Helsesøstertjenesten, rammevilkår og strategier i forebyggende helsearbeid

Transkript

1 Emne VHE120_1, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug :15:59 Helsesøstertjenesten, rammevilkår og strategier i forebyggende helsearbeid Emnekode: VHE120_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Fagpersoner Nina Egeland (Emneansvarlig) Introduksjon Emnet er ett av til sammen fire emner som inngår i studiet til helsesøster ved UIS. Studiet til helsesøster bygger på rammeplan og forskrift for helsesøsterutdanning fastsatt 1.desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet. Denne rammeplanen angir fire hovedemner for studiets innhold; Hovedemne 1) Individ, samfunn og helse, Hovedemne 2) Rammebetingelser, Hovedemne 3) Psykologiske, sosiologiske og sosialantropologiske emner, Hovedemne 4) Helsesøstertjeneste og yrkesutøvelse. Hvordan rammeplanens hovedemner dekkes i henhold til foranliggende emnet, angis under emnets innhold. Arbeidsformene i studiet er basert på studentaktive metoder. Gjennomgående i hele studiet blir basisgrupper benyttet. Disse består av inntil 8 studenter og veiledes av faglærer. Hensikten er at den enkelte student i samarbeid med medstudenter og veileder skal utvikle seg som fagperson. Innhold Hovedemner i rammeplanen dekkes på følgende måte: Hovedemne I, Individ, samfunn og helse (2 studiepoeng) Hovedemne II. Rammebetingelser (4 studiepoeng) Hovedemne IV- Helsesøstertjeneste og yrkesutøvelse, Delemne 4C, Administrering og kvalitetsutvikling av tjenesten (4 studiepoeng) Hovedemnene er inndelt i to hovedområder: 1. Rammer og strategier: Folkehelsearbeid Hovedstrategier, utfordringer og dilemma i helsefremmende og forebyggende arbeid Sentrale satsningsområder og helsepolitiske mål. Aktuelle lover som har betydning for helsefremmende og forebyggende arbeid generelt, og for helsesøstertjenesten spesielt Offentlig forvaltning på ulike nivå side 1

2 VHE120_1 - Helsesøstertjenesten, rammevilkår og strategier i forebyggende helsear... Utvikling av helsesøstertjenesten i kommunen Organisering av kommunale tjenester Planlegging og administrering av helsesøstertjenesten Samarbeidende faggruppers oppgaver, ansvar og arbeidsmåter. Frivillige organisasjoner som ressurs og samarbeidspartner 2. Fag, profesjon og fagutvikling: Sykepleiens kunnskapsområder som grunnlag for helsefremmende og forebyggende sykepleie/arbeid Yrkesprofesjon og profesjonsmakt Etiske dilemmaer i helsefremmende og forebyggende arbeid Ulike historiske og kulturelle perspektiv på helse, sykdom og skade (kjønnsperspektiv) Prosjektplanlegging, gjennomføring og evaluering Tolke og anvende forskningsresultat Kvalitetsutvikling og internkontroll Arbeidsformer Universitetet har som mål å utdanne faglig reflekterte og offensive helsesøstre som skal sikre en helsesøstertjeneste av høy kvalitet. Dette krever en aktiv studentdeltaking og evne til å arbeide individuelt og i grupper. Studentene har sykepleierbakgrunn og mange har lang yrkeserfaring, og studiet vil legge vekt på studentens erfaringer når en utdyper det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Helsesøsterutdanningen er en av flere videreutdanninger ved Universitetet med fokus på barn og unge, og samarbeid mellom disse vil bidra til å utvikle tverrfaglig forståelse. Aktuelle metoder i undervisningen: Ressursforelesning/temaundervisning /plenumsdiskusjoner/seminar PBL/ Studentaktive metoder Gruppesamlinger (kollokvier, basisgrupper) med og uten helsesøsterfaglig veiledning Rollespill Mapper (fagnotat, refleksjonsnotat, logg) Observasjonspraksis Praksis Observasjonspraksis: En uke i kommunehelsetjenesten, høst - 11 Forkunnskapskrav Ingen Anbefalte forkunnskaper side 2

3 Emne VHE120_1, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug :15:59 Pettersen, R. C.(2005). PBL, Problembasert læring for studenten. Oslo: Universitetsforlaget (2. utg.). Heap, K. (2005). Gruppemetode for sosial- og helsearbeidere. Oslo: Universitetsforlaget, (5.utg.) Misvær, N. og Oftedal, G. (red.)(2002). Håndbok for helsestasjoner 0-5 år. Oslo: Kommuneforlaget. Haugland, M. & Misvær, N. (red.)(2004). Håndbok for Skolehelsetjenesten, klasse. Oslo: Kommuneforlaget. Eksamen/vurdering Vekt Mappeevaluering 1/1 Hjelpemidler Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Arbeidskrav, selvvalgt pensum, nærværsplikt Arbeidskrav og nærværsplikt i basisgruppene og praksis. Ved fravær utover 10 % avtales ekstra arbeidskrav med hovedansvarlig lærer. For å gå opp til eksamen må studenten ha godkjent arbeidskrav i emnet. TILLEGGSINFORMASJON: Arbeidskrav (egne kriterier): - Studenten skal utarbeide 3 fagnotat / refleksjonsnotat (individuelt / i gruppe relatert til innhold og mål i emnet). - Selvvalgt pensum 350 sider. Konsekvenser ved ikke bestått arbeidskrav/eksamen: For studenter ved videreutdanning hvor det ikke er årlig opptak, er det imidlertid mulig å søke om individuelt opplegg når det gjelder tidspunkt for nye arbeidskrav eller nye eksamener/prøver dersom kravet ikke er innfridd innen de oppsatte tidspunkt. Søknad om dette stiles til og behandles av instituttleder. Overlapping Emne Reduksjon (SP) Forebyggende sykepleie (VHE100_1) 10 Åpen for V-HELSES Emneevaluering Muntlig, skriftlig, referansegruppe. Litteratur side 3

4 VHE120_1 - Helsesøstertjenesten, rammevilkår og strategier i forebyggende helsear... Informasjon om pensum vil bli gjennomgått av faglærer ved oppstart på studiet. Emne VHE 120 (350/350 s). Aamodt, I. (2006). Den nødvendige uroa : en utfordring til brukerbegrepets uutholdige letthet. Artikkel/bokkapitel i Sosialt arbeid: Refleksjoner om kunnskap og praksis. Red. Røysum, A. Oslo: Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere. Alstveit, M.(2002). Helsefremmende arbeid som "det lille ekstra". Universitetet i Bergen: Det medisinske fakultet og Det psykologiske fakultet, hovedfagsoppgave. Andersen, E.S., Grude, K.V. og Haug, T. (2006). Målrettet prosjektstyring. Bekkestua: NKIforlaget.5.utg. Andrews, T. (2006). Conflicting public health discourses-tensions and dilemmas in practice: The case of the Noewegian mother and child health service, Critical Public health, 16(3): s *Andrews, T.(1999). Pulled between contradictory expectations: Norwegian mother/child service and the "new" public health discourse, Critical Public Health. 9 (4), s (16s). *Antonovsky, A.(1996). The salutogenic model as a theory to guide health promotion. Health Promotion International 11 (1) s11-18 (7s). Antonovsky, A.(1991). Hälsans mysterium. Stockholm: Natur och Kultur. Austveg, B. (2006). Kvinners helse på spill - et kritisk og globalt perspektiv på fødsel og abort. Oslo: Universitetsforlaget. Barbosa da Silva, A. Hugaas, J.V. Lungquist, M. Nordheim, A.(2006). Etikk og menneskesyn i helsetjenesten og sosialt arbeid. Oslo: Gyldendal Akademiske. Barbosa da Silva, A. og Ljungquist, M.(2003). Vårdetik för ett mångkulturellt Sverige.Lund: Studentlitteratur. Bjørndal, Cato R.P.(2002). Det vurderende øyet. Observasjon, vurdering og utvikling i undervisning og veiledning. Oslo: Gyldendal Akademisk. Clancy, Anne. (2007). A profession under threat? An exploratory case study of changes in Norwegian public health nursing. Internationale Nursing review 54, s Ekeland, T-J.(1999). Evidensbasert behandling; kvalitetsikring eller instrumentalistisk misstak? Tidskrift for Norsk psykologiforening 36, s Folkehelseinstituttet (2010). Folkehelserapport 2010-Helsetilstanden i Norge. Rapport 2010:2. Oslo, nasjonalt folkehelseinstitutt. Glavin, K, Helseth, S og Kvarme, L.G. (2007). Fra tanke til handling. Metoder og arbeidsmåter i helsesøstertjenesten. Oslo: Akribe Forlag. *Glavin, K. og Kvarme, L. G. (2003). Helsesøstertjenesten. Fra menighetssykepleie til folkehelsevitenskap. Oslo: Akribe Forlag (212 s). side 4

5 Emne VHE120_1, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug :15:59 Glavin, K. (1999). Ledelse og kvalitet i helsesøstertjenesten. Universitetet i Oslo: Institutt for Sykepleievitenskap. Publikasjonsserie 18/1999. Grimen, H. og Ingstad, B (2006). Kulturelle perspektiv på helse og sykdom. Oslo: Universitetsforlaget, kap 2. Heap, K. (2005). Gruppemetode for sosial- og helsearbeidere. Oslo: Universitetsforlaget, 5. utg. Helsedirektoratet (2010). Folkehelsearbeidet - veien til god helse for alle. Oslo, Helsedirektoratet. Helse- og omsorgsdepartementet (2007). St.meld. Nr. 20 ( ). Nasjonal strategi for å utjevne sosiale forskjeller. Oslo, Helse- og omsorgsdepartementet. Henderson, A., Winch, S, Holzhauser, K. og De Vries, S.(2006). The motivation on health professionals to explore research evidence in their practice: an intervention study. Journal of Clinical Nursing (15) s Jacobsen, D. I. (2005). Hvordan gjennomføre undersøkelser? Innføring i samfunnsvitenskapelig metode. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Jessen. S. A. (2005). Prosjektledelse trinn for trinn: en håndbok for ledelse av små og mellomstore prosjekter. Kirkevold, M (2004). Vitenskap for praksis. Oslo: Gyldendals akademiske Kap 6, s Kjeldstadli, K. (1997). Å analysere skriftlige kilder.i Fossåskaret, Fuglestad og Aase (red) Metodisk feltarbeid. Universitetsforlaget, Oslo. (27 s.). Lorensen, M. (red.) (1998). Spørsmålet bestemmer metoden. Forskningsmetoder i sykepleie og andre helsefag. Oslo: Universitetsforlaget. Magnus, P. og Bakketeig, L. S. (2003). Epidemiologi. Oslo: Gyldendal Akademisk, 3. utg. Kap Malterud, K.(2003). Kvalitative metoder i medisinsk forskning. Oslo: Universitetsforlaget. 2.utg. Martinsen, K. (1999). Etikken, kulturen og kroppens sårbarhet. i Christensen og Syltevik (red). Omsorgens forvitring. Bergen: Fagbokforlaget. s (26 s). Martinsen, K. (2002). Omsorg sykepleie og medisin, historisk filosofisk essays. Oslo: Universitetsforlaget 2.utg. *Martinsen, K. (2005). Samtalen, skjønnet og evidensen. Oslo: Akribe. s (50s). *Molven, O. (2006). Helse og jus. Gyldendal Akademisk, 4. utg. Oslo. Kap. 19. Taushetsplikt og samarbeid (20 s). *Mæland, J.G. (2010). Forebyggende helsearbeid - i teori og praksis. Oslo:Universitetsforlaget. 2. utg., kap 4-6 og 12 (40 s). side 5

6 VHE120_1 - Helsesøstertjenesten, rammevilkår og strategier i forebyggende helsear... Mæland, J.G. (2009). Hva er HELSE. Oslo: Universitetsforlaget. Olsson,H. og Sörensen,S. (2003). Forskningsprosessen, kvalitative og kvantitative perspektiver. Oslo: Gyldendal. Rattray, J. og Jones, M. ( 2005). Essential elements of questionnaire design and development. Journal of Clinical Nursing(16)s *Reinar, L. M.(2006). Det startet med et spørsmål. Sykepleien Forskning. 1,(1),s62-4 (3s). *Reinar, L. M.(2007). Å lete etter svar. Sykepleien Forskning. 1,s 58-61(3s). Smith, M. J. og Liehr, P. (2003). Introduction: Middle Range Theory and the Ladder of Abstraction, in Smith, J. M. og Liehr, P. R.(red) Middle Range Theory of Nursing. New York: Springer Publishing Company. Stang, Ingun (1998) Makt og bemyndigelse - om å ta pasient- og brukermedvirkning på alvor. Universitetsforlaget. Kap. 1 s , kap. 3, 8 og 9. (64 s.) Sosial- og helsedirektoratet (2004). Kommunens helsefremmende og forbyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Veileder til forskrift av 3. april 2003 nr IS-1154 Vetlesen, A. J. og Nordtvedt, P. (1996). Følelser og moral. 2. utg. Ad Notam Gyldendal, Oslo. s (27 s) (Kap. 4) Nærhetsetikk. Willumsen, E. (2009). Tverrprofesjonelt samarbeid i praksis og utdanning. Oslo, Universitetsforlaget. Kap 2,3 og 9. Östlund, L. (2006). Informasjonssökning. I Friberg, F. (red) Dags för uppsats. Vägledning för litteraturbaserade examensarbeten. Studentltteratur ( s ) Basislitteratur 350sider mrk. * Selvvalgt litteratur 350 sider kan velges fra denne listen/ alternativ litteratur som skal godkjennes av faglærer. Supplering og rett til forandring forbeholdes. side 6