Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

Transkript

1 Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer 2010 Utdanning Forskning og utvikling Teknologi Innovasjon

2 Norges forskningsråd 2010 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: Telefaks: Publikasjonen kan bestilles via internett: eller grønt nummer telefaks: Grafisk design omslag: Creuna as Sats: 07 Gruppen AS Illustrasjoner: NIFU STEP Trykk: 07 Gruppen AS Innbinding: Lundeby & co. Bokbinderi as Opplag: Oslo, september 2010 ISBN (trykksak) ISBN (pdf) ISSN Tegnforklaring til tabellene:.. oppgave mangler : tall kan ikke offentliggjøres - null 0 mindre enn 0,5 av den brukte enheten

3 3 Forord God og pålitelig empirisk kunnskap om forskningsog innovasjonssystemet er en sentral forutsetning for å utvikle og iverksette en målrettet og effektiv politikk. Vi har behov for internasjonalt sammenlignbare data for å se egen situasjon i relasjon til andres. Samtidig må slik sammenligning mellom land gjøres med omhu siden institusjonelle og kulturelle forhold varierer. Ikke minst er næringsstrukturen forskjellig og med fører at det som er riktige tiltak i ett land ikke nødvendigvis vil være det i et annet. Innovasjon er som kjent å gjøre ting annerledes enn andre gjør eller har gjort tidligere. I foreliggende rapport har vi samlet på ett sted den viktigste informasjon vi har om forskning, innovasjon og utdanning. Årets publikasjon foreligger bare ett år etter den forrige. Politikk utformes i stor grad gjennom de årlige budsjettprosesser, derfor må også datagrunnlaget som inngår i arbeidet oppdateres med samme frekvens. Nytt i årets utgave er også et eget kapittel om regionale forhold. Fylkeskommunene og andre regionale aktører har fått et økende ansvar for forskningsog innovasjonspolitikk, og trenger et kunnskapsgrunnlag for dette. Det legges ellers økt vekt på rapportens internettutgave hvor informasjonen finnes i nedlastbar form med flere detaljer enn i papirutgaven. Selve teksten offentliggjøres også på internett allerede om sommeren, mens tabeller og figurer oppdateres fortløpende så snart nye data foreligger. Derfor, følg med på Rapporten er blitt til i et samarbeid mellom NIFU STEP, Statistisk sentralbyrå (SSB) og Norges forskningsråd. I redaksjonskomiteen sitter også medlemmer fra Innovasjon Norge og Universitets- og høgskolerådet. Jeg vil takke medlemmene i redaksjonsgruppen og alle andre som har bidratt til å samle inn data og bearbeide dem til et menings fullt kunnskapsgrunnlag. Samtidig vil jeg invitere lesere og brukere til innspill som kan videreutvikle denne sentrale informasjonskilden for vårt arbeid med å styrke kunnskapsog næringsutviklingen i landet. Indikatorrapporten er med andre ord en viktig sak! Oslo, august 2010 Arvid Hallén Administrerende direktør Norges forskningsråd

4 4 Redaktørens forord Rapporten beskriver det norske forsknings- og innovasjonssystemet i form av statistikk, indikatorer og analyse. Indikatorrapporten er et oppslags verk med faktaunderlag som gir overblikk over den aktuelle situasjonen, samt tidsserier og internasjonale sammen ligninger. Innholdet belyser ressurssituasjonen for norsk forskning og utviklingsarbeid (FoU) og innovasjonsvirksomhet, så vel som rekruttering til høyere utdanning og forskning, arbeidsmarked, samarbeid samt resultater av FoU og innovasjon. Hoveddelen av undersøkelsene som materialet bygger på, ble gjennomført i 2009 med publisering av resultatene på nettet, blant annet på Indikatorrapportens nettside, i løpet av Mange land utgir tilsvarende rapporter, men få land har samme bredde i faktaunderlaget og har bygget opp dette over så lang tid som Norge. For mer informasjon, se også NIFU STEPs og SSBs nettsider på hhv. og Indikatorrapporten er et resultat av et samarbeid mellom NIFU STEP, SSB og Norges forskningsråd, der NIFU STEP er hovedansvarlig for sammenstilling og koordinering av de ulike delene. Rapporten er den åttende utgaven i en serie som siden starten i 1997 har vært publisert hvert annet år. Fra og med 2009 lages Indikatorrapport årlig. En viktig årsak til årlige utgivelser er ønsket om at informasjonen foreligger så snart som mulig etter produksjon. Rask publisering av resultater er også et sentralt kriterium for å bli tatt på alvor. En foreløpig versjon av Indikatorrapporten ble lagt ut på nettsiden 20. august. Her kan man laste ned tallmaterialet som ligger til grunn for figurer, for videre bearbeidelse. Den foreliggende, endelige rapporten er oppdatert og kvalitetssikret. Rapporten er organisert i fem kapitler samt en forkortet tabelldel. Nettversjonen av rapporten inneholder den komplette tabelldelen med om lag dobbelt så mange tabeller, løpende oppdatert og ofte med flere detaljer enn i papirversjonen. Innledningsvis i rapporten inngår en kortfattet oppsummering med hovedpunkter og en oversikt med nøkkelindikatorer. Kapittel 1 gir en beskrivelse av ressurssituasjonen innenfor FoU og innovasjon i Norge, inkludert internasjonale sammenligninger, målt i utgifter. Kapittel 2 omhandler personale som deltar i FoU, årsverk innenfor FoU og arbeidsmarkedet for sysselsatte med høyere utdanning, mens kapittel 3 ser på kunnskapsflyt og samarbeid. Kapittel 4 inneholder indikatorer for resultater i form av publikasjoner, siteringer, patenter, innovasjon og produktbundne teknologistrømmer. Årets publikasjon inneholder et eget kapittel med regionalt perspektiv, kapittel 5. Hovedindikatorer og resultater presenteres på fylkesnivå, forskningsfondsregioner og i noen grad på økonomiske regioner. Intensjonen er at dette skal gi informasjon som er relevant og nyttig for alle de nye regionale aktørene med ansvar for forsknings- og innovasjonspolitikk. Vi ser på årets utgave av kapittel 5 som en pilotutgave og ønsker å videreutvikle konseptet i senere utgaver. De signerte fokusboksene i rapporten ser på og diskuterer forskjellige sider ved det norske forsknings- og innovasjonssystemet. Flere av boksene tar for seg behovet for nye indikatorer, både nasjonalt og internasjonalt. Rapporten inkluderer også metodevedlegg, referanser og en oversikt over de viktigste offentlige dokumenter innenfor forsk ning, høyere utdanning og innovasjon de siste årene. Arbeidet med rapporten har vært fulgt av en ansvarlig redaksjonskomité, som har bestått av Berit Hyllseth fra Universitets- og høgskolerådet, Knut Senneseth fra Innovasjon Norge, Tom Skyrud og Svein Olav Nås fra Norges forskningsråd, Lise Dalen Mc Mahon, Kristine Langhoff og Frank Foyn fra SSB, og Stig Slipersæter og Hebe Gunnes fra NIFU STEP. Redaktøren ønsker å få takke redaksjonen for all hjelp, støtte og tilbakemeldinger som har vært uvurderlige i arbeidet med å få rapporten i havn. Hebe Gunnes har vært rapportens redaksjonssekretær og stått for et meget stort arbeid med koordinering av de ulike delene av rapporten, spesielt tabellvedlegget, samt teknisk tilretteleggingen av figurene som inngår. Marte Blystad har hatt mye av ansvaret for den tekniske tilretteleggingen av teksten, og har også bidratt på andre områder. Fredrik Kittilsen fra Norges forskningsråd har hatt ansvaret for nettversjonen av rapporten, og har gjort informasjonen tilgjengelig så tidlig som mulig. Til slutt vil jeg rette en takk til de mange som har bidratt til rapporten ved å gjennomføre undersøkelsene og skrive de ulike delene. En stor takk til Norges forskningsråd som har muliggjort arbeidet og finansiert rapporten. I tillegg vil jeg takke de FoU-utførende institusjoner som har svart på spørreskjemaer og bidratt med faktaopplysninger. Oslo, august 2010 Trude Røsdal NIFU STEP Forsker 2 Statistikk og indikatorer

5 5 Innhold Hovedpunkter Nøkkelindikatorer Ressurser til FoU og innovasjon Norges samlede FoU-innsats Ressursinnsatsen i de FoU-utførende sektorene Bevilgninger til FoU over statsbudsjettet FoU i instituttsektoren Ressursinnsatsen til FoU Finansiering av FoU Faglig innretning og tematiske prioriteringer FoU i helseforetakene FoU i næringslivet Ressursinnsats av FoU Finansiering av FoU FoU etter teknologi og tematiske områder Innovasjon i norsk næringsliv Innovative foretak Formål med innovasjon Innovasjonsaktivitet og -kostnader Faktorer som hindrer innovasjon Organisatorisk og markedsmessig innovasjon Internasjonale sammen ligninger av FoU-innsats og innovasjon FoU-utgifter Bransjevise sammenligninger av FoU Internasjonale sammenligninger av innovasjon Menneskelige ressurser Høyere utdanning Kandidater Doktorgradsstudenter Doktorgrader i Norge og Norden FoU-personale FoU-personale etter FoU-utførende sektorer FoU-personale i instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren FoU-personale ved helseforetakene FoU-personale i næringslivet Kvinner i forskning FoU-årsverk FoU-årsverk utført i Norge Antall forskere versus utførte FoU-årsverk Internasjonale sammenligninger av FoU-årsverk Arbeidsmarkedet for høyere utdannede Arbeidsmarkedet for høyere utdannede Mobilitet blant arbeidstakere Samarbeid om FoU og innovasjon Samarbeid om innovasjon i næringslivet Sampatentering i norske patenter Internasjonalt samarbeid i publikasjoner

6 6 3.4 Norsk deltakelse i EUs rammeprogram Norsk deltakelse i EUs 7. ramme program i perioden Resultater av forskning og innovasjonsvirksomhet Vitenskapelig publisering og sitering Vitenskapelig publisering Siteringer Nasjonal publiseringsprofil Vitenskapelig publisering i instituttsektoren Industrielle rettigheter som indikator Norsk patentering Foretakspatenter Beskyttelse av innovasjoner i næringslivet Resultater av innovasjon i næringslivet Omsetning av nye produkter Effekter av organisasjons- og markedsinnovasjon Nyetablerte foretak Nye foretak og nyetableringer Nyetablerte foretak i Norge og EU-landene Nyetableringer med forskermedvirkning Produktbundne teknologi strømmer Produktbundne teknologistrømmer Regionale sammenligninger av innovasjonsaktivitet og ressurser til FoU Regionale sammen ligninger av FoU-innsats i Norge Regional fordeling av samlet ressursinnsats i de FoU-utførende sektorer i Norge Regional fordeling av FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren Regional fordeling av FoU-ressurser i instituttsektoren Regional fordeling av FoU-utgifter knyttet til helseforetakene Regional fordeling av FoU og innovasjon i næringslivet Tematiske områder og prioriterte teknologiområder i regionene Forskerpersonale i region ene Regional fordeling av sysselsatte med høyere utdanning Sentrale strøk og utkantstrøk innenfor hvert fylke Privat og offentlig sektor Kjennetegn ved regionenes FoU-aktivitet Hovedstadsregionen Oslofjordsregionen Innlandsregionen Agderregionen Vestlandsregionen Midt-Norge regionen Nord-Norge regionen Tabelldel A Periodisk statistikk B Spesialundersøkelser C Statistiske basistall D EUs indikatorer for referansetesting Vedlegg 1 Om FoU-statistikken og innovasjonsundersøkelsen opplegg og metode Vedlegg 2 Litteraturoversikt

7 7 Oversikt over faktabokser OECDs definisjon av forskning og utviklingsarbeid Forholdet mellom statsbudsjettanalysene og FoU-undersøkelsene Om måling av FoU i helseforetakene Internasjonale sammenligninger Nærings-ph.d.fra Forskningsrådet Doktorgradsutstedende institusjoner Forskere/faglig personale Kort om randsoneaktiviteter ERA-indikatorer Bibliometriske indikatorer Siteringer som indikator Klassifisering av patentsøknader etter NACE industriområder Identifisering av foretakspatenter Nye foretak og nyetableringer definisjoner Definisjon av en (ny) bedrift Produktbundne teknologistrømmer PBT De regionale forskningsfondene Metode for fordeling av FoU-utgifter etter tematiske områder og prioriterte teknologiområder i regionene 168 Tematiske områder og prioriterte teknologiområder Sentrale strøk og utkantstrøk beregninger Oversikt over fokusbokser 1.1 Behov for nye indikatorer? OECDs innovasjonsstrategi inn for landing Gamle og nye drømmer? En kommentar til evalueringen av det finske innovasjonssystemet Doktorgradsutdanningen gjennomføringstid og frafall Forskerbehov og forskerrekruttering i norsk matvareindustri Tidsbruk blant professorer ved norske universiteter i et internasjonalt perspektiv Tilbud av og etterspørsel etter arbeidskraft, etter utdanning en framskriving Evaluering av norsk deltakelse i det 6. rammeprogram og i det 7. rammeprograms to første år European Research Area Med indikatorer på vei mot en ny europeisk forskningspolitikk Innovasjon i offentlig sektor OFU/IFU ordningen Bør mer FoU-støtte rettes mot små bedrifter? Estimering av addisjonalitet med kontroll for prosjektkvalitet Resultatmåling av støtte til brukerstyrt forskning (BIP-prosjekter) Evaluering av SIVA:

8 8 Hovedpunkter Ressurser til FoU og innovasjon I 2008 utgjorde utgifter til forskning og utvikling (FoU) 41,2 mrd. kroner i Norge mot 37,4 mrd. kroner i Dette gir en realvekst på om lag 5 prosent fra Veksten var noe lavere enn fra 2006 til 2007, hvor økningen var på vel 9 prosent i faste priser. Det var instituttsektoren med 7 prosent realvekst som hadde størst økning i utgiftene til FoU fra 2007 til 2008, mens næringslivet lå lavest med 4 prosent vekst i perioden. FoU-innsatsen i universitets- og høgskolesektoren utgjorde 12,9 mrd. kroner i 2008, i instituttsektoren 9,3 mrd. kroner og i nærings livet 18,9 mrd. kroner. Næringslivet stod dermed for 46 prosent av Norges totale FoU-utgifter, universitets- og høgskolesektoren fulgte etter med 32 prosent av utgiftene, mens FoU-innsatsen i instituttsektoren utgjorde 22 prosent av totalen. FoU-utgiftenes andel av bruttonasjonalproduktet (BNP) gikk litt ned, fra 1,65 prosent i 2007 til 1,62 prosent i I 2005 og 2006 var andelen 1,5 prosent. BNP-andelen var høyere i Sverige med 3,75 prosent, i Finland med 3,49 prosent, i Island med 2,65 prosent og i Danmark med 2,72 prosent. OECD-gjennomsnittet var 2,28 prosent for FoU-utgiftene per innbygger var norske kroner i Det er lavere enn de andre nordiske landene hvor tilsvarende utgifter i Sverige var , i Finland , i Island og i Danmark omregnet til norske kroner. Men innsatsen per innbygger var samtidig høyere enn OECD-gjennomsnittet på I 2008 var helseforetakenes FoU-utgifter på til sammen 2,5 mrd. kroner. Av FoU-kostnadene i næringslivet har lønnskostnadene økt mer enn driftskostnadene og investeringene. Lønnskostnadene utgjorde 12 mrd. kroner i 2008, en økning på 12 prosent sammenliknet med To tredjedeler av foretakene rapporterte gjennom innovasjonsundersøkelsen i 2008 at finanskrisen ikke ville ha noen innvirkning på FoU-aktiviteten i prosent av foretakene svarte at finanskrisen bidro til at de ville bruke mindre ressurser på FoU enn planlagt i 2009, mens 6 prosent svarte at finanskrisen bidro til at de ville bruke mer FoU-ressurser enn de ellers ville gjort. Budsjetterte FoU-kostnader i godkjente Skatte- Funn-prosjekter økte fra 8,3 mrd. i 2008 til 9,4 mrd. i I 2009 var antall aktive Skatte- FUNN-prosjekter 3 590, noe høyere enn i 2008 hvor antallet var I næringslivet introduserte 27 prosent av foretakene nye eller vesentlig forbedrede produkter eller produksjonsprosesser i løpet av treårsperioden For høye innovasjonskostnader og mangel på finansiering i foretaket eller konsernet ble rapportert som de største hindringene for innovasjon i næringslivet i perioden av henholdsvis 55 og 42 prosent av foretakene Bevilgningene til FoU i vedtatt statsbudsjett for 2010 er anslått til 22,4 mrd. kroner. Regnet i løpende priser innebærer 2010-budsjettet en økning på nesten 1,7 mrd. kroner eller 8,1 prosent fra vedtatt statsbudsjett for Menneskelige ressurser til FoU og innovasjon I 2008 deltok nærmere personer i FoU-arbeid i Norge. Av disse var om lag forskere /faglig personale. Tilsvarende tall for 2007 var og Dette tilsvarer en økning på ca. 5 prosent fra Personalet som deltok i FoU i 2008 utførte årsverk innenfor FoU. Av disse ble nesten FoU-årsverk utført av forskere/faglig personale, mens ble utført av teknisk-administrativt personale. En økende andel av det tekniskadministrative personalet har høyere utdanning. Kvinner utgjorde 34 prosent av forskerne/faglig personale i Ved universiteter og høgskoler var kvinneandelen 43 prosent, i instituttsektoren

9 9 nærmere 38 prosent og i næringslivet 20 prosent i Antallet kandidater med høyere grad fra universiteter, vitenskapelige, statlige og andre høgskoler sank fra om lag i 2007 til om lag i Kvinneandelen var i prosent, men sank til 54 prosent i Antall doktorgradsstipendiater i instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren utgjorde personer i Dette var en økning på 337 personer eller ca. 7 prosent fra I 2009 ble det avlagt doktorgrader i Norge. Dette er en liten nedgang fra året før, men antallet disputaser i 2. halvår av 2009 var rekordhøyt. I forhold til innbyggertallet avlegges det flere doktorgrader i Norge enn i Danmark. Finland, og Sverige, ligger fortsatt høyere, både i antall grader totalt og i forhold til folketallet. Norge har imidlertid hatt størst økning i de senere år. I de siste tre årene ( ) har kvinneandelen blant doktorene ligget på 45 prosent. I perioden har antall høyt utdannede sysselsatte økt med om lag personer fra i overkant av til rett over , noe som tilsvarer en økning på 25 prosent. Arbeidsledigheten blant arbeidstakere med høyere utdanning er fortsatt lav og har økt mindre enn for arbeidsstyrken totalt under finanskrisen. Samarbeid om FoU og innovasjon Hvert tredje foretak med innovasjonsaktivitet samarbeidet om innovasjonene i løpet av perioden Dette er noe lavere enn tallene fra forrige undersøkelse for perioden Leverandører og kunder ble oppgitt å være viktigste samarbeidspartner. I 2009 hadde 56 prosent av alle norske artikler i internasjonale tidsskrifter internasjonalt samforfatterskap. Det har vært en markant økning i norske forskeres samforfatterskap med andre land de senere år. Det ble i 2007 registrert patentsøknader i Norge med minst én norsk søker og/eller oppfinner. Årlig gjennomsnitt for tiårsperioden var på søknader. I gjennomsnitt hadde 6,5 prosent av de norske søknadene to eller flere søkere i tiårsperioden. I EUs 6. rammeprogram (RP) deltok norske forskere i 824 samarbeidsprosjekter med et totalt kostnadsbudsjett på om lag 40 mrd. kroner. Om lag ti prosent av alle søknadene om midler fra 7RP inneholdt minst én norsk deltakelse. Resultater av FoU og innovasjon I tidsrommet ble det globalt publisert i alt drøyt 20 millioner vitenskapelige artikler. Verdensproduksjonen har økt gjennom hele perioden fra artikler i 1981 til nesten i Også den norske produksjonen har vokst gjennom denne perioden. I 1981 publiserte norske forskere knapt artikler. I 2009 hadde dette antallet økt til drøyt Nest etter Island hadde Norge den sterkeste årsveksten i antall publiserte arktikler av de nordiske landene med 8,2 prosent. Sverige hadde den laveste med 2,2 prosent. Norske artikler ble sitert 23 prosent over verdensgjennomsnittet i perioden Norsk forsk ning oppnådde i perioden spesielt høy siteringshyppighet i matematikk, klinisk medisin og fysikk. Publikasjonene innen disse fagene ble sitert mer enn 35 prosent over verdensgjennomsnittet. Universitets- og høgskolesektoren står for majoriteten av den norske vitenskapelige publiseringen. I perioden stod norske aktører for 3 300, eller 0,3 prosent, av alle europeiske patentsøknader fra OECD-land. Antall norske søknader var lavere enn antall søknader fra de andre nordiske landene. I tiårsperioden var ulike norske aktører involvert i til sammen norske patentsøknader.

10 10 Produkter som var nye eller vesentlig forbedrede for foretakene, stod for 4,5 prosent av den samlede omsetningen i næringslivet i Dette var 1,7 prosentpoeng lavere enn i Når det gjelder omsetning av produkter som var nye også for markedet, var også denne andelen noe redusert, fra 2,3 prosent i 2006 til 1,8 prosent i siste undersøkelse. I perioden ble det i alt registrert nye foretak, i gjennomsnitt nye foretak per år. I 2009 ble det registrert nye foretak, 19 prosent flere enn i 2001, men 18 prosent færre enn i I perioden har det årlige antallet nye bedrifter med forskermedvirkning vært relativt stabilt, med en viss tendens til stigning over tid. Antallet nye bedrifter med forskermedvirkning varierte fra 38 i 1996 til 87 i De totale PBT-strømmene til norske virksomheter, hadde et samlet omfang estimert til 39,2 mrd. kr i Regionale sammenligninger av innovasjonsaktivitet og ressurser til FoU 18,8 mrd. kroner, eller mer enn 44 prosent av de totale FoU-utgiftene, ble brukt i Hovedstadsregionen i Regionen har de høyeste FoU-utgiftene per innbygger. I 2008 var landsgjennomsnittet i overkant av kroner per innbygger, mens Hovedstadsregionen hadde kroner per innbygger. Midt-Norge, med FoU-utgifter på nærmere 7,8 mrd. kroner, stod for i overkant av 18 prosent av FoU-utgiftene og hadde FoU-utgifter per innbygger på kroner. Vestlandet stod for 17 prosent av de totale FoUutgiftene, og hadde FoU-utgifter per innbygger med kroner. Oslofjordregionens FoU-utgifter utgjorde 10 prosent av totalen for Norge, og Nord-Norge stod for 6 prosent. Agder-regionens andel var på ca. 3 prosent, mens Innlandsregionen var den minste av forskningsfondsregionene og stod for i underkant av 2 prosent av de totale FoU-utgiftene i Innlandsregionen hadde også de laveste FoU-utgiftene per innbygger med kroner. Også når det gjaldt personale knyttet til FoU, var Hovedstadsregionen den dominerende. Nærmere personer tilsatt ved institusjoner og bedrifter i regionen deltok i FoU i Nord-Norge og Midt-Norge er de regionene med høyest andel forskerpersonale med doktorgrad. Andelen sysselsatte med lang høyere utdanning har vokst i alle fylkene fra 1996 til 2008.

11 11 Nøkkelindikatorer Nedenfor følger to oversikter med nøkkelindikatorer. De utvalgte indikatorene søker å gi et uttrykk for hovedtrekkene i det norske forsknings- og innovasjonssystemet. Den første oversikten viser utviklingen over tid i Norge. Den andre viser status for Norge sammenlignet med Sverige, Danmark, Finland, EU og OECD. Nasjonale avgrensninger eller klassifiseringer i forhold til internasjonal rapportering kan gi avvik mellom de to oversiktene. Underlagsmateriale og kommentarer til indikatorene finnes i rapportens øvrige deler. I tabelldelen av rapporten inngår også oversikter med EUs indikatorer for referansetesting (D-tabellene). Nøkkelindikatorer for FoU og innovasjon i Norge i 2003, 2005, 2007 og Ressurser til FoU og innovasjon FoU-utgifter som andel av BNP (%) 1,71 1,52 1,64 1,62 FoU-utgifter per innbygger i faste 2007-priser, kroner FoU-utgifter finansiert av offentlige kilder som andel av totale FoU-utgifter (%) FoU-utgifter finansiert av næringslivet som andel av totale FoU-utgifter (%) FoU-utgifter i UoH-sektoren som andel av totale FoU-utgifter (%) Menneskelige ressurser Andel av befolkningen med høyere utdanning (%) FoU-årsverk per innbyggere 6,4 6,6 7,2 7,5 FoU-årsverk utført av UoH-utdannet FoU-personale per innbyggere 4,6 4,7 5,3 5,5 Andel av UoH-utdannet FoU-personale med doktorgrad (%) Andel kvinner av UoH-utdannet FoU-personale (%) Samarbeid om FoU og innovasjon Innkjøpt FoU som andel av egenutført FoU i næringslivet (%) Foretak med FoU-samarbeid som andel av totalt antall foretak med FoU i industrien (%) Foretak med innovasjonssamarbeid som andel av totalt antall foretak med innovasjon i industrien (%) Andel artikler i internasjonale tidsskrifter der norske forskere har samforfatterskap med andre land (%) Resultater av FoU og innovasjon Andel innovative foretak i hele næringslivet (%) Andel omsetning av nye eller vesentlig endrede produkter i hele næringslivet (%).. 5,9 1 6,1 2 4,5 5 Antall artikler i internasjonale tidsskrifter per innbygger Antall patentsøknader til European Patent Office per million innbyggere Tall for Tall for Tall for Etter oppfinners adresse og søknadsdato, kun EPA-søknader. 5 Inkluderer ikke foretak med sysselsatte i næringene bygge- og anleggsvirksomhet og transport og lagring. Kilde: NIFU STEP, SSB, Eurostat, se også tabelldelen av rapporten

12 12 Nøkkelindikatorer for FoU og innovasjon for sist tilgjengelige år i Norge, Sverige, Danmark, Finland, EU og OECD År Norge Sverige Danmark Finland OECD EU15 Ressurser til FoU og innovasjon FoU-utgifter som andel av BNP (%) ,62 3,75 2,72 3,49 2,28 1 1,92 1 FoU-utgifter per innbygger, NOK FoU-utgifter finansiert av offentlige kilder som andel av totale FoU-utgifter (%) FoU-utgifter finansiert av foretakssektoren som andel av totale FoU-utgifter (%) FoU-utgifter i UoH-sektoren som andel av totale FoU-utgifter (%) Menneskelige ressurser Andel av befolkningen med høyere utdanning (%) (25-64 år) FoU-årsverk per innbyggere ,5 8,4 8,8 10,7.. 5,4 1 FoU-årsverk utført av UoH-utdannet personale per innbyggere ,5 5,2 5,6 7,7 3,5 2 3,2 1 Samarbeid om innovasjon Foretak med innovasjonssamarbeid som andel av totalt antall foretak med innovasjon i næringslivet totalt (%) ,6 40,0 34,2 57,7.. 24,9 3 Foretak med innovasjonssamarbeid som andel av totalt antall foretak med innovasjon i industrien (%) ,2 42,4 36,7 62,1.. 25,9 3 Resultater av FoU og innovasjon Andel innovative foretak i næringslivet (%) ,5 44,6 46,9 51,4.. 38,9 3 Andel innovative foretak i industrien (%) ,8 51,6 57,0 56,2.. 42,0 3 Andel omsetning av nye eller vesentlig endrede produkter i næringlivet (%) ,8 15 7,8 15,7.. 13,4 Antall artikler i internasjonale tidsskrifter per innbyggere Antall patentsøknader til European Patent Office per million innbyggere EU27. 4 Etter oppfinners adresse og søknadsdato, kun EPA-søknader. Kilde: NIFU STEP, SSB, OECD, Eurostat, se også tabelldelen av rapporten