Det norske forskningsog innovasjonssystemet - statistikk og indikatorer

Transkript

1 1 Det norske forskningsog innovasjonssystemet - statistikk og indikatorer 2005 Utdanning Forskning og utvikling Teknologi Innovasjon

2 2 Norges forskningsråd 2005 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: Telefaks: Publikasjonen kan bestilles via internett: eller grønt nummer telefaks: Grafisk design omslag: Creuna as Sats: GAN Grafisk AS Illustrasjoner: Norges forskningsråd Trykk: GAN Grafisk AS Innbinding: Lundeby & Co. Bokbinderi as Opplag: 2000 Oslo, desember 2005 ISBN trykt utgave: Tegnforklaringer til tabellene:.. oppgave mangler : tall kan ikke offentliggjøres - null 0 mindre enn 0,5 av den brukte enheten

3 3 Forord Den nye forskningsmeldingen Vilje til forskning legger vekt på at forskningen må skje i tett samspill med næringsliv og samfunn for å gi et godt grunnlag for kunnskapsutvikling, verdiskaping og offentlig tjenesteutvikling. Forskningsmeldingen viser at det er politisk vilje til et stort forskningsløft for at Norge skal komme på høyde med andre land, og Fondet for forskning og nyskaping er økt for å sikre offentlig finansiering av forskning i årene framover. Det vil både kreve bedre kunnskap om forskningen og om de faktiske resultatene av innsatsen. Norges forskningsråd har et særlig ansvar for å styrke og få frem et felles kunnskapsgrunnlag for den nasjonale forskningspolitikken. Indikatorer og statistikk om forskning og om forskningssystemet gjør det mulig å følge utviklingen i kvalitet, internasjonalisering og fordeling på fag og sektorer over tid. Dette vil være basis for prioritering av nasjonale satsingsområder og utvikling av faglige forskningsstrategier på institusjonsnivå. For å kunne gi et felles faktagrunnlag for sektoren, må datamaterialet og indikatorer være forholdsvis ensartede og stabile over tid. Den nasjonale forskningsstatistikken gjør det mulig å synliggjøre hvordan resultatene av forskning bidrar til samfunnsutviklingen og å sammenligne norsk forskning og teknologiutvikling med EU og andre OECD-land. Indikatorrapporten gir statistikk og indikatorer for forsknings- og innovasjonsaktiviteten i Norge. Dette er den femte utgaven av rapporten. Nytt for denne utgaven er at det nå legges ut stoff direkte på nettet mellom hver utgivelse slik at data og analyser fra Statistisk sentralbyrå og NIFU STEP blir raskere tilgjengelig for brukerne. Store deler av statistikkmaterialet i rapporten er allerede lagt ut på nettet som tre delrapporter: FoU i universitets- og høgskolesektoren i 2003, FoU i instituttsektoren i 2003 og FoU og innovasjon i næringslivssektoren i Rapporten er utarbeidet i samarbeid mellom NIFU STEP, SSB og Forskningsrådet. Forskningsrådet takker redaksjonsgruppen og andre som har bidratt i arbeidet. Rapporten er tilgjengelig på Forskningsrådets nettsider indikatorrapporten. Mer informasjon finnes på nettsidene til NIFU STEP og SSB. Vi håper at Indikatorrapporten blir nyttig og spennende lesning for mange aktører i forskningssystemet, og at den vil stimulere til forskningspolitisk debatt. Oslo, november 2005 Per Wøien Norges forskningsråd Direktør Divisjon for administrasjon Terje Olav Moen Norges forskningsråd Avdelingsdirektør Plan- og økonomiavdelingen

4 4 Redaktørens forord Denne rapporten er utarbeidet gjennom et samarbeid mellom NIFU STEP, SSB og Norges forskningsråd, der NIFU STEP er hovedansvarlig for sammenstilling og koordinering av de ulike delene. Rapporten er den femte utgaven i serien. Den første ble utgitt i Rapporten er et oppslagsverk med faktaunderlag både i form av figurer, tabeller og analyse. I rapporten belyses ressurssituasjonen for norsk forskning og utviklingsarbeid (FoU) så vel som rekruttering til høyere utdanning og forskning, arbeidsmarked, samarbeid og resultater av FoU og innovasjon. Hoveddelen av undersøkelsene som materialet bygger på, ble gjennomført i 2004, med publisering av resultatene på nettet våren/sommeren En del av stoffet vil derfor være kjent for leserne. Dessuten inngår mye av materialet som underlag i forskningsmeldingen, St.meld.nr.20 ( ): Vilje til forskning. Oppdateringer og resultater fra undersøkelser som er gjennomført etter dette er imidlertid tatt med så langt det har vært mulig. Dette gjelder blant annet ved internasjonale sammenligninger herunder FoU-statistikk, bibliometri, nyetableringer, patentstatistikk og handel i ulike bransjer. For mer informasjon, se også NIFU STEPs og SSBs nettsider på hhv. foustat.nifustep.no/nifu/ og Arbeidet med rapporten har vært fulgt av en ansvarlig redaksjonskomité der Frank Foyn og Geir Petterson, begge fra SSB og Svein Olav Nås og Eric Iversen, begge fra NIFU STEP har vært medlemmer. Trude Røsdal fra NIFU STEP har vært redaksjonssekretær og stått for et stort arbeid med koordinering og sammenstilling av de ulike delene av rapporten. Her har også Kaja Wendt fra NIFU STEP bidratt. Inger Lise Aarøe og Nina Bjurbeck, begge fra Norges forskningsråd, har arbeidet med den tekniske tilretteleggingen. Birgit Hernes og Sonja Prehn, også fra Norges forskningsråd, har gitt nyttige kommentarer til deler av rapporten. Rapporten er organisert i fire kapitler samt en tabelldel. Innledningsvis inngår en oversikt over nøkkeltall og en kortfattet oppsummering med hovedpunkter. Kapittel 1 gir en beskrivelse av ressurssituasjonen innenfor FoU i Norge og andre land målt i utgifter. Kapittel 2 omhandler personale som deltar i FoU, årsverk innenfor FoU, arbeidsmarkedet og noen indikatorer for høyere utdanning, mens kapittel 3 ser på kunnskapsflyt og samarbeid. Kapittel 4 inneholder indikatorer som måler resultater i form av publikasjoner, patenter, nyetableringer og innovasjon. Her er det også tatt med noen oppdaterte oversikter over befolkningens holdninger til forskning. Også denne utgaven av rapporten inneholder faktabokser, mens fokusboksene er tatt ut. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Norges forskningsråd. En engelsk kortversjon vil foreligge på nyåret. Til slutt vil jeg rette en stor takk til alle bidragsyterne og også de FoU-utførende institusjoner som har svart på spørreskjemaer og bidratt med faktaopplysninger. Oslo, november 2005 Kirsten Wille Maus NIFU STEP Programleder Statistikk og indikatorer

5 8 Hovedpunkter FoU-ressurser FoU-utgiftene i Norge utgjorde 27,3 milliarder kroner i Dette utgjør 1,75 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP). I 2002 var andelen 1,67 prosent og i 2001: 1,60 prosent. I 2003 var FoU-utgiftene som andel av BNP 4,3 prosent i Sverige, 3,4 prosent i Finland, 3,1 prosent i Island og 2,4 prosent i Danmark. OECDgjennomsnittet var 2,3 prosent. FoU-utgiftene per innbygger var norske kroner i Norge i I de nordiske landene var tilsvarende utgifter i Sverige, i Finland, i Island og norske kroner i Danmark. OECD-gjennomsnittet var norske kroner per innbygger dette året. FoU-innsatsen i universitets- og høgskolesektoren utgjorde 7,5 milliarder kroner i 2003, mens den i instituttsektoren utgjorde 6,4 milliarder kroner. Næringslivet, som utførende sektor, var like stor som de to nevnte sektorene til sammen med 13,5 milliarder kroner i FoU-utgifter. Målt i faste priser var det en årlig realøkning i perioden på 3,6 prosent i de samlede FoU-utgiftene i Norge. Universitets- og høgskolesektoren hadde en realøkning på nærmere 8 prosent, mens instituttsektoren økte med 4,6 prosent. For FoU utført i næringslivet var den årlige realøkningen 1,3 prosent. Finansieringskildene fordeler seg med 12,8 milliarder fra næringslivet, 11,4 milliarder fra offentlige kilder og 3,1 milliarder fra andre kilder og utlandet. FoU finansiert av offentlige kilder utgjorde 0,72 prosent av BNP i Fra næringsliv, utland og andre kilder utgjorde andelen 1,03 prosent. For 2003 ble om lag nye prosjektsøknader innvilget under ordningen med SkatteFUNN. Det samlede skattefradraget var 1,25 milliarder kroner. Bevilgningene til FoU over statsbudsjettet i 2005 er anslått til 14,0 milliarder kroner. Målt i faste priser er den årlige økningen i perioden beregnet til rundt 3 prosent. Menneskelige ressurser I 2003 deltok personer i FoU i Norge. Av disse var forskere eller personer med hadde høyere utdanning av varighet 5 år eller mer. Kvinneandelen blant forskerne utgjorde 29 prosent i Ved universiteter og høyskoler utgjorde andelen 35 prosent, i instituttsektoren var andelen 32 prosent og i næringslivet 18 prosent. Samlet var det en økning på 1 prosentpoeng fra I næringslivet var det imidlertid en nedgang, mens andelen økte både i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren. Personalet som deltok i FoU utførte årsverk innenfor FoU. Av disse ble FoU-årsverk utført av forskere eller personer med høyere utdanning, mens ble utført av tekniskadministrativt støttepersonale. Blant alle næringer i Norge inkludert offentlig sektor, hadde oljesektoren den høyeste andelen sysselsatte med høyere utdanning på hovedfagsnivå i Av samlet antall sysselsatte i Norge med høyere utdanning var det 18 prosent som byttet arbeid fra 2002 til Dette er lavere enn i andre nordiske land. I 2004 var det studenter i Norge. I tillegg kommer norske studenter i utlandet. I 2003 var det personer som avla høyere grads embetseksamen ved statlige læresteder i Norge. I tillegg avla 800 personer doktorgrad ved norske læresteder. Tallet er fordoblet på 15 år.

6 9 Samarbeid om FoU Halvparten av foretakene med FoU hadde formelt samarbeid om FoU med andre i I noen næringer rapporterte mer enn tre fjerdedeler av foretakene om samarbeidsprosjekter. Andre foretak er mest hyppig som samarbeidspartner, med forskningsinstitutter på plass nummer to. I 2003 var det noe over tusen personer som innehadde bistillinger som professor II. Nærmere 40 prosent av dem var innenfor medisin og 24 prosent innenfor samfunnsvitenskap. I matematikk og naturvitenskap og teknologi var det en fjerdedel. Ved utgangen av 2004 deltok Norge i søknader til EUs 6. rammeprogram, hvorav 390 eller 26 prosent ble innstilt til bevilgning mot et gjennomsnitt for EU på 17 prosent. I mer enn halvparten av alle norske artikler i internasjonale tidsskrifter i 2004 forekommer internasjonalt samforfatterskap. Norske forskere har samforfatterskap med stadig flere land. Totalt mottok norsk næringsliv i 2003 produktbundet teknologi med et omfang på nær 19 milliarder kroner i tillegg til egenutført FoUvirksomhet på vel 13,5 milliarder kroner samme år. Resultater av FoU og innovasjon I 2004 var artikkelproduksjonen fra norske forskere i underkant av Norge er fortsatt en liten aktør i internasjonal forskning med 0,6 prosent av verdensproduksjonen og 1,20 artikler per tusen innbyggere samme år. Blant de nordiske landene er Sverige den klart største forskningsnasjonen med artikler og 1,99 artikler per tusen innbyggere. Norge har en særlig høy spesialisering i marin- og fiskeribiologi og bidro med 2,6 prosent av verdens vitenskapelige artikkelproduksjon på dette feltet i perioden I Norge ble det registrert nærmere patentsøknader i 2003, hvorav 80 prosent var utenlandske. Av foretakene i 2003 var det 25 prosent som hadde introdusert nye eller vesentlig forbedrede produkter eller prosesser i perioden Innenfor industrien var 38 prosent av foretakene i 2003 innovative, mens bare 24 prosent var innovative i de tjenesteytende næringene. Antall registreringer av nye foretak økte fra i 2001 til i I 2004 utgjorde nyetableringer rundt 90 prosent, mens overdragelser, som følge av eierskifte, utgjorde rundt 10 prosent. Flest nyregistreringer ble foretatt innenfor post- og telekommunikasjon og databehandling. Antall nye bedrifter med forskermedvirkning utgjorde 59 i Gjennomsnittelig var det 4,8 sysselsatte per bedrift. Foretak som satser på FoU, er generelt mer lønnsomme enn andre foretak, både målt ved driftsinntekter per sysselsatt, driftsresultat som andel av driftsinntekter, totalkapital og egenkapital. Noe over 60 prosent av total industriell eksport av varer fra Norge var i bransjer med lav- og mellomlav FoU-innsats i Bare Hellas hadde en større eksportandel fra disse bransjene enn Norge. Også importen fra de samme bransjene var relativt større i Norge enn i andre land. Sammenlignet med 1999, er nordmenn blitt mer positive i sitt syn på forskning og teknologisk utvikling og da særlig på bioteknologi i Opinionsbalansen viser en økning på 21 prosentpoeng for utsagnet alt i alt er de gunstige virkningene av forskning større enn skadevirkningene.

7 10 Nøkkelindikatorer Nedenfor følger to oversikter med nøkkelindikatorer. De utvalgte indikatorene søker å gi et uttrykk for hovedtrekkene i det norske forsknings- og innovasjonssystemet. Den første oversikten viser utviklingen i Norge. Den andre viser status for Norge sammenlignet med Sverige, Danmark, Finland, EU og OECD. Nasjonale avgrensninger eller klassifiseringer i forhold til internasjonal rapportering kan gi avvik mellom de to oversiktene. Underlagsmateriale og kommentarer til indikatorene finnes i rapportens øvrige deler. I tabelldelen av rapporten inngår også oversikter med EUs indikatorer for referansetesting (D-tabellene). Nøkkelindikatorer for FoU og innovasjon i Norge i 1997, 1999, 2001 og Ressurser til FoU og innovasjon FoU-utgifter som andel av BNP (%) 1,64 1,65 1,60 1,75 FoU-utgifter per innbygger i faste 2003-priser, kroner FoU-utgifter finansiert av offentlige kilder som andel av totale FoU-utgifter (%) FoU-utgifter finansiert av næringslivet som andel av totale FoU-utgifter (%) FoU-utgifter i UoH-sektoren som andel av totale FoU-utgifter (%) Innovasjonskostnader som andel av omsetning i industrien (%).. 2,7 2,1.. Menneskelige ressurser Andel av befolkningen med høyere utdanning (%) FoU-årsverk per innbyggere 5,6 5,7 6,0 6,4 FoU-årsverk utført av UoH-utdannet FoU-personale per innbyggere 4,0 4,1 4,4 4,6 Andel av UoH-utdannet FoU-personale med doktorgrad (%) Andel kvinner av UoH-utdannet FoU-personale (%) Samarbeid om FoU og innovasjon Innkjøpt FoU som andel av egenutført FoU i næringslivet (%) Foretak med innovasjonssamarbeid som andel av totalt antall foretak med innovasjon i industrien (%) Andel artikler i internasjonale tidsskrifter der norske forskere har samforfatterskap med andre land (%) Resultater av FoU og innovasjon Andel innovative foretak i hele næringslivet (%) Antall artikler i internasjonale tidsskrifter per innbygger Antall patentsøknader fra norske rettighetshavere (hjemmesøknader) per innbygger Kilde: NIFU STEP, SSB, se også tabelldelen av rapporten

8 11 Nøkkelindikatorer for FoU og innovasjon i 2003 eller siste tilgjengelige år med sammenlignbare tall i Norge, Sverige, Danmark, Finland, EU 1 og OECD Ressurser til FoU og innovasjon Norge Sverige Danmark Finland EU OECD FoU-utgifter som andel av BNP (%) 1,75 4,00 2,60 3,49 1,94 2,24 FoU-utgifter per innbygger, NOK FoU-utgifter finansiert av offentlige kilder som andel av totale FoU-utgifter (%) FoU-utgifter finansiert av foretakssektoren som andel av totale FoU-utgifter (%) FoU-utgifter i UoH-sektoren som andel av totale FoU-utgifter (%) Innovasjonskostnader som andel av omsetning i industrien 2 (%) 2,1 6,4.. 3,9.... Menneskelige ressurser Andel av befolkningen med høyere utdanning 3 (%) FoU-årsverk per innbyggere 4 6,4 8,1 7,9 11,0 4,9.. FoU-årsverk utført av UoH-utdannet personale per innbyggere 4 5 4,6 5,2 4,8 8,0 2,7.. Samarbeid om FoU og innovasjon Foretak med innovasjonssamarbeid som andel av totalt antall foretak med innovasjon i industrien 2 (%) Resultater av FoU og innovasjon Andel innovative bedrifter i industrien 2 (%) Antall artikler i internasjonale tidsskrifter per innbyggere Antall patentsøknader fra nasjonale rettighetshavere (hjemmesøknader) per innbyggere Kilde: NIFU STEP, SSB, OECD, Eurostat, nasjonal FoU-statistikk for Danmark og Sverige, se også tabelldelen av rapporten 1 EU Tall for Tall for Tall for 2002 for Danmark. 5 Tall for 2002 for EU.

9 Vedlegg

10 236

11 237 Vedlegg 1 Oversikt over offentlige utredninger, stortingsmeldinger og proposisjoner innenfor forskning, høyere utdanning og innovasjon i perioden I St.prp. nr. 1 for alle fagdepartementer, samt St.meld. nr. 1, Nasjonalbudsjettet og revidert nasjonalbudsjett som utkommer årlig, gis forslag til budsjett og viktige føringer for offentlig finansiering innenfor forskning, høyere utdanning og innovasjon NOU 2000:7: Ny giv for nyskaping. Vurdering av tiltak for økt FoU i næringslivet, (Hervik-utvalget), KUF NOU 2000:14: Frihet med ansvar. Om høgre utdanning og forskning i Norge, (Mjøs-utvalget), KUF Ot.prp. nr. 58 ( ): Om lov om endring i lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler, KUF Ot.prp. nr. 23 ( ): Om lov om endring i lov 26. april 1985 nr. 21 om utdanningsstøtte til elever og studenter, KUF 2001 St.meld. nr. 27 ( ): Gjør din plikt Krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning, UFD NOU 2001:11: Fra innsikt til industri Kommersialisering av forskningsresultater ved universiteter og høgskoler, (Bernt-utvalget), UFD St.meld. nr. 36 ( ): SND: Ny giv, ny vekst, nytt næringsliv, NHD NOU 2001:29: Best i test? Referansetesting av rammevilkår for verdiskaping i næringslivet, (Hope-utvalget), NHD 2002 St.meld. nr. 10 ( ): Teknologirådet, NHD St.meld. nr. 11 ( ): Kvalitetsreformen. Om vurdering av enkelte unntak fra ny gradsstruktur i høyere utdanning, UFD St.meld. nr. 16 ( ): Kvalitetsreformen. Om ny lærerutdanning. Mangfoldig krevende relevant, UFD Ot.prp. nr. 40 ( ): Om lov om endringer i lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler og lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell, UFD St.meld. nr. 18 ( ): Kvalitetsreformen. Om høyere kunstutdanning, UFD Ot.prp. nr 67 ( ): Om lov om endringer i lov av 17. april 1970 nr. 21 om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere, UFD Ot.prp. nr. 69 ( ): Om lov om endringer i lov 11. juli 1986 nr. 53 om eksamensrett for og statstilskudd til private høyskoler, UFD St.meld. nr. 34 ( ): Om høyere samisk utdanning og forskning, UFD St.meld. nr. 35 ( ): Kvalitetsreformen. Om rekruttering til undervisnings- og forskerstillinger i universitets- og høyskolesektoren, UFD 2003 St.prp. nr. 51 ( ): Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv, NHD Ot.prp. nr. 65 ( ): Om lov om endringer i lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler, UFD NOU 2003:25: Ny lov om universiteter og høgskoler, (Ryssdal-utvalget), UFD Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk, Fra idé til verdi, lagt frem St.meld. nr. 12 ( ): Om modernisering av Statens lånekasse for utdanning, UFD Ot.prp. nr. 14 ( ): Om lov om Innovasjon Norge, NHD 2004 St.meld. nr. 42 ( ): Status for IT- og kunnskapssenteret på Fornebu, NHD St.meld. nr. 46 ( ): SIVAs framtidige virksomhet, NHD Ot.prp. nr. 79 ( ): Om lov om universiteter og høgskoler, UFD St.meld. nr. 8 ( ): Perspektivmeldingen 2004 utfordringer og valgmuligheter for norsk økonomi, FIN

12 NOU 2005:1: God forskning bedre helse, HOD Ot.prp. nr. 48 ( ): Om lov om utdanningsstøtte, UFD St.meld. nr. 19 ( ): Marin næringsutvikling Den blå åker, FKD St.meld. nr. 20 ( ): Vilje til forskning, UFD St.meld. nr. 25 ( ): Om regionalpolitikken, KRD

13 239 VEDLEGG 2 Om FoU-statistikken og innovasjonsundersøkelsen opplegg og metode FoU-statistikk 2003 Undersøkelser om FoU-virksomheten ved de utførende institusjonene har vært gjennomført siden Undersøkelsene ble gjennomført som et samarbeid mellom forskningsrådene. I 1972 ble dette samarbeidet formalisert gjennom Forskningsrådenes Statistikkutvalg under Forskningsrådenes samarbeidsutvalg (FSU). I 1993 ble de fem forskningsrådene slått sammen, og den offisielle FoU-statistikken for Norge har siden blitt utarbeidet etter avtale med Norges forskningsråd. NIFU STEP er statistikkansvarlig for universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren, mens Statistisk sentralbyrå har ansvaret for næringslivet. NIFU STEP har også ansvar for å sammenstille dataene til total FoU-statistikk for Norge. Norsk FoU-statistikk utarbeides på bakgrunn av administrative registre og spørreskjema til enhetene i de tre utførende sektorene. Den bygger på felles retningslinjer gjengitt i OECDs Frascati-manual. Fra 1977 har undersøkelsene vært gjennomført annethvert år. Næringslivet Statistikken ble tidligere utarbeidet av det daværende Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd (NTNF). Fra og med 1991 er statistikken overtatt av Statistisk sentralbyrå (SSB). Undersøkelsen dekket tidligere bare industri, men er gradvis blitt utvidet. Enheter innenfor de tjenesteytende næringene som databehandling, transport, teknisk tjenesteyting mv. ble første gang inkludert i undersøkelsen for 1983, og omfanget er utvidet etter hvert. Opplegg og metode for undersøkelsene er f.o.m endret ved at det blir beregnet totaltall på grunnlag av enhetene i utvalget. For undersøkelser før 1995 ble det ikke beregnet slike oppblåste totaltall, og det har medført et brudd i tidsserien. Omfang FoU-statistikken for næringslivet er basert på en skjemabasert utvalgsundersøkelse. Undersøkelsen for 2003 inneholdt også noen spørsmål om innovasjon. Alle enheter og næringer er i utgangspunktet med som en del av populasjonen i FoU-undersøkelsen. Likevel er enkelte næringer som vi vet ikke har FoU av betydning, ikke tatt med i utvalget til undersøkelsen. Dette gjelder spesielt primærnæringene jordbruk og skogbruk (NACE 01 og 02), detaljhandel (NACE 52), hotell og restaurantvirksomhet (NACE 55), omsetning og drift av eiendom (NACE 70), utleie av maskiner og utstyr (NACE 71). I prinsippet er det slik at gevinsten ved å inkludere alle næringer må veies opp mot kostnaden ved å ta dem med. Hvilke næringer som er med i undersøkelsen, fremgår eksplisitt av tabellene. Undersøkelsen dekker bare enheter med minst 10 sysselsatte, selv om det foregår FoU også i enheter med færre sysselsatte. Årsaken til denne avgrensningen er at det er kostnadskrevende å utarbeide FoUstatistikk av god kvalitet for disse mindre enhetene fordi en liten del av disse enhetene utfører FoU. Det har også vært antatt at FoU-aktivitet blant disse ville ha forholdsvis beskjeden innvirkning på totaltallene. SkatteFUNN-ordningen har imidlertid vist at FoUaktivitet blant småforetakene ikke er ubetydelig, og at det derfor vurderes metoder for å inkludere disse i statistikkgrunnlaget. Utvalget til undersøkelsen for 2003 er delt inn i tre delmengder. Den omfatter for det første alle enheter med minst 50 sysselsatte (totaltelling), med unntak av enkelte næringer. En annen delmengde er enheter med fra 10 til 49 sysselsatte. Her er det trukket ut et tilfeldig utvalg av enheter, respektive 5, 10 og 35 prosent varierende mellom næringene (sannsynlighetsutvalget). For næringer som er så små at disse prosentandelene gir færre enn 15 enheter, er andelen som trekkes økt, slik at det ikke trekkes ut færre enn 15 enheter i hvert strata hvis dette er mulig. I tillegg er det for enhetene med sysselsatte konstruert et spesialutvalg av enheter som rapporterte at de hadde egenutført FoU for mer enn 1 million kroner, eller innkjøpt FoU for mer enn 3 millioner kroner i forrige undersøkelse (tilleggsutvalget). Totalt ble enheter trukket ut til FoU-undersøkelsen for 2003 (bruttoutvalg). Av disse hadde enheter 50 sysselsatte eller mer og under 50 sysselsatte. I slike skjemabaserte undersøkelser vil det normalt være et visst frafall. Frafall som skyldes nedleggelser, konkurser, fusjoner etc. utgjorde 87

14 240 enheter. I tillegg er det foretak som av andre grunner ikke sender inn oppgave. Totalt var det enheter som svarte på skjemaet (nettoutvalg). Dette gir en svarprosent på 97 prosent (andel av bruttoutvalg fratrukket nedleggelser mv.). Enhet Enheten i undersøkelsen var fram til 1999 bransjeenhet. F.o.m er dette endret til foretak som hovedenheten, men med nedbryting av visse hovedvariabler på bedrift. Foretak defineres prinsipielt som den minste kombinasjon av juridiske enheter som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet. I de fleste tilfeller vil foretaket være identisk med den juridiske enhet, det vil for eksempel si et aksjeselskap. Et foretak kan bestå av én eller flere bransjeenheter og bedrifter. Bedrift er en geografisk lokalisert enhet med hovedaktivitet avgrenset til en næringsundergruppe, og er den minste enheten SSB samler inn næringsstatistikk for. En bransjeenhet er alle bedriftene i foretaket med aktivitet i samme næring, og er derfor ikke entydig geografisk lokalisert. Hvis et foretak bare består av en bedrift, så er bedrift, bransjeenhet og foretak identiske enheter. Et foretak med bedrifter i forskjellige næringer vil bestå av flere bransjeenheter. Bedrift/bransjeenhet gir den mest detaljerte fordeling av nyttiggjort FoU på næring. Ved valg av foretak som enhet, ville foretak med FoU-aktivitet i forskjellige næringer bli klassifisert etter den næringen der hovedaktiviteten foregår. Beregning av totaltall for enheter med mindre enn 50 sysselsatte Enhetene i tilleggs- og sannsynlighetsutvalget dannet grunnlaget for beregning av FoU-kostnader og FoUårsverk for enhetene med mindre enn 50 sysselsatte. Sannsynlighetsutvalget ble, som resten av undersøkelsen, stratifisert etter næring. I hovedsak ble dette gjort på tosiffernivå (NACE, SN2002). Til beregning av totaltall, som for eksempel FoU-kostnader og FoU-årsverk, er andel av antall sysselsatte i populasjonen, som er dekket av utvalget, benyttet. Denne metoden ligger bak alle estimeringene, bortsett fra estimeringen av antall enheter med FoU-aktivitet. Til dette er andel av enheter i populasjonen som er dekket av utvalget, brukt. Usikkerheten i materialet ble beregnet ved det relative standardavviket. Dette ga en pekepinn på kvaliteten av oppblåsingen. Blant noen næringer er usikkerheten til dels meget stor. Dette gjaldt i hovedsak mindre næringer med lite FoU, og er derfor av mindre betydning i denne sammenheng. Det beregnede beløp for interne FoU-kostnader utgjør 12,7 prosent av totale kostnader for hele materialet. For enheter i sannsynlighetsutvalget utgjør beregnede kostnader til egenutført FoU 62,5 prosent. Kvaliteten på oppgavene Oppgavene er innhentet fra foretakene på egne skjemaer. Selv om Frascati-manualen gir retningslinjer for innsamling av forsknings- og utviklingsdata, kan det være problematisk å trekke en klar grense for hva som er, og hva som ikke er, forskning og utviklingsarbeid. Som en kontroll er FoU-kostnadene for 2003 blitt sammenlignet med FoU-undersøkelsen for 2001 og I tillegg er foretakenes årsrapporter benyttet for utfyllende kontroll av FoU-aktiviteten. De feil som ble oppdaget, skyldes bl.a. manglende forståelse av FoU-begrepet, feil person i bransjeenheten besvarte oppgaven, samt problemer med avgrensing av oppgaveenheten. Det ble tatt kontakt med mange av oppgavegiverne for avklaring av mangelfulle opplysninger. Til tross for disse kontrollene er det fortsatt næringer og enkeltenheter der grensen mellom FoU og annen beslektet virksomhet, er uklar. Dette gjelder spesielt innenfor tjenesteytende næringer. Usikkerheten i materialet er sannsynligvis noe større for disse næringene. Tall over bearbeidingsverdi og bruttoinvesteringer er hentet fra SSBs strukturstatistikk. Det er benyttet bearbeidingsverdi til faktorpriser. Universitets- og høgskolesektoren Statistikken ble tidligere gjennomført av NAVFs utredningsinstitutt (nå NIFU STEP) og daværende Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd (NLVF). Fra og med 1991 er statistikken overtatt av NIFU (fra 1. mai 2004: NIFU STEP). Omfang I universitets- og høgskolesektoren omfatter FoUstatistikken i 2003 enhetene ved de fire universitetene med tilhørende universitetssykehus, sentre og randsoneinstitusjoner, 6 offentlige og 4 private vitenskapelige høgskoler og de 26 statlige høgskolene. I tillegg omfatter sektoren Kunsthøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Bergen, Politihøgskolen i Oslo og Diakonhjemmets høgskolesenter. Rundt 800 enheter/

15 241 avdelinger ved lærestedene deltok i 2003-undersøkelsen. Distriktshøgskolene inngår i statistikkgrunnlaget fra og med I 1993 ble estimater for FoU-virksomheten i årsverk og utgifter i hele den regionale høgskolesektoren inkludert. I 1994 ble de tidligere regionale høgskolene slått sammen til 26 statlige høgskoler, og fra 1995 ble enhetene ved disse høgskolene tatt med i FoU-statistikken på lik linje med universiteter og vitenskapelige høgskoler. Dette betyr at personaltallene for sektoren omfatter de statlige høgskolene fra og med 1995, mens det tidligere bare var distriktshøgskolene som inngikk. Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS) kom også med i Før 1991 inngår personaltall og beregnede FoUårsverk både for direkte og indirekte tjenester. I forbindelse med revisjonen av OECDs retningslinjer for FoU-statistikk (Frascati-manualen 1993), er personaltall og FoU-årsverk for indirekte tjenester hovedsakelig personale ved sentraladministrasjonen utelatt. Fra og med 1997 er også universitetslektorer med, slik at alt vitenskapelig/faglig personale nå inngår i personaloversiktene. Datainnsamling og beregninger De FoU-statistiske undersøkelsene i universitets- og høgskolesektoren er totalundersøkelser. Undersøkelsesenheten er det enkelte institutt eller annen tilsvarende grunnenhet. I tillegg til opplysninger fra enhetene innhenter NIFU STEP personal- og regnskapsopplysninger fra lærestedene, herunder også økonomiske data om eksternt finansiert virksomhet ved oppdragsseksjonene. En annen viktig del av kildematerialet er informasjon innhentet direkte fra eksterne finansieringskilder, bl.a. Norges forskningsråd og diverse fond og foreninger. Opplysninger om investeringer i nye bygninger innhentes fra Statsbygg. Alle institutter eller avdelinger med faglig virksomhet får tilsendt spørreskjema om FoU-virksomheten. Her blir de bedt om å oppgi utgifter til forskningsdrift (annuum) og vitenskapelig utstyr, og å fordele FoU-aktiviteten på grunnforskning, anvendt forskning, utviklingsarbeid, fag og formål for forskningen. I tillegg bes enhetene oppgi den delen av ekstern FoU-aktivitet som lærestedet sentralt ikke har opplysninger om, dvs. personer institusjonen ikke har arbeidsgiveransvar for og FoU-utgifter knyttet til dette personalet. En del av grunnlaget for beregning av FoUressursene er NIFU STEPs forskerpersonalregister. Til hver stilling/stillingskategori i dette registeret knyttes stillingsbrøk, gjennomsnittslønn og FoU-andel. FoU-andelene bygger på tidsbruksundersøkelser foretatt av NIFU. På dette grunnlaget beregnes lønnsutgifter til FoU over lærestedenes grunnbudsjetter. For universitetssykehusene inkluderes del av bevilgninger fra Helsedepartementet i grunnbudsjettet. Forskningsdelen av denne bevilgningen beregnes på bakgrunn av antall sykehuslønnede personer som deltar i FoU og tidsbruksundersøkelser. I tillegg kommer driftsoverhead. Ressursene til FoU omfatter også forskningens andel av overheadutgiftene (administrasjon, drift av bygninger osv.). I tillegg inngår FoU-andelen av kapitalutgiftene (vitenskapelig utstyr, bygg). Kapitalutgifter til FoU er årlige bruttoutgifter til faste eiendeler brukt i FoU-virksomheten til den statistiske grunnenheten, og består av utgifter til eiendom og bygningsmasse, instrumenter, utstyr og computersoftware. 1 Ifølge OECDs retningslinjer skal utgiftene tas med det året investeringene fant sted, og det skal ikke registreres avskrivninger. Dette innebærer at det kan være store svingninger i kapitalutgiftene fra ett statistikkår til et annet for læresteder som har eierskap til egen bygningsmasse, og således står for investeringene. I Norge eier universitetene og enkelte av de vitenskapelige høgskolene byggene sine, mens den statlige høgskolesektoren og enkelte vitenskapelige høgskoler leier byggene og betaler husleie over sine driftsbudsjetter. I begynnelsen av 1990-tallet ble bygg utenom husleieordningen bevilget via Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet. Fra og med 1999 gikk byggbevilgningene hovedsakelig over Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett. Finansieringskilder og fagområder Virksomhet finansiert fra Norges forskningsråd omfatter alle midler som kanaliseres gjennom Forskningsrådet. Dette betyr at deltakelse i EU-prosjekter som ble inngått før EØS-avtalen ble iverksatt , vil inngå som forskningsrådsfinansiert, mens senere deltakelse vil inngå som finansiert fra utlandet. Fra og med 1995-statistikken har NIFU fulgt Forskningsrådets fagklassifisering, dette er en revidert versjon av Universitetsrådets. Før 1995 benyttet FoU-statistikken fagklassifiseringen til Forskningsrådenes samarbeidsutvalg. Dette betyr at en del aktivitet som tidligere ble ført under fagområdet matematikk og naturvitenskap fra og med 1995, klassifiseres under det nye fagområdet landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin. Omleggingen har også mindre virkninger for teknologiområdet. Fagområde- 1 Innlemmelsen av computer software i kapitalutgiftene er nytt i den siste revisjonen av Frascati-manualen (2002).

16 242 fordelingen for 1995 er dermed ikke uten videre sammenlignbar med tidligere publisert materiale. Kvaliteten på oppgavene Spørreskjema med veiledning og definisjoner blir sendt til alle enheter med faglig virksomhet. Svarprosenten for 2003 var rundt 80 prosent. I tillegg bygger utarbeidelsen av statistikken på registeropplysninger og regnskapsdata, se avsnittet om Datainnsamling og beregninger ovenfor. Opplysninger fra Norges forskningsråd, fondsspesifikasjoner, årsrapporter, samt personal- og regnskapsoversikter fra lærestedene sentralt, benyttes ved kontroll og gjennomgang av samtlige skjemaer. Disse opplysningene brukes også til å konstruere svar fra enheter som ikke returnerer spørreskjemaet. I tillegg blir FoU-ressursenes fordeling på forskningsaktivitet, fagområde og formål sammenholdt med resultatene fra tidligere statistikkår. Oppgavenes kvalitet er avhengig av det skjønn som utøves av personene som besvarer skjemaet, og av at disse kjenner til FoU-begrepet og enhetens FoU-virksomhet. Enhetene blir i stor grad kontaktet over telefon ved mangelfulle besvarelser eller åpenbare misforståelser. Instituttsektoren FoU-undersøkelsene for instituttsektoren ble inntil 1991 gjennomført av NTNF, NLVF og NAVFs utredningsinstitutt (nå NIFU STEP). Fra og med 1991 ble statistikken i sin helhet overtatt av NIFU STEP. Omfang Den FoU-statistiske undersøkelsen dekker i prinsippet alle enhetene i sektoren. Den omfatter forskningsinstitutter og institusjoner med FoU-virksomhet utenom næringslivet på den ene siden og universitetsog høgskolesektoren på den andre. Dette er dels institusjoner med aktivitet rettet mot offentlig sektors behov, dels institusjoner med virksomhet primært rettet mot næringslivets behov. Enhetene Undersøkelsesenhetene er de enkelte institutter eller institusjoner. I 2003 inngikk vel 60 institutter underlagt Retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter. Disse stod for 85 prosent av instituttsektorens samlede ressursinnsats til FoU. Videre omfattet 2003-undersøkelsen om lag 50 andre institusjoner med varierende FoU-innslag. I tillegg kommer sykehus og museer, der FoU-kartleggingen i hovedsak skjer ved beregninger. Antall respondenter i instituttsektoren gikk noe ned under 1990-tallet som følge av omorganiseringer og flytting av enheter til de andre FoU-utførende sektorene. En viktig endring skjedde da Televerket i 1994 ble omorganisert til Telenor AS. Televerkets forskningsinstitutt, som tidligere sorterte under instituttsektoren, ble dermed flyttet til næringslivsstatistikken fra og med Fra samme tidspunkt ble også annen statlig forretningsdrift overført fra instituttsektoren til næringslivet. En annen viktig endring gjaldt Institutt for kreftforskning som fra 1999 ble flyttet fra instituttsektoren til universitetsog høgskolesektoren. Fra samme tidspunkt ble også en del enheter i skjæringspunktet mellom landbrukssektoren og næringsmiddelindustrien flyttet fra instituttsektoren til næringslivet. Datainnsamling og beregninger Datamaterialet blir samlet inn ved hjelp av spørreskjemaer. Hovedundersøkelsen blir gjennomført hvert annet år. Det blir sendt ut to ulike typer spørreskjemaer. Det ene går til de forskningsinstituttene som finansieres i henhold til de nevnte retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter. Dette skjemaet inngår som en egen modul i instituttenes årlige rapportering av nøkkeltall til Norges forskningsråd, som NIFU STEP også står for. De øvrige institusjonene med FoU mottar et spørreskjema som begrenser seg til FoU-aktiviteten. I tillegg blir FoU-ressursene beregnet for en del institusjoner med lav FoU-aktivitet. Dette gjelder for det første sykehus uten universitetsklinikkfunksjoner og en del andre helseinstitusjoner, der beregningene baseres på tidligere spesialundersøkelser. For det andre gjelder det museer med FoU-virksomhet, der FoU-ressurser blir beregnet blant annet ut fra data om forskerpersonalet (Forskerpersonalregisteret). Kvaliteten på oppgavene Instituttsektoren består av et begrenset antall enheter. Dette gjør det overkommelig å følge opp manglende rapportering. Svarprosenten har derfor de senere årene ligget tett opp mot 100. Hovedkilden for oppgavene over hvor stor del av den samlede aktivitet som er å regne som FoU, er det skjønn som utøves av undersøkelsesenhetene selv. Som støtte for utfyllingen ledsages spørreskjemaene av veiledning med definisjoner. NIFU STEP deltar dessuten i dialog med instituttene omkring avgrensning av FoU-begrepet o.l. NIFU STEP kontrollerer

17 243 opplysningene i forhold til tidligere oppgaver, enhetenes årsmeldinger og annen tilgjengelig informasjon. Eventuelle feil, misforståelser og uklarheter blir fulgt opp overfor oppgavegiveren.

18 244

19 245 VEDLEGG 3 Litteraturoversikt Aksnes, Dag W. (2005): Vitenskapelig publisering ved universiteter og høgskoler. En analyse av internasjonal tidsskriftspublisering for perioden Oslo, NIFU STEP (Arbeidsnotat 6/2005) Aksnes, Dag W. (2002): Publiseringsindikatorer ingen trylleformel for evalueringer, Forskningspolitikk, 02 (2) Eikeland, Ole-Johan & Olaf Tvede (1998): Rekrutteringsbehov i naturvitskaplege og teknologiske fag: Status i Prognosar mot Oslo, NIFU (Rapport 20/1998) Eikeland, Ole-Johan (1998): Rekrutteringsbehov i humanistisk forsking: Status Prognosar mot Oslo, NIFU (Rapport 16/1998) Eikeland, Ole-Johan (1998): Rekrutteringsbehov i samfunnsvitskapleg forsking: Status Prognosar mot Oslo, NIFU (Rapport 15/ 1998) EPO, JPO, USPTO (2003): Trilateral Statistical Report 2003 Edition. tws/tsr2003/index.html European Communities (2003a): She Figures Women and Science. Statistics and Indicators. Brussels, European Commission European Commission (2005): Europeans, science and technology. Special EUROBAROMETER opinion/ archives/ebs/ebs 224 report en.pdf Helland, Håvard & Vibeke Opheim (2004): Kartlegging av realkompetansereformen. Oslo, NIFU (Skriftserie 6/2004) Hovdhaugen, Elisabeth, Svein Kyvik & Terje Bruen Olsen (2004): Kvinner og menn like muligheter? Om kvinners og menns karriereveier i akademia. Oslo, NIFU STEP (Skriftserie 25/ 2004) Hviid Nielsen, Torben, Trond Haug & Ørnulf Seippel (2003): Hva mener og vet nordmenn om bioteknologi? Noen resultater fra Eurobarometer 58.0 (2002). Oslo, Senter for teknologi, innovasjon og kultur Iversen, Eric James (2003): Norwegian SMEs and the IPR-system: Exploration and Analysis. The STEP-Group. A study carried out for the World Intellectual Property Organization (WIPO). Switzerland, WIPO Kyvik, Svein & Ole-Jacob Skodvin (1998): FoU ved statlige høgskoler. Oslo, NIFU (Rapport 10/98) Kyvik, Svein, Terje Bruen Olsen & Agnete Vabø (2003): Postdoktorordningen. Oslo, NIFU (Skriftserie 37/2003) Lund, Monica, Torben Hviid Nielsen & Knut Kalgraff Skjåk (2002): Norske holdninger til bioteknologi Parallellundersøkelser til Eurobarometer i 1993, 1996 og Oslo, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (Nr.118) Lyngstad, Jan & Irene Øyangen (1998): Sjung om studentens lycklige dar Studenters levekår. Oslo, Statistisk sentralbyrå rapporter 99/15 National Science Board (2004): Science and Engineering Indicators Volume 1. Arlington, VA: National Science Foundation Nerdrum, Lars (1999): Forskerrekruttering til medisin og helsefag. Situasjonsbeskrivelse og behovsanslag mot år Oslo, NIFU (Rapport 5/ 1999) NIFU (2002): Instituttsektoren. Katalog over forskningsenhetene. Oslo, NIFU (Rapport 2/2002) instituttkatalogen NIFU (2004): Utdrag fra OECDs Frascati Manual i norsk oversettelse. Oslo NIFU STEP: Norske doktorgrader i tall. Informasjon fra Doktorgradsregisteret. Informasjonsark som utgis to ganger i året NIFU STEP (2005): FoU-statistikk og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid 2005 Norge/ Science and Technology Indicators 2005 Norway. Oslo, NIFU Nordic Council of Ministers, 2003: Science and Technology Indicators for the Nordic countries TemaNord 2003:539 Nordisk Ministerråd (2005): Statlige bevilgninger til FoU i de nordiske landene. Utviklingen i perioden metodebeskrivelser. København, TemaNord 2005:551 Norges forskningsråd. Maus, Kirsten Wille (red.)(1997): Det norske forskningssystemet statistikk og indikatorer Oslo, Norges forskningsråd Norges forskningsråd. Maus, Kirsten Wille (red.)(1999): Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Oslo, Norges forskningsråd Norges forskningsråd. Maus, Kirsten Wille (red.)(2001): Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Oslo, Norges forskningsråd

20 246 Norges forskningsråd. Maus, Kirsten Wille & Kaja Wendt (red.)(2003): Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Oslo, Norges forskningsråd Norges forskningsråd (2005): Årsrapport 2004 Forskningsinstituttene. Samlerapport. Oslo, Norges forskningsråd Norges forskningsråd (2005a): Årsrapport 2004 Forskningsinstituttene. Delrapport for primærnæringsinstituttene. Oslo, Norges forskningsråd Norges forskningsråd (2005b): Årsrapport 2004 Delrapport for samfunnsvitenskapelige institutter. Oslo, Norges forskningsråd Norges forskningsråd (2005c): Årsrapport 2004 Forskningsinstituttene. Delrapport for miljøinstituttene og CMI. Oslo, Norges forskningsråd Norges forskningsråd (2005d): Årsrapport 2002 Forskningsinstituttene. Delrapport for de tekniskindustrielle institutter. Oslo Nås, Svein Olav et al. (1998): Formal competencies in the innovation systems of the Nordic countries: An analysis based on register data. Oslo, STEPgruppen (Rapport 6/1998) OECD (2002): Frascati Manual. Proposed Standard Practice for Surveys of Research and Experimental Development. Paris, OECD OECD (2004): Education at a Glance. OECD Indicators Paris, OECD OECD (2005): Main Science and Technology Indicators (MSTI) Paris, OECD OECD (2005a): Oslo manual: guidelines for collecting and interpreting innovation data/a joint publication of OECD and Eurostat. 3rd ed. Paris, OECD Ot.prp.nr. 58 ( ): Om lov om endring i lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler. Oslo, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet Ot.prp. nr. 40 ( ): Om lov om endringer i lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler og lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell. Oslo, Utdannings- og forskningsdepartementet Persson, Olle, Luukkonen, Terttu, & Hälikkä, Sasu. (2000): A Bibliometric Study of Finnish Science. Espoo, VTT (Working papers 00 (48)) Ramberg, Inge (2004): Nordmenns forhold til forskning og teknologi Resultater fra en intervjuundersøkelse. Oslo, NIFU STEP (Skriftserie 21/ 2004) Roalsø, Kari-Mette (1997): Ungdoms levekår i årene. Oslo, Statistisk sentralbyrå Statistiske Analyser 15 Rørstad, Kristoffer, Kirsten Wille Maus & Terje Bruen Olsen (2004): Ressurssituasjonen i matematisk-naturvitenskapelig forskning. En analyse med hovedvekt på universitets- og høgskolesektoren i perioden 1995 til Oslo, NIFU STEP (Skriftserie 23 / 2004) Rørstad, Kristoffer & Susanne Lehmann Sundnes (2005): FoU-ressurser innenfor humaniora. Utdrag fra FoU-statistikken med hovedvekt på Oslo, NIFU STEP (Arbeidsnotat 32/2005) Schmoch et al. (2003): Development of a Concordance Between Technology and Industrial Classification. Concordance e.htm Sivertsen, Gunnar & Dag W. Aksnes (2000): Norge som forskningsnasjon II. Forskningspolitikk, 00 (3). Smeby, Jens-Christian (2001): Forskningsvilkår ved universiteter og vitenskapelige høyskoler. Oslo, NIFU skriftserie 16/2001 Smith, Keith (1998): Bruk av grunnforskningsbasert kunnskap i norsk industri, i Egil Kallerud (red.) Grunnforskning i innovasjons- og forskningspolitikk. Oslo, NIFU (Rapport 2/98) Statistisk sentralbyrå (1994): Standard for næringsgruppering. Oslo, Statistisk sentralbyrå Statistisk sentralbyrå (2001): Norsk standard for utdanningsgruppering. Revidert Oslo, Statistisk sentralbyrå Statistisk sentralbyrå (2004): Omnibus 2/2004. Oslo, Statistisk sentralbyrå Statistisk sentralbyrå (2004): Framskriving av folkemengden Nasjonale og regionale tall, Oslo Kongsvinger, Statistisk sentralbyrå, Norges offisielle statistikk D 319 St.meld. nr. 39 ( ): Forskning ved et tidsskille. Oslo, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet St.meld. nr. 25 ( ): Om regionalpolitikken. Oslo, Kommunal- og regionaldepartementet St.prp. nr. 1 ( ): For budsjettåret Oslo, Utdannings- og forskningsdepartementet Støren, Liv Anne, & Clara Åse Arnesen (2003): Et kjønnsdelt utdanningssystem. Utdanning 2003 ressurser, rekruttering og resultater. Oslo/ Kongsvinger, Statistisk sentralbyrå Sundnes, Susanne Lehmann & Bo Sarpebakken (2005): Bioteknologisk FoU 2003 Ressursinnsats i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren. Oslo, NIFU STEP (Skriftserie 7/2005) Sundnes, Susanne Lehmann, Liv Langfeldt & Bo Sarpebakken (2005a): Marin FoU og havbruksforskning 2003.

21 247 Ressursinnsats og vitenskapelig publisering. Oslo, NIFU STEP ( Skriftserie 3/2005) Tvede, Olaf & Bo Sarpebakken (1998): Rekruttering til norsk forskning: status og behovsanslag mot år Oslo, NIFU (Rapport 13/1998) Utdannings- og forskningsdepartementet (2005): Strategy for Norway s Scientific and Technological Cooperation with North America. Oslo Wiers-Jenssen, Jannecke (2005): Norske studenter i utlandet, Utdanning 2005 deltakelse og kompetanse. Oslo/Kongsvinger, Statistisk sentralbyrå, Statistiske analyser (SA)

22 248