Helsesøstertjenesten, rammevilkår og strategier i forebyggende helsearbeid

Transkript

1 Emne VHE120_1, BOKMÅL, 2009 HØST, versjon 08.aug :13:42 Helsesøstertjenesten, rammevilkår og strategier i forebyggende helsearbeid Emnekode: VHE120_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Fagpersoner - Nina Egeland (Emneansvarlig) - Nina Egeland (Hovedansvarlig) Introduksjon Emnet er ett av til sammen fire emner som inngår i studiet til helsesøster ved UIS. Studiet til helsesøster bygger på rammeplan og forskrift for helsesøsterutdanning fastsatt 1.desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet. Denne rammeplanen angir fire hovedemner for studiets innhold; Hovedemne 1) Individ, samfunn og helse, Hovedemne 2) Rammebetingelser, Hovedemne 3) Psykologiske, sosiologiske og sosialantropologiske emner, Hovedemne 4) Helsesøstertjeneste og yrkesutøvelse. Hvordan rammeplanens hovedemner dekkes i henhold til foranliggende emnet, angis under emnets innhold. Arbeidsformene i studiet er basert på studentaktive metoder. Gjennomgående i hele studiet blir basisgrupper benyttet. Disse består av inntil 8 studenter og veiledes av faglærer. Hensikten er at den enkelte student i samarbeid med medstudenter og veileder skal utvikle seg som fagperson. Innhold Hovedemner i rammeplanen dekkes på følgende måte: Hovedemne I, Individ, samfunn og helse (2 studiepoeng) Hovedemne II. Rammebetingelser (4 studiepoeng) Hovedemne IV- Helsesøstertjeneste og yrkesutøvelse, Delemne 4C, Administrering og kvalitetsutvikling av tjenesten (4 studiepoeng) Hovedemnene er inndelt i to hovedområder: 1. Rammer og strategier: Folkehelsearbeid Hovedstrategier, utfordringer og dilemma i helsefremmende og forebyggende arbeid Sentrale satsningsområder og helsepolitiske mål. Aktuelle lover som har betydning for helsefremmende og forebyggende arbeid generelt, og for helsesøstertjenesten spesielt side 1

2 VHE120_1 - Helsesøstertjenesten, rammevilkår og strategier i forebyggende helsear... Offentlig forvaltning på ulike nivå Utvikling av helsesøstertjenesten i kommunen Organisering av kommunale tjenester Planlegging og administrering av helsesøstertjenesten Samarbeidende faggruppers oppgaver, ansvar og arbeidsmåter. Frivillige organisasjoner som ressurs og samarbeidspartner 2. Fag, profesjon og fagutvikling: Sykepleiens kunnskapsområder som grunnlag for helsefremmende og forebyggende sykepleie/arbeid Yrkesprofesjon og profesjonsmakt Etiske dilemmaer i helsefremmende og forebyggende arbeid Ulike historiske og kulturelle perspektiv på helse, sykdom og skade (kjønnsperspektiv) Prosjektplanlegging, gjennomføring og evaluering Tolke og anvende forskningsresultat Kvalitetsutvikling og internkontroll Arbeidsformer Universitetet har som mål å utdanne faglig reflekterte og offensive helsesøstre som skal sikre en helsesøstertjeneste av høy kvalitet. Dette krever en aktiv studentdeltaking og evne til å arbeide individuelt og i grupper. Studentene har sykepleierbakgrunn og mange har lang yrkeserfaring, og studiet vil legge vekt på studentens erfaringer når en utdyper det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Helsesøsterutdanningen er en av flere videreutdanninger ved Universitetet med fokus på barn og unge, og samarbeid mellom disse vil bidra til å utvikle tverrfaglig forståelse. Aktuelle metoder i undervisningen: Ressursforelesning/temaundervisning /plenumsdiskusjoner/seminar PBL/ Studentaktive metoder Gruppesamlinger (kollokvier, basisgrupper) med og uten helsesøsterfaglig veiledning Rollespill Mapper (fagnotat, refleksjonsnotat, logg) Observasjonspraksis Praksis Observasjonspraksis: En uke i kommunehelsetjenesten, høst - 09 Forkunnskapskrav Ingen side 2

3 Emne VHE120_1, BOKMÅL, 2009 HØST, versjon 08.aug :13:42 Anbefalte forkunnskaper Pettersen, R. C.(2005). PBL, Problembasert læring for studenten. Oslo: Universitetsforlaget (2. utg.). Heap, K. (2005). Gruppemetode for sosial- og helsearbeidere. Oslo: Universitetsforlaget, (5.utg.) Misvær, N. og Oftedal, G. (red.)(2002). Håndbok for helsestasjoner 0-5 år. Oslo: Kommuneforlaget. Haugland, M. & Misvær, N. (red.)(2004). Håndbok for Skolehelsetjenesten, klasse. Oslo: Kommuneforlaget. Eksamen/vurdering Vekt Mappeevaluering 1/1 Hjelpemidler Vurderingsuttrykk: A-F. Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Arbeidskrav, selvvalgt pensum, nærværsplikt Arbeidskrav og nærværsplikt i basisgruppene og praksis. Ved fravær utover 10 % avtales ekstra arbeidskrav med hovedansvarlig lærer. For å gå opp til eksamen må studenten ha godkjent arbeidskrav i emnet. TILLEGGSINFORMASJON: Arbeidskrav (egne kriterier): - Studenten skal utarbeide 3 fagnotat / refleksjonsnotat (individuelt / i gruppe relatert til innhold og mål i emnet). - Selvvalgt pensum 350 sider. Konsekvenser ved ikke bestått arbeidskrav/eksamen: For studenter ved videreutdanning hvor det ikke er årlig opptak, er det imidlertid mulig å søke om individuelt opplegg når det gjelder tidspunkt for nye arbeidskrav eller nye eksamener/prøver dersom kravet ikke er innfridd innen de oppsatte tidspunkt. Søknad om dette stiles til og behandles av instituttleder. Overlapping Emne Reduksjon (SP) Forebyggende sykepleie (VHE100_1) 10 Åpen for V-HELSES side 3

4 VHE120_1 - Helsesøstertjenesten, rammevilkår og strategier i forebyggende helsear... Emneevaluering Muntlig, skriftlig, referansegruppe. Litteratur Informasjon om pensum vil bli gjennomgått av faglærer ved oppstart på studiet. Emne VHE 120 (350/350 s). Alstveit, M.(2002). Helsefremmende arbeid som "det lille ekstra". Universitetet i Bergen: Det medisinske fakultet og Det psykologiske fakultet, hovedfagsoppgave. Alvsvåg, H. Anderssen, N., Gjengedal, E.&, Råheim,M.(red.)(1997). Kunnskap, kropp og kultur. Helsefaglige grunnlagsproblemer. Oslo. Ad Notam Gyldendal. Kap. 2, 10 og 13 (65 s.). Andersen, E.S., Grude, K.V. og Haug, T. (2006). Målrettet prosjektstyring. Bekkestua: NKIforlaget.5.utg. *Andrews, T.(1999). Pulled between contradictory expectations: Norwegian mother/child service and the "new" public health discourse, Critical Public Health. 9 (4), s (16s). *Antonovsky, A.(1996). The salutogenic model as a theory to guide health promotion. Health Promotion International 11 (1) s11-18 (7s). Antonovsky, A.(1991). Hälsans mysterium. Stockholm: Natur och Kultur. Axelsen, I. Hyldal, B. Plate, C. og Salter, A.(red.)(1995). Sundhedspleje. Teorier, metoderog praktikker. Danmark: Akademisk Forlag. Austveg, B. (2006). Kvinners helse på spill - et kritisk og globalt perspektiv på fødsel og abort. Oslo: Universitetsforlaget. Bakketeig, L. S. og Magnus, P.(2003). Epidemiologi. Oslo: Gyldendal Akademisk, 3. utg. Kap Barbosa da Silva, A. Hugaas, J.V. Lungquist, M. Nordheim, A.(2006). Etikk og menneskesyn i helsetjenesten og sosialt arbeid. Oslo: Gyldendal Akademiske. Barbosa da Silva, A. og Ljungquist, M.(2003). Vårdetik för ett mångkulturellt Sverige.Lund: Studentlitteratur. side 4

5 Emne VHE120_1, BOKMÅL, 2009 HØST, versjon 08.aug :13:42 Bjørndal, Cato R.P.(2002). Det vurderende øyet. Observasjon, vurdering og utvikling i undervisning og veiledning. Oslo: Gyldendal Akademisk. Ekeland, T-J.(1999). Evidensbasert behandling; kvalitetsikring eller instrumentalistisk misstak? Tidskrift for Norsk psykologiforening 36, s Erichsen, V. (red.) (1996). Profesjonsmakt. På sporet av en norsk helsepolitisk tradisjon. Oslo: Tano Aschehoug. Kap.1 og kap. 2. (30 s). Friis, S. & Vaglum, P.(1999). Fra idé til prosjekt. En innføring i klinisk forskning. Oslo: Tano Aschehoug. 2. utg. *Glavin, K. & Kvarme, L. G. (2003). Helsesøstertjenesten. Fra menighetssykepleie til folkehelsevitenskap. Oslo: Akribe Forlag (212 s). Glavin, K. (1999). Ledelse og kvalitet i helsesøstertjenesten. Universitetet i Oslo: Institutt for Sykepleievitenskap. Publikasjonsserie 18/1999. Grimen, H. & Ingstad, B (2006). Kulturelle perspektiv på helse og sykdom. Oslo: Universitetsforlaget, kap 2. Hauge, H. A. og Mittelmark, M. B. (red.) (2003). Helsefremmende arbeid i en brytningstid. Fra monolog til dialog? Bergen: Fagbokforlaget. Heap, K. (2005). Gruppemetode for sosial- og helsearbeidere. Oslo: Universitetsforlaget, 5. utg. Henderson, A., Winch, S, Holzhauser, K. & De Vries, S.(2006). The motivation on health professionals to explore research evidence in their practice: an intervention study. Journal of Clinical Nursing (15) s Hjälte, L.(2000). Det är inte min värld. Vård i Norden. 20 (4), s Jacobsen, D. I. (2005). Hvordan gjennomføre undersøkelser? Innføring i samfunnsvitenskapelig metode. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Jessen. S. A. (2005). Prosjektledelse trinn for trinn: en håndbok for ledelse av små og mellomstore prosjekter. side 5

6 VHE120_1 - Helsesøstertjenesten, rammevilkår og strategier i forebyggende helsear... Kirkevold, M (2004). Vitenskap for praksis. Oslo: Gyldendals akademiske Kap 6, s Kjeldstadli, K. (1997). Å analysere skriftlige kilder.i Fossåskaret, Fuglestad og Aase (red) Metodisk feltarbeid. Universitetsforlaget, Oslo. (27 s.). Lorensen, M. (red.) (1998). Spørsmålet bestemmer metoden. Forskningsmetoder i sykepleie og andre helsefag. Oslo: Universitetsforlaget. Malterud, K.(2003). Kvalitative metoder i medisinsk forskning. Oslo: Universitetsforlaget. 2.utg. Martinsen, K. (1999). Etikken, kulturen og kroppens sårbarhet. i Christensen og Syltevik (red). Omsorgens forvitring. Bergen: Fagbokforlaget. s (26 s). Martinsen, K. (2002). Omsorg sykepleie og medisin, historisk filosofisk essays. Oslo: Universitetsforlaget 2.utg. *Martinsen, K. (2005). Samtalen, skjønnet og evidensen. Oslo: Akribe. s (50s). Medin,J & Alexanderson,K (2000). Begreppen Hälsa och hälsofrämjande -en litteraturstudie. Lund: Studentlitteratur. Del II og del III. *Molven, O. (2006). Helse og jus. Gyldendal Akademisk, 4. utg. Oslo. Kap. 18.Taushetsplikt og samarbeid (20 s). *Mæland, J.G.(2005). Forebyggende helsearbeid - i teori og praksis. Oslo:Universitetsforlaget. 2. utg., kap 4-6 og 12 (40 s). Noidoo, J.& Wills, J.(2005).Public Health and Health Promotion. Developing Practice. London: Baillière Tindall. 2.utg, kap 1-3. NOU 1998:18 Det er bruk for alle. Styrking av folkehelsearbeidet i kommunene. NOU 1999: 13 Kvinners helse i Norge. Olsson,H.& Sörensen,S. (2003). Forskningsprosessen, kvalitative og kvantitative perspektiver. Oslo: Gyldendal. Persily, C. A. & Hildebrandt, E.(2003). The Theory of Community Empowerment in Smith, J. M. & Liehr, P. R.(red) Middle Range Theory of Nursing. New York: Springer Publishing Company. side 6

7 Emne VHE120_1, BOKMÅL, 2009 HØST, versjon 08.aug :13:42 Rafael,A.R.F. (1999). From retoric to reality: The changing Face of Public Health Nursing in Southern Ontario. Public Health Nursing. (16), s Rattray, J.& Jones, M. ( 2005). Essential elements of questionnaire design and development. Journal of Clinical Nursing(16)s *Reinarar, L. M.(2006). Det startet med et spørsmål. Sykepleien Forskning. 1,(1),s62-4 (3s). *Reinarar, L. M.(2007). Å lete etter svar. Sykepleien Forskning. 1,s 58-61(3s). Smith, M. J. & Liehr, P. (2003). Introduction: Middle Range Theory and the Ladder of Abstraction, in Smith, J. M. & Liehr, P. R.(red) Middle Range Theory of Nursing. New York: Springer Publishing Company. Stang, Ingun (1998) Makt og bemyndigelse - om å ta pasient- og brukermedvirkning på alvor. Universitetsforlaget. Kap. 1 s , kap. 3, 8 og 9. (64 s.) Starrin,B. (1997). Empowerment som tankemodell. i: Forsberg,E & Starrin,B (red). Frigörande kraft, empowerment som modell i skola, omsorg och arbetsliv.. Stockholm: Gothia. Statens helsetilsyn (1998). Veileder for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Veiledningsserie IK-2617 St.meld. nr. 26 ( ). Om verdiar for den norske helsetenesta. Sosial- og helsedepartement. St.meld. nr. 16 ( ). Resept for et sunnere Norge. Folkehelsepolitikken. Vetlesen, A. J. og Nordtvedt, P. (1996). Følelser og moral. 2. utg. Ad Notam Gyldendal, Oslo. s (27 s). Östlund, L. (2006). Informasjonssökning. I Friberg, F. (red) Dags för uppsats. Vägledning för litteraturbaserade examensarbeten. Studentltteratur ( s ) Basislitteratur 350sider mrk. * side 7

8 VHE120_1 - Helsesøstertjenesten, rammevilkår og strategier i forebyggende helsear... Selvvalgt litteratur 350 sider kan velges fra denne listen/ alternativ litteratur som skal godkjennes av faglærer. Supplering og rett til forandring forbeholdes. side 8