%XGVMHWWIRUVODJ 5HYLGHUW MXQL

Transkript

1 %XGVMHWWIRUVODJ 5HYLGHUWMXQL Norges forskningsråd

2 %XGVMHWWIRUVODJ5HYLGHUWMXQL 1RUJHVIRUVNQLQJVUnG Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: Telefaks: Publikasjonen kan bestilles via internett: eller grønt nummer telefaks: Internett: X.400: S=bibliotek;PRMD=forskningsradet;ADMD=telemax;C=no; Hjemmeside: Trykk: Norges forskningsråd Opplag: 550 Oslo, juni 2002 ISBN

3 6DPOHWEXGVMHWWIRUVODJ 'HO,

4 )RURUG Forskningsrådets budsjettforslag for 2003 viderefører vekstforslagene fra tidligere år som ledd i opptrappingsplanen for å nå OECD-målet innen Den reelle veksten i senere års forskningsbudsjetter har ikke vært tilstrekkelig til å realisere denne målsettingen. Valget blir da enten å gi forskningsbevilgningene et kraftig løft i perioden , eller å bruke lenger tid på å gjennomføre opptrappingen. Forskningsrådet anbefaler at opptrappingsplanen følges opp og har innarbeidet dette i budsjettforslaget. Budsjettforslaget for 2003 innebærer en vekst i bevilgningene til Forskningsrådet på 570 mill. kroner til total 3,9 mrd. kroner. I tillegg kommer økningen i fondsavkastningen på anslagsvis 170 mill., som gir en samlet vekst til Forskningsrådet på 740 mill. kroner tilsvarende om lag 20 % vekst i forhold til 2002-budsjettet. Vekstforslaget prioriterer en betydelig økning i næringsrettet forskning som supplement til skattefradragsordningen for FoU og for å kompensere for det kraftige kuttet til dette i Vekstdelen av budsjettet prioriterer følgende områder i samsvar med Forskningsmeldingen: Langsiktig grunnleggende forskning Marin forskning Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Medisin og helse og Skjæringsfeltet energi/miljø Samlet sett går hele 84 % av budsjettveksten til disse områdene, eksklusiv avkastningen fra Forskningsfondet. I tillegg foreslås det å styrke bioteknologi som ledd i oppfølging av FUGE, materialteknologi og petroleumsforskning. Realisering av opptrappingsplanen avhenger av at omfanget av forskning i og finansiert av næringslivet øker. Derfor må næringsrettet forskning styrkes, skattefradragsordningen for FoU utvides og nye tiltak for å stimulere FoU i næringslivet innføres. Avkastningen fra Forskningsfondet gir gode muligheter til å styrke den langsiktige grunnleggende forskningen, fremme kvalitet i forskningen og stimulere sektorovergripende satsinger. Det er nå iverksatt aktiviteter som gjør at mesteparten av fondsmidlene er bundet opp framover. Forskningsrådet foreslår derfor at fondskapitalen minst økes til planlagte 15 mrd. kroner i 2003 for å kunne styrke forskningsinnsatsen ytterligere. Oslo, februar 2002 Chrsitian Hambro Adm. direktør Terje Emblem Fung. direktør Strategi Terje Olav Moen Avdelingssjef Plan-, budsjett- og statistikkavd.

5 ,QQKROGVIRUWHJQHOVH 'HO,6DPOHWEXGVMHWWIRUVODJ 6DPPHQGUDJ )RUWVDWWVDWVLQJSnIRUVNQLQJ %XGVMHWWIRUVODJHW 6HNWRURYHUJULSHQGHDNWLYLWHWHU )HOOHVIXQNVMRQHURJDGPLQLVWUDVMRQ 'HO,,'HSDUWHPHQWVYLVHEXGVMHWWIRUVODJ 8WGDQQLQJVRJIRUVNQLQJVGHSDUWHPHQWHW 1 ULQJVRJKDQGHOVGHSDUWHPHQWHW 2OMHRJHQHUJLGHSDUWHPHQWHW )LVNHULGHSDUWHPHQWHW /DQGEUXNVGHSDUWHPHQWHW 0LOM YHUQGHSDUWHPHQWHW +HOVHGHSDUWHPHQWHW $UEHLGVRJDGPLQLVWUDVMRQVGHSDUWHPHQWHW %DUQHRJIDPLOLHGHSDUWHPHQWHW )LQDQVGHSDUWHPHQWHW -XVWLVGHSDUWHPHQWHW.RPPXQDORJUHJLRQDOGHSDUWHPHQWHW.XOWXURJNLUNHGHSDUWHPHQWHW 6DPIHUGVHOVGHSDUWHPHQWHW 6RVLDOGHSDUWHPHQWHW 8WHQULNVGHSDUWHPHQWHW

6 6DPPHQGUDJ Norge må øke forskningsinnsatsen kraftig i årene framover for å få fram gode forskningsmiljøer på internasjonalt nivå som grunnlag for økt verdiskaping, livskvalitet og velferd. Globalisering av økonomien og utvikling av nye næringer og endringer i samfunnsstrukturen vil kreve mer kunnskap og forskning enn tidligere, også på tvers av sektorer og fag. Samtidig er det en stor utfordring å ta i bruk dagens forskningsresultater, stimulere til mer FoU i næringslivet og dermed bidra til mer innovasjon og nyskaping. Forskningsrådet foreslår derfor økt satsing på forskning for å nå gjennomsnittlig OECD-nivå. I tråd med opptrappingsplanen for norsk forskning og tidligere budsjettforslag foreslås det at bevilgningene til Forskningsrådet økes med 570 mill. kroner i I tillegg kommer økningen i fondsavkastningen på om lag 170 mill. kroner, gitt at Forskningsrådet får samme andel av fondsavkastningen som i dag. Forskningsrådet ønsker imildertid å disponere hele fondsavkastningen, og mener dette vil gi en bedre forvaltning av midlene og samtidig sikre at disse brukes mest mulig målrettet mot å heve kvaliteten innenfor forskningssystemet. Til sammen er den foreslåtte veksten på 740 mill. kroner, som tilsvarer en økning på om lag 20 % i forhold til antatt budsjett for I forhold til Store satsinger 2003 er rammen økt med 20 mill. kroner. Kuttet som ble gjort i Forskningsrådets budsjett 2002 har skapt vesentlig mindre handlingsrom for å få etablert kraftfulle satsninger, og økte rammer er nå nødvendig for å gi nødvendig styrke til FUGE satsningen. Budsjettøkningen skal, i tråd med Forskningsmeldingen, gå til å styrke langsiktig grunnleggende forskning i kunnskapsallmenningen. I tillegg følger Forskningsrådet opp strategien for næringsrettet forskning og vil prioritere de tematiske satsingene i Forskningsmeldingen, det vil si: á Marin forskning á Informasjons- og kommunikasjonsteknologi á Medisin og helse og á Skjæringsfeltet energi/miljø. Forskningsrådet mener det er svært uheldig at de tematiske satsingene kun er blitt svakt styrket i perioden Fra 2001 til 2002 er det kun forskning i skjæringsfeltet miljø/ energi som er gitt budsjettvekst i Forskningsrådet, og IKT-satsingen er blitt særlig svekket gjennom statsbudsjettet for Mangel på midler til de tematiske satsinger kan undergrave troverdigheten i de vedtatte tematiske satsningene, og gjør det vanskelig å følge opp Stortingets vedtak om dette. Forskningsrådets satsing på næringsrettet forskning vil bidra til økt forskning og innovasjon i næringslivet, men vekstforslaget vil ikke være tilstrekkelig for å bøte på det store kuttet i brukerstyrt forskning som ble gjort for Generelle virkemidler som skatteincentiver må kombineres og utfylles med direkte finansiering fra Forskningsrådet for å få effekt. I tillegg bør ELRWHNQRORJL styrkes bl.a. for å følge opp FUGE-satsingen og utvide kunnskapsgrunnlaget på et felt som har store muligheter for fremtidig verdiskaping og innovasjon på linje med IKT i dag. Det er satt av 50 mill. kroner innenfor vekstforslaget som har tilknytning til FUGE. Forskningsrådet mener det totale omfanget bør økes med 100 mill. kroner, og at de øvrige midlene bør finansieres over universitetenes forskningsbudsjetter. I tillegg er det satt av 20 mill. kroner til annen bioteknologisk forskning. Dessuten bør SHWUROHXPVIRUVNQLQJ rettet mot økt utvinning av olje og gass styrkes med 50 mill. kroner for å kunne realisere verdien av disse enorme ressursene. 0DWHULDOIRUVNQLQJ særlig knyttet til

7 funksjonelle materialer og nanoteknologi fremheves som et nytt satsingsområde for Her ligger det store muligheter for fremtidige anvendelser samtidig som Norge har industrielle aktører og kunnskapsmiljøer som kan videreutvikles og delta i forskning på internasjonalt nivå. I Budsjettforslaget er det satt av om lag 40 mill. kroner til dette formålet. Noe av midlene innenfor temasatsningene og grunnforskning utenfor temaene vil bli benyttet til oppfølging av fagevalueringer som nå er avsluttet eller blir avsluttet i Dette er evalueringer av en rekke naturvitenskapelige fag samt lingvistikk og statsvitenskap. Evalueringene gir et godt grunnlag for å utvikle og iverksette kavlitetshevende tiltak innenfor disse fagområdene. Midler til rekruttering utgjør 100 mill. kroner av Forskningsrådets vekstforslag. Det er avsatt 40 mill. kroner for å øke antall dr. gradsstipendiater. Øvrige midler vil gå til post. doc. stipend, noe som vil kunne gjøre det enklere å få til gode overganger mellom forskerutdanning og forskning som karrierevei. Avkastningen fra Forskningsfondet brukes til langsiktig og grunnleggende forskning for å fremme kvalitet og utvide kunnskapsbasen. I 2002 er det igangsatt en rekke større sektorovergripende satsninger med en langsiktig ramme. Forskningsrådet anbefaler at fondskapitalen økes til minst 15 mrd. kroner i 2003 som planlagt ved etableringen.

8 )RUWVDWWVDWVLQJSnIRUVNQLQJ Forskningsrådets vekstforslag for 2003 er utformet i tråd med opptrappingsplanen for forskning. For perioden bør omfanget på norsk forskning samlet sett øke med 9 mrd. kroner hvis målet om å nå OECD- nivå skal nås. Av denne økningen bør 2,25 mrd. kroner være finansiert gjennom Forskningsrådet. Det er redegjort nærmere for opptrappingsbehovet i kapittel 3. Forskning og nyskaping til beste for samfunn og næringsliv krever solide fagmiljøer ved forskningsinstitutter, universiteter og høgskoler. Det er viktig at disse sikres skikkelige rammebetingelser slik at kvaliteten i arbeidet blir godt. Forskningen ved disse institusjonene har avgjørende betydning for utvikling av vår selvforståelse, kunnskap om natur og kultur og utvikling av samfunnet i bred forstand. Vi vet at den økonomiske merverdien av forskning er stor. På tross av dette brukes for lite midler i Norge på forskning som gir verdiskapning i næringslivet. Dette har ikke bare sammenheng med hva slags næringer som er viktige i Norge. Mange bedrifter i Norge har liten kapasitet til å gjennomføre forsknings- og utviklingsprosjekter. FoU samarbeid og nettverksbygging mellom bedrifter innenfor samme næring eller gjennom hele verdikjeden har stor betydning for innovasjon og verdiskapning. Av denne grunn er det viktig med en betydelig innsats fra statlig side for å sikre økt forskning i næringslivets egen regi, og at forskningsresultater fra FoU-institusjonene blir tatt i bruk av næringslivet. Forskningsrådet mener generelle virkemidler som skatteincentiver er viktig for å mobilisere enkeltbedrifters innsats, men at det fremdeles er svært viktig å satse på næringsrettede tiltak som stimulerer samarbeid, nettverksdannelser, internasjonalt samarbeid og etablering av nytt næringsliv basert på FoU resultater. I Forskningsrådets FoU for næringsrettet verdiskaping har man arbeidet med å dreie virkemidlene til områder som skatteincentiver vanskelig fanger opp. Det vesentlige er at offentlige målrettede virkemidler kan bidra til å få gjennomført prosjekter med høyere risiko og lengre tidshorisont enn bedriftene normalt selv ville finansiere. Kuttet som ble foretatt i brukerstyrt forskning for 2002 vil derfor gjøre det vanskeligere å nå målene i opptrappingsplanen, jf. kapittel 3.1. Det er behov for ytterligere vekst, men dette vil sprenge rammen for Forskningsrådets vekstforslag Vi kan ikke bli gode i alt. Ressursene til forskning må prioriteres og konsentreres om innsatsområder som er viktige for samfunnet, og hvor vi har forutsetninger for å skape forskning av høy kvalitet sammenlignet med andre land. Forskningsrådets vekstforslag er en oppfølging av målsetningen om å satse på en videre oppbygging av de tematiske satsingene som ble vedtatt av Stortinget i forbindelse med Forskningsmeldingen. I tillegg foreslår Forskningsrådet at det avsettes midler til enkelte andre viktige fagfelt hvor det er behov for å bygge opp nasjonal kompetanse. Midler til de nasjonale allmennrettede formidlingstiltakene er integrert i forskningssatsingene med 6 mill. kroner. En satsing på de nasjonale tiltakene betyr en styrking av kommunikasjonen mellom forskningsmiljøene og det omkringliggende samfunn. Dette bidrar til både økt spredning av kunnskap og økt oppmerksomhet om forskning som et viktig bidrag til samfunnsutviklingen nødvendigheten av å satse på forskning. Samlet ramme for vekst over departementenes budsjetter i 2003 bør være 570 mill. kroner, eksklusivt økning i avkastning fra Forskningsfondet. Dette vil gi en økning av Forskningsrådets budsjett på 17 % i forhold til Figur 2.1 viser utviklingen i Forskningsrådets totale budsjett i perioden gitt at målet om økning for å nå OECD

9 nivå innfris. Figuren viser at økningen vil gi en dobling av Forskningsrådets budsjett over perioden. Forskningsrådet legger opp til en relativ kraftig årlig vekst for den siste delen av perioden for opptrappingsplanen, fra 2003 til Tidligere forslag om rask vekst før i perioden har ikke ført fram. Figur 2.1: Vekst i Forskningsrådets budsjett for å nå OECD- nivå, U H 4000 Q U R 3000 LOÃN 2000 P Fondet Departementene

10 %XGVMHWWIRUVODJHW %HJUXQQHOVHIRUYHNVW Forskningsrådet er enig i regjeringens målsetning om at norsk forskning skal opp på OECD nivå innen Imidlertid mener Forskningsrådet at regjeringens forslag om vekst er noe lavt i forhold til å nå dette målet. Forskningsrådet mener derfor det er behov for vekst i de offentlige bevilgningene på totalt 4,5 mrd. kroner for å nå OECD nivå innen Forutsetningene for denne beregningen er følgende: - OECD gjennomsnittet med hensyn til FoU som andel av BNP er 2,21 % - Basert på St meld. nr. 1 ( ) vil BNP i 2005 være 1558,2 mrd kroner. Forutsetningen er vekst på 2,7 % fra , og vekst på 1,6 % i resten av perioden. - Hvis midler til forskning skal utgjøre 2,21 % av BNP i 2005, som er regjeringens målsetning, skal totale midler til forskning være 34,4 mrd kroner. - Offentlige midler til forskning i statsbudsjettet for 2002 er 11,74 mrd. kroner. - Næringslivets midler til forskning i 1999 var 9,97 mrd. kroner. Framskrevet med en reell vekst lik det som var for perioden vil dette innebære midler fra næringslivet til norsk forskning i 2002 lik 11,7 mrd. kroner. Dette forutsetter full effekt av ordningen med skatteincentiv for kjøp av forskning fra og med Midler fra andre kilder og utlandet er holdt stabilt, noe som tilsvarer situasjonen Midler fra disse kilder vil i 2002 da tilsvare 1,94 mrd. kroner. - Behovet for økning fram til 2005 i forhold til 2002 nivå for midler til forskning blir da 34,4 mrd. fratrukket nivået i 2002, det vil si 9,02 mrd kroner. I utgangspunktet har regjeringen ment at næringslivet skal finansiere 60 % av den samlede økningen til forskning fram til Dette virker lite realistisk, og Forskningsrådet mener det isteden bør legges opp til en 50/50 deling av økningen i midler over offentlige budsjetter og fra næringslivet. Dette vil gi behov for økning i de offentlige utgiftene til forskning i perioden med 4,51 mrd. kroner. Dette vil igjen gi behov for årlig vekst i de offentlige midlene til forskning på 1,5 mrd. kroner fra 2003 til Forskjellen mellom regjeringens og Forskningsrådets forslag til vekst i perioden er vist i figur 3.1. I figuren er veksten for perioden fordelt jevnt på de ulike årene. Figuren viser at mens Forskningsrådets vekstforslag leder mot en FoU andel av BNP lik 2,21 %, vil regjeringens forslag gi FoU andel av BNP lik 1,82 %. Næringslivets vekst i alternativet med utgangspunkt i regjeringens opptrappingsplan er framskrevet på basis av vekstutvikling i perioden , men med tillegg av innføring av ordning for skatteincentiv lik regjeringens opplegg i Ot. prp 1 ( ), som innebærer totalt volum i ordningen fra 2002 på 1,02 mrd. kroner og provenytap for staten fra 2003 på 510 mill. kroner.

11 Figur 3.1: Regjeringens og Forskningsrådets forslag til vekst ,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 % FoU av BNP, vekst for å nå OECD nivå % FoU av BNP, opptrappingsplan RNB LUNHPLGOHUIRUnXWO VHILQDQVLHULQJIUDQ ULQJVOLYHW %UXNHUVW\UWIRUVNQLQJ Forskningsrådet har en viktig rolle i å fremme næringslivets egen forskning gjennom sine virkemidler. Et godt samspill og en god balanse mellom generelt virkende ordninger slik som skatteinsentiv og direkte virkemidler innrettet mot områder skatteinsentiver ikke forventes å fange opp, er det som best kan sikre et tilstrekkelig nivå på FoU i næringslivet. Eksempler på slike prosjekter kan være: samarbeidsprosjekter, nasjonale og internasjonale prosjekter i oppstartsbedrifter, både entreprenørbaserte og avskalling fra eksisterende bedrifter kommersialisering av FoU resultater fra FoU institusjoner og bedrifter langsiktig kompetanseoppbygging i FoU miljøene, særlig universitetene finansiering av dr. grads utdannelse i prosjektene, Brukerstyrt forskning finansieres gjennom Forskningsrådet. Brukerne, i hovedsak bedrifter, skal initiere, styre og delfinansiere forskningsaktiviteter. Utgangspunktet er at offentlige midler ikke skal bidra til mer enn det som er nødvendig for å få gjennomført forskning som er samfunnsøkonomisk lønnsom. I perioden utgjorde egenfinansiering av brukerstyrte programmer om lag 62 %, mens Forskningsrådet finansiert øvrige kostnader. Ved økning av midler til brukerstyrt forskning med 500 mill. kroner vil dette innebære følgende økning totalt og i næringslivets midler til forskning: Økning totalt og i næringslivets midler til forskning: Statlig bidrag: 500 mill. kroner 38 % Næringslivets bidrag: 820 mill. kroner 62 % Til sammen 1,320 mrd. kroner 100 % 6NDWWHLQFHQWLYRUGQLQJ Det er nå etablert en ordning med skattefradrag for næringslivets FoU kjøp. Hvis ordningen utvides slik som opprinnelig foreslått vil det statlige bidraget være 1,9 mrd. kroner. Dette vil kunne utløse ny finansiering fra næringslivets side på 2,7 mrd. kroner. Finansdepartementet har revidert anslagene som ble utformet av Hervik- utvalget når det gjelder omfanget på ordningen. Departementet mener at provenytapet for staten vil være 1,2 mrd. kroner, og at dette vil utløse tilsvarende mye i ny finansiering fra næringslivet.

12 Det er mulig at ordningen de første årene vil ha et omfang som Finansdepartementet antyder, men over tid vil ordningen trolig få et større omfang. I tillegg vil ordningen gjøre bedriftene mer bevisst på mulighetene for allerede eksisterende og ny forskningsaktivitet. Dette vil gjøre at bedrifter vil rapportere om FoU som de tidligere ikke har oppgitt, noe som dermed vil øke volumet på faktisk rapportert FoU fra næringslivet. På bakgrunn av blant annet disse vurderingene vil Forskningsrådet fortsatt mene at det er rimelig å anta en effekt av ordningen på samme nivå som antatt av Hervik- utvalget. )RUVNQLQJVDYJLIWHU Det er innført en avgift til forskning og utvikling i fiskeri- og havbruksnæringen. Ordningen vil trolig innbringe om lag 100 mill. kroner i 2003 som skal disponeres av et eget styre. Ordningen med forskningsavgift for landbruksprodukter er utvidet. Dette innebærer en økning på om lag 40 mill. kroner som skal brukes til forskning innen hele verdikjeden med hovedvekt på primærproduksjon. Midlene disponeres av et eget styre. Forskningsrådet er observatør i styrene for disse ordningene og det er forventet at en del av midlene vil bli kanalisert gjennom Forskningsrådet. 2SSVXPPHULQJ - Det er behov for offentlige virkemidler som kan utløse totalt 4,5 mrd. kroner i økning i FoU kjøp fra næringslivets side hvis opptrappingsplanen skal realiseres. - Avgifter i primærnæringene som er øremerket forskning kan gi økning på omkring 140 mill. kroner - Økning i midler til brukerstyrt forskning med 500 mill. kroner kan gi 820 mill. kroner i økning fra næringslivet - Oppfølging av Hervik- utvalgets forslag (og dermed utvidelse av regjeringens forslag til ordning for skattefradrag for kjøp av forskning) kan utløse ny finansiering fra næringslivet lik 2,7 mrd. kroner - Til sammen gir dette økning på 3,7 mrd. kroner i næringslivets kjøp av FoU tjenester. Det må i tillegg forventes at næringslivet selv reagerer på økning i volum innenfor offentlig finansiert forskning med å øke sine forskningsbudsjetter, og at gjenstående 800 mill. kroner på denne måten kan dekkes inn. )RUGHOLQJDYRIIHQWOLJHPLGOHU Basert på regjeringens opptrappingsplan kan det legges følgende premisser til grunn for fordeling av offentlige midler til forskning: - Det må settes til side tilstrekkelig med midler for å bidra til næringslivets prognostiserte økning. - Forskningsrådets og universitetenes del av økningen i offentlige midler skal være like store. - En markert større del av midlene til andre forskningssteder bør fordeles gjennom Forskningsrådet, for på den måten sikre en helhetlig forskningspolitikk og likeartet kvalitetsbasert konkurranse mellom FoU- miljøene. - Økt avkastning i Forskningsfondet i perioden fram til 2005 vil være 375 mill. kroner, og 250 mill. kroner vil inngå i Forskningsrådets midler. - Stortinget har vedtatt en økning i antall stipendiater med 900 av Stortinget. Økningen for 2002 var om lag 160. Det gjenstår da 750. Fordelingen av stipendiatene er forutsatt videreført, slik at det er en 50/50 % fordeling mellom Forskningsrådet og universitetene. Kostnaden per stipendiat- årsverk er om lag kroner. Denne forutsetningen kan bli endret om fullfinansiering av stipendiatene blir gjennomført

13 Den samlede økningen til forskning over statsbudsjettene i perioden bør være 4,5 mrd. kroner hvis målet om OECD- nivå skal nås. Hvis dette skal skje i tråd med de føringer som er nevnt over, vil dette gi fordeling av økning i midler mellom Forskningsrådet og universitetene som vist i tabell 3.1. Tabell 3.1: Fordeling av økning i midler på universitetene og Forskningsrådet, mill. kroner Forskningsrådet Universitetene Brukerstyrt forskning 500 Økning i Forskningsfondets avkastning Rekruttering Opptrapping av annen forskningsaktivitet Sum )RUVNQLQJVPHOGLQJHQI OJHVRSS Figur 3.2 gjengir fordeling av midler på tematiske satsingsområder i vekstforslaget. De tematiske satsingene gir vesentlige bidrag til opprusting av grunnforskningsmiljøene, og forsterket forskningsinnsats vil gi bedre velferd og bidra til en mer bærekraftig utvikling blant annet i forhold til energisektoren. Satsing på næringsrettet forskning ses på som en naturlig del av de tematiske satsingene, i og med at disse skal bidra til fornyelse og verdiskapning innenfor næringer som er viktige for Norge. For perioden har det vært en beskjeden økning i midler til de tematiske satsningene, og fra 2001 til 2002 er det kun forskning i skjæringsfeltet miljø/energi som er gitt vekst over Forskningsrådets budsjett. For 2003 er det viktig å få gjennomført Forskningsrådets vekstforslag for de tematiske satsningene, slik at troverdigheten i Stortingets tematiske satsninger ikke svekkes. Innenfor vekstrammen til de tematiske satsningene og grunnforskning utenfor temaene vil det bli avsatt midler til oppfølging av fagevalueringer innenfor biofag, fysikk, kjemi, geofag, statsvitenskap og lingvistikk. Dette er evalueringer som allerede er gjennomført eller som blir ferdig i Evalueringene gir et godt grunnlag for å utvikle og iverksette kvalitetshevende tiltak innenfor disse fagområdene. For brukerstyrt forskning, rekruttering, bioteknologisk forskning, petroleumsrelatert forskning og materialforskning er det gjort grep som gjør det mulig å se disse satsingene i sammenheng med de tematiske satsingsområdene: - Brukerstyrt forskning inngår i de tematiske satsingene og i annen forskning med til sammen 125 mill. kroner. I tillegg er det foreslått 30 mill. kroner til KMB prosjekter som er langsiktig orientert forskning i samarbeid mellom næringslivet og forskermiljøene. Deler av midlene til grunnforskning utenfor temaområdene har også en innretning mot strategisk næringsrettet forskning, for eksempel ved økte midler til strategiske programmer. - Midler til rekruttering, stipendiater og post. doc. stillinger er innarbeidet i midler til grunnforskning for øvrig med 40 mill. kroner, i medisin og helse og marin forskning med 15 mill. kroner og i IKT forskning og forskning innenfor miljø og energi med 10 mill. kroner og i annen forskning med 10 mill. kroner. - Bioteknologisk forskning er innarbeidet i satsingene på IKT relatert forskning med 10 mill. kroner, marin forskning med 25 mill. kroner og forskning innenfor medisin og helse med 20 mill. kroner og grunnforskning for øvrig med 15 mill. kroner. Til sammen vekst for bioteknologisk forskning er 70 mill. kroner. 50 mill. kroner er relatert til FUGE, og er i hovedsak fordelt på grunnforskning utenfor temaområdene og marin forskning. Forskningsrådet foreslår at dette suppleres med ytterligere 50 mill. kroner over universitetenes forskningsbudsjetter.

14 - Petroleumsrelatert forskning er innarbeidet i satsingen på forskning i skjæringsfeltet miljø og energi med 20 mill. kroner, og i satsingen på grunnforskning for øvrig med 30 mill. kroner. - Materialforskning er innarbeidet i midler til grunnforskning med om lag 30 mill. kroner og i annen forskning med 10 mill. kroner. Av midlene til grunnforskning er nærmere 10 mill. kroner satt av gjennom omprioritering innenfor 0-vekst, mens de øvrige midlene er knyttet til vekstforslaget. Figur 3.2: Fordeling av vekstforslaget Annet 16 % Grunnforskning utenfor temaene 18 % Miljø og energi 12 % Marin 21 % Medisin og helse 18 % IKT 15 % Figur 3.2 viser at Forskningsrådets viktigste vekstområder er grunnforskning utenfor temaområdene, marin forskning og forskning innenfor medisin og helse. Dette er en videreføring i forhold til vekstforslaget for Den foreslåtte veksten til Forskning i skjæringsfeltet miljø og energi og IKT relatert forskning er noe mindre. Beskjeden vekst til forskning i skjæringsfeltet energi/miljø må betraktes ut fra at en stor del av satsingen på petroleumsforskning er inkludert i grunnforskning for øvrig. Dette er langsiktig orientert geologisk forskning som vil være et nødvendig supplement og utgangspunkt for forskningen som utføres av de store oljeselskapene. IKT forskningen vil kunne styrkes betydelig også utenfor Forskningsrådets budsjett, og da først og fremst ved midler fra EUs rammeprogram. Det foreslås at kategorien annet får 16 % av total vekst. En viktig del er knyttet til finansiering av Kompetanseprosjekter med brukermedvirkning; langsiktig orientert forskning hvor næringslivet deltar sammen med forskermiljøene. KMB- prosjektene vil også ha en tematisk innretning, særlig mot IKT og skjæringsfeltet miljø/ energi, men dette vil komme klarere fram i de departementsvise kapitlene i budsjettforslaget. Figur 3.3 viser fordeling på tematiske områder av totalt budsjett i Forskningsrådet fra 2000 til og med satsingsforslaget På tross av Forskningsrådets forslag har det bare vært en moderat utvikling mot tematisk spissing for perioden , noe som reflekterer at departementene i for liten grad har maktet å få økte budsjetter innenfor de tematiske

15 satsningsområdene. Grunnforskning utenfor temaområdene har fått en viss vekst de siste årene, noe som er i tråd med Stortingets prioritering i forbindelse med forskningsmeldingen. Vekstforslaget 2003 vil bidra til mer spissing av midlene mot de tematiske satsingene. Prioriteringen av grunnforskning utenfor temaområdene henger sammen med at materialforskning, petroleumsforskning og FUGE alle er satsninger som er prioritert innenfor grunnleggende forskning. Figur 3.3: Fordeling på tematiske områder i og med vekstforslaget for 2003 (mill. kroner) Annet Skjæringsfeltet mellom energi og miljø Medisin og helse Marin forskning Informasjons- og kommunikasjonsteknologi 0 Revidert budsjett 2000 Revidert budsjett 2001 Budsjett 2002 Vekstforslag 2003 Grunnforskning utenfor temaene 1) Grunnforskning for øvrig i 2002 inneholder 207,5 mill. kroner av fondet som er øremerket SFF, FUGE, vitenskapelig utstyr og SARS-senteret. I tillegg er der 83 mill. kroner som er ufordelt, disse er foreløpig i kategorien Annet. 7YHUUJnHQGHVDWVLQJHU På mange områder kreves det tilnærminger fra forskningen som ivaretar mange ulike hensyn. Flere av de viktige satsningene i Forskningsrådets budsjettforslag kan bare løses gjennom tverrfaglig samarbeid, og i samarbeid mellom ulike aktører innenfor forsknings og innovasjonssamfunnet. Det er et mål for Forskningsrådet å få større vekt på tverrgående satsninger som er: - Finansiert av flere departementer - Resultat av felles arbeid fra flere områder i Forskningsrådet - I tråd med Forskningsmeldingens anbefalinger og inneholder perspektiver som miljø, likestilling og regional utvikling Vektleggingen av tematiske satsninger vil i seg selv kunne medføre at tverrgående satsninger blir en mer sentral del av Forskningsrådets virksomhet. For å få til vellykkede tematiske satstinger er det viktig at områdene samarbeider tett både om planleggingen av forskningsprogram og prosjekter, og at en får til en tettere koordinering mellom finansierende departementer slik at finansieringen bygger opp under en helhetlig satsning innenfor temaområdet. I Forskningsmeldingen er miljø, likestilling og regional utvikling nevnt som tverrgående perspektiver som skal vektlegges i den videre satsningen innenfor norsk forskning.

16 Budsjettforslaget 2003 har i hovedsak en tematisk innretning, for på den måten få til en best mulig oppfølging av prioriteringene i Forskningsmeldingen. I de tematiske satsingene vil tverrgående perspektiv ha sentral betydning: - Innenfor flere av satsningene inngår miljø og regional utvikling som fullt ut integrerte deler: Forskning i skjæringsfeltet miljø og energi omfatter bl.a. miljømessig forsvarlig produksjon og bruk av energi. Marin forskning vil være et viktig bidrag til regional utvikling. - Miljø, regional utvikling og likestilling er i tillegg perspektiver som vil bli forsøkt synliggjort gjennom bruken av midler innenfor satsningene. Et eksempel er at et mål til grunn for rekruttering til forskning er å øke kvinneandelen blant stipendiater og i post. doc. stillinger. Et annet eksempel er at miljø vil være et viktig hensyn å ivareta i samtlige av satsningene for å sikre en bærekraftig bruk av ressurser. De tematiske satsningene kan også bidra til vekst i bestemte næringer, noe som kan benyttes for gi vekstimpulser til regioner. )RUGHOLQJDYYHNVWIRUVODJHWSnGHSDUWHPHQWHQH Tabell 3.2 viser hvordan økningen i midler foreslås finansiert av departementene. Det foreslås sterkest vekst over NHDs budsjett, noe som blant annet henger sammen med forsterket innsats for brukerstyrt forskning. Vekst over UFDs budsjett er først og fremst knyttet til grunnforskning, men det foreslås også forsterket innsats på forskning innenfor medisin og helse. Tabell 3.2: Fordeling av vekst på departementer og satsingsområder. Mill. kroner Grunnforskning Marin IKT Medisin og helse Energi og miljø Annet Sum UFD NHD OED FID LD MD KRD SHD SD UFD har et hovedansvar for grunnforskning, og bør finansiere hoveddelen av satsingen på grunnforskning utenfor temaområdene. En stor del av veksten over UFDs budsjett foreslås til bioteknologisk forskning og FUGE- satsningen. Til sammen utgjør bioteknologisk forskning 33 mill. kroner av vekstforslaget rettet mot UFD. Om lag 25 mill. kroner av disse er knyttet til FUGE satsningen. Grunnleggende materialforskning er et annet viktig satsningsområde over UFDs budsjett. Det er ellers foreslått vekst over UFDs budsjetter innenfor tre av temaområdene, noe som reflekterer UFDs ansvar for grunnleggende forskning på disse områdene. NHD har et hovedansvar for IKT forskningen, og er foreslått med stor vekst innenfor dette temaområdet. En stor del av veksten over NHDs budsjett er foreslått innenfor kategorien annet. Dette er i hovedsak midler som skal realisere Forskningsrådets strategi for næringsrettet forskning. En viktig del av dette er midler til de nye KMB prosjektene i Forskningsrådet som er foreslått med 30 mill. kroner av veksten. Resterende midler er knyttet til brukerstyrt forskning, særlig innenfor materialforskning samt til bedre grunnlagsdata om forskning og evaluering av 5. rammeprogram. NHD er ellers foreslått med midler innenfor samtlige satsingsområder, noe som gjenspeiler deres ansvar for næringsrettet forskning

17 innenfor samtlige satsinger. Det forutsettes at også SD bidrar betydelig innenfor den næringsrettede IKT satsingen. SHD har et hovedansvar for medisin og helse satsingen, men det kreves her et godt samarbeid med UFD og NHD for å få til en helhetlig satsing innenfor både grunnforskning og næringsrettet forskning. Over OEDs budsjett foreslås det økning i midler til geologisk grunnforskning med innretning mot petroleumssektoren. I tillegg foreslås det at OED sammen med MD finansierer satsing i skjæringsfeltet miljø/energi på blant annet reduksjon av CO 2 utslipp fra olje- og gassektoren. For MD er det også satt av midler for å følge opp andre prioriterte saksfelt som klimaeffekter og kystsoneforvaltning. Økningen over FIDs budsjett er utelukkende knyttet til marin forskning. Dette er også hovedtyngden av økningen over LDs budsjett, men her er det økning også til forskning om mat og helse og bioenergi samt virkninger av klimaendringer. I tillegg er det satt av noe midler til oppfølging av enkelte områder i handlingsplanen for landbruksforskning. Over både FIDs og LDs budsjett er det foreslått midler til FUGE satsningen som har relevans for marin forskning. KRD bør øke sine budsjetter for på denne måten sikre forskningsbasert næringsutvikling og innovasjon i distriktene, blant annet ved økt satsing innenfor FORNY og BRO programmene. Tabell 3.3 viser fordeling av samtlige midler på satsningsområder gitt vekstforslaget Det er også vist prosentvis vekst i forhold til antatt budsjett for Som det framgår av tabellen videreføres profilen fra Budsjettforslag 2002, hvor marin forskning og forskning innenfor medisin og helse er områder med sterkest vekst. Tabell 3.3: Fordeling på tematiske satsinger ). Mill. kroner og prosentvis vekst Revidert Revidert Prosentvis budsjett budsjett Budsjett 9HNVW Budsjett vekst 2) Informasjons- og kommunikasjonsteknologi 420,5 444,7 409,5 494,5 21 % Marin forskning 309,0 373,5 351,9 471,9 36 % Medisin og helse 263,3 306,3 299,4 399,4 35 % Skjæringsfeltet mellom energi og miljø 295,9 334,9 368,8 438,8 20 % Grunnforskning for øvrig 641,7 747,2 855,4 960,4 16 % Annet 951,0 938, , ,3 9 % Sum 2 881, , , ,3 19 % 1)Fondsvekst 2003 inngår ikke i tallene for )2002-tallene er korrigert for fondsmidlene for å få sammenlignbare tall. Petroleumsforskning inngår i temasatsingene forskning i skjæringsfeltet miljø og energi samt grunnforskning for øvrig, hhv. 20 og 30 mill. kroner. Bioteknologisk forskning inngår i temasatsingene IKT relatert forskning, marin forskning og forskning innenfor medisin og helse med hhv. 10, 20 og 20 mill. kroner. Materialforskning inngår i grunnforskning utenfor temaene og annen forskning med hhv. 30 og 10 mill. kroner. Midler til allmennrettet formidling er inkludert med 6 mill. kroner innenfor samtlige satsinger. )RUGHOLQJYHGYHNVW Det er et stort mangfold innenfor den forskningen som finansieres av Forskningsrådet, og i mange tilfeller utgjør Forskningsrådets bidrag helt nødvendige tilskudd for å få gjennomført forskning som vil ha stor verdi for samfunnet. Ved universiteter og forskningsinstitutter er midler fra Forskningsrådet avgjørende for å styrke eksisterende forskning og gi bedre arbeidsbetingelser for forskerene. I tillegg kan Forskningsrådet være en viktig aktør for å støtte opp under forskningsinstitusjonenes strategiske satsninger. For næringslivet gir

18 Forskningsrådets midler muligheter for å få gjennomført viktig forskning som bedriftene ellers ville ha vansker med å få gjennomført av hensyn til mer kortsiktige bedriftsøkonomiske gevinster. Allt dette er knyttet til langsiktige prioriteringer og forskningssatsninger som ofte strekker seg over flere år. Det er derfor problematisk å få gjennomført nye satsninger innenfor en 0-vekst ramme. Dette måtte i så fall gå utover viktige forskningssatsninger som ellers er planlagt. Uendret budsjett for Forskningsrådet i 2003 vil også skape en vanskelig situasjon for norsk forskning. Det vil ikke lenger være realistisk at Norge vil nå målet om OECD nivå innen Mer midler til tematiske satsninger vil være vanskelig å få til, i og med at store deler av budsjettet allerede er bundet opp i pågående forskningsaktiviteter. Mange forskningsmiljøer har også planlagt i forhold til vekst i forskningsbudsjettene, og må i så fall utsette aktiviteter. Ved uendret budsjett for Forskningsrådet i 2003 vil en derfor i hovedsak videreføre eksisterende aktiviteter innenfor Forskningsrådet. Det vil ikke være tilrådelig å skjerpe fokuseringen på de tematiske satsningene, slik at fordelingen av midler på disse i hovedsak vil være som i Det forutsettes at uendret budsjett for Forskningsrådet i 2003 uansett er slik at avkastningen fra Fondet for forskning og nyskapning kommer i tillegg. Midler fra fondet vil for en stor del bli fordelt allerede i 2002, slik at fondets avkastning ikke kan benyttes for å supplere et 0- vekst budsjett eller kompensere for de mangler i aktivitet en slik budsjettutvikling innebærer. De midler som ikke bindes opp for 2003 av fondsfordelingen i 2002 vil bli behandlet i egen sak av Hovedstyret, og inngår dermed ikke i den ordinære budsjettbehandlingen for Budsjettforslag Hovedgrunnen til dette er at fondet ikke inngår i departementenes fordeling av midler, som dette primært vil være rettet mot. Tabell 3.4 viser fordeling av totale midler for 2003 gitt 0 vekst i Forskningsrådets budsjett. Tallene er ikke prisjusterte, og inneholder ikke midler til administrasjon. Ved 0 vekst foreslås ingen vesentlige endringer over departementenes budsjetter. Utgangspunktet for fordeling av midler er områdenes innspill til 0- vekst med unntak av deres forslag om spesielle midler. Tabell 3.4: Departementsinntekter ved 0-vekst fordelt på departementer og tema. UFD NHD OED FID LD MD Spesielle Totalt IKT 52,5 245,1 3,7 0,0 0,0 1,0 106,8 409,1 Marin forskning 31,2 25,1 4,9 211,5 37,7 23,2 9,1 342,7 Medisin og helse 110,7 26,9 0,0 0,0 18,0 2,0 124,0 281,6 Energi og miljø 17,0 69,5 182,9 0,0 4,8 69,0 19,8 363,0 Grunnforskning for øvrig 392,7 114,1 35,5 0,0 68,9 20,0 33,6 664,8 Annet 91,5 318,3 16,1 3,0 144,1 99,2 231,9 904,1 Sum 695,6 799,0 243,1 214,5 273,5 214,4 525, ,3 )RUGHOLQJSnRPUnGHQHL)RUVNQLQJVUnGHW Tabell 3.6 gir en fordeling av budsjettforslag 2003 på Forskningsrådets områder. Som vist i tabellen er den samlede veksten foreslått til i overkant av 20 %. Dette inkluderer spesielle midler, som er utenfor rammen av de felles prioriteringene i budsjettforslaget. Under de ulike departementskapitlene er disse midlene, og de formål som skal fremmes gjennom dem, synliggjort. Midlene departementet tildeler Forskningsrådet blir fordelt etter fag- og sektoransvar til de ulike områdene. Fordeling på områdene gir dermed også et inntrykk av hvilke prioriteringer som er lagt til grunn i utformingen av budsjettforslaget. Som følge av at næringsrettet forskning -strategisk og brukerstyrt- er særlig prioritert i budsjettforlaget er det foreslått en

19 betydelig økning til området Industri og energi. Dette henger også sammen med at Industriog energiområdet fikk et betydelig budsjettkutt i 2002, og har behov for større handlingsrom for å få gjennomført viktige forskningssatsinger. Området som er foreslått med relativt sett størst vekst er Medisin og helse. Dette henger sammen med at de har ansvar for tema som er høyt prioritert, samt at størrelsen på deres budsjetter fra før av er beskjedent sammenlignet med de andre fagområdene. Stabsområdene Informasjon og Strategi har en relativt liten del av det samlede FoU budsjettet. Det er foreslått en beskjeden økning til Strategiområdet. Økningen til Informasjon er 6 mill. kroner, men dette vil bli sett i sammenheng med de områdevise budsjettene og det behov dette gir for utforming av Forskningsrådets informasjonsstrategier. En eventuell økning til Informasjon berører derfor ikke inntektsbudsjettet direkte, og inngår derfor ikke i tabell 3.5. Tabell 3.5: Fordeling av inntekter (eksklusive fond) på områder. Forslag til budsjett 2003, 0-vekst og vekstalternativet, 1000 kroner og prosent. Budsjett Forslag til budsjett 2003 Endring 0-vekst - Vekst vekst Vekst Kroner Prosent Bioproduksjon og foredling ,2 % Industri og energi ,0 % Kultur og samfunn ,3 % Medisin og helse ,2 % Miljø og utvikling ,3 % Naturvitenskap og teknologi ,4 % Strategi ,7 % Informasjon 1) ,0 % Utstyr ,0 % Sum ,7 % 1) Informasjon har en foreslått vekst på 6 mill. kroner til nasjonale allmennrettede tiltak innenfor rammen av det totale vekstforslaget for fagområdene. )RQGHWIRUIRUVNQLQJRJQ\VNDSQLQJ Forskningsrådet ønsker å disponere hele fondsavkastningen, og mener dette vil gi en bedre forvaltning av midlene og samtidig sikre at disse brukes mest mulig målrettet mot å heve kvaliteten innenfor forskningssystemet. Dersom Forskningsrådet får tilført den tredjedelen av fondsavkastningen som for 2002 er bevilget til universitets- og høgskolesektoren, vil denne bli benyttet på om lag følgende måte i 2003: Vitenskapelig utstyr 100 mill. kroner Styrking av SFF-ordningen 40 mill. kroner Langsiktige store satsninger 120 mill. kroner For hoveddelen av fondsavkastningen, den delen som Forskningsrådet allerede disponerer, har Forskningsrådet nå i stor grad vedtatt hvilke satsinger som skal finansieres av Forskningsfondet for perioden Satsingene kan grovt sett deles i tre deler: Større investeringer for å fremme kvalitet innenfor kunnskapsallmenningen, større sektorovergripende forskningssatsinger og videreføring av igangsatte forskningsprosjekter. Fondet for forskning og nyskapning gir muligheter for å ruste opp norsk forskning gjennom investeringer som målrettes mot å styrke kvaliteten i forskningsmiljøene. Vitenskapelig utstyr er i den forbindelse viktig, og Forskningsrådet vil fortsatt benyttet en del av fondsavkastningen til dette formålet. Det viktigste tiltaket i denne forbindelse er likevel igangsettingen av Sentre for fremragende forskning. Fra annet halvår 2002 vil sentrene bli etablert, og nærmere 30 % av fondsmidlene i 2003 vil gå til disse nye sentrene. Det vil bli vurdert å starte et program for Fremragende unge forskere dersom Forskningsrådet

20 får tilstrekkelig budsjettvekst. For 2003 avhender dette av at hele fondsavkastningen forvaltes av Forskningsrådet. Gjennom programmet vil det kunne bli lagt til rette for at dyktige unge forskere eller grupper av disse, får gode rammebetingelser for å kvalifisere seg til fremstående fagmiljøer på internasjonalt nivå. De økonomiske rammene pr. tildeling vil være anslagsvis 1,5 mill. kroner i 3-5 år. Målet vil være forskning på høyt internasjonalt nivå med særlig vekt på det som kan kalles nybrottsforskning og nyskaping Fondet gir også muligheter til å sette i gang større sektorovergripende forskningssatsinger som har en langsiktig ramme. Forskningsrådet vedtatt å igangsette en rekke større sektorovergripende satsinger på områder hvor det er behov for kunnskapsoppbygging, og hvor det er et potensiale for verdiskapning framover. Til sammen vil satsingene som er vedtatt være på over 500 mill. kroner, hvorav 125 mill. kroner vil være i Satsingene er: - Nye materialer/nanoteknologi - Bioprospektering - Språkvitenskap og -teknologi - Polar klimaforskning - Fornyelse av offentlig sektor - Grunnleggende sykdomsmekanismer Ved valg av satsingene har Forskningsrådet lagt vekt på å finne en balanse mellom grunnforskning i kunnskapsallmenningen og de tematiske satsingene som er vedtatt av Stortinget, slik at ingen av disse har mindre enn 40 % av midlene. I og med at kvalitet er et avgjørende kriterium for valg av forskningsprosjekter finansiert av forskningsfondet, vil det først i etterkant være mulig å si noe presist om hvor mye midler som går til de ulike temasatsningene. I tillegg er det avsatt 100 mill. kroner til FUGE, 40 mill. kroner Kompetansefelt for næringsutvikling og 10 mill. kroner til forskning på globalisering i Videreføring av aktiviteter tidligere vedtatt av Hovedstyret vil utgjøre en mindre del av fondets avkastningen. Tabell 3.6 gir en oppsummering av hvilke tiltak som vil bli finansiert over fondsavkastningen i Tabell 3.6: Fordeling av fondsmidler Sum SFF Globalisering FUGE Kompetansefelt for næringsutvikling Nye materialer/nanoteknologi Bioprospektering Språkvitenskap og -teknologi Polar klimaforskning Fornyelse off/helse-sektor Grunnl sykdomsmekanismer Tidligere bevilgning innenfor temaene Frihetsgrad 25,0 25, Sum totalt* 490,0 490,0 490,0 490,0 1960,0 * I tillegg kommer administrative utgifter til aktivitetene på inntil 6 % av avkastningen pr. år.