Vår ref: es Oslo 4. mai 2009
|
|
- Karl Kristensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 KUF-komiteen, Stortinget Vår ref: es Oslo 4. mai 2009 Høring Stortingsmelding 30 ( ), Klima for forskning Tekna viser til Stortingets høring av St meld 30 ( ), Klima for forskning. Vi organiserer over med høyere utdanning innenfor teknologiske og matematisk-naturvitenskapelige fag, og våre medlemmer står for en stor del av den forskningen som gjennomføres i næringslivet, ved universitetene, høyskolene og forskningsinstituttene. Vi mener meldingen danner et godt utgangspunkt for en mer forpliktende forskningspolitikk gjennom gode beskrivelser og analyser av det norske forskningssystemet, og ved å etablere ni overordnede mål for norsk forskningspolitikk. Men Stortinget bør gå lenger enn det meldingen legger opp til når det gjelder å etablere en langsiktig, forpliktende forskningspolitikk, og det bør tas mer på alvor at nedgangen i internasjonal økonomi vil komme til å påvirke norsk forskning. En mer forpliktende forskningspolitikk Innenfor samferdsel, klima og forsvar er det laget langsiktige, forpliktende planer for finansiering som det er bred oppslutning om i Stortinget. Det er ingen grunn til at dette ikke skal gjøres innenfor forskningspolitikken. For forskningsinstitusjonene er det stort behov for mer forutsigbarhet for å kunne forvalte ressursene på en god måte, og for å kunne forvalte midler til næringslivets forskning på en forsvarlig måte trengs det lengre tidshorisonter enn ett år av gangen. Forutsigbarhet og langsiktighet vil også være viktigere enn flere tellekanter og sterkere krav til mål og resultatstyring. Resultatene fra forskningsprosjekter produseres heller ikke ett år av gangen, og dette bør i sum tilsi at det lages langsiktige og forpliktende planer for forskningsfinansiering. I et notat fra Kunnskapsdugnaden, et fellesprosjekt for LO, NHO og Tekna, er det vist til at de øvrige nordiske land har slike flerårige planer for forskningsfinansiering. Det samme har de fleste andre vesteuropeiske land. Stortinget har tidligere vedtatt flerårige opptrappingsplaner for forskning, og dette bør også gjøres nå. En slik plan bør knyttes til målene angitt i meldingen, og på den måten både vise behovet for Postboks 2312 Solli 0201 Oslo Besøksadresse Dronning Mauds gate 15 Telefon Telefaks post@tekna.no Org.nr.: MVA
2 innsats for å realisere målene i meldingen, og det overordnede målet om at norsk forskningsinnsats skal utgjøre 3 % av BNP. Forskningspolitikk i nedgangstider Statistisk sentralbyrå har vist at Norge de neste to årene vil oppleve økonomisk stagnasjon, og at flere av våre handelspartnere vil oppleve økonomiske nedgangstider. Basert på erfaringer fra slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 2000-tallet forventer vi at dette ledsages av kutt i bedriftenes FoUinnsats. Det vil i så fall kunne gi et tap av kompetanse og reduserte muligheter for omstilling og utvikling av nye muligheter for utvikling i norsk næringsliv. Vi mener at staten i en slik situasjon bør gå inn med økte midler for å opprettholde kapasitet i forskningssystemet og bidra til å utvikle markeder for forskning. I tillegg bør staten bidra med støtte til FoU i bedriftene, for å redusere deres kostnader og dermed gi insentiver for at de skal opprettholde FoU-innsatsen. Dette bør gjøres ved å: - Øke basisbevilgningene til de teknisk-industrielle instituttene som nå opplever oppdragstørke, og dermed står i fare for å måtte permittere og si opp ansatte - Benytte rollen som stor innkjøper til å premiere FoU-innholdet i bedriftene ved å legge dette til grunn i anbudskonkurranser, sette sterkere krav til teknologiutvikling i forbindelse med innkjøp og ved å øke omfanget på OFU-ordningen gjennom Innovasjon Norge - Øke volumet på brukerstyrt forskning som finansieres gjennom Forskningsrådet - Fjerne timesatsene i SkatteFunn ordningen og heve beløpsgrensene for forskningsprosjekter i bedriftene Samlet sett bør en slik krisepakke for FoU i næringslivet være på minimum 1 mrd kroner årlig de neste fire årene. Gitt en utløsende effekt som vist i evalueringene av SkatteFunn og brukerstyrt forskning vil dette kunne gi en samlet effekt på nærmere 2 mrd kroner årlig for FoU i norske bedrifter. En slik støtte vil dermed kunne motvirke den type fall i FoU-investeringene målt i reelle kroner som vi så i perioden , jf FoU-statistikken til NIFUSTEP. Vi forutsetter også at den varslede økningen i antall studieplasser, fordi flere unge nå velger høyere utdanning pga en vanskeligere situasjon i arbeidsmarkedet, ledsages av nødvendig forskningsfinansiering som garanter at utdanningene forblir forskningsbaserte. Forskningspolitikk som prioriterer Tekna er godt fornøyd med at de prioriteringene som ble vedtatt i den forrige forskningsmeldingen ligger fast, og at den maritime næringen blir lovet et løft i statlig støttet forskningsinnsats. Tekna er også enig i at det er særlig viktig å løfte innsatsen for forskning innenfor klima og miljø. Mye av forskningen innenfor de ulike temaområdene foregår ved forskningsinstitusjoner ved universiteter, høyskoler, institutter og sykehus. En styrking av prioriterte områder vil kreve sterke forskningsinstitusjoner med flere faste forskerstillinger, mer midler til vitenskapelig utstyr og til drift av dette. Vi har registrert at den statlige innsatsen til petroleumsforskningen de siste årene er redusert. Redusert oljepris vil nå antagelig gi lavere forskningsinnsats i bedriftene og i deres kjøp av Side 2 av 5
3 forskning. Høy forskningsinnsats vil være nødvendig for å sikre effektiv og miljøvennlig utvinning og transport av olje og gass, noe som bør tilsi høyere statlig innsats i nedgangstider. Rekruttering og forutsigbarhet De siste årene har det vært mye oppmerksomhet om behovet for å øke antall stipendiater. Antall stipendiater på ulike fagområder bør vurderes i henhold til hvor mange forskere næringslivet og akademia har behov for. Vi mener at det fortsatt er riktig å utdanne flere, men en viktig utfordring nå er å øke kvaliteten i doktorgradsutdanningene. De som velger forskerutdanning må integreres tettere i forskningsmiljøene og de mulighetene som eksisterer der for faglig utvikling. Det må være tilstrekkelig ressurser til faglig veiledning, og universitetene må bli langt bedre arbeidsgivere og følge opp unge som ønsker forskning som karrierevei. For mange av våre medlemmer framstår en karrierevei innenfor akademia som lite attraktiv. I og med at stipendiattilværelsen for de fleste oppfattes som en integrert del av arbeidslivet, bør de samme spilleregler gjelde der som ellers. Vi mener at arbeidsgiverne ved universitetene i for liten grad bruker lønnsmessige virkemidler for å rekruttere kompetanse som er høyt etterspurt i arbeidslivet ellers, og at de i for liten grad gir forutsigbarhet for den enkelte etter fullført doktorgrad. For å bøte på den usikkerhet som er omkring midlertidige stillinger, kunne det vurderes rekrutterings- og kvalifiseringsstillinger hvor det er intensjon om opprykk til en fast vitenskapelig stilling som førsteamenuensis eller professor etter at visse kvalitetskrav oppfylles. Vi er enig i at det skal skapes tettere koblinger mellom master og phd utdanningene. Samtidig mener vi det må skapes tettere koblinger mellom akademia og næringslivet særlig for MNTfagene. Det må være mulig for den enkelte å gå fra arbeid i næringslivet til akademia uten at inntektstapet blir uakseptabelt høyt. Vi mener også at universitetene bør gis klare insentiver for å prioritere fagområder hvor det er et stort behov i arbeidsmarkedet. Det må også differensieres mer i ressursene som gis per stipendiat. Enkelte fagområder vil ha større behov for utstyr og tilrettelegging, og dette bør gjenspeiles i bevilgningene som gis. Arbeidsvilkår for forskningen Alle norske universiteter har en klar forpliktelse til å gi forskningsbasert utdanning. Det betyr at de som underviser tar utgangspunkt i forskningsfronten, og kan formidle hva som er vitenskapelige arbeidsmetoder. De ansatte må derfor selv drive forskning, og ha ressurser som gjør de i stand til å delta på den internasjonale forskningsarenaen. For høyskolene er dette noe annerledes, men også her skal det undervises med utgangspunkt i det som er i front faglig sett, og med utgangspunkt i vitenskapelige arbeidsmetoder. For universitetene må det bety at de skal tilby ansatte arbeidsvilkår for å drive uavhengig forskning. Det krever midler til drift av forskningen, til utstyr, reiser, forskningsfri med mer. I dag er situasjonen den at det er ubalanse mellom midler til generell drift av universitetene, og det som kan settes av til drift av forskningen. Det er også stor grad av uforutsigbarhet knyttet til de ressurser som til enhver tid kan avsettes til den enkelte forsker. For å rette opp denne ubalansen må det settes av midler til fri forskning ved universitetene. Dette kan Side 3 av 5
4 gjøres ved å øke rammene for fri prosjektstøtte i Forskningsrådet, eller ved at en større del av bevilgningen til universitetene øremerkes til drift av forskning, herunder drift av utstyr og til eksperimentell forskning. Når det gjelder utstyr er vi enig i de grep som foreslås i meldingen. Vi er særlig fornøyd med at det skal skapes en tettere sammenheng mellom investeringer i utstyr og driften av dette. Vi forutsetter at driftsmidler inkluderer lønn av forskere og senioringeniører som sikrer at forskningsutdanningen og forskere i akademia og i industri kan dra best mulig nytte av vitenskapelig utstyr. Bevilgningene til vitenskapelig utstyr bør følge det nivå som er angitt av Forskningsrådet, slik at det bør settes av 800 mill kroner årlig til vitenskapelig utstyr de neste ti årene. Vi er også enig i at ordningen Sentre for fremragende forskning bør videreføres, men savner en avklaring av hva som skal skje med eksisterende sentre som ikke videreføres. Internasjonalisering Den internasjonale arenaen for forskning gir flere muligheter enn før. Den utenlandske finansieringen av norsk forskning har økt betraktelig de ti siste årene, og en stor del av stipendiatene i Norge er nå fra andre land. Som et lite land nyter vi godt av den internasjonale kunnskapsproduksjonen. Utfordringen er å få flere unge fra andre land som tar forskerutdanning i Norge til å bli her, få flere etablerte forskere fra andre land til Norge og få flere norske stipendiater til å ta doktorgraden ved utenlandske læresteder. Gjennom denne type mobilitet får vi bedre kontakt med fremragende miljøer internasjonalt. For å få dette til må vi bruke lønnsmessige virkemidler og sette krav til egne forskermiljøer om internasjonal kontakt. For næringslivet er utfordringen fra internasjonale konkurransearenaer betydelig. Mens FoUandelen av BNP i Europa og USA har stagnert siste tjue år, har land i Asia økt sin forskningsinnsats betydelig. Den globale arbeidsdelingen er i ferd med å endres, og det er ikke lenger selvsagt at kunnskapsintensive virksomheter velger å være i Nordvest Europa og USA. For å være attraktiv må vi ha gode fagmiljøer, kunne tilby samarbeid med universiteter, laboratorier og institutter som har utstyr i verdenstoppen og vi må kunne tilby rammebetingelser som er konkurransedyktige. Det betyr at vi må ha støtteordninger og skattemessige betingelser som er på linje med de beste internasjonalt. Da må vi fjerne timesatsene i SkatteFunn-ordningen, og endre avskrivingsreglene for forskning i skattesystemet. Virkemidlene Norge er blant landene med sterkest fragmentering av offentlige forskningsmidler, fordi vi har bestemt at departementene hver for seg skal utvikle strategier for forskning og ivareta forskningsfinansiering innenfor sine sektorer. Blant annet OECD har pekt på at dette gir en lite samordnet forskningspolitikk, noe som igjen kan redusere evnen til å realisere felles, overordnede mål. Forskningspolitikken er også i for liten integrert i de generelle rammebetingelser som legges for norske virksomheter. Et eksempel på dette er skatt på resultatet for forskningsinstitutter. Dette vil svekke deres økonomiske grunnlag. I tillegg har flere av de tekniske-industrielle instituttene lav Side 4 av 5
5 grunnbevilgning sammenlignet med konkurrenter internasjonalt, og instituttene har samlet sett hatt en lavere vekst enn andre aktører i norsk forskning de siste årene. Vi mener derfor at grunnbevilgningene til instituttsektoren nå bør økes. Mellom forskningsinstitusjonene er det behov for mer samarbeid og klarere arbeidsdeling. Dette bør gjenspeiles tydeligere i finansieringssystemet, og i ordninger som kan legge til rette for mer samarbeid mellom universiteter, høyskoler og institutter. Vi er tilfreds med at regjeringen nå ønsker å stimulere til frivillige samarbeidsløsninger innenfor UoH-sektoren, men mener dette bør omfatte også forskningsinstituttene. Samtidig er vi opptatt av at det å være et universitet har reell betydning. De nye universitetene i Agder og Stavanger har langt lavere forskningsfinansiering, og drives i realiteten med betingelser som har likhetstrekk med høyskolene. Det å omdanne høyskoler til universiteter er ikke bare knyttet til at kriterier for akkreditering innfris, det må også være en politisk vilje til å øke forskningsfinansieringen. Hvis det ikke er noen slik vilje tilstede, bør en heller ikke foreta omdanninger. Vi ser fram til å besvare eventuelle spørsmål og utdype overnevnte i høringsmøte med komiteen. Vennlig hilsen Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Marianne Harg President Side 5 av 5
Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox
Kunnskapssatsing med nye byggesteiner Foto: Colourbox Forsknings- og innovasjonspolitikk i 2009 Stortingsmelding om innovasjon Stortingsmelding om forskning Nedgangstider og økt søkning til høyere utdanning
DetaljerVirkemidler for å rekruttere de beste! Forskerforbundets seminar 6. november 2007 Marianne Harg, president i Tekna
Virkemidler for å rekruttere de beste! Forskerforbundets seminar 6. november 2007 Marianne Harg, president i Tekna Rekruttering er avhengig av god forskningsfinansiering! Viktigste betingelse for å velge
DetaljerForskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite
Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte
DetaljerNett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål
Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Et kvalitativt løft for forskningen Resultatmål: Norsk forskning skal være på høyde med våre nordiske naboland innen 21 når det gjelder vitenskaplig
DetaljerForskningsuniversitet eller masseuniversitet? Foto: Colourbox
Forskningsuniversitet eller masseuniversitet? Foto: Colourbox Forsknings- og innovasjonspolitikk i 2009 Behandling av innovasjonsmeldingen Ny stortingsmelding om forskning Nedgangstider og økt søkning
DetaljerInnspill til revisjon av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref: 17/1829 Vår ref: 207.01 15. september 2017 Innspill til revisjon av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning Vi viser til brev mottatt
DetaljerFigur 1: Opptrapping , fordelt på finansieringskilder, mrd kroner (løpende)
+YDVNDOWLOIRUnQnJMHQQRPVQLWWOLJ2(&'QLYnIRU QRUVNIRUVNQLQJ" Det er mulig å nå OECD-målet innen 25. På næringslivssiden er Skattefunn viktig for å få dette til. I tillegg krever dette en økning på 5 mill
DetaljerTeknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning
Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Vedtatt av Teknas hovedstyre 08.08.2014 _ Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Tekna mener: Universiteter og høyskoler må ha
DetaljerTi forventninger til regjeringen Solberg
kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide
DetaljerRegjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ
Detaljer1 Kunnskapsdepartementet
1 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å skape noen flere forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse
DetaljerTekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007
Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Utgangspunktet Kunnskapsplattformen Arbeid med strategi Etter- og videreutdanning
DetaljerVår saksbehandler/telefon Vår ref. Oslo, Erik Strøm Deres ref.
KUF-komiteen Stortinget Vår saksbehandler/telefon Vår ref. Oslo, Erik Strøm 25.10.2004 22037182 Deres ref. Regjeringens forslag til statsbudsjett innebærer en reell svekkelse av norsk forskning, og innebærer
DetaljerCenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,
CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:
DetaljerUtdannings- og forskningskomiteen. Budsjetthøringen statsbudsjett 2018
Utdannings- og forskningskomiteen Budsjetthøringen statsbudsjett 2018 Avansert IKT-kompetanse og IT-sikkerhetskompetanse Det er et stort gap mellom nasjonens samlede avanserte IKT-kompetanse og det behov
DetaljerLange linjer kunnskap gir muligheter. Bente Lie NRHS 24. april
Lange linjer kunnskap gir muligheter Bente Lie NRHS 24. april 2 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å
DetaljerForskningsinstituttenes fellesarena FFA
Forskningsinstituttenes fellesarena FFA Samordnet instituttkampanje for politisk påvirkning Fra forskningsmelding til regjeringserklæring GunnarJordfald FFA Seminar 13.08.13 Behov for omstilling og innovasjon
DetaljerHøring - endring i Universitets- og Høyskoleloven
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep. 0032 Oslo Deres ref. 12/1421- Vår ref.: 20131029-0006 Dato: 31.10.2013 Høring - endring i Universitets- og Høyskoleloven Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN)
DetaljerLangtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013
Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken
DetaljerAkademikernes forskningspolitiske dokument
Akademikernes forskningspolitiske dokument Vedtatt av Akademikernes styre 16. august 2006. Revidert 20. august 2013 FORSKNING GIR KUNNSKAP, KUNNSKAP GIR VELFERD Hovedpunkter i Akademikernes forskningspolitikk
DetaljerNæringslivets behov for forskning. President i Tekna, Marianne Harg
Næringslivets behov for forskning President i Tekna, Marianne Harg Hovedpoeng Forskning er risikosport - bedriftene ønsker så høy og sikker avkastning og så lav risiko som mulig For samfunnet er det viktig
DetaljerHvorfor søke eksterne midler?
Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale
DetaljerForskningsrådet & instituttsektoren. Langtidsplan for forskning ambisjoner for instituttsektoren
Forskningsrådet & instituttsektoren Langtidsplan for forskning ambisjoner for instituttsektoren Instituttsektoren står svært sterkt i Norge! 14 12 10 8 6 4 2 0 Mrd (2000-kroner) 1970 1980 1990 2000 08
DetaljerForskningsmeldingen 2013
Rektor Ole Petter Ottersen Forskningsmeldingen 2013 Hva betyr den for forskningsadministrasjonen? Målbildet Democratization of knowledge and access Contestability of markets and funding Digital technologies
DetaljerForskningsinstituttenes fellesarenas innspill for forskningsmeldingen
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo 24. februar 2009 Forskningsinstituttenes fellesarenas innspill for forskningsmeldingen Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) er en interesseorganisasjons
DetaljerSt.meld. nr. 20: Vilje til forskning. Pressekonferanse 17. mars 2005 Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet
St.meld. nr. 20: Vilje til forskning Pressekonferanse 17. mars 2005 Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet En bred og åpen prosess Over 100 eksterne innspill Fagseminarer om sentrale spørsmål
DetaljerForskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør
Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter
DetaljerForskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2
Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Topplederforum 14. januar 2014 Rolf K. Reed Instituttleder, Institutt for biomedisin Universitetet i Bergen 1. Nåsituasjonen Norges forskningsråds evaluering
DetaljerHvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?
Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,
DetaljerAkademikernes forskningspolitiske dokument Vedtatt i styret den 16. mai 2006, Revidert 10. mars 2008 FORSKNING GIR KUNNSKAP, KUNNSKAP GIR VELFERD
Akademikernes forskningspolitiske dokument Vedtatt i styret den 16. mai 2006, Revidert 10. mars 2008 FORSKNING GIR KUNNSKAP, KUNNSKAP GIR VELFERD Hovedpunkter i Akademikernes forskningspolitikk Forskning
DetaljerForskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013
Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013 Kunnskapstriangelet Utdanning - kompetanse Forskning Innovasjon praksis Mål for FoU
DetaljerEt kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked
Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk
DetaljerKvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2
Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering
DetaljerKunnskaps-Norges langsiktige muligheter - Forskningsrådets innspill til Langtidsplanen. John-Arne Røttingen
Kunnskaps-Norges langsiktige muligheter - Forskningsrådets innspill til Langtidsplanen John-Arne Røttingen FNs 17 bærekraftmål Hvordan henger målene sammen? «Missions» Nåsituasjon Sosial endring FoU FoU
DetaljerKunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013
Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013 Langtidsplan for forsking og høyer utdanning Det vises
DetaljerStruktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk
Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk Bjørn Haugstad Akademikernes topplederkonferanse 22. Januar 2015 Syv punkter for høyere kvalitet i forskning og høyere utdanning 1. Gjennomgang av
DetaljerSøkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena
Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Forskningsrådets meny Skattefunn Nærings ph.d Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)
DetaljerHvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd
Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskningsrådets hovedroller Strategisk rådgiver Hvor, hvordan og hvor mye skal det
DetaljerEt velfungerende forskningssystem: Hvordan få mer ut av de offentlige forskningsmidlene?
Jan Fagerberg, FFA årskonferanse, Lillestrøm, 10.05.2011 Et velfungerende forskningssystem: Hvordan få mer ut av de offentlige forskningsmidlene? For - Undersøke sammenhengen mellom ressurser og resultater
DetaljerStrategi og eksempler ved UiO
Kobling mellom forskning og høyere utdanning i internasjonaliseringsarbeidet Strategi og eksempler ved UiO Bjørn Haugstad, Forskningsdirektør UiO skal styrke sin internasjonale posisjon som et ledende
DetaljerNy organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen
Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet John-Arne Røttingen Forskningsrådet forskning innovasjon bærekraft «Felles kunnskapsbasert innsats for forskning og innovasjon» Myndighetenes mål for
DetaljerForskningsressurser i en finanskrisetid Forskningspolitisk seminar Jan I. Haaland, rektor NHH og styreleder UHR
Forskningsressurser i en finanskrisetid Forskningspolitisk seminar 3.11.09 Jan I. Haaland, rektor NHH og styreleder UHR Avgrensning og avklaring Jeg vil Snakke om forskning og høyere utdanning fordi begge
DetaljerKunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag?
Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag? Et innspill om forskning og høyere utdanning innen matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag Fra Det nasjonale fakultetsmøte for realfag
DetaljerUniversitetet i Oslo Enhet for Lederstøtte
Universitetet i Oslo Enhet for Lederstøtte Notat ORIENTERING OM LANGTIDSPLAN FOR FORSKNING OG HØYERE UTDANNING OG FORSLAG TIL STATSBUDSJETT 2019 1. LANGTIDSPLAN FOR FORSKNING OG HØYERE UTDANNING Regjeringen
DetaljerHandlingsrommet for en fylkesstrategi for forskning. Eivind Sommerseth møte den 18 juni 2012
Handlingsrommet for en fylkesstrategi for forskning Eivind Sommerseth møte den 18 juni 2012 Bevilgninger fra Norges forskningsråd i 2011 fordelt på sektorer Forskningsrådets bevilgninger fordelt på alle
DetaljerTeknas innspill om anbefalinger for instituttpolitikken
Til Forskningsrådet 28. november 2018 Teknas innspill om anbefalinger for instituttpolitikken Tekna er Akademikerforeningens største fagorganisasjon med over 75 000 medlemmer. Våre medlemmer består av
DetaljerForskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling
Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling Verdiskapingsforum, UiS, 27.april Anne K Fahlvik, divisjonsdirektør innovasjon Forskningsrådets strategi 2015-2020 Forskning for
DetaljerVerdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?
Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,
DetaljerNorge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén
Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle Adm.direktør Arvid Hallén Forskning og næring skjer innenfor politiske rammer Suksesshistorie både for verdiskaping og forskning I
DetaljerNærings-ph.d. mars, 2011
Nærings-ph.d. mars, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres av NHD og KD
DetaljerNasjonal satsing på forskningsinfrastruktur
1 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur Informasjon om Norsk veikart for forskningsinfrastruktur Kirsti Solberg Landsverk Koordinator for Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur 2 Nasjonal satsing
DetaljerKUNNSKAPSERKLÆRINGEN
Innspill til Kunnskapsdepartementet i forbindelse med en ny forskningsmelding. En investering i mer samspill mellom forskning, utdanning og innovasjon De elleve aktørene bak denne erklæringen representerer
DetaljerInnspill til Forskningsmeldingen
Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Norsk Industri, Abelia, Legemiddelindustrien og Oljeindustriens landsforening Kopi: Dato: 11. desember 2008 Innspill til Forskningsmeldingen En globalisert økonomi er en
DetaljerForskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning
Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser
DetaljerForskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet
Programplanutvalget Forskning er nøkkelen til omlegging energisystemet Energiomlegging og kutt i klimagasser er vår tids største prosjekt Forskningsinnsats nå, vil gjøre totalkostnaden lere X Samling energiforskningen
DetaljerForskningsmeldingen Kuf-komiteens innstilling
Forskningsmeldingen Kuf-komiteens innstilling Kuf-komiteens innstilling til Forskningsmeldingen ble offentliggjort 04.06.13. Saken skal debatteres i Stortinget 10.06.13. FFA har spilt inn egne skriftlige
DetaljerVRI forskerprosjekt. Utvikling av regionale innovasjonssystem prosjektleder. Åge Mariussen Nordlandsforskning
VRI forskerprosjekt Utvikling av regionale innovasjonssystem prosjektleder Åge Mariussen Nordlandsforskning Presentasjonen (Hva vi trodde) Hva vi fant (første runde ble eksplorativ) Hva er et regionalt
DetaljerInnspill til revidering av langtidsplan for forskning
Kunnskapsdepartementet Vår ref: BJ Oslo 15. september 2017 Innspill til revidering av langtidsplan for forskning Langtidsplanens intensjon er å gi stabile rammevilkår og forutsigbarhet over tid. Tekna
DetaljerNorsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger
Norsk miljøforskning anno 2010 Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger Norsk miljøforskning anno 2010 Ny forskningsmelding Status Samfunnsutfordringer og internasjonalisering
DetaljerNOU 2011: 6 Et åpnere forskningssystem: Kort sammendrag
NOU 2011: 6 Et åpnere forskningssystem: Kort sammendrag Hovedspørsmål Da utvalget ble nedsatt, uttalte statsråd Tora Aasland at Vi må våge å stille kritiske spørsmål ved om det er god nok sammenheng mellom
DetaljerNæringspolitikk for vekst og nyskaping
Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker
DetaljerUtfordringer for samarbeid. i utdannings- og forskningssektoren
Overskrift Utfordringer for samarbeid - undertittel i utdannings- og forskningssektoren Forskningspolitisk seminar 5.nov 2008 Direktør Agnes Landstad Vestlandsforsking 2008 Omsetning Nkr 22 mill 88% oppdragsfinansiert,
DetaljerSamspill om regional forskning noen utfordringer
Samspill om regional forskning noen utfordringer Olav R. Spilling 22. mars 2011 Nasjonal konferanse RFF Samspill om regional forskning noen utfordringer 1. Det regionale samspillet 2. Målene for regionale
DetaljerSett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008
Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Bakgrunn Utvalgets bakgrunn og grunnlag for forslagene A) Kunnskapsbasen Manglende data og forskning på området Problemanalyse
DetaljerHorisont Et forskningspolitisk dokument. Kortversjon
Horisont 2030 Et forskningspolitisk dokument Kortversjon 1 NORGE I EN GLOBAL FORSKNINGS- OG INNOVASJONSØKONOMI Det blir satset på forskning og innovasjon i Norge. Det har vært vekst i FoU-investeringene,
DetaljerFra Sett under ett innenfor U&H sektoren til en helhetlig kunnskapspolitikk
Kunnskapsdepartementet Statsråd Tora Aasland Pb 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 30. april 2008 Pb 5490 Majorstua 0305 Oslo Tlf: 23 08 80 70 Faks: 23 08 80 71 Org. nr. 983489060 Høringsuttalelse fra Abelia til
DetaljerSentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)
Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå
DetaljerInnovasjoner og patentering. Trond Storebakken
Innovasjoner og patentering Trond Storebakken Hvorfor er kommersialisering viktig? Universitetets samfunnsoppgave Bidra til næringsutvikling i Norge Forskningspolitiske føringer Tjene penger Lov om universiteter
DetaljerAktuelle saker OU-seminar Forskerforbundet ved HiOA 25. april 2017
Aktuelle saker OU-seminar Forskerforbundet ved HiOA 25. april 2017 Tariffoppgjøret i gang 2016 ga reallønnsnedgang for ansatte i staten. Unio krever reallønnsvekst i årets mellomoppgjør Lønnsveksten for
DetaljerForskningspolitiske utfordringer
Sveinung Skule 06-11-2012 Forskningspolitiske utfordringer Forskning for fremtiden Forskereforbundets forskningspolitiske seminar 6. nov 2012 Penger til forskning hvor mye og hvordan 1. Statsbudsjettanalysen
DetaljerBiomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge?
Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Div.dir. Anne Kjersti Fahlvik store satsinger Biomedisinske sensorer; Biomedisinsk diagnostikk Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Strategisk relevant
DetaljerForskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik
Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til
DetaljerFøringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09
Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene
DetaljerProgram for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan
Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar Programplan 2015-2024 1 Sammendrag Forskningsrådets dedikerte programmer innenfor og bedriftenes samfunnsansvar og ansvarlig teknologiutvikling
DetaljerKollegaforum Forskning en drivkraft for innovasjon og verdiskaping. Thomas Stang Regionansvarlig Buskerud og Vestfold
1 Kollegaforum 2018 Forskning en drivkraft for innovasjon og verdiskaping Thomas Stang Regionansvarlig Buskerud og Vestfold ths@forskningsradet.no 20.11.2018 2 20.11.2018 Kolumnetittel Agenda 1 Virkemiddelaktørene
DetaljerSkatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan
Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan 2018-2020 Målsettinger Hovedmål Prrammets hovedmål er å styrke kunnskapsgrunnlaget for en hensiktsmessig utforming av skattesystemet i Norge. Prrammet skal finansiere
DetaljerUtfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen. Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012
Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012 Kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til
DetaljerRelevante virkemidler i Forskningsrådet
Narvik 25. april 2017 Relevante virkemidler i Forskningsrådet Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Forskningsrådet 15 departementer 9,3 mrd kr 470 ansatte, adm.kost 9,2% Næringsliv Institutter UoH
DetaljerSamarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd
Samarbeid om doktorgradsutdanning Hege Torp, Norges forskningsråd FM 2009 «Klima for forskning»: Kvalitet i doktorgradsutdanningen Nye utfordringer: Flere gradsgivende institusjoner, flere phd-programmer
DetaljerIndustriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?
Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne
DetaljerStortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité Forskerforbundet 28.4.2005, sl
NOTAT TIL: FRA: Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité Forskerforbundet 28.4.2005, sl St.meld. nr. 20 Vilje til forskning høring Forskerforbundet viser til høringsmøte om forskningsmeldingen
DetaljerPresentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO?
Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Viserektor Ragnhild Hennum UiOs ambisjoner - midlertidighet Strategi 2020 om midlertidig ansatte: I strategiperioden
DetaljerFinansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet
Finansiell støtte til forskning og innovasjon Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Innovation Union Scoreboard 2014 17. plass Det norske paradoks 25 20 15 10 5 0 R&D % GDP 21 Industry % GDP 18 Innovative
DetaljerSjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge
Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri
DetaljerFylkesrådsleder Tomas Norvoll St. meld. Nr 18 Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren 20.
Fylkesrådsleder Tomas Norvoll St. meld. Nr 18 Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren 20.april 2015, Bodø Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren Fylkesordfører;
DetaljerHøringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning
Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og
DetaljerRapport fra Nasjonalt Fagråd for Samfunnsøkonomi om videre oppfølging av evalueringsrapporten Economic Research in Norway An Evaluation
Rapport fra Nasjonalt Fagråd for Samfunnsøkonomi om videre oppfølging av evalueringsrapporten Economic Research in Norway An Evaluation 1. Bakgrunn Norges Forskningsråd gjennomførte i 2006-2007 en evaluering
DetaljerMandat og oppgavebeskrivelse
Evaluering av de samfunnsvitenskapelige instituttene: Mandat og oppgavebeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere de samfunnsvitenskapelige instituttene. Evalueringen skal gjennomføres av
DetaljerNærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon
Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon Doktorgrad i bedriften Nærings-ph.d En forskerutdannelse med kandidater ansatt i næringslivet (3/4 år) Åpent for alle bransjer og næringer. Kan
DetaljerHvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret
Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Kristin Lofthus Hope Kristin Lofthus Hope Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret Undersøkelse blant midlertidig ansatte ved UiB vår
DetaljerNedenfor følger våre innspill til revisjonen, strukturert i tråd med spørsmålene i invitasjonsbrevet.
Kunnskapsdepartementet Vår ref.: SIT/TOF Deres ref.: Oslo, 15/9 2017 Forskningsstiftelsen Fafo Postboks 2947 Tøyen 0608 Oslo Borggata 2B Telefon 22 08 86 00 Faks 22 08 87 00 www.fafo.no Innspill til revidering
DetaljerRETNINGSLINJER FOR STATLIG BASISFINANSIkkING-gi, FORSKNINGSINSTITUTTER
iwys-r, 4.: ") 20 Cf) RETNINGSLINJER FOR STATLIG BASISFINANSIkkING-gi, FORSKNINGSINSTITUTTER Fastsatt ved Kongelig resolusjon av 19. desember 2008 Retningslinjene erstatter tidligere retningslinjer fastsatt
DetaljerHøringsuttalelse Meld.St.7 Langtidsplan for forskning og høyere utdanning
Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Meld.St.7 Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015-2024 Tydeligere kobling mellom
DetaljerTiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring
Kunnskapsdepartementet Postboks 811 Dep 0032 Oslo Deres ref: 201005790-/AT Vår ref: 207.19/NSS 20. februar 2011 Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring Innledning Vi viser til brev
DetaljerUtfordringer for sektoren
Utfordringer for sektoren Noen viktige tema sett fra UHR Jan I. Haaland Styreleder UHR og rektor NHH Hovedtema UHRs strategi og rolle Noen viktige saksområder Statsbudsjett: Innspill og reaksjoner Studieplasser
DetaljerInnledning. Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim
Innledning Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim 1970 1972 1974 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 Driftsutgifter til FoU i UoH- og instituttsektor
DetaljerTeknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning VEDTATT AV TEKNAS HOVEDSTYRE 21. MARS 2019
Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning VEDTATT AV TEKNAS HOVEDSTYRE 21. MARS 2019 Tekna arbeider aktivt gjennom media og direkte overfor regjeringen, Stortinget og andre organisasjoner
DetaljerAkademikernes høringssvar til NOU2008:3 Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning
Akademikernes høringssvar til NOU2008:3 Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning Stjernø-utvalgets innstilling har vært til behandling i Akademikernes medlemsforeninger og i tillegg til den samlede
DetaljerHøring Fagerbergutvalget NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 DEP 0032 Oslo Vår ref: ERS 20. oktober 2011 Høring Fagerbergutvalget NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem Vi viser til høringsbrev fra Kunnskapsdepartementet 30. mai
DetaljerDet norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer
Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Delrapport 1, mai 2005: FoU i universitets- og høgskolesektoren Rapporten er utarbeidet av NIFU STEP 1 FoU i universitets- og høgskolesektoren
Detaljer