Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål"

Transkript

1 Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Et kvalitativt løft for forskningen Resultatmål: Norsk forskning skal være på høyde med våre nordiske naboland innen 21 når det gjelder vitenskaplig publiserings- og siteringshyppighet Figur 1: Antall vitenskapelige artikler per år målt per 1 innbyggere i de nordiske landene i perioden ,8 1,6 1,4 1,2 1, Sverige Danmark Island,8,6, Den mest vanlige måten å vurdere kvaliteten i forskning på er ved å bruke data for publisering og sitering. Figur 1 og 2 viser at er sist i Norden målt ved disse indikatorene for kvalitet. Figur 1 viser publiseringsaktiviteten i nordiske land. er et stykke etter, og er nå innhentet av Island. Figur 2: Relativ siteringsindeks i fire nordiske land i perioden ,3 Danmark Sverige 1,1 Verdensgjennomsnitt, Figur 2 viser hvor ofte artiklene er sitert. Indeksen er vektet i forhold til siteringer innenfor ulike fagområder. har holdt seg over verdensgjennomsnittet siden 1997, og de siste årene har det vært en svært positiv utvikling. Avstanden opp til de andre nordiske landene er fortsatt stor, men har de siste årene nærmet seg Sverige og. 1

2 Resultatmål: Evalueringer og andre kilder skal vise at både omfang og kvalitet på norsk forskning har økt innen 21 Her kommer det tekst om vesentlige funn i evalueringer som er gjort de siste årene, og beskrivelse av videre arbeid når det gjelder dette. Resultatmål: Innenfor prioriterte områder som for eksempel marin- og petroleumsrelaterte fag skal norske forskningsmiljøer være verdensledende i 21 Figur 3: Publisering og sitering - % avvik i forhold til gjennomsnittet for land i verden for øvrig, 21 >5% Publisering Siteringer av artikler 3-5% 1-3% gj.snitt -1--3% -3--5% <5% Økologi Marinbiologi Petroleumsgeologi Geofag SV-fag Klinisk medisin Matematikk Teknologi Materialvitenskap I figur 3 viser publiserings- og siteringshyppighet i fag med tilknytning til temaprioriteringer og profilerte satsinger som materialteknologi og petroleum. Det som er vist med kolonnene er avvik fra verdensgjennomsnittet. I de tilfeller det ikke er avvik er det derfor ingen kolonne. Innenfor flere av fagene med tilknytning til profilerte satsinger publiseres det langt mer enn det som er gjennomsnittet for verden for øvrig. Teknologifagene i viser likevel en svak publiseringshyppighet sammenlignet med verden for øvrig. Det er likvel en en positiv balanse mellom sitering og publisering. Det samme gjelder for matematikk hvor det publiseres 1-3 prosent mindre enn verdensgjennomsnittet, men fagområdets artikkelproduksjon blir sitert mellom 3 og 5 prosent mer enn verdensgjennomsnittet. For de øvrige fagene er det en motsatt tendens. Mer forskningsbasert innovasjon Resultatmål: Forskning i næringslivet skal ha et betydelig større omfang, og føre til innovasjonsevne på nivå med øvrige nordiske land innen 21 Figur 4: FoU som prosent av BNP fordelt på næringsliv og annet, Sverige Japan USA Tyskland Danmark Offentlige midler oa Næringslivsfinansiering 2

3 Målt i forhold til BNP er den norske FoU-innsatsen lav, 1,67 % av BNP i 22 mot gjennomsnitt for OECD-landene på 2,33 % av BNP. Den offentlige FoU-finansieringen er tilnærmet lik gjennomsnittet for OECD-landene,,64 % av BNP. Næringslivet finansierer relativt lite,,84 % av BNP, mens gjennomsnittet blant OECD-landene er 1,48 % av BNP. Avstanden er enda større til viktige samarbeidspartnere og konkurrenter i forhold norsk næringsliv. I land som Tyskland, USA, Japan, Sverige, Danmark og, finansierer næringslivet FoU tilsvarende 1,65 %-3,7 % av BNP. Figur 4 viser FoU som prosent av BNP sammenlignet med andre land, og andelen næringslivets FoU-investeringer utgjør i forhold til BNP. Figur 5: Innovative bedrifter, % av totalt antall bedrifter (bedrifter som har fremstilt nye/ endrede produkter siste tre år) Sverige Danmark 21 Figur 5 viser at innovasjonsevnen er lav for norske foretak sett under ett sammenlignet med andre nordiske land. Dette kan ha sammenheng med lav forskningsinnsats i bedriftene, men forskning er samtidig bare et av flere bidrag til innovasjon i bedriftene. Andre viktige elementer er utdanning, tilgang på kompetanseressurser, rammebetingelser med mer. Figur 6: Omsetning av nye/ endrede produkter, % prosent av total omsetning i Island Nederland Frankrike Tyskland Italia Figur 6 gir en annen tilnærming ved å se på andelen nye eller endrede produkter utgjør av total omsetning i næringslivet. Blant de landene som det er samlet inn informasjon om i Europa ligger nest lavest, bare foran Island. Det finnes ikke tall for Sverige og Danmark når det gjelder dette. 3

4 Resultatmål: Innenfor utvalgte områder som er viktige for næringsutvikling i, skal norske forskningsmiljøer være blant de ledende i verden innen 21 Figur 7: Forskning i næringslivet og næringsområdenes andel av BNP uten offentlig sektor, 21 2 Olje og gass 15 Databehandlingsvirksomhet Kommunikasjonsutstyr 1 Kjemiske produkter 5 Maskiner og utstyr Testing, konsulentvirksomhet Telekommunikasjon % av forskning i næringslivet % av BNP (eksl. off. virksomhet) og Statistisk sentralbyrå Figur 7 viser fordeling av forskning i næringslivet og hvort stor andel bransjene utgjør i forhold til BNP (unntatt offentlig sektor). I figuren er det bare tatt med de som har mer enn 5 prosent av den totale forskningsvirksomheten i næringslivet. Dette innebærer at 7 næringsområder er inkludert, som til sammen utgjør litt mer enn 6 prosent av næringslivets forskningsinnsats. Hvis en ser figur 3 og figur 7 i sammenheng framkommer det at det kun er innenfor olje og gass hvor vi har omfangsrike og kvalitativt gode fagmiljøer som disse bransjene kan benytte seg av. Kjemifagene (biokjemi og kjemi) inngår ikke i figur 3, men her har vi fagmiljøer som publiserer 1-5 prosent mindre enn gjennomsnittet for verden for øvrig, og blir sitert likt verdensgjennomsnittet og noe mindre enn verdensgjennomsnittet. Resultatmål: Forskningsinstitusjonene skal være viktigere medspillere for innovative bedrifter i 21 enn de er i dag Figur 8: Samarbeidspartnere for foretak med innovasjonssamarbeid i 21. Leverandører Kunder Andre foretak i konsernet Konsulenter Forskningsinstitutter Universiteter og høgskoler Laboratorier, FoU-foretak Konkurrenter Prosent Andelen enheter som vurderer samarbeidet som viktig Andelen enheter med samarbeid Et godt fungerende samspill mellom forskningemiljøene og innovative bedrifter er viktig for bedriftenes forskningsinsats. Figur 8 viser at forskningsinstitusjonene er mindre viktig som samarbeidspartnere for bedriftene de er kun viktigere enn konkurrerende bedrifter. 4

5 Resultatmål: Forskningsmiljøene skal være mer attraktive samarbeidspartnere for offentlige tjenesteprodusenter i 21, og forskning skal inngå i offentlige innkjøpsstrategier Her blir det utviklet indikatorer Styrket dialog mellom forskning og samfunn Resultatmål: Forskning på viktige samfunnsområder skal styrkes betydelig innen 21 Her blir det utviklet indikatorer i tråd med de vedtak som fattes om tema-/fag-/ teknologiprioriteringer i forskningsmeldingen. Resultatmål: Norsk forskning skal bidra til at politikk og forvaltning på viktige områder regnes som mest innovativ i Europa innen 21 Her blir det utviklet indikatorer. Resultatmål: Arenaer for dialog mellom forskere og samfunn skal utvikles videre fram mot 21 for å sikre en etisk ansvarlig forskning Her blir det utviklet indikatorer. Sterkere internasjonalisering av norsk forskning Resultatmål: Betydelig flere utenlandske forskere skal ta arbeid ved norske forskningsinstitusjoner og bedrifter innen 21 Her kommer det figur og tekst Resultatmål: Den utenlandske finansieringen av norsk forskning skal være økt betydelig innen 21 Figur 9: Utenlandsk finansiering av norsk forskning, , løpende mill kroner Figur 9 viser utviklingen i den utenlandske finansieringen av norsk forskning. Ifra 1997 har det vært en økning på 44 prosent målt i løpende kroner. Utenlandsk finansiering utgjør 7 prosent av den totale forskningsfinansieringen i 21, noe som er en økning på,5 prosent fra Figur 1: Utenlandsk finansiering av FoU i bedriftene , løpende priser 5

6 Figur 1 viser at det har vært en vekst i den utenlandske finansieringen av FoU i bedriftene med 9 prosent. Dette kan innebære at det er blitt mer attraktivt å utføre FoU i, men kan samtidig være en indikator på at økende internasjonalisering av næringslivet mer generelt. Hvis en ser i forhold til andelen utenlandsk finansiert FoU utgjør av bedriftenes FoU-innsats, blir endringene mindre dramatisk. I 1997 utgjorde den utenlandske finansieringen 6 prosent av bedriftenes FoU-innsats. I 21 var dette økt til 8 prosent. Dette reflekterer en betydelig økning i næringslivets FoU i perioden Økningen fra 1997 til 21 utgjorde i løpende priser 4 mrd kroner eller 47 prosent. Resultatmål: Samarbeidet mellom norske forskningsinstitusjoner og ledende internasjonale forskningsinstitusjoner skal være økt betraktelig innen 21 Figur 11: Norske forskeres samarbeidsartikler i perioden etter gruppe av land for samarbeid EU utenom Norden 8 NordAmerika 6 Norden 4 Andre land 2 Øst-Europa En indikasjon på samarbeid mellom forskningsinstitusjoner i andre land og er samforfatterskap. Som et lite land har vi fagmiljøer som i all hovedsak må forholde seg til den internasjonale kunnskapsutviklingen. Det som er nytt er hvor tett norsk forskning etter hvert er integrert i internasjonale nettverk. Det beste målet på dette er hvem norske forskere skriver sine vitenskapelige arbeider sammen med. Figur 11 viser en betydelig økning totalt i vitenskapelige publikasjoner hvor norske og andre lands forskere samarbeider. Figuren viser at forskningsmiljøene i EU og USA er blitt mer viktige som samarbeidspartnere, mens det har vært en stabil situasjon i forhold til samarbeid med forskere i nordiske og andre land. Resultatmål: Forskningsrådet skal fortsatt bidra aktivt til utformingen av ERA og iverksetting av EUs handlingsplan for forskning mot 21 Her blir det utviklet indikatorer. 6

7 Bedre utnyttelse av talentene Resultatmål: Antall post. doc stillinger skal være økt betydelig og langt flere kvinner skal være rekruttert til forskerstillinger innen 21 Figur 12: Post. doc stillinger i Kilde: St.meld nr 35, Post. doc stipender er en relativ ny ordning i. Figur 12 viser at det i 1991 bare var 75 slike stipendiater i. I 21 er det fortsatt relativt få slike stipendiater, og de fleste er innenfor medisin. Av totalt 435 var 198 innenfor medisin. Behovet for flere post. doc stillinger ertilstede fordi det er behov for å gi personer et tilbud i perioden mellom avlagt dr. grad og fast vitenskapelig stilling. I dag er gjennomsnittsalderen ved fast ansettelse i UoH sektoren mellom 4 og 45 år avhengig avfagområde (lavest i teknologifagene, høyest i humaniora-fagene). Figur 13: Kjønnsfordeling av dr. stipendiater (22), FoU-årsverk (21) og professorstillinger (2) i prosent Dr. stip. FoU-årsverk Professorer og St.meld nr 35, Kvinner er en ressurs som ikke blir godt nok tatt vare på i norsk forskning. Over halvparten av studentene i høyere utdanning er kvinner. Figur 13 viser at 4 prosent av de i forskerutdanning er kvinner, men at det så er en situasjon blant ansatte forskere og forskere i toppstillinger som gjør at det er svært få kvinner. Dette kan ha noe med at forskningen ikke er en attraktiv karrierevei, men kan også henge sammen med selektiv rekruttering over tid. Resultatmål: Betydelig flere skal skifte arbeidssted mellom bedrifter og forskningsinstitusjonene underveis i forskerkarrieren innen 21 Indikatorer vil bli utviklet. Resultatmål: Ressursene per forskningsårsverk skal økes til gjennomsnittet for OECDlandene innen 21 7

8 Figur 14: Forholdstall mellom årsverk utført av forskere og støttepersonale, 21 Forholdstall 1,6 1,4 1,2 UoH-sektor Offentlig sektor Foretakssektor 1,,8,6,4,2 Danmark Frankrike Kilde: OECD Main Science and Technology indicators 23-1 Sverige Tyskland EUgjennomsnitt Om forskningen er en attraktiv karrierevei vil være påvirket av arbeidsforholdene som tilbys. En indikator kan være ressursene som stilles til rådighet for forskerne. Her scorer lavt sammenlignet med andre land. En indikasjon på dette gis i figur 14. Denne viser at nesten ingen andre land bruker så lite teknisk-administrativt personale i sin FoU-virksomhet som. I 21 var forholdet mellom FoU-årsverk utført av teknisk-administrativt støttepersonale og forskere,4 i mot et EU-gjennomsnitt på,9. Dette betyr at bare 28 prosent av årsverkene i utføres av støttepersonalet mot nesten 5 prosent i EU. 8

Figur 1a: Antall vitenskapelige artikler per år målt per 1 000 innbyggere i de nordiske landene i perioden 1981 2002. Sverige

Figur 1a: Antall vitenskapelige artikler per år målt per 1 000 innbyggere i de nordiske landene i perioden 1981 2002. Sverige Vedlegg 1 (til versjon 2 av strategien): Bakgrunn situasjonsanalyse Et kvalitativt løft for forskningen I Forskningsmeldingen (St.meld nr 39, 1998-1999) og i Kvalitetsreformen (St. meld 27, 2-21) samt

Detaljer

Nøkkeltall 2015 økonomi

Nøkkeltall 2015 økonomi Nøkkeltall 2015 økonomi Inntekter fordelt på departement Forsvarsdepartementet 5 mill. (4 mill.) Justis- og bederedskapsdep. 22 mill. (1 mill.) Finansdepartementet 22 mill. (0 mill.) Barne-, likestillings-

Detaljer

9. Forskning og utvikling (FoU)

9. Forskning og utvikling (FoU) Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2005 Forskning og utvikling (FoU) Annette Kalvøy 9. Forskning og utvikling (FoU) Rundt 27,8 milliarder kroner ble brukt til forskning og utvikling i Norge i 2004 og

Detaljer

Disposisjon. «Hva særpreger våre regioner mht FoU/mangel på FoU?

Disposisjon. «Hva særpreger våre regioner mht FoU/mangel på FoU? «Hva særpreger våre regioner mht FoU/mangel på FoU? Disposisjon Regionens Innovasjon og FoU i et internasjonalt perspektiv Regionens FoU et nasjonalt perspektiv Regionens kompetansekapital i et internasjonalt

Detaljer

Nær 30 milliarder kr til FoU i 2005

Nær 30 milliarder kr til FoU i 2005 15.desember 2006 (korrigert 30.april.2007) (Reviderte fastprisberegninger 24.juli, 12.oktober og 20.november 2007) (Revidert BNP 12.desember 2007) Informasjon fra FoU-statistikken HOVEDTALL Nær 30 milliarder

Detaljer

Forskning og innovasjon for grønn omstilling: Hva sier tallene?

Forskning og innovasjon for grønn omstilling: Hva sier tallene? Espen Solberg Forskningsleder/NIFU Forskning og innovasjon for grønn omstilling: Hva sier tallene? Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, 24. september 2015 Hovedpunkter FoU- og innovasjonsstatistikk

Detaljer

Internasjonalisering av forskning og høyere utdanning Kristin Clemet Utdannings- og forskningsminister

Internasjonalisering av forskning og høyere utdanning Kristin Clemet Utdannings- og forskningsminister Internasjonalisering av forskning og høyere utdanning Kristin Clemet Utdannings- og forskningsminister Forskningsmeldingen 75 forskningspolitiske råd Fagseminarer om Instituttsektoren Internasjonalisering

Detaljer

Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009

Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009 9.februar 2011 (revidert 21.september 2011) Informasjon fra FoU-statistikken HOVEDTALL Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009 Statistikken over utgifter til forskning og utviklingsarbeid (FoU) viser at den

Detaljer

Tabell A.7.1 Totale FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren etter utgiftstype og lærested i 2003. Mill. kr.

Tabell A.7.1 Totale FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren etter utgiftstype og lærested i 2003. Mill. kr. Tabell A.7.1 Totale FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren etter utgiftstype og lærested i 2003. Mill. kr. Driftsutgifter Kapitalutgifter Totalt Totalt Lønn og sosiale Andre Totalt Bygg og anlegg

Detaljer

Forskning flytter grenser. Strategi for Norges forskningsråd

Forskning flytter grenser. Strategi for Norges forskningsråd Forskning flytter grenser Strategi for Norges forskningsråd 4 Forskning flytter grenser Strategi for Norges forskningsråd Innhold Forord 3 Visjon 4 Virksomhetsidé 5 Forskningsrådets roller 6 Overordnede

Detaljer

Internasjonale trender

Internasjonale trender Redaktør kapittel 1, seniorrådgiver Kaja Wendt Internasjonale trender Indikatorrapporten 215 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 24. september 215 Internasjonale trender i FoU, BNP og publisering

Detaljer

Betydelig økning i FoU-innsatsen i 2007

Betydelig økning i FoU-innsatsen i 2007 18.desember 2008 (revidert 18.mars og 21.mars 2009) Informasjon fra FoU-statistikken HOVEDTALL Betydelig økning i FoU-innsatsen i 2007 Statistikken over utgifter til forskning og utviklingsarbeid (FoU)

Detaljer

Virkemidler for å rekruttere de beste! Forskerforbundets seminar 6. november 2007 Marianne Harg, president i Tekna

Virkemidler for å rekruttere de beste! Forskerforbundets seminar 6. november 2007 Marianne Harg, president i Tekna Virkemidler for å rekruttere de beste! Forskerforbundets seminar 6. november 2007 Marianne Harg, president i Tekna Rekruttering er avhengig av god forskningsfinansiering! Viktigste betingelse for å velge

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Kartlegging av nordområdeforskningen Dag W. Aksnes

Kartlegging av nordområdeforskningen Dag W. Aksnes Kartlegging av nordområdeforskningen 2009 Dag W. Aksnes Forskningsrådets nordområdekonferanse, Tromsø 10.11.2010 Prosjektet Gi oversikt over samlet norsk nordområdeforskning (FoU) Forskningsrådet har data

Detaljer

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008 statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Mer penger til høyere utdanning og forskning Rekruttering Utstyr Universitetsmusene Flere studentboliger

Detaljer

Kunnskapsdepartementet. Forskningsbarometeret 2016

Kunnskapsdepartementet. Forskningsbarometeret 2016 Kunnskapsdepartementet Rapport Forskningsbarometeret 216 Forskningsbarometeret 216 presenterer indikatorer for norsk forskning og innovasjon i seks hovedkategorier: investeringer, mennesker, samarbeid,

Detaljer

Rapport. Forskningsbarometeret 2014

Rapport. Forskningsbarometeret 2014 Rapport Forskningsbarometeret 214 Forskningsbarometeret 214 presenterer 25 indikatorer for norsk forskning og innovasjon i seks hovedkategorier: investeringer, mennesker, samarbeid, områder, resultater

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

Vår ref: es Oslo 4. mai 2009

Vår ref: es Oslo 4. mai 2009 KUF-komiteen, Stortinget Vår ref: es Oslo 4. mai 2009 Høring Stortingsmelding 30 (2008-2009), Klima for forskning Tekna viser til Stortingets høring av St meld 30 (2008-2009), Klima for forskning. Vi organiserer

Detaljer

FoU-statistikk og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid

FoU-statistikk og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid 2013 FoU-statistikk og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid Utgitt av Adresse ISBN ISSN Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning PB 5183, Majorstuen NO-0302 Besøksadresse:

Detaljer

Fra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk

Fra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Fra idé til verdi Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har

Detaljer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer 1 Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer 2009 Utdanning Forskning og utvikling Teknologi Innovasjon 2 Norges forskningsråd 2009 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen

Detaljer

Forskningsstrategi

Forskningsstrategi Forskningsstrategi 2017-2025 Om forskningsstrategien Helse Stavanger HF, Stavanger universitetssjukehus (SUS), gir i dag spesialisthelsetjenester til en befolkning på 360 000, og har cirka 7500 medarbeidere.

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24.

HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24. HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24. september 2013 John-Arne Røttingen Leder for Strategigruppa for HO21 HelseOmsorg21

Detaljer

FoU-statistikk. og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid. Norge Norsk institutt for studier NIFU av forskning og utdanning

FoU-statistikk. og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid. Norge Norsk institutt for studier NIFU av forskning og utdanning FoU-statistikk og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid Norge 2003 Norsk institutt for studier NIFU av forskning og utdanning Innledning Denne tabell- og figursamlingen med FoU-statistikk og vitenskaps-

Detaljer

Forskningsrådets vurdering av funnene fra kartleggingen. Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik

Forskningsrådets vurdering av funnene fra kartleggingen. Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik Forskningsrådets vurdering av funnene fra kartleggingen Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik Hvorfor kartlegge den nasjonale innsatsen på nordområdeforskning? Etablere et kunnskapsgrunnlag for å gjøre

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

Dag W. Aksnes. Norsk forskning målt ved publisering og sitering

Dag W. Aksnes. Norsk forskning målt ved publisering og sitering Dag W. Aksnes Norsk forskning målt ved publisering og sitering Noen vurderinger av kvaliteten til norsk forskning Benner &Öquist (2013) The international visibility of Norwegian universities is limited,

Detaljer

Forskningsbarometeret områder. resultater 3. investering. mennesker. samarbeid. trender

Forskningsbarometeret områder. resultater 3. investering. mennesker. samarbeid. trender Forskningsbarometeret 216 4 Om områder 1 In investering 2 Me mennesker 5 Re resultater 3 Sa samarbeid 6 Tr trender 6 Sammendrag Forskningsbarometeret 216 hva viser indikatorene? De 24 indikatorene i denne

Detaljer

Forskningsbarometeret 2013

Forskningsbarometeret 2013 Rapport Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra: Departementenes servicesenter Post og distribusjon E-post: publikasjonsbestilling@dss.dep.no www.publikasjoner.dep.no Tlf.: 22 24 20

Detaljer

Internasjonale FoU-trender

Internasjonale FoU-trender Redaktør/seniorrådgiver Kaja Wendt 15-10-2014 Internasjonale FoU-trender Indikatorrapporten 2014 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 15. oktober 2014 Internasjonale trender i FoU 1. Fordeling

Detaljer

A: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall D: EUs indikatorer for referansetesting

A: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall D: EUs indikatorer for referansetesting 5 Tabelldel 170 5 Tabelldel 171 Tabelldelen er organisert slik at den kan brukes som oppslagsverk, uavhengig av rapporten for øvrig. På neste side er det tatt med en komplett tabelloversikt som viser hvilke

Detaljer

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO?

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Viserektor Ragnhild Hennum UiOs ambisjoner - midlertidighet Strategi 2020 om midlertidig ansatte: I strategiperioden

Detaljer

Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge?

Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Div.dir. Anne Kjersti Fahlvik store satsinger Biomedisinske sensorer; Biomedisinsk diagnostikk Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Strategisk relevant

Detaljer

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Topplederforum 14. januar 2014 Rolf K. Reed Instituttleder, Institutt for biomedisin Universitetet i Bergen 1. Nåsituasjonen Norges forskningsråds evaluering

Detaljer

Internasjonalisering i tall

Internasjonalisering i tall Internasjonalisering i tall Universitets og høgskolerådet, 9 juni 2008 Stig Slipersæter, NIFU STEP Drivkrefter for internasjonalisering Vitenskapsinterne Forskningens universelle karakter Personlige nettverk

Detaljer

Nytt blikk på samarbeid

Nytt blikk på samarbeid Taran Thune, seniorforsker NIFU og Senter for Teknologi, Innovasjon og Kultur, UiO Nytt blikk på samarbeid Lanseringsseminar for indikatorrapporten, Norges forskningsråd, 15. oktober 2014 Samarbeid om

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt, CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Hvorfor. (har NTNU valgt å gå inn i EU Researchers Charter & Code)? Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her.

Hvorfor. (har NTNU valgt å gå inn i EU Researchers Charter & Code)? Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 1 Hvorfor (har NTNU valgt å gå inn i EU Researchers Charter & Code)? Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 2 Utgangspunkt Vår visjon: NTNU internasjonalt fremragende i 2020

Detaljer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Delrapport 2, mai 2005: FoU i instituttsektoren Rapporten er utarbeidet av NIFU STEP 2 Forskning og utviklingsarbeid i instituttsektoren

Detaljer

Et velfungerende forskningssystem: Hvordan få mer ut av de offentlige forskningsmidlene?

Et velfungerende forskningssystem: Hvordan få mer ut av de offentlige forskningsmidlene? Jan Fagerberg, FFA årskonferanse, Lillestrøm, 10.05.2011 Et velfungerende forskningssystem: Hvordan få mer ut av de offentlige forskningsmidlene? For - Undersøke sammenhengen mellom ressurser og resultater

Detaljer

Forskningsbarometeret områder. resultater. investering. mennesker. samarbeid. trender

Forskningsbarometeret områder. resultater. investering. mennesker. samarbeid. trender Forskningsbarometeret 215 4 5 Om Re områder resultater 1 2 3 In Me Sa investering mennesker samarbeid 6 Tr trender 6 Sammendrag Forskningsbarometeret 215 hva viser indikatorene? De 24 indikatorene i denne

Detaljer

FoU-statistikk. og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid. Doktorgrader avlagt i Norge etter kjønn. i perioden 1980-2010.

FoU-statistikk. og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid. Doktorgrader avlagt i Norge etter kjønn. i perioden 1980-2010. 202 FoU-statistikk Doktorgrader avlagt i Norge etter kjønn i perioden 980-200 og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid Kilde: Utgitt av Adresse ISBN ISSN Nordisk institutt for studier av innovasjon,

Detaljer

Hovedtrekk i vitenskapelig publisering over det siste tiåret. Gunnar Sivertsen

Hovedtrekk i vitenskapelig publisering over det siste tiåret. Gunnar Sivertsen Hovedtrekk i vitenskapelig publisering over det siste tiåret Gunnar Sivertsen Hovedtrekk i vitenskapelig publisering siden 1981 (lange linjer) Gunnar Sivertsen Oversikt 1. En vill idé fra lanseringen av

Detaljer

10. Forskning og utvikling (FoU)

10. Forskning og utvikling (FoU) Forskning og utvikling (FoU) Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 Kristine Langhoff og Mona I. A. Engedal 10. Forskning og utvikling (FoU) Totale utgifter til forskning og utvikling (FoU) utgjorde

Detaljer

Vår saksbehandler/telefon Vår ref. Oslo, Erik Strøm Deres ref.

Vår saksbehandler/telefon Vår ref. Oslo, Erik Strøm Deres ref. KUF-komiteen Stortinget Vår saksbehandler/telefon Vår ref. Oslo, Erik Strøm 25.10.2004 22037182 Deres ref. Regjeringens forslag til statsbudsjett innebærer en reell svekkelse av norsk forskning, og innebærer

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Forskningsinstitusjonenes rolle i forskningslandskapet. Hvilke funksjoner skal de ivareta?

Forskningsinstitusjonenes rolle i forskningslandskapet. Hvilke funksjoner skal de ivareta? Forskningsinstitusjonenes rolle i forskningslandskapet. Hvilke funksjoner skal de ivareta? Arvid Hallén, Norges forskningsråd UHR-konferanse 17. november 2014 Hva er holdepunkter for en strukturpolitikk?

Detaljer

Utfordringer for samarbeid. i utdannings- og forskningssektoren

Utfordringer for samarbeid. i utdannings- og forskningssektoren Overskrift Utfordringer for samarbeid - undertittel i utdannings- og forskningssektoren Forskningspolitisk seminar 5.nov 2008 Direktør Agnes Landstad Vestlandsforsking 2008 Omsetning Nkr 22 mill 88% oppdragsfinansiert,

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

FoU-statistikk og indikatorer

FoU-statistikk og indikatorer FoU-statistikk og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid 2004 NORGE Innledning Denne tabell- og fi gursamlingen med FoU-statistikk og vitenskaps- og teknologiindikatorer har utkommet årlig siden 1997.

Detaljer

A: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall D: EUs indikatorer for referansetesting

A: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall D: EUs indikatorer for referansetesting 183 4 Tabelldel 184 4 Tabelldel 185 Tabelldelen er organisert som et oppslagsverk, som kan brukes uavhengig av rapporten for øvrig. På neste side er det tatt med en komplett tabelloversikt som viser hvilke

Detaljer

Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag?

Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag? Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag? Et innspill om forskning og høyere utdanning innen matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag Fra Det nasjonale fakultetsmøte for realfag

Detaljer

Forskningsmeldingen: Klima for forskning

Forskningsmeldingen: Klima for forskning Forskningsmeldingen: Klima for forskning Dekanmøtet i medisin 26. mai 2009 Seniorrådgiver Finn-Hugo Markussen Kunnskapsdepartementet Disposisjon Hovedinnretting og mål i meldingen Utviklingen i norsk forskning

Detaljer

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Solveig Holm Leder prosjektutvikling og internasjonalisering BERGEN NÆRINGSRÅD 3000 medlemmer Representerer over 100.0000

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

Utfordringer til UH- sektoren i dag. Statssekretær Ragnhild Setsaas

Utfordringer til UH- sektoren i dag. Statssekretær Ragnhild Setsaas Utfordringer til UH- sektoren i dag Statssekretær Ragnhild Setsaas UH har viktige samfunnsoppgaver: utdanning, forskning, formidling. Hovedtemaer jeg vil ta opp: Styringsdialog Pengestrømmer Bygg Menneskelige

Detaljer

Tilstandsrapport for MNT-fagene En gjennomgang av data over innsatsfaktorer og resultater i forskning og utdanning

Tilstandsrapport for MNT-fagene En gjennomgang av data over innsatsfaktorer og resultater i forskning og utdanning Tilstandsrapport for MNT-fagene En gjennomgang av data over innsatsfaktorer og resultater i forskning og utdanning Steinar Johannessen, UH-avdelingen, KD FoU-finansieringen lange linjer Driftsutgifter

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001 Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler Situasjonen i 2001 Mai 2002 REKRUTTERINGSUNDERSØKELSE 2002 Formålet med denne undersøkelsen er å belyse rekrutteringssitasjonen

Detaljer

Ragnhild Rønneberg Avdelingsdirektør SkatteFUNN. VINNOVAs Årskonferens 17.10.2006

Ragnhild Rønneberg Avdelingsdirektør SkatteFUNN. VINNOVAs Årskonferens 17.10.2006 Ragnhild Rønneberg Avdelingsdirektør SkatteFUNN VINNOVAs Årskonferens 17.10.2006 Norge investerer mindre i FoU.....enn våre naboland og det er næringsliv som investerer lite % 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5

Detaljer

Tjenesteyting som næringsutvikling

Tjenesteyting som næringsutvikling Tjenesteyting som næringsutvikling Statssekretær Helle Hammer Nærings- og handelsdepartementet PULS prosjektledersamling 29. april 2003 Sentrale utfordringer Internasjonale konjunkturer Høye oljeinvesteringer

Detaljer

Kompetanseutviklingen i Nordnorsk næringsliv

Kompetanseutviklingen i Nordnorsk næringsliv Trude Røsdal 15-11-11 Kompetanseutviklingen i Nordnorsk næringsliv Basert på materiale fra Indikatorrapporten 2011 FoU-statistikk med tall fra 2009 Indikatorrapporten 2011 Norges forskningsråd utgiver

Detaljer

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU 1 Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU Innlegg på UHR/NOKUT konferanse 02.12.09 Prorektor for forskning ved NTNU Kari Melby 2 Prosjektet Forskerrekruttering og ph.d.-utdanning

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Forskningsmeldingen 2013

Forskningsmeldingen 2013 Rektor Ole Petter Ottersen Forskningsmeldingen 2013 Hva betyr den for forskningsadministrasjonen? Målbildet Democratization of knowledge and access Contestability of markets and funding Digital technologies

Detaljer

Utviklingen av et kunnskapsbasert næringsliv

Utviklingen av et kunnskapsbasert næringsliv Utviklingen av et kunnskapsbasert næringsliv Statssekretær Oluf Ulseth SIVA-nett Stavanger, 22. april 2002 Noen sentrale utfordringer i norsk økonomi Offentlig sektor har vokst raskere enn næringslivet

Detaljer

A: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall

A: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall 6 Tabelldel 186 6 Tabelldel 187 Tabelldelen er organisert slik at den kan brukes som oppslagsverk, uavhengig av rapporten for øvrig. På neste side er det tatt med en komplett tabelloversikt som viser hvilke

Detaljer

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox Kunnskapssatsing med nye byggesteiner Foto: Colourbox Forsknings- og innovasjonspolitikk i 2009 Stortingsmelding om innovasjon Stortingsmelding om forskning Nedgangstider og økt søkning til høyere utdanning

Detaljer

Innledning. Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim

Innledning. Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim Innledning Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim 1970 1972 1974 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 Driftsutgifter til FoU i UoH- og instituttsektor

Detaljer

Hvordan møter universitetene rekrutteringsutfordringen?

Hvordan møter universitetene rekrutteringsutfordringen? 1 Hvordan møter universitetene rekrutteringsutfordringen? Torbjørn Digernes rektor NTNU Presentert på Forskerforbundets forskningspolitiske seminar 6. november 2007 2 Universitetene møter utfordringen

Detaljer

Fornying av universitetets strategi forskning og forskerutdanning. Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009

Fornying av universitetets strategi forskning og forskerutdanning. Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009 Fornying av universitetets strategi 2011-15 - forskning og forskerutdanning Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009 Strategi - forskning Føringer Klima for forskning Noen tall Hva

Detaljer

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det medisinske fakultet R-SAK 20-06 RÅDSSAK 20-06 Til: Fra: Gjelder: Saksbehandler: Fakultetsrådet Dekanus Revidert strategi for DMF Bjørn Tore Larsen

Detaljer

Kultur for kommersialisering? Politikk, virkemidler og universitetenes strategier

Kultur for kommersialisering? Politikk, virkemidler og universitetenes strategier Siri Brorstad Borlaug NIFU 29.05.2015 Kultur for kommersialisering? Politikk, virkemidler og universitetenes strategier NIFUs Årskonferanse 2015, Sesjon 1 Publisering 10% mest siterte ERC Patenter Bedriftsetablering

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Norsk matematisk-naturvitenskapelig forskning

Norsk matematisk-naturvitenskapelig forskning SKRIFTSERIE 22/2004 Dag W. Aksnes Norsk matematisk-naturvitenskapelig forskning En analyse basert på publiserings- og siteringsindikatorer NIFU Norsk institutt for studier av forskning og utdanning/ Senter

Detaljer

Internasjonale trender for FoU og innovasjon Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 19. oktober 2016

Internasjonale trender for FoU og innovasjon Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 19. oktober 2016 Kaja Wendt Internasjonale trender for FoU og innovasjon Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 19. oktober 2016 Norge er fortsatt et lite land i verden Norge vs. verden Norge som del av verden

Detaljer

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Ti forventninger til regjeringen Solberg kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide

Detaljer

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Utgangspunktet Kunnskapsplattformen Arbeid med strategi Etter- og videreutdanning

Detaljer

Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013

Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013 Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013 Kunnskapstriangelet Utdanning - kompetanse Forskning Innovasjon praksis Mål for FoU

Detaljer

Svart gull og grønne skoger

Svart gull og grønne skoger Espen Solberg Forskningsleder/NIFU 19-10-2016 Svart gull og grønne skoger Status for miljø-, klima og energirelatert FoU i Norge Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, 19. oktober 2016 Energi og miljø

Detaljer

Forskning viktig for å realisere mål i EØS-ordningen

Forskning viktig for å realisere mål i EØS-ordningen Internt notat Emne: Bakgrunn for forskningssamarbeid med de nye EU-landene Til: Prosjektgruppa Fra: Erik Strøm Dato: 18.06.2004 Forskning viktig for å realisere mål i EØS-ordningen Dette notatet gir en

Detaljer

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskningsrådets hovedroller Strategisk rådgiver Hvor, hvordan og hvor mye skal det

Detaljer

Forskningsrådet og akademisk frihet. Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015

Forskningsrådet og akademisk frihet. Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015 Forskningsrådet og akademisk frihet Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015 Forskningsrådet i det forskningspolitiske systemet 15 departementer UD KLD ASD OED

Detaljer

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter

Detaljer

NOU 2011: 6 Et åpnere forskningssystem: Kort sammendrag

NOU 2011: 6 Et åpnere forskningssystem: Kort sammendrag NOU 2011: 6 Et åpnere forskningssystem: Kort sammendrag Hovedspørsmål Da utvalget ble nedsatt, uttalte statsråd Tora Aasland at Vi må våge å stille kritiske spørsmål ved om det er god nok sammenheng mellom

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

9. Forskning og utvikling (FoU)

9. Forskning og utvikling (FoU) Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Forskning og utvikling (FoU) Annette Kalvøy 9. Forskning og utvikling (FoU) Nesten 30 milliarder kroner ble brukt til forskning og utvikling i Norge 2005. Dette

Detaljer

Manglende infrastruktur

Manglende infrastruktur Manglende infrastruktur Vi klarte det for 100 år siden vi klarer det nå hvis vi vil! Veier Jernbane Havner og farleder Flyruter Øst-vest forbindelser (vei,jernbane, flyruter ) TOTALT BEHOV FOR Å FÅ TILFREDSSTILLENDE

Detaljer

IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014

IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014 IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014 Nasjonal strategi for IKT-FoU (2013-2022) IKT-forskning og utvikling Styrke den grunnleggende forskningen med vektlegging

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

HAV LIV SAMFUNN STRATEGI // UNIVERSITETET I BERGEN PLAN FOR OPPFØLGING

HAV LIV SAMFUNN STRATEGI // UNIVERSITETET I BERGEN PLAN FOR OPPFØLGING HAV LIV SAMFUNN STRATEGI 2016 2022 // PLAN FOR OPPFØLGING TVERRFAGLIGHET FOR Å MØTE SAMFUNNETS UTFORDRINGER Globale samfunnsutfordringer Marin satsing Klima- og energisatsing KLYNGER Media City Bergen

Detaljer

FORSKNINGSPLAN For perioden KRUS

FORSKNINGSPLAN For perioden KRUS FORSKNINGSPLAN KRUS For perioden 2013-2015 Forskningsmiljøet på Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) har en særskilt rolle innen forskning om kriminalomsorg og straffegjennomføring, og miljøet har

Detaljer

Høringssvar - NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem

Høringssvar - NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem Legeforeningens sekretariat Deres ref.: Vår ref.: 08/67 Dato: 28.09.2011 Høringssvar - NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem Viser til anmodning fra sekretariatet om høring vedrørende Fagerbergsutvalgets

Detaljer