Virksomhetsplan Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning

Transkript

1 Virksomhetsplan 2017 Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning

2 Innhold Innhold... 2 Innledning Kommunikasjon Aktivitet... 5 Nettsted og sosiale media... 5 Profilering og formidling... 6 Samarbeid Mål Kompetanse- og kvalitetsutvikling Spesifiserte oppdrag... 8 Ungdomstrinn i utvikling... 8 Partnerskap mot mobbing... 8 Kunnskapsoversikt om skadevirkning og tiltak for de som blir utsatt for mobbing... 9 Erfaringsbasert kunnskapsoversikt om utforming og organisering av tiltak for barn og unge som er utsatt for mobbing... 9 Deltakelse i gruppe vedr. utvikling av organisasjonsbaserte nettkurs... 9 Læringsmiljø barnehagepiloten Læringsmiljø Forprosjekt pulje Læringsmiljø skole Inkluderende barnehage- og skolemiljø...12 Implementering av ny rammeplan for barnehager Kompetanse for mangfold Materiell- og ressursutvikling for kompetanseutvikling spesifisert oppdrag / senterinitiert Senterinitiert aktivitet...14 LP Læringsmiljø og pedagogisk analyse...14 Autoritative voksne for gode læringsmiljø Være sammen VI i Sola (Varig innsats for verdighet og inkludering)...16 Samarbeid og ressursutvikling til UH-sektoren Evaluering av ordning uten karakterer i orden og atferd i videregående skole Spor 3 0-visjonen Utvikling av tiltak for flyktninger i videregående skole Flyktningkompetent barnehage

3 2.3 Eksterne henvendelser Forskning og utviklingsprosjekt...21 Stigma skolens problemløsning av mobbesaker Classroom Interaction for Enhanced Student Learning (CIESL) Klasseledelse kunnskap til praksis Agder RogaBarn Programområdet «Læringsmiljø og psykisk helse» Annen pågående forskning Undervisning og veiledning m.m Masteremne Praksislæreremne Prevention and intervention of bullying in learning environments Barnehagelærerutdanningen Bachelornivå Veiledning av systemrettet arbeid i barnehage Administrasjon og organisasjonsutvikling Ansvars- og oppgavefordeling Styret HMS Budsjett Innledning Detaljerte budsjett for

4 Innledning Overordnede mål fra strategiplanen Senteret skal være det fremste og foretrukne miljøet innen feltet læringsmiljø og atferdsforskning i barnehage og skole. Dette innbefatter både forskning og utviklingsarbeid og utadrettet arbeid. Kunnskapen som utvikles av senteret skal være relevant og nyttig for praksisfeltet. Senterets arbeid skal være forskningsbasert og kjennetegnet av kvalitet i alle ledd. Senterets fagkunnskap skal formidles i et språk som er tydelig, troverdig, tilgjengelig og tilrettelagt for senterets målgrupper. Nettstedet blir en viktig formidlingskanal i strategiperioden. Senteret skal ha et godt og inspirerende arbeidsmiljø; kjennetegnet av respekt, læringsutfordringer og støtte. Virksomhetsplanen for Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret) er en konkretisering av de oppgavene senteret tenker å løse i Den bygger på senterets mandat, den reviderte strategiplanen for , det årlige tildelingsbrevet fra Utdanningsdirektoratet og Universitetet i Stavanger (UiS) sine forventninger til senteret. Siden senteret er i sluttføringen av utarbeidelsen av ny treårig strategiplan, vil det også være aktiviteter som kan bære preg av det. Senteret går inn i et spennende år hvor både de nasjonale sentrenes eksistens og organisering er til vurdering, samt at UiS har en egen stor organisasjonsutviklingsprosess (OU) på gang. Det kan dermed komme avklaringer og endringer på alt fra finansieringsmodell, faglig styring og autonomi, organisasjonsmodell og ansettelsesstruktur. Virksomhetsplanen vil både måtte gjenspeile nåværende realitet, være fleksibel og robust nok at den kan tåle visse kursendringer. Tildelingsbrevet er begrenset til å gjelde Utdanningsdirektoratets oppdrag til senteret. Tildelinger gitt av Utdanningsdirektoratet skal nyttes til de prioriterte oppgavene som er angitt i dette tildelingsbrevet, og det skal redegjøres for disponeringen som en kommentar i regnskapet eller på annen egnet måte. Styret skal sørge for at tildelingen blir konkretisert og at det blir laget en plan og budsjett for 2017 for hvordan oppgavene skal løses. Plan og budsjett for 2017 sendes Utdanningsdirektoratet til orientering innen Nye oppdrag kan komme i løpet av året. 4

5 1. Kommunikasjon Tildelingsbrevets forventninger Senteret skal ha en nettside som skal formidle resultater fra norsk, nordisk og internasjonal forskning på læringsmiljøfeltet til sektoren. Formidlingen må skje på en slik måte at resultatene blir tilgjengelige for ansatte i barnehage- og skolesektoren. Fagstoff skal fungere sammen med og utfylle Utdanningsdirektoratets nettsider. 1.1 Aktivitet Alle ansatte har ansvar for å bidra til senterets formidlingsarbeid. Det er en målsetning for 2017 at dette skal gjøres i større grad enn tidligere. I 2017 vil det være to faste stillinger (100 %) med spesifikk kompetanse knyttet til kommunikasjon: én nettredaktør og én kommunikasjonsrådgiver. Det vil i tillegg være en midlertidig stilling som filmkonsulent på 50 %. En midlertidig stilling som kommunikasjonsrådgiver/journalist er under rekruttering. Nettsted og sosiale media Læringsmiljøsenteret skal ha et aktuelt nettsted som er inngangsporten til hele senterets fagkompetanse på læringsmiljø og atferdsforskning, nasjonalt, nordisk og internasjonalt. Det forventes at alle vitenskapelig ansatte skal formidle på senterets nettsted. En emneansvarlig er tilknyttet hvert emne. Nettredaktør er ansvarlig for struktur og oppbygging på nettstedet. Nettsaker og artikler som er av internasjonal interesse oversettes til engelsk, og publiseres på senterets engelske side. Struktur og innhold på skal i 2017 bedre tilpasses brukerne og målgruppene. Senteret skal bruke blogg, Facebook og Twitter for å aktualisere fagstoff. Facebook og Twitter skal også lede målgruppene inn på 5

6 Profilering og formidling Senterets målgrupper skal kjenne til vårt arbeid og omdømmebygging skal prioriteres ved alle anledninger. Vi skal ha et aktivt forhold til media og andre som kan bidra til å gjøre Læringsmiljøsenteret og hva vi jobber med kjent. Ansatte skal være proaktive og delta aktivt i faglige diskusjoner i media og på sosiale medier. De ansatte skal bruke senterets maler og følge den grafiske profilen i all kommunikasjon og formidling, enten de skal holde foredrag, utvikle materiell, filmer, app-er eller andre tjenester for målgruppene. Forskningsresultater og aktuelle forskningssaker av allmenn interesse publiseres på forskning.no i tillegg til egne sider. Vitenskapelige artikler, bøker, rapporter, foredrag, blogginnlegg, filmer, materiell og andre formidlingsaktiviteter eller -produkter skal registreres i CRIStin. Samarbeid Senteret vil ha tett samarbeid med Utdanningsdirektoratet om fagstoff på nettsidene. 1.2 Mål Nettsidene har ny struktur, og innholdet er bedre tilpasset senterets målgrupper. 50 % flere sidevisninger og brukere på artikler om senterets arbeid i Retriever. 5 artikler på forskning.no. Følgere i sosiale medier: o Facebook: o Twitter:

7 2. Kompetanse- og kvalitetsutvikling Tildelingsbrevets forventninger Senteret skal bidra til kompetanseutvikling innenfor læringsmiljøfeltet for hele målgruppen. I 2017 har statens tilbud om kompetanseutvikling i barnehagemiljø, skolemiljø og mobbing førsteprioritet. Senteret skal sammen med de øvrige nasjonale sentrene bidra i arbeidet med å oppfylle mål i kompetansestrategien «Kompetanse for framtidens barnehage » Senteret skal gjennom løpende formidlingsvirksomhet sikre økt kjennskap til og bruk av sentrene i barnehagesektoren. Der det er hensiktsmessig kan alle de nasjonale sentrene samordne sine formidlingstiltak, og eventuelt gjennomføre konferanser, enten enkeltvis eller i samarbeid med andre sentre innenfor egen ramme. Ungdomstrinn i utvikling vil i 2017 bli avsluttet med pulje 4. Aktiviteten til senteret må gjenspeile det. Senteret skal samarbeide med andre relevante nasjonale sentere og bistå UH-sektoren, skoleledere og ressurslærere, slik at ungdomsskolesatsningen og den skolebaserte kompetanseutviklingen blir vellykket. I dette samarbeidet skal senteret bidra med kunnskap om utvikling av god klasseledelse, praksiseksempler, metoder og annen støtte. Det skal utvikles en plan for dette arbeidet. Planen innarbeides i senterets plan for Senteret skal ved behov representere Utdanningsdirektoratet i ulike tverrsektorielle faggrupper. Senteret skal være en faglig støtte til Partnerskap mot mobbing sitt arbeid, og arbeidsgrupper. Det kan også bli gitt oppgaver knyttet til det felles oppdragsbrevet for direktoratene om å samarbeide om utsatte barn og unge. Senteret skal bidra til å øke kvaliteten innenfor læringsmiljøfeltet både i lærerutdanningene, PPT, barnehager og skoler. I 2017 vil utvikling og gjennomføring av de tre tilbudene om kompetanseutvikling (1. Læringsmiljø, 2. Barnehagebasert og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk og 3. Nettbasert tilbud) kreve mye av senterets kapasitet. Arbeidet skal basere seg på utdanningsmyndighetene sitt brede perspektiv på arbeidet med læringsmiljø i barnehager og skoler, rammeplan for barnehagene, læreplanverket for grunnopplæringen samt «Grunnlagsdokument for arbeidet med barnehagemiljø, skolemiljø, mobbing og andre krenkelser. Senteret skal lede veiledningen av kommuner, barnehager og skoler i pulje 3 i Læringsmiljø. Senteret skal ha en sentral rolle i veiledningsgruppene, sette dem sammen hensiktsmessig og administrere dem. Senteret skal følge opp PPT og skoleeiere fra pulje 1 og 2 og det skal gjennomføres et forprosjekt for et begrenset antall kommuner i pulje 4. Senteret skal også bidra ved fellessamlingene og støtte og hjelpe fylkesmannsembetene ved behov. Arbeidet skal ellers skje slik det er beskrevet i rammeverket og i oppdragsbrevet. Senteret skal være en ressurs for fylkesmennene og Utdanningsdirektoratet i arbeidet med pulje 1 i Barnehagebasert og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk. NSLA skal kunne stille på de samlingene som Udir og fylkesmennene ber om. For 2017 vil dette være 2 nasjonale samlinger og inntil 12 regionale samlinger i 6 fylker. Senterets rolle med utarbeidelsen av innholdet i det nettbaserte tilbudet blir avklart etter hvert. 7

8 2.1 Spesifiserte oppdrag Ungdomstrinn i utvikling Ungdomstrinn i utvikling er skolebasert kompetanseutvikling hvor Læringsmiljøsenteret arbeider med fokus på klasseledelse for lærere og skoleledere og UH sektoren. Satsingen skal utvikle kunnskap og bidra med kompetanse til skolene. Fullføre ungdomstrinnsatsningen med samlinger i regi av Utdanningsdirektoratet og i regi av NTNU. Utarbeide og utvikle nettressurser og fagstoff om klasseledelse på senteret sine nettsider, til bruk for skoler og lærere etter UIU er avsluttet. Arbeidet blir utviklet i samarbeid med NettOp ved UIS. Grete Dalhaug Berg Grete Dalhaug Berg, Unni V. Midthassel, Frank Rafaelsen og Grete S. Vaaland. Partnerskap mot mobbing Partnerskap mot mobbing er et samarbeid mellom regjeringen og 12 organisasjoner: Sametinget, Utdanningsforbundet, Foreldreutvalget for grunnopplæringen, Foreldreutvalget for barnehager, Fagforbundet, KS, Skolenes landsforbund, Skolelederforbundet, Elevorganisasjonen, Norsk Lektorlag, Private Barnehagers Landsforbund, Kristne Friskolers Forbund på vegne av friskolene. Partnerskapet skal blant annet bidra til å utvikle kompetanse lokalt om virkemidler for å forebygge, avdekke og bekjempe mobbing og krenkelser, spre informasjon og bygge lokale nettverk. Senteret skal være en faglig støtte til Partnerskap mot mobbing sitt arbeid, noe som kan medføre bidrag med kompetanse etter behov gjennom partnerskapets faglige forum, og arbeidsgrupper. Uavklart Uavklart 8

9 Kunnskapsoversikt om skadevirkning og tiltak for de som blir utsatt for mobbing Å kartlegge hva forskning sier om ettervirkninger for dem som har blitt utsatt for mobbing. Rapporten ble ferdigstilt i 2016 med lansering i januar Senteret bidrar til at innholdet i rapporten når målgruppene, gjennom faglig formidling, samt salg av rapporten utover at den kan lastes fritt ned som PDF. Edvin Bru Edvin Bru, Charlotte Hancock, Ella Cosmovici Idsøe og Thormod Idsøe. Erfaringsbasert kunnskapsoversikt om utforming og organisering av tiltak for barn og unge som er utsatt for mobbing Innhente erfaringsbasert kunnskap om utforming og organisering av tiltak for barn og unge som har blitt utsatt for mobbing Sluttføring av rapporten er forventet i medio februar. Senteret skal bidra til at rapporten blir kjent og kommer til nytte i praksisfeltet ved bl.a. å kunne tilby den for salg i tillegg til å kunne lastes fritt ned som PDF. Edvin Bru Edvin Bru, Charlotte Hancock og Kjersti B. Tharaldsen. Deltakelse i gruppe vedr. utvikling av organisasjonsbaserte nettkurs Hovedmålet er å lage et nettbasert tilbud om å fremme trygge og gode barnehage- og skolemiljøer. Ansatte fra senteret har bidratt til å utarbeide et konkurransegrunnlag og deltatt i utvelgelsen av tilbyder. Anbudet gikk til Høgskolen i Innlandet. Det skal lages ett nettkurs for barnehage og ett for skole, og begge skal utvikles i 2017 og starte opp i Nettkursene lages som MOOCs (Massive Open Online Courses) og tilrettelegges dermed for på sikt å kunne håndtere store deltakertall. 9

10 Innholdet i kursene er under planleggingen. Læringsmiljøsenteret skal bidra i referansegrupper for utviklingen av nettkursene. Utover dette vil det etter hvert bli aktuelt med innholdsmessige bidrag fra enkeltpersoner på senteret. Randi M. Sølvik Cecilie Evertsen, Kari S. Gusfre, Henning Plischewski og Randi M. Sølvik. Læringsmiljø barnehagepiloten Hovedmålet med Læringsmiljø -barnehage er å bidra til utvikling av trygge og gode barnehage- og skolemiljø uten mobbing og andre krenkelser. Piloteringen har følgende delmål: 1. Kommunen, barnehagemyndighet, barnehageeier og PPT, skal kunne tenke tidlig innsats, og se på helheten barnehage skole i sitt arbeid med krenkelser og mobbing. 2. Økt kompetanse i barnehagen om vennskap, lek, sosial kompetanse, læringsmiljø og mobbing i barnehagen. 3. Økt kompetanse i barnehagen og i prosjektgruppa/ arbeidsgruppa om forebyggende arbeid i barnehager, arbeid med mobbing og krenkelser slik de forekommer i barnehagen og det helhetlige arbeidet med barnehager og skoler i sammenheng i kommunen. 4. Foreldre skal involveres og gjøres kjent med. 5. Å spre innhold, erfaringer og kompetanse til andre barnehager, skoler og andre samarbeidspartnere i kommunen. Piloten gjennomføres i 4 kommuner med tilsammen 9 barnehager. Hver barnehage har etablert en referansegruppe bestående av leder og to ansatte. Det er planlagt at referansegruppene i de 9 barnehagene, samt eier og PPT, skal delta på en samling i regi av Udir. Videre vil veilederne delta på 4 samlinger i regi av NSLA og det vil bli gjennomført 4 nettmøter/veiledning med eksterne veiledere og NSLA. Våren 2017 skal veilederne gjennomføre ekstern vurdering i de 9 barnehagene. Det er også planlagt 4 kommunebesøk og 4 nettveiledninger fra veilederne til barnehagene. Marianne T. Martinsen 10

11 Thorun Austad, Svanaug Lunde, Henning Plischewski og Lene Vestad. I tillegg er det ansatt 4 eksterne veiledere. Læringsmiljø Forprosjekt pulje 4 Hovedmålet med er å sikre gode og trygge barnehage- og skolemiljø uten mobbing og andre krenkelser. Delmålene som blir vektlagt i for for skole er: Skoleeier skal videreutvikle sin kompetanse i å følge opp skoler og utvikle skoleledelsen. Skoleeier skal sørge for at blir godt kjent i kommunen. Skolen skal utvikle et godt læringsmiljø. Den skal ha gode rutiner for å avdekke og løse mobbesaker. Ledelsen og de ansatte skal vite hvilke grep som er nødvendige for å utvikle en lærende organisasjon. PPT skal støtte og hjelpe skolene i arbeidet med å utvikle læringsmiljøet. For har en varighet på 3 semestre: vår og høst 2017 og vår 2018, med opptak til pulje 4 skoleåret 2018/2019. Senteret vil arrangere en dagsamling våren 2017, mens veiledningene i for vil foregå lokalt ute i kommunene. Det vil være to veiledninger per semester. I tillegg vil det bli oppfølging via f.eks. nettmøter/nettveiledninger. Det er ikke kjent hvorvidt barnehager også skal delta i for. Janne Støen Nina Grini, Hanne Jahnsen, Svein Nergaard og Janne Støen. Læringsmiljø skole Hovedmålet med er å sikre gode og trygge barnehage- og skolemiljø uten mobbing og andre krenkelser. Delmål: 1. Skoleeier skal videreutvikle sin kompetanse i å følge opp skoler og utvikle skoleledelsen. Skoleeier skal sørge for at blir godt kjent i kommunen. 2. Skolen skal utvikle et godt læringsmiljø. Den skal ha gode rutiner for å avdekke og løse mobbesaker. Ledelsen og de ansatte skal vite hvilke grep som er nødvendige for å utvikle en lærende organisasjon. 11

12 3. PPT skal støtte og hjelpe skolene i arbeidet med å utvikle læringsmiljøet. 4. Elevene skal være aktive deltakere i. 5. Foreldre skal involveres i. Pulje 3 som startet opp i august 2016 består av 38 skoler i 18 kommuner. Prosjektet har 14 interne og 16 eksterne veiledere. To fellessamlinger for alle deltagere i, veiledere, skoler, skoleeiere, PPT og FM. Samlingene vil være på Gardermoen og gå over to dager. Fire samlinger for veilederne i. Tre av disse vil være i Oslo og gå over to dager. Den fjerde er en tre-dagers studietur til Turku, Finland, for å bli kjent med det finske KiVa-. Skolene og kommunene som deltar i får besøk av veilederne to ganger pr semester. Tiden brukes til veiledning av skolenes arbeidsgruppe, skoleeier og PPT og til fagdager for hele skolens personale. Det er gitt et tilbud til skoleeiere og PPT i kommuner som deltok i pulje 1 og 2 om et oppfølgingsseminar. Det er ca. 40 påmeldte til dette. Den første samling er mars og den neste blir til høsten. Hver samling går over to dager. Det er startet et arbeid med å skrive et hefte om, som skal gi en beskrivelse av innholdet i alle de fire semestrene. Heftet skal være ferdig til oppstart av pulje 4 i august Janne Støen Terje Angelskår, Liv Jorunn Byrkjedal-Sørby, Hildegunn Fandrem, Nina Grini, Kari Stamland Gusfre, Hanne Jahnsen, Svein Nergaard, Erik Nordgreen, Henning Plischewski, Frank Rafaelsen, Erling Roland, Pål Roland, Janne Støen og Stine Sævik. I tillegg 16 eksternt ansatte i deltidsstillinger. Inkluderende barnehage- og skolemiljø Dette er et barnehage- og skolebasert kompetanseutviklingstilbud med lærende nettverk som metode. Målet er å utvikle inkluderende barnehage- og skolemiljø. Senteret skal være en ressurs for fylkesmenn og Udir i arbeidet med pulje 1. Det vil være to nasjonale samlinger som Udir har regi på, mens fylkesmennene i de seks deltakende fylkene har ansvar for to regionale samlinger. Det vil derfor kunne bli inntil 12 regionale samlinger. Det er forventet at senteret kan stille på de samlingene 12

13 hvor vi blir forespurt. Fylkesmennene vil komme med en tematisk bestilling i samsvar med de behov regionen opplever behov for. Kari Stamland Gusfre Kari Stamland Gusfre, Pål Roland, Kjersti B. Tharaldsen m.fl. Implementering av ny rammeplan for barnehager Ny rammeplan for barnehager vedtas våren Senteret har fått oppdrag i samarbeid med andre nasjonale senter om å bistå Udir og fylkesmannsembetene med implementeringen av planen. Omfanget av vårt bidrag er foreløpig noe uavklart, men utvikling av ressurser og bidrag på konferanser vil stå sentralt. Tre fagsamlinger med Udir. Bidrag på samlinger for Fylkesmannsembetene. Klargjøre/gjennomføre en konferanse om Overganger Å begynne i barnehagen, å begynne på ny avdeling i barnehagen og å begynne på skolen. Elin Ødegård Thorun Austad, Cecilie Evertsen, Ingrid Midteide Løkken, Svanaug Lunde, Marianne Torve Martinsen, Henning Plischewski, Pål Roland, Ingunn Størksen, Lene Vestad. Kompetanse for mangfold Satsing fra Utdanningsdirektoratet som skal bidra til økt kompetanse i barnehager og skoler når det gjelder mangfold og inkludering av minoritetsspråklige elever. Styrings- og faggruppe er nedsatt på UiS. Senteret bidrar med en ansatt inn i denne. Prosjektet kan sees i sammenheng med utvikling av tiltak for flyktninger i skolen, da tiltak for inkludering av flyktninger som utvikles ved senteret vil prøves ut i videregående skoler som er med i Kompetanse for Mangfold. I løpet av våren 2017 skal aktiviteten planlegges for selve prosjektperioden, som er skoleåret 2017/2018. Dette innebærer interne planleggingsmøter på UiS, samt møter med Fylkesmannen. For høsten 2017 vil aktiviteten i tillegg innbefatte veiledning ut mot skoler, samt bidrag med foredrag og samlinger. 13

14 Hildegunn Fandrem Hildegunn Fandrem Materiell- og ressursutvikling for kompetanseutvikling spesifisert oppdrag / senterinitiert Senteret planlegger både på egenhånd og sammen med de andre nasjonale sentrene å bidra til å formidle, utvikle, oppdatere og kvalitetssikre gratis støtte- og veiledningsmateriell, som viser hvordan barnehager og skoler kan forstå og arbeide med utvikling og implementering av rammeplan og læreverk. Senteret ønsker å kunne tilby målgruppene materiell, ikke minst digitalt. Senteret har påbegynt utvikling av nye digitale ressurser, samt revitalisering av tidligere utviklede ressurser, som f.eks. filmsnutter, refleksjonsoppgaver m.m. Den ikke-anonyme spørreundersøkelsen Spekter er forventet ferdigstilt i digital versjon (app) til sommeren. Det er planlagt avdelingsvise workshoper som utgangspunkt for videre arbeid. Hvert prosjekt ledes av ulike ansatte. Cecilie Evertsen, Hildegunn Fandrem, Tove Flack, Kirsti Tveitereid m.fl. 2.2 Senterinitiert aktivitet LP Læringsmiljø og pedagogisk analyse LP-modellens organisering og faglige plattform bidrar til systematisk og målrettet utvikling av skolenes læringsmiljø. Hensikten er å fremme en pedagogisk praksis som tjener elevenes faglige og sosiale læring. Modellen er. Implementering av LPmodellen involverer og engasjerer flere nivåer i kommunene. Læringsmiljøsenteret har ansvar for implementering, som består av opplæring og veiledning gjennom tre år. Et hovedmål er å utvikle skolene som lærende organisasjoner. PPT har en sentral rolle i implementeringsarbeidet. Det arbeides målrettet med å bygge bærekraftige strukturer. 14

15 Etter styrevedtak om å avvikle LP-implementering har det ligget i senterets planer å fullføre kontrakten fra 2014 med de resterende kommunene. Senteret vil følge opp de fire gjenstående kommunene frem til kontrakt utløper i juli Det vil bli gjennomført fagdager og veiledning i tråd med planer. SEPU vil utarbeide kortfattet rapport og presentere resultater fra kartleggingsundersøkelsene. Nettsidene våre vil fortsatt være tilgjengelige som en ressursbank for skoler i implementerings- og institusjonaliseringsfasen. Erik Nordgreen Hanne Jahnsen, Erik Nordgreen og Janne Støen. Autoritative voksne for gode læringsmiljø Være sammen Være sammen handler om kapasitetsbygging i barnehagen. Et sentralt fokus i er utvikling av autoritative voksne som felles grunnlag i det daglig arbeidet. Senteret har utviklet, og vår rolle er å utdanne veiledere. Kurset kan også tas som en videreutdanning, se kapittel om undervisning og veiledning. Det er gjort avtale for videre samarbeid ut 2017, med samme innhold og omfang som i Det er planlagt fire kursrekker i Pål Roland Svanaug Lunde og Pål Roland. 15

16 VI i Sola (Varig innsats for verdighet og inkludering) Målet med innsatsen er å samle kreftene i kommunen mot en helhetlig satsing for et godt oppvekstmiljø for barn og unge, med spesiell vekt på forebygging, avdekking og håndtering av mobbing, eller begynnende mobbeatferd. Prosjektets logo «VI» symboliserer målsettingen gjennom fire slagord: Varig Innsats for Verdighet og Inkludering. Dette har blitt linket sterkt opp til Sola kommunes visjon: «Ansvar for hverandre». Primære målgrupper er barnehager, skoler og fritidssektor. Fra 2016 og videre i 2017 er blitt omarbeidet slik at formatet har flere fellestrekk med senterets Læringsmiljøprosjekt. Dette gjelder både arbeidsformer og bruk av verktøy. Av støttesystemer etableres det et primært støttesystem i PPT, samt sekundære støttesystemer som familiesenter, barnevern, helsestasjon, ressurspedagoger, ungdomsteam og kommunepsykolog. Foreldreperspektivet søkes samtidig ivaretatt som en viktig del av systemet. Skolene og barnehagene har blitt delt inn i tre puljer, hvor første pulje begynte i Læringsmiljøsenterets ansvar for pulje en ble avsluttet ved utgangen av Avtalen med kommunen var at pulje to og tre skulle få opplæring av PPT sammen med Læringsmiljøsenteret, men som redegjort for i årsrapporten opplevde ikke PPT seg i stand til å bidra eller overta ansvaret for fagdagene. Endret avtale innebærer at senteret gjennomfører samtlige fagdager i alle tre puljer for skoler, barnehager og delvis fritidssektor. Parallelt overtar PPT alt ansvar for veiledning til samtlige skoler og barnehager i alle tre puljer. Barnehage: Prosjektet har som hensikt å ivareta det helhetlige perspektivet på barns læring, der barnets atferd blir forstått innenfra. Den grunnleggende kompetansen innebærer de voksnes evne til å inngå i gode relasjoner med hvert enkelt barn, og veilede dem ut ifra barnets subjektive forutsetning. Skole m.m.: Helhetlig satsing for et godt oppvekstmiljø for barn og unge, med spesiell vekt på forebygging, avdekking og håndtering av mobbing. Barnehage: Faglige samlinger for ansatte i barnehagen m.fl. i pulje 2 og pulje 3. Faglig samling for foreldre i pulje 3. Skole m.m.: Fagdager for ansatte i skolen m.fl. i pulje 2 og 3. Veiledning til ppt, samt Fritidsveilederne, og eventuelt de resterende 16

17 støttestrukturene dersom kommunen ønsker det. Erfaringer fra prosjekter som LP og Læringsmiljø viser at kommuner trenger veiledning med tanke på implementering av strukturert utviklingsarbeid. Tar Sola kommune imot tilbudet så vil dette inngå i senterets arbeid i tillegg til fagdagene. Det er lagt plan for samtlige fagdager i både 2017 og i Erik Nordgreen Terje Angelskår, Cecilie Evertsen, Guttorm Helgøy, Erik Nordgreen, Henning Plischewski og Lene Vestad. Samarbeid og ressursutvikling til UH-sektoren Senteret har hele landets UH-sektor som målgruppe. UH-sektoren har allerede kunnet benytte seg av senterets bøker, artikler og andre ressurser som har vært utviklet og tilbudt bl.a. via nettsidene. Det har også tidligere vært arrangert noen workshops i forbindelse med Ungdomstrinn i Utvikling. Senteret skal intensivere arbeid rettet spesifikt mot UH-sektoren, noe som er ønsket av både UHsektor og nasjonale myndigheter. Senteret skal lage en plan for aktiviteter som kan igangsettes og sette ressurser på dette. Eksempler kan være samlinger, konferanser, nyhetsbrev, nettressurser, læremidler, samarbeid om utviklingsprosjekter m.m. Dag Jostein Nordaker og Elin Ødegård. Uavklart Evaluering av ordning uten karakterer i orden og atferd i videregående skole Evaluere en prøveordning der fire videregående skoler i Rogaland har fjernet anmerkninger og karakterer i orden og atferd. Siden høsten 2016 har fire videregående skoler i Rogaland praktisert en prøveordning der man har tatt vekk anmerkninger og karakterer i orden og atferd. En av skolene har gjennomført denne praksisen i flere år og senteret har tidligere bidratt med en kvalitativ evaluering av dette. Nå som ordningen er utvidet til fire skoler, har Rogaland fylkeskommune bedt om en ytterligere evaluering, basert på en spørreskjemakartlegging av lærere og elevers erfaringer av hvordan dette påvirker deres skole/arbeidshverdag. 17

18 Spørreundersøkelse til lærere og elever, analysearbeid og evalueringsrapport. Edvin Bru Edvin Bru og Maren Stabel Tvedt. Spor 3 0-visjonen Utvikle kursmateriell for kontaktlærere i videregående skole. Kurset er ledd i et arbeid for å forebygge og forhindre frafall i videregående skole, samt øke kunnskapen om psykisk helse til skolen. Prosjektet er et samarbeid med Rogaland Fylkeskommune, og erfaringer fra kan være nyttige og overførbare til arbeid i andre Fylkeskommuner. Læringsmiljøsenterets kompetanse skal benyttes blant annet ved å lage tre videoforelesninger og utarbeidelse av informasjonsmateriale og eventuelt en nettportal. Edvin Bru Edvin Bru, Unni Vere Midthassel, Grete Sørensen Vaaland og Klara Øverland. Utvikling av tiltak for flyktninger i videregående skole Bidra til at flyktninger får et best mulig grunnlag for et godt liv i Norge gjennom å oppleve tilhørighet og inkludering på skolen. Tiltaket retter seg i første omgang mot lærere i videregående skole. På sikt tenkes tilpasning av tiltaket inn mot grunnskole og også barnehage. Tiltaket vil bestå av kompetanseheving i form av fagdager, materiell til bruk for elever, samt lokalt arbeid på skolen der et sluttprodukt skal være en plan for hvordan en jobber med flyktninger på skolen. Det er våren 2017 avsatt ressurser til planlegging av tiltaket. Første utprøving av tiltaket vil skje i løpet av skoleåret 2017/2018 på skoler som er med i satsingen Kompetanse for Mangfold. Hildegunn Fandrem 18

19 Hildegunn Fandrem, Charlotte Hancock, Stine Sævik og Kirsti Tveitereid. Flyktningkompetent barnehage Bidra til kunnskap om inkludering av flyktningbarn i barnehagen. Skrive et nytt hefte i PEDLEX-serien med tittel Flyktningkompetent barnehage. En praktisk og lett tilgjengelig utgivelse tilsvarende heftet som ble skrevet i 2016: Flyktningkompetent skole. Inngår i arbeidet ved senteret innen inkluderingsprosesser. Målgruppe er alle barnehageansatte. I arbeidet inngår også samtaler/intervju med barnehageansatte om temaet. Skriving, materiellutvikling høsten Kirsti Tveitereid Hildegunn Fandrem, Stine Sævik, Kirsti Tveitereid og Lene Vestad. 2.3 Eksterne henvendelser Ifølge tildelingsbrevet for 2017 har senteret blant annet som formål å bidra til kompetanseutvikling og kvalitet i læringsmiljøet for barnehagebarn, elever, lærlinger og voksne. I tillegg til de planlagte spesifiserte oppdragene, samt senterets egeninitierte aktiviteter, vil det også i 2017 være rom for å prioritere en del eksterne henvendelser, som er med på å bidra til det nevnte formålet. Dette gjøres ofte gjennom kurs e.l. opp mot alle senterets målgrupper. Selv om det var en liten reduksjon av antall henvendelser i 2016, trolig på grunn av manglende kapasitet, ser det ut til å kunne være en del tilgjengelige ressurser for det kommende året. I samsvar med Utdanningsdirektoratets føringer, vil senteret fortsette å prioritere henvendelser som kommer fra Fylkesmenn, UH-sektoren, samt andre større anledninger, som gjør at senterets bidrag kan komme flest mulig til gode. Det er ønskelig at det i større grad enn tidligere lar seg gjøre å respondere på henvendelser i form av digitale ressurser som forelesninger, filmsnutter med refleksjonsoppgaver m.m. Mye tyder på at det fremover blir færre statlige satsinger og mer bestillinger/utlysninger regionalt/lokalt. Det vil derfor være viktig at senteret benytter allerede eksisterende konsepter som er av god kvalitet, samt utvikler nye som målgruppene etterspør. 19

20 Evalueringen av senterets bidrag ved eksterne henvendelser videreføres også i 2017 i form av tilbakemeldingsskjema fra oppdragsgiver. 20

21 3. Forskning og utviklingsprosjekt Fra senterets mandat Senteret skal drive målrettet forskning og formidle resultater fra forskning og forsøksog utviklingsarbeid på sitt ansvarsområde. Senterets forskning gjøres under faglig frihet og ansvar, jf. universitets- og høyskoleloven 1-5. Senteret skal ha aktiv kontakt med relevante nasjonale og internasjonale fagmiljøer og være orientert om internasjonal utvikling. Senteret skal også ta initiativ til at det igangsettes forskning og utviklingsarbeid der kunnskapsgrunnlaget er svakt eller mangler. Forskningsarbeidet i 2017 vil følge føringene i den strategiske planen. Senteret ble i 2015 tildelt midler til nytt programområde Læringsmiljø og psykisk helse. Programområdet er relatert til flere andre av senterets forskningsprosjekter. En stipendiat og en postdoktor er tilknyttet dette forskningsområdet. En stipendiat er i rekruttering. En professor II, Paul Stallard fra Universitet i Bath, UK, ansatt i 5 %-stilling knyttet til programområdet. Flere aktiviteter ble utviklet til programområdet i 2016 og utvidelsen av aktiviteter vil fortsette i Læringsmiljøsenteret er samarbeidspartner i et stort nytt forskningsprosjekt Two Teachers» som er finansiert av forskningsrådet og ledet av Lesesenteret. Prosjektet har som hovedmål å finne ut om flere lærere i klasserommet kan gi elevene bedre tilpasset opplæring. I tillegg til Læringsmiljøsenteret er også Handelshøgskolen ved UiS, samt andre nasjonale og internasjonale aktører involvert. Det ble i 2016 søkt midler fra Utdanningsdirektoratet til et stort samarbeidsprosjekt med NIFU, som er prosjektleder, og Folkehelseinstituttet. Prosjektets tittel er: «Et lag rundt eleven. Bruk av flerfaglig kompetanse i skolen. Forskningsbasert utprøving og effektevaluering av tiltak». Søknaden er under behandling. Det ble startet et stort samarbeid for å styrke forskningsmiljøet på barnehagefeltet ved UiS. Arbeidet koordineres av Læringsmiljøsenteret, i tillegg er Lesesenteret og Institutt for barnehagelærerutdanningen med. Målet er å få tildelt midler fra Forskningsrådet ved FINNUT, som har utlyst 50 millioner til barnehagerelevant forskning. Utlysningen er rettet mot barns læring og kvalitetsutvikling, organisasjon og ledelse i barnehagen. Søknadsskissen er sendt inn, mens endelig søknadsfrist er i mai. 21

22 En stor del av forskningen for øvrig er pågående arbeid som vil fortsette. Omfattende, formidlingsarbeid er i gang: flere vitenskapelige artikler er under arbeid, i review, m. m. I flere av prosjektene er det samarbeid med forskere, nasjonalt og internasjonalt. Samarbeidet er svært viktig og vil bli lagt stor vekt på også inneværende år. De internasjonale samarbeidspartene er knyttet til The University of Chicago, Oregon State University, University of Virginia, Pennsylvania State University i USA, Toronto i Canada, Dublin City University i Irland, University of Oxford i Storbritannia, Universitetet i Wien, University of Applied Sciences Upper Austria, Linz i Østerrike og Gøteborgs universitet i Sverige. I tillegg til pågående forskning, nevnes tre sentrale igangsatte prosjekt. Stigma skolens problemløsning av mobbesaker Mål for : A. Kartlegge årsaksmekanismer bak hovedformer for mobbing B. Utvikle modeller for å løse mobbesaker i skolen C. Utvikle metoder for rehabilitering D. Kartlegge hvordan makrokultur påvirker skolene når det gjelder problemløsing og rehabilitering Publisere en artikkelsamling på norsk basert på ulike «stemmer» i mobbesaker. Ferdigstille/publisere fem internasjonale artikler basert på intervjumateriale i. Implementere forskningsresultater i senterets undervisning og utadrettede arbeid. Prosjektet avsluttes i Erling Roland Terje Angelskår, Hildegunn Fandrem, Hanne Jahnsen, Dian Liu, Svein Erik Nergaard, Ida Risanger Sjursø, Janne Støen, samt noen eksterne ressurspersoner. 22

23 Classroom Interaction for Enhanced Student Learning (CIESL) Klasseledelse kunnskap til praksis CIESL- vil utvikle kunnskap om hvordan lærere omsetter teoretisk kunnskap om klasseledelse til praksis i klasserommet. sammenhengen mellom læreres utøvelse av klasseledelse til praksis i klasserommet. sammenhengen mellom læreres utøvelse av klasseledelse, og elevenes læringsutbytte sosialt og faglig. Prosjektperioden er i Prosjektet har et mixed methods design, med spørreskjema, intervju, klasseromsobservasjon og digitale logger som sentrale datakilder. Skoler som deltar i den nasjonale satsingen Ungdomstrinn i utvikling og har klasseledelse som fokusområde, inviteres til å delta. I tillegg deltar skoler i en sammenligningsgruppe. Prosjektet er et samarbeid mellom Læringsmiljøsenteret, Senter for profesjonalisering, Høgskolen i Sørøst-Norge og Institutt for grunnskoleutdanning, idrett og spesialpedagogikk, Universitetet i Stavanger. Det er en stipendiat, en postdoktor og tre internasjonale samarbeidspartnere knyttet til. Forskningsrådet har bevilget midler til gjennom FINNUT-programmet. I 2017 vil datainnsamling, analysearbeid og rapportering pågå parallelt. Populærvitenskapelig og faglig formidling gjennom media, s nettside, facebook-side og foredrag, foregår fortløpende. Et sekundært mål er å sette i gang arbeidet med utvikling av et videobibliotek. Et tre måneders gjesteforskeropphold ved University of Oxford er planlagt. Sigrun K. Ertesvåg Grete Dalhaug Berg, Edvin Bru, Trude Havik, Unni Midthassel, Frank Rafaelsen, Pål Roland, Randi Myklebust Sølvik, Stine Sævik, Grete Sørensen Vaaland og Elsa Westergård. 23

24 Agder Agder er et forsknings- og utviklingsprosjekt som sikter mot å frembringe ny kunnskap om hva som er viktig innhold for femåringene i barnehagen. Målet er å utvikle og teste ut et førskoleopplegg, hvor hensikten er å bidra til at barn har likere og bedre læringsgrunnlag ved skolestart. Det pedagogiske fundamentet er «lekbasert læring» (playful learning). Kjerneområder i førskoleopplegget er sosial kompetanse, selvregulering, språk og matematikk. Barnehager i Agder har vært med på å utvikle førskoleopplegget og det er også de som tester det ut. Totalt 42 førskolegrupper som er tilfeldig trukket ut til fokusgruppen, tester ut førskoleopplegget første gang (2016/2017). I den samme perioden fortsetter sammenligningsgruppen (42 førskolegrupper) som før. Barna blir kartlagt før og etter førskoleåret og etter første klasse. Barna følges videre i utdanningsløpet og i arbeidslivet gjennom registerdata. På denne måten kan vi få kunnskap om førskoleopplegget har hatt en innvirkning på kort og lang sikt for barna som deltok. Vi kan også studere om det er undergrupper som har særlig utbytte av førskoleopplegget. Prosjektet er finansiert fra NFR og lokale aktører i Agder. Prosjektperioden er Barnehagene i fokusgruppa fortsetter arbeidet i førskolegruppene ut våren Begge gruppene - totalt 700 barn - skal kartlegges etter dette. Høsten 2017 skal barnehagelærere i sammenligningsgruppen få videreutdanning og materiell - på samme måte som fokusgruppen har fått tidligere. Våren 2017 utarbeides det en videobank som skal støtte førskoleopplegget. Mari Rege (Handelshøgskolen UiS) i samarbeid med Ingunn Størksen (Læringsmiljøsenteret). Dieuwer ten Braak, Ragnhild Lenes, Svanaug Lunde, Megan McClelland og Ingunn Størksen(Læringsmiljøsenteret), samt Mari Rege og Ingeborg Foldøy Solli (Handelshøgskolen UiS). 24

25 RogaBarn RogaBarn er et oppfølgingsprosjekt til Agder. Mens barnehagene i Agder både var med på å utforme og teste ut det nye førskoleopplegget, vil barnehagene i RogaBarn få prøve ut førskoleopplegget som allerede er utviklet og gitt ut i en bok på GAN Aschehoug forlag (forlaget holder tilbake boka for offentlig utgivelse mens forskningen pågår). Det utarbeides også en videobank, som skal fungere som et støttemateriell til boka. Barnehagene i fokusgruppa i RogaBarn får et endagskurs i førskoleopplegget, samt bok og videobank. Hensikten med er å studere effekten av en enklere implementering av førskoleopplegget. Det pedagogiske fundamentet er «lekbasert læring» (playful learning). Kjerneområder i førskoleopplegget er sosial kompetanse, selvregulering, språk og matematikk. Førskolegruppene som blir trukket ut til fokusgruppen, tester ut førskoleopplegget første gang (2017/2018). I den samme perioden fortsetter sammenligningsgruppen som før. Prosjektet har fått noe støtte. Utvidet påmeldingsfrist: 15. februar Utdeling av samtykkeskjema til foresatte: Uke 8 Innsamling av samtykkeskjema fra foresatte: Uke 10 Inndeling i fokus- og sammenligningsgrupper: Innen 20. mars Heldagsseminar for barnehagene i fokusgruppen: April/mai 2017 Implementering av førskoleopplegget for fokusgruppa barnehageåret 2017/2018 Det søkes om NFR finansiering til. Avhengig av hvor mye støtte vi får, vil barna kartlegges før og etter implementering og etter første klasse. Det vil uansett hentes inn registerdata for barna. Ingunn Størksen (Læringsmiljøsenteret) i samarbeid med Mari Rege (Handelshøgskolen UiS) Dieuwer ten Braak, Ragnhild Lenes, Svanaug Lunde, Megan McClelland og Ingunn Størksen(Læringsmiljøsenteret), samt Mari Rege og Ingeborg Foldøy Solli (Handelshøgskolen UiS) 25

26 Programområdet «Læringsmiljø og psykisk helse» Se videre Undersøke forhold i læringsmiljøet som har betydning for motivasjon, psykisk helse og fullføring av videregående skole. Et longitudinelt forskningsprosjekt. Prosjektet er en prospektiv panelstudie med tre måletidspunkt, der man i 2017 skal gjennomføre de to første datainnsamlingene (T1 og T2, digitale spørreundersøkelser) blant ca Vg1-elever fra sju videregående skoler i Rogaland. Opplæringsavdelingen ved Rogaland fylkeskommune er samarbeidspart i, og bidrar med registerdata på elevene i utvalget. Analysearbeid og arbeid med vitenskapelige artikler, blir sentralt i 2017, i tillegg til at deltakende skoler vil få tilbud om en presentasjon av foreløpige resultater fra studien direkte på sin skole. Doktorgradsstipendiat Maren Stabel Tvedt jobber med i Se videre- i sitt doktorgradsarbeid. Edvin Bru og Maren Stabel Tvedt. Edvin Bru og Maren Stabel Tvedt. Balanse i livet Evaluere et stressmestringstiltak for elever i videregående skole. Balanse i livet er en vitenskapelig utprøving av et mestringstiltak for å stimulere elevers evne til å mestre skolehverdagen og bedre deres psykiske helse. Mål for inneværende år er å avslutte intervensjonen samt gjennomføre kvalitativ datainnsamling og avslutte kvantitativ datainnsamling. I tillegg vil arbeid med vitenskapelige artikler være sentralt. Kjersti B. Tharaldsen Edvin Bru, Paul Stallard og Kjersti B. Tharaldsen. 26

27 Annen pågående forskning Forskning på tiltak for flyktninger i videregående skole Målet er å forske på tiltaket som utvikles når det gjelder skolens arbeid med flyktninger, jfr. Utvikling av tiltak for flyktninger i videregående skole, under avsnittet Kompetanse og kvalitetsutvikling. Det tenkes forskning på både prosess og etterhvert effekt. Forskning på prosess vil handle om implementeringen av tiltaket og er knyttet til utfordringer som rektor, lærere og elever opplever ved gjennomføring av tiltaket. Forskningen er knyttet til programområdet Læringsmiljø og psykisk helse. For høsten 2017 vil det være snakk om en pilotering, først og fremst når det gjelder tiltaket overfor elevgruppen, om mulig også lærere. Piloteringen skjer som en del av doktorgradsarbeidet til Charlotte Hancock. Hildegunn Fandrem Edvin Bru, Hildegunn Fandrem, Charlotte Hancock, Unni Vere Midthassel, Stine Sævik og Kirsti Tveitereid. Lærere og skolelederes opplevelse av self- and collective efficacy I vil man undersøke skoler som har egne grupper for elever som viser problematferd, og skoler som ikke har det. Det skal sees nærmere på hvilken betydning slike tiltak har for skoler, og om det er mulig å identifisere noen trekk som skiller skoler som benytter seg av slik tiltak, fra skoler som ikke gjør det. Gjennom skal man kartlegge self- and collective efficacy hos lærere og skoleledere, i skoler som har, og ikke har segregerte grupper for elever som viser lav motivasjon for skole og problematferd. Utvalget er 200 barneskoler (100 som har slike grupper og 100 skoler som ikke har slike grupper) og 200 ungdomsskoler (samme fordeling som på barnetrinnet). Self- and collective efficacy er det forskjell i rapporteringen fra skoler som har, eller ikke har slike gruppe, mellom barnetrinn og ungdomstrinn/kjønn, utdannelse, fartstid i skole ol. Spørreskjema som sendes pr post. Lærere og skoleledere svarer på to spørreskjema; 1) Self efficacy og 2) Collective efficacy. Sende ut spørreskjema, analyse og skrive fagfellevurdert forskningsartikkel, publiseres i Spesialpedagogikk. Hanne Jahnsen og Frank Rafaelsen. 27

28 Hanne Jahnsen og Frank Rafaelsen. Inkluderingsprosesser blant innvandrerelever Hensikten er å studere inkluderingsprosesser blant innvandrerelever. Prosjektet følger opp et påbegynt arbeid fra 2016 der inkluderingsprosesser var fokus på studietur og nettverksbygging med fagmiljø ved Northampton University. Hensikten er å gjennomføre en kvalitativ studie av inkluderingsprosesser blant nyankomne elever, minoritetselever. Studien vil gjennomføres som en intervjustudie blant elever og lærere på ungdomstrinnet på skoler med og uten spesielle innføringsklasser. Intervju, samskriving, konferansebidrag, ferdigstillelse av artikkel. Publisering av forskningsartikkel i internasjonalt tidsskrift, forsøksvis i Journal of Inclusive Education. Funnene vil også bli presentert på internasjonal konferanse i Stockholm juni 2017, hvor senteret er invitert til å ha en keynote. Kirsti Tveitereid Hildegunn Fandrem, Hanne Jahnsen, Svein Nergaard og Kirsti Tveitereid. Inkluderingsprosesser Deltaking i et nordisk nettverk som arbeider med utgangspunkt i spørsmål om inkludering og økt læringsutbytte for alle elever. Hensikten er å samarbeide med utgangspunkt i pedagogisk praksis og evidensbasert kunnskap for å utveksle erfaringer og utvikle og beskrive ny kunnskap om likheter og forskjeller i de nordiske landene. Deltakelse i nettverksmøte på Island i september Arbeide videre med en relatert artikkel for publisering. Legge fram resultater av arbeidet på Raising Achievement International Conference, Malta 5-7 April Arrangør er European Agency for Special Needs and Inclusive Education. Svein Erik Nergaard Svein Erik Nergaard 28

29 Inkluderingsprosesser Deltaking i Raising Achivement for All Learners i regi av European Agency for Special Needs and Inclusive Education. Hensikten med er sette søkelys på hvordan beslutningstakere på alle nivå best kan støtte og utvikle en opplæring som gir bedre kvalitet og mer inkludering for alle elever. Prosjektet er 3-årig og har deltakerkommuner og skoler fra Skottland, Italia og Polen. Avslutningskonferanse på Malta april 2017 Svein Erik Nergaard Svein Erik Nergaard 29

30 4. Undervisning og veiledning m.m. Masteremne Læringsmiljøsenteret tilbyr tre emner à 15 stp innen Master i utdanningsvitenskap, spesialpedagogisk profil. MSP 200 (sammen med IGIS)(Utdanning og samfunn), 202 (Emosjonelt og sosialt sårbare barn og unge), 205 (Utagerende og sosiale vansker) Emneansvarlig Grete S. Vaaland (205), Edvin Bru (202), Elsa Westergård (200). Team De fleste vitenskapelig ansatte ved senteret underviser eller veileder på masteremnene. Praksislæreremne Tilby samlingsbasert 15 stp emne for lærere i ungdomsskole og videregående som mottar studenter fra lektorprogrammet og PPU ved UiS. Oppstart av nytt studium høsten 2017 i samarbeid med Institutt for Kultur- og språkvitenskap ved Det humanistisk fakultet. Emneansvarlig Unni Vere Midthassel Team Unni Vere Midthassel og Maren Stabel Tvedt. Prevention and intervention of bullying in learning environments Emnet er et nettbasert emne om mobbing utviklet i samarbeid med DCU. Emnet består av i alt 12 videoforelesninger med tilhørende arbeidsoppgaver. Studentene leverer 3 essay som utgjør eksamen. Emnet er nettbasert og vil foregå i høstsemesteret. Evaluering og revidering vil foregå i vårsemesteret. Emneansvarlig Hildegunn Fandrem 30

31 Team Hildegunn Fandrem, Ella C. Idsøe, Erling Roland og Ida Risanger Sjursø. Barnehagelærerutdanningen Bachelornivå Undervisningen i Pedagogikk 2.klasse (Emne BBL 102, 15 Studiepoeng) har som hensikt å videreformidle nyere forskning og teori omkring temaet: Risikosamspill. Undervisningen i fordypningen Småbarnspedagogikk (Emne BFØ 305, 30 Studiepoeng) har som hensikt å formidle nyere forskning og teori omkring småbarn i risiko i lys av tilknytningsteori. Undervisning i videreutdanningen Småbarnspedagogikk (Emne NSP 100, 30 Studiepoeng) har som hensikt å formidle nyere forskning og teori om relasjoners betydning for barns vekst og utvikling i lys av tilknytningsteori. Fire undervisningsdager i fordypningsemne Småbarnspedagogikk. Emneansvarlig Cecilie Evertsen Team Cecilie Evertsen Veiledning av systemrettet arbeid i barnehage Som beskrevet tidligere så tilbys en kursrekke gjennom «Være sammen» som handler om kapasitetsbygging i barnehagen. Kurset kan også tas som en videreutdanning, hvor de gjennom blant annet oppgaveskriving kan kvalifisere til å få godkjent utdanningen med 10 stp. De fleste kursdeltakerne velger som regel å ta det som en videreutdanning, noe som virker å heve kvaliteten på kursdeltakernes utbytte. Det er gjort avtale for videre samarbeid ut 2017, med samme innhold og omfang som i Det er planlagt fire kursrekker i Emneansvarlig Pål Roland Team Svanaug Lunde og Pål Roland. 31

32 5. Administrasjon og organisasjonsutvikling Senterets nye interne organisering trådte i kraft Den nye senterledelsen består av en senterleder, to avdelingsledere og to kontorsjefer. Den sist rekrutterte avdelingslederen i Stavanger starter opp etter påske Avdelingslederne har både ledelse og faglig arbeid i sine stillinger. Det er administrative stillinger ved begge avdelinger i form av konsulenter og rådgivere innen ulike fagfelt som bl.a. økonomi, kommunikasjon, forskningsstøtte og renhold. Det er fremdeles for dårlig kapasitet innen kommunikasjon og en midlertidig rekruttering har ikke lykkes. Imidlertid er det på plass en konsulent med video/film m.m. som kompetanse. På grunn av mindreforbruk fra tidligere år, har det vært en mer offensiv rekruttering av ansatte i 2016, hvor de fleste naturlig nok må være av midlertidig karakter. To professorer har sagt opp sitt ansettelsesforhold og en seniorrådgiver går av pensjon, noe som medfører rekruttering av faste stillinger. Den interne organisasjonsstrukturen er vist i figur 1. Figur 5.1 Senterets interne organisasjonsstruktur fra

33 Den påbegynte kompetansehevingen innen blant annet digitale verktøy m.m. vil fortsette i Kartleggingen som ble foretatt i 2016 ble fulgt opp i den grad det lot seg gjøre ut i fra de tidsressursene man hadde tilgjengelig. En del av aktivitetene som er skissert i virksomhetsplanen for 2017, vil i seg selv kreve en viss oppdatering og kompetanseheving. For å være et fremtidsrettet senter, er det viktig å bygge opp en kultur hvor det oppleves både nødvendig og meningsfullt for de ansatte å lære seg nye verktøy m. m. Ansvars- og oppgavefordeling Senterlederen har det overordnete faglige og administrative ansvaret for virksomheten og leder forsknings- og kommunikasjonsarbeidet. Avdelingsledere skal ha ansvar for personaloppfølging av vitenskapelig ansatte, og oppfølging av annet faglig arbeid ved senteret. Avdelingsledere skal også bidra til det faglige arbeidet ved senteret, som foregår både avdelingsvis og på tvers av avdelingene. De faglige oppgavene vil være knyttet til oppdragsarbeid fra Utdanningsdirektoratet, samt forsknings- og utviklingsarbeid, undervisning/veiledning og deltakelse i senterets formidlingsarbeid i sektoren. Lederteamet har videomøter en gang i uka, samt fysiske ledermøter i Porsgrunn en gang i måneden. Avdelingsmøter arrangeres en gang i måned og senterlederen leder disse møtene. Senterleder har ukentlig møte med kommunikasjonsansatte. Ledelsen utarbeider halvårlige møteplaner med oversikt over personalseminarer, personalmøter, faglig strategisk forum, referansegruppe for forskning og master, forskergrupper og verneombud/ledelse. Senteret vil fortsette å bruke SharePoint som intern informasjons- og kommunikasjonsplattform, noe som kan utvides til å bli benyttet også innad i prosjektgrupper e.l. Siden det er planlagt økt aktivitet i 2017, vil det også kunne påvirke volumet av administrative oppgaver. Det har blitt flere studenter til videreutdanningene som senteret selv tilbyr og de fleste nye oppdragene krever reisevirksomhet og administrasjon. Dersom det fremover blir omlegging fra større nasjonale satsinger til mer regionale forespørsler, vil dette også kreve mer administrasjon på enkelte områder. Det blir derfor viktig å bruke året til å få lagt en god oppgavefordeling både i ledelsen og i administrasjonen som helhet. Dette må også ses i lys av OU-prosessen som foregår på UiS, hvor det blir utredet en modell hvor de administrative kan bli ansatt på fakultetsnivå og ikke på institutt/senternivå. Som nasjonalt senter vil det fortsatt være påkrevd at det er senteret som har råderett over de administrative ressursene i sin helhet. 33

34 Styret Det nåværende styret er oppnevnt t.o.m Den sist inngåtte avtalen mellom KD og UiS ble gjort med en tilføyelse av et nytt punkt, som presiserte styrets medlemmer oppnevnes for to år med mulighet for forlengelse. Alle nasjonale sentrenes eksistens, institusjonstilknytning og dermed også styreform, er under evaluering. Det vil trolig komme avklaringer i løpet av året som også kan påvirke styreform. HMS Senteret opplever å ha gode innarbeidede rutiner på HMS-området. Årshjulet til senteret viser til hvilke tider de ulike aktiviteten skal gjennomføres. I februar 2017 vil det bli gjennomført medarbeiderundersøkelse ved UiS. Undersøkelsen vil bli fulgt opp i samsvar med UiS sine retningslinjer. Informasjon fra medarbeiderundersøkelsen vil, sammen med utviklingssamtaler og andre samarbeidsmøter, gi god innsikt i hvilke områder som må følges opp spesielt og deretter bakes inn i senterets nye handlingsplan for HMS som utarbeides høsten I 2017 legges det i utgangspunktet opp til to treffpunkter for hele personalet, ett på våren, og ett på høsten. Utover dette vil treffpunktene mellom ansatte innenfor og på tvers av avdelingene i hovedsak være knyttet til prosjektorganisering og -aktivitetene. Reisevirksomheten vil fremdeles være stor, blant annet på grunn av oppdrag hvor det er påkrevd å være fysisk til stede. Samtidig bør man internt ha en kontinuerlig bevissthet på hvilke aktiviteter som kan gjennomføres ved hjelp av tekniske løsninger. 34

35 6. Budsjett 2017 Innledning Den økonomiske grunnfinansieringen i 2017 består, på samme måte som de foregående årene, av Utdanningsdirektoratets direkte tildeling og universitetets økonomiske fordeling til senteret. Etter samråd med økonomiavdelingen på UiS og fakultetet, viderefører senteret ordningen med to budsjettenheter i basis, for henholdsvis UiS-tildeling og Udir-tildeling. Alle eksterne prosjekter er samlet i en felles budsjettenhet, under UiS-tildelingen. Dette medfører blant annet at alle overheadinntektene fra prosjektene tilbakeføres til kun denne basisbudsjettenheten. Avdelingene i Porsgrunn og Stavanger har utviklet et nært samarbeid, hvor mye av arbeidet utføres på tvers av lokasjonene. Det økonomiske skillet mellom avdelingene er derfor ikke veldig skarpt. Utad ønsker derfor senteret å rapportere sine resultater som én enhet. Dette vil også gi det riktigste helhetlige økonomiske bildet av senteret. Kommentarene i denne saken vil i hovedsak ta utgangspunkt i senterets samlede budsjett. Denne budsjettsaken skrives på grunnlag av informasjon tilgjengelig pr. 10. februar. Fra fakultetsstyrets møte den 18. oktober kjenner vi den foreløpige tildelingen fra Universitetet i Stavanger. Denne tildelingen er imidlertid ikke endelig. Fakultetsstyrets vedtak om endelig tildeling til senteret for 2017 vil skje 14. februar Tildelingsbrevet fra Utdanningsdirektoratet datert 11. januar for 2017 viser tildelte midler fra dem. Regnskapet for 2016 og budsjettet for 2016 er benyttet som sammenligningsgrunnlag til 2017-budsjettet i tabellene. Alle tall i kroner som legges frem i denne budsjettsaken er i hele Tabell 1 gir en overordnet oversikt over budsjettet i basis for det samlede senteret. 35

36 Tabell 6.1 Basis samlet Læringsmiljøsenteret samlet, Basis Alle tall i hele Negative tall = inntekt Budsjett 2017 Budsjett 2016 Regnskap 2016 Inntekt fra bevilgninger fra Udir og UiS Bruk av ubenyttede midler fra tidligere år Ompostering/overføring mellom budenheter Egenandel til prosjekt Diverse inntekter Utsatt inntektsføring investering Sum inntekter Lønn og andre godtgjørelser Andre driftskostnader Reisekostnader Interne transaksjoner, inkludert overhead Sum kostnader Totalt for basis (UiS og Udir) Oppsummert ser økonomien for senteret ut til å bli tilfredsstillende i 2017, gitt de forutsetninger som det redegjøres for. En mer detaljert oversikt over det samlede budsjettet og avdelingene hver for seg, finnes bakerst i saken. Statlig rammetildeling Senterets statlige ramme kommer fra to kilder: universitetet med basistildeling og tildeling for senterets produksjon, samt Utdanningsdirektoratet sin direkte tildeling til senteret. UiS-styret tildeler den statlige rammen til fakultetet ut fra vedtatt budsjettfordelingsmodell som tar hensyn til stabil basistildeling til enhetenes produksjon og til ulike strategiske formål. Den samme fordelingsmodell brukes i hovedsak av fakultetet overfor institutt og sentre. I 2017 har senteret fått en foreløpig tildeling fra fakultetet på , som i hovedsak vil finansiere basisdriften knyttet til forsknings- og undervisningsoppgaver i tillegg til andre driftsutgifter. Budsjettet for tildelingen fra Utdanningsdirektoratet bygger på oppdragsbrevet av , det vil si , inkludert bygningsrelaterte kostnader som husleie, strøm og dekning av infrastrukturkostnader til UiS sentralt , som er de budsjetterte kostnadene knyttet til husleie, strøm og infrastruktur, vil imidlertid trekkes fra tildelingen fra Utdanningsdirektoratet, slik at disponibel tildeling til senteret blir Den totale statlige rammen (basis) for 2017 er på ( ). Da er overføringer til andre UiS-avdelinger trukket fra. I budsjettet er det forutsatt at senteret, i tillegg til basisbudsjettet for 2017, vil få tildelt midler til særskilte oppdrag på til sammen 36

37 Beløpene fordeler seg slik: til Læringsmiljø, til Læringsmiljøs barnehagepilot og 500 til U-trinn satsing. Det vil også bli foretatt noen omposteringer/overføringer mellom budsjettenheter. Det gir en samlet forventet inntekt fra bevilgninger på I tillegg til tildelinger er det budsjettert med mindreforbruk på fra tidligere år for å få budsjettet til å gå i balanse. Dette gir en samlet inntekt fra bevilgninger på Det budsjetterte merforbruket i 2017 skyldes i hovedsak midlertidige aktiviteter, og det vil ikke være en varig økning i bruk av midler. Forventet inntjening i basis utenom statlig rammetildeling Senterets inntjening (tabell 2) kommer i form av egenandeler på faglige arrangementer, salg av materiell og mindre oppdrag, som ikke defineres som egne prosjekter. I tillegg blir en andel av overhead-kostnaden, som UiS belaster de eksterne prosjektene, tilbakeført til basis som en inntekt. Tabell 6.2 Forventet inntjening i basis utenom statlig rammetildeling Læringsmiljøsenteret samlet, Basis Alle tall i hele Negative tall = inntekt Budsjett 2017 Budsjett 2016 Regnskap 2016 Salg, egenandeler og mindre oppdrag Tilbakeført overhead Sum inntekter i basis Forventede inntekter i basis vil være noe lavere enn i Årsverk og lønnsbudsjett I budsjettet er det lagt til grunn 45,7 årsverk ved Læringsmiljøsenteret i 2017 knyttet til basis. Av disse er 17,9 årsverk knyttet til UiS-tildelingen, 19,7 årsverk er knyttet til Udir-tildelingen, og 8,1 årsverk er knyttet til prosjekter øremerkede midler. Av prosjekter øremerkede midler er Læringsmiljø det største med 6,7 årsverk. I tillegg vil det sannsynligvis komme flere midlertidige ansettelsesforhold i prosjektene i løpet av 2017 som senteret ikke har full oversikt over når denne saken skrives. Investeringer Senteret har satt av til investeringer i I årsregnskapet for 2015 var det satt av 900 av Udir-tildelingen til kjøp av møbler og diverse utstyr ved flytting til Kjølnes i Det er bestemt at vi benytter oss av opsjonen i leieavtalen slik at vi får 4 kontorer flere i det 37

38 nye bygget enn opprinnelig planlagt. Dette innebærer at kostnadene til inventar og utstyr vil bli høyere enn først antatt. I budsjettet for 2017 er det derfor satt av til kjøp av møbler og diverse utstyr ved flytting til Kjølnes. Det er planlagt innflytting 1. mars I tillegg er det satt av 190 til investeringer i IT utstyr. Det er gjort en del investeringer på dette området i 2016, men erfaringene tilsier at det blir behov på dette området også i 2017, og en viss årlig utskiftning er ønskelig for ikke å få opphopning av utskiftningsbehov i samme år. Andre driftskostnader I det følgende blir kun kostnader over 100 i den samlede budsjettoversikten bakerst kommentert. Kostnader til lokaler knytter seg i hovedsak til avdelingen i Porsgrunn, som på grunn av sin lokasjon utenfor UiS får en del ekstra kostnader, som enheter lokalisert på campus I Stavanger slipper. For eksempel renhold, vakthold og alarmsystemer. Verktøy, inventar og driftsmaterialer gjelder blant annet innkjøp av inventar og annet utstyr. Kjøp av fremmede tjenester gjelder midler til videre utvikling av nettsider, brukerundersøkelser, filmproduksjon, kjøp av undervisningstjenester og forskningstjenester og andre tjenester, som senteret trenger for blant annet å kunne øke sin ressursinnsats i arbeidsintensive perioder. Under posten kalt kontorrekvisita, bøker, møter og kurs ligger det blant annet kostnader til trykking, innkjøp av litteratur og kontorrekvisita, deltakeravgift for kurs og seminarer, annen kompetanseheving og arrangement av kurs og seminarer, både for egne ansatte og for eksterne deltakere. Senteret ser fremdeles behovet for å skape arenaer og anledninger som fremmer god samhandling mellom avdelingene, og legger derfor inn et økonomisk handlingsrom i 2017 budsjettet som muliggjør dette. Det legges opp til to personalseminar i 2017 slik det var i Budsjetterte telefonkostnader skyldes i hovedsak bruk av mobiltelefoner og andre mobile nettløsninger. Senterets ansatte reiser mye og det er behov for telefonløsninger også på reise. For å profilere senteret utad, blir det budsjettert med noen utgifter til stand på relevante messer/konferanser, samt noen profileringsartikler. Reisekostnader Reiseaktiviteten er høy mellom avdelingene, og spesielt for avdelingen i Porsgrunn foretas det hyppige reiser til Stavanger. I tillegg kommer de reiser som må til for å løse de oppgaver 38

39 som pålegges senteret og som medfører reiser over hele landet. Den store reiseaktiviteten antas å holde seg også i 2017, og det økte samarbeidet mellom avdelingene gjør ikke behovet mindre. Det må også nevnes at flyprisene mellom Torp og Sola er svært dyre sammenlignet med andre flyreiser i Norge. Samlet sett ser senteret seg derfor nødt til å opprettholde et relativt stort reisebudsjett også i Prosjekter med ekstern finansiering og innvirkning på basis En del av senterets aktivitet (LP, Vi i Sola (tidligere Zero) og Tidlig innsats) er knyttet til skole- og barnehageutviklingsprosjekter, der det er inntekter fra kommunene som kjøper tjenester, og i noen tilfeller også med direkte støtte fra Utdanningsdirektoratet. Disse prosjektene dekker faktiske utgifter knyttet til prosjektene og i ulik grad lønn til fast ansatte, samt lønn til prosjektmedarbeidere som er ansatt midlertidig i det aktuelle. Disse prosjektene fortsetter i Læringsmiljø blir videreført i 2017 og har fått tildelt i Prosjektet har til nå vært fullfinansiert av Utdanningsdirektoratet og engasjerer flere av senterets egne ansatte i tillegg til eksterne veiledere. Det er også startet et nytt prosjekt i 2016 som kalles Læringsmiljøs barnehagepilot. Dette er en del av Læringsmiljø, men har fått tildelt i egne midler i U-trinnsatsing videreføres i 2017 og har fått tildelt 500 i I 2014 fikk senteret to NFR-prosjekter, CIESL og Agder. CIESL ledes fra Læringsmiljøsenteret, mens Agder ledes økonomisk fra en annen enhet på UiS, men med felles prosjektledelse med Læringsmiljøsenteret. Dette er store prosjekter som fremdeles vil involvere flere ansatte i flere år fremover i tillegg til å engasjere mange eksterne personer. Prosjektene får innvirkning på basisbudsjettet i den forstand at en del lønnskostnader bæres av prosjektene og at basis får tilbakeført noe av overheadkostnadene som UiS beregner seg ved slike prosjekter. Dette fremkommer under posten interne overføringer i budsjettet. 39

40 Detaljerte budsjett for 2017 Tabell 6.3 Basis samlet Læringsmiljøsenteret samlet, Basis Alle tall i hele Negative tall = inntekt Budsjett 2017 Budsjett 2016 Regnskap 2016 Inntekt fra bevilgninger fra Udir og UiS Bruk av ubenyttede midler fra tidligere år Ompostering/overføring mellom bud. enheter Egenandel til prosjekt Diverse inntekter Utsatt inntektsføring investering SALGS- OG DRIFTSINNTEKTER Lønn faste stillinger Lønn midlertidig tilsatte Fordel i arbeidsforhold Annen oppgavpliktig godtgjørelse Arbeidsgiveravgift og pensjonspremie Offentlig tilskudd og refusjoner Lønn ompostering til prosjekt Annen personalkostnad LØNN OG GODTGJØRELSER Av- og nedskrivninger Kostnader lokaler Leie maskiner, inventar o.l Verktøy, inventar og driftsmaterialer Reparasjoner og vedlikehold Kjøp av fremmede tjenester Kontorrekvisita, bøker, møter og kurs Telefon, porto o.l ANDRE DRIFTSKOSTNADER Reiser Salg, reklame og representasjon Kontingent og gave Annen kostnad ANDRE DRIFTSKOSTNADER Avregning nasjonale senter Finanskostnader FINANSPOSTER OG AVREGNINGER Tilbakeførte indirekte kostnader (OH-inntekter) Andre interne inntekter Interne kostnader INTERNE OVERFØRINGER Totalt Resultat

41 Tabell 6.4 UiS-tildeling Læringsmiljøsenteret UiS-tildeling Alle tall i hele Negative tall = inntekt Budsjett 2017 Budsjett 2016 Regnskap 2016 Inntekt fra bevilgninger fra UiS Bruk av ubenyttede midler fra tidligere år Ompostering/overføring mellom bud. enheter Egenandel til prosjekt Diverse inntekter Utsatt inntektsføring investering SALGS- OG DRIFTSINNTEKTER Lønn faste stillinger Lønn midlertidig tilsatte Fordel i arbeidsforhold Annen oppgavpliktig godtgjørelse Arbeidsgiveravgift og pensjonspremie Offentlig tilskudd og refusjoner Lønn ompostering til prosjekt Annen personalkostnad LØNN OG GODTGJØRELSER Av- og nedskrivninger Kostnader lokaler Leie maskiner, inventar o.l Verktøy, inventar og driftsmaterialer Reparasjoner og vedlikehold Kjøp av fremmede tjenester Kontorrekvisita, bøker, møter og kurs Telefon, porto o.l ANDRE DRIFTSKOSTNADER Reiser Salg, reklame og representasjon Kontingent og gave Annen kostnad ANDRE DRIFTSKOSTNADER Avregning nasjonale senter Finanskostnader FINANSPOSTER OG AVREGNINGER Tilbakeførte indirekte kostnader (OH-inntekter) Andre interne inntekter Interne kostnader INTERNE OVERFØRINGER Totalt Resultat

42 Tabell 6.5 Udir-tildeling Læringsmiljøsenteret Udir-tildeling Alle tall i hele Negative tall = inntekt Budsjett 2017 Budsjett 2016 Regnskap 2016 Inntekt fra bevilgninger fra Udir Bruk av ubenyttede midler fra tidligere år Ompostering/overføring mellom bud. enheter Egenandel til prosjekt Diverse inntekter Utsatt inntektsføring investering SALGS- OG DRIFTSINNTEKTER Lønn faste stillinger Lønn midlertidig tilsatte Fordel i arbeidsforhold Annen oppgavpliktig godtgjørelse Arbeidsgiveravgift og pensjonspremie Offentlig tilskudd og refusjoner Lønn ompostering til prosjekt Annen personalkostnad LØNN OG GODTGJØRELSER Av- og nedskrivninger Kostnader lokaler Leie maskiner, inventar o.l Verktøy, inventar og driftsmaterialer Reparasjoner og vedlikehold Kjøp av fremmede tjenester Kontorrekvisita, bøker, møter og kurs Telefon, porto o.l ANDRE DRIFTSKOSTNADER Reiser Salg, reklame og representasjon Kontingent og gave Annen kostnad ANDRE DRIFTSKOSTNADER Avregning nasjonale senter Finanskostnader FINANSPOSTER OG AVREGNINGER Tilbakeførte indirekte kostnader (OH-inntekter) Andre interne inntekter Interne kostnader INTERNE OVERFØRINGER Totalt Resultat

43