Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013
|
|
- Christina Aronsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013 Langtidsplan for forsking og høyer utdanning Det vises til brev av fra Kunnskapsdepartementet, Deres ref 13/2758, med invitasjon til innspill til arbeidet med langtidsplanen. FFA takker for at vi har fått anledning til å avgi en uttalelse. De spørsmål som stilles i Kunnskapsdepartementets brev er bare til en viss grad relevante for en fellesorganisasjon som FFA. Uttalelsen følger likevel i store trekk det fastlagte mønster. Generelt Det er etter FFAs syn behov for en bred forskningsmessig mobilisering av alle parter i samfunnet for løse fremtidens utfordringer. En langtidsplan må derfor omfatte både UoHsektoren, instituttsektoren, helsesektoren, næringslivet og offentlig sektor. For å sikre en bred forskningsmessig mobilisering, er det avgjørende at langtidsplanen dessuten inkluderer alle forskningsrelevante departementer. Videre må langtidsplanen samordnes med ulike eksisterende og nye 21-strategier En forutsetning for å sikre langsiktighet og en opptrapping av virkemidler for forskning, er at langtidsplanen inneholder konkrete mål for ulike sider av forskning, innovasjon og høyere utdanning. Dessuten er det viktig at langtidsplanene så langt som mulig, også omfatter finansieringen av tiltakene, gjerne gjennom opptrappingsplaner. Ingen planer blir reelle hvis ikke finansieringen er vurdert. Temaområder som prioriteres Alle de overordnede, langsiktige målene for forskningspolitikken er relevante og aktuelle for instituttsektoren. Hvilke temaområder som skal prioriteres for å være spesielt gode om 10 år, besvares best av de enkelte institusjoner. Generelt vil vi kun påpeke at forskningsinstituttene er sentrale leverandører av kunnskap og løsninger både når det gjelder globale utfordringer, næringsutvikling og et kunnskapsbasert næringsliv i hele landet. Sektoren bør kunne ta en større rolle innen velferdspolitikken og også tilby mer innen helserettede problemstillinger, spesielt når det gjelder teknologi og samfunnsvitenskap. Forskningsinstituttene er tverrfaglige og har utstrakt samarbeid. Derfor støtter instituttsektoren et velfungerende forskningssystem med høyt samarbeidsnivå og at instituttenes ledende rolle innen internasjonalt samarbeid styrkes. Sektorens høye kvalitetsnivå må opprettholdes kombinert med en styrket utnyttelse av forskningsressursene og -resultatene, blant annet gjennom økt innovasjon og kommersialisering. Hvilke aktører i samfunnet vil det være særlig viktig å samarbeide med? Siden forskningsinstituttene utfører oppdragsforskning, er oppdragsgiverne meget viktige aktører å samarbeide med. Instituttsektoren utfører oppdragsforskning for næringsliv og offentlig sektor i hele Norge og til dels i utlandet. Oppdragene utføres ofte i samarbeid med andre forskningsinstitutter. For øvrig er det et tett samarbeid med UoH-sektoren innen
2 forskning og utdanning. Det er også et omfattende forskningssamarbeid med internasjonale universiteter, forskningsinstitutter, bedrifter og andre partnere. Videre er Forskningsrådet og relevante departementer viktige aktører å samarbeide med. 2 av 6 Hvordan kan prioriteringene bidra til å nå de overordnede målene, opprettholde konkurransekraft og bidra til omstilling? Norge har i sin store instituttsektor et velsmurt apparat for anvendt og målrettet forskning og problemløsning som er innrettet direkte mot oppgaver som fremmer de overordnede målene og bidrar til konkurransekraft og omstilling både i næringsliv og offentlig sektor. Evalueringer og studier viser at sektoren holder høy kvalitet, har bredt samarbeid og er aktive internasjonalt. Instituttsektoren har en distinkt rolle i det norske forskningssystemet med samfunnsmandat, kompetanse og organisering som skiller seg klart fra både universiteter og høgskoler, næringsliv, forvaltning og konsulenter. Likevel har forskningsinstituttene et uforløst potensiale for å være partner for næringslivet og offentlig sektor i forskning, innovasjon og langsiktig omstilling og dermed fungere som omstillingsagenter i samfunnet. Instituttsektoren bør sees som en infrastruktur for løse offentlig og privat sektors behov for anvendt forskning og forskningsbasert kunnskap. Historisk er det investert betydelige midler i oppbygging av kompetanse, utstyr, databaser mv som denne infrastrukturen består av. Hvis næringsliv og offentlig forvaltning stimuleres til økt bruk av instituttene, kan denne kompetansen utnyttes bedre og øke avkastningen på investeringene. Hvilke innsatsfaktorer og investeringer er særlig kritiske og viktigst? I forhold til de langsiktige målene for forskningspolitikken og behovene for omstilling, er følgende innsatsfaktorer og investeringer viktigst sett fra instituttsektorens perspektiv: Næringsutvikling og et kunnskapsbasert næringsliv i hele landet Det bør lages en opptrappingsplan for virkemidler som stimulerer til forskning i og for næringslivet. Dette omfatter både å gjøre virkemidlene bedre og mer attraktive og å øke bevilgningene til virkemidlene. Planen bør omfatte eksisterende ordninger som BIA, brukerstyrte programmer i Forskningsrådet og Skattefunn. Videre er VRI og regionale forskningsfond viktige virkemidler. I tillegg bør nye virkemidler vurderes basert på en gjennomgang av hva som gjøres i andre land. Spesielt er det viktig å finne fram til mobiliseringsordninger for små bedrifter med utviklingspotensiale. Disse bedriftene er ofte ikke i stand til å identifisere forskningsbehov og iverksette dette. Instituttene bør spille en nøkkelrolle i denne sammenheng. - Opptrappingsplan for ordninger for næringslivsrelatert forskning - Utvikle nye ordninger basert på en studie av utvalgte land. Det bør spesielt vurderes tiltak for små bedrifter med utviklingspotensiale. Forskning og innovasjon i offentlig sektor Offentlig forvaltning kjøper årlig forskningstjenester fra FFAs medlemsinstitutter for 1,67 milliarder kroner (2011), noe som utgjorde 31 % av oppdragsinntektene. For primærnæringsinstituttene og de samfunnsvitenskapelige instituttene utgjør offentlig forvaltning over halvparten av oppdragsinntektene. Praktisering av det offentlige innkjøpsreglementet oppfattes som et hinder for å utnytte forskningsinstituttenes kompetanse til beste for offentlig sektor. Dette må løses selv om det neppe hører hjemme i langtidsplanen,
3 Totalt utgjør offentlige anskaffelser 400 milliarder kroner årlig. Det er et stort potensial for økt og mer strategisk bruk av forskning og innovasjon i offentlig sektor. Men flere administrative og finansielle forhold hindrer dette. Langtidsplanen bør skissere et mål for forskning og innovasjon i offentlig sektor. En finansieringsordning for innovative og forskningsbaserte offentlige innkjøp bør inngå og utenlandske ordninger bør kartlegges. 3 av 6 - Opptrappingsplan for forskning og innovasjon i offentlig sektor - Utvikle nye stimuleringsordninger basert på en studie av utvalgte land Internasjonalisering av forskningen Norge er helt avhengig av å hente inn kunnskap og forskningsresultater internasjonalt. Samtidig vil Norges kontingent til EUs forskningsprogrammer øke i årene fremover. Da er det viktig at Norges deltagelse øker minst like mye. Det bør derfor settes mål for deltakelse i internasjonal forskning. Instituttsektoren er ledende i internasjonalisering av forskningen, men kan ta en større rolle slik Forskningsmeldingen legger opp til. Begrensningen ligger i manglende finansiering. Finanseringen i det nye Horizon 2020 ser ut til å bli enda lavere enn nåværende nivå, og kravene til egen medfinansiering vil dermed øke. Forskningsrådets STIM-EU ordning er den mest målrettede ordningen for å stimulere til økt deltagelse i EUs forskningsprogram. Ordningen kompenserer deler av egenfinansieringen. Instituttene får ekstra uttelling for å trekke med seg norsk næringsliv. For å øke norsk deltakelse er det nødvendig å øke rammene for STIM-EU. FFA har derfor foreslått at rammen for STIM-EU dobles i 2014 og mener at langtidsplanen må inneholde en videre opptrapping som sikrer full dekning av egenfinansieringen. Ordningen for prosjektetableringsstøtte (PES) har ikke holdt tritt med behovet. Langtidsplanen må derfor også inneholde en opptrapping av denne ordningen. Norske forskningsinstitutter har en lavere basisbevilgning enn internasjonalt. STIM-EU og PES er viktig for å sikre aktiviteten, men bare økt basisbevilgning vil gi en langsiktig styrket internasjonal konkuranseevne og styrke både hente hjem og dra med funksjonen til instituttsektoren. - Mål for deltagelse i internasjonal forskning - Opptrappingsplan for STIM-EU og PES - Opptrappingsplan for instituttsektorens basisbevilgning Høyere samfunnsmessig avkastning av forskningen Det er økende oppmerksomhet rundt nytten av forskningen og å utnytte forskningsresultatene mer aktivt. Store samfunnsutfordringer og usikre økonomiske tider forsterker behovet for bedre kobling mellom forskning på den ene siden og innovasjon og kommersialisering på den annen side. Den beste måten å sikre dette på er gjennom sterkere brukerinvolvering og styrking av den brukerstyrte forskningen. Det er naturlig at Norge, på lik linje med EU, knytter FoU-målene sterkere til innovasjon og samfunnsutfordringer enn tidligere. Det gir et signal til brukermiljøene i offentlig sektor og næringslivet, men også til FoU-miljøene. Et naturlig tiltak er å styrke den anvendte forskningen med en opptrappingsplan for bevilgninger til Forskningsrådets tematiske og brukerstyrte programmer. Videre bør virkemidler som fremmer innovasjon og kommersialisering styrkes.
4 4 av 6 - Opptrappingsplan for Forskningsrådets tematiske og brukerstyrte programmer - Opptrappingsplan for virkemidler som styrker innovasjon og kommersialisering Forskningsinfrastruktur og -utstyr Det er viktig å opprettholde og styrke eksisterende finansieringsordninger for forskningsinfrastruktur for å hente inn det etterslep som er oppstått. Det er ikke bare behov for finansiering av nasjonal infrastruktur basert på omfattende samarbeidsrelasjoner, men også finansiering av mellomstor, spesialisert forskningsinfrastruktur som er av avgjørende betydning for enkeltinstitutter. - Opptrappingsplan for finansiering av forskningsinfrastruktur, inklusiv mellomstor infrastruktur av betydning for enkeltinstitutter Doktorgradsutdanning FFA støtter en satsing på doktorgradsutdanning og en mulig etablering av offentlig PhD. Næringslivets og offentlig sektors kapasitet til å utføre egen forskning, bestille forskning og absorbere kunnskap fra internasjonal forskning styrkes hvis kompetansenivået økes. FFA støtter også målet i stortingsmeldingen om at instituttene skal styrke sin rolle i doktorgradsutdanningen. Instituttsektoren utfører 24 % av Norges samlede forskning og kan tilby en betydelig økning av gode forskningsmiljøer og den veiledningskapasiteten som trengs for å håndtere den ønskede veksten i doktorgradsutdanningen. Forskningsinstituttene utgjør en tverrfaglig og anvendte forskningskompetanse som er avgjørende for å utdanne en økende andel kandidater som kan sikte seg inn på posisjoner i næringslivet og offentlig sektor. Likevel var bare 12 % knyttet til instituttsektoren av de 1461 doktorgrader som ble avlagt i Norge i Bare 40 forskere i instituttsektoren var veiledere for doktorgradsstudenter (Forskningsrådets årsrapport for instituttene 2012). Samarbeid om doktorgradsutdanningen er også viktig for å møte behovet for rekruttering i instituttsektoren samt å styrke samarbeidet mellom institutt- og UoH-sektoren. Målet om en styrket rolle for instituttsektoren må følges opp med konkrete virkemidler. UHR, FFA og Forskningsrådet har i utredningen "Doktorgradsutdanningen og instituttsektoren" foreslått en rekke tiltak. I tillegg til disse tiltak vil FFA påpeke at prinsippet om at forskningsinstituttene først og fremst skal være oppdragsfinansierte, gjør det nødvendig med en egen målrettet, statlig stipendordning for doktorgradsstudenter med arbeidsplass i instituttsektoren. Oppdragene gir ikke økonomisk spillerom for å lønne doktorgradsstudentene og instituttene har ikke midler til å finansiere dette selv. Det er også en utfordring at instituttene ikke mottar noen direkte økonomisk premiering ved gjennomført doktorgrad for stipendiater ansatt ved instituttene, utover en mindre omfordeling i basisbevilgningen. Instituttene holder infrastruktur og finansierer hele doktorgradsarbeidet, men mottar ingen andel av sluttvederlaget slik som f eks høyskoler uten doktorgradsrett gjør. - Opptrappingsplan for næringsphd og offentlig PhD. - Opptrappingsplan for instituttenes rolle i forskerutdanningen, herunder antall stipendiater i instituttsektoren. Planen må omfatte:
5 5 av 6 - Finansiering av gjensidige II-stillinger i UoH-sektoren og instituttsektoren som drivkraft for bedre kunnskap, kontakt og samarbeid som leder til phd-samarbeid. Det er færre fra instituttsektoren som har II-stilling ved universiteter og høgskoler enn motsatt. - Utlysning av felles forskerskoler på tvers av sektorene, der deltakelse fra instituttsektoren er eget mål for ordningen - Bedre finansieringsordninger for doktorgradsstipendiater med arbeidsplass i instituttsektoren. Dette er et helt nødvendig tiltak for å lykkes, siden instituttene ikke har økonomi til å dekke finansieringen helt eller delvis av egne midler. - Egen «institutt-phd» for forskningsinstituttene parallelt til nærings-phd kan eventuelt være aktuelt. - Sluttgodtgjørelse ved avlagt doktorgrad finansiert og utført i instituttsektoren Samarbeid og arbeidsdeling Instituttstudiene tegner et bilde av en velfungerende sektor med god måloppnåelse og generelt en høy grad av samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon. Allikevel er det behov for midler for å stimulere til faglig samarbeid, restrukturering og internasjonalt samarbeid. Tydelig arbeidsdeling og styrket samarbeid med universitets- og høyskolesektoren må også være et viktig mål. En SAK-ordning tilpasset instituttsektorens premisser bør derfor utvikles. En slik ordning kan legges til Forskningsrådet og knyttes opp til en vitalisering av Forskningsrådets strategiske ansvar for instituttsektoren. - Det etableres en SAK-ordning for instituttsektoren som administreres av Forskningsrådet Forbedring av konkurransevilkårene for anvendte forskningsinstitutter Flere av instituttstudiene påpeker at nivået på forskningsinstituttenes basisbevilgning er blitt så lavt at det er en hindring for at instituttene kan bidra til omstilling, nyskapning og videreutvikling. Instituttenes basisbevilgning har nå sunket til i gjennomsnitt 11 % av omsetningen og er betydelig lavere i teknisk-industriell sektor. Dette er langt etter utenlandske konkurrenter. For å snu utviklingen må instituttene gis mer egne midler slik at de har økonomisk frihet til å igangsette egne initiativer og å mobilisere partene. Langtidsplanen bør derfor sette klare mål for utvikling av forskningsinstituttenes basisbevilgning. FFA er åpen for å diskutere hvordan dette kan løses gjennom for eksempel å kanalisere midler gjennom SIS-lignende ordninger, nasjonale oppgaver mv. Et annet viktig moment er at forskningsinstituttene må ha en økonomisk styrke til å opprettholde en langsiktig kompetansebase uavhengig av mer kortsiktige konjunktursvingninger. - Opptrappingsplan for forskningsinstituttenes basisbevilgning til et nivå tilsvarende utenlandske institutter Rammebetingelser utenfor forskningspolitikken Instituttsektoren påvirkes også av forhold som ligger utenfor forskningspolitikken, f eks reglene for offentlige anskaffelser og et komplisert system for skatt. Disse regelverkene øker byråkratiet og svekker instituttenes lønnsomhet og strategiske omstillingsevne. Tiltak ved 20 % realøkning i offentlige bevilgninger De viktigste offentlige bevilgninger til instituttsektoren er programmer i Forskningsrådet (i konkurranse med UoH-sektoren og næringslivet henter instituttene ut ca 1,6 milliarder kroner), basisbevilgningen (0,9 milliarder kroner) og dessuten fungerer EUs rammeprogram
6 6 av 6 indirekte som en bevilgning fra norske myndigheter (0,4 milliarder kroner). I tillegg kommer diverse mindre direkte og indirekte bevilgninger. Sektoren vil best styrkes ved at en økning i offentlige bevilgninger gikk til å styrke basisbevilgningen. Deretter prioriteres en opptrapping av STIM-EU. Bedret finansiering av doktorgradsstudenter med arbeidssted i instituttsektoren er neste prioritet med en egen stipendordning for doktorgradsstudenter som viktigste tiltak. Men instituttsektoren ser det også som meget viktig å styrke den anvendte forskningen indirekte gjennom bedre ordninger som stimulerer til næringslivsforskning (utgjør 0,13 % av BNP) og mer forskning og innovasjon i offentlig sektor. Tiltak ved 20 % realnedgang i offentlige bevilgninger Med instituttsektorens lave offentlige finansiering er det lite rom for nedgang i offentlige bevilgninger. Det er viktigst å skjerme bevilgninger som utløser andre bevilgninger fra næringsliv, forvaltning og internasjonale forskningsprogrammer. Det vil i tilfelle redusere det totale volumet minst og gir størst mulighet til omstilling til andre finansieringskilder. FFA gir gjerne utdypende kommentar dersom det er ønskelig. Vennlig hilsen Lars Holden Styreleder FFA Gunnar Jordfald Daglig leder cc Forskningsrådet
Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite
Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte
DetaljerForskningsinstituttenes fellesarena FFA
Forskningsinstituttenes fellesarena FFA Samordnet instituttkampanje for politisk påvirkning Fra forskningsmelding til regjeringserklæring GunnarJordfald FFA Seminar 13.08.13 Behov for omstilling og innovasjon
DetaljerForskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning
Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser
DetaljerForskningsinstituttenes fellesarenas innspill for forskningsmeldingen
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo 24. februar 2009 Forskningsinstituttenes fellesarenas innspill for forskningsmeldingen Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) er en interesseorganisasjons
DetaljerHvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?
Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,
DetaljerTiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning
Notat Fra: Til: Kunnskapsdepartementet Norges forskningsråd Dato: 02.02.2011 Saksnr.: 201002602- Saksbeh.: Marthe Nordtug Telefon: 22247462 Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs
DetaljerForskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum
Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia Avdelingsdirektør Elise Husum Innovation Union Scoreboard Norway moderate innovator Innovasjonsundersøkelsen 2010-2012 Samarbeid
DetaljerFFA årskonferanse Forskning funker! 2. mai 2018 Næringslivets Hus
FFA årskonferanse 2018 Forskning funker! 2. mai 2018 Næringslivets Hus En instituttpolitikk som løser samfunnsutfordringer Lars Holden Styreleder Forskningsinstituttenes fellesarena, FFA, adm. dir., Norsk
Detaljer1 Kunnskapsdepartementet
1 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å skape noen flere forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse
DetaljerInstituttene svarer på langtidsplanen
Instituttene svarer på langtidsplanen Lars Holden Styreleder Forskningsinstituttenes fellesarena, FFA, adm. dir., Norsk Regnesentral FFAs årskonferanse Oslo, 3. mai 2016 Instituttenes prosjektinntekter
DetaljerForskningsrådet & instituttsektoren. Langtidsplan for forskning ambisjoner for instituttsektoren
Forskningsrådet & instituttsektoren Langtidsplan for forskning ambisjoner for instituttsektoren Instituttsektoren står svært sterkt i Norge! 14 12 10 8 6 4 2 0 Mrd (2000-kroner) 1970 1980 1990 2000 08
DetaljerLange linjer kunnskap gir muligheter. Bente Lie NRHS 24. april
Lange linjer kunnskap gir muligheter Bente Lie NRHS 24. april 2 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å
DetaljerSt.meld. nr. 20: Vilje til forskning. Pressekonferanse 17. mars 2005 Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet
St.meld. nr. 20: Vilje til forskning Pressekonferanse 17. mars 2005 Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet En bred og åpen prosess Over 100 eksterne innspill Fagseminarer om sentrale spørsmål
DetaljerLangtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013
Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken
DetaljerSamarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd
Samarbeid om doktorgradsutdanning Hege Torp, Norges forskningsråd FM 2009 «Klima for forskning»: Kvalitet i doktorgradsutdanningen Nye utfordringer: Flere gradsgivende institusjoner, flere phd-programmer
DetaljerRegjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ
DetaljerKunnskaps-Norges langsiktige muligheter - Forskningsrådets innspill til Langtidsplanen. John-Arne Røttingen
Kunnskaps-Norges langsiktige muligheter - Forskningsrådets innspill til Langtidsplanen John-Arne Røttingen FNs 17 bærekraftmål Hvordan henger målene sammen? «Missions» Nåsituasjon Sosial endring FoU FoU
DetaljerForskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik
Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til
DetaljerNy organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen
Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet John-Arne Røttingen Forskningsrådet forskning innovasjon bærekraft «Felles kunnskapsbasert innsats for forskning og innovasjon» Myndighetenes mål for
DetaljerRetningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter
Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter Fastsatt ved kongelig resolusjon 19. desember 2008. Reviderte retningslinjer fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. juli 2013. 1 FORMÅL
DetaljerForskningsmeldingen Kuf-komiteens innstilling
Forskningsmeldingen Kuf-komiteens innstilling Kuf-komiteens innstilling til Forskningsmeldingen ble offentliggjort 04.06.13. Saken skal debatteres i Stortinget 10.06.13. FFA har spilt inn egne skriftlige
DetaljerForskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013
Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013 Kunnskapstriangelet Utdanning - kompetanse Forskning Innovasjon praksis Mål for FoU
DetaljerHvorfor fokusere på internasjonalisering nå?
Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet
DetaljerMandat og oppgavebeskrivelse
Evaluering av de samfunnsvitenskapelige instituttene: Mandat og oppgavebeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere de samfunnsvitenskapelige instituttene. Evalueringen skal gjennomføres av
DetaljerInnspill til revisjon av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref: 17/1829 Vår ref: 207.01 15. september 2017 Innspill til revisjon av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning Vi viser til brev mottatt
DetaljerHvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd
Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskningsrådets hovedroller Strategisk rådgiver Hvor, hvordan og hvor mye skal det
DetaljerRETNINGSLINJER FOR STATLIG BASISFINANSIkkING-gi, FORSKNINGSINSTITUTTER
iwys-r, 4.: ") 20 Cf) RETNINGSLINJER FOR STATLIG BASISFINANSIkkING-gi, FORSKNINGSINSTITUTTER Fastsatt ved Kongelig resolusjon av 19. desember 2008 Retningslinjene erstatter tidligere retningslinjer fastsatt
DetaljerEt velfungerende forskningssystem: Hvordan få mer ut av de offentlige forskningsmidlene?
Jan Fagerberg, FFA årskonferanse, Lillestrøm, 10.05.2011 Et velfungerende forskningssystem: Hvordan få mer ut av de offentlige forskningsmidlene? For - Undersøke sammenhengen mellom ressurser og resultater
DetaljerNorge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén
Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle Adm.direktør Arvid Hallén Forskning og næring skjer innenfor politiske rammer Suksesshistorie både for verdiskaping og forskning I
DetaljerHelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015
HelseOmsorg21 Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 John-Arne Røttingen Leder for HO21-rådet Et kunnskapssystem for bedre folkehelse
DetaljerMandat og oppdragsbeskrivelse
22.06.2011 Evaluering av regionale institutter: Mandat og oppdragsbeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere de regionale forskningsinstituttene. Styret i Divisjon for vitenskap har oppnevnt
DetaljerForskningsressurser i en finanskrisetid Forskningspolitisk seminar Jan I. Haaland, rektor NHH og styreleder UHR
Forskningsressurser i en finanskrisetid Forskningspolitisk seminar 3.11.09 Jan I. Haaland, rektor NHH og styreleder UHR Avgrensning og avklaring Jeg vil Snakke om forskning og høyere utdanning fordi begge
DetaljerHvorfor søke eksterne midler?
Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale
DetaljerCenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,
CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:
DetaljerStruktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk
Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk Bjørn Haugstad Akademikernes topplederkonferanse 22. Januar 2015 Syv punkter for høyere kvalitet i forskning og høyere utdanning 1. Gjennomgang av
DetaljerNOU 2011: 6 Et åpnere forskningssystem: Kort sammendrag
NOU 2011: 6 Et åpnere forskningssystem: Kort sammendrag Hovedspørsmål Da utvalget ble nedsatt, uttalte statsråd Tora Aasland at Vi må våge å stille kritiske spørsmål ved om det er god nok sammenheng mellom
DetaljerForskningsinstituttenes fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo
Forskningsinstituttenes fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Oslo, 6. oktober 2011 Kunnskapsdepartementet Høringsuttalelse om Fagerbergutvalget Hovedoppgaven til Fagerbergutvalget var å
DetaljerUtfordringer for samarbeid. i utdannings- og forskningssektoren
Overskrift Utfordringer for samarbeid - undertittel i utdannings- og forskningssektoren Forskningspolitisk seminar 5.nov 2008 Direktør Agnes Landstad Vestlandsforsking 2008 Omsetning Nkr 22 mill 88% oppdragsfinansiert,
DetaljerProgramrapport 2018 FORSKSKOLE
Programrapport 2018 FORSKSKOLE Sammendrag Det er ikke utarbeidet en programplan for denne aktiviteten. Ordningen ble evaluert i 2018. Tidligere midtveisevalueringer har vist at forskerskolene bidrar til
DetaljerINTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning
INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer
DetaljerForskningspolitiske utfordringer
Sveinung Skule 06-11-2012 Forskningspolitiske utfordringer Forskning for fremtiden Forskereforbundets forskningspolitiske seminar 6. nov 2012 Penger til forskning hvor mye og hvordan 1. Statsbudsjettanalysen
DetaljerForskningsmeldingen - innspill fra universitetene
1 Forskningsmeldingen - innspill fra universitetene Torbjørn Digernes Leder UHRs forskningsutvalg Rektor NTNU KDs innspillkonferanse 8. desember 2008 2 Sats på forskning som en investering i framtidig
DetaljerBetydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse
Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse Finn-Eirik Johansen, visedekan for forskning, Det matematisknaturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo Etablering av forskningsinfrastruktur
DetaljerHøgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid
Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling
DetaljerForskningsinstituttenes FFA fellesarena Sterke forskningsinstitutter skaper forskning som funker Ny instituttpolitikk Anbefaling fra Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) Abelia Næringslivets Hus,
DetaljerSterke forskningsinstitutter skaper forskning som funker
Forskningsinstituttenes FFA fellesarena Sterke forskningsinstitutter skaper forskning som funker Ny instituttpolitikk Anbefaling fra Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) Abelia Næringslivets Hus,
DetaljerForskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør
Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter
DetaljerVerdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?
Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,
DetaljerHva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst
Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Utfordringene Det er en sammenheng mellom forskning og utvikling (FoU) og økonomisk vekst. Land som fornyer næringslivet gjennom FoU og moderniserer
DetaljerFoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning
FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon
DetaljerOrientering om Forskningsrådet og satsing på regionale partnerskap. v/ Trine Steen, regionansvarlig Buskerud / Vestfold
Orientering om Forskningsrådet og satsing på regionale partnerskap v/ Trine Steen, regionansvarlig Buskerud / Vestfold Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (2015 2024) - Forskningsrådets strategiske
DetaljerForskningsmeldingen 2013
Rektor Ole Petter Ottersen Forskningsmeldingen 2013 Hva betyr den for forskningsadministrasjonen? Målbildet Democratization of knowledge and access Contestability of markets and funding Digital technologies
DetaljerHandlingsplan for Fondsregion Nord-Norge
Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2016 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2016. Styret
DetaljerTeknas innspill om anbefalinger for instituttpolitikken
Til Forskningsrådet 28. november 2018 Teknas innspill om anbefalinger for instituttpolitikken Tekna er Akademikerforeningens største fagorganisasjon med over 75 000 medlemmer. Våre medlemmer består av
DetaljerNorge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk
Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk På vei mot kunnskapsnasjon Hvordan kan Norge bli en ledende kunnskapsnasjon? Slik ingen for 50 år siden spådde fiskeoppdrett
DetaljerVår ref: es Oslo 4. mai 2009
KUF-komiteen, Stortinget Vår ref: es Oslo 4. mai 2009 Høring Stortingsmelding 30 (2008-2009), Klima for forskning Tekna viser til Stortingets høring av St meld 30 (2008-2009), Klima for forskning. Vi organiserer
DetaljerInnlegg på UHRs representantskapsmøte 13. mai
Innlegg på UHRs representantskapsmøte 13. mai Ambisjoner og insentiver for kvalitet Statssekretær Bjørn Haugstad Vi sprer ressursene til forskning og høyere utdanning for tynt. Vi har for mange små og
DetaljerInnspill til revisjon av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning
Saksnr.: 2017/8169 Løpenr.: 147854/2017 Klassering: A60 Saksbehandler: Therese Kastet Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget 14.09.2017 Innspill til revisjon av Langtidsplan
DetaljerSlik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.
Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.10 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor,
DetaljerBiomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge?
Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Div.dir. Anne Kjersti Fahlvik store satsinger Biomedisinske sensorer; Biomedisinsk diagnostikk Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Strategisk relevant
DetaljerForskningsbasert innovasjon i regionene -FORREGION. Informasjonsmøte om kapasitetsløft Anne Solheim og Marte-Eline Stryken
Forskningsbasert innovasjon i regionene -FORREGION Informasjonsmøte om kapasitetsløft 23.05.2017 Anne Solheim og Marte-Eline Stryken Agenda Hva er FORREGION 50 skisser til Kapasitetsløft Utlysning av Kapasitetsløft
DetaljerUniversitets- og høgskolerådet Fagstrategisk enhet for helse- og sosialfagutdanningene
Norsk mal: Startside Universitets- og høgskolerådet Fagstrategisk enhet for helse- og Ekspedisjonssjef Toril Johansson 1.10.2014 Vi sprer ressursene til forskning og høyere utdanning for tynt. Vi har for
Detaljer2. Mål, strategiske områder og styringsinformasjon for Norges forskningsråd
Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref 17/4572-10 Dato 16. januar Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 2018 1. Innledning Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) gir
DetaljerSINTEFs innspill til Forskningsmeldingen 2013
SINTEF Konsernstab Postadresse: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Besøksadresse: Sentralbord: 73593000 Direkte innvalg: 90133285 Telefaks: info@sintef.no www.sintef.no Foretaksregister:
DetaljerHvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking. EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland
Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland Presentasjonen Internasjonal strategi Internasjonalt i RENERGI Virkemidler i programmet
DetaljerKunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox
Kunnskapssatsing med nye byggesteiner Foto: Colourbox Forsknings- og innovasjonspolitikk i 2009 Stortingsmelding om innovasjon Stortingsmelding om forskning Nedgangstider og økt søkning til høyere utdanning
DetaljerHvilke forventninger har Kunnskapsdepartementet til høyskolesektoren i 2011? Høyskolesektorens bidrag til innovasjon.
Hvilke forventninger har Kunnskapsdepartementet til høyskolesektoren i 2011? Høyskolesektorens bidrag til innovasjon Erik Øverland Norges forskningsråd 24. mai 2011 Høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner
DetaljerAbelias innspill til statsbudsjettet for 2016
Statsminister Erna Solberg Postboks 8119 Dep 0032 Oslo 06.03.2015 Abelias innspill til statsbudsjettet for 2016 Abelia er NHOs landsforening for kunnskaps- og teknologibedrifter. Abelias visjon er: Drivkraft
DetaljerMøte med snart UHR-MNT Først noen facts. exploited Forskningsrådet 18/ Anders Hanneborg
Møte med snart UHR-MNT Først noen facts exploited Forskningsrådet 18/11-2016 Anders Hanneborg Forskningsrådets inntekter til forskning Resultater av innsatsen Styrke den vitenskapelige og teknologiske
DetaljerFoU i Sør-Trøndelag. Lars André Dahle, Norges forskningsråd, Regionkontoret i Trøndelag
FoU i Sør-Trøndelag Lars André Dahle, Norges forskningsråd, Regionkontoret i Trøndelag 19.04.2012 Knut Sunde i Norsk Industri mener langt flere bedrifter burde fått støtte til viktige omstillingsprosjekter.
DetaljerInstitusjonene i en ny konkurransesituasjon Horisont 2020 som verktøy. Gardermoen Yngve Foss
Institusjonene i en ny konkurransesituasjon Horisont 2020 som verktøy Gardermoen 29.04.14 Yngve Foss Europa i global konkurranse Krisen: Europa og dens regioner møter nye utfordringer for å komme ut av
DetaljerHandlingsplan for Fondsregion Nord-Norge
Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2017 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2017. Eierfylkene
DetaljerForskningsrådets regionale engasjement. Adm. dir. Arvid Hallén VRI storsamling, 4. des. 2013
Forskningsrådets regionale engasjement Adm. dir. Arvid Hallén VRI storsamling, 4. des. 2013 Samfunnets utfordringer setter dagsorden Forskningsmeldingens målbilde Globale utfordringer Velferd og forskningsbasert
DetaljerVår saksbehandler/telefon Vår ref. Oslo, Erik Strøm Deres ref.
KUF-komiteen Stortinget Vår saksbehandler/telefon Vår ref. Oslo, Erik Strøm 25.10.2004 22037182 Deres ref. Regjeringens forslag til statsbudsjett innebærer en reell svekkelse av norsk forskning, og innebærer
DetaljerForskningsmeldingen: Klima for forskning
Forskningsmeldingen: Klima for forskning Dekanmøtet i medisin 26. mai 2009 Seniorrådgiver Finn-Hugo Markussen Kunnskapsdepartementet Disposisjon Hovedinnretting og mål i meldingen Utviklingen i norsk forskning
DetaljerInnspill til Forskningsmeldingen
Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Norsk Industri, Abelia, Legemiddelindustrien og Oljeindustriens landsforening Kopi: Dato: 11. desember 2008 Innspill til Forskningsmeldingen En globalisert økonomi er en
DetaljerMal for årsplan ved HiST
Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:
DetaljerForskningsrådet og EU -
Forskningsrådet og EU - Muligheter for finansiering Olaug Råd, Programkoordinator VERDIKT Forskning lønner seg! Evaluering av 609 innovasjonsprosjekter: Forskningsrådet 1,6 mrd Bedrifter 3,7 mrd N=609
DetaljerTi forventninger til regjeringen Solberg
kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide
DetaljerHvilken betydning har forskningssektoren i en finanskrisetid?
Hvilken betydning har forskningssektoren i en finanskrisetid? Lars Holden Styreleder Forskningsinstituttenes fellesarena, FFA, adm. dir., Norsk Regnesentral Forskningspolitisk seminar 3. november Forskningsinstituttenes
DetaljerForskningsrådets programsatsinger. Adm. direktør Arvid Hallen Vitenskapsakademiet 11. september 2012
Forskningsrådets programsatsinger Adm. direktør Arvid Hallen Vitenskapsakademiet 11. september 2012 1 Samfunnets utfordringer setter dagsorden - Forskningsmeldingens målbilde Globale utfordringer Velferd
DetaljerNorsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger
Norsk miljøforskning anno 2010 Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger Norsk miljøforskning anno 2010 Ny forskningsmelding Status Samfunnsutfordringer og internasjonalisering
DetaljerRetningslinjer for store programmer
Retningslinjer for store programmer Store programmer er et viktig virkemiddel i Forskningsrådet for å realisere sentrale forskningspolitiske prioriteringer. De skal gi et kunnskapsmessig løft av langsiktig
DetaljerSentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)
Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå
DetaljerAktuelle program og satsninger i Forskningsrådet. Elisabeth Frydenlund, Regional representant i Innlandet Brumunddal næringshage 19.02.
Aktuelle program og satsninger i Forskningsrådet Elisabeth Frydenlund, Regional representant i Innlandet Brumunddal næringshage 19.02.2014 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver Finansiere der vi skaper
DetaljerHøring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker
DetaljerHøring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 14/03543-4 Deres ref. 14/3274 1 Dato 03.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge
DetaljerMandat og oppdragsbeskrivelse
Vedlegg 2 Evaluering av miljøinstituttene: Mandat og oppdragsbeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere forskningsinstituttene på miljøarenaen. Styret i Divisjon for vitenskap har oppnevnt
DetaljerUtfordringer for sektoren
Utfordringer for sektoren Noen viktige tema sett fra UHR Jan I. Haaland Styreleder UHR og rektor NHH Hovedtema UHRs strategi og rolle Noen viktige saksområder Statsbudsjett: Innspill og reaksjoner Studieplasser
DetaljerSTRATEGI FOR NIFU 2015-2019
STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.
DetaljerFigur 1: Opptrapping , fordelt på finansieringskilder, mrd kroner (løpende)
+YDVNDOWLOIRUnQnJMHQQRPVQLWWOLJ2(&'QLYnIRU QRUVNIRUVNQLQJ" Det er mulig å nå OECD-målet innen 25. På næringslivssiden er Skattefunn viktig for å få dette til. I tillegg krever dette en økning på 5 mill
DetaljerRelevante virkemidler for FoU
Nettverkssamling Betong og byggearbeid i arktisk klima Relevante virkemidler for FoU Narvik 5. oktober 2016 Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Mobilisering - hvordan jobber vi regionalt? Vi skal
DetaljerFøringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09
Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene
DetaljerUHRs posisjonsnotat om EUs forskningsinnsats
UHRs posisjonsnotat om EUs forskningsinnsats Innledning I Universitets og høgskolerådet Universitets og høgskolerådet (UHR) er en interesseorganisasjon og et samarbeidsorgan for akkrediterte universiteter
DetaljerForskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2
Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Topplederforum 14. januar 2014 Rolf K. Reed Instituttleder, Institutt for biomedisin Universitetet i Bergen 1. Nåsituasjonen Norges forskningsråds evaluering
DetaljerEt velfungerende forskningssystem? Jan Fagerberg, Universitetet i Oslo Innledning til diskusjon på dialogmøte 31 Mai 2010
Et velfungerende forskningssystem? Jan Fagerberg, Universitetet i Oslo Innledning til diskusjon på dialogmøte 31 Mai 2010 2 Utfordringen - Tora Aasland Vi må våge å stille kritiske spørsmål om det er god
DetaljerKvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2
Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering
DetaljerUtviklingen av et kunnskapsbasert næringsliv
Utviklingen av et kunnskapsbasert næringsliv Statssekretær Oluf Ulseth SIVA-nett Stavanger, 22. april 2002 Noen sentrale utfordringer i norsk økonomi Offentlig sektor har vokst raskere enn næringslivet
DetaljerKollegaforum Forskning en drivkraft for innovasjon og verdiskaping. Thomas Stang Regionansvarlig Buskerud og Vestfold
1 Kollegaforum 2018 Forskning en drivkraft for innovasjon og verdiskaping Thomas Stang Regionansvarlig Buskerud og Vestfold ths@forskningsradet.no 20.11.2018 2 20.11.2018 Kolumnetittel Agenda 1 Virkemiddelaktørene
DetaljerFra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk
Fra idé til verdi Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har
Detaljer