Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

Transkript

1 Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer 2013 Utdanning Forskning og utvikling Teknologi Innovasjon

2 Norges forskningsråd 2013 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: Telefaks: Publikasjonen kan bestilles via internett: eller grønt nummer telefaks: Grafisk design omslag: Creuna as Sats: 07 Media 07.no Illustrasjoner: NIFU Trykk: 07 Media 07.no Innbinding: Lundeby & co. Bokbinderi as Opplag: Oslo, september 2013 ISBN (trykksak) ISBN (PDF) ISSN Tegnforklaring til tabellene:.. oppgave mangler : tall kan ikke offentliggjøres - null 0 mindre enn 0,5 av den brukte enheten

3 Forord De siste tilgjengelige tall og analyser av det norske forsknings- og innovasjonssystemet presenteres med dette i nok en utgave av den årlige Indikatorrapporten. Den samler de mest sentrale indikatorene rundt utvikling og bruk av forskningsbasert kunnskap og fungerer dermed både som et oppslagsverk og en oversikt over tilgjengelig statistikk. I tillegg inkluderer den analyser, refleksjoner og vurderinger av metodiske utfordringer knyttet til hvordan informasjonen hentes inn og brukes. Tall alene er ikke nok for forståelsen de må settes inn i en sammenheng for å gi mening og her er Indikatorrapporten en verdifull inngang. Årets utgave har både preg av fornyelse og tradisjon. Den er kortet ned i tekstlig innhold for å gjøres lettere tilgjengelig og bedre kunne fungere som oppslagsverk. Det gjøres som en bevisst utvikling av arbeidsdelingen mellom den papirbaserte versjonen og internettutgaven. Samtidig er det helt sentralt å ivareta tidsserier og sammenlignbarhet over tid. Vi vet at utvikling av ny kunnskap er tidkrevende prosesser, noe som også gjelder endringer i bruk av kunnskap. Derfor er det avgjørende å kunne følge ubrutte tidsserier over tid for å kunne vurdere måloppnåelse og studere sammenhenger i forsknings- og innovasjonssystemet. Det er noe vi har glede av i disse dager hvor Regjeringen har påbegynt sitt arbeid med en langtidsplan for norsk forskning. I internettutgaven finnes både tekst og statistikk i nedlastbar form med flere detaljer enn i papirutgaven ( Spesielt er tabellvedlegget i årets papirversjon betydelig slanket. Tabeller og figurer finnes komplette på nett og oppdateres fortløpende gjennom året så snart nye data foreligger. En oversikt over aktuelle tidspunkter for oppdatering finnes i «årshjulet» på samme nettsted. Omtalen av enkeltfylkene er også noe utvidet, men presenteres i sin helhet på nett. Fortsatt er det rom og behov for å videreutvikle Indikatorrapporten og statistikken. Bruk av datamaterialet er beste utgangspunkt for dette. Derfor gis forskere tilgang til statistikkens underlagsmateriale for å gjennomføre bedre og mer detaljerte analyser av årsakssammenhenger og datamaterialets utsagnskraft. Arbeidet gjennomføres som et samarbeid mellom NIFU, SSB og Forskningsrådet. Ved behov trekkes også andre fagmiljøer inn, og i årets utgave har Møreforsking bidratt med analyser av resultater av Forskningsrådets støtte til forskning i næringslivet. I redaksjonskomiteen sitter også medlemmer fra Innovasjon Norge og Universitets- og høgskolerådet. Jeg vil takke redaksjonen og alle andre bidragsytere for innsatsen. God lesning! Oslo, september 2013 Arvid Hallén Administrerende direktør Norges forskningsråd Kapittel 1 Kapittel 2 Kapittel 3 Kapittel 4 Tabelldel Metode Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

4 Redaktørenes forord Rapporten om det norske forsknings- og innovasjonssystemet er resultat av et samarbeid mellom NIFU, Statistisk sentralbyrå (SSB) og Norges forskningsråd, der NIFU har det redaksjonelle hovedansvaret. Indi kator rapporten 2013 er den ellevte rapporten i en serie som startet i 1997 med årlige utgivelser fra Rapporten er et oppslagsverk med statistikk, indikatorer og analyse av det norske forsknings- og innovasjonssystemet. Generelt går utviklingen mot at mer av statistikken og analysene vil bli publisert fortløpende på nettet. Årets utgave av rapporten har tatt de første skrittene i denne retning. Rapporten er i år vesentlig kortet ned. Indikatorenes budskap er kondensert i et format mer egnet for oppslag og nettpublisering. Særlig tabelldelen har blitt mindre, mens komplette og løpende oppdaterte tabeller befinner seg i nettversjonen av rapporten. Til indikatorene er det knyttet en rekke korte, oppklarende faktabokser, mens et samlet metodevedlegg finnes bak i rapporten. Rapporten er også tilgjengelig for nedlasting på mobiltelfon og lesebrett. Et hovedpoeng med rapporten er å presentere et bredt tallmateriale i en større sammenheng. Årets rapport bygger videre på hovedstrukturen fra forrige rapport med et internasjonalt, nasjonalt og regionalt kapittel, samt et eget hovedkapittel med indikatorer for resultater, effekter og samarbeid. Dette er et område hvor det er behov for å utvikle nye indikatorer, og som vil bli styrket i årene fremover. De signerte fokusboksene i rapporten diskuterer og utdyper ulike sider ved det norske forsknings- og innovasjonssystemet, blant annet knyttet til nye funn og tendenser, indikatorutvikling og datagrunnlag. Bidragene står for forfatternes egen regning. Årets rapport presenterer detaljert FoU-statistikk for alle sektorer, 2011-årgangen er et hovedår for FoU-statistikken. Mens de nasjonale resultatene fra Innovasjonsundersøkelsen fikk en fyldig omtale i forrige Indikatorrapport, har årets rapport også tilgang på internasjonale tall fra innovasjonsundersøkelsen. Rapportens redaksjonskomité har bestått av Ragnar Lie fra Universitets- og høgskolerådet, Knut Senneseth fra Innovasjon Norge, Tom Skyrud og Svein Olav Nås fra Norges forskningsråd, Lise Dalen Mc Mahon, Kristine Langhoff og Lars Wilhelmsen fra SSB. Marte Blystad fra NIFU har vært rapportens redaksjonssekretær, og har bistått redaktørene i forbindelse med koordinering av møter og har også stått for hoveddelen av den tekniske tilretteleggingen av tekst og figurer. I tillegg har Olav R. Spilling fra NIFU igjen bidratt vesentlig til videreutvikling av de regionale analysene med verdifulle innspill fra Norges forskningsråds regionalrepresentanter. Fredrik Kittilsen fra Norges forskningsråd har hatt ansvaret for nettversjonen av rapporten. Til slutt vil vi rette en stor takk til alle som har bidratt i arbeidet med å få rapporten i havn; medlemmene av redaksjonen, bidragsyterne til rapporten og alle som har gitt tilbakemeldinger på arbeidet underveis. En stor takk til Norges forskningsråd som har muliggjort arbeidet og finansiert rapporten. I tillegg vil vi takke de FoU-utførende institusjoner som har svart på våre spørreskjemaer. Oslo, september 2013 Kaja Wendt NIFU Seniorrådgiver Statistikk og indikatorer Espen Solberg NIFU Spesialrådgiver Statistikk og indikatorer 4 Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer 2013

5 Innhold Sammendrag Nøkkelindikatorer Norsk FoU og innovasjon i internasjonal kontekst Internasjonale hovedtrender Internasjonale sammenligninger av innovasjonssystemer Internasjonal sammenligning av innovasjonsaktivitet EUs forskningssamarbeid Internasjonale sammenligninger av menneskelige ressurser Det nasjonale FoU- og innovasjonssystemet Samlet FoU-innsats i Norge FoU i universitets- og høgskolesektoren FoU i instituttsektoren FoU i helseforetakene FoU og innovasjon i næringslivet Norsk deltakelse i internasjonalt FoU-samarbeid Bevilgninger og virkemidler Menneskelige ressurser Resultater, effekter og samarbeid om FoU og innovasjon Vitenskapelig publisering og sitering Industrielle rettigheter Norsk uttelling i internasjonalt FoU-samarbeid Produktivitet Næringslivets FoU- og innovasjonssamarbeid Resultater av innovasjon i næringslivet FoU og innovasjon i vekstforetak Resultatmåling av brukerstyrte innovasjonsprosjekter Regionale sammenligninger av FoU og innovasjon Utgifter til FoU og innovasjon etter region og fylke Regional fordeling av virkemidler Regional fordeling av menneskelige ressurser Fylkesvise indikatorer for FoU og innovasjon kun nettversjonen 5 Tabelldel Vedlegg Metodedel Litteraturoversikt Kapittel 1 Kapittel 2 Kapittel 3 Kapittel 4 Tabelldel Metode Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

6 Oversikt over fakta- og fokusbokser Oversikt over faktabokser Internasjonale sammenligninger av FoU Internasjonal sektorinndeling Skal skatteordninger regnes som FoU-bevilgninger? Om innovasjon Horizon Om She figures Om den europeiske arbeidsvilkårsundersøkelsen 37 OECDs definisjon av FoU OECDs definisjon av innovasjon Nasjonal sektorinndeling i FoU-statistikken.. 44 Om FoU-andel av BNP FoU-utgiftenes finansieringskilder Om grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid Tematiske og teknologiske prioriteringer FoU-D FoU-utgiftenes kostnadsarter Lærestedene i FoU-statistikken Ny tidsbruksundersøkelse Instituttsektoren i FoU-statistikken Om måling av FoU i helseforetakene Næringslivet i FoU-statistikken Ulike beregninger av total FoU Norges EU-kontingent Statsbudsjettanalyse versus FoU-statistikk Ny forskningsmelding Meld. St. 18 ( ) Lange linjer kunnskap gir muligheter Tall fra Norges forskningsråd Om godkjenning av utenlandske doktorgrader 81 Om FoU-personale i Norge Om FoU-årsverk i universitets- og høgskoleog instituttsektoren i Norge Om indikatoren: Stipendiater og postdoktorer Professorer Bibliometriske indikatorer Siteringer som indikator Relativ spesialiseringsindeks Om patenter Om varemerker Suksessrate som indikator ERC-stipend Om produktivitet Evaluering av brukerstyrt forskning Regioner Midler fra fylker og kommuner som finansieringskilde i FoU-statistikken Om regionalt nivå i FoU- og innovasjonsundersøkelsen Justert FoU-intensitet SkatteFUNN Innovasjon Norge Oversikt over fokusbokser FOKUSBOKS NR. 1.1 European Public Sector Innovation Scoreboard 2013 (EPSIS) FOKUSBOKS NR. 2.1 Frascati-manualen revideres FOKUSBOKS NR. 2.2 Nye målbilder for forskning og innovasjon en liten påminning FOKUSBOKS NR. 2.3 Norden karbonnøytralt i 2050: Er det mulig?. 54 FOKUSBOKS NR. 2.4 Gode forutsetninger for innovasjon i helsenæringen Oslo Medtech fokuserer på innovasjon FOKUSBOKS NR. 2.5 Heldige SINTEF: Verdien av utenlandske forskere i en norsk kunnskapsorganisasjon FOKUSBOKS NR. 3.1 Vitenskapelig publisering som funksjon av alder, stilling og kjønn? FOKUSBOKS NR. 3.2 Innovasjonsindikatoren for Europe FOKUSBOKS NR. 3.3 FoU-strategier for å møte utfordring med todelt økonomi FOKUSBOKS NR. 4.1 Regionale forskningsfond Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer 2013

7 Sammendrag En mer kunnskapsintensiv verden Denne rapporten presenterer tall som underbygger at samfunnet blir stadig mer kunnskapsintensivt. Omfanget av forskning, utdanning og innovasjon øker i store deler av verden. Utgifter til forskning og utviklingsarbeid (FoU) er fortsatt konsentrert om noen få «FoUstor makter». De fire største FoU-nasjonene står for nærmere to tredjedeler av verdens FoU og USA står alene for nesten en tredel. Samtidig er styrkeforholdet mellom landene i endring. Kunnskapsproduksjonen øker klart mest i land som tidligere har hatt lite forskning og lavt utdannings nivå. Kina, Korea og Brasil er eksempler på land som tar betydelig innpå de mer etablerte kunnskapsna sjonene. Asia er nå den verdensdelen som har størst andel av verdens FoU-ressurser. For mindre enn ti år siden var både Nord-Amerika og Europa foran. Finanskrisen i 2008 og den påfølgende økonomiske nedgangen ser ut til å ha bremset veksten i FoU-utgifter. Et flertall av landene har hatt en lavere FoU-vekst i årene etter finanskrisen enn i perioden før. Oppbremsingen har vært særlig merkbar for næringslivets FoU-innsats, mens offentlige FoUutgifter inntil nylig har vært mindre berørt. De nye tallene viser imidlertid at kriserammede land som Spania, Italia, Hellas og Portugal har reelle kutt i offentlige FoU-bevilgninger etter De fleste andre land har klart å opprettholde en viss offentlig realvekst også etter Men veksttakten flater betydelig ut sammenliknet med perioden før krisen. Det er usikkert om dette er en forbigående trend, eller om det er et tegn på at offentlige innsparinger vil innebære mer moderat vekst i FoU-bevilgninger framover. Et sammensatt bilde for Norge Internasjonale sammenligninger gir et blandet bilde av Norge som forsknings- og innovasjonsnasjon. Norges samlete FoU-innsats utgjorde 1,65 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) i Dette nivået har vært relativt stabilt de siste 20 årene. Norge ligger dermed bak gjennomsnittet både for OECD-området, EU og verden totalt. Den beskjedne plasseringen skyldes i stor grad at Norge har et av verdens høyeste BNP. Måler vi utgiftene per innbygger, ligger Norge i det øvre sjiktet av land. Norge utmerker seg også ved at næringslivet står for en mindre andel av FoU-innsatsen enn i andre land. Det skyldes i stor grad at norsk næringsliv preges av næringer som er lite FoU-intensive. Norges offentlige FoU-innsats er derimot på et høyt nivå internasjonalt. I internasjonale sammenlikninger av innovasjon er Norge plassert i det nedre sjiktet av land. Under halvparten av norske bedrifter oppgir at de har hatt innovasjon i perioden Det er vesentlig lavere enn EU-gjennomsnittet og de øvrige nordiske landene. Norge er også blant de få landene som har en nedgang i innovasjonsraten sammenliknet med forrige undersøk else. Men også disse tallene må leses med forbehold. Både næringsstruktur og metodiske forhold kan forklare mye av Norges beskjedne plassering i innovasjonsstatistikken. Ser vi på menneskelig ressurser, ligger Norge på et gjennomgående høyt nivå internasjonalt. Utdan ningsnivået er høyt og økende. Videre har Norge en høy og stigende andel forskere i befolkningen. Likevel ligger Norge bak gjennomsnittet i Norden. Avtakende vekst i norsk forskning I 2011 ble det brukt drøyt 45 milliarder kroner på forskning og utvikling i Norge. Litt under halvparten ble utført i næringslivet, mens universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren stod for om lag en fjerdedel hver. Ser vi flere tiår tilbake, har det vært en viss forskyvning, fra instituttsektoren til mer forskning ved universiteter og høgskoler og i næringslivet. De siste ti årene har imidlertid næringslivets andel stagnert. Samtidig har det vært en klar trend i retning av mer forskning i tjenesteytende næringer og mindre i industrien. Dette hovedbildet gjelder selv om tallene for 2011 viser vekst i forskningen både for industrien og tjenesteytende næringer. Forskningsbevilgningene over statsbudsjettet har hatt en samlet realvekst på 60 prosent siden Det er likevel ikke unikt i internasjonal sammenheng. Veksttakten i Norge har vært noe varierende i perioden etter Veksten var sterkest i perioden , mens veksten ser ut til å ha flatet ut i årene etter. Fra midten av 2000-tallet er det særlig forskning i helseforetakene og utgifter til internasjonale kontingenter som har økt i Norge. Det siste er uttrykk for en generell trend mot at en økende andel av forskningsfinansieringen skjer over landegrensene. Energi, IKT og helse er sentrale områder i norsk forskning Nesten en fjerdedel av den nasjonale FoU-innsatsen faller inn under det prioriterte området globale utfordringer. Dette området omfatter i stor grad energirelatert forskning, og det er særlig næringslivet og instituttene som dominerer dette feltet. Slagsiden mot energi- og særlig petroleumsrelatert FoU reflekterer i stor grad næringsstrukturen i Norge. Deretter kommer områdene Helse, Mat og Marin forskning som viktige prioriterte områder. Ser vi på teknologiområder, er Kapittel 1 Kapittel 2 Kapittel 3 Kapittel 4 Tabelldel Metode Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

8 Sammendrag IKT det klart største området, med 10 milliarder i FoU-utgifter, hvorav 80 prosent i næringslivet. Hovedstadsregionen dominerer forskningen, mens innovasjon er mindre sentralisert Forskning og utvikling er en aktivitet som i stor grad sentrerer seg rundt store byer og sterke universitetsog teknologimiljøer. I Norge står Hovedstadsregionen (Oslo/Akershus) for omtrent halvparten av all FoU i Norge. Norge har likevel en større regional spredning av FoU-utgiftene enn mange andre land. For eksempel har både Danmark og Finland en sterkere konsentrasjon om hovedstadsregionen enn det vi finner i Norge. Innovasjonsaktiviteten i Norge viser dessuten en langt jevnere regional utbredelse enn FoU-aktiviteten. Blant fylkene har Oslo høyest andel innovative bedrifter, men Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Sør Trøndelag følger like bak. Den relativt store regionale spredningen av innovasjon henger sammen med flere forhold. Blant annet er det mye innovasjon som ikke krever nærhet til tunge FoU- og teknologimiljøer. Et annet moment er at Innovasjon Norges lån og tilskudd i stor grad kompenserer for sentraliseringen ved at mye av støtten går til regioner og fylker som har lite FoU. Flere kvinner og utlendinger avlegger doktorgraden Antall avlagte doktorgrader i Norge har vist en sterk og jevn økning over lengre tid. Årlig avlagte doktorgrader nærmer seg nå Det er mer enn dobbelt så høyt som for bare ti år siden. To utviklingstrekk er sentrale på dette feltet. For det første har andelen kvinner blant doktorandene økt betydelig. Rundt 1980 stod kvinner for 10 prosent av avlagte doktorgrader, mens de står for omtrent halvparten i dag. For det andre er det en økende andel utlendinger blant doktorandene. Mer enn hver tredje doktorgrad i 2012 ble avlagt av en forsker med utenlandsk statsborgerskap. innovasjon. Men det mangler gode data på resultatsiden, og derfor må dette spørsmålet belyses med flere indikatorer. Måling av publisering og sitering av vitenskapelige publikasjoner er blant de mest brukte indikatorene på resultatsiden. Slike tall gir et ganske positivt bilde av Norge. Ser man på vitenskapelige publikasjoner i forhold til innbyggertallet, rangerer Norge som nummer fire av alle land, kun slått av Sveits, Sverige og Danmark. Norge er også blant de landene som har sterkest vekst i antall publiseringer de siste årene. Norge er derimot noe mer beskjedent plassert når det gjelder hvor ofte artiklene blir sitert. Sammenliknet med andre land søker norske bedrifter i liten grad beskyttelse av nye produkter og tjenester i form av patenter eller varemerkebeskyttelse. Det kan være en indikasjon på lite nyskaping i norsk næringsliv, men det kan også henge sammen med at norske bedrifter har relativt lite aktivitet i næringer hvor det er naturlig å søke patent- eller varemerkebeskyttelse. Norske bedrifter skårer også svært lavt når det gjelder andelen av omsetningen som stammer fra innovative produkter. Denne indikatoren brukes ofte som et uttrykk for resultater av innovasjon. Ser vi derimot på generelle indikatorer for vekst og produktivitet, skårer Norge svært godt. Dette tilsynelatende paradokset er mye omtalt i norsk debatt. To forklaringer kan utledes av analysene i denne rapporten. For det første opererer norske bedrifter i næringer med høy lønnsomhet. Dermed blir innsatsen i form av forskning og innovasjon relativt liten sett i forhold til inntjeningen. For det andre kan vekst og framgang ofte skyldes andre faktorer enn den forskning og innovasjon som måles med konvensjonelle indikatorer. Blant annet kan høy grad av læring i arbeidslivet forklare mye av veksten og framgangen i Norge. Hva får vi ut av forsknings- og innovasjonsaktiviteten? Både i Norge og internasjonalt er det økende interesse for å måle resultater og effekter av forskning og 8 Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer 2013

9 Nøkkelindikatorer Nedenfor følger to oversikter med nøkkelindikatorer. De utvalgte indikatorene søker å gi et uttrykk for hovedtrekkene i det norske forsknings- og innovasjonssystemet. Den første oversikten viser utviklingen over tid i Norge. Den andre viser status for Norge sammenlignet med Sverige, Danmark, Finland, EU og OECD. Nasjonale avgrensninger eller klassifiseringer i forhold til internasjonal rapportering kan gi avvik mellom de to oversiktene. Underlagsmateriale og kommentarer til indikatorene finnes i rapportens øvrige deler. I tabelldelen av rapporten inngår også oversikter med EUs indikatorer for referansetesting (D-tabellene). Nøkkelindikatorer for FoU og innovasjon i Norge i 2005, 2007, 2009, 2010 og 2011 Ressurser til FoU og innovasjon FoU-utgifter som andel av BNP (%) 1,51 1,59 1,76 1,68 1,65 FoU-utgifter per innbygger i faste 2010-priser, kroner FoU-utgifter finansiert av offentlige kilder som andel av totale FoU-utgifter (%) FoU-utgifter finansiert av næringslivet som andel av totale FoU-utgifter (%) FoU-utgifter i UoH-sektoren som andel av totale FoU-utgifter (%) Menneskelige ressurser Andel av befolkningen med høyere utdanning (%) FoU-årsverk per innbyggere 6,5 7,1 7,5 7,4 7,5 FoU-årsverk utført av UoH-utdannet FoU-personale per innbyggere 4,6 5,2 5,4 5,4 5,5 Andel av UoH-utdannet FoU-personale med doktorgrad (%) Andel kvinner av UoH-utdannet FoU-personale (%) Samarbeid om FoU og innovasjon Innkjøpt FoU som andel av egenutført FoU i næringslivet (%) Foretak med FoU-samarbeid som andel av totalt antall foretak med FoU i industrien (%) Foretak med innovasjonssamarbeid som andel av totalt antall foretak med innovasjon i industrien (%) , Andel artikler i internasjonale tidsskrifter der norske forskere har samforfatterskap med andre land (%) Resultater av FoU og innovasjon Andel innovative foretak i hele næringslivet (%) 26¹ 25² 27³, ⁴ 23³.. Andel omsetning av nye eller vesentlig endrede produkter i næringslivet (%) 5,9¹ 6,1² 4,5³, ⁴ 5,8³.. Antall artikler i internasjonale tidsskrifter per innbygger Antall patentsøknader til European Patent Office per million innbyggere Tall for Tall for Inkluderer ikke foretak med sysselsatte i næringene bygge- og anleggsvirksomhet og transport og lagring. 4 Tall for Etter oppfinners adresse og søknadsdato, kun EP-A-søknader. Kilde: NIFU, SSB, Eurostat, se også tabelldelen av rapporten Kapittel 1 Kapittel 2 Kapittel 3 Kapittel 4 Tabelldel Metode Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

10 Nøkkelindikatorer Nøkkelindikatorer for FoU og innovasjon for sist tilgjengelige år i Norge, Sverige, Danmark, Finland, EU og OECD År Norge Sverige Danmark Finland OECD EU 15 Ressurser til FoU og innovasjon FoU-utgifter som andel av BNP (%) ,65 3,37 3,09 3,78 2,3 7 2,09 FoU-utgifter per innbygger, NOK FoU-utgifter finansiert av offentlige kilder som andel av totale FoU-utgifter (%) ¹ 35¹ FoU-utgifter finansiert av foretakssektoren som andel av totale FoU-utgifter (%) FoU-utgifter i UoH-sektoren som andel av totale FoU-utgifter (%) Menneskelige ressurser Andel av befolkningen med høyere utdanning (%) (25 64 år) FoU-årsverk per innbyggere ,5 8,3 10,3 10,1.. 5,7 FoU-årsverk utført av UoH-utdannet personale per innbyggere ,5 5,2 6,7 7,4 3,5 3 3,5¹ Samarbeid om innovasjon Foretak med innovasjonssamarbeid som andel av totalt antall foretak med innovasjon i næringslivet totalt (%) Foretak med innovasjonssamarbeid som andel av totalt antall foretak med innovasjon i industrien (%) Resultater av FoU og innovasjon Andel innovative foretak (produkt/prosess) i næringslivet (%) Andel innovative foretak (produkt/prosess) i industrien (%) Andel omsetning av nye eller vesentlig endrede produker i næringslivet (%) ,1 8, ,3.. 13,5 Andel omsetning av nye eller vesentlig endrede produkter i industrien (%) ,8 9,8 23, ,1 Antall artikler i internasjonale tidsskrifter per innbyggere ⁴ 103⁴ Antall patentsøknader til European Patent Office per million innbyggere ⁵ EU EU Etter oppfinners adresse og søknadsdato, kun EP-A-søknader. Kilde: NIFU, SSB, OECD, Eurostat, DG Enterprise, se også tabelldelen av rapporten 10 Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer 2013