Det norske forskningsog innovasjonssystemet - statistikk og indikatorer

Transkript

1 1 Det norske forskningsog innovasjonssystemet - statistikk og indikatorer 2007 Utdanning Forskning og utvikling Teknologi Innovasjon

2 2 Norges forskningsråd 2007 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: Telefaks: Publikasjonen kan bestilles via internett: eller grønt nummer telefaks: Grafisk design omslag: Creuna as Sats: GAN Grafisk AS Illustrasjoner: Norges forskningsråd Trykk: GAN Grafisk AS Innbinding: Lundeby & Co. Bokbinderi as Opplag: 1800 Oslo, desember 2007 ISBN trykt utgave: Tegnforklaringer til tabellene:.. oppgave mangler : tall kan ikke offentliggjøres - null 0 mindre enn 0,5 av den brukte enheten

3 3 Forord Norges forskningsråd har et ansvar for å få fram et solid kunnskapsgrunnlag for forskningspolitikken. Indikatorer og statistikk om forskning, utvikling og innovasjon utgjør et viktig fundament i et slikt kunnskapsgrunnlag, men like viktig er det å få fram analyser, eksempler og forklaringer til tallene. Indikatorrapporten, Det norske forsknings- og innovasjonssystemet - statistikk og indikatorer 2007, setter sammen store deler av materialet som foreligger og viser sammenhenger på tvers og utviklingstrender i tid. Et slikt faktagrunnlag om menneskelige ressurser, økonomisk innsats, samarbeidsforhold og resultater fordelt på fagområder, sektorer og bransjer gir et unikt utgangpunkt for gode diskusjoner om hva vi har fått til og hvilke utfordringer vi står overfor i norsk forskning. Rapporten er utarbeidet i samarbeid mellom NIFU STEP, SSB og Forskningsrådet. Forskningsrådet takker redaksjonsgruppen og andre som har bidratt til arbeidet. Dette er den sjette utgaven av rapporten, og det er 10 år siden første utgaven forelå. I tillegg til den trykte rapporten legges det ut en nettversjon der alle kan hente tekst, tall og tabeller. Mellom hver rapport blir nettsidene supplert med ny statistikk og delrapporter/utredninger for å gi et mest mulig oppdatert bilde. Nettadressen er: Det tar tid å få fram statistikk om faktisk utført forskning. Tall fra hver bedrift/enhet foreligger først når regnskapet for året er klart og først da kan statistikkprodusentene hente inn data. Når de sektorvise datainnsamlingene er klare, kan en foreta tverrgående analyser og totalvurderinger. Andre land er ofte senere ute enn Norge med statistikken, og internasjonale sammenligninger må derfor vente enda noen måneder. Mye av denne rapporten bygger derfor på tall og statistikk om forskning og utvikling som ble utført i regnskapsåret 2005, mens statistikk for 2006 er brukt der det er mulig (bibliometri, studenter, arbeidsmarked, doktorgrader osv). Statistikken i denne indikatorrapporten er innhentet på samme måte som i tidligere år og følger selvfølgelig internasjonale retningslinjer og klassifiseringer. Samtidig er det klart at det i all internasjonal sammenligning er relevant å vurdere om variasjoner i organisering og i oppfatning av begreper, kan påvirke resultatene. Slike spørsmål er det alltid viktig å arbeide med, og dette vil bli gitt prioritet i tiden fremover. Det er med stor glede vi nok en gang kan presentere et nyskrevet oppslagsverk om norsk FoU-innsats. Vi er sikre på at rapporten gir nyttig og spennende lesing for alle som er opptatt av norsk forskning. Vi håper også at dette solide kunnskapsgrunnlaget skal stimulere den forskningspolitiske debatten. Oslo, desember 2007 Arvid Hallén Administrerende direktør Norges forskningsråd

4 4 Redaktørens forord Denne rapporten er et resultat av et samarbeid mellom NIFU STEP, Statistisk sentralbyrå (SSB) og Norges forskningsråd, der NIFU STEP er hovedansvarlig for sammenstilling og koordinering av de ulike delene. Rapporten er den sjette utgaven i serien som publiseres hvert annet år. Den første ble utgitt for ti år siden i Rapporten beskriver forsknings- og innovasjonssystemet i Norge i form av statistikk og indikatorer. Den er et oppslagsverk med faktaunderlag i form av figurer, tabeller og analyse som gir et overblikk over den aktuelle situasjonen og trekker noen linjer bakover i tid. Innholdet belyser ressurssituasjonen for norsk forskning og utviklingsarbeid (FoU) og innovasjonsvirksomhet, så vel som rekruttering til høyere utdanning og forskning, arbeidsmarked, samarbeid samt resultater av FoU og innovasjon. Hoveddelen av undersøkelsene som materialet bygger på, ble gjennomført i 2006 med publisering av resultatene på nettet, blant annet på Indikatorrapportens nettside, i løpet av En del av stoffet vil derfor være kjent av leserne. Oppdateringer og resultater fra undersøkelser som er gjennomført etter dette er imidlertid tatt med så langt det har vært mulig. Det gjelder blant annet for internasjonale sammenligninger - herunder FoU-statistikk og bibliometri. Mange land utgir tilsvarende rapporter, men få land har samme bredde i faktaunderlaget og bygget opp dette over så lang tid som Norge. En engelskspråklig kortversjon vil foreligge til våren. For mer informasjon, se også NIFU STEPs og SSBs nettsider på hhv. og Rapporten er organisert i fire kapitler samt en tabelldel. Innledningsvis inngår en kortfattet oppsummering med hovedpunkter og en oversikt med nøkkelindikatorer. Kapittel 1 gir en beskrivelse av ressurssituasjonen innenfor FoU og innovasjon i Norge, inkludert internasjonale sammenligninger, målt i utgifter. For første gang inngår alle regionale sammenligninger av FoU-innsats i et eget underkapittel. Kapittel 2 omhandler personale som deltar i FoU, årsverk innenfor FoU og arbeidsmarkedet for høyere utdanning, mens kapittel 3 ser på kunnskapsflyt og samarbeid. Kapittel 4 inneholder indikatorer for resultater i form av publikasjoner, siteringer, patenter og innovasjon. I 2007-utgaven har vi som i enkelte tidligere utgaver av rapporten valgt å ta med såkalte fokusbokser der ulike sider ved det norske forsknings- og innovasjonssystemet trekkes fram og diskuteres i signerte bidrag. Arbeidet med rapporten har vært fulgt av en ansvarlig redaksjonskomité der Birgit Hernes fra Norges forskningsråd, Bjørn Bleskestad og Øyvind Vormeland Salte, begge fra SSB og Kirsten Wille Maus og Svein Olav Nås, begge fra NIFU STEP, har vært medlemmer. I tillegg har Trude Røsdal, Ole Wiig, Susanne Sundnes, Bo Sarpebakken, Stig Slipersæter og Anders Ekeland alle fra NIFU STEP - gitt verdifulle kommentarer underveis. Hebe Gunnes fra NIFU STEP har bidratt med den tekniske tilretteleggingen av figurene som inngår i rapporten. Nina Bjurbeck fra Norges forskningsråd, har hatt ansvaret for nettversjonen av rapporten. Til slutt vil jeg rette en takk til de mange andre som har bidratt til rapporten. En stor takk til Norges forskningsråd som har muliggjort arbeidet og finansiert rapporten. Jeg vil også takke de FoU-utførende institusjoner som har svart på spørreskjemaer og bidratt med faktaopplysninger. Oslo, desember 2007 Kaja Wendt NIFU STEP Seniorrådgiver Statistikk og indikatorer

5 8 Hovedpunkter Ressurser til FoU og innovasjon I 2005 gikk 29,6 milliarder kroner til forskning og utvikling (FoU) i Norge mot 27,3 milliarder kroner i Dette gir en realvekst på 3,3 prosent. FoU-utgiftenes andel av bruttonasjonalproduktet (BNP) utgjorde 1,5 prosent i I 2004 var andelen 1,6 prosent og i 2003 var andelen 1,7 prosent. FoU-utgiftenes andel av BNP var i 2005 høyere i Sverige med 3,9 prosent, i Finland med 3,5 prosent, i Island med 2,8 prosent og i Danmark med 2,5 prosent. OECD-gjennomsnittet var 2,3 prosent. FoU-utgiftene per innbygger var norske kroner i Det er lavere enn de andre nordiske landene hvor tilsvarende utgifter i Sverige var , i Finland 9 400, i Island og i Danmark norske kroner. OECD-gjennomsnittet var på norske kroner per innbygger dette året. FoU-innsatsen i universitets- og høgskolesektoren utgjorde 9,1 milliarder kroner i 2005, mens den i instituttsektoren utgjorde 6,9 milliarder kroner. Næringslivet stod for 13,6 milliarder kroner i FoU-utgifter. Næringslivets andel av totale utgifter har dermed gått ned med fire prosentpoeng fra 2003, til 46 prosent. Universitets- og høgskolesektoren har økt sin andel tilsvarende til 31 prosent, mens instituttsektorens andel var den samme begge år; 23 prosent. Finansieringskildene fordeler seg med 13,2 milliarder fra næringslivet, 12,9 milliarder fra offentlige kilder og 3,5 milliarder fra andre kilder og utlandet. FoU finansiert av offentlige kilder utgjorde 0,67 prosent av BNP i Fra næringsliv, utland og andre kilder utgjorde andelen 0,86 prosent. 26 prosent av norske foretak introduserte nye eller vesentlig forbedrede produkter eller prosesser i perioden , og kan i den forstand kalles innovative. Dette er noe lavere enn i perioden Næringslivets kostnader til innovasjonsvirksomheten var i 2004 nesten 22,2 milliarder kroner. Dette tilsvarer 1,1 prosent av samlet omsetning, og representerer en nedgang fra undersøkelsen i 2001 da innovasjonskostnadene tilsvarte 1,5 prosent av total omsetning. Antall søknader om skattefradrag via Skatte- FUNN har gått ned fra toppåret i 2003 da det var søknader til søknader i I 2005 stod finansiering av FoU via SkatteFUNN i næringslivet for 0,5 milliarder kroner, mens annen offentlig finansiering av FoU ble rapportert til 0,6 milliarder kroner. Bevilgningene til FoU i vedtatt statsbudsjett for 2007 er anslått til 16,6 milliarder kroner. Målt i faste priser er den årlige økningen i perioden beregnet til rundt 4,6 prosent. Menneskelige ressurser til FoU og innovasjon I 2005 deltok over personer i FoU-arbeid i Norge. Av disse var forskere eller personer med høyere utdanning av varighet 5 år eller mer. Kvinneandelen blant forskerne utgjorde nesten 32 prosent i Ved universiteter og høgskoler var andelen 39 prosent, i instituttsektoren var andelen 34 prosent og i næringslivet 19 prosent. Samlet var det en økning i kvinneandelen på 3 prosentpoeng fra Den største økningen fant sted i universitets- og høgskolesektoren. Personalet som deltok i FoU utførte årsverk. Av disse ble nesten FoU-årsverk utført av forskere eller personer med høyere utdanning, mens ble utført av tekniskadministrativt støttepersonale. Antall studenter i høyere utdanning har etter 2002 stabilisert seg på om lag Tallet på utenlandsstudenter har hatt en synkende tendens, mens tallet på studenter i Norge har vært mer stabilt.

6 9 I 2005 var samlet antall høyere grads kandidater fra norske universiteter, vitenskapelige, statlige og andre høgskoler 8 400, dette innebærer en økning på 9 prosentpoeng fra Totalt har over personer i Norge avlagt en doktorgrad, antallet øker stadig, og det var 900 nye doktorgrader i Økningen er likevel svakere enn i våre nordiske naboland; relatert til folketall har Sverige nesten dobbelt så mange avlagte doktorgrader som Norge, og også Finland og Danmark har betydelig flere. De fleste doktorene finner seg arbeid i offentlig sektor, i første rekke ved universiteter og høgskoler. Andelen sysselsatte med høyere utdanning på hovedfagsnivå eller tilsvarende økte i alle næringer. Høyest var andelen i oljesektoren der 16 prosent av totalt sysselsatte hadde høyere utdanning i Arbeidsledigheten blant arbeidstakere med høyere utdanning i 2007 var 0,7 prosent. Samarbeid om FoU og innovasjon Samlet ble det overført 10,7 milliarder kroner til kjøp av FoU og finansiering av FoU på tvers av de FoU-utførende sektorene i Norge og i utlandet i Halvparten av foretakene med FoU hadde formelt samarbeid om FoU med andre i Leverandører var viktigste type samarbeidspartner. Hele 93 prosent av samarbeidspartnerne i næringslivet befant seg i Norge. I 2004 hadde 33 prosent av de innovative enhetene i næringslivet samarbeid om innovasjon, 72 prosent av disse oppga at samarbeid med leverandører var viktig eller svært viktig. I form av bistillinger legger ansatte i universitetsog høgskolesektoren ned langt flere årsverk i instituttsektoren enn omvendt, med henholdsvis 87 og 46 årsverk. Bruken av bistillinger er stabil. I mer enn halvparten av alle norske artikler i internasjonale tidsskrifter i 2006 forekommer internasjonalt samforfatterskap. Norske forskere har samforfatterskap med stadig flere land, og EUsamarbeidet øker mest. Ved begynnelsen av 2007 deltok Norge i søknader til EUs 6. rammeprogram, hvorav 30 prosent ble innstilt til bevilgning mot et gjennomsnitt for EU på 20 prosent. Søknader med norsk medvirkning til den Europeiske Patent Organisasjon (EPO) økte fra 205 i 1996 til 430 i I perioden var det flest EPO-søknader med norsk medvirkning innenfor kjemikalier/farmasøytiske midler. Resultater av FoU og innovasjon Norske forskere produserte i underkant av artikler i 2006, mens tilsvarende tall for 2004 var Den siste tiårsperioden har Norge styrket sin posisjon innenfor de fleste fagfelt. Norsk forskning har en særlig høy aktivitet i biologi og geofag og en relativt lav aktivitet innenfor blant annet fysikk, kjemi og teknologi. Norske artikler siteres mer enn før, og særlig siden midten av 1990-tallet har det vært en positiv utvikling. I perioden ble norske artikler sitert 18 prosent oftere enn verdensgjennomsnittet. For forskningsinstituttene var rapporter den dominerende publiseringsformen i 2006, men produksjonen av vitenskapelige artikler øker. Flest artikler skrives av forskere ved primærnæringsinstituttene. Nye eller vesentlig forbedrede produkter stod for 5,9 prosent av samlet omsetning i næringslivet i Dette er en nedgang fra 2001 da andelen var 7,7 prosent. «Samarbeidende innovatører» er mer suksessrike i innovasjonsvirksomheten enn andre. 70 prosent av de samarbeidende innovatørene oppga at innovasjonsarbeidet var vellykket. I gruppen «omformende innovatører» opplever flertallet satsingen som middels eller lite vellykket.

7 10 Nøkkelindikatorer Nedenfor følger to oversikter med nøkkelindikatorer. De utvalgte indikatorene søker å gi et uttrykk for hovedtrekkene i det norske forsknings- og innovasjonssystemet. Den første oversikten viser utviklingen i Norge. Den andre viser status for Norge sammenlignet med Sverige, Danmark, Finland, EU og OECD. Nasjonale avgrensninger eller klassifiseringer i forhold til internasjonal rapportering kan gi avvik mellom de to oversiktene. Underlagsmateriale og kommentarer til indikatorene finnes i rapportens øvrige deler. I tabelldelen av rapporten inngår også oversikter med EUs indikatorer for referansetesting (D-tabellene). Nøkkelindikatorer for FoU og innovasjon i Norge i 1999, 2001, 2003 og Ressurser til FoU og innovasjon FoU-utgifter som andel av BNP (%) 1,64 1,59 1,71 1,53 FoU-utgifter per innbygger i faste 2005-priser, kroner FoU-utgifter finansiert av offentlige kilder som andel av totale FoU-utgifter (%) FoU-utgifter finansiert av næringslivet som andel av totale FoU-utgifter (%) FoU-utgifter i UoH-sektoren som andel av totale FoU-utgifter (%) Innovasjonskostnader som andel av omsetning i industrien (%) 2,7 2,1.. 2,3 1 Menneskelige ressurser Andel av befolkningen med høyere utdanning (%) FoU-årsverk per innbyggere 5,7 6,0 6,4 6,6 FoU-årsverk utført av UoH-utdannet FoU-personale per innbyggere 4,1 4,4 4,6 4,7 Andel av UoH-utdannet FoU-personale med doktorgrad (%) Andel kvinner av UoH-utdannet FoU-personale (%) Samarbeid om FoU og innovasjon Innkjøpt FoU som andel av egenutført FoU i næringslivet (%) Foretak med FoU-samarbeid som andel av totalt antall foretak med FoU i industrien (%) Foretak med innovasjonssamarbeid som andel av totalt antall foretak med innovasjon i industrien (%) Andel artikler i internasjonale tidsskrifter der norske forskere har samforfatterskap med andre land (%) Resultater av FoU og innovasjon Andel innovative foretak i hele næringslivet (%) Antall artikler i internasjonale tidsskrifter per innbygger Antall patentsøknader til European Patent Office per million innbyggere Kilde: NIFU STEP, SSB, Eurostat, se også tabelldelen av rapporten 1 Tall for 2004.

8 11 Nøkkelindikatorer for FoU og innovasjon i 2005 eller sist tilgjengelige år med sammenlignbare tall i Norge, Sverige, Danmark, Finland, EU 1 og OECD Ressurser til FoU og innovasjon Norge Sverige Danmark Finland EU OECD FoU-utgifter som andel av BNP (%) 1,53 3,89 2,45 3,48 1,87 2,25 FoU-utgifter per innbygger, NOK FoU-utgifter finansiert av offentlige kilder som andel av totale FoU-utgifter (%) FoU-utgifter finansiert av foretakssektoren som andel av totale FoU-utgifter (%) FoU-utgifter i UoH-sektoren som andel av totale FoU-utgifter (%) Innovasjonskostnader som andel av omsetning i industrien 2 (%) 1,8 6,5 5, Menneskelige ressurser Andel av befolkningen med høyere utdanning 3 (%) FoU-årsverk per innbyggere 6,6 8,6 8,0 11,0 5,0.. FoU-årsverk utført av UoH-utdannet personale per innbyggere 4,7 6,1 5,2 7,5 2,9 3,3 Samarbeid om innovasjon Foretak med innovasjonssamarbeid som andel av totalt antall foretak med innovasjon i næringslivet totalt 2 (%) Foretak med innovasjonssamarbeid som andel av totalt antall foretak med innovasjon i industrien 2 (%) Resultater av FoU og innovasjon Andel innovative foretak i næringslivet 2 (%) Andel innovative foretak i industrien 2 (%) Antall artikler i internasjonale tidsskrifter per innbyggere Antall patentsøknader til European Patent Office per million innbyggere Kilde: NIFU STEP, SSB, OECD, Eurostat, se også tabelldelen av rapporten 1 EU Tall for EU Tall for Tall for 2003.

9 12

10 Vedlegg

11 256

12 257 VEDLEGG 1 Om FoU-statistikken og innovasjonsundersøkelsen opplegg og metode FoU-statistikk 2005 Undersøkelser om FoU-virksomheten ved de utførende institusjonene har vært gjennomført siden Undersøkelsene ble gjennomført som et samarbeid mellom forskningsrådene. I 1972 ble dette samarbeidet formalisert gjennom Forskningsrådenes Statistikkutvalg under Forskningsrådenes samarbeidsutvalg (FSU). I 1993 ble de fem forskningsrådene slått sammen, og den offisielle FoU-statistikken for Norge har siden blitt utarbeidet etter avtale med Norges forskningsråd. NIFU STEP er statistikkansvarlig for universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren, mens Statistisk sentralbyrå har ansvaret for næringslivet. NIFU STEP har også ansvar for å sammenstille dataene til total FoU-statistikk for Norge, samt å rapportere tallene internasjonalt til OECD og Eurostat. Norsk FoU-statistikk utarbeides på bakgrunn av administrative registre og spørreskjema til enhetene i de tre utførende sektorene. Den bygger på felles retningslinjer gjengitt i OECDs Frascati-manual. Fra 1977 har undersøkelsene vært gjennomført annethvert år. Fra 2001 har det blitt gjennomført årlige undersøkelser for næringslivet og fra 1997 for instituttsektoren. For universitets- og høgskolesektoren utføres totalundersøkelser annethvert år. For alle tre sektorer utarbeides årlige hovedtall. Næringslivet Statistikken ble tidligere utarbeidet av det daværende Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd (NTNF). Fra og med 1991 ble statistikken overtatt av Statistisk sentralbyrå (SSB). Undersøkelsen dekket tidligere bare industri, men er gradvis blitt utvidet. Enheter innenfor de tjenesteytende næringene som databehandling, transport, teknisk tjenesteyting mv. ble første gang inkludert i undersøkelsen for 1983, og omfanget er utvidet etter hvert. Opplegg og metode for undersøkelsene er f.o.m endret ved at det blir beregnet totaltall på grunnlag av enhetene i utvalget. For undersøkelser før 1995 ble det ikke beregnet slike oppblåste totaltall og det har medført et brudd i tidsserien. FoU-statistikken for næringslivet bygger på en skjemabasert utvalgsundersøkelse. Metoden som ligger bak er den samme som ved innovasjonsundersøkelsen. Utvalg og skjema er felles for de to undersøkelsene de årene begge utføres (forrige gang i 2004). Metodegrunnlaget som omtales under, gjelder derfor begge undersøkelsene. Undersøkelsesenhet Enheten som observeres i FoU- og innovasjonsundersøkelsen er foretaket. Dette er den juridiske enheten som samler all virksomhet under samme institusjonelle paraply. Eksempler på foretak er aksjeselskap og ansvarlig selskap. Et foretak kan ha mer enn en virksomhet tilknyttet seg dersom det driver sin aktivitet spredd geografisk eller på ulike næringsområder. Disse virksomhetene kalles bedrifter. En bedrift er altså en lokalt avgrenset enhet, som hovedsakelig driver sin aktivitet innenfor en bestemt næringsgruppe. Utvalg og populasjon Næringer FoU- og Innovasjonsundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse der målpopulasjonen er industri- og bergverksdrift, tjenesteytende næringer, olje- og gassutvinning samt fiskeoppdrett. Spesifikt deltar følgende næringer i undersøkelsen: 1 fiskeoppdrett (NACE 05.02), utvinning av olje og naturgass (NACE 11), bergverksdrift (NACE 10, 13 14), industri (NACE 15 37), kraft- og vannforsyning (NACE 40 41), bygge- og anleggsvirksomhet (NACE 45), agentur- og engroshandel (NACE 51), transport og kommunikasjon (NACE 60 63, 64.2), finansiell tjenesteyting og forsikring (NACE 65 67), databehandlingsvirksomhet (NACE 72), forskning og utviklingsarbeid (NACE 73), teknisk testing og konsulentvirksomhet (NACE 74.2, 74.3). SSB følger den felles europeiske standarden, men har i tillegg med næringene 05.02, 45 og Klassifiseringen i næringsgrupper foretas etter Standard for næringsgruppering (2002), basert på EUs standard Nomenclature générale des Activités économiques dans les Communautés Européennes (NACE).

13 258 Størrelsesgrupper og omfang Undersøkelsen omfatter samtlige enheter i næringslivet med minst 50 sysselsatte. 2 Foretak med mindre enn 10 sysselsatte er unntatt fra undersøkelsen, delvis fordi disse utgjør en relativt liten andel av den norske innovasjonsinnsatsen, og delvis for å redusere den samlede oppgavebyrden for næringslivet. For enheter med sysselsatte ble det trukket et tilfeldig utvalg, stratifisert etter 2-siffer næring og størrelsesgruppe. Trekkprosenten er basert på størrelsen på de respektive næringene. For store næringer, det vil si næringer med svært mange foretak, ble det trukket ut en lavere prosentandel av foretakene til undersøkelsen. Mer spesifikt var trekkraten 15 prosent for foretak med sysselsatte i NACE 15, 45, 51 og 60. For alle andre næringer ble det trukket 35 prosent av alle foretak med sysselsatte. Enheter med færre enn 50 sysselsatte, som i tidligere undersøkelser har oppgitt FoU-aktivitet over et visst nivå fulltelles også. Dette gjøres for å unngå at enheter som klart skiller seg ut som FoU-intensive i forhold til sitt stratum, vektes opp på lik linje med gjennomsnittsenhetene i stratumet. Observasjonsperiode og referanseår Observasjonsperioden for innovasjonsundersøkelsen er , mens referanseåret er Dette er i tråd med instruksene i det felleseuropeiske opplegget til CIS4. I praksis innebærer det at foretaket klassifiseres etter antall sysselsatte i referanseåret 2004, og at tall for omsetning og utgifter, samt omsetning, eksport osv. gjelder dette året. Spørsmål som går på selve innovasjonsaktiviteten til foretaket, samt foretakets innovasjonssamarbeid, informasjonsinnhenting til innovasjon, effekter av innovasjon osv. dekker hele observasjonsperioden, fra begynnelsen av 2002 til utgangen av Siste FoU-undersøkelse gjelder referanseåret Estimering av totaltall Siden FoU- og innovasjonsundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse, er det nødvendig å skalere resultatene for å gi representative totaltall for hele populasjonen. Skaleringen er foretatt i strata definert av nærings- og sysselsettingsgrupper, det vil si de 2 Det finnes to unntak til regelen om full dekning av foretak med 50 eller flere sysselsatte. Av alle foretak i næringene 45. bygg og anlegg, og 51. agentur- og engroshandel med sysselsatte, ble 35 prosent trukket ut til deltakelse i undersøkelsen. Dette på grunn av det store antallet foretak i disse to næringene. samme gruppene som ble benyttet under utvalgstrekkingen. Disse gruppene som baseres på 2-siffer næringskode (SN02) krysset med størrelsesgruppene og Siden det er fulltelling av alle enheter med 50 sysselsatte eller mer, estimeres ikke totaltall for denne gruppen. 3 Når totaltall beregnes, vektes hvert foretak i nettoutvalget innenfor et gitt stratum opp med den andelen dette foretaket utgjør av totalen. Vekter er beregnet for hvert foretak innenfor hvert stratum. Det finnes imidlertid en forskjell i metodene for å beregne totaltall for nominelle og reelle størrelser. For nominelle størrelser, som totale FoU- og innovasjonsutgifter og lignende, er andel av antall sysselsatte i populasjonen som er dekket av nettoutvalget brukt som vekter. For realstørrelser, som antall innovative foretak og lignende, brukes andel av antall enheter i populasjonen dekket av nettoutvalget til beregningen. Feilkilder og usikkerhet Selv om innovasjonsbegrepet er mer kjent og har fått større oppmerksomhet de siste årene er det fortsatt mange som er usikre på begrepet. Samtidig er det et begrep som er vanskelig å avgrense og å operasjonalisere. Hovedproblemet ligger i vurderingen av om et produkt eller en prosess er ny eller vesentlig forbedret. Det vil være forskjell på hvordan de enkelte respondenter har oppfattet og tolket dette. Spesielt for virksomheter innenfor tjenesteytende sektor kan dette være et problem. Et vanskelig spørsmål å besvare for foretakene i undersøkelsen er samlede kostnader til innovasjon og fordeling på type kostnader, spesielt kostnadselementene utenom FoU. FoU-kostnadene i innovasjonskostnadene er fullt ut i samsvar med de offisielle tallene i FoU-statistikken. Kostnader til FoU, og spesielt andre kostnader i forbindelse med innovasjon, er vanligvis ikke oppført som selvstendige regnskapsposter i foretakenes regnskaper/årsrapporter. Ved utfylling av oppgaven vil mange nødvendigvis måtte bruke skjønn. Målefeil som oppstår ved at oppgavegiver gir direkte feil opplysninger vil forekomme i og med at utvalget er så stort som det er. Gjennom kontroll og revisjonsarbeid prøver en å minimere slike feilkilder. Innsamlingsfeil som for eksempel skyldes at tall oppgis i hele kroner i stedet for kroner blir som regel oppdaget. 3 For næringene 45 og 51 ble det også beregnet vekter for foretak med sysselsatte, jf. fotnote 2.

14 259 Universitets- og høgskolesektoren Statistikken ble tidligere utarbeidet av NAVFs utredningsinstitutt (nå NIFU STEP) og daværende Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd (NLVF). Fra og med 1991 er statistikken overtatt av NIFU STEP (før 1. mai 2004: NIFU). Omfang I universitets- og høgskolesektoren omfatter FoUstatistikken i 2005 enhetene ved de seks universitetene (i Oslo, Bergen, Tromsø, Trondheim, Ås og Stavanger) med tilhørende universitetssykehus, sentre og randsoneinstitusjoner. Undersøkelsen omfatter videre fem statlige vitenskapelige høgskoler: Norges Handelshøyskole, Norges veterinærhøgskole, Norges idrettshøgskole, Norges musikkhøgskole og Arkitektur og designhøgskolen og én privat vitenskapelig høgskole: Det teologiske Menighetsfakultet. Følgende private høgskoler med statstilskudd inngår i undersøkelsen: Handelshøyskolen BI, Diakonhjemmet Høgskole, Misjonshøgskolen og Norsk Lærerakademi. I tillegg omfatter sektoren følgende statlige høgskoler: Kunsthøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Bergen og Politihøgskolen i Oslo samt 25 statlige regionale høgskoler. Rundt 800 enheter/avdelinger ved lærestedene deltok i 2005-undersøkelsen. Distriktshøgskolene inngår i statistikkgrunnlaget fra og med I 1993 ble estimater for FoU-virksomheten i årsverk og utgifter i hele den regionale høgskolesektoren inkludert. I 1994 ble de tidligere regionale høgskolene slått sammen til 26 statlige høgskoler, og fra 1995 ble enhetene ved disse høgskolene tatt med i FoU-statistikken på lik linje med universiteter og vitenskapelige høgskoler. Dette betyr at personaltallene for sektoren omfatter de statlige høgskolene fra og med 1995, mens det tidligere bare var distriktshøgskolene som inngikk. Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) kom også med i Kunsthøgskolene i Oslo, Kunsthøgskolen i Bergen, Diakonhjemmet Høgskole og Politihøgskolen i Oslo kom med i Før 1991 inngår personaltall og beregnede FoUårsverk både for direkte og indirekte tjenester. I forbindelse med revisjonen av OECDs retningslinjer for FoU-statistikk (Frascati-manualen 1993), er personaltall og FoU-årsverk for indirekte tjenester hovedsakelig personale ved sentraladministrasjonen utelatt, mens FoU-utgiftene er med. Fra og med 1997 er også universitetslektorer med, slik at alt vitenskapelig/faglig personale nå inngår i personaloversiktene. Datainnsamling og beregninger De FoU-statistiske undersøkelsene i universitets- og høgskolesektoren er totalundersøkelser. Undersøkelsesenheten er det enkelte institutt eller annen tilsvarende grunnenhet. I tillegg til opplysninger fra enhetene innhenter NIFU STEP personal- og regnskapsopplysninger fra lærestedene, herunder også økonomiske data om eksternt finansiert virksomhet ved oppdragsseksjonene. En annen viktig del av kildematerialet er informasjon innhentet direkte fra eksterne finansieringskilder, bl.a. Norges forskningsråd og diverse fond og foreninger. Opplysninger om investeringer i nye bygninger innhentes fra Statsbygg. Alle institutter eller avdelinger med faglig virksomhet får tilsendt spørreskjema om FoU-virksomheten. Spørreskjemaene eksisterer i ulike versjoner tilpasset henholdsvis universiteter/vitenskapelige høgskoler, kunsthøgskoler, de statlige høgskolene samt fagområdet medisin. Enhetene blir bedt om å oppgi FoU-andelen av utgifter til drift (annuum) og vitenskapelig utstyr. De statlige høgskolene blir også bedt om å oppgi totalbeløpene. Spørsmål angående fordeling av FoU-aktiviteten på grunnforskning, anvendt forskning, utviklingsarbeid og fag, inngår også. I FoUundersøkelsen for 2005 var det i tillegg inkludert spørsmål knyttet til tematiske prioriteringer fra siste forskningsmelding (St.meld. nr. 20 ( ), samt Regjeringens prioriterte teknologiområder. I tillegg bes enhetene oppgi den delen av ekstern FoU-aktivitet som lærestedet sentralt ikke har opplysninger om, dvs. personer institusjonen ikke har arbeidsgiveransvar for og FoU-utgifter knyttet til dette personalet. NIFU STEPs forskerpersonalregister utgjør en viktig del av grunnlaget for beregning av FoU-ressursene. Til hver stilling/stillingskategori i dette registeret knyttes stillingsbrøk, gjennomsnittslønn og FoU-andel. FoU-andelene bygger på tidsbruksundersøkelser foretatt av NIFU STEP. På dette grunnlaget beregnes lønnsutgifter til FoU over lærestedenes grunnbudsjetter. For universitetssykehusene inkluderes en andel bevilgningene fra Helse- og omsorgsdepartementet i grunnbudsjettet. Forskningsdelen av denne bevilgningen beregnes på bakgrunn av antall sykehuslønnede personer som deltar i FoU og tidsbruksundersøkelser. I tillegg kommer driftsoverhead. Ressursene til FoU omfatter også forskningens andel av indirekte utgifter (administrasjon, drift av bygninger osv.). I tillegg inngår FoU-andelen av kapitalutgiftene (vitenskapelig utstyr, bygg). Kapitalutgifter til FoU er årlige bruttoutgifter til faste eiendeler brukt i FoU-virksomheten til den statistiske

15 260 grunnenheten, og består av utgifter til eiendom og bygningsmasse, instrumenter, utstyr og computersoftware. 4 Ifølge OECDs retningslinjer skal utgiftene tas med det året investeringene fant sted, og det skal ikke registreres avskrivninger. Dette innebærer at det kan være store svingninger i kapitalutgiftene fra ett statistikkår til et annet for læresteder som har eierskap til egen bygningsmasse, og således står for investeringene. I Norge eier universitetene og enkelte av de vitenskapelige høgskolene byggene sine, mens den statlige høgskolesektoren og enkelte vitenskapelige høgskoler leier byggene og betaler husleie over sine driftsbudsjetter. I begynnelsen av 1990-tallet ble bygg utenom husleieordningen bevilget via Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet. Fra og med 1999 har byggbevilgningene hovedsakelig gått over Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjett. Finansieringskilder og fagområder Virksomhet finansiert fra Norges forskningsråd omfatter alle midler som kanaliseres gjennom Forskningsrådet. Dette betyr at deltakelse i EU-prosjekter som ble inngått før EØS-avtalen ble iverksatt , vil inngå som forskningsrådsfinansiert, mens senere deltakelse vil inngå som finansiert fra utlandet. Fra og med 1995-statistikken har NIFU STEP fulgt Forskningsrådets fagklassifisering, dette er en revidert versjon av Universitetsrådets. Før 1995 benyttet FoU-statistikken fagklassifiseringen til Forskningsrådenes samarbeidsutvalg. Dette betyr at en del aktivitet som tidligere ble ført under fagområdet matematikk og naturvitenskap, fra og med 1995 klassifiseres under det nye fagområdet landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin. Omleggingen har også mindre virkninger for teknologiområdet. Fagområdefordelingen for 1995 er dermed ikke uten videre sammenlignbar med tidligere publisert materiale. Kvaliteten på oppgavene Spørreskjema med veiledning og definisjoner blir sendt til alle enheter med faglig virksomhet. Svarprosenten for 2005 var rundt 80 prosent. I tillegg bygger utarbeidelsen av statistikken på registeropplysninger og regnskapsdata, se avsnittet om Datainnsamling og beregninger ovenfor. Opplysninger fra Norges forskningsråd, fondsspesifikasjoner, årsrapporter, samt personal- og regnskapsoversikter fra lærestedene 4 Innlemmelsen av computer software i kapitalutgiftene er nytt i den siste revisjonen av Frascati-manualen (2002). sentralt, benyttes ved kontroll og gjennomgang av samtlige skjemaer. Disse opplysningene brukes også til å konstruere svar fra enheter som ikke returnerer spørreskjemaet. I tillegg blir FoU-ressursenes fordeling på forskningsaktivitet, fagområde og formål sammenholdt med resultatene fra tidligere statistikkår. Oppgavenes kvalitet er avhengig av det skjønn som utøves av personene som besvarer skjemaet, og av at disse kjenner til FoU-begrepet og enhetens FoU-virksomhet. Enhetene blir i stor grad kontaktet over telefon ved mangelfulle besvarelser eller åpenbare misforståelser. Instituttsektoren FoU-undersøkelsene for instituttsektoren ble inntil 1991 gjennomført av NTNF, NLVF og NAVFs utredningsinstitutt (nå NIFU STEP). Fra og med 1991 ble statistikken i sin helhet overtatt av NIFU STEP. Omfang Den FoU-statistiske undersøkelsen dekker i prinsippet alle enhetene i sektoren. Den omfatter forskningsinstitutter og institusjoner med FoU-virksomhet utenom næringslivet på den ene siden og universitets- og høgskolesektoren på den andre. Dette er dels institusjoner med aktivitet rettet mot offentlig sektors behov, dels institusjoner med virksomhet primært rettet mot næringslivets behov. Enhetene Undersøkelsesenhetene er de enkelte institutter eller institusjoner. I 2005 inngikk vel 60 institutter underlagt Retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter. Disse stod for 82 prosent av instituttsektorens samlede ressursinnsats til FoU. Videre omfattet 2005-undersøkelsen i underkant av 50 andre institusjoner med varierende FoU-innslag. I tillegg kommer sykehus og museer, der FoU-kartleggingen i hovedsak skjer ved beregninger. Antall respondenter i instituttsektoren gikk noe ned under 1990-tallet som følge av omorganiseringer og flytting av enheter til de andre FoU-utførende sektorene. En viktig endring skjedde da Televerket i 1994 ble omorganisert til Telenor AS. Televerkets forskningsinstitutt, som tidligere sorterte under instituttsektoren, ble dermed flyttet til næringslivsstatistikken fra og med Fra samme tidspunkt ble også annen statlig forretningsdrift overført fra instituttsektoren til næringslivet. En annen viktig endring gjaldt Institutt for kreftforskning som fra 1999 ble

16 261 flyttet fra instituttsektoren til universitets- og høgskolesektoren. Fra samme tidspunkt ble også en del enheter i skjæringspunktet mellom landbrukssektoren og næringsmiddelindustrien flyttet fra instituttsektoren til næringslivet. Datainnsamling og beregninger Datamaterialet blir samlet inn ved hjelp av spørreskjemaer. Det blir sendt ut to ulike typer spørreskjemaer. Det ene går til de forskningsinstituttene som finansieres i henhold til de nevnte retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter. Dette skjemaet inngår som en egen modul i instituttenes årlige rapportering av nøkkeltall til Norges forskningsråd, som NIFU STEP også står for. De øvrige institusjonene med FoU mottar et spørreskjema som begrenser seg til FoU-aktiviteten. Dette sendes ut hvert annet år. I tillegg blir FoU-ressursene beregnet for en del institusjoner med lav FoU-aktivitet. Dette gjelder for det første sykehus uten universitetsklinikkfunksjoner og en del andre helseinstitusjoner, der beregningene baseres på tidligere spesialundersøkelser. For det andre gjelder det museer med FoU-virksomhet, der FoU-ressurser blir beregnet blant annet ut fra data om forskerpersonalet (Forskerpersonalregisteret). Kvaliteten på oppgavene Instituttsektoren består av et begrenset antall enheter. Dette gjør det overkommelig å følge opp manglende rapportering. Svarprosenten har derfor de senere årene ligget tett opp mot 100. Hovedkilden for oppgavene over hvor stor del av den samlede aktivitet som er å regne som FoU, er det skjønn som utøves av undersøkelsesenhetene selv. Som støtte for utfyllingen ledsages spørreskjemaene av veiledning med definisjoner. NIFU STEP deltar dessuten i dialog med instituttene omkring avgrensning av FoU-begrepet o.l. NIFU STEP kontrollerer opplysningene i forhold til tidligere oppgaver, enhetenes årsmeldinger og annen tilgjengelig informasjon. Eventuelle feil, misforståelser og uklarheter blir fulgt opp overfor oppgavegiveren. Innovasjonsundersøkelsen 2004 I innovasjonsundersøkelsene kartlegges bl.a. hvor mange enheter som faktisk driver med innovasjonsaktivitet, hvilken type innovasjon de bedriver (produkt/prosess), ressursene de bruker på slik aktivitet, omsetning av nye produkter, hvor de får ideene og kunnskapen fra, hvem de samarbeider med og hemmende faktorer for innovasjonsvirksomheten. Undersøkelsen over næringslivets innovasjonsvirksomhet har vært gjennomført hvert fjerde år siden 1991 av Statistisk sentralbyrå som en representativ utvalgsundersøkelse for næringslivet. F.o.m blir deler av undersøkelsen gjennomført hvert annet år. Den omfatter hele industrien og deler av de tjenesteytende næringene, samt oljeutvinning og fiskeoppdrett. Undersøkelsen utføres som en del av Eurostats Community Innovation Survey (CIS) og er utarbeidet etter retningslinjer trukket opp av Eurostat/OECD i den såkalte Oslo-manualen. Neste innovasjonsundersøkelsen gjennomføres i 2007 for statistikkåret Frascatifamilien av statistiske manualer fra OECD De første systematiske anstrengelsene for å utvikle internasjonalt sammenlignbare indikatorer for kunnskapsproduksjon går tilbake til tidlig på 1960-tallet og utgivelsen av OECDs Frascati-manual for måling av FoU-innsats. Frascati-manualen definerer hva som skal menes med FoU og trekker grenser mot og beskriver annen aktivitet som faller utenfor definisjonen. Dens rammeverk har hatt en dominerende plass i datainnsamlingen siden etableringen, og har bidratt til relativt lange, konsistente og internasjonalt sammenlignbare tidsserier med FoU-data. Det er først på og 1990-tallet at Frascati-familien av manualer er blitt supplert med tilstøtende temaer; Teknologisk betalingsbalanse (TBP-manualen), Menneskelige ressurser til forskning og teknologi (Canberra-manualen), Innovasjon (Oslo-manualen) og Patenter (Patentmanualen). Det er også etablert veiledninger i bruk av bibliometriske data for å studere kunnskapsproduksjon, og man benytter seg av utdanningsdata for å studere utbredelsen av formell utdanningskompetanse. Den såkalte «Frascati-familien» av manualer fra OECD setter standarden for ulike internasjonalt brukte indikatorer om vitenskap og teknologi. Navnet kommer fra den første manualen som omhandler indikatorer for FoU, første gang behandlet i et ekspertmøte i landsbyen Frascati sør for Roma. Det foregår et fortløpende arbeid med videreutvikling og revidering av manualene. De er viktige fordi tilgjengelig empirisk materiale i stor grad baserer seg på metode og definisjoner gitt i disse manualene.

17 262 Frascatimanualen Manualen har eksistert siden 1963, og omhandler definisjoner av og metode for innsamling av data om omfanget av forskning og utviklingsarbeid. Manualen behandler også hvilke tilleggsinformasjoner som bør hentes inn med sikte på gruppering i finansierende, utførende og brukende sektorer. Den gir også utførlig beskrivelse av grensetilfeller og forhold som faller utenom det definerte FoU-begrepet. Oslomanualen Manualen har sitt navn etter et uformelt ekspertmøte i Oslo i september 1990, hvor det første utkastet til manualen ble drøftet. Manualen omhandler innsamling og tolkning av data om «teknologisk innovasjon» i næringslivet, og var opprinnelig spesielt tilpasset bruk for vareproduserende industri. I en ny og revidert utgave er også tjenesteytende næringer inkludert. I Frascati-manualen gjøres en eksplisitt avgrensning mellom FoU og aktiviteter som ikke skal inkluderes i FoU-begrepet. Oslo-manualen tar sikte på å måle omfanget av en rekke aktiviteter relatert til innovasjon som eksplisitt er utelatt i Frascatimanualen i tillegg til FoU slik dette er definert i Frascati-manualen. Oslo-manualen er derfor i prinsippet ment å skulle brukes sammen med f.eks. Frascati-manualen. I praksis viser det seg imidlertid at dette byr på problemer, slik at FoU-data basert på de to manualene ikke er kompatible. TBP-manualen (Technological Balance of Payments) Denne manualen definerer og beskriver hvordan data for handel med teknologi (ikke-materielle rettigheter, patenter, FoU) kan samles inn og analyseres. Det er per i dag ikke mulig å fremskaffe pålitelige data av denne typen for Norge. Patentmanualen Manualen omhandler hvordan patentdata kan utnyttes som indikator om vitenskap og teknologi. Dette er en datakilde med en rekke feilkilder tilknyttet, men den kan ved forsiktig bruk i sammenheng med andre indikatorer gi interessant tilleggsinformasjon. Canberra-manualen Manualen behandler hvordan man kan samle inn og klassifisere data om personale som enten arbeider med eller har formell kompetanse innenfor vitenskap og teknologi. Med økt forståelse for kunnskap som en basal produksjonsfaktor blir alle indikatorer for kunnskapsnivå av interesse. Personer med kompetanse er viktige bærere av kunnskap. De nordiske land er spesielt begunstiget på dette området fordi informasjon om befolkningens formelle kompetanse kan hentes ut av administrative registre. Globalisering Denne manualen hører strengt tatt ikke inn under «Frascati-familien». Den omhandler imidlertid en rekke forhold av stor relevans for Frascati-manualene, knyttet til globaliseringen av verdensøkonomien og tilhørende problemer med statistikk- og indikatorproduksjon. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Også for IKT er det laget en guide som ikke hører inn under «Frascati-familien», men som omhandler forhold som er av betydning for vitenskap og teknologiområdet.

18 263 VEDLEGG 2 Litteraturoversikt Aksnes, Dag W. & Susanne Sundnes (1998): Forskningsressurser i universitets- og høgskolesektoren. Oslo, NIFU (Rapport 7/1998) Aksnes, Dag W. (2000): The problem of database coverage: A comparative Study of ISI's Coverage of Research Output at a Norwegian University. Aksnes, Dag. W. (2003): «A macro study of self-citation. Scientometrics», 56, Aksnes, Dag W. (2005): Citations and their use as indicators in science policy. Studies of validity and applicability issues with a particular focus on highly cited papers. Enschede, University of Twente Barth, Erling (red.) (2004): Arbeidsmarkedet for akademikere. Oslo, Institutt for samfunnsforskning Brennan, John, Maurice Kogan & Ulrich Teichler (red.) (1996): Higher education and work. London, Jessica Kingsley Brofoss, Karl Erik & Terje Bruen Olsen (2007): Utenlandske statsborgere med norsk doktorgrad. Oslo, NIFU STEP (Rapport 5/2007) Bråthen, Magne, Torgeir Nyen & Anna Hagen (2007): Livslang læring i norsk arbeidsliv: fordeling, omfang og finansiering: resultater fra Lærevilkårsmonitoren Oslo, Fafo (Rapport 4/2007) Freeman, Richard B. og Lawrence F. Katz (red.) (1995): Differences and changes in wage structures. Chicago, University of Chicago Press Frølich, Nicoline (2007): Iverksetting av insentivbasert finansiering. Utviklingstrekk i lys av den nye finansieringsmodellen. Oslo, NIFU STEP (Rapport 13/2007) Glänzel, Wolfgang (2000): «Science in Scandinavia: A bibliometric approach», i Scientometrics 48(2) Gunnes, Hebe, Terje Næss, Aris Kaloudis, Bo Sarpebakken, Göran Melin (SISTER), & Linda Blomkvist (SISTER) (2007): Forskerrekruttering i Norge status og komparative perspektiver. Oslo NIFU STEP (Rapport 2/2007) Hetland, Per (2005): Insentivstrukturen av universiteter og høgskoler sett i forhold til nasjonale målsettinger for institusjonene. Oslo, NIFU STEP (Arbeidsnotat 8/2005) Hovdhaugen, Elisabeth & Per Olaf Aamodt (2006): Studiefrafall og studiestabilitet. Delrapport 3 fra Evalueringen av Kvalitetsreformen. Oslo, Norges forskningsråd/nifu STEP/Rokkansenteret Innst. S. nr. 110 ( ): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Forskning ved et tidsskille Knain, Erik (1994): Sentre og randsoneinstitusjoner ved norske universiteter og vitenskapelige høgskoler. Oslo, NIFU (Rapport 13/1994) Kyvik, Svein & Ole-Jacob Skodvin (1998): FoU ved statlige høgskoler. Oslo, NIFU (Rapport 10 /1998) Kyvik, Svein, Terje Bruen Olsen & Elisabeth Hovdhaugen (2003): Opprykk til professor. Kompetanse eller konkurranse? Oslo, NIFU (Rapport 4/2003) Langfelt, Liv (2006): Norske deltakeres erfaringer med og utbytte av EUs 6. rammeprogram. Oslo, NIFU STEP (Arbeidsnotat 31/2006) La Pidus, Jules B. (2001): «Graduate Education and Research», i: Altbach, Philip G., Patricia J. Gumport & D. Bruce Johnstone (red.): In Defence of American Higher Education. Baltimore and London: The John Hopkins University Press Larsen, Ingvild Marheim & Svein Kyvik (2006): Tolv år etter høgskolereformen en statusrapport om FOU i statlige høgskoler. Oslo, NIFU STEP (Rapport 7/2007) Løwe, Torkil & Jan Petter Sæther (2007): Studenters inntekt, økonomi og boforhold. Oslo Kongsvinger, Statistisk sentralbyrå (Rapport 2/2007) Løwe, Torkil (2007): Barn av høyt utdannede får mest støtte. Oslo Kongsvinger, Statistisk sentralbyrå (Samfunnsspeilet 1/2007) McEneaney, Elizabeth H. & John W. Meyer (2000) «The Content of the Curriculum. An Institutionalist Perspective», i Maureen T. Hallinan (red.): Handbook of the Sociology of Education. New York, Kluwer Academic/Plenum Publishers Michelsen, Svein & Per Olaf Aamodt (2007): Evaluering av Kvalitetsreformen. Sluttrapport. Oslo: Norges forskningsråd/nifu STEP/Rokkansenteret NIFU (2004): Utdrag fra OECDs «Frascati Manual» i norsk oversettelse. Oslo NIFU STEP (2007): Norske doktorgrader i tall. Informasjon fra Doktorgradsregisteret. Informasjonsark som utgis to ganger i året Norges forskningsråd. Maus, Kirsten Wille (red.) (1997): Det norske forskningssystemet statistikk og indikatorer Oslo, Norges forskningsråd Norges forskningsråd. Maus, Kirsten Wille (red.) (1999): Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Oslo, Norges forskningsråd Norges forskningsråd. Maus, Kirsten Wille (red.) (2001): Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Oslo, Norges forskningsråd

19 264 Norges forskningsråd. Maus, Kirsten Wille & Kaja Wendt (red.) (2003): Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Oslo, Norges forskningsråd Norges forskningsråd. Maus, Kirsten Wille (red.) (2005): Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Oslo, Norges forskningsråd Norges forskningsråd (2006): Forskningssamarbeidet Norge EU i 6. rammeprogram. Status og oppsummering pr Oslo, Norges forskningsråd NOU 1976: 49: Norges offentlige utredninger: Om internasjonalt patentsamarbeid. Oslo, Industridepartementet Næss, Terje, Terje Bruen Olsen, Bo Sarpebakken & Aris Kaloudis (red.) (2007): Forskerrekrutteringsbehov i Norge. Framskrivninger fram til 2020 basert på tre ulike vekstscenarier. Oslo, NIFU STEP (Rapport 12/2007) OECD (1986): OECD Science and Technology Indicators, No 2: R&D, Invention and Competitiveness. Paris, OECD OECD (1996): The knowledge based economy. Paris, OECD OECD (2002): Frascati Manual. Proposed Standard Practice for Surveys of Research and Experimental Development. Paris, OECD OECD (2005): Oslo manual: guidelines for collecting and interpreting innovation data/a joint publication of OECD and Eurostat. 3rd ed. Paris, OECD OECD (2005a): Science and Technology Scoreboard. Paris, OECD OECD (2006): Education at a Glance. OECD Indicators Paris, OECD OECD (2006a): Going for growth. Economic Policy Reforms Paris, OECD OECD (2007): Economic Survey of Norway. Paris, OECD Olsen, Terje Bruen (2007): Doktorgrad og hva så? Om doktorenes yrkeskarriere. Oslo, NIFU STEP (Rapport 20/2007) Ot.prp. nr. 33 ( ): Om lov om endringar i lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter m.m. (gjennomføring av den europeiske patentkonvensjonen). Oslo, Justis- og politidepartementet Schomburg, Harald & Ulrich Teichler (2006): Higher Education and Graduate Employment in Europe. The Netherlands, Springer Sivertsen, Gunnar, & Dag W. Aksnes, (2000): «Norge som forskningsnasjon II.» Forskningspolitikk 3/ 2000 Smeby, Jens-Christian (2001): Forskningsvilkår ved universiteter og vitenskapelige høyskoler. Oslo, NIFU (Skriftserie 16/2001) Skoie, Hans (1995): «Professor II-ordningen i Norge.» Forskningspolitikk 4/1995 Statistisk sentralbyrå (2002): Standard for næringsgruppering. Oslo, Statistisk sentralbyrå Statistisk sentralbyrå (2006a): Utdanningsstatistikk. Studenter ved universiteter og høgskoler, 1. oktober Foreløpige tall. Frigitt 24. januar Oslo Kongsvinger, Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå (2006b): Utdanningsstatistikk. Gjennomstrømning i høyere utdanning, studieåret 2004/2005. Frigitt 12. oktober Oslo Kongsvinger, Statistisk sentralbyrå Statistisk sentralbyrå (2007): Utdanningsstatistikk. Studenter ved universiteter og høgskoler, 1. oktober Foreløpige tall. Frigitt 24. januar Oslo Kongsvinger, Statistisk sentralbyrå. Stortinget (2001): Innst. S. nr. 337 ( ), jf. St. meld. nr. 27 ( ): Gjør din plikt krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning. St.meld. nr. 36 ( ): Forskning for fellesskapet, Oslo, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet St.meld. nr. 39 ( ): Forskning ved et tidsskille. Oslo, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet St.meld. nr. 27 ( ): Gjør din plikt krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning. Oslo, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet St.prp. nr. 1 ( ): FOR BUDSJETTERMI- NEN Utgiftskapitla: og Inntektskapitla: , 5310 og Oslo, Det kongelege kyrkje-, utdannings- og forskningsdepartement St.prp. nr. 43 ( ): Om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 20/2003 av 31. januar 2003 om endring av EØS-avtalens vedlegg XVII om opphavsrett (patentdirektivet). Oslo, Utenriksdepartementet St.prp. nr. 53 ( ): Om samtykke til ratifikasjon av Den europeiske patentkonvensjonen (EPC) av 5. oktober 1973 og tiltredelse av Revisjonsakten av 29. november Oslo, Utenriksdepartementet Wendt, Kaja (2001): Ressursinnsatsen i samfunnsvitenskapelig forskning. Oslo, NIFU (Skriftserie 29/ 2001) Wiers-Jenssen, Jannecke (2005): Utbytte av utdanning fra utlandet. Overgang fra utdanning til arbeid blant nordmenn med høyere utdanning fra utlandet. Oslo. NIFU STEP (Rapport 3/2005) Aamodt, Per Olaf, Elisabeth Hovdhaugen & Vibeke Opheim (2006): Den nye studiehverdagen. Oslo, Forskningsrådet/NIFU STEP/Rokkansentret (Delrapport 6 fra Evalueringen av Kvalitetsreformen)