Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer"

Transkript

1 Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Delrapport 6/27, mai 27: FoU i instituttsektoren i 25 Rapporten er utarbeidet av NIFU STEP 1

2 1 FoU i instituttsektoren i 25 Om lag 23 prosent av de samlede FoU-utgifter i Norge i 25 ble anvendt i instituttsektoren. Det meste av FoU-virksomheten i sektoren utføres ved forskningsinstitutter, men den omfatter også et betydelig antall institusjoner som har andre primæroppgaver enn FoU. Forskningsmiljøene i sektoren er svært heterogene på områder som faglig innretning, finansieringsstruktur, FoUomfang og størrelse. Til sektoren hører FoU-utførende offentlige institusjoner og ikkeforretningsmessige institusjoner som betjener privat eller offentlig sektor. Et formelt skille kan sies å gå mellom forskningsinstitutter og andre institusjoner med FoU. For enkelhets skyld vil alle enhetene som tilhører instituttsektoren i den videre fremstilling bli omtalt som institutter, selv om dette på ikke vil være en dekkende beskrivelse for alle. 1.1 Hovedresultater FoU-utgiftene i instituttsektoren beløp seg til vel 6,9 milliarder kroner i 25, en økning på nærmere 55 millioner kroner sammenlignet med 23. Dette gir en årlig nominell vekst for sektoren på 4,2 prosent, eller en realvekst på,4 prosent per år korrigert for lønns- og prisstigningen. Noe av økningen kan relateres til en viss utvidelse i dataomfanget ved helseforetakene sammenlignet med tidligere år. Korrigert for dette var det tilnærmet nullvekst i FoU-ressursene i instituttsektoren i perioden 23 til 25. Utgifter til lønn og andre driftsutgifter stod for mer enn 96 prosent av de samlede utgiftene i sektoren i 25, se figur 1.1. For disse utgiftskategoriene var den nominelle årlige økningen større for lønn (5,9 prosent) enn for annen drift (2,8 prosent), men realveksten blir likevel noe større for driftsutgiftene (1,2 prosent) enn for lønnsutgiftene (,4 prosent), se figur 1.1. Kapitalutgiftene hadde samlet en realnedgang på om lag 6 prosent reelt per år. Årsaken var at utgifter til nybygg og anlegg var svært lave i 25. Utgifter til utstyr og instrumenter hadde imidlertid et oppsving med 15 prosent årlig realvekst fra 23. Mill. kr Lønn og sosiale utgifter Andre Utstyr og driftsutgifter instrumenter Bygg og anlegg Figur 1.1 FoU-utgifter i instituttsektoren 21, 23 og 25 etter kostnadstype. Mill. kr. Løpende priser. 2

3 Samlet innebærer dette at FoU-utgiftene i instituttsektoren i den siste toårsperioden økte mindre enn i periodene og da de årlige realvekster basert på de siste indekstall er beregnet til hhv 2,4 og 5,6 prosent. Utviklingen var likevel mer positiv enn hovedtendensen under siste halvdel av 199-tallet, se figur 1.2. FoU-ressursene i instituttsektoren i 25 var de høyeste noensinne målt i faste priser. Mill. kr Løpende priser 5 Faste priser Merknad: : Korrigert for statens forretningsdrift. Figur 1.2 FoU-utgifter i instituttsektoren Løpende og faste 2-priser. Mill. kr. 82 prosent av forskningen ble utført ved forskningsinstituttene I beskrivelser av instituttsektoren er det vanlig å skille mellom forskningsinstitutter på den ene siden og øvrige institusjoner med FoU-virksomhet på den andre. 82 prosent av forskningen i sektoren i 25 ble utført ved forskningsinstitutter, definert som institusjoner hvis statlige finansiering er underlagt Retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter. 1 Dette er institutter som i prinsippet har forskning som primæroppgave. Denne gruppen bestod i 25 av i alt 62 institutter. 2 De resterende 18 prosent av FoU-utgiftene gjaldt noe i underkant av 5 andre institusjoner med FoU, der FoU som regel utgjør en mindre del av virksomheten og dessuten et stort antall museer og helseinstitusjoner som hver for seg hadde marginal FoU-aktivitet, og som i denne sammenheng derfor ikke er talt med i tallet på institusjoner. 3 Likevel er det å bemerke at 1 Vedtatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i Det operasjonelle hovedkriteriet er at forskning utgjør 5 prosent eller mer av instituttets samlede aktiviteter. Retningslinjene omfatter både institutter som mottar basisbevilgning fra Forskningsrådet og institutter som mottar slike bevilgninger direkte fra et departement institutter var underlagt Retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter per utgangen av 25. Tallmaterialet her omfatter også Matforsk AS, som rapporterte nøkkeltall på lik linje med de institutter som var underlagt retningslinjene. 3 For en oversikt over institusjonene i instituttsektoren, se Instituttkatalogen som finnes på NIFU STEPs hjemmesider; 3

4 den samlede FoU-aktiviteten ved museer og sykehus uten universitetsfunksjoner utgjør et vesentlig bidrag til den forskningen som finner sted i sektoren innenfor humaniora og medisin. Figur 1.3 viser FoU-utgiftene i 23 og 25 fordelt på instituttgrupper, der forskningsinstituttene er inndelt etter faglig hovedprofil. Teknisk-industrielle institutter utgjorde den største gruppen, med 4 prosent av sektorens samlede utgifter i 25. Denne gruppen omfatter blant annet SINTEF, som er sektorens største institutt. Andre store institutter som inngår i denne gruppen er Forsvarets forskningsinstitutt og Institutt for energiteknikk. Primærnæringsinstitutter stod for 21 prosent av FoU-utgiftene, og var med det den nest største instituttgruppen. Til denne gruppen hører også flere store miljøer, som Havforskningsinstituttet og Planteforsk (Bioforsk fra 26). De øvrige instituttgruppene utgjorde mindre andeler av sektorens samlede FoU-utgifter i 25: Samfunnsvitenskapelige institutter og miljø- og utviklingsinstitutter stod for 8 prosent, mens regionale forskningsinstitutter og medisin- og helseinstitutter utgjorde henholdsvis 3 og 2 prosent. Andre institusjoner med FoU var med sine 18 prosent av sektorens samlede FoU også en viktig leverandør av FoU-tjenester. I tillegg til mange institusjoner med forholdsvis liten FoU-innsats, omfatter denne gruppen også flere store forskningsmiljøer, som for eksempel Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Norsk Polarinstitutt og forskningsavdelingen i Statistisk Sentralbyrå. Mill. kr Primærnærings- institutter Teknisk-industrielle institutter Miljø- og utviklings- institutter Medisin- og helseinstitutter Samfunnsviten- skapelige institutter Regionale forsknings- institutter Andre institusjoner med FoU Figur 1.3 Totale FoU-utgifter i instituttsektoren i 23 og 25 etter gruppe av institutter. Mill. kr. Løpende priser. Ingen realvekst Fra 23 til 25 økte FoU-utgiftene relativt sett mest ved institusjoner med FoU. Den årlige realveksten i FoU-utgiftene ved disse miljøene var 8 prosent. Om lag en tredel av veksten skyldes utvidelsen av statistikken i 25 gjennom økt datagrunnlag fra helseforetak. Ved forskningsinstituttene viste FoU-utgiftene samlet en realnedgang på 1 prosent per år fra 23. Det var kun miljø- og utviklingsinstituttene som hadde en liten realvekst på 1 prosent årlig. Ved de øvrige instituttgrupper lå FoU-utgiftene på samme nivå som i 23 eller lavere. FoU-utgiftene ved de teknisk-industrielle instituttene viste en nedgang om lag på gjennomsnittet, altså noe over 1 prosent per år. Den største årlige realnedgangen fant sted ved regionale forskningsinstitutter og 4

5 medisin- og helseinstitutter med henholdsvis 7 og 3 prosent. Dette er også de minste instituttgruppene, og store relative svingninger vil derfor lettere kunne forekomme her. Mest forskning i den offentlige delen av sektoren En annen mye benyttet typologi for instituttsektoren, er å dele instituttene i offentlig sektor og foretakssektor. Institutter som i hovedsak betjener næringslivet blir i henhold til OECDs retningslinjer 4 henført til foretakssektoren (Business Enterprise Sector) i internasjonal rapportering av FoU-statistikk. Offentlig sektor omfatter offentlige institusjoner og øvrige offentlig rettede institusjoner. Institutter i offentlig sektor stod i 25 for 67 prosent av de samlede FoU-utgiftene i instituttsektoren, mens de næringslivsrettede instituttene utgjorde 33 prosent. Fra 23 var den årlige realveksten ved de offentlige instituttene om lag 1,5 prosent. De næringslivsrettede institutter hadde på sin side en årlig realnedgang i FoU-utgiftene på vel 2 prosent. I et lengre tidsperspektiv har offentlige institutter i økende grad stått for FoU-virksomheten i instituttsektoren. Går vi tyve år tilbake i tid hadde offentlige og næringslivsrettede institutter omtrent samme FoU-omfang. Konsentrert FoU-innsats Mye av FoU-aktiviteten i instituttsektoren var konsentrert til et fåtall store miljøer. De fem største instituttene 5 hadde FoU-utgifter på nærmere 2,5 milliarder kroner i 25, og stod med det for 36 prosent av sektorens samlede FoU-utgifter. Seksten institutter hadde FoU-utgifter på mer enn 1 millioner kroner. Selv om disse miljøene kun utgjorde 14 prosent av antallet institutter, stod de for nærmere 6 prosent av sektorens totale FoU-utgifter. Nærmere halvparten av forskningen ble utført i Oslo og Akershus FoU-virksomheten er også konsentrert geografisk. Oslo og Akershus dominerte med 47 prosent av FoU-utgiftene i 25, mens institutter i Trøndelag stod for 22 prosent. Vestlandet var i en mellomstilling med 14 prosent av utgiftene. Institutter lokalisert i øvrige regioner, Østlandet ellers, Nord-Norge og Agder og Rogaland, bidro med 5 til 7 prosent av de samlede FoU-utgifter. Regionsfordelingen har endret seg lite de siste årene. Anvendt forskning dominerer Forskningsvirksomheten i instituttsektoren har i overveiende grad en anvendt karakter. I 25 gikk 63 prosent av driftsutgiftene til FoU til anvendt forskning, 23 prosent ble brukt på utviklingsarbeid og 14 prosent ble benyttet til grunnforskning. Dette var samme relative fordeling som i 23. Før 23 var det i en periode en viss vridning i FoU-virksomheten fra utviklingsarbeid og over mot mer anvendt forskning og grunnforskning. I 1993 stod for eksempel utviklingsarbeid for 33 prosent av aktiviteten, mens andelene til anvendt forskning og grunnforskning var henholdsvis 58 og 9 prosent. 4 The Measurement of Scientific and Technological Activities, FRASCATI Manual 22: Proposed Standard Practice for Surveys on Research and Experimental Development, Paris SINTEF (Stiftelsen), Havforskningsinstituttet, Forsvarets forskningsinstitutt, Institutt for energiteknikk og Norsk institutt for planteforsking. 5

6 1.1.1 Finansiering av FoU i instituttsektoren Lik utvikling i offentlig og privat finansiering Tabell 1.1 viser finansieringen av FoU-utgiftene i instituttsektoren i 23 og 25. Offentlige kilder finansierte 4,4 milliarder kroner eller 64 prosent av sektorens samlede FoU-utgifter i 25. Næringslivet bidro med 1,5 milliarder eller 22 prosent. Utenlandske kilder stod for nærmere 8 millioner kroner eller 11 prosent, mens andre innenlandske kilder finansierte vel 2 millioner kroner. Offentlig finansiering og finansiering fra næringslivet økte om lag like mye, med en realvekst på litt under 1 prosent per år. FoU-midler fra utlandet viste for første gang siden 1999 en liten realnedgang, og det var også nedgang i kategorien andre kilder, noe som i første rekke skyldtes lave investeringer i bygg og anlegg. Når det gjelder den offentlige finansieringen var det en årlig realvekst på 2,6 prosent i midler fra departementer og lignende, mens midler fra Norges forskningsråd hadde en realnedgang på 2,4 prosent per år. Nedgangen i utenlandske midler hadde i første rekke sammenheng med årlig realnedgang i EU-finansiering på 3,6 prosent. Av utenlandsfinansieringen ble to femtedeler eller mer enn 3 millioner kroner finansiert av næringsliv, noe som ga en realøkning på 1,4 prosent per år fra 23. Tabell 1.1 Totale FoU-utgifter i instituttsektoren i 23 og 25 etter finansieringskilde. Millioner kroner. Løpende priser. Finansieringskilde Gj.snittlig årlig realvekst Næringslivet 1 377, 1 55,3,8 % Offentlige kilder 4 35,3 4 44,2,7 % herav Norges forskningsråd 1 568,6 1 69,8-2,4 % Departementer mv , ,4 2,6 % Utlandet 735,5 787,5 -,3 % herav Utenlandsk næringsliv 284, 314,4 1,4 % EU 217,7 217,8-3,6 % Andre kilder 212,2 29,9-4,2 % Totalt 6 36, 6 96,9,4 % Figur 1.4 viser finansieringen av FoU-utgiftene i instituttsektoren i faste priser fra 198-tallet. FoU-utgiftene i 25 var de høyeste noensinne. Offentlig finansiering har siden midten av 198- tallet utgjort over 6 prosent av sektorens samlede finansiering, og den offentlige finansieringen var på det aller høyeste på slutten av 198-tallet. Etter nedgang og utflating av den offentlige finansieringen på 199-tallet, har andelen økt igjen fra 23. Næringslivet finansierte nær en tredel av instituttsektorens FoU-utgifter tidlig på 198-tallet. Andelen finansiert av privat sektor falt kraftig mot slutten av tiåret, og lå under hele 199-tallet og fram til og med 21 relativt stabilt rundt 25 prosent. I 23 falt næringslivets andel til under 22 prosent, og andelen forble uendret i 25. Utlandet er den finansieringskategorien som har økt sin andel mest i et lengre tidsperspektiv. Utenlandske kilder finansierte under 5 prosent til tidlig på 199-tallet. De siste årene har utlandets andel mer enn doblet seg sammenlignet med situasjonen for vel ti år tilbake. Andre kilder, som for en stor del består av diverse inntekter generert ved instituttene, har gjennom hele perioden utgjort 3 5 prosent av det samlede finansieringsvolumet. 6

7 Mill. kr Forskningsråd Offentlige kilder unntatt forskningsråd Næringslivet Utlandet Andre kilder Merknad: : Korrigert for statens forretningsdrift. Figur 1.4 FoU-utgifter i instituttsektoren etter finansieringskilde. Mill. kr. Faste 2-priser. Offentlig finansiering viktig for alle instituttgrupper Figur 1.5 viser fordelingen av FoU-utgiftene i perioden etter type institutt og hovedfinansiering. Offentlige kilder er viktig innenfor alle instituttgrupper, men utgjør relativt sett minst ved de teknisk-industrielle instituttene der andelen var 43 prosent i 25. I alle øvrige grupper av institutter lå den offentlige finansieringsandelen på minst 7 prosent. Næringslivet finansierte 37 prosent av FoU-utgiftene ved de teknisk-industrielle instituttene, noe som var betydelig mer enn for sektoren samlet, der næringslivets andel utgjorde 22 prosent. Utenlandske kilder finansierte til sammen 11 prosent. Utlandet var en særlig viktig kilde ved de tekniskindustrielle instituttene og miljø- og utviklingsinstituttene, der finansiering fra utlandet utgjorde henholdsvis 18 prosent og 14 prosent i 25. Av de offentlige midlene til forskningsinstituttene ble til sammen vel 1,4 milliarder kroner kanalisert via Norges forskningsråd. 25 prosent av finansieringen fra Forskningsrådet var grunnbevilgninger til instituttene, 19 prosent gjaldt strategiske instituttprogrammer, mens 56 prosent var ordinær oppdragsfinansiering. 7

8 Mill. kr Primær næringsinstitutter Tekniskindustrielle institutter Miljø- og utviklingsinstitutter Medisin- og helseinstitutter Samfunnsvitenskapelige institutter Regionale forskningsinstitutter Andre institusjoner med FoU Privat Offentlig Merknad: Privat omfatter her næringsliv, utland og andre kilder. Figur 1.5 Totale FoU-utgifter i instituttsektoren etter gruppe av institutter og hovedfinansiering. Mill. kr. Løpende priser Fagområdene Teknologi og naturvitenskap størst økning i medisin Instituttsektoren betjener et bredt spekter av kunder, noe som også vises gjennom den faglige innretning. Figur 1.6 viser fordelingen av driftsutgiftene til FoU i årene 21 til 25 etter fagområde. Teknologi var det største fagområdet i 25 med mer enn en tredel av de totale FoUutgiftene. Det nest største fagområdet var matematikk og naturvitenskap med 2 prosent. Til sammen ble 54 prosent av FoU-utgiftene anvendt innenfor disse to fagområdene. Samfunnsvitenskap og landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin stod for henholdsvis 18 og 16 prosent av FoU-utgiftene, mens de minste fagområdene i instituttsektoren var medisin med 9 prosent og humaniora med 3 prosent. Innenfor de fire sistnevnte fagområdene ble en overveiende del av FoU-virksomheten utført ved offentlig rettede institutter, mens det samme var tilfelle for tre firedeler av FoU-utgiftene i matematikk og naturvitenskap. Næringslivsrettede institutter stod for 69 prosent av FoU-utgiftene innenfor teknologi, som var det eneste fagområdet der næringslivsrettede institutter hadde majoriteten av FoU-virksomheten. Den relative fordelingen på fagområder i 25 var ganske lik de foregående år. Andelene til teknologi og matematikk og naturvitenskap gikk samlet ned 2 prosentpoeng, mens medisin økte tilsvarende delvis som følge av at datagrunnlaget for helseforetakene ble noe utvidet. Medisin hadde av samme årsak også en stor realvekst fra 23 til 25 med om lag 15 prosent per år. Korrigert for økningen i datagrunnlaget ved helseforetakene var den årlige realveksten likevel så høy som rundt 9 prosent. Landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin og samfunnsvitenskap hadde også realvekst på henholdsvis nær 2 og,5 prosent, mens det var realnedgang innenfor de øvrige fagområder. Størst var nedgangen innenfor matematikk og naturvitenskap med om lag 1,5 prosent per år. 8

9 Mill. kr Humaniora Samfunnsvitenskap Matematikk og naturvitenskap Teknologi Medisin Landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin Figur 1.6 Driftsutgifter til FoU i instituttsektoren etter fagområde. Mill. kr. Løpende priser FoU-årsverk Økning i UoH-årsverk nedgang i støtteårsverk Antall FoU-årsverk økte fra i 23 til i 25. Det gir en marginal vekst på,3 prosent årlig. Årsverk utført av UoH-utdannet personale økte imidlertid med 1,3 prosent per år, fra årsverk til 5 88 årsverk i 25, mens årsverk utført av personale uten høyere utdanning gikk ned fra årsverk i 23 til årsverk i 25, en årlig nedgang på 2 prosent. Korrigert for ny beregningsmetode for helseforetak var det en liten nedgang på om lag 4 FoUårsverk fra 23 til 25. Veksten i UoH-årsverkene blir da redusert til,7 prosent per år, mens øvrige FoU-årsverk får en årlig nedgang på 2,4 prosent. Støtteårsverkene har gått ned i instituttsektoren siden midten av 198-tallet, men nedgangen flatet ut i perioden 21 23, for altså å falle ytterligere i 25. Tilbake på 198-tallet ble det utført nesten like mange årsverk av personale uten høyere utdanning som av forskere, se figur 1.7. I 25 var forholdstallet,43 støtteårsverk per forskerårsverk. 9

10 Antall FoU-årsverk UoH-utdannet personale FoU-årsverk annet personale Merknad: : Korrigert for statens forretningsdrift. Figur 1.7 FoU-årsverk i instituttsektoren i perioden fordelt på årsverk utført av UoHutdannet personale og årsverk utført av øvrig personale. 1

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Delrapport 2, mai 2005: FoU i instituttsektoren Rapporten er utarbeidet av NIFU STEP 2 Forskning og utviklingsarbeid i instituttsektoren

Detaljer

Nær 30 milliarder kr til FoU i 2005

Nær 30 milliarder kr til FoU i 2005 15.desember 2006 (korrigert 30.april.2007) (Reviderte fastprisberegninger 24.juli, 12.oktober og 20.november 2007) (Revidert BNP 12.desember 2007) Informasjon fra FoU-statistikken HOVEDTALL Nær 30 milliarder

Detaljer

Betydelig økning i FoU-innsatsen i 2007

Betydelig økning i FoU-innsatsen i 2007 18.desember 2008 (revidert 18.mars og 21.mars 2009) Informasjon fra FoU-statistikken HOVEDTALL Betydelig økning i FoU-innsatsen i 2007 Statistikken over utgifter til forskning og utviklingsarbeid (FoU)

Detaljer

Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009

Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009 9.februar 2011 (revidert 21.september 2011) Informasjon fra FoU-statistikken HOVEDTALL Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009 Statistikken over utgifter til forskning og utviklingsarbeid (FoU) viser at den

Detaljer

Ressursinnsatsen til matematikk og naturvitenskap og teknologi i 2005

Ressursinnsatsen til matematikk og naturvitenskap og teknologi i 2005 Ressursinnsatsen til matematikk og naturvitenskap og teknologi i 2005 RAPPORT 36/2007 Belyst med FoU-statistiske data Kristoffer Rørstad NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien

Detaljer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Delrapport 1, mai 2005: FoU i universitets- og høgskolesektoren Rapporten er utarbeidet av NIFU STEP 1 FoU i universitets- og høgskolesektoren

Detaljer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Delrapport 5/2007, april 2007: FoU i universitets- og høgskolesektoren i 2005 Rapporten er utarbeidet av NIFU STEP 1 1 FoU i universitets-

Detaljer

FoU-statistikk for de nordiske land. Figurer og tabeller om FoU-utgifter og FoU-årsverk

FoU-statistikk for de nordiske land. Figurer og tabeller om FoU-utgifter og FoU-årsverk FoU-statistikk for de nordiske land Figurer og tabeller om FoU-utgifter og FoU-årsverk Sist oppdatert 6. mars 215 Utgitt av Adresse Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning PB

Detaljer

Disposisjon. «Hva særpreger våre regioner mht FoU/mangel på FoU?

Disposisjon. «Hva særpreger våre regioner mht FoU/mangel på FoU? «Hva særpreger våre regioner mht FoU/mangel på FoU? Disposisjon Regionens Innovasjon og FoU i et internasjonalt perspektiv Regionens FoU et nasjonalt perspektiv Regionens kompetansekapital i et internasjonalt

Detaljer

Juni FoU-statistikk og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid 2002 NORGE. Norsk institutt for studier NIFU av forskning og utdanning

Juni FoU-statistikk og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid 2002 NORGE. Norsk institutt for studier NIFU av forskning og utdanning FoU-statistikk og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid Juni 2002 2002 NORGE Norsk institutt for studier NIFU av forskning og utdanning Innledning Dette er den sjette tabell- og figursamlingen i dette

Detaljer

Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet

Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet Anders Hanneborg Divisjonsdirektør i Norges forskningsråd NSG-seminar 3. november 2010 Innhold Et blikk på finansiering av UH-sektoren

Detaljer

NIFU STEP Norsk institutt for studier av forskning og utdanning/ Senter for innovasjonsforskning

NIFU STEP Norsk institutt for studier av forskning og utdanning/ Senter for innovasjonsforskning NIFU STEP Norsk institutt for studier av forskning og utdanning/ Senter for innovasjonsforskning Hegdehaugsveien 31, N-0352 Oslo Telefon: 22 59 51 00 Telefaks: 22 59 51 01 E-mail: post@nifustep.no ISBN

Detaljer

FoU-statistikk. og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid. Norge Norsk institutt for studier NIFU av forskning og utdanning

FoU-statistikk. og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid. Norge Norsk institutt for studier NIFU av forskning og utdanning FoU-statistikk og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid Norge 2003 Norsk institutt for studier NIFU av forskning og utdanning Innledning Denne tabell- og figursamlingen med FoU-statistikk og vitenskaps-

Detaljer

Ressurssituasjonen i matematisknaturvitenskapelig

Ressurssituasjonen i matematisknaturvitenskapelig SKRIFTSERIE 23/2004 Kristoffer Rørstad, Kirsten Wille Maus og Terje Bruen Olsen Ressurssituasjonen i matematisknaturvitenskapelig forskning En analyse med hovedvekt på universitets- og høgskolesektoren

Detaljer

Stig Slipersæter, Kaja Wendt og Bo Sarpebakken. Instituttsektoren i et internasjonalt perspektiv belyst ved FoU-statistiske data

Stig Slipersæter, Kaja Wendt og Bo Sarpebakken. Instituttsektoren i et internasjonalt perspektiv belyst ved FoU-statistiske data Stig Slipersæter, Kaja Wendt og Bo Sarpebakken Instituttsektoren i et internasjonalt perspektiv belyst ved FoU-statistiske data NIFU skriftserie nr. 30/2003 NIFU Norsk institutt for studier av forskning

Detaljer

FoU-statistikk og indikatorer

FoU-statistikk og indikatorer FoU-statistikk og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid 2006 NORGE Innledning Denne lille tabell- og figursamlingen med FoU-statistikk og andre indikatorer har utkommet årlig siden 1997. De er også

Detaljer

Årsrapport Forskningsinstituttene. Samlerapport

Årsrapport Forskningsinstituttene. Samlerapport Årsrapport 2005 Forskningsinstituttene Samlerapport Norges forskningsråd 2006 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70 01 Publikasjonen kan bestilles

Detaljer

Utfordringer for samarbeid. i utdannings- og forskningssektoren

Utfordringer for samarbeid. i utdannings- og forskningssektoren Overskrift Utfordringer for samarbeid - undertittel i utdannings- og forskningssektoren Forskningspolitisk seminar 5.nov 2008 Direktør Agnes Landstad Vestlandsforsking 2008 Omsetning Nkr 22 mill 88% oppdragsfinansiert,

Detaljer

2 Det nasjonale FoU- og innovasjonssystemet

2 Det nasjonale FoU- og innovasjonssystemet 2 Det nasjonale FoU- og innovasjonssystemet Dag W. Aksnes Pål Børing Frank Foyn Hebe Gunnes Tore Halvorsen Inger Henaug Kristine Langhoff Lise Dalen Mc Mahon Svein Olav Nås Terje Bruen Olsen Kristoffer

Detaljer

Tabell A.7.1 Totale FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren etter utgiftstype og lærested i 2003. Mill. kr.

Tabell A.7.1 Totale FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren etter utgiftstype og lærested i 2003. Mill. kr. Tabell A.7.1 Totale FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren etter utgiftstype og lærested i 2003. Mill. kr. Driftsutgifter Kapitalutgifter Totalt Totalt Lønn og sosiale Andre Totalt Bygg og anlegg

Detaljer

1 Ressurser til FoU og innovasjon Norges samlede FoU innsats... 3

1 Ressurser til FoU og innovasjon Norges samlede FoU innsats... 3 Foreløpig versjon av Kapittel 1 Ressurser til FoU og innovasjon i Det norske forsknings og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer 2010, per 20.august 2010. Kapitlet skal inngå i trykket rapport

Detaljer

Kaja Wendt. Ressursinnsatsen innenfor humanistisk forskning. NIFU skriftserie nr. 7/2003

Kaja Wendt. Ressursinnsatsen innenfor humanistisk forskning. NIFU skriftserie nr. 7/2003 Kaja Wendt Ressursinnsatsen innenfor humanistisk forskning Utdrag fra FoU-statistikken med hovedvekt på 2001 NIFU skriftserie nr. 7/2003 NIFU Norsk institutt for studier av forskning og utdanning Hegdehaugsveien

Detaljer

Doktorgradskandidater med bakgrunn i instituttsektoren. Tabeller og figurer. Juni 2011

Doktorgradskandidater med bakgrunn i instituttsektoren. Tabeller og figurer. Juni 2011 Doktorgradskandidater med bakgrunn i instituttsektoren Tabeller og figurer Juni 2011 Terje Bruen Olsen Arbeidsnotat 2/2011 Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien

Detaljer

Møte med snart UHR-MNT Først noen facts. exploited Forskningsrådet 18/ Anders Hanneborg

Møte med snart UHR-MNT Først noen facts. exploited Forskningsrådet 18/ Anders Hanneborg Møte med snart UHR-MNT Først noen facts exploited Forskningsrådet 18/11-2016 Anders Hanneborg Forskningsrådets inntekter til forskning Resultater av innsatsen Styrke den vitenskapelige og teknologiske

Detaljer

Tematiske prioriteringer og teknologiområder i det norske forsknings- og innovasjonssystemet

Tematiske prioriteringer og teknologiområder i det norske forsknings- og innovasjonssystemet Tematiske prioriteringer og teknologiområder i det norske forsknings- og innovasjonssystemet RAPPORT 22/2007 Hebe Gunnes og Tore Sandven NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien

Detaljer

Norges forskningsråd 2004

Norges forskningsråd 2004 Norges forskningsråd 2004 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70 01 Publikasjonen kan bestilles via internett: http://www.forskningsradet.no/bibliotek/publikasjonsdatabase/

Detaljer

Forskningsrådets vurdering av funnene fra kartleggingen. Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik

Forskningsrådets vurdering av funnene fra kartleggingen. Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik Forskningsrådets vurdering av funnene fra kartleggingen Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik Hvorfor kartlegge den nasjonale innsatsen på nordområdeforskning? Etablere et kunnskapsgrunnlag for å gjøre

Detaljer

Årsrapport Forskningsinstituttene. Samlerapport

Årsrapport Forskningsinstituttene. Samlerapport Årsrapport 2007 Forskningsinstituttene Samlerapport Norges forskningsråd 2008 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70 01 bibliotek@forskningsradet.no

Detaljer

1 Ressurser til FoU og innovasjon

1 Ressurser til FoU og innovasjon 1 Ressurser til FoU og innovasjon Marte Blystad Harald Fondevik Frank Foyn Hebe Gunnes Svein Olav Nås Kristine Langhoff Bo Sarpebakken Susanne Lehmann Sundnes Kaja Wendt Ole Wiig Lars Wilhelmsen 1 Ressurser

Detaljer

Forskningsbarometeret områder. resultater 3. investering. mennesker. samarbeid. trender

Forskningsbarometeret områder. resultater 3. investering. mennesker. samarbeid. trender Forskningsbarometeret 217 4 Om områder 1 In investering 2 Me mennesker 5 Re resultater 3 Sa samarbeid 6 Tr trender 6 Sammendrag Forskningsbarometeret 217 hva viser indikatorene? De 24 indikatorene i denne

Detaljer

Ressursinnsatsen innenfor landbruksog matrelatert FoU 2007

Ressursinnsatsen innenfor landbruksog matrelatert FoU 2007 RAPPORT 24/2009 Ressursinnsatsen innenfor landbruksog matrelatert FoU 2007 FoU-utgifter og personale Susanne Lehmann Sundnes og Kristoffer Rørstad NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning

Detaljer

Bo Sarpebakken og Susanne Lehmann Sundnes. Faktagrunnlag for sektoranalyser for fiskeri- og havbrukssektoren og for landbrukssektoren

Bo Sarpebakken og Susanne Lehmann Sundnes. Faktagrunnlag for sektoranalyser for fiskeri- og havbrukssektoren og for landbrukssektoren Bo Sarpebakken og Susanne Lehmann Sundnes Faktagrunnlag for sektoranalyser for fiskeri- og havbrukssektoren og for landbrukssektoren FoU-ressurser 1997 og 1999 NIFU skriftserie nr. 26/01 NIFU Norsk institutt

Detaljer

Kartlegging av nordområdeforskningen Dag W. Aksnes

Kartlegging av nordområdeforskningen Dag W. Aksnes Kartlegging av nordområdeforskningen 2009 Dag W. Aksnes Forskningsrådets nordområdekonferanse, Tromsø 10.11.2010 Prosjektet Gi oversikt over samlet norsk nordområdeforskning (FoU) Forskningsrådet har data

Detaljer

10. Forskning og utvikling (FoU)

10. Forskning og utvikling (FoU) Forskning og utvikling (FoU) Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 Kristine Langhoff og Mona I. A. Engedal 10. Forskning og utvikling (FoU) Totale utgifter til forskning og utvikling (FoU) utgjorde

Detaljer

A: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall D: EUs indikatorer for referansetesting

A: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall D: EUs indikatorer for referansetesting 183 4 Tabelldel 184 4 Tabelldel 185 Tabelldelen er organisert som et oppslagsverk, som kan brukes uavhengig av rapporten for øvrig. På neste side er det tatt med en komplett tabelloversikt som viser hvilke

Detaljer

A: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall D: EUs indikatorer for referansetesting

A: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall D: EUs indikatorer for referansetesting 5 Tabelldel 170 5 Tabelldel 171 Tabelldelen er organisert slik at den kan brukes som oppslagsverk, uavhengig av rapporten for øvrig. På neste side er det tatt med en komplett tabelloversikt som viser hvilke

Detaljer

4 Tabeller med nøkkeltall for 2015

4 Tabeller med nøkkeltall for 2015 Oppdatert versjon november 2016 4 Tabeller med nøkkeltall for 2015 NIFES har gjennomgått og oppdatert sine tall for årsverk. Det er endringer i følgende seks tabeller: 1, 8, 11, 12, 14 og 24. Nøkkeltall

Detaljer

Årsrapport Forskningsinstituttene. Samlerapport

Årsrapport Forskningsinstituttene. Samlerapport Årsrapport 2004 Forskningsinstituttene Samlerapport Norges forskningsråd 2005 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70 01 Publikasjonen kan bestilles

Detaljer

A: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall

A: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall 6 Tabelldel 186 6 Tabelldel 187 Tabelldelen er organisert slik at den kan brukes som oppslagsverk, uavhengig av rapporten for øvrig. På neste side er det tatt med en komplett tabelloversikt som viser hvilke

Detaljer

Forskningsbarometeret områder. resultater. investering. mennesker. samarbeid. trender

Forskningsbarometeret områder. resultater. investering. mennesker. samarbeid. trender Forskningsbarometeret 2013 4 5 Om Re områder resultater 1 2 3 In Me Sa investering mennesker samarbeid 6 Tr trender 6 Innledning Forskningsbarometeret 2013 hva viser indikatorene? De 22 indikatorene i

Detaljer

Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag?

Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag? Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag? Et innspill om forskning og høyere utdanning innen matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag Fra Det nasjonale fakultetsmøte for realfag

Detaljer

FoU-statistikk og indikatorer

FoU-statistikk og indikatorer FoU-statistikk og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid 2004 NORGE Innledning Denne tabell- og fi gursamlingen med FoU-statistikk og vitenskaps- og teknologiindikatorer har utkommet årlig siden 1997.

Detaljer

Nytt blikk på samarbeid

Nytt blikk på samarbeid Taran Thune, seniorforsker NIFU og Senter for Teknologi, Innovasjon og Kultur, UiO Nytt blikk på samarbeid Lanseringsseminar for indikatorrapporten, Norges forskningsråd, 15. oktober 2014 Samarbeid om

Detaljer

Forskningsrådet & instituttsektoren. Langtidsplan for forskning ambisjoner for instituttsektoren

Forskningsrådet & instituttsektoren. Langtidsplan for forskning ambisjoner for instituttsektoren Forskningsrådet & instituttsektoren Langtidsplan for forskning ambisjoner for instituttsektoren Instituttsektoren står svært sterkt i Norge! 14 12 10 8 6 4 2 0 Mrd (2000-kroner) 1970 1980 1990 2000 08

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

FoU-statistikk og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid

FoU-statistikk og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid 2017 FoU-statistikk og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid Utgitt av Adresse NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning PB 2815 Tøyen, 0608 Oslo Besøksadresse: Økernveien

Detaljer

Ressursinnsatsen til norsk klimaforskning i 2014. Kristoffer Rørstad Susanne L. Sundnes Bjørn Magne Olsen. Rapport 2016:4

Ressursinnsatsen til norsk klimaforskning i 2014. Kristoffer Rørstad Susanne L. Sundnes Bjørn Magne Olsen. Rapport 2016:4 Ressursinnsatsen til norsk klimaforskning i 2014 Kristoffer Rørstad Susanne L. Sundnes Bjørn Magne Olsen Rapport 2016:4 Ressursinnsatsen til norsk klimaforskning i 2014 Kristoffer Rørstad Susanne L. Sundnes

Detaljer

Forskningspolitiske utfordringer

Forskningspolitiske utfordringer Sveinung Skule 06-11-2012 Forskningspolitiske utfordringer Forskning for fremtiden Forskereforbundets forskningspolitiske seminar 6. nov 2012 Penger til forskning hvor mye og hvordan 1. Statsbudsjettanalysen

Detaljer

Ressursinnsatsen innenfor marin FoU og havbruksforskning 2007

Ressursinnsatsen innenfor marin FoU og havbruksforskning 2007 RAPPORT 10/2009 Ressursinnsatsen innenfor marin FoU og havbruksforskning 2007 Bo Sarpebakken Ni NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien 7, 0167 Oslo

Detaljer

9. Forskning og utvikling (FoU)

9. Forskning og utvikling (FoU) Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2005 Forskning og utvikling (FoU) Annette Kalvøy 9. Forskning og utvikling (FoU) Rundt 27,8 milliarder kroner ble brukt til forskning og utvikling i Norge i 2004 og

Detaljer

Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig FoU i 2013. En analyse basert på FoU-statistisk materiale

Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig FoU i 2013. En analyse basert på FoU-statistisk materiale Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig FoU i 2013 En analyse basert på FoU-statistisk materiale Susanne L. Sundnes Hebe Gunnes Ole Wiig Bjørn Magne Olsen Rapport 25/2015 Ressursinnsatsen i medisinsk

Detaljer

Nr. 10/728 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 753/2004. av 22. april 2004

Nr. 10/728 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 753/2004. av 22. april 2004 Nr. 10/728 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 753/2004 2008/EØS/10/32 av 22. april 2004 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsvedtak nr. 1608/2003/EF når

Detaljer

Årsrapport Forskningsinstituttene

Årsrapport Forskningsinstituttene 15 Årsrapport 2015 Forskningsinstituttene Årsrapport 2015 Forskningsinstituttene Norges forskningsråd 2016 Norges forskningsråd Drammensveien 288, Postboks 564 1327 Lysaker Telefon: 22 03 70 00 Telefaks:

Detaljer

Kompetanseutviklingen i Nordnorsk næringsliv

Kompetanseutviklingen i Nordnorsk næringsliv Trude Røsdal 15-11-11 Kompetanseutviklingen i Nordnorsk næringsliv Basert på materiale fra Indikatorrapporten 2011 FoU-statistikk med tall fra 2009 Indikatorrapporten 2011 Norges forskningsråd utgiver

Detaljer

Innledning. Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim

Innledning. Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim Innledning Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim 1970 1972 1974 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 Driftsutgifter til FoU i UoH- og instituttsektor

Detaljer

FoU-statistikk og indikatorer

FoU-statistikk og indikatorer FoU-statistikk og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid 2009 NORGE Innledning Denne tabell- og fi gursamlingen med FoU-statistikk og indikatorer har utkommet årlig siden 1997. Den er også tilgjengelig

Detaljer

Forskningsbarometeret 2013

Forskningsbarometeret 2013 Rapport Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra: Departementenes servicesenter Post og distribusjon E-post: publikasjonsbestilling@dss.dep.no www.publikasjoner.dep.no Tlf.: 22 24 20

Detaljer

Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig FoU i 2011. En analyse basert på FoU-statistisk materiale

Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig FoU i 2011. En analyse basert på FoU-statistisk materiale Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig FoU i 2011 En analyse basert på FoU-statistisk materiale Hebe Gunnes Susanne L. Sundnes Ole Wiig Marte Blystad Rapport 24/2013 Ressursinnsatsen i medisinsk

Detaljer

FORSKNING, INNOVASJON OG VERDISKAPING HVILKE AMBISJONER?

FORSKNING, INNOVASJON OG VERDISKAPING HVILKE AMBISJONER? FORSKNING, INNOVASJON OG VERDISKAPING HVILKE AMBISJONER? KARL-CHRISTIAN AGERUP PRESENTASJON TIL PRODUKTIVITETSKOMMISJONEN MARS 2015 MITT UTGANGSPUNKT Offentlig finansiert forskning og utvikling (F&U) skal

Detaljer

Ressursinnsatsen til marin FoU og havbruksforskning i Bo Sarpebakken Trude Røsdal

Ressursinnsatsen til marin FoU og havbruksforskning i Bo Sarpebakken Trude Røsdal Ressursinnsatsen til marin FoU og havbruksforskning i 2013 Bo Sarpebakken Trude Røsdal Rapport 9/2015 Ressursinnsatsen til marin FoU og havbruksforskning i 2013 Bo Sarpebakken Trude Røsdal Rapport 9/2015

Detaljer

Hva vet vi om rekrutteringsbehov, forskerrekruttering og forskerattraktivitet?

Hva vet vi om rekrutteringsbehov, forskerrekruttering og forskerattraktivitet? Sveinung Skule Hva vet vi om rekrutteringsbehov, forskerrekruttering og forskerattraktivitet? Kampen om talentene. Forskningspolitisk seminar 14. november 2017 Hovedtemaer Behovet for forskerutdannede

Detaljer

Ressursinnsatsen til marin FoU og havbruksforskning i 2009

Ressursinnsatsen til marin FoU og havbruksforskning i 2009 Ressursinnsatsen til marin FoU og havbruksforskning i 2009 Bo Sarpebakken Rapport 10/2011 Ressursinnsatsen til marin FoU og havbruksforskning i 2009 Bo Sarpebakken Rapport 10/2011 Rapport nr. Rapport

Detaljer

Marin FoU og havbruksforskning 2011. Ressurser og resultater. Bo Sarpebakken Dag W. Aksnes Trude Røsdal

Marin FoU og havbruksforskning 2011. Ressurser og resultater. Bo Sarpebakken Dag W. Aksnes Trude Røsdal Marin FoU og havbruksforskning 2011 Ressurser og resultater Bo Sarpebakken Dag W. Aksnes Trude Røsdal Rapport 12/2013 Marin FoU og havbruksforskning 2011 Ressurser og resultater Bo Sarpebakken Dag W.

Detaljer

Forskningsrådets rolle som finansieringskilde for universiteter og høyskoler. Anders Hanneborg 15/11-13

Forskningsrådets rolle som finansieringskilde for universiteter og høyskoler. Anders Hanneborg 15/11-13 Forskningsrådets rolle som finansieringskilde for universiteter og høyskoler Anders Hanneborg 15/11-13 Forskningsrådets finansiering av UH Forskningsrådets tildelinger (7,8 mrd) vil utgjøre 27 % av all

Detaljer

SAK NR OPPTRAPPING AV MIDLER TIL FORSKNING - ØKONOMISK LANGTIDSPLAN

SAK NR OPPTRAPPING AV MIDLER TIL FORSKNING - ØKONOMISK LANGTIDSPLAN Sykehuset Innlandet HF Styremøte 17.06.16 SAK NR 045 2016 OPPTRAPPING AV MIDLER TIL FORSKNING - ØKONOMISK LANGTIDSPLAN 2017-2020 Forslag til VEDTAK: 1. Styret holder fast ved den skisserte opptrappingen

Detaljer

Årsrapport Forskningsinstituttene

Årsrapport Forskningsinstituttene 16 Årsrapport 2016 Forskningsinstituttene Årsrapport 2016 Forskningsinstituttene Norges forskningsråd 2017 Norges forskningsråd Drammensveien 288, Postboks 564 1327 Lysaker Telefon: 22 03 70 00 Telefaks:

Detaljer

HelseOmsorg21-monitor - redskap for å følge utviklingen i forskning og innovasjon for helse og omsorg

HelseOmsorg21-monitor - redskap for å følge utviklingen i forskning og innovasjon for helse og omsorg HelseOmsorg21-monitor - redskap for å følge utviklingen i forskning og innovasjon for helse og omsorg Stig Slipersæter Kvalitetskonferansen 23.03.2017 Bakgrunn: Målene i HelseOmsorg21-strategien God folkehelse

Detaljer

Årsrapport 2010. Forskningsinstituttene. Delrapport for primærnæringsinstituttene

Årsrapport 2010. Forskningsinstituttene. Delrapport for primærnæringsinstituttene 10 Årsrapport 2010 Forskningsinstituttene Delrapport for primærnæringsinstituttene Årsrapport 2010 Forskningsinstituttene Delrapport for primærnæringsinstituttene Norges forskningsråd 2011 Norges forskningsråd

Detaljer

FoU-statistikk og indikatorer

FoU-statistikk og indikatorer FoU-statistikk og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid 2010 NORGE Innledning Denne tabell- og fi gursamlingen med FoU-statistikk og indikatorer har utkommet årlig siden 1997. Den er også tilgjengelig

Detaljer

FoU-statistikk og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid

FoU-statistikk og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid 2013 FoU-statistikk og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid Utgitt av Adresse ISBN ISSN Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning PB 5183, Majorstuen NO-0302 Besøksadresse:

Detaljer

Forskningsinstituttenes rammebetingelser for internasjonal konkurranse

Forskningsinstituttenes rammebetingelser for internasjonal konkurranse SKRIFTSERIE 19/2004 Stig Slipersæter Karl Erik Brofoss Forskningsinstituttenes rammebetingelser for internasjonal konkurranse NIFU STEP Norsk institutt for studier av forskning og utdanning/ Senter for

Detaljer

Årsrapport Forskningsinstituttene

Årsrapport Forskningsinstituttene 14 Årsrapport 2014 Forskningsinstituttene Årsrapport 2014 Forskningsinstituttene Norges forskningsråd 2015 Norges forskningsråd Drammensveien 288, Postboks 564 1327 Lysaker Telefon: +47 22 03 70 00 Telefaks:

Detaljer

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Et kvalitativt løft for forskningen Resultatmål: Norsk forskning skal være på høyde med våre nordiske naboland innen 21 når det gjelder vitenskaplig

Detaljer

ARBEIDSNOTAT 20/2006. Trude Røsdal og Dag W. Aksnes. Norsk klimaforskning. En undersøkelse av innsats og ressursbruk i 2005

ARBEIDSNOTAT 20/2006. Trude Røsdal og Dag W. Aksnes. Norsk klimaforskning. En undersøkelse av innsats og ressursbruk i 2005 ARBEIDSNOTAT 20/2006 Trude Røsdal og Dag W. Aksnes Norsk En undersøkelse av innsats og ressursbruk i 2005 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien 7, 0167 Oslo Arbeidsnotat

Detaljer

Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter

Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter Fastsatt ved kongelig resolusjon 19. desember 2008. Reviderte retningslinjer fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. juli 2013. 1 FORMÅL

Detaljer

Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover

Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover Programrapport 2016 Programnavn/akronym FORSKSKOLE Programmets overordnede mål og formål Satsingen Nasjonale forskerskoler skal bidra til å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen i Norge gjennom nasjonalt

Detaljer

Samarbeid næring forskning, og styrken i FoU hub er

Samarbeid næring forskning, og styrken i FoU hub er Bergen Næringsråd 16/04/2009 1 Samarbeid næring forskning, og styrken i FoU hub er Arvid Nøttvedt Bergen Næringsråd, 16 april 2009 Bergen Næringsråd 16/04/2009 2 Først noen generelle betraktninger om norsk

Detaljer

Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012

Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012 Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor, hvordan og hvor mye

Detaljer

Årsrapport 2011. Forskningsinstituttene. Delrapport for primærnæringsinstituttene

Årsrapport 2011. Forskningsinstituttene. Delrapport for primærnæringsinstituttene 11 Årsrapport 2011 Forskningsinstituttene Delrapport for primærnæringsinstituttene Årsrapport 2011 Forskningsinstituttene Delrapport for primærnæringsinstituttene Norges forskningsråd 2012 Norges forskningsråd

Detaljer

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskningsrådets hovedroller Strategisk rådgiver Hvor, hvordan og hvor mye skal det

Detaljer

Internasjonale trender

Internasjonale trender Redaktør kapittel 1, seniorrådgiver Kaja Wendt Internasjonale trender Indikatorrapporten 215 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 24. september 215 Internasjonale trender i FoU, BNP og publisering

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR STATLIG BASISFINANSIkkING-gi, FORSKNINGSINSTITUTTER

RETNINGSLINJER FOR STATLIG BASISFINANSIkkING-gi, FORSKNINGSINSTITUTTER iwys-r, 4.: ") 20 Cf) RETNINGSLINJER FOR STATLIG BASISFINANSIkkING-gi, FORSKNINGSINSTITUTTER Fastsatt ved Kongelig resolusjon av 19. desember 2008 Retningslinjene erstatter tidligere retningslinjer fastsatt

Detaljer

Måling av ressursbruk til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i helseforetakene Møte i RHFenes strategigruppe for forskning

Måling av ressursbruk til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i helseforetakene Møte i RHFenes strategigruppe for forskning Ole Wiig 14.02.2013 Måling av ressursbruk til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i helseforetakene Møte i RHFenes strategigruppe for forskning Gardermoen Endres i topp-/bunntekst 01-02-03 3 Ressursbruk

Detaljer

Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig forskning i 2005

Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig forskning i 2005 RAPPORT 9/2007 Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig forskning i 2005 Utdrag fra FoU-statistikken med nordiske sammenligninger Kaja Wendt, Kirsten Wille Maus og Susanne Lehmann Sundnes NIFU STEP

Detaljer

9. Forskning og utvikling (FoU)

9. Forskning og utvikling (FoU) Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Forskning og utvikling (FoU) Annette Kalvøy 9. Forskning og utvikling (FoU) Nesten 30 milliarder kroner ble brukt til forskning og utvikling i Norge 2005. Dette

Detaljer

Nøkkeltall 2015 økonomi

Nøkkeltall 2015 økonomi Nøkkeltall 2015 økonomi Inntekter fordelt på departement Forsvarsdepartementet 5 mill. (4 mill.) Justis- og bederedskapsdep. 22 mill. (1 mill.) Finansdepartementet 22 mill. (0 mill.) Barne-, likestillings-

Detaljer

Forskning og innovasjon for grønn omstilling: Hva sier tallene?

Forskning og innovasjon for grønn omstilling: Hva sier tallene? Espen Solberg Forskningsleder/NIFU Forskning og innovasjon for grønn omstilling: Hva sier tallene? Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, 24. september 2015 Hovedpunkter FoU- og innovasjonsstatistikk

Detaljer

Instituttene svarer på langtidsplanen

Instituttene svarer på langtidsplanen Instituttene svarer på langtidsplanen Lars Holden Styreleder Forskningsinstituttenes fellesarena, FFA, adm. dir., Norsk Regnesentral FFAs årskonferanse Oslo, 3. mai 2016 Instituttenes prosjektinntekter

Detaljer

Bioteknologisk FoU 2007

Bioteknologisk FoU 2007 RAPPORT 14/2009 Bioteknologisk FoU 2007 Ressursinnsats i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren Kaja Wendt Ni NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning

Detaljer

Susanne Lehmann Sundnes og Bo Sarpebakken. FoU-ressurser innenfor havbruk NIFU skriftserie nr. 4/2003

Susanne Lehmann Sundnes og Bo Sarpebakken. FoU-ressurser innenfor havbruk NIFU skriftserie nr. 4/2003 Susanne Lehmann Sundnes og Bo Sarpebakken FoU-ressurser innenfor havbruk 2001 NIFU skriftserie nr. 4/2003 NIFU Norsk institutt for studier av forskning og utdanning Hegdehaugsveien 31 0352 Oslo ISSN 0808-4572

Detaljer

FoU i Nord-Norge status, Hvorfor og hvordan

FoU i Nord-Norge status, Hvorfor og hvordan FoU i Nord-Norge status, Hvorfor og hvordan Nordnorsk fellessamling for VRI og RFF MS Midnatsol 9. mars 211 Elisabeth Blix Bakkelund og Eivind Sommerseth, Forskningsrådet Totale FoU-utgifter og FoU-utgifter

Detaljer

FoU i næringslivet. Beregning av personellbehov fram mot 2030. Per Olaf Aamodt Terje Næss Terje Bruen Olsen

FoU i næringslivet. Beregning av personellbehov fram mot 2030. Per Olaf Aamodt Terje Næss Terje Bruen Olsen FoU i næringslivet Beregning av personellbehov fram mot 2030 Per Olaf Aamodt Terje Næss Terje Bruen Olsen Arbeidsnotat 1/2011 Arbeidsnotat nr. Arbeidsnotat 1/2011 Utgitt av Nordisk institutt for studier

Detaljer

Forskningsrådet tar gjerne i mot innspill og kommentarer til publikasjonen. Eventuelle spørsmål kan rettes til: Kari-Anne Kristensen,

Forskningsrådet tar gjerne i mot innspill og kommentarer til publikasjonen. Eventuelle spørsmål kan rettes til: Kari-Anne Kristensen, Innhold 1 Hovedtall... 4 1.1 Utviklingen i antall prosjekter... 4 1.2 Sektorer... 4 1.3 Fagområder... 5 1.4 Fylker... 6 1.5 Virkemidler og hovedaktiviteter... 8 1.6 Rekruttering... 9 2 Vilje til forskning

Detaljer

Bioteknologisk FoU Ressursinnsats i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren. Pål Børing Kaja Wendt

Bioteknologisk FoU Ressursinnsats i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren. Pål Børing Kaja Wendt Bioteknologisk FoU 2009 Ressursinnsats i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren Pål Børing Kaja Wendt Rapport 16/2011 Bioteknologisk FoU 2009 Ressursinnsats i universitets- og høgskolesektoren

Detaljer

Orientering om Forskningsrådet og satsing på regionale partnerskap. v/ Trine Steen, regionansvarlig Buskerud / Vestfold

Orientering om Forskningsrådet og satsing på regionale partnerskap. v/ Trine Steen, regionansvarlig Buskerud / Vestfold Orientering om Forskningsrådet og satsing på regionale partnerskap v/ Trine Steen, regionansvarlig Buskerud / Vestfold Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (2015 2024) - Forskningsrådets strategiske

Detaljer

Egeninitiert forskning og kompetanseutvikling i instituttsektoren

Egeninitiert forskning og kompetanseutvikling i instituttsektoren Egeninitiert forskning og kompetanseutvikling i instituttsektoren Hva vet vi? Ole Wiig NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning Innlegg Forskerforbundet 20.03.2007 Disposisjon Bakgrunn Kunnskapsstatus

Detaljer

Årsrapport 2008. Forskningsinstituttene. Delrapport for primærnæringsinstituttene

Årsrapport 2008. Forskningsinstituttene. Delrapport for primærnæringsinstituttene 08 Årsrapport 2008 Forskningsinstituttene Delrapport for primærnæringsinstituttene Årsrapport 2008 Forskningsinstituttene Delrapport for primærnæringsinstituttene Norges forskningsråd 2009 Norges forskningsråd

Detaljer

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01. Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.10 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor,

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer