Kl. 1700: Informasjon fra driftskomiteen for Stevningsmogen og Svene idrettslag. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

Transkript

1 FLESBERG KOMMUNE Utvalg: kommunestyret Møtested: Kommunehuset Møtedato: TORSDAG kl. 17:00 Kl. 1700: Informasjon fra driftskomiteen for Stevningsmogen og Svene idrettslag. Siste nytt ved ordfører og rådmann. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 5/13 Meldinger, PS 6/13 Forslag til reduksjon av tjeneste standard Tom Roger Svendsrud PS 7/13 Rapport fra forstudie om velferdsteknologi Anne Hay Simensen PS 8/13 Forslag til reguleringsplan for Hølsetra, del av Guro Lie GNR/BNR 7/3. Sluttbehandling etter pbl PS 9/13 Eiendomsskattevedtekter Flesberg kommune Jon Olav Berget PS 10/13 Oppvekst og kultur Numedal - Interkommunalt Ingunn Garaas samarbeid mellom Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal PS 11/13 Årsrapport finansforvaltning 2012 Eilev Bekjorden PS 12/13 Startlån - videreutlånsmidler Oddvar Garås PS 13/13 Bygdetunnemnd fritak Bjørg Homelien

2 FLESBERG KOMMUNE Meldinger, Lampeland Arkiv 033 Saksmappe 2013/49 Avd Fellestjenesten Saksbehandler Kristin Hammershaug MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak kommunestyret /13 Rådmannens anbefaling: Vedlegg: A, b, c Saksopplysninger: a) Utskrift fra kommunestyremøte b) Skatteetaten av Kontrollrapport 2012 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen for Flesberg kommune. c) Årsrapport 2012, Kongsbergregionen Vurdering:

3 FLESBERG KOMMUNE Forslag til reduksjon av tjeneste standardstandard Lampeland Arkiv F21 Saksmappe 2013/38 Avd Helse- og omsorgsetaten Saksbehandler Helen Catherine Cuenoud MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur /13 kommunestyret /13 Rådmannens anbefaling: Forslag til ny tjenestestandard på hjemmehjelpstjenester, vedtas i henhold til forslag til ny tjenestebeskrivelse. Behandling i komiteen for livsløp og kultur : Uttalelse fra råd for eldre og funksjonshemmede var lagt fram til gruppemøte Repr. Britt Bergan, FrP, la fram følgende endringsforslag: Dagens tjenestestandard for hjemmehjelpstjenester opprettholdes (Like lydende med rådets uttalelse/anbefaling pkt. 2). Ved alternativ votering mellom rådmannens anbefaling og repr. Bergans endringsforslag, foreslår komiteen med 5 mot 2 stemmer at kommunestyret vedtar repr. Bergans endringsforlslag. Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur : Dagens tjenestestandard for hjemmehjelpstjenester opprettholdes Vedlegg: Gjeldende tjenestebeskrivelse på hjemmehjelpstjenester. Forslag til ny tjenestebeskrivelse på hjemmehjelpstjenester. Saksopplysninger: Samhandlingsreformen har gitt kommunene nye store oppgaver. Pasienter overføres til kommunene på langt tidligere tidspunkt enn tidligere med krav om at kommunene fortsetter behandlingen i kommunen. Før samhandlingsreformen opplevde helse og omsorgstjenestene stort press på tjenestene. Flesbergtunet har vært helt fullt, og brukere som har ønsket plass for korttid eller avlastning, har periodevis måttet vente og i noen tilfeller avvises. Etter at samhandlingsreformen trådte i kraft har presset på tjenestene økt ytterligere. Det er i perioder overbelegg inne på institusjonen, og det er mange brukere med store behov ute i egne hjem. Hjemmetjenestene har store utfordringer i å mestre å yte tjenester til alle de brukere som har behov, og som har krav på tjenester. Antall personalressurser er begrenset og det er viktig at de ressursene som finnes brukes så effektivt som mulig.

4 Etaten har i budsjettforslag for 2013 fått bevilget midler for å starte med nattjenester fra slutten av Etaten har også gitt orienteringer om arbeidspresset i tjenesten, der man for eksempel har oppgaver i hjemmetjenestene som tilsvarer 8,5 time i tidsbruk, og da er ikke tiden for kjøring tatt med. Det kjøres fra 5 10 mil på en normal kveldsvakt på trange, smale og vanskelige veier. Normal bemanning på kveldstid er en person. For å mestre å gi brukere lovpålagte tjenester må det leies inn ekstra bemanning. Det er ensbetydende med at etaten bruker mer penger enn det er budsjettert midler til. Hva gir hjemmetjenestene av tjenester til befolkningen? Hjemmehjelp: Det heter i loven at de som er helt avhengig av hjelp, de som kan ikke klare oppgavene selv, skal få innvilget hjemmehjelp. I Flesberg kommune har man hatt en høy standard på tjenestene. Ønsket har vært at eldre med ulike plager skal få hjelp til å vaske og stelle i hjemmet. Man har villet at tjenesten skal være av høy kvalitet. Da det ble gjort en gjennomgang av tjenesten i 2005 ble det av økonomiske hensyn vedtatt 1,5 timer med hjelp til husstell hver 14. dag. Dette har vært en norm siden da. Tjenester som personlig hygiene og andre tjenester gis også av hjemmehjelp og omfattes ikke av tidsrammen. Hjemmesykepleie gis til de personer som har en medisinsk utfordring. Hjemmesykepleien gir tjenester der det er nødvendig med sykepleiebehandling av forskjellig art. Medisiner, sårbehandling, observasjoner, stell som krever fagkunnskap, legge opp behandlingsplaner etc. Ergoterapi og fysioterapi gis der det må tilrettelegges i hjemmet for at de andre tjenestene skal kunne fungere, og der det er behov for opptrening på forskjellig nivå. Tjenester til funksjonshemmede har fått avvik fra fylkesmannen blant annet på bakgrunn av for lav bemanning sett i relasjon til vedtak på tjenester. Hjemmetjenestene har store utfordringer i forhold til de krav og ønsker som befolkningen har til tjenestene og de ressurser som tjenesten har til rådighet. Samhandlingsreformen har gitt oss mange og omfattende nye oppgaver i forhold til brukere som har krav på behandling og rehabilitering, men det er ikke bevilget midler til kommunen for å bidra til å bygge opp nye tjenester. Som situasjonen er i dag mestrer man ikke fullt ut å gi de lovpålagte tjenesten med den bemanningen som finnes tilgjengelig pr. i dag. På denne bakgrunn er hjemmetjenestene nødt til å dreie tjenesteproduksjonen fra de brukerne som kan mestre sin hverdag selv, med hjelpemidler og en liten håndsrekning en sjelden gang, til de brukerne som har krav på, og behov for behandling, opptrening og bistand til å mestre dagliglivets aktiviteter. Reduksjon av standard på hjemmetjenestene er et av muligens flere tiltak for å dreie ressursbruken. På denne måten vil man kunne frigjøre ressurser til å gi tjenester til dem som er sykest og som trenger det mest. Forslag til tiltak: Side 4 av 27

5 1. Etaten må i fremtiden være mye mer restriktiv på hvem som får hjelp til husstell i hjemmet. De som kan klare å gjøre oppgavene selv, må gjøre det selv. Det bør gis opplæring i nye metoder og hjelpemidler. 2. Hjemmehjelpstjenester skal ikke lenger gis med tidsramme. I dag får de fleste brukerne 1,5 timer hver 14. dag. Tjenestene gis i forhold til vedtatte oppgaver som skal utføres. Når oppgavene er gjort skal hjemmehjelpen kunne dra videre til en ny bruker. I dag kan bruker si at det er fortsatt 15 minutter igjen av tiden, og be hjemmehjelpen gjøre noe annet. 3. Hjelp til vask og stell i hjemmet reduseres til 1 gang hver 3. uke eller hver 4. uke. Kvaliteten på husstelloppgavene vil bli noe redusert, men brukerne vil få gjort det mest nødvendige uten at det skal gå utover livskvaliteten. Vurdering: Disse endringene er ikke ønskelige, men når valget står mellom å gi tjenester til de sykeste og mest hjelpetrengende og de som trenger hjelp til husstell kan valget synes noe enklere. De fleste av kommunens mottakere av tjenester til husstell kan gjøre noen oppgaver selv. De fleste er eldre mennesker med ulike plager. Smerter i rygg, hofter, knær, skuldre, nakke m.v. Det er kun et fåtall som ikke kan gjøre oppgaver i huset. Det lar seg gjøre å lære opp brukerne til å bruke metoder som er mindre belastende, og gi støtte på at det er fullt mulig å gjøre litt hver dag for å unngå større belastning på smertefulle armer, ben og rygg. Dette er tiltak som ikke er ønskelige ut fra en kommunes ønske om å gi brukere litt mer enn akkurat det helt nødvendige, men helse og omsorgsetaten kan med dagens store utfordringer ikke klare å gi lovpålagte tjenester til sine brukere innenfor den økonomiske rammen som etaten har. Etaten har hatt merforbruk de siste årene. Kravene til kommunen øker og øker ettersom kommunens forpliktelser til å gi behandling lokalt øker som en konsekvens av samhandlingsreformen Det er nødvendig å være realistisk i forhold til krav til tjenestene og de ressurser som tjenesten har til disposisjon. Det er ikke gitt en eneste krone til Flesberg kommune som kan brukes til å styrke tjenestene i forbindelse med samhandlingsreformen. Oppgavene som kommunen har fått er store og omfattende. Dette er et tiltak som vil dreie tjenesteytingen noe, redusere forventninger og krav, og vil gi en bedre balanse mellom oppgaver og ressurser. Som på sikt kan bidra til at etaten kan unngå store merforbruk, samt viktigst av alt at ressursene settes inn der de trengs mest. Disse tiltak vil ikke gi umiddelbar effekt. Effekten vil komme etter hvert som nye brukere får vedtak etter ny tjenestestandard. Side 5 av 27

6 FLESBERG KOMMUNE Rapport fra forstudie om velferdsteknologi Lampeland Arkiv 668 Saksmappe 2013/160 Avd Helse- og omsorgsetaten Saksbehandler Helen Catherine Cuenoud MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur /13 kommunestyret /13 Rådmannens anbefaling: Rapporten tas til etterretning, og Flesberg kommune deltar videre i forprosjekt om velferdsteknologi. Behandling i komiteen for livsløp og kultur : Komiteen forslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur : Rapporten tas til etterretning, og Flesberg kommune deltar videre i forprosjekt om velferdsteknologi. Vedlegg: Rapport fra forstudie om velferdsteknologi Saksopplysninger: Som en del av helseløft Kongsberg ble det startet en forstudie i forhold til bruk av velferdsteknologi. Velferdsteknologi er å forstå slik at man bruker teknologi i hverdagen for å fylle ut egne mangler eller ressursbrister. Noen er skeptiske til bruk teknologi innen velferdstjenester, men i denne saken må man tenke fremover, og ha i tankene de problemer vi strever med i dag og som vil øke i intensitet og volum i fremtiden. Kommunesektoren vil ikke ha nok hender til å yte tjenester i dagens omfang i fremtiden. Det innebærer at noen av dagens tjenester må kunne løses på en annen måte. Det er et faktum at de fleste ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Det er helsefremmende å kunne mestre dagliglivets oppgaver selv. Mange av våre innbyggere vil nok ha en formening om at kommunen skal bidra med å hjelpe til med flere av dagliglivets oppgaver og utfordringer. Dette vil en ha vansker med å imøtekomme de neste årene. I det neste tiåret vil det antakelig ikke være hender nok til at kommunen kan bistå med hjelp til daglige gjøremål som eks. husarbeid begrunnet med høy alder alene. Det vil i stadig større grad bli et spørsmål om funksjonsevnen til den enkelte. Med andre ord det at den enkelte innbygger kan mestre selv, skal og må vedkommende gjøre selv. Der man ikke mestrer alle oppgavene selv kan for eksempel bruk av teknikk (velferdsteknologi) erstatte manglende

7 funksjonsevne. Det gir den enkelte muligheten til å mestre oppgaver selv uten hjelp utenfra. Det gir en opplevelse av mestring, som igjen gir tilfredsstillelse og livskvalitet. Mange vil i dag si at det er forebyggende å få hjemmehjelp. Det som er mest forebyggende er å mestre sin tilværelse selv. Likeledes er det forebyggende for mange eldre å unngå ensomhet. I en ikke for fjern fremtid, der det vil være mangel på menneskelige ressurser i kommunen, er det ikke sikkert at dette kan løses gjennom tradisjonelle hjemmehjelpstjenester slik vi kjenner dem i dag. Dette må antakelig i større grad løses i et samspill mellom frivillige, venner og familie sammen med det kommunale tjenesteapparatet. Vurdering: Rådmannen har vurdert saken, og vil anbefale at rapporten fra forstudien tas til etterretning og at Flesberg kommune deltar videre i et forprosjekt. Velferdsteknologi er fremtiden, og i regi av Kongsbergregionen har en nå gjennomført et forstudium på bruk velferdsteknologi. Dette er et spennende og nødvendig prosjekt, da det er viktig å få erfaring og få kunnskap om den teknologi som finnes i dag, og sortere ut hva som er nyttig og hva som ikke fungerer så godt. Det er viktig å fortsette inn i et forprosjekt for å delta i praktisk utprøving av fremtidens hjelpemidler. Side 7 av 27

8 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv L12 Saksmappe 2008/1101 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Ørn Antonsson Forslag til reguleringsplan for Hølsetra, del av GNR/BNR 7/3. Sluttbehandling etter pbl MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for plan, næring og ressurs /13 kommunestyret /13 Rådmannens anbefaling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtar kommunestyret i Flesberg reguleringsplan for Hølsetra, del av GNR/BNR 7/3. Grunnlag: Reguleringskart sist revidert Reguleringsbestemmelser sist reviderte Behandling i komiteen for plan, næring og ressurs : Komiteen foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i komiteen for plan, næring og ressurs : Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtar kommunestyret i Flesberg reguleringsplan for Hølsetra, del av GNR/BNR 7/3. Grunnlag: Reguleringskart sist revidert Reguleringsbestemmelser sist reviderte Vedlegg: - PNR-sak 15/11 - Forslag til reguleringsbestemmelser, sist revidert Forslag til reguleringskart (forminsket), sist revidert Saksopplysninger: Planområdet ligger vest for Djupvatnet ved Blåberg på nordre Ble. Hensikten med planen er å legge til rette for fortetting av eksisterende områder med fritidsbebyggelse og nye atkomstveger. Planen vil erstatte gjeldende reguleringsplan (1986) for Juvenes seterskog. Planen er utarbeidet av ar plan & landskap v/landskapsarkitekt Anne Ribberud på oppdrag fra grunneier. Reguleringsforslag ble av komiteen for plan, næring og ressurs i møte , PNR-sak 15/11, vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn. Offentlig ettersyn førte til innsigelse mot reguleringsforslaget fra Fylkesmannen i Buskerud. Revidert reguleringsforslag ble mottatt ved brev datert , og videresendt Fylkesmannen. Fylkesmannen trakk innsigelsen ved brev av Følgende uttalelser ble mottatt i forbindelse med offentlig ettersyn. Jan Spørck GNR/BNR 7/3 F19:

9 Uttalelse til forslag til reguleringsplan for Hølsetra del av gnr 7 /3 i Flesberg kommune. Jeg viser til Deres brev datert , «Pbl Offentlig ettersyn - forslag til reguleringsplan for Hølsetra del av Gnr 7/3 i Flesberg kommune». Jeg opprettholder min merknad i brev datert Spesielt vil jeg peke på behovet for å opprettholde den tinglyste parkeringen som min nabo (Øystein og Kirsten Toppe) og jeg har rett nord for min tomt (gnr 7, bnr 3, f.nr 19) fordi vegen til hyttene er så bratt, at selv med brøyting, vil den være vanskelig farbar om vinteren. Det medfører riktignok 45 meters ekstra gange, men det betyr ikke så meget etter min vurdering. Jeg tillater meg fortsatt å stille spørsmål ved om en så sterk fortetting er i samsvar med intensjonene i kommunedelplanen for Blefjell, vedtatt i Flesberg kommunestyre Spørcks brev av er gjengitt i PNR-sak 15/11 hvor regulanten ga følgende kommentar: Ny veg er lagt til side for de eksisterende tomtene og svinger seg rundt en kolle for å oppnå grei stigning. Parkering er vist på planen. Forhold knyttet til økonomi er privatrettslige og kommenteres ikke. Det er ikke vist skiløype ved tomt 65 i kommunedelplanen for Blefjell. Buskerud fylkeskommune : Hølsetra del av gnr 7 bnr 3 i Flesberg kommune - forslag til reguleringsplan - høringsuttalelse til offentlig ettersyn Vi viser til forslag til reguleringsplan for Hølsetra del av gnr 7/3 i Flesberg kommune lagt ut til offentlig høring med frist Formålet med planen er en fortetting og nybygging i eksisterende regulert område for fritidsbebyggelse, med ca. 30 nye tomter. Arkeologiske kulturminner I forbindelse med varsel om oppstart ved reguleringsplanen ble det gjennomført arkeologiske registreringer sommer/høst 2011, med oversendelse av rapport (datert ) til planutreder ar plan & landskap den Det ble funnet et automatisk fredet kulturminne en fangstgrop, id I plankartet og i bestemmelsene (jf. 8.1 Båndleggingsområde kulturminner) er denne ivaretatt som regulert med hensynssone og med bestemmelse om at det ikke tillates inngrep i eller endring av terrenget. Planen inneholder også en fellesbestemmelse (jf. 2.5 Kulturminner) knyttet til om det skulle fremkomme automatisk fredete kulturminner ved anleggsarbeidet. Vi mener at disse to forhold knyttet til vern av de arkeologiske kulturminnene, således er ivaretatt ved fremlagte plan. Fylkesmannen i Buskerud : Innsigelse til forslag til reguleringsplan for Hølsetra hytteområde i Flesberg kommune Flesberg kommune har oversendt forslag til reguleringsplan for Hølsetra hytteområde. Planen medfører betydelig fortetting av hytteområdet og anlegg av veger til eksisterende og nye hytter. Fylkesmannens miljøvernavdeling har innsigelse til planforslaget på grunn av manglende byggegrenser og manglende beskrivelse av virkningene av bebyggelse i byggeforbudssonen mot vassdrag. Vi imøteser nærmere kontakt med Flesberg kommune om saken. Bakgrunn Flesberg kommune har i brev av 10. februar 2012 oversendt forslag til reguleringsplan for Hølsetra hytteområde, gnr. 7/3. Det går fram av saken at det aktuelle området i hovedsak har status som område for fritidsbebyggelse i gjeldende kommunedelplan for Blefjell. Noe av området har status som Side 9 av 27

10 LNF- området. Formålet med planen er å fortette et delvis eksisterende hytteområde og etablere adkomstveger til eksisterende og nye hytter. I gjeldende reguleringsplan for Juvenes seterskog er det godkjent 50 hyttetomter, og det er nå foreslått 30 nye tomter i reguleringsplanen for Hølsetra. Fylkesmannens vurdering Hytteområdet liger i skogsterreng mellom Djupvatnet og Bjørvatnet, sør for det tidligere serveringsstedet ved Blåberg. Deler av området består av åpne områder med myr og noen mindre vann. Mot vest grenser planområdet til Hølseterelva, og mot sør til bekken som går til Holmevatnet. Det går fram av reguleringsbestemmelsene at det ikke tillates utvidelse av hytter som ligger nærmere enn 50 m fra vann og vassdrag, med unntak av 15 m 2 til sanitærrom ved tilknytning til felles vann- og avløpsanlegg. Det er videre tegnet inn byggegrenser i en avstand på 50 og 75 m fra vannene i området, men det er ikke markert tilsvarende byggegrenser for Hølseterelva og bekken som går langs den søndre avgrensingen av reguleringsplanen. Det går fram av planbeskrivelsen at det ikke er foreslått ny bebyggelse i tilknytning til setevollen. Likevel står det i punkt 3.2 i reguleringsbestemmelsene at setervollen på Hølsetra tillates utnyttet til fritidsbolig, med flere tomter/setertun. Hvert av disse setertunene kan ha en utnyttingsgrad på inntil 150 m 2, med største bygning begrenset til 75 m 2 på hvert tun. Denne bebyggelsen vil eventuelt bli liggende mindre enn 50 m fra Hølseterelva, og omfattes av byggeforbudet i kommunedelplanen for Blefjell. Fylkesmannen viser til at vann og vassdrag har stor verdi for landskapsopplevelse og biologisk mangfold, og at det er viktig for allmenne natur- og friluftsinteresser at slike områder blir ivaretatt. I plan- og bygningslovens 1-8 er det fastsatt at det i 100-metersbeltet langs vassdrag skal tas særlige hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og allmenne interesser. Fylkesmannen ser det som uheldig at det ikke er tegnet inn byggegrenser langs de ovennevnte vannforekomstene. Dersom det planlegges utbygging i strid med kommunedelplanens bestemmelser om byggeforbud langs vassdrag må det foreligge en nærmere beskrivelse av tiltakets virkninger for de berørte interesser. Dette er ikke omtalt i planbeskrivelsen, hvor det derimot står at det ikke tillates bebyggelse på seterområdet. Vi viser i denne forbindelse til plan- og bygningsloven 4.2 om planbeskrivelse. Et slikt tiltak vil også omfattes også av Lov om forvaltning av naturens mangfold av 19. juni Loven omhandler sentrale prinsipper som skal legges til grunn også for arealplanlegging etter annet lovverk. Det må derfor redegjøres for hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i 8-12 i naturmangfoldloven er vurdert og fulgt opp i saken. Fylkesmannen anbefaler at det åpnes for inngjerding av et begrenset areal rundt hver hytte, da slikt gjerde kan forebygge mulige konflikter mellom beitedyr og eieribruker av bebyggelse. Det er viktig at slikt gjerde er sauesikkert. Innsigelse Fylkesmannens miljøvernavdeling har innsigelse til forslag til reguleringsplan for Hølsetra hytteområde på grunn av manglende byggegrenser mot vassdrag. Innsigelsen gjelder også manglende beskrivelse av virkningene av bebyggelse i byggeforbudssonen ved Hølseterelva. Fylkesmannen i Buskerud : Miljøvernavdelingen trekker innsigelse til forslag til reguleringsplan for Hølsetra hytteområde i Flesberg kommune Flesberg kommune har i brev av 10. februar 2012 oversendt forslag til endringer i Side 10 av 27

11 reguleringsplanen for Hølsetra hytteområde, gnr. 7/3. Fylkesmannens miljøvernavdeling reiste innsigelse til planen i brev av 10. april Innsigelsen ble reist på bakgrunn av manglende byggegrenser mot vassdrag og manglende beskrivelser av virkningene av bebyggelse i byggeforbudssonen ved Hølseterelva. Plankartet og planbestemmelsene er nå revidert og det går blant annet fram av oversendelsen at det ikke er aktuelt med noen større utbygging ved Hølsetra. Miljøvernavdelingens merknader er etter dette imøtekommet og vi har ikke lenger innsigelse til reguleringsplanen for Hølsetra hytteområde. Vurdering: Rådmannen anbefaler kommunens komité for plan, næring og ressurs å forelegge reguleringsforslaget (sist revidert ) for kommunestyret til vedtak etter plan- og bygningslovens Side 11 av 27

12 FLESBERG KOMMUNE Eiendomsskattevedtekter Flesberg kommune Lampeland Arkiv 145 Saksmappe 2012/326 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet /13 kommunestyret /13 Rådmannens anbefaling: 1. Fra og med skatteåret 2014 utvides eiendomsskatten til å gjelde alle faste eiendommer i Flesberg kommune, og forslag til eiendomsskattevedtekter for Flesberg kommune sakkyndig nemnd (vedlegg), vedtas. Vedtektene erstatter eksisterende vedtekter for eiendomsskatt. 2. Til sakkyndig nemnd velges: a.. (leder) b...(nestleder) c...(medlem) 3. Til klagenemnd velges: a...(leder) b...(nestleder) c...(medlem) 4. Inntekter fra eiendomsskatten utover inntektsnivået for årsbudsjett 2013 disponeres f.o.m. budsjettåret 2014 ved at minimum 70 % øremerkes investeringsformål slik det fremgår av saksutredningen. Behandling i formannskapet : Det ble votert over hvert punkt enkeltvis, etter forslag fra repr. Eilev Bekjorden, FrP. Votering: Punkt 1: Formannskapet foreslår med 4 mot 1 stemme at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Punkt 2 og 3: Forslag vil foreligge til kommunestyrets behandling. Punkt 4: Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i formannskapet :

13 1. Fra og med skatteåret 2014 utvides eiendomsskatten til å gjelde alle faste eiendommer i Flesberg kommune, og forslag til eiendomsskattevedtekter for Flesberg kommune sakkyndig nemnd (vedlegg), vedtas. Vedtektene erstatter eksisterende vedtekter for eiendomsskatt. 2. Til sakkyndig nemnd velges: Forslag vil foreligge til kommunestyrets behandling. a.. (leder) b...(nestleder) c...(medlem) 3. Til klagenemnd velges: Forslag vil foreligge til kommunestyrets behandling. a...(leder) b...(nestleder) c...(medlem) 4. Inntekter fra eiendomsskatten utover inntektsnivået for årsbudsjett 2013 disponeres f.o.m. budsjettåret 2014 ved at minimum 70 % øremerkes investeringsformål slik det fremgår av saksutredningen. Vedlegg: Utskrift av møtebok Flesberg kommunestyre 46/84 og 66/84. Forslag til eiendomsskattevedtekter sakkyndig nemnd. Lov nr. 29: Lov om eigedomsskatt til kommunane Saksopplysninger: Flesberg kommunestyre vedtok innføring av eiendomsskatt, og vedtok regelverk for utskriving av eiendomsskatt. Den gang gjeldende for verker og bruk. I prosessen med utarbeidelse av økonomiplan og handlingsprogram for perioden våren 2012, var vurdering av inntektspotensialet et sentralt område for vurdering. Utgangspunktet for den grundige prosessen med rullering av økonomiplanen hadde bl.a. sin bakgrunn i at kommunen ville ha et omstillingsbehov på ca. 5,5 mill. kr. dersom det ikke ble foretatt større grep på utgifts- og inntektssiden. Kommunestyret behandlet saken Økonomiplanprosess mål og rammer i sitt møte , under sak 41/12, og fattet følgende vedtak: 1. Mål og tiltak slik de fremgår i vedlegg Omstilling , samt i saksutredningen, vedtas som styrende for innhold i økonomiplanprosessen for perioden For å opprettholde tjenestenivå, nå målsettinger i kommuneplanen, samt møte fremtidige investeringsbehov innføres eiendomsskatt på alle eiendommer i kommunen fra Rådmannen bes fremme en sak som beskriver prosess, organisering og et foreløpig anslag på kostnader knyttet til innføringen. Saken skal også inneholde et forslag på disponering av inntektene av eiendomsskatt prosentvis fordelt på drift og investeringer. Saken om mål og rammer for økonomiplanprosessen ble førende for resterende del av budsjettarbeidet, og inneholder områder det skal arbeides videre med i Mål og tiltak er i all hovedsak innarbeidet i vedtatt økonomiplan og handlingsprogram for de neste 4 årene. Når det gjelder vedtaket om eiendomsskatt, så er dette omtalt i pkt. 6 i budsjettvedtaket av (sak 62/12): Rådmannen gis i oppdrag å gjennomføre prosessen med innføring av eiendomsskatt for alle eiendommer i kommunen innenfor en ramme av 1,5 mill. kroner. Herunder organisering av Side 13 av 27

14 prosessen, anskaffelse av prosjektledelse, opplegg for taksering, programvare m.v. Det fremmes egen sak om vedtekter, taksering, lokal handlingsregel m.v. tidlig i Forberedelser er igangsatt ved at engasjement som prosjektleder i 60% er lyst ut, og ansettelse blir foretatt i mars. Kommunestyret forelegges nå sak om vedtekter, samt lokal handlingsregel for bruk av inntektene av eiendomsskatten. I k.sak 41/12 ble det gitt en kort oversikt over noen forhold knyttet til eiendomsskatt. Disse gjengis for ordens skyld her: 1. Rollene Eiendomsskatteloven avklarer rollene til aktørene Kommunestyret: Kommunestyret bestemmer om det skal innføres eiendomsskatt, og om det skal innføres for verk og bruk, for områder helt eller delvis utbygd på byvis, eller for hele kommunen. Kommentar: Kommunestyret har fattet vedtak om at det skal innføres eiendomsskatt for alle eiendommer i kommunen. Kommunestyret trekker opp hovedrammene for takseringsarbeidet gjennom vedtekter. Kommunestyret bestemmer gjennom vedtektene om kommunen skal ha skattetakstnemnd som besiktiger selv, eller om en skal ha sakkyndig nemnd som engasjerer besiktigelsesmedarbeidere (befaringsmenn) til takseringsarbeidet. Kommunenes Sentralforbund Eiendomsskatteforum (KSE) har utarbeidet forslag til standardvedtekter for disse to situasjonene. Kommentar: Det fremmes forslag til vedtekter i denne sak. Kommunestyret kan gi helt eller delvis fritak for eiendommer som faller inn under 7 i eiendomsskatteloven. Kommunestyret skal hvert år ta stilling til fritak etter 7 i forbindelse med budsjettbehandlingen. Kommentar: Vurderes under budsjettbehandlingen. Kommunestyret skriver ut skatt på grunnlag av takstene som er satt på den enkelte eiendom. Kommunestyret har fokus på skatt, mens sakkyndig nemnd/skattetakstnemnda har fokus på takst. Formannskapet: Formannskapet kan klage på takst. Formannskapet har her en ombudsfunksjon og kan kreve at takster fastsatt av sakkyndig nemnd/skattetakstnemnda blir lagt fram for sakkyndig ankenemnd/overskattetakstnemnd for endelig behandling. 28 i eiendomsskatteloven gir formannskapet anledning til å frita eiendomsbesittere helt eller delvis for eiendomsskatt. Dette er en paragraf som blir lite brukt i kommunene. Sakkyndig nemnd/skattetakstnemnd: Nemndene skal fastsette takstene på eiendommene. Utgangspunktet skal være å sikre likebehandling og rett takst ut fra eiendommens beskaffenhet, anvendelighet og beliggenhet. Sakkyndig klagenemnd/overskattetakstnemnd: Sakkyndig klagenemnd/overskattetakstnemnda skal behandle klager på takst fastsatt av sakkyndig nemnd/skattetakstnemnd. Kommunen kan ta stilling til om en klage skal behandles først hos sakkyndig nemnd/skattetakstnemnda som kan endre feil som er gjort. Dersom sakkyndig nemnd/skattetakstnemnda opprettholder sin beslutning skal saken behandles av sakkyndig klagenemnd/overskattetakstnemnd som gjør endelig beslutning. En overprøving av denne taksten vil skje gjennom rettsapparatet. Administrasjonen: Side 14 av 27

15 Administrasjonen skal legge til rette for behandlingen i kommunestyret, formannskapet og i nemndene/utvalgene. Dette er et omfattende arbeid som krever både kapasitet og kompetanse. Eiendomsbesitterne: Det er stadig mer vanlig at kommunene gjennomfører taksering som en åpen prosess der eiendomsbesitter får innsyn i takstgrunnlaget for sin eiendom. Innsyn bidrar også til kvalitetssikring av takseringen. 2. Rammer for taksering Utgangspunktet for taksering av eiendommene er referert i byskattelovens 5: Ved takseringen ansættes eiendommens takstverdi til det beløp, som eiendommen efter sin beskaffenhet, anvendelighet og beliggenhet antages at kunde avhændes for under sedvanlige omsætningsforhold ved frit salg. Dette betyr at nemndene skal fram til en markedsverdi for eiendommene samtidig som en skal sikre likebehandling av eiendomsbesitterne. 3. Rammer for beskatning Kommunestyret bestemmer innenfor lovens rammer hvilken skattesats som skal benyttes ved utskriving av eiendomsskatt. I forbindelse med dette må kommunestyret ta stilling til: om kommunen skal innføre bunnfradrag for selvstendige boenheter i kommunen. Bunnfradraget skal være en fast sum (kronebeløp) for hver boenhet i den enkelte eiendom. Både fritidsboliger og vanlige boliger skal ha bunnfradrag dersom kommunestyret vedtar å benytte bunnfradrag. om kommunen skal gi fritak til eiendommer som er nevnt i 7 i eiendomsskatteloven. Dette må kommunen ta stilling til hvert år. om kommunen skal vedta differensierte skattesatser der en beslutter èn skattesats for boliger og fritidseiendommer, og èn skattesats for næringseiendommer. Side 15 av 27

16 4. Fritak fra eiendomsskatt Alle eiendommer skal betale eiendomsskatt med unntak av eiendommer som skal ha fritak i henhold til 5 i eiendomsskatteloven, og eiendommer som kommunestyret kan gi fritak i henhold til 7 i eiendomsskatteloven. Det skal lages lister over alle enkelteiendommer som får fritak fra eiendomsskatt. 5. Valg av sakkyndig nemnd/sakkyndig klagenemnd eller skattetakstnemnd/overskattetakstnemnd Kommunestyret tar stilling til om kommunen skal ha sakkyndig nemnd/sakkyndig ankenemnd eller skattetakstnemnd/sakkyndig ankenemnd som skal ta stilling til takstene for hver enkelt eiendom og være ansvarlig for rett takstnivå og likebehandling av eiendomsbesitterne. Alle eiendommer skal besiktiges. Skattetakstnemnda/ankenemnda besiktiger selv. Sakkyndig nemnd/ankenemnd engasjerer besiktigelsesmedarbeidere (befaringsmenn) som besiktiger og legger fram forslag til takst for nemnda. Dette var, som nevnt, en kort oversikt over noen sentrale forhold som må avklares i prosessen videre med innføring av eiendomsskatt for alle eiendommer, og som er hensyntatt i foreliggende forslag til vedtekter. Vedtekter Eksisterende vedtekter fra 1984 gjeldende eiendomsskatt må i uansett fall endres når området for eiendomsskatt endres til å gjelde alle faste eiendommer i kommunen. Rådmannen har i saksforberedelsen benyttet KS` Eiendomsskatteforum sitt forslag til standardvedtekter. Forslag til standardvedtekter finnes i to forskjellig utgaver der hovedskillet består i om kommunen velger å benytte skattetakstnemnd (alternativ 1) eller sakkyndig nemnd (alternativ 2). Kommunen har i dag en skattetakstnemnd, og i de tilfeller der kommuner har skattetakstnemnd, så er det nemnda selv som samlet er ute og takserer alle eiendommer, jfr. eiendomsskattelovens 8 A-3, annet ledd. Alternativ 2 er å benytte sakkyndig nemnd. I det tilfelle nemnda selv ikke er ute på befaring i forbindelse med takstfastsettelsen, vil takseringen skje i medhold av 8 A-3, fjerde ledd: Kommunestyret kan i staden for løysinga i andre ledd, utnemne ei sakkunnig nemnd som skal setje taksten på grunnlag av forslag frå tilsette synfaringsmenn. Det finnes som nevnt to sett med standardvedtekter avhengig av hvilket opplegg som velges for takseringsarbeidet. Sakkyndig nemnd er anbefalt for store kommuner, d.v.s. kommuner med mange eiendommer som skal takseres, da dette ikke fordrer at det er èn takstnemnd som selv skal taksere alle eiendommer. I stedet legges arbeidet opp ved at det er flere befaringsmenn/besiktigere som er ute i feltet, og der sakkyndig nemnd har rollen med å planlegge og lede arbeidet med takseringen. Sakkyndig nemnd fastsetter i møte takstene på bakgrunn av forslag utarbeidet av befaringsmennene. Rollag kommune har valgt modellen med sakkyndig nemnd, og vedtatt vedtekter i tråd med dette. Kommunestyret må i saken ta stilling til hvilken modell man ønsker i takseringsarbeidet; skattetakstnemnd eller sakkyndig nemnd. Herunder vedta vedtekter for valgt modell, og foreta valg av medlemmer til nemndene. Bruk av ligningstakst F.o.m kan kommunene benytte ligningstakst ved taksering av boligeiendommer i kommunen. Dette gjøres ved at man fra 2014 vil kunne få elektronisk tilgang til ligningstakst for boligeiendommer, og på den måten forenkle takseringsarbeidet for en del av eiendommene i kommunen blir første år denne muligheten for taksering kan benyttes, og kommunestyret må i saken ta stilling til om alle eiendommer skal takseres, eller om man for boligeiendommene skal nøye seg med ligningstakst. Side 16 av 27

17 Bruk av inntekter fra eiendomsskatten lokal handlingsregel Vedtaket om innføring av eiendomsskatt for alle faste eiendommer i kommunen har kommet etter en prosess der man har vurdert kommunens inntektsrammer opp i mot dagens tjenestenivå, og ikke minst, fremtidige utfordringer på både drifts- og investeringssiden. Vedtaket er direkte begrunnet i et politisk ønske om ikke å måtte redusere kraftig i tjenestenivået i årene fremover, samtidig som man har et ønske om økonomisk handlefrihet til å utvikle lokalsamfunnet for fremtidige generasjoner gjennom samfunnsviktige investeringer. Flere av de kommuner som innfører eiendomsskatt gjør det fordi de er avhengige av denne inntekten for i det hele tatt å balansere driften. Flesberg kommune har et relativt lavt inntektsgrunnlag, og kom for ikke lenge siden ut av ROBEK-registeret. Til tross for at en de to siste årene har drevet i balanse (overskudd på driften), så har en ikke et tilstrekkelig netto driftsresultat (minimum 3 %) til at en kan oppnå en økonomisk handlefrihet som gir rom for både å opprettholde tjenestenivået, samt foreta større og nødvendige investeringer. I vedtatt økonomiplan og handlingsprogram for er det anslått en inntektsøkning med å utvide eiendomsskatten på 7 mill. kr. fra I prosessen med økonomiplanen for , og når temaet eiendomsskatt har vært debattert, så har det vært tatt til orde for at man burde etablere en lokal handlingsregel for inntektene fra eiendomsskatt. De politiske signalene har vært tydelige på at man ikke ønsker at alle inntektene skal gå inn i ordinær drift. Dette delvis for å unngå at disse inntektene skal bli en hvilepute for fortsatt arbeid med effektivisering av tjenesteproduksjon og administrasjon i kommunen. Men, vel så viktig har begrunnelsen vært å skaffe det nødvendige økonomiske handlingsrom til å kunne løse de kommende investeringsbehovene på en god måte. Dette i tråd med kommuneplanens ambisjoner. På den bakgrunn må kommunestyret ta stilling til en lokal handlingsregel der en foretar en prosentvis fordeling på hvor mye av inntektene som kan benyttes til drift og hvor mye som kan benyttes til investeringer (fondsavsetning og/eller dekning av kapitalutgifter). Denne fordelingen kan selvsagt justeres gjennom nye vedtak, men skal en handlingsregel ha en mening, så kreves det lokalpolitisk disiplin m.h.t. å etterleve handlingsregelen. Vurdering: Rådmannen velger i sin vurdering å kommentere de tre hovedtemaene som er beskrevet i saksopplysningene. Vedtekter Rådmannen vil anbefale at eksisterende vedtekter erstattes, og at kommunestyret vedtar foreliggende forslag til eiendomsskattevedtekter for sakkyndig nemnd. Rådmannen foreslår med andre ord at Flesberg kommune benytter en modell med sakkyndig nemnd for å gjennomføre taksering av alle eiendommer i kommunen. Videre at det etableres en egen klagenemnd. Den åpenbare begrunnelse for denne anbefalingen er at det vil være en tilnærmet umulig oppgave at en takstnemnd selv skal taksere over 4000 enheter (boliger, fritidsboliger, næringseiendommer m.v.). Modellen med sakkyndig nemnd som fastsetter takstene på bakgrunn av forslag utarbeidet av befaringsmenn er både praktisk, rasjonell og er gjennomført på en god måte i andre kommuner. KS Eiendomsskatteforum`s standardvedtekter gir for øvrig en detaljert og god beskrivelse av roller og oppgaver i saksgangen. Til vedtektene kan det også tilføyes at i stedet for 1-2 kan kommunen velge å kun innta en henvisning til forvaltningsloven 6, men rådmannen har allikevel valgt å beholde hele teksten som gjelder valgbarhet, inhabilitet og møteplikt i selve vedtektene. Det er liten tvil om at saksmengde og møtefrekvens i både sakkyndig nemnd og klagenemnd vil være vesentlig høyere enn hva som er vanlig for andre komiteer og utvalg i kommunen. Spesielt vil dette gjelde det første året med taksering og klagebehandling. Rådmannen vil Side 17 av 27

18 derfor anbefale at man kommer tilbake med en egen sak om opplegget for godtgjøring til medlemmene av disse nemndene. Bruk av ligningstakst Muligheten for å kunne gjennomføre takseringsarbeidet mer rasjonelt for boligeiendommer gjennom bruk av ligningstakst vil bli tilgjengelig fra Rent praktisk vil det gjennomføres ved at kommunen kan få overført nødvendige data fra Skatteetaten vil være det første året dette er mulig, og det er således umulig å si hvordan dette vil fungere i praksis. Ei heller om dette vil oppfattes som likebehandling i forhold til de andre eiendommene som skal takseres etter befaring/besiktigelse. Flesberg kommune vil i uansett fall måtte etablere et apparat bestående av befaringsmenn for å utarbeide forslag til takst for alle de øvrige eiendommene som ikke er boligeiendommer. Kommunen bør derfor etter rådmannens vurdering tilstrebe den likebehandling det er at alle eiendommer befares. En prosess som dette medfører også en betydelig jobb med oppdatering av kommunens eiendomsregistre, matrikkel m.v., og av den grunn er det også tjenlig at samtlige eiendommer befares og takseres. Bruk av inntekter fra eiendomsskatten lokal handlingsregel Det er ikke umiddelbart enkelt å fastslå en fordelingsnøkkel på hvordan inntektene av eiendomsskatten skal benyttes. Hovedformålet med å utvide eiendomsskatten i kommunen til å gjelde alle eiendommer er todelt ved at man både skal sikre opprettholdelse av tjenestenivået, samt at man også skal etablere økonomisk handlefrihet til å kunne møte fremtidige investeringsbehov. Sistnevnte innebærer generasjonsinvesteringer som vil kreve tunge økonomiske løft for kommunen, og det er derfor naturlig at denne delen veier tyngst. Rådmannen vil på den bakgrunn foreslå at minimum 70 % av inntektene øremerkes investeringsbehov, mens inntil 30 % kan benyttes til driftsformål. For de 70 % av inntektene som øremerkes investeringsbehov, så vil rådmannen anbefale at disse kan benyttes til å dekke kapitalutgifter til større investeringer som lånefinansieres og/eller avsettes til investeringsfond. Sistnevnte formulering foreslås da det ikke er sannsynlig at de største investeringene vil la seg gjennomføre ved kun å bygge opp fondskapital. D.v.s. en må påregne lånefinansiering når større investeringer som skole, flerbrukshall, omsorgsboliger m.v. skal gjennomføres. Inntil disse investeringene skal gjennomføres vil man ut fra den foreslåtte handlingsregelen avsette til fond 70 % av inntektene fra eiendomsskatten. Side 18 av 27

19 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv 026 Saksmappe 2012/297 Avd Oppvekst- og kulturetaten Saksbehandler Ragnhild Vihovde Kaldestad Oppvekst og kultur Numedal - Interkommunalt samarbeid mellom Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur /13 kommunestyret /13 Rådmannens anbefaling: 1. Foreslåtte organisasjonsmodell 5 Felleskontor med felles ledelse (vedlegg 1, s. 12 og 13) og ansvarsfordeling som framkommer av plandokument for Oppvekst og kultur Numedal vedtas. 2. Ordningen iverksettes formelt fra og med og gis en prøveperiode på 2 år. Behandling i komiteen for livsløp og kultur : Komiteen foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur : 1. Foreslåtte organisasjonsmodell 5 Felleskontor med felles ledelse (vedlegg 1, s. 12 og 13) og ansvarsfordeling som framkommer av plandokument for Oppvekst og kultur Numedal vedtas. 2. Ordningen iverksettes formelt fra og med og gis en prøveperiode på 2 år. Vedlegg: 1. Plandokument for Oppvekst og kultur Numedal 2. Høringsuttalelser på plandokumentet fra: a. Delta Flesberg b. Buskerud Fylkesbibliotetek c. Utdanningsforbundet Rollag d. Veggli skole vi rektor e. Uvdal barnehage v/ styrer f. Rødberg barnehage v/ styrer g. Kulturkonsulenten i Nore og Uvdal h. Biblioteksjefen i Nore og Uvdal i. Fellestjenesten i Rollag j. Kulturskolen i Nore og Uvdal v/rektor k. Kulturkonsulenten i Flesberg l. Flesberg barnehage avdeling Lampeland v/styrer Saksopplysninger: I sak 24/12 gjorde kommunestyret følgende vedtak:

20 Rådmannen bes utrede modeller for interkommunalt samarbeid mellom kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg innenfor tjenesteområdene kultur, skole og barnehage. Rådmannen skal legge fram forslag til modell som i størst mulig grad sikrer o God kvalitet på tjenestene o God kompetanse o God ressursutnyttelse og en effektiv administrasjon o God folkevalgtstyring (der samarbeidet evt. omhandler prinsipielle saker). Tillitsvalgte involveres i prosessen. I forkant av saksforberedelsen til sak 24/12 hadde administrasjonen i de tre respektive kommuner samarbeidet over et bredt felt på både kultur-, skole- og barnehageområdet. Grunnlaget for å formalisere og samtidig utvide samarbeidet i en avtale var bygd på gode erfaringer over tid. Prosjektet ble støttet økonomisk med kr av KS via organisasjons- utviklingsmidler, og dette bidro sterkt til at en kunne hyre inn prosjektleder fra KS -konsulenter. De kommunale økonomiske bidragene har vært av betydelig mindre omfang. Arbeidet med å gjennomføre prosessen har vært omfattende, og det har vært utstrakt møtevirksomhet i den interkommunale arbeidsgruppa, i tillegg til å involvere lederne i den enkelte enhet. Siste runde i prosessen var å hente inn høringsuttalelser. Plandokumentet ble sendt ut i 27.desember 2012 med høringsfrist 25.januar Prosjektet har vært godt forankret i arbeidstakerorganisasjonene og i enhetene. Likevel vil det i dette prosjektet, som i de fleste andre, være noen ansatte som opplever at de ikke er blitt involvert/informert godt nok underveis i arbeidet. En del av høringsinnspillene bærer nok preg av det. I møte hadde kommunegruppa gjennomgang av høringsuttalelsene, og i den anledning fikk en redigert inn en del av de foreslåtte endringene. Hoveddokumentet og valgt modell som nå legges fram er et resultat av kommunegruppa og KS konsulenter sitt arbeid, rådmennenes innspill til dokumentet og høringsuttalelsene. Vurdering: Generelt Modellen som er valgt er den som avviker minst fra dagens ordning, og det er tenkt at dette skal være ei prøveordning som skal vurderes på nytt innen Da kan en eventuelt vurdere å bygge et enda tettere samarbeid som griper inn i både personellbruk og økonomi i sterkere grad enn valgte modell tilsier. Innen kulturområdet har samarbeidet om Middelalderuka, UKM og Den Blå Timen, (regionalt samarbeid, sammen med helse og omsorgsetaten) og felles informasjonstiltak, blitt ganske omfattende. Felles deltagelse på kurs og konferanser. Her vil en i fortsettelsen som en start på samdrifta videre utarbeide og iverksette felles kulturplan. Denne planen vil kunne avklare nye samarbeidsområder og felles ressursbruk. Samarbeidet på barnehageområdet har til nå dreid seg om felles tilsyn, nettverksarbeid og kompetanseutvikling. Det er blitt gjennomført felles styrermøter og en er allerede i gang med omlegginger som medfører ytterligere deling av oppgaver og ressurser. Så langt har en høstet mest erfaring i samarbeid på skole - og kommunenivå, og de erfaringene trekker en nå over på de øvrige fagfeltene. Eksempel på dette er utarbeidelse av felles kvalitetsutviklingsplan for grunnskolene i dalen, kurs for alle ansatte, innkjøp av Side 20 av 27

21 ekstern kompetanse, skoleledermøter og utnytting av sentral kompetanse innen IKT, tilsyn, og pedagogisk veiledning. Samarbeidet gir også rom for at en eller flere ansatte kan representere alle kommunene i arrangementer/nettverk som foregår både innafor og utafor fylkesgrensene. Ledelse I den nye modellen vil etablerte styringslinjer bestå på den måten at fagsjefer og enhetsledere rapporterer til sin rådmann som før. Personalansvar og økonomiansvar flyttes ikke. I de skisserte samarbeidsområdene vil en nå få ei ordning der fagsjef i Nore og Uvdal får et overordnet koordineringsansvar og være leder av Oppvekst- og kultur Numedal. Fagsjefen her skal også ha et særskilt overordnet ansvar for kulturområdet og barnehagene. Oppvekstsjef i Flesberg skal koordinere samarbeidsoppgaver og ha et overordnet ansvar for grunnskolene. I tillegg vil oppvekstsjefen i Flesberg bidra med særskilt skolefaglig kompetanse i Rollag ved behov. Denne modellen betinger et tett samarbeid mellom fagsjefene og enkelte ansatte på fagkontorene i de respektive kommunene. For å få flyt og forutsigbarhet i dette samarbeidet er det derfor utarbeidet en egen oppgave - og ansvarsoversikt. (vedlegg 1, s.6). Konklusjon I den tiden en har arbeidet med prosjektet har antall samarbeidsområder blitt flere, og ressursdelinga både hva personell og økonomi angår har økt. Vi kan lett konkludere med at vi har fått etablert god ressursutnytting, og vi styrker samarbeidet og øker gjennomføringskrafta for hvert tiltak vi deler på. Den modellen og den ansvarsfordelinga som en foreslår vil kunne innfri målsettingene en har satt for hva et samarbeid på tvers av kommunegrensene skal bidra til, nemlig: å skape mer robuste fagmiljøer gjennom en bedre samlet utnyttelse av menneskelige og økonomiske ressurser o herunder å redusere dobbeltarbeid o øke kompetanse på særskilte satsingsområder o forenkle utfordringene en har på rapportering og dokumentasjon lettere å kunne imøtekomme nasjonale krav og føringer som tilligger samarbeidsområdet o å forenkle ansvarslinjene i organisasjonen o å bygge opp en attraktiv organisasjon som kan appellere til søkere på fagstillinger Side 21 av 27

22 FLESBERG KOMMUNE Årsrapport finansforvaltning 2012 Lampeland Arkiv 210 Saksmappe 2013/39 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet /13 kommunestyret /13 Rådmannens anbefaling: Årsrapport om finansforvaltning 2012 tas til orientering. Behandling i formannskapet : Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i formannskapet : Årsrapport om finansforvaltning 2012 tas til orientering. Vedlegg: Saksopplysninger: I henhold til reglement for finansforvaltning skal det rapporteres tre ganger årlig, ved 1. og 2 tertial i tertialrapportene, og en særskilt rapport ved årets slutt. Dette er årsrapporten for Årsrapport Plassering og forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. Ved forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet til driftsformål skal det legges vekt på lav finansiell risiko og høy likviditet. Når det gjelder ledig likviditet og midler beregnet til driftsformål, har Flesberg kommune kun plasseringer i bankinnskudd. Bankinnskuddene er plassert i Sparebank1 Buskerud og Vestfold, som er vår hovedbankforbindelse fra 27. august Pr stod det et mindre beløp igjen i Nes Prestegjeld Sparebank, som var vår forrige hovedbankforbindelse, samt DnB. Kapital pr : Nes Prestegjeld Sparebank DnB Sparebank Det har ikke vært vesentlige markedsendringer i 2012 da vi bare har bankinnskudd og ansvarlig lån.

23 Bankinnskuddene til Flesberg kommune har markedsrente. Innskuddene forrentes til 3 måneders nibor + margin på 1,07 %. I regnskapet for 2012 er det inntektsført renter av bankinnskudd med kroner. Bankrente var budsjettert med kroner. Det er ikke avvik mellom faktisk forvaltning og krav i finansreglementet i Flesberg kommune har ingen plassering av langsiktig finansielle aktiva ved utgangen av Forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler. Formålet med forvaltning av gjeldsporteføljen, og øvrige finansavtaler, er å skaffe kommunen finansiering til gunstigst mulig betingelser, uten at man påføres vesentlig finansiell risiko. Flesberg kommune har langsiktig gjeld pr på ,- kroner fordelt på følgende låneinstitusjoner: DnB KLP Kommunalbanken Husbanken Det har ikke vært vesentlige markedsendringer i forhold til lånesiden i Flesberg kommune har følgende fordeling mellom faste og flytende renter pr Flytende Faste renter renter Sum lån Husbanken ,00 DnB ,00 KLP ,00 Kommunalbanken ,00 Sum ,00 Andel i % 77,87 % 22,13 % I henhold til finansreglementet skal minimum 25 % av porteføljen være på fast rente. Dagens sammensetning holdes tilnærmet dette målet. Flytende rente har pr rentesats på ca. 2,25 %. Flesberg kommune har følgende satser for faste renter og utløpsdatoer for renter pr Beløp Utløp Faste renter Rente fastrente Kommunalbanken ,60 % Kommunalbanken ,98 % Flesberg kommune har gjennomført låneopptak på 5,5 millioner kroner til investeringsformål i Låneopptak til investeringsformål er gjennomført i tråd med inngått rammeavtale gjennom BTV innkjøp. Rammeavtalen forutsetter minikonkurranse mellom tre Side 23 av 27