Vedlegg 1 Om FoU-statistikken og innovasjonsundersøkelsen opplegg og metode

Transkript

1 Vedlegg

2

3 Vedlegg 253 Vedlegg 1 Om FoU-statistikken og innovasjonsundersøkelsen opplegg og metode FoU-statistikk 2009 Undersøkelser om FoU-virksomheten ved de utførende institusjonene har i Norge vært gjennomført siden Undersøkelsene ble fra starten av gjennomført som et samarbeid mellom forskningsrådene. I 1972 ble dette samarbeidet formalisert gjennom Forskningsrådenes Statistikkutvalg under Forskningsrådenes samarbeidsutvalg (FSU). I 1993 ble de fem forskningsrådene slått sammen, og den offisielle FoUstatistikken for Norge har siden blitt utarbeidet etter avtale med Norges forskningsråd. NIFU er statistikkansvarlig for universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren. Inkludert i universitets- og høgskolesektoren er helseforetak med universitetssykehusfunksjoner, mens øvrige helseforetak er inkludert i insti tuttsektoren. Statistisk sentralbyrå har statistikkansvaret for næringslivet. NIFU har også ansvar for å sammenstille dataene til total FoU-statistikk for Norge, samt å rapportere tallene internasjonalt til OECD og Eurostat. Norsk FoU-statistikk utarbeides på bakgrunn av administrative registre og spørreskjema til enhetene i de tre utførende sektorene. Den bygger på felles retningslinjer gjengitt i OECDs Frascati-manual. Fra 1977 har undersøkelsene vært gjennomført annethvert år. Fra 2001 har det blitt gjennomført årlige undersøkelser for næringslivet og fra 2007 for instituttsektoren. For universitets- og høgskolesektoren utføres totalundersøkelser annethvert år. For alle tre sektorer utarbeides årlige hovedtall. Næringslivet Statistikken ble tidligere utarbeidet av det daværende Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd (NTNF). Fra og med 1991 ble statistikken overtatt av Statistisk sentralbyrå (SSB). Undersøkelsen dekket tidligere bare industri, men er gradvis blitt utvidet. Enheter innenfor de tjenesteytende næringene som databehandling, transport, teknisk tjenesteyting mv. ble første gang inkludert i undersøkelsen for 1983, og omfanget er utvidet etter hvert. Opplegg og metode for undersøkelsene er f.o.m endret ved at det blir beregnet totaltall på grunnlag av enhetene i utvalget. For undersøkelser før 1995 ble det ikke beregnet slike oppblåste totaltall og det har medført et brudd i tidsserien. FoU-undersøkel- sen for næringslivet ble fram til 2001 gjennomført hvert annet år, men gjennomføres nå årlig. FoU-statistikken for næringslivet bygger på en skjemabasert utvalgsundersøkelse. Utvalg og skjema er f.o.m felles for FoU- og innovasjonsundersøkelsene de årene begge utføres (like år, sist gang for 2008). Metodegrunnlaget som omtales under, gjelder derfor begge undersøkelsene. Undersøkelsesenhet Enheten som observeres i FoU- og innovasjonsundersøkelsen er foretaket. Dette er den juridiske enheten som samler all virksomhet under samme institusjonelle paraply. Eksempler på foretak er aksjeselskap og ansvarlig selskap. Et foretak kan ha mer enn en virksomhet tilknyttet seg dersom det driver sin aktivitet spredd geografisk eller på ulike næringsområder. Disse virksomhetene kalles bedrifter. En bedrift er altså en lokalt avgrenset enhet, som hovedsakelig driver sin aktivitet innenfor en bestemt næringsgruppe. Utvalget blir trukket med foretak som enhet og også sendt ut på foretaksnivå. I skjemaene skal imidlertid foretakene fordele FoU-aktiviteten på bedriftene i foretaket. FoU-statistikken publiseres derfor både på foretaks- og bedriftsnivå. Utvalg og populasjon Næringer FoU- og Innovasjonsundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse der målpopulasjonen er olje- og gassutvinning, bergverksdrift og industri, tjenesteytende næringer, samt fiskeoppdrett. Spesifikt deltok følgende næringer i undersøkelsen for 2009: 1 fiske, fangst og akvakultur, utvinning av olje og naturgass, bergverksdrift, industri, kraftforsyning, vann, avløp og renovasjon, bygge- og anleggsvirksomhet, agenturog engroshandel, transport og lagring, informasjon og kommunikasjon, finansiell tjenesteyting og forsikring, 1 Klassifiseringen i næringsgrupper foretas etter Standard for næringsgruppering (SN2007), basert på EUs standard Nomenclature générale des Activités économiques dans les Communautés Européennes (NACE).

4 254 Vedlegg faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting og annen forretningsmessig tjenesteyting. Fra statistikkåret 2008 bruker Statistisk sentralbyrå en ny versjon av norsk Standard for næringsgruppering (SN2007) - en nomenklatur for klassifisering av bedrifter og foretak i ulike næringer. En viktig endring i næringsgrupperingen er at forlagsvirksomhet og gjenvinning ikke lenger er en del av industrien. Forlagsvirksomhet er nå en del av en ny tjenesteytende næring, Informasjon og kommunikasjon. Overgangen til ny næringsklassifisering gjør det i utgangspunktet problematisk å sammenlikne undersøkelsen for 2008 og framover med tidligere årganger for en rekke næringer. I tillegg er det gjort visse endringer i næringsdekningen. Størrelsesgrupper og omfang Undersøkelsen for 2009 omfattet foretak med minst 10 sysselsatte og bruttoutvalget var på foretak. Undersøkelsen for 2008 inkluderte også foretak ned til 5 sysselsatte med et bruttoutvalg på foretak. Dette skyldes et sterkt ønske fra sentrale brukere om å bryte resultatene ned på økonomisk region (spesielt innovasjon) og å dekke foretak med 5-9 sysselsatte. Utvalget til undersøkelsen består av tre deler, som tidligere år: Alle enheter med minst 50 sysselsatte. 2 Denne fulltellingsdelen utgjorde foretak i For foretak med sysselsatte ble alle enheter som rapporterte betydelig FoU-virksomhet i forrige undersøkelse tatt med (enten 3 millioner kroner i innkjøpt i FoU eller 1 million kroner i egenutført FoU). Dette tilleggsutvalget omfattet 489 foretak. Det er i tillegg 137 foretak som fulltelles pga. antall enheter i stratumet. Det vil si at de tilhører stratum med mindre enn 15 enheter og derfor blir fulltelt. Blant de øvrige enhetene med sysselsatte ble det trukket et tilfeldig utvalg (sannsynlighetsutvalg), stratifisert etter økonomisk region, 2-siffer næring og størrelsesgruppe. Utvalget ble trukket proporsjonalt med antallet i populasjonen per stratum, med følgende modifikasjoner: Minst 10 enheter i hver marginal (stratum). Agentur- og engroshandel, Bygge- og anleggsvirksomhet og Transport og lagring: enheter med sysselsatte ikke inkludert. 2 Det finnes unntak om full dekning av foretak med 50 eller flere sysselsatte. I næringene Bygg og anlegg, Agentur- og engroshandel og Transport og lagring ble 35 prosent av foretakene med sysselsatte trukket ut til undersøkelsen. Dette på grunn av det store antallet foretak i disse næringene. Det ble trukket et suppleringsutvalg for å sikre minst 10 enheter per økonomisk region Samlet størrelse på sannsynlighetsutvalget ble fastlagt til enheter. Estimering av totaltall Siden FoU- og innovasjonsundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse, er det nødvendig å skalere resultatene for å gi representative totaltall for hele populasjonen. Skaleringen er foretatt i strata definert av nærings- og sysselsettingsgrupper, det vil si de samme gruppene som ble benyttet under utvalgstrekkingen. Disse gruppene som baseres på 2-siffer næringskode (SN2007) krysset med størrelsesgruppene 5 9, og Siden det er fulltelling av alle enheter med 50 sysselsatte eller mer, estimeres ikke totaltall for denne gruppen. 3 Når totaltall beregnes, vektes hvert foretak i nettoutvalget innenfor et gitt stratum opp med den andelen dette foretaket utgjør av totalen. Vekter er beregnet for hvert foretak innenfor hvert stratum. Det finnes imidlertid en forskjell i metodene for å beregne totaltall for nominelle og reelle størrelser. For nominelle størrelser, som totale FoU- og innova sjonsutgifter og lignende, er andel av antall sysselsatte i populasjonen som er dekket av nettoutvalget brukt som vekter. For realstørrelser, som antall innovative foretak og lignende, brukes andel av antall enheter i populasjonen dekket av nettoutvalget til beregningen. Usikkerheten i resultatene for de minste foretakene er større enn for de store foretakene fordi de er basert på et utvalg. Kvaliteten på oppgavene Til tross for manualer og retningslinjer vil det alltid være aktiviteter som byr på problemer i forhold til om de skal defineres inn under FoU-begrepet eller ikke. For foretakene kan det være vanskelig å identifisere og skille FoU-aktiviteter fra andre innovasjonsaktiviteter, dette gjelder spesielt for virksomheter innenfor tjenesteytende sektor. For det andre kan det være vanskelig å vurdere om en endring i et produkt eller en prosess er vesentlig nok til å klassifiseres som utvikling etter FoU-definisjon eller kan betraktes som ordinær virksomhet. Dette er vanskelig å avgrense bl.a. i programvareindustrien. Et grunnleggende kriterium for å henføre et foretaks aktiviteter til FoU er at de i 3 For næringene Bygg og anlegg, Agentur- og engroshandel og Transport og lagring ble det også beregnet vekter for foretak med sysselsatte, jf. fotnote 2.

5 Vedlegg 255 tillegg til å inneholde et nyhetselement også må føre til reduksjon av vitenskapelig eller teknisk usikkerhet. I rapporteringen av utgifter til FoU og innovasjon vil mange nødvendigvis måtte basere seg på skjønn og etter de prinsipper foretaket selv bruker. Det kan også være vanskelig for enkelte foretak å skille mellom innkjøpte FoU-tjenester og konsulenttjenester til egen FoU. Det er oppdaget tilfeller av dobbeltrapportering fra foretakenes side. Målefeil som oppstår ved at oppgavegiver gir direkte feil opplysninger vil forekomme i og med at utvalget er så stort som det er. Gjennom innebygde kontroller i den elektroniske rapporteringen og revisjonsarbeid i etterkant prøver en å minimere slike feilkilder. Universitets- og høgskolesektoren Statistikken ble tidligere utarbeidet av NAVFs utredningsinstitutt (nå NIFU) og daværende Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd (NLVF). Fra og med 1991 har NIFU hatt ansvaret for statistikken. Omfang I universitets- og høgskolesektoren omfatter FoUstatistikken i 2009 enhetene ved de sju universitetene (i Oslo, Bergen, Tromsø, Trondheim, Ås, Stavanger og Agder) med tilhørende sentre og randsoneinstitusjoner. Undersøkelsen omfatter videre fem statlige vitens kapelige høgskoler: Norges Handelshøyskole, Norges veterinærhøgskole, Norges idrettshøgskole, Norges musikkhøgskole og Arkitektur og designhøgskolen i Oslo og en privat vitenskapelig høgskole; Det teologiske Menighetsfakultet. Følgende private høgskoler med statstilskudd inngår i undersøkelsen: Handelshøyskolen BI, Diakonhjemmet Høgskole, Misjonshøgskolen, NLA høgskolen og Dronning Mauds Minne Høgskole. I tillegg omfatter sektoren følgende statlige høgskoler: Kunsthøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Bergen og Politihøgskolen i Oslo samt Universitetssenteret på Svalbard, i tillegg til 23 statlige regionale høgskoler og Forsvarets skolesenter. Nærmere 400 enheter/avdelinger ved lære stedene deltok i 2009-undersøkelsen. Helseforetak med universitets sykehusfunksjon inngår også i denne sektoren i FoU-statistisk sammenheng. 4 Distriktshøgskolene inngår i statistikkgrunnlaget fra og med I 1993 ble estimater for FoU-virksomheten i årsverk og utgifter i hele den regionale høgskolesektoren inkludert. I 1994 ble de tidligere regionale høgskolene slått sammen til 26 statlige høgskoler, og fra 1995 ble enhetene ved disse høgskolene tatt med i FoU-statistikken på lik linje med universiteter og vitenskapelige høgskoler. Dette betyr at per- 4 Se egen omtale av helseforetakene. sonaltallene for sektoren omfatter de statlige høgskolene fra og med 1995, mens det tidligere bare var distriktshøgskolene som inngikk. Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) kom også med i Kunsthøgskolene i Oslo, Kunsthøgskolen i Bergen, Diakonhjemmet Høgskole og Politihøgskolen i Oslo ble inkludert i 1997 og i 2007 også Dronning Mauds Minne Høgskole og Forsvarets skolesenter. Før 1991 inngår personaltall og beregnede FoUårsverk både for direkte og indirekte tjenester. I forbindelse med revisjonen av OECDs retningslinjer for FoU-statistikk (Frascati-manualen 1993), er personaltall og FoU-årsverk for indirekte tjenester hovedsakelig personale ved sentraladministrasjonen utelatt, mens FoU-utgiftene er med. Fra og med 1997 er også universitetslektorer med, slik at alt vitenskapelig/ faglig personale nå inngår i personaloversiktene. Datainnsamling og beregninger De FoU-statistiske undersøkelsene i universitets- og høgskolesektoren er totalundersøkelser. Undersøkelsesenheten er det enkelte institutt eller annen tilsvarende grunnenhet. I tillegg til opplysninger fra enhetene innhenter NIFU personal- og regnskapsopplysninger fra lærestedene, herunder også økonomiske data om eksternt finansiert virksomhet ved oppdragsseksjonene. En annen viktig del av kildematerialet er informasjon innhentet direkte fra eksterne finans - ie ringskil der, bl.a. Norges forsk ningsråd og diverse fond og foreninger. Opplysninger om inves teringer i nye bygninger innhentes fra Statsbygg. Alle institutter eller avdelinger med faglig virksomhet får tilsendt spørreskjema om FoU-virksomheten. Spørreskjemaene eksisterer i ulike versjoner tilpasset henholdsvis universiteter/vitenskapelige høgskoler, helseforetak med universitetssykehusfunksjon, kunsthøgskoler og de statlige høgskolene. Fra 2007 har de FoU-statistiske undersøkelsene blitt gjennomført med web-basert spørreskjema. For universitetene suppleres spørreskjemaene med regnskapsopplysninger fra lærestedenes administrasjon før utsendelse til enhetene (selvangivelsemodellen). Enhetene blir bedt om å oppgi FoU-andelen av utgifter til drift (annuum) og vitenskapelig utstyr. De statlige høgskolene blir i tillegg til å oppgi FoU-andel også bedt om å oppgi totalbeløpene. Spørsmål angående fordeling av FoUaktiviteten på grunnforskning, anvendt forskning, utviklingsarbeid og fag, inngår også. FoU-undersøkelsene omfatter dessuten spørsmål knyttet til regjeringens til enhver tid prioriterte FoU-områder. I tillegg bes enhetene oppgi den delen av ekstern FoU-aktivitet som lærestedet sentralt ikke har opplysninger om, dvs.

6 256 Vedlegg personer institusjonen ikke har arbeidsgiveransvar for og FoU-utgifter knyttet til dette personalet. NIFUs forskerpersonalregister utgjør en viktig del av grunnlaget for beregning av FoU-ressursene. Til hver stilling/stillingskategori i dette registeret knyttes stillingsbrøk, gjennomsnittslønn og FoU-andel. FoUandelene bygger på tidsbruksundersøkelser foretatt av NIFU. På dette grunnlaget beregnes lønnsutgifter til FoU over lærestedenes grunnbudsjetter. Ressursene til FoU omfatter også forskningens andel av indirekte utgifter (administrasjon, drift av bygninger osv.). I tillegg inngår FoU-andelen av kapitalutgiftene (vitenskapelig utstyr, bygg). Kapitalutgifter til FoU er årlige bruttoutgifter til faste eiendeler brukt i FoU-virksomheten til den statistiske grunnenheten, og består av utgifter til eiendom og bygningsmasse, instrumenter og vitenskapelig utstyr. Ifølge OECDs retningslinjer skal utgiftene tas med det året investeringene fant sted, og det skal ikke registreres avskrivninger. Dette innebærer at det kan være store svingninger i kapitalutgiftene fra ett statistikkår til et annet for læresteder som har eierskap til egen bygningsmasse, og således står for investeringene. I Norge eier universitetene og enkelte av de vitenskapelige høgskolene byggene sine, mens den statlige høgskolesektoren og flere vitenskapelige høgskoler leier byggene og betaler husleie over sine driftsbudsjetter. I begynnelsen av 1990-tallet ble bygg utenom husleieordningen bevilget via Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet. Fra og med 1999 har byggbevilgningene hovedsakelig gått over Fornyings- og admini strasjonsdepartementets budsjett. I universitets- og høgskolesektoren gjennomføres totalundersøkelsene med full datainnsamling og spørreskjema til alle enheter i oddetallsår. For mellomliggende år beregnes totaltall for FoU-utgifter i sektoren, på bakgrunn av opplysninger om det vitenskapelige/faglige personalet, regnskapstall for institusjonene, oppgaver fra Statsbygg og FoU-statistikk for helseforetak med universitetssykehusfunksjoner. Finansieringskilder og fagområder Virksomhet finansiert fra Norges forskningsråd omfatter alle midler som kanaliseres gjennom Forskningsrådet. Dette betyr at deltakelse i EU-prosjekter som ble inngått før EØS-avtalen ble iverksatt , vil inngå som forskningsrådsfinansiert, mens senere deltakelse vil inngå som finansiert fra utlandet. Fra og med 1995-statistikken har NIFU fulgt Forsk ningsrådets fagklassifisering, dette er en revidert versjon av Universitetsrådets. Før 1995 benyttet FoUstatistikken fagklassifiseringen til Forskningsrådenes samarbeidsutvalg. Dette betyr at en del aktivitet som tidligere ble ført under fagområdet matematikk og natur vitenskap, fra og med 1995 klassifiseres under det nye fagområdet landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin. Omleggingen har også mindre virkninger for teknologiområdet. Fagområde fordelingen for 1995 er dermed ikke uten videre sammenlignbar med tidligere publisert materiale. Kvaliteten på oppgavene Spørreskjema med veiledning og definisjoner blir sendt til alle enheter med faglig virksomhet. Svarprosenten for 2009 var nær 85 prosent. I tillegg bygger utarbeidelsen av statistikken på registeropplysninger og regnskapsdata, se avsnittet om Datainnsamling og beregninger ovenfor. Opplysninger fra Norges forskningsråd, fondsspesifikasjoner, årsrapporter, samt personal- og regnskapsoversikter fra lærestedene sentralt, benyttes ved kontroll og gjennomgang av samtlige skjemaer. Disse opplysningene brukes også til å konstruere svar fra enheter som ikke returnerer spørreskjemaet. I tillegg blir FoU-ressursenes fordeling på forskningsaktivitet, fagområde og formål sammenholdt med resultatene fra tidligere statistikkår. Oppgavenes kvalitet er avhengig av det skjønn som utøves av personene som besvarer skjemaet, og av at disse kjenner til FoU-begrepet og enhetens FoU-virksomhet. Enhetene blir i stor grad kontaktet over telefon/ via e-post ved mangelfulle besvarelser eller åpenbare misforståelser. Instituttsektoren FoU-undersøkelsene for instituttsektoren ble inntil 1991 gjennomført av NTNF, NLVF og NAVFs utredningsinstitutt (nå NIFU). Fra og med 1991 ble statistikken i sin helhet overtatt av NIFU. Omfang Den FoU-statistiske undersøkelsen dekker i prinsippet alle enhetene i sektoren. Den omfatter forskningsinstitutter og institusjoner med FoU-virksomhet utenom næringslivet på den ene siden og universitets- og høgskolesektoren på den andre. Dette er dels institusjoner med aktivitet rettet mot offentlig sektors behov, dels institusjoner med virksomhet primært rettet mot næringslivets behov. Enhetene Undersøkelsesenhetene er de enkelte institutter eller institusjoner undersøkelsen omfattet vel 120 enheter. I tillegg kommer et stort antall museer, der

7 Vedlegg 257 FoU-kartleggingen i hovedsak skjer ved beregninger. Det ble i 2009 innført nye retningslinjer for statlig basis finansiering av forskningsinstitutter, og i underkant av 50 institutter var underlagt retningslinjene per Disse enhetene stod for mer enn 60 prosent av instituttsektorens samlede ressursinnsats til FoU i Antall respondenter i instituttsektoren gikk noe ned under 1990-tallet som følge av omorganiseringer og flytting av enheter til de andre FoU-utførende sektorene. En viktig endring skjedde da Televerket i 1994 ble omorganisert til Telenor AS. Televerkets forskningsinstitutt, som tidligere sorterte under instituttsektoren, ble dermed flyttet til næringslivsstatistikken fra og med Fra samme tidspunkt ble også annen statlig forretningsdrift overført fra instituttsektoren til næringslivet. En annen viktig endring gjaldt Institutt for kreftforskning som fra 1999 ble flyttet fra instituttsektoren til universitets- og høgskolesektoren. Fra samme tidspunkt ble også en del enheter i skjæringspunktet mellom landbrukssektoren og næringsmiddelindustrien flyttet fra instituttsektoren til næringslivet. Fra 2007 ble FoU-virksomheten ved helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner kartlagt ved årlige undersøkelser, se egen omtale av helseforetakene. Tidligere år ble aktivi teten ved disse enhetene i hovedsak beregnet på bakgrunn av sporadiske spesialundersøkelser. Fra 2009-undersøkelsen ble Uni Research AS flyttet til instituttsektoren fra universitets- og høgskolesektoren. Datainnsamling og beregninger Datamaterialet blir samlet inn ved bruk av spørreskjemaer. Det blir sendt ut tre ulike typer spørreskjemaer. Det ene går til de forskningsinstituttene som finansieres i henhold til retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter. Dette skjemaet inngår som en egen modul i instituttenes årlige rapportering av nøkkeltall til Norges forskningsråd, som NIFU også står for. Øvrige institusjoner med FoU mottar et spørreskjema som begrenser seg til FoUaktiviteten, mens helseforetak mottar et skjema om FoU særlig tilpasset disse institusjonenes virksomhet. I tillegg blir FoU-ressursene ved museer med FoUvirksomhet beregnet, blant annet ut fra data om forskerpersonalet (Forskerpersonalregisteret). I 2007 ble det innført årlige kartlegginger av instituttsektoren. Før den tid ble kartleggingene gjennomført hvert annet år. Kvaliteten på oppgavene Instituttsektoren består av et begrenset antall enheter, noe som gjør det overkommelig å følge opp manglende rapportering. Svarprosenten har derfor de senere årene ligget tett opp mot 100. Hovedkilden for oppgavene over hvor stor del av den samlede aktivitet som er å regne som FoU, er det skjønn som utøves av undersøkelsesenhetene selv. Som støtte for utfyllingen ledsages spørreskjemaene av egne veiledninger med definisjoner, og NIFU deltar dessuten i dialog med instituttene omkring avgrens ning av FoU-begrepet og øvrige spørsmål som dukker opp. Alle innkomne besvarelser kontrolleres i forhold til tidligere oppgaver, enhetenes årsmeldinger og annen tilgjengelig informasjon. Eventuelle feil, misforståelser og uklarheter blir fulgt opp overfor oppgavegiveren. Helseforetakene Bakgrunn og omfang I tråd med internasjonale retningslinjer for utarbeidelse av FoU-statistikk (Frascatimanualen, OECD 2002) inngår helseforetak med universitetssykehusfunksjoner i universitets- og høyskolesektoren og øvrige helseforetak i instituttsektoren. Helseforetakene behandles altså ikke som en egen sektor i FoU-statistikken. FoU-statistikken for helseforetakene bygger imidlertid på materiale fra et eget rapporteringssystem som er utviklet for helseforetakene samlet. I det følgende gjør vi kort rede for hovedtrekk ved dette systemet og forholdet til FoU-statistikken. 5 Rapporteringssystemet for ressursbruk til forskning og utviklingsarbeid i helseforetakene ble etablert på initiativ fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og de regionale helseforetakene etter den statlige overtakelsen av ansvaret for spesialisthelsetjenesten fra En pilotundersøkelse ble gjennomført for regnskapsåret 2005 i regi av det daværende Helse Sør RHF. NIFU overtok rapporteringssystemet fra 2007 og har gjennomført undersøkelser i perioden Undersøkelsene for 2005 og 2006 omfattet bare forskning, men fra og med 2007 ble også utviklingsarbeid inkludert. I 2009 omfattet systemet 36 helseforetak og private, ideelle sykehus. 5 En redegjørelse for målemetoden og resultater fra dette rapporteringssystemet finnes i NIFU-rapport 50/2010 Ressursbruk til forskning i helseforetakene i 2009, NIFU STEP-rapport 46/2009 Ressursbruk til forskning i helseforetakene i 2008, NIFU STEP-rapport 50/2008 Ressursbruk til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i helseforetakene i 2007 og NIFU STEP-rapport 39/2007 Ressursbruk til forskning i helse foretakene i 2006.

8 258 Vedlegg Enhetene Rapporteringssystemet ble samordnet med FoUstatistikken fra Det ble produsert FoU-statistikk for spesialisthelsetjenesten også før Universitetssykehusene ble dekket gjennom FoU-undersøkelsene av universitets- og høgskolesektoren, mens estimater for øvrige sykehus inngikk i instituttsektorstatistikken. Metodene som ble brukt, synes imidlertid å ha gitt en viss underestimering av FoU-volumet i helseforetakssektoren, men var samtidig de beste tilgjengelige metodene inntil omorganiseringen av sektoren og etableringen av det nye, felles målesystemet. I 2009 omfatter innrapportert materiale i alt 9 helseforetak med universitetssykehusfunksjoner (hvorav 2 private, ideelle sykehus) som i FoU-statistisk sammenheng inngår i universitets- og høgskolesektoren; Akershus universitetssykehus HF, Helse Bergen HF, Helse Stavanger HF, Oslo universitetssykehus HF, St. Olavs Hospital HF, Sunnaas sykehus HF, Universitetssykehuset i Nord-Norge HF, Diakonhjemmet sykehus AS og Haraldsplass Diakonale Sykehus AS. De øvrige 27 enhetene (hvorav 9 private, ideelle sykehus) inngår i FoU-statistikken for instituttsektoren. I tillegg kommer de fire regionale helseforetakene (RHF). Datainnsamling og beregninger Spørreskjema med retningslinjer og definisjoner sendes regionale helseforetak, helseforetak og private, ideelle sykehus som vedlegg til e-post. Fra og med 2008-årgangen er det dessuten innhentet personalopplysninger fra alle aktuelle helseforetak til NIFUs forskerpersonalregister. Rapporteringen til Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene er lagt opp etter regnskapsprinsippet. Det er imidlertid stilt tilleggsspørsmål om årets avskrivninger og årets investeringer for å kunne tilpasse videre rapportering og presentasjon av materiale etter kontantprinsippet som benyttes i FoU-statistikksammenheng. En hovedforskjell på de to prinsippene er at i henhold til kontantprinsippet skal alle anskaffelser avskrives fullt ut anskaffelsesåret, mens de etter regnskapsprinsippet kan fordeles på flere år etter gjeldende avskrivningsregler. For å oversette innrapportert materiale til kontantprinsippet har vi valgt å benytte en forholdsvis grov tilnærming som innebærer at årets avskrivninger trekkes ut av driftskostnadene. Til driftskostnader, eksklusive avskrivninger, legges så årets investeringer. I henhold til kontantprinsippet skal alle anskaffelser utgiftsføres fullt ut i anskaffelsesåret, mens de etter regnskapsprinsippet kan fordeles på flere år etter gjeldende avskrivnings regler. Som mål for kapitalutgifter brukes anskaffelsesverdien for varige driftsmidler, dvs. utstyr, instrumenter, bygg og anlegg mv. Her bygger vi dels på opplysninger fra helseforetakene gjennom det underliggende målesystemet, dels på andre kilder. Avhengig av forholdet mellom avskrivninger og investeringer vil det følgelig kunne bli avvik. Særlig vil dette kunne gjelde større byggeprosjekter. Regnskapstall for investeringer i bygg og anlegg hentes fra Helse- og omsorgsdepartementet, og FoUandeler for disse blir beregnet av NIFU med bakgrunn i anvendelsen av byggene. Kvaliteten på oppgavene Rapporteringen dekker i prinsippet alle FoU-utførende enheter i spesialisthelsetjenesten i Norge, det vil si helseforetak og private, ideelle sykehus med driftsavtale med et regionalt helseforetak. Den dekker imidlertid ikke f.eks. private, kommersielle sykehus. Kvaliteten på dataene har blitt stadig bedre etter hvert som rapporteringsenhetene ved helseforetakene har tilrettelagt sine interne systemer og rutiner. Data fra tidlige årganger blir derimot ikke bedre, så det bør fortsatt utvises forsiktighet ved sammenligninger over tid. Selv om det er gjennomført flere regulære undersøkelser bør det understrekes at systemet fortsatt er under utvikling på enkelte områder. Det gjelder blant annet utviklingsarbeid innenfor medisinsk og helsefaglig forskning, grenseoppgangen mellom helseforetakene og andre aktører, og måling av finansierings - strømmene. For dette formålet er det opprettet en arbeidsgruppe med representasjon fra alle regionale helseforetak, samt observatører fra Norges forskningsråd og universitetene. Arbeidsgruppen har utarbeidet en rapport om videreutvikling av system for ressursmåling av FoU i helseforetakene. 6 Innovasjonsundersøkelsen 2008 Undersøkelsen over næringslivets innovasjonsvirksomhet er en periodisk undersøkelse og har vært gjennomført av Statistisk sentralbyrå siden Tidligere ble undersøkelsen gjennomført omlag hvert fjerde år, men fra og med 2004 blir deler av undersøkelsen gjennomført hvert annet år. Målet er å kartlegge omfanget av innovasjon i norsk næringsliv, hvilke virkninger innovasjonsarbeid har for foretakene, samt å rette søkelys mot faktorer av betydning for innovasjonsprosessen. Innovasjon er et samlebegrep for den nyskaping som gjøres i fore- 6 Wiig, O og Husebekk, A (2011): Videreutvikling av system for måling av ressursbruk til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i helseforetakene. Oslo. NIFU-rapport 22/2011.

9 Vedlegg 259 takene, både på produkt- og prosessiden. I innovasjonsundersøkelsene kartlegges bl.a. hyppigheten og omfanget av innovasjonsaktivitet, hvilken type innova sjon de driver (produkt/prosess/organisasjon/ marked), ressursene de bruker på slik aktivitet, omsetning av nye produkter, hvor de får ideene og kunnskapen fra, hvem de samarbeider med og hemmende faktorer for innovasjonsvirksomheten. Den norske undersøkelsen for 2008 er en del av Eurostats Community Innovation Survey 2008 og er en videreføring av de tidligere gjennomførte innovasjonsundersøkelsene; CIS1 for året 1992, CIS2 for 1997, CIS3 for 2001, CIS4 for 2004 og CIS2006 for Omfang og innhold er imidlertid endret på enkelte punkter slik at man bør være varsom med å trekke for sterke sammenligninger både over tid og mellom land for om mulig å forklare eventuelle endringer i foretakenes innovasjonsaktivitet. Den norske undersøkelsen for 2008 inneholdt alle de obligatoriske spørsmålene i Eurostats skjema. Den norske undersøkelsen omfattet foretak med 5 9 sysselsatte, som for Minstekravet er foretak med minst 10 sysselsatte. Neste innovasjonsundersøkelse gjennomføres i 2011 for statistikkåret Observasjonsperiode og referanseår Observasjonsperioden for siste innovasjonsundersøkelse er , mens referanseåret er Dette er i tråd med instruksene i det felleseuropeiske opplegget til CIS2008. I praksis innebærer det at foretaket klassifiseres etter antall sysselsatte i referanseåret 2008, og at tall for omsetning og utgifter, samt omsetning, eksport osv. gjelder dette året. Spørsmål som går på selve innovasjonsaktiviteten til foretaket, samt foretakets innovasjonssamarbeid, formål med innovasjon og hemmende faktorer mv dekker hele observasjonsperioden, fra begynnelsen av 2006 til utgangen av Kvaliteten på oppgavene Selv om innovasjonsbegrepet er mer kjent og har fått større oppmerksomhet de siste årene er det fortsatt mange som er usikre på begrepet. Samtidig er det et begrep som er vanskelig å avgrense og å operasjonalisere. Hovedproblemet ligger i vurderingen av om et produkt eller en prosess er ny eller vesentlig forbedret. Det vil være forskjell på hvordan de enkelte respondenter har oppfattet og tolket dette. Spesielt for virksomheter innenfor tjenesteytende sektor kan dette være et problem. Et vanskelig spørsmål å besvare for foretakene i undersøkelsen er samlede kostnader til innovasjon og fordeling på type kostnader, spesielt kostnadselementene utenom FoU. Kostnader til FoU, og spesielt andre kostnader i forbindelse med innovasjon, er vanligvis ikke oppført som selvstendige regnskapsposter i foretakenes regnskaper/årsrapporter. Ved utfylling av oppgaven vil mange nødvendigvis måtte bruke skjønn. FoU-kostnadene i innovasjonskostnadene avviker noe fra de offisielle tallene i FoU-statistikken, noe som skyldes manglende informasjon om innovasjonsaktivitet for en del FoU-aktører hvor FoU-tallene er innhentet på annen måte enn via undersøkelsen Siden innovasjonsundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse, er det nødvendig å skalere resultatene for å gi representative totaltall for hele foretakspopula sjonen. Dette fører til utvalgsusikkerhet. Utvalget i Innovasjonsundersøkelsen 2008 var forholdsvis stort og svarprosenten generelt høy. Usikkerhet som følge av avvik mellom utvalg og populasjon skulle av den grunn ikke være noe stort problem. Frascatifamilien av statistiske manualer fra OECD De første systematiske anstrengelsene for å utvikle internasjonalt sammenlignbare indikatorer for kunnskapsproduksjon går tilbake til tidlig på 1960-tallet og utgivelsen av OECDs Frascati-manual for måling av FoU-innsats. Frascati-manualen definerer hva som skal menes med FoU og trekker grenser mot og beskriver annen aktivitet som faller utenfor definisjonen. Dens rammeverk har hatt en dominerende plass i data innsamlingen siden etableringen, og har bidratt til relativt lange, konsistente og internasjonalt sammenlignbare tidsserier med FoU-data. Det er først på og 1990-tallet at Frascati-familien av manualer er blitt supplert med tilstøtende temaer; Teknologisk betalingsbalanse (TBP-manualen), Menneskelige ressurser til forskning og teknologi (Canberra-manualen), Innovasjon (Oslo-manualen) og Patenter (Patentmanualen). Det er også etablert veiledninger i bruk av bibliometriske data for å studere kunnskapsproduksjon, og man benytter seg av utdanningsdata for å studere utbredelsen av formell utdanningskompetanse. Den såkalte «Frascati-familien» av manualer fra OECD setter standarden for ulike internasjonalt brukte indikatorer om vitenskap og teknologi. Navnet kommer fra den første manualen som omhandler indikatorer for FoU, første gang behandlet i et ekspertmøte i landsbyen Frascati sør for Roma. Det foregår et fortløpende arbeid med videreutvikling og revidering av manualene. De er viktige fordi tilgjengelig

10 260 Vedlegg empirisk materiale i stor grad baserer seg på metode og definisjoner gitt i disse manualene. Frascatimanualen Manualen har eksistert siden 1963, og omhandler defini sjoner av og metode for innsamling av data om omfanget av forskning og utviklingsarbeid (FoU). Manualen behandler også hvilke tilleggsinformasjoner som bør hentes inn med sikte på gruppering i finans ierende, utførende og brukende sektorer. Den gir også utførlig beskrivelse av grensetilfeller og forhold som faller utenom det definerte FoU-begrepet. Oslomanualen Manualen har sitt navn etter et uformelt ekspertmøte i Oslo i september 1990, hvor det første utkastet til manu alen ble drøftet. Manualen omhandler innsamling og tolkning av data om «teknologisk innovasjon» i næringslivet. Første utgave ble publisert i 1992 og var opprinnelig spesielt tilpasset bruk for vareproduserende industri. Siste utgave ble publisert i Denne tredje og seneste utgaven er oppdatert i forhold til den utvidete kunnskapen som finnes om innovasjon og innovasjonsprosesser. Blant de viktigste utvidelsene er de som er gjort i forhold til ikke-teknologisk innovasjon som markedsmessig og organisatorisk innovasjon innen foretakene og det legges også større vekt på sammenhenger mellom ulike innovasjonsformer enn tidligere. I Frascati-manualen gjøres en eksplisitt avgrensning mellom FoU og aktiviteter som ikke skal inkluderes i FoU-begrepet, se Frascati-manualen, s. 41. Oslo-manualen tar sikte på å måle omfanget av en rekke aktiviteter relatert til innovasjon som eksplisitt er utelatt i Frascatimanualen i tillegg til FoU slik dette er definert i Frascati-manualen. Oslo-manualen er derfor i prinsippet ment å skulle brukes sammen med f.eks. Frascati-manualen. I praksis viser det seg imidlertid at dette byr på problemer, slik at FoU-data basert på de to manualene ikke er kompatible. Patentmanualen Manualen omhandler hvordan patentdata kan utnyttes som indikator om vitenskap og teknologi. Dette er en datakilde med en rekke feilkilder tilknyttet, men den kan ved forsiktig bruk i sammenheng med andre indikatorer gi interessant tilleggsinformasjon. Canberra-manualen Manualen behandler hvordan man kan samle inn og klassifisere data om personale som enten arbeider med eller har formell kompetanse innenfor vitenskap og teknologi. Med økt forståelse for kunnskap som en basal produksjonsfaktor blir alle indikatorer for kunnskapsnivå av interesse. Personer med kompetanse er viktige bærere av kunnskap. De nordiske land er spesielt begunstiget på dette området fordi informasjon om befolkningens formelle kompetanse kan hentes ut av administrative registre. Globalisering Denne manualen hører strengt tatt ikke inn under «Frascati-familien». Den omhandler imidlertid en rekke forhold av stor relevans for Frascati-manualene, knyttet til globaliseringen av verdensøkonomien og tilhørende problemer med statistikk- og indikatorproduksjon. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Også for IKT er det laget en guide som ikke hører inn under «Frascati-familien», men som omhandler forhold som er av betydning for vitenskap og teknologiområdet. TBP-manualen (Technological Balance of Payments) Denne manualen definerer og beskriver hvordan data for handel med teknologi (ikke-materielle rettigheter, patenter, FoU) kan samles inn og analyseres. Det er per i dag ikke mulig å fremskaffe pålitelige data av denne typen for Norge.

11 Vedlegg 261 VEDLEGG 2 Litteraturoversikt Aksnes, Dag W. (2005): Citations and their use as indicators in science policy. Studies of validity and applicability issues with a particular focus on highly cited papers. Enschede, University of Twente Aspelund, Arild, Tage K. Madsen og Moen, Øystein (2007): «International new ventures: review of conceptualizations and findings», European Journal of Marketing, Vol. 41, No. 11/12, Beckman, Christine M., M. Diane Burton and Charles O Reilly (2007): «Early teams: The impact of team demography on VC financing and going public», Journal of Business Venturing, 22 (2), Bjørnstad, Roger m.fl. (2010): Demand and supply of labor by education towards Linking demographic and macroeconomic models for Norway, SSB (Report 39/2010) Bjørnåli, Ekatarina S. (2010): The role of the top management team and board in academic spinoffs. HiST AFT (Rapport nr ) Bjørnåli, Ekaterina S., Roger Sørheim and Truls Erikson (2010): Design characteristics associated with venture capital acquisitions in academic spinoffs, in: C. Brush et al. (ed): The life cycle of new ventures: A cross national investigation, USA: Edward Elgar Pub Bjørnåli, Ekaterina S., Arild Aspelund and Roger Sørheim (2011): Examining the role of external factors in the internationalization of academic spinoff companies. Working paper Bottazzi, Laura og DaRin, Marco (2002): «Venture capital in Europe and the financing of innovative companies», Economic Policy, 34, Børing, Pål og Kaja Wendt (2011): Bioteknologisk FoU Ressursinnsats i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren. Oslo, NIFU (Rapport 16/2011) European Commission (2006): Developing European Private Equity. Report of the alternative investment expert group. European Commision July Tilgjengelig på market/investment/docs/other_docs/reports/ equity_en.pdf European Commission (2011): GREEN PAPER From Challenges to Opportunities: Towards a Common Strategic Framework for EU. Brussels, European Commission (COM 49/2011) European Commission (2011): Annual Growth Survey: advancing the EU s comprehensive response to the crisisannual growth survey. 11, Brussels, European Commission, COM (2011) Gabrielsson, Mika og Kirpalani, V. H. Manek (2004): «Born Globals: How to reach new business space rapidly», International Business Review, Vol. 13, Glänzel Wolfgang (2000): «Science in Scandinavia: A bibliometric approach», Scientometrics 48(2) Gompers, Paul A. og Joshua Lerner (2001): «The venture capital revolution», Journal of Economic Perspectives, 15(2), Gundersen, Frants og Knut Onsager (2011): Regional innovasjon og næringsutvikling. Oslo, NIBR (Rapport 2011:12) Gunnes, Hebe (2011): Utenlandske doktorgradskandidater ved NTNU i 2007, 2008 og 2009 og deres videre karriere i norsk akademia. Oslo, NIFU (Arbeidsnotat) Gunnes, Hebe og Agnete Vabø (2011): Ressursinnsatsen innenfor utdanningsforskning, 2009, Oslo, NIFU (Rapport 13/2011) Hovdhaugen, Elisabeth, Mari Wigum Frøseth og Per Olaf Aamodt (2010): Fullføring og frafall på hovedfag og mastergrad. En sammenligning av kullene som begynte i 1999 og Oslo, NIFU STEP (Rapport 5/2010) INNO Metrics (2011): Innovation Union Scoreboard The Innovations Union s Scoreboard for Research and Innovation. Kallerud, Egil m.fl. (2008): Public Debate on Research Policy in the Nordic Countries. A comparative Analysis of Actors and Issues ( ). Oslo, NIFU (Rapport 11/2011) Kallerud, Egil (2010): Statsbudsjettet Forsk ning og høyere utdanning i budsjettproposisjonen for Oslo, NIFU STEP (Rapport 33/2009) Kortum, Samuel og Joshua Lerner (2000): «Assessing the contribution of venture capital to innovation», RAND Journal of Economics, 31(4), Kunnskapsdepartementet (2011): Forskningsbarometeret Kunnskap for framtida. Kyvik, Svein og Larsen, Ingvild M. (2006): Tolv år etter høgskolereformen en statusrapport om FOU i statlige høgskoler. Oslo, NIFU STEP (Rapport 7/2006)

12 262 Vedlegg Kyvik, Svein og Olsen, Terje Bruen (2009): Gjennomstrømning i doktorgradsutdanningen. Oslo, NIFU STEP (Rapport 40/2009) Ministeriet for Videnskab, Teknologi og Udvikling: Forskningsbarometer Dansk forskning i internasjonalt perspektiv. København Ministeriet for Videnskab, Teknologi og Udvikling (Forskning: Analyse og evaluering 7/2010) NIFU (2004): Utdrag fra OECDs «Frascati Manual» i norsk oversettelse. Oslo Nordforsk (2011): Comparing Research at Nordic Universities using Bibliometric Indicators. A publication from the NORIA-net «Bibliometric I ndicators for the Nordic Universities» Ed. Piro, Fredrik. Oslo, NordForsk Norges forskningsråd (2002): Evaluering av norsk forskerutdanning Norges forskningsråd (2010): Forskning i tall. Fra Norges forskningsråds nettside Norges forskningsråd. Røsdal, Trude (red.) (2010a): Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Oslo, Norges forskningsråd Norges forskningsråd (2011): Forskningssamarbeidet Norge EU. Årsrapport fra EU-kontoret EUs 7. rammeprogram European Research Area (ERA). Oslo, Norges forskningsråd NOU 2011: 6: Et åpnere forskningssystem. Oslo, Kunnskapsdepartementet NVCA (2010): Aktivitetsundersøkelse 1 halvår Utført av MENON på oppdrag for Norsk Venturekapitalforening. Tilgjengelig på: no/userfiles/norsk_venturekapitalforening_-_aktivitetsunderskelse_1._halvr_2010.pdf OECD (2002): Frascati Manual. Proposed Standard Practice for Surveys of Research and Experimental Development. Paris, OECD OECD (2005): Oslo manual: guidelines for collecting and interpreting innovation data/a joint publication of OECD and Eurostat. 3rd ed. Paris, OECD OCED (2008): The internasjonalisation of Business R&D. Evidence, impacts and implications. OECD OCED (2009): Patent Statistics Manual. Paris, OECD. OCED (2010): Main Science and Technology Indicators (MSTI) Paris, OECD OECD (2010a): OECD Science, Technology and Industry Outlook Paris, OECD OCED (2010b): Education at a glance, OECD Indicators, OECD Prop. 1 S ( ): Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) For budsjettåret 2010, Helse- og omsorgsdepartementet Rørstad, Kristoffer og Susanne Lehmann Sundnes (2011): Ressurser til landbruks- og matrelatert FoU i Belyst med FoU-utgifter og personale. Oslo, NIFU (Rapport 14/2011) Samila, Sampsa og Olav Sorenson (2010): Venture capital as a catalyst to commercialization, Research Policy, 39: Sarpebakken, Bo (2011): Ressursinnsatsen til marin FoU og havbruksforskning i Oslo, NIFU (Rapport 10/2011) Shane, Scott og Toby Stuart (2002): «Organizational endowments and the performance of university start-ups», Management Science, 48 (1), Shapira, Philip et al. (2009): Analysis of R&D international funding flows and their impact on the research system in selected Member States. University of Manchester (MIoIR), IDEA Consult, and NIFU STEP. Prepared for Rindicate (SPA7), DG Research, European Commission. Brussels SiU (2010): Mobilitetsrapport Senter for internasjonalisering av høgre utdanning. (Rapport 2/2010) Sivertsen, Gunnar (2008): Norsk vitenskapsindeks. Forslag til en felles database for vitenskapelig publisering innenfor et nasjonalt system for forskningsinformasjon. Innstilling fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Kunnskapsdepartementet. Oslo, NIFU (Rapport 33/2008) Smeby, Jens-Christian (2001): Forskningsvilkår ved universiteter og vitenskapelige høgskoler. Oslo, NIFU (Skriftserie 16/2001) Statistikk om venturekapital fra Eurostat via SSB: St.meld. nr. 20 ( ): Vilje til forskning. Oslo, Kunnskapsdepartementet St.meld. nr. 30 ( ): Klima for forskning. Oslo, Kunnskapsdepartementet UNESCO (2010): UNESCO Science Report The Current Status of Science around the World. Paris, United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization Wiig, Ole og Husebekk, Anne (2011): Videreutvikling av system for måling av ressursbruk til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i helseforetakene. Oslo, NIFU (Rapport 22/2011) Wiig, Ole og Gunnes, Hebe (2010): Ressursbruk til forskning i helseforetakene i Oslo, NIFU (Rapport 50/2010) Wiig, Ole og Gunnes, Hebe (2009): Ressursbruk til forskning i helseforetakene i Oslo, NIFU STEP (Rapport 46/2009) Wiig, Ole (2008): Ressursbruk til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i helseforetakene i Oslo, NIFU STEP (Rapport 50/2008) Wiig, Ole (2007): Ressursbruk til forskning i helseforetakene i Oslo, NIFU STEP (Rapport 39/2007)

13

14