Figur 1: Opptrapping , fordelt på finansieringskilder, mrd kroner (løpende)

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Figur 1: Opptrapping , fordelt på finansieringskilder, mrd kroner (løpende)"

Transkript

1 +YDVNDOWLOIRUnQnJMHQQRPVQLWWOLJ2(&'QLYnIRU QRUVNIRUVNQLQJ" Det er mulig å nå OECD-målet innen 25. På næringslivssiden er Skattefunn viktig for å få dette til. I tillegg krever dette en økning på 5 mill kroner til brukerstyrt forskning og en økning på 6 mill kroner til petroleumsrelatert forskning. Den samlede økningen i offentlige utgifter til forskning bør være på 1,7 og 1,9 mrd kroner i 24 og 25. Tallene kan fortone seg som høye, men skyldes manglende økning i offentlige forskningsmidler tidligere i perioden for opptrappingsplanen. XOLJnQnPnOVHWQLQJHQLRSSWUDSSLQJVSODQHQ Det har vært en opptrapping av de offentlige forskningsbudsjettene for 22 og 23 samtidig som FoU-statistikken viser sterk vekst i næringslivets FoU-innsats fra 1999 til 21. Det er nå lagt et grunnlag som gjør det mulig for denne regjeringen å realisere målet om gjennomsnittlig OECD-nivå for norsk forskning, målt som FoUinnsats som andel av BNP. Figur 1: Opptrapping 2-25, fordelt på finansieringskilder, mrd kroner (løpende) Gap i statlige midler for å nå OECD nivå i 25=4,2 mrd kroner Gap i næringslivets midler for å nå OECD nivå i 25=4,3 mrd kroner 3 25 Annet og utlandet 2 15 Næringslivet 1 5 Statlig FoU Figur 1 viser at målet i opptrappingsplanen forutsetter: - En reell vekst i næringslivet FoU-innsats som tilsvarer den som var i perioden En sterk vekst i den offentlige FoU-innsatsen for å kompensere for manglende opptrapping tidlig i perioden for opptrappingsplanen 9HNVWLQ ULQJVOLYHWV)R8LQQVDWV 1 ULQJVOLYHWV)R8LQQVDWV NHU Næringslivet hadde en reell økning i sin FoU-innsats med i overkant av 2 pst fra 1999 til 21. Økningen var i en periode med betydelig økonomisk vekst som også 1

2 var tilfellet for næringslivet. For både SND og Forskningsrådet var det i perioden betydelige kutt i midler som skal bidra til forskning som ligger nær opp til innovasjon og anvendelse. Imidlertid kan forventinger om etablering av Skattefunn ha spilt en rolle, og bidratt til mer oppmerksomhet om FoU i bedriftene noe som igjen kan ha gitt mer midler til FoU. I tillegg kan det være at økningen i antall med høyere utdanning i arbeidslivet kan ha gitt et annet og bedre kompetansegrunnlag for næringslivets FoU-strategier, noe som kan ha resultert i økt forskningsinnsats. Betingelsene for næringslivets investeringer er nå endret. Mange bedrifter har betydelige økonomiske problemer, og det er store utfordringer knyttet til omstilling fra bedrifter som opplever hard konkurranse fra andre land. Dette gjør at mange flytter eller ønsker å endre innretning på produksjon. I et høykostnadsland er det vanskelig å konkurrere mot andre på pris, og det blir derfor mer rasjonelt å utvikle produksjon som er tilpasset en arbeidsstyrke som besitter høy kompetanse og som er mer kostnadskrevende. Dette krever imidlertid innsats på forskning og innovasjon som kan være vanskelig å få til når det er vanskeligere å få inn ny kapital. Skattefunn er her en viktig ordning som legger til rette for FoU-investeringer i en tid hvor det ellers er vanskelig å få dette til. 6NDWWHIXQQJLUEHGUHEHWLQJHOVHUIRUEHGULIWHQHV)R8 Det har tidligere vært ulike oppfatninger om hvor omfattende Skattefunn ville bli. Hervik-utvalget mente ordningen over tid ville gi et provenytap på om lag 1,7 mrd kroner, prisjustert til 23-nivå, om lag 2 mrd kroner. Dette er om lag det dobbelte av Finansdepartementets anslag. For 22 kom det inn søknader som omfattet FoUprosjekter med volum på ca 5 mrd kroner, noe som vil gi provenytap for staten på om lag 1 mrd kroner. Hvor mye vil dette gi i form av ny FoU? Hvis Finansdepartementet har rett, vil det være et 1:1 forhold mellom provenytap for staten og ny FoU i næringslivet. Et provenytap på 1 mrd kroner vil dermed gi økt FoU-innsats på 1 mrd kroner. Fra 23 vil ordningen også være utvidet til å gjelde alle foretak. Dette kan gjøre det sannsynlig at nivået som er vist i Hervik-utvalget vil være mer riktig enn det Finansdepartementet tidligere har anslått. I tillegg til de vurderinger som er gjort av Finansdepartementet og Hervik-utvalget kommer også det at Skattefunn allerede har medvirket til at det er bedrifter som aldri har registrert FoU-innsats som nå fører opp slike investeringer. Dette vil utvide statistikkgrunnlaget og gi en registert økning av FoU i bedriftene. Det er derfor ikke usannsynlig at Skattefunn i perioden vil bidra til en økning i næringslivets FoU-innsats med om lag 2 mrd kroner. Allerede i løpet av 23 vil vi få svaret på hvor mye ny FoU som er skapt gjennom Skattefunn i 22. Statistisk sentralbyrå vil gå igjennom tildelingene som er gjort og sammenligne disse med FoU statistikken for næringslivet. HUPLGOHUWLOEUXNHUVW\UWIRUVNQLQJ Figur 3 viser målsetningen i opptrappingsplanen, forutsatt at næringslivet skal ta 5 pst av økningen som skal til for å nå gjennomsnittlig OECD nivå for norsk FoUinnsats. Som i figur 1 er det lagt til grunn at en videreføring av veksten som var i perioden på årlig 1 pst vil gjøre det mulig for næringslivets FoU innsats å nå denne målsetningen. I tillegg viser figur 3 hvordan denne målsetningen forholder seg til næringslivets FoU-investeringer gitt et noe annet fremtidsbilde: 2

3 - Næringslivets FoU-investeringer stagnerer fra og med 21 på grunn av lite gunstige betingelser for investeringer, slik at årlige økninger kun blir lik veksttakten i økonomien for øvrig (årlig reell vekst på om lag 2 pst). - Etablering av Skattefunn bidrar til å øke FoU-investeringene utover dette og i 22 og 23 gir dette årlige økninger på 1 mrd kroner. Figur 3: Økning i næringslivets FoU-innsats og opptrappingsplanen, mrd kroner (løpende) 25 2 Næringslivets innsats etter opptrappingsplanen 3,3 mrd kroner 15 Framskrevet næringslivsinnsats Figur 3 viser at etter implementering av Skattefunn og framskrevet vekst i tråd med veksten i økonomien ellers vil det være igjen 3,3 mrd kroner som skal fylles hvis målet om å nå OECD-nivå skal nås. Det kan selvsagt være at næringslivet på egen hånd vil forestå en slik økning som vi så i perioden Men gitt situasjonen nå og de anslag som Finansdepartementet har gjort framover, virker det lite realistisk å tro på en solid vekstperiode for norsk næringsliv som vil gi slike gunstige betingelser for investeringer. Forskningsrådet deler derfor oppfatningen til Hervik-utvalget om at det er behov for å øke midler til andre støtteformer overfor næringslivet, for å utløse økt innsats på FoU og innovasjon. Dette vil være midler til brukerstyrt forskning som vil være kanalisert gjennom Forskningsrådet og SND. I Hervik utvalget ble det ment at slike midler burde øke med 5 mill kroner. Fra Forskningsrådet har vi erfaring med at det er et 3/7 forhold mellom offentlig innsats og bedriftenes innsats i slike typer prosjekter. Med andre ord vil en økning på 5 mill kroner kunne gi en økt innsats fra næringslivet på 1,2 mrd kroner. Midler til forskning i bedriftene er særlig viktig i næringer hvor markeds- og systemsvikt gjør at FoU-innsats ikke utløses. Med markedssvikt menes at bedriftene ikke investerer tilstrekkelig fordi de selv ikke vil bære de fulle gevinstene av FoUinnsatsen. Med systemsvikt menes at bedriftene i enkelte tilfeller vil mangle informasjon og kompetanse slik at de ikke ser de muligheter FoU innsats vil gi for lønnsomhet i bedriftene. I mange tilfeller vil det derfor være slik at investeringer i FoU-prosjekter hvor mulighetene for å mislykkes også ofte er tilstede ikke blir gjennomført. Dette kan imidlertid være forskning hvor de mulige gevinstene er svært høye. Manglende vilje til å ta risiko kan gjøre at forskning som vil gi viktig innsikt for framtidig næringsutvikling går tapt. 3

4 3HWUROHXPVIRUVNQLQJ Forskning innenfor petroleumssektoren gir et godt eksempel på betydningen av offentlig forskningsinnsats, og er samtidig et viktig satsingsfelt for å nå nasjonale mål innenfor olje- og gassektoren. Det er gjennom strategiprosjektet OG21 et samarbeid mellom oljeselskaper etter initiativ fra OED hvor Forskningsrådet også deltar vist til at det er behov for statlig finansiering for å utløse FoU midler fra oljeselskapene. Utfordringen er klassisk: De mulige samfunnsøkonomiske gevinstene kan være svært store, men kan gå tapt hvis det ikke satses nok på FoU. OED sier i sin olje- og gassmelding at bedre utnyttelse av olje- og gassressursene kan gi økt utbytte på 2 mrd kroner i et 5 års perspektiv. I figur 4 er det vist hvordan dette kan uttrykkes i to ulike utviklingsbaner for oljeproduksjonen i årene framover. Figur 4: Ulike utviklingsbaner for norsk olje- og gassproduksjon avhengig av investeringer i ny kunnskap 3 Årlig produksjon av olje og gass (mill Sm3 o.e.) 'HQÃODQJVLNWLJHÃXWYLNOLQJVEDQHQ /XNNLQJDYJDSHWPnLYHVHQWOLJJUDGVNMH JMHQQRPXWYLNOLQJDYQ\NXQQVNDSRJWHNQRORJL )RUYLWULQJVEDQHQ Kilde: OG21/ St meld 38 (22-23) Konsulentselskapet McKinsey viser i en gjennomgang av oljeselskapenes FoUstrategier at det har vært en betydelig reduksjon i deres FoU-innsats fra Dette er problematisk i og med at den langsiktige utviklingsbanen for utvinning av norsk olje og gass krever større forskningsinnsats for å løse teknologiske utfordringer knyttet til leting og utvinning. Utfordringene synes å være todelte: - Oljeselskapene ønsker i større grad å sette ut oppdrag for på den måten konsentrere seg om kjernevirksomheten. Dette gjør at leverandørindustrien får nye forskningsutfordringer samtidig som de presses fra selskapene når det gjelder kostnadsnivå i de ulike prosjektene. Kostnadsreduksjoner kan gjennomføres ved kutt i FoU-kostnadene, men dette reduserer mulighetene for å løse viktige teknologiske utfordringer. - Den største eieren på norsk sokkel er den norske stat. Forventninger om at oljeselskapene i større grad må sette i gang langsiktige FoU-prosjekter blir vanskelig å realisere: For det første fordi de muligens ikke vil kunne ta ut de fulle gevinstene ved ny teknologi for utvikling og leting i Nordsjøen. Selskapene har avgrensede lisenser, mens den langsiktige eierrollen er knyttet til staten. For det andre har mange forskningsprosjekter høy risiko og bærer preg av langsiktighet, mens mange av selskapene står overfor mer kortsiktige vurderinger om hva slags alternative områder som finnes for deres virksomhet. For det tredje tilfaller den nasjonale økonomiske gevinsten i stor grad staten, mens oljeselskapene vil kunne finne tilsvarende gevinster ved utvikling av andre lands oljereserver. Til sammen 4

5 kan dette gi en underfinansiering av langsiktig forskning som igjen kan gjøre at vi får manglende teknologiutvikling for å øke utvinningsgraden innenfor gamle og nye felt. I strategiarbeidet OG21 er det konkludert med at det er behov for et spleiselag hvor hoveddelen av finansieringen av FoU vil skje gjennom selskapene, mens det er ønskelig at staten bidrar med ¼ av FoU-investeringene. Fra statlig side er det behov for økte midler til brukerstyrt forskning som er nær knyttet til teknologiutvikling. I tillegg er det nødvendig med økte midler til grunnforskning, først og fremst innenfor geologi. OG21 mener det bør skje en opptrapping av statlige midler på 6 mill kroner. Dette vil så kunne utløse 1,8 mrd kroner fra selskapene innenfor olje- og gassektoren. Dette kan synes som et stort beløp, men må blant annet vurderes ut fra selskapenes muligheter for skattefradrag. 2IIHQWOLJ)R8LQQVDWVRJILQDQVLHULQJIUD(8 Økt offentlig FoU-innsats er bare delvis begrunnet ut fra de muligheter dette gir for innovasjon i næringslivet. Det er en rekke andre målsetninger som skal nås, og som inngår i en felles målsetning om at vi skal bidra til den internasjonale kunnskapsutviklingen innenfor mange forskningsfelt. Hvis vi skal være en attraktiv partner på den internasjonale forskningsarenaen og bidra til denne må vi ha sterke forskningsmiljøer ved universiteter og forskningsinstitutter. Dette gjør det nødvendig å bedre arbeidsbetingelsene for forskerne, samtidig som omfanget skal øke. Mer statlige midler vil gjøre det mulig å realisere målsettingene i rekrutteringsmeldingen, følge opp tematiske prioriteringer og bedre arbeidsbetingelsene for norsk grunnforskning. Mer ressurser vil også gjøre det enklere å følge opp strategier som er etablert for forskningsinstituttene og i UoH-sektoren samt følge opp anbefalinger i fagevalueringene. For å få til en nødvendig styrking av forskningsmiljøene i UoH sektoren mener Forskningsrådet at det bør gjøres en deling av veksten i statlige midler, slik at halvparten bør kanaliseres direkte til UoH sektoren om lag 1 mrd kroner i 24 og 25. En slik betydelig økning i midlene gir behov for målrettede systemer for tildeling av forskningsressurser som fremmer kvalitet. Forskningsrådet er i den forbindelse tilfreds med at UFD arbeider med utvikling av finansieringsmodellen for forskning i UoH sektoren, og ser dette som et viktig bidrag til at økte midler blir benyttet på en god måte. Mer midler til grunnforskningsmiljøene vil også fremme FoU og innovasjon i næringslivet. Ved økt statlig innsats inn mot grunnforskningsmiljøene vil en gjøre to ting som kan bidra til å øke næringslivets FoU innsats: - Det blir skapt forskning som gjør det mulig for næringslivet å bestille FoUprosjekter som ligger tett opp til deres innovasjonsbehov - Det blir skapt større og bedre forskningsmiljøer som mer enn før synliggjør bidragene forskning kan gi til innovasjon og lønnsomhet i bedriftene (tilbudsideledet vekst) Noe av de statlige midlene bør de neste årene bidra til å sikre utbytte av den norske deltagelsen i EUs 6. rammeprogram. Hvor mye vi får igjen for deltagelsen i rammeprogrammet er avhengig av at vi gjør det ettertraktet for norske forskningsmiljøer å delta. Behovet for statlig bidrag til egenfinansiering i forbindelse med EUs 6. rammeprogram er beregnet til om lag 1 mill kroner ( NIFU U-notat 5

6 8/22). Det nasjonale bidraget til egenfinansiering vil være 3 pst av totale kostnader i prosjektene. 5 pst dekkes av EU og 2 pst av instituttene selv. Ved å betale inn 1 mill kroner i egenfinansiering kan dermed staten utløse 23 mill kroner i økt FoU-innsats. Dette er den modellen Forskningsrådet har foreslått i Store satsinger 24. Figur 6 viser at hvis staten bruker 1 mill kroner årlig på å dekke egenfinansiering i EU-prosjektene vil det være behov for årlig vekst i forskningsbudsjettene på 1,77 og 1,97 mrd kroner i 24 og 25. Hvis staten ikke bruker noe for å dekke inn instituttenes egenfinansiering vil behovet for den statlige innsatsen være 23 mill kroner høyere, 2 og 2,2 mrd kroner i 24 og 25. Figur 6: Opptrapping av statlige bevilgninger for å nå OECD nivå med og uten nasjonal egenfinansiering av EU prosjekter 2,5 2 1,5 1 Økning statlige midler, uten egenfinansiering av EU prosjekter Økning statlige midler, med egenfinansiering, SSVXPPHULQJ - Det er behov for økning på 8,5 mrd kroner hvis målet om OECD nivå skal nås innen 25 - Næringslivets FoU bør øke med 3,3 mrd kroner utover effekten av Skattefunn og en fremskrevet vekst for næringslivets FoU lik veksten i økonomien for øvrig - Veksten i næringslivets FoU kan oppnås på følgende måte: - Økning i brukerstyrt forskning på 6 mill kroner gir nye FoU midler fra næringslivet lik 1,2 mrd kroner - Økning til petroleumsrelatert forskning på 6 mill kroner vil utløse 1,8 mrd kroner til FoU fra oljeselskapene - Øvrige 3 mill kroner kan utløses blant annet ved å bedre arbeidsbetingelsene og øke omfanget på forskningen ved universiteter og forskningsinstitutter - Det totale behovet for statlig finansiering vil være avhengig av hvor mye som avsettes til egenfinansiering av EU-prosjekter. Hvis det avsettes 1 mill kroner til dette formål årlig vil dette utløse 23 mill kroner fra forskningsinstuttene og EU. Dette vil gi behov for statlige FoU-investeringer i 24 og 25 på 1,77 og 1,97 mrd kroner. Uten slikt bidrag til egenfinansiering vil behovet for statlig finansiering i 24 og 25 være 2 og 2,2 mrd kroner 6

Vår saksbehandler/telefon Vår ref. Oslo, Erik Strøm Deres ref.

Vår saksbehandler/telefon Vår ref. Oslo, Erik Strøm Deres ref. KUF-komiteen Stortinget Vår saksbehandler/telefon Vår ref. Oslo, Erik Strøm 25.10.2004 22037182 Deres ref. Regjeringens forslag til statsbudsjett innebærer en reell svekkelse av norsk forskning, og innebærer

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Forskningspolitiske utfordringer

Forskningspolitiske utfordringer Sveinung Skule 06-11-2012 Forskningspolitiske utfordringer Forskning for fremtiden Forskereforbundets forskningspolitiske seminar 6. nov 2012 Penger til forskning hvor mye og hvordan 1. Statsbudsjettanalysen

Detaljer

Nær 30 milliarder kr til FoU i 2005

Nær 30 milliarder kr til FoU i 2005 15.desember 2006 (korrigert 30.april.2007) (Reviderte fastprisberegninger 24.juli, 12.oktober og 20.november 2007) (Revidert BNP 12.desember 2007) Informasjon fra FoU-statistikken HOVEDTALL Nær 30 milliarder

Detaljer

Budsjettforslag 2004

Budsjettforslag 2004 Budsjettforslag 2004 Budsjettforslag 2004 Norges forskningsråd 3 Budsjettforslag 2004. Norges forskningsråd 2003 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks:

Detaljer

Fra god idé til god butikk

Fra god idé til god butikk Fra god idé til god butikk Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet Perspektivkonferansen 2003 Hamar, 31. oktober 2003 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende

Detaljer

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox Kunnskapssatsing med nye byggesteiner Foto: Colourbox Forsknings- og innovasjonspolitikk i 2009 Stortingsmelding om innovasjon Stortingsmelding om forskning Nedgangstider og økt søkning til høyere utdanning

Detaljer

Penger på bok og olje i bakken hvordan utnytter vi Norges ressurser best mulig? Finansminister Per-Kristian Foss

Penger på bok og olje i bakken hvordan utnytter vi Norges ressurser best mulig? Finansminister Per-Kristian Foss Penger på bok og olje i bakken hvordan utnytter vi Norges ressurser best mulig? Finansminister Per-Kristian Foss 1 Petroleumssektoren er viktig. Andel av BNP 18,6 Andel av eksport 45,9 54,1 81,4 Andel

Detaljer

Betydelig økning i FoU-innsatsen i 2007

Betydelig økning i FoU-innsatsen i 2007 18.desember 2008 (revidert 18.mars og 21.mars 2009) Informasjon fra FoU-statistikken HOVEDTALL Betydelig økning i FoU-innsatsen i 2007 Statistikken over utgifter til forskning og utviklingsarbeid (FoU)

Detaljer

Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009

Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009 9.februar 2011 (revidert 21.september 2011) Informasjon fra FoU-statistikken HOVEDTALL Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009 Statistikken over utgifter til forskning og utviklingsarbeid (FoU) viser at den

Detaljer

OLJE OG GASS I DET 21. ÅRHUNDRE OPPGAVEBESKRIVELSE: PILOTERING OG BRUK AV NY TEKNOLOGI PÅ NORSK SOKKEL

OLJE OG GASS I DET 21. ÅRHUNDRE OPPGAVEBESKRIVELSE: PILOTERING OG BRUK AV NY TEKNOLOGI PÅ NORSK SOKKEL OLJE OG GASS I DET 21. ÅRHUNDRE OPPGAVEBESKRIVELSE: PILOTERING OG BRUK AV NY TEKNOLOGI PÅ NORSK SOKKEL 29.april 2014 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Om OG21... 3 2 Analysens omfang...

Detaljer

Oslo, februar Christian Hambro Adm. direktør Kari Kveseth Direktør Strategi. Terje Olav Moen Plan-, budsjett- og statistikkavd.

Oslo, februar Christian Hambro Adm. direktør Kari Kveseth Direktør Strategi. Terje Olav Moen Plan-, budsjett- og statistikkavd. )RURUG Norge står foran store nærings- og samfunnsmessige utfordringer framover. Eksisterende næringsliv må videreutvikles innenfor en global økonomi og ny kunnskapsbasert virksomhet må etableres. Forskningsrådet

Detaljer

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon

Detaljer

St.meld. nr. 20: Vilje til forskning. Pressekonferanse 17. mars 2005 Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

St.meld. nr. 20: Vilje til forskning. Pressekonferanse 17. mars 2005 Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet St.meld. nr. 20: Vilje til forskning Pressekonferanse 17. mars 2005 Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet En bred og åpen prosess Over 100 eksterne innspill Fagseminarer om sentrale spørsmål

Detaljer

Relevante virkemidler for FoU

Relevante virkemidler for FoU Næringsseminar Trofors, Torsdag 10. november 2011 Relevante virkemidler for FoU Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Forskningsrådet 15 departementer 9,3 mrd kr 470 ansatte, adm.kost 9,2% Næringsliv

Detaljer

DEMO 2000 Store muligheter for petroleumsnæringen. Anders J. Steensen

DEMO 2000 Store muligheter for petroleumsnæringen. Anders J. Steensen DEMO 2000 Store muligheter for petroleumsnæringen Anders J. Steensen Nye ideer og teknologi hva kan Forskningsrådet bidra med? Om Forskningsrådet Tall og fakta Forskningsrådets virkemidler Åpne (tematisk

Detaljer

Forskningsuniversitet eller masseuniversitet? Foto: Colourbox

Forskningsuniversitet eller masseuniversitet? Foto: Colourbox Forskningsuniversitet eller masseuniversitet? Foto: Colourbox Forsknings- og innovasjonspolitikk i 2009 Behandling av innovasjonsmeldingen Ny stortingsmelding om forskning Nedgangstider og økt søkning

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

PETROMAKS materialseminar Hotell Olavsgaard april 2006

PETROMAKS materialseminar Hotell Olavsgaard april 2006 PETROMAKS materialseminar Hotell Olavsgaard 26. 27. april 2006 Erik Skaug Norges forskningsråd Dag 1: Tirsdag 26. april 12.00 13.00 Lunsj 13.00 13.20 Velkommen ved Erik Skaug, Norges forskningsråd 13.20

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge?

Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Div.dir. Anne Kjersti Fahlvik store satsinger Biomedisinske sensorer; Biomedisinsk diagnostikk Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Strategisk relevant

Detaljer

Vår ref: es Oslo 4. mai 2009

Vår ref: es Oslo 4. mai 2009 KUF-komiteen, Stortinget Vår ref: es Oslo 4. mai 2009 Høring Stortingsmelding 30 (2008-2009), Klima for forskning Tekna viser til Stortingets høring av St meld 30 (2008-2009), Klima for forskning. Vi organiserer

Detaljer

Innspill til Forskningsmeldingen

Innspill til Forskningsmeldingen Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Norsk Industri, Abelia, Legemiddelindustrien og Oljeindustriens landsforening Kopi: Dato: 11. desember 2008 Innspill til Forskningsmeldingen En globalisert økonomi er en

Detaljer

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon.

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon. NOTAT Økt utvinning på norsk sokkel Bellona stiller seg uforstående til det høye tempoet som åpning av nye områder og tildeling av nye lisenser i kystnære områder og områder langt nord, nå skjer med. Det

Detaljer

Innspill til revisjon av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning

Innspill til revisjon av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref: 17/1829 Vår ref: 207.01 15. september 2017 Innspill til revisjon av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning Vi viser til brev mottatt

Detaljer

Kunnskaps-Norges langsiktige muligheter - Forskningsrådets innspill til Langtidsplanen. John-Arne Røttingen

Kunnskaps-Norges langsiktige muligheter - Forskningsrådets innspill til Langtidsplanen. John-Arne Røttingen Kunnskaps-Norges langsiktige muligheter - Forskningsrådets innspill til Langtidsplanen John-Arne Røttingen FNs 17 bærekraftmål Hvordan henger målene sammen? «Missions» Nåsituasjon Sosial endring FoU FoU

Detaljer

Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon

Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon Doktorgrad i bedriften Nærings-ph.d En forskerutdannelse med kandidater ansatt i næringslivet (3/4 år) Åpent for alle bransjer og næringer. Kan

Detaljer

Næringslivets behov for forskning. President i Tekna, Marianne Harg

Næringslivets behov for forskning. President i Tekna, Marianne Harg Næringslivets behov for forskning President i Tekna, Marianne Harg Hovedpoeng Forskning er risikosport - bedriftene ønsker så høy og sikker avkastning og så lav risiko som mulig For samfunnet er det viktig

Detaljer

Fra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk

Fra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Fra idé til verdi Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

Handlingsrommet for en fylkesstrategi for forskning. Eivind Sommerseth møte den 18 juni 2012

Handlingsrommet for en fylkesstrategi for forskning. Eivind Sommerseth møte den 18 juni 2012 Handlingsrommet for en fylkesstrategi for forskning Eivind Sommerseth møte den 18 juni 2012 Bevilgninger fra Norges forskningsråd i 2011 fordelt på sektorer Forskningsrådets bevilgninger fordelt på alle

Detaljer

Forskningsrådet Nye store muligheter for olje- og gassnæringen. Anders J. Steensen

Forskningsrådet Nye store muligheter for olje- og gassnæringen. Anders J. Steensen Forskningsrådet Nye store muligheter for olje- og gassnæringen Anders J. Steensen Næringslivet endres Fra forsking til forretning Grunnforskning Industriell forskning Eksperimentell utvikling Realisering,

Detaljer

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008 statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Mer penger til høyere utdanning og forskning Rekruttering Utstyr Universitetsmusene Flere studentboliger

Detaljer

En fremtidsrettet næringspolitikk

En fremtidsrettet næringspolitikk En fremtidsrettet næringspolitikk Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Forsvarets høyskole, 23. februar 2004 Et godt utgangspunkt Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige eksperter Avansert forskning

Detaljer

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Et kvalitativt løft for forskningen Resultatmål: Norsk forskning skal være på høyde med våre nordiske naboland innen 21 når det gjelder vitenskaplig

Detaljer

Utsikter for norsk økonomi

Utsikter for norsk økonomi Utsikter for norsk økonomi Partnernettverk Økonomistyring 20.oktober 2010 Statssekretær Ole Morten Geving 1 Den økonomiske politikken virker Bruttonasjonalprodukt. Sesongjusterte volumindekser 1. kv.2007

Detaljer

OPPDRAGSBESKRIVELSE: "KONSULENTBISTAND FOR REVIDERING AV OG21- STRATEGIEN"

OPPDRAGSBESKRIVELSE: KONSULENTBISTAND FOR REVIDERING AV OG21- STRATEGIEN OPPDRAGSBESKRIVELSE OPPDRAGSBESKRIVELSE: "KONSULENTBISTAND FOR REVIDERING AV OG21- STRATEGIEN" 1 BAKGRUNN Strategigruppen OG21 (Olje og gass i det 21.århundre) ble oppnevnt av Olje- og energidepartementet

Detaljer

Presentasjon av oppdraget; virkemidler vi har sett på, hva vi har gjort og funnet og kan gjøre. Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør

Presentasjon av oppdraget; virkemidler vi har sett på, hva vi har gjort og funnet og kan gjøre. Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør Blå leverandørindustri framtidens virkemidler for koordinert FoU innen marin-, maritim- og offshore næringene - oppdrag fra NHD, FKD, OED akvarena årsmøte, Hell, 14. mars 2014 Christina Abildgaard Dr.

Detaljer

Horisont Et forskningspolitisk dokument. Kortversjon

Horisont Et forskningspolitisk dokument. Kortversjon Horisont 2030 Et forskningspolitisk dokument Kortversjon 1 NORGE I EN GLOBAL FORSKNINGS- OG INNOVASJONSØKONOMI Det blir satset på forskning og innovasjon i Norge. Det har vært vekst i FoU-investeringene,

Detaljer

Støtteordninger for petroleumssektoren. Tarjei Nødtvedt Malme, Programkoordinator PETROMAKS 2 Anders J. Steensen, Programkoordinator DEMO 2000

Støtteordninger for petroleumssektoren. Tarjei Nødtvedt Malme, Programkoordinator PETROMAKS 2 Anders J. Steensen, Programkoordinator DEMO 2000 Støtteordninger for petroleumssektoren Tarjei Nødtvedt Malme, Programkoordinator PETROMAKS 2 Anders J. Steensen, Programkoordinator DEMO 2000 PETROLEUMSFORSKNINGEN Andre finansierende departement: Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Innspill til revisjon av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Innspill til revisjon av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Saksnr.: 2017/8169 Løpenr.: 147854/2017 Klassering: A60 Saksbehandler: Therese Kastet Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget 14.09.2017 Innspill til revisjon av Langtidsplan

Detaljer

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Utgangspunktet Kunnskapsplattformen Arbeid med strategi Etter- og videreutdanning

Detaljer

Petroleumsrettet industri,

Petroleumsrettet industri, Petroleumsrettet industri, 11 internasjonalisering, sysselsetting og teknologiutvikling Industriutvikling og internasjonalisering Sysselsetting i Petroleumsvirksomheten Teknologiutviklingens betydning

Detaljer

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning Notat Fra: Til: Kunnskapsdepartementet Norges forskningsråd Dato: 02.02.2011 Saksnr.: 201002602- Saksbeh.: Marthe Nordtug Telefon: 22247462 Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs

Detaljer

Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd

Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner Eirik Normann Norges forskningsråd I programmet er mitt tema avgrenset til Brukerstyrt innovasjonsarena. Det skal jeg si noe om, men

Detaljer

«Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss

«Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss «Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss Spesialrådgiver Petroleum, Forskningsrådet Anders J. Steensen Nye ideer og teknologi hva kan Forskningsrådet bidra med? Om Forskningsrådet

Detaljer

Forskningsinstituttenes fellesarenas innspill for forskningsmeldingen

Forskningsinstituttenes fellesarenas innspill for forskningsmeldingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo 24. februar 2009 Forskningsinstituttenes fellesarenas innspill for forskningsmeldingen Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) er en interesseorganisasjons

Detaljer

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Utfordringene Det er en sammenheng mellom forskning og utvikling (FoU) og økonomisk vekst. Land som fornyer næringslivet gjennom FoU og moderniserer

Detaljer

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling Verdiskapingsforum, UiS, 27.april Anne K Fahlvik, divisjonsdirektør innovasjon Forskningsrådets strategi 2015-2020 Forskning for

Detaljer

Fremtidens olje- og gassnæring i et samfunnsperspektiv

Fremtidens olje- og gassnæring i et samfunnsperspektiv Fremtidens olje- og gassnæring i et samfunnsperspektiv Statssekretær Oluf Ulseth (H) Desemberkonferansen 2004 Kristiansund 02.12.04 Et av verdens mest nyskapende land.. Norge skal være et av verdens mest

Detaljer

PETROMAKS 2 10 nye år med petroleumsforskning. Per Gerhard Grini, leder for programplanutvalg og nyutnevnt leder av programstyret

PETROMAKS 2 10 nye år med petroleumsforskning. Per Gerhard Grini, leder for programplanutvalg og nyutnevnt leder av programstyret PETROMAKS 2 10 nye år med petroleumsforskning Per Gerhard Grini, leder for programplanutvalg og nyutnevnt leder av programstyret Programstyre for PETROMAKS 2 Per Gerhard Grini, Karin Andreassen, Anne Dalager

Detaljer

SINTEFs innspill til Forskningsmeldingen 2013

SINTEFs innspill til Forskningsmeldingen 2013 SINTEF Konsernstab Postadresse: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Besøksadresse: Sentralbord: 73593000 Direkte innvalg: 90133285 Telefaks: info@sintef.no www.sintef.no Foretaksregister:

Detaljer

Forskning- og utvikling Nøkkelen til økt verdiskaping for norsk petroleumsvirksomhet!

Forskning- og utvikling Nøkkelen til økt verdiskaping for norsk petroleumsvirksomhet! Ministry of Petroleum and Energy Olje- og energiminister Thorhild Widvey Forskning- og utvikling Nøkkelen til økt verdiskaping for norsk petroleumsvirksomhet! BRU-seminar Teknologi- og strategi innen petroleum

Detaljer

Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi

Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi Næringskonferansen 2016 Kongsberg 13. april 2016 Per Morten Vigtel Miljøteknologi som norsk satsingsområde Kongsberg er et av Norges

Detaljer

Forskningsrådet Nye store muligheter for olje- og gassnæringen. Anders J. Steensen

Forskningsrådet Nye store muligheter for olje- og gassnæringen. Anders J. Steensen Forskningsrådet Nye store muligheter for olje- og gassnæringen Anders J. Steensen Næringslivet endres Fra forsking til forretning Grunnforskning Industriell forskning Eksperimentell utvikling Realisering,

Detaljer

Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén

Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle Adm.direktør Arvid Hallén Forskning og næring skjer innenfor politiske rammer Suksesshistorie både for verdiskaping og forskning I

Detaljer

Hand lings plan

Hand lings plan Hand lings plan 2016 2019 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Regionale forskningsfond... 3 1.2 Regionale utfordringer... 3 1.3 Forskning og forskningsbasert innovasjon RFF Agders rolle... 4 2. Fondets forhold

Detaljer

Olje og gass programmet OG

Olje og gass programmet OG Olje og gass programmet OG Seminar 10. 11. mars 2004 hos Statoil i Trondheim AVSLUTNING Forskningsrådets oppgaver Forskningspolitisk rådgiver for regjeringen, departementene og andre institusjoner og miljøer

Detaljer

Innovasjon i petroleumsnæringen. Taran Thune, TIK Senteret, Universitetet i Oslo Petrosamkonferansen NTNU 26. Oktober 2014

Innovasjon i petroleumsnæringen. Taran Thune, TIK Senteret, Universitetet i Oslo Petrosamkonferansen NTNU 26. Oktober 2014 Innovasjon i petroleumsnæringen Taran Thune, TIK Senteret, Universitetet i Oslo Petrosamkonferansen NTNU 26. Oktober 2014 Faser i utviklingen av innovasjonssystemet for oppstrøms petroleumsteknologi i

Detaljer

Ofte stilte spørsmål om Innovasjonsprosjekter i BIA

Ofte stilte spørsmål om Innovasjonsprosjekter i BIA Ofte stilte spørsmål om Innovasjonsprosjekter i BIA Søkere og deltakere Kan et forskningsmiljø søke på vegne av en gruppe bedrifter? Hvor mange bedrifter bør være med i et prosjekt? Må vi samarbeide med

Detaljer

Industri, sysselsetting og teknologiutvikling

Industri, sysselsetting og teknologiutvikling Industri, sysselsetting og teknologiutvikling Industri knyttet til petroleumsvirksomheten Sysselsetting i petroleumsvirksomheten Teknologiutviklingens betydning for verdiskaping og konkurransekraft i olje-

Detaljer

Forskningsrådet og EU -

Forskningsrådet og EU - Forskningsrådet og EU - Muligheter for finansiering Olaug Råd, Programkoordinator VERDIKT Forskning lønner seg! Evaluering av 609 innovasjonsprosjekter: Forskningsrådet 1,6 mrd Bedrifter 3,7 mrd N=609

Detaljer

Utredning om opprettelse av regionale forskningsfond. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Høringskonferanse 14. januar 2008

Utredning om opprettelse av regionale forskningsfond. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Høringskonferanse 14. januar 2008 Utredning om opprettelse av regionale forskningsfond Arvid Hallén, Norges forskningsråd Høringskonferanse 14. januar 2008 Forskningsrådet har utredet forslag til rammer for organisering og forvaltning

Detaljer

Regionale Forskningsfond Innlandet

Regionale Forskningsfond Innlandet Regionale Forskningsfond Innlandet Virkemiddel for regional nærings- og kunnskapsutvikling Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling Mobilisere til økt FoU-innsats i regionene Bidra

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

%XGVMHWWIRUVODJ 5HYLGHUW MXQL

%XGVMHWWIRUVODJ 5HYLGHUW MXQL %XGVMHWWIRUVODJ 5HYLGHUWMXQL Norges forskningsråd %XGVMHWWIRUVODJ5HYLGHUWMXQL 1RUJHVIRUVNQLQJVUnG Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70 01

Detaljer

Offentlig finansiering av FoU. Virkemiddelapparatet

Offentlig finansiering av FoU. Virkemiddelapparatet Offentlig finansiering av FoU Virkemiddelapparatet Offentlig støtte til foretak er forbudt! Unntak er likevel gitt blant annet for å ha mulighet til å fremme viktige samfunnshensyn som utvikling av distriktene,

Detaljer

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013 Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013 Langtidsplan for forsking og høyer utdanning Det vises

Detaljer

Forskningsrådet & instituttsektoren. Langtidsplan for forskning ambisjoner for instituttsektoren

Forskningsrådet & instituttsektoren. Langtidsplan for forskning ambisjoner for instituttsektoren Forskningsrådet & instituttsektoren Langtidsplan for forskning ambisjoner for instituttsektoren Instituttsektoren står svært sterkt i Norge! 14 12 10 8 6 4 2 0 Mrd (2000-kroner) 1970 1980 1990 2000 08

Detaljer

Disposisjon. «Hva særpreger våre regioner mht FoU/mangel på FoU?

Disposisjon. «Hva særpreger våre regioner mht FoU/mangel på FoU? «Hva særpreger våre regioner mht FoU/mangel på FoU? Disposisjon Regionens Innovasjon og FoU i et internasjonalt perspektiv Regionens FoU et nasjonalt perspektiv Regionens kompetansekapital i et internasjonalt

Detaljer

PETROMAKS 2. DEMO2000 Søkerseminar 20. juni 2016

PETROMAKS 2. DEMO2000 Søkerseminar 20. juni 2016 PETROMAKS 2 DEMO2000 Søkerseminar 20. juni 2016 Mål for PETROMAKS 2 Ved kunnskaps- og næringsutvikling skal programmet bidra til økt verdiskaping for samfunnet ved at norske petroleumsressurser utvikles

Detaljer

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Finansiell støtte til forskning og innovasjon Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Innovation Union Scoreboard 2014 17. plass Det norske paradoks 25 20 15 10 5 0 R&D % GDP 21 Industry % GDP 18 Innovative

Detaljer

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01. Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.10 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor,

Detaljer

Marine næringer i Nord-Norge

Marine næringer i Nord-Norge Marine næringer i Nord-Norge - mulig fremtidig verdiskaping Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Fiskeri og havbruk Presentert på "Framtid i Nord kunnskapsinnhenting om økt verdiskaping" Tromsø 27.juni 2013

Detaljer

Hva står på spill for Norge - og Rogaland? Kjell Pedersen administrerende direktør Petoro AS

Hva står på spill for Norge - og Rogaland? Kjell Pedersen administrerende direktør Petoro AS Kjell Pedersen administrerende direktør Petoro AS Hva står på spill? Kjøpekraft Arbeidsledighet Norge Fastlands- Sverige Danmark Euro- USA Norge området Kjøpekraftsjustert BNP per innbygger. Indeks. OECD-gjennomsnitt

Detaljer

9. Forskning og utvikling (FoU)

9. Forskning og utvikling (FoU) Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2005 Forskning og utvikling (FoU) Annette Kalvøy 9. Forskning og utvikling (FoU) Rundt 27,8 milliarder kroner ble brukt til forskning og utvikling i Norge i 2004 og

Detaljer

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken Innovasjoner og patentering Trond Storebakken Hvorfor er kommersialisering viktig? Universitetets samfunnsoppgave Bidra til næringsutvikling i Norge Forskningspolitiske føringer Tjene penger Lov om universiteter

Detaljer

Utfordringer på norsk sokkel

Utfordringer på norsk sokkel Utfordringer på norsk sokkel Nye funn, infrastruktur, nye områder, Teknologibehov Bente Nyland Oljedirektoratet "DEMO 2000 i 10 år - hva er oppnådd" Årskonferanse 22.10 2009 Viktigste bidragsyter til norsk

Detaljer

Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012

Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012 Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor, hvordan og hvor mye

Detaljer

Regionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd

Regionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond Forskningsløft for regionene - etablering av regionale forskningsfond Ot.prp. nr. 10: Norges forskningsråd

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

10. Forskning og utvikling (FoU)

10. Forskning og utvikling (FoU) Forskning og utvikling (FoU) Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 Kristine Langhoff og Mona I. A. Engedal 10. Forskning og utvikling (FoU) Totale utgifter til forskning og utvikling (FoU) utgjorde

Detaljer

Retningslinjer for store programmer

Retningslinjer for store programmer Retningslinjer for store programmer Store programmer er et viktig virkemiddel i Forskningsrådet for å realisere sentrale forskningspolitiske prioriteringer. De skal gi et kunnskapsmessig løft av langsiktig

Detaljer

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk

Detaljer

Instituttene svarer på langtidsplanen

Instituttene svarer på langtidsplanen Instituttene svarer på langtidsplanen Lars Holden Styreleder Forskningsinstituttenes fellesarena, FFA, adm. dir., Norsk Regnesentral FFAs årskonferanse Oslo, 3. mai 2016 Instituttenes prosjektinntekter

Detaljer

Statsråd Kristin Clemet: Forskningspolitisk seminar 2003 Nye utfordringer for høyere utdanning og forskning regjeringens politikk

Statsråd Kristin Clemet: Forskningspolitisk seminar 2003 Nye utfordringer for høyere utdanning og forskning regjeringens politikk Statsråd Kristin Clemet: Forskningspolitisk seminar 2003 Nye utfordringer for høyere utdanning og forskning regjeringens politikk Innledningen vil gå inn på tre områder som har betydning for norsk forskning

Detaljer

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig Rapport 3/2003 Petroleumsvirksomhet Økt utvinning på eksisterende oljefelt gjør Barentshavutbyggingen overflødig ISBN 82-7478-244-5 ISSN 0807-0946 Norges Naturvernforbund Boks 342 Sentrum, 0101 Oslo. Tlf.

Detaljer

Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD. Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011

Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD. Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011 Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011 Næringslivet en voksende læringsarena - fra en tredjedel til nærmere halvparten av utført FoU 2 Europeisk

Detaljer

Petroleumsvirksomheten i norsk økonomi

Petroleumsvirksomheten i norsk økonomi Petroleumsvirksomheten i norsk økonomi Investeringer Andre nøkkeltall prosent 50 40 Andel av eksport Andel av statens inntekter Andel av BNP Andel av investeringer * foreløpige nasjonalregnskapstall 10

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking. EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland

Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking. EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland Presentasjonen Internasjonal strategi Internasjonalt i RENERGI Virkemidler i programmet

Detaljer

Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring

Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring Husøy 22. august 2014 Christina Abildgaard, Dr. scient, avdelingsdirektør Glipper det for forsknings- og virkemiddelaktørene

Detaljer

HELSE porteføljen i SkatteFUNN

HELSE porteføljen i SkatteFUNN HELSE porteføljen i SkatteFUNN 14. Januar 2010 Are Kristiansen SkatteFUNN Oversikt SkatteFUNN HELSE porteføljen Bidrar SkatteFUNN til økt forskning for innovasjon i helsesektoren? Bidrar skattefunn til

Detaljer

Relevante virkemidler i Forskningsrådet

Relevante virkemidler i Forskningsrådet Narvik 25. april 2017 Relevante virkemidler i Forskningsrådet Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Forskningsrådet 15 departementer 9,3 mrd kr 470 ansatte, adm.kost 9,2% Næringsliv Institutter UoH

Detaljer

Forskning og implementering Status og utfordringer. Programkoordinator Øystein Strandli SMARTRANS Norges forskningsråd

Forskning og implementering Status og utfordringer. Programkoordinator Øystein Strandli SMARTRANS Norges forskningsråd Forskning og implementering Status og utfordringer Programkoordinator Øystein Strandli SMARTRANS Norges forskningsråd Dette vil jeg snakke om Forskningssystemet Forskning og innovasjon SMARTRANS Nytten

Detaljer

Forskningsrådets vurdering av funnene fra kartleggingen. Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik

Forskningsrådets vurdering av funnene fra kartleggingen. Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik Forskningsrådets vurdering av funnene fra kartleggingen Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik Hvorfor kartlegge den nasjonale innsatsen på nordområdeforskning? Etablere et kunnskapsgrunnlag for å gjøre

Detaljer

9. Forskning og utvikling (FoU)

9. Forskning og utvikling (FoU) Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Forskning og utvikling (FoU) Annette Kalvøy 9. Forskning og utvikling (FoU) Nesten 30 milliarder kroner ble brukt til forskning og utvikling i Norge 2005. Dette

Detaljer