Årsrapport Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning

Transkript

1 Årsrapport 2017 Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning

2 Innholdsfortegnelse Senterleders beretning... 4 Introduksjon til virksomheten... 6 Visjon...6 Mål...6 Tildelingsbrev fra Utdanningsdirektoratet for Kommunikasjon Nettside Blogg Twitter Facebook Instagram Retriever medieovervåkning Formidlingsaktivitet Visuell profil Ansatte Oppsummering av resultater Kompetanse og kvalitetsutvikling Spesifiserte oppdrag Ungdomstrinn i utvikling Partnerskap mot mobbing Kunnskapsoversikt om skadevirkning og tiltak for de som blir utsatt for mobbing Erfaringsbasert kunnskapsoversikt om utforming og organisering av tiltak for barn og unge som er utsatt for mobbing Deltakelse og bidrag i gruppe vedr. utvikling av organisasjonsbaserte nettkurs Læringsmiljøprosjektet barnehage Læringsmiljøprosjektet skole Læringsmiljøprosjektet skole, forprosjekt pulje Inkluderende barnehage- og skolemiljø, samlingsbasert tilbud Implementering av ny rammeplan for barnehager Kompetanse for mangfold Materiell- og ressursutvikling spesifisert/senterinitiert oppdrag Senterinitiert aktivitet LP- Læringsmiljø og pedagogisk analyse Autoritative voksne for gode læringsmiljø - Være sammen VI i Sola (Varig innsats for verdighet og inkludering) Samarbeid og ressursutvikling til UH-sektoren Evaluering av ordning uten karakterer i orden og atferd i videregående skole Spor 3 0-visjonen

3 2.2.7 Utvikling av tiltak for flyktninger i videregående skole Flyktningkompetent barnehage Eksterne henvendelser Forskning og utviklingsprosjekt Stigma skolens problemløsning av mobbesaker Classroom Interaction for Enhanced Student Learning (CIESL), Klasseledelse kunnskap til praksis Agderprosjektet Lekbasert læring Programområdet «Læringsmiljø og psykisk helse» Se videre Balanse i livet Annen pågående forskning Forskning på tiltak for flyktninger i videregående skole Lærere og skolelederes opplevelse av self- and collective efficacy Inkluderingsprosesser blant innvandrerelever Inkluderingsprosesser Inkluderingsprosesser Undervisning og veiledning Masteremne Praksislæreremne Prevention and intervention of bullying in learning environments Barnehagelærerutdanningen Bachelornivå Veiledning av systemrettet arbeid i barnehage Administrasjon og organisasjonsutvikling Organisasjon og ledelse Organisasjonsmodell Ansatte pr Fast ansatte Vikarer, midlertidig ansatte og timelærere m.m Postdoktor Stipendiater Professor II Styret Styrets sammensetning i HMS Årsregnskap Basis Prosjekter med ekstern finansiering Publikasjoner og formidling Doktorgradsavhandling

4 3 Vitenskapelige artikler Bøker...62 Del av bok...62 Rapporter Fagartikler og populærvitenskapelige artikler Vitenskapelige foredrag Faglige foredrag Populærvitenskapelige foredrag Posters Kronikker Intervjuer Filmproduksjon Brosjyrer... 82

5 Senterleders beretning Vi legger året 2017 bak oss som et spennende år med både begynnelser og avslutninger. Aktivitetsnivået har vært høyt og senteret har fortsatt å vokse. Trivselen og engasjement blant de ansatte er høy. I jobbintervjuer er det ikke sjelden at vi hører at Læringsmiljøsenteret virker å være et «drømmested» av en arbeidsplass. Det er stas, og det er vi veldig stolte over. I juni 2017 vedtok styret en ny strategi for Læringsmiljøsenteret. Det faglige arbeidet ble strukturert i fire temaområder, som alle har en forskningsgruppe, for å styrke koblinger mellom forskning og praksis. De fire temaene er mangfold og inkludering, læringsmiljø og psykisk helse, innovasjonsarbeid i læringsmiljø, og læringsmiljø og barnehage. Forebygging, avdekking og håndtering av krenkelser og mobbing er nå tverrgående i alle de tematiske områdene. Implementering av strategien begynte for fullt på personalseminaret i august. I det første året er to tett sammenhengende målområder prioritert: å styrke nyskapings- og utviklingsarbeid innen tidsaktuell tematikk innenfor senterets ansvarsområder, og å videreutvikle den praksisnære virksomheten med systematisk bruk av erfarings- og forskningsbasert kunnskap. Valget for prioriteringen henger tett sammen med Den nye kompetansemodellen (lokalt kalt DEKOM), derunder spesielt den desentraliserte ordningen, som ble lansert av regjereringen i Meld. St. 21 ( ) Lærelyst tidlig innsats og kvalitet i skolen. Det nye for Læringsmiljøsenteret med DEKOM er kravet at nye oppdrag i økende grad må hentes inn gjennom tett partnerskap med regioner, ut i fra deres behov. Det har blitt nødvendig å bli mer markedsorientert og åpen for konkurranse for eksterne oppdrag. For best å kunne møte praksisfeltets ulike behov, må vi også ha verktøy og tilbud, som bygges på spisskompetansen ved senteret. Nå som senteret ikke lenger har sine gamle varemerker Respekt, Zero og LPmodellen, jobber alle fire temagrupper aktivt med å utvikle en plan for nye kompetansepakker. Målet er å utvikle nye, samt å fornye våre gode, gamle ressurser, materiale og tilbud til kompetanse- og kvalitetsutvikling i barnehagene og skolene. Selv om det jobbes med fornying av senterets aktiviteter, var fokuset i vårt utadrettet arbeid i året som gikk på det store oppdraget til Utdanningsdirektoratet (Udir), Inkluderende barnehage- og skolemiljø. Senteret bidro aktivt til alle tre tiltak: læringsmiljøprosjektet, samt samlingsbasert og nettbasert tilbud. Læringsmiljøprosjekt barnehage fikk en fast status etter en begynnelse som en pilot. Det styrket videre statusen og viktigheten av læringsmiljøarbeidet i barnehagene. I tillegg til de to store eksterne forskningsprosjektene CIESL og Agderprosjektet, fikk senteret i 2017 to nye forskningsbevilgninger: Et lag rundt eleven: Økt helsesøsterressurs i systemrettet og strukturert samhandling med skole, ledet av NIFU, og barnehagesenteret FILIORUM i samarbeid med Institutt for barnehagelærerutdanning og Lesesenteret ved Universitet i Stavanger (UiS). Kommunikasjon og formidling har vi hatt stor vekt på i Senteret har fått helt nye websider, samt en ny visuell profil. Tilbakemeldingene har vært gode og bruk av websidene, 4

6 samt vår sosial media har fortsatt å øke. Vi har økt digital formidling, spesielt ved å produsere nettressurser der det brukes videobasert materiell. I 2017 var Læringsmiljøsenteret en del av to parallelle omstillingsprosesser. Som følge av Kunnskapsdepartementets omorganisering av kunnskapssektoren, ble den tette og formelle koblingen til Udir kuttet, og det faglige ansvaret for senteret ble overført til UiS. UiS har også hatt sin egen organisasjonsutviklingsprosess, som for senteret har vært mest rettet mot den administrative organiseringen. Disse har vært krevende prosesser. Likevel har arbeidsmotivasjon og engasjement blant de ansatte vært høyt, sykefraværet er lavt, og årets medarbeiderundersøkelse viste mange gode resultater. Det er både viktig og en stor glede, fordi suksessen i året som gikk, er nettopp takket være våre flinke ansatte og deres flotte innsats. Stavanger Tarja Tikkanen Senterleder 5

7 Introduksjon til virksomheten Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret) var i 2017 et nasjonalt senter på linje med de andre nasjonale sentrene, men skilte seg fra dem når det gjeldt styring, og ved at forskning er en sentral del av den faglige virksomheten. Læringsmiljøsenteret hadde et eget styre som var senterets øverste organ. Sammensetningen var regulert av en avtale mellom Kunnskapsdepartementet (KD) og Universitetet i Stavanger (UiS). Som for de andre nasjonale sentrene, var det vertsinstitusjonen som hadde det administrative ansvaret med styret for UiS som det øverste organ. Alle som var ansatt ved senteret, var ansatt ved UiS på samme vilkår som øvrige ansatte. Senteret ble ledet av en senterleder med ansvar for den faglige- og administrative virksomheten. Senterleder ble ansatt av senterets styre, men på samme vilkår og etter samme prosedyrer som for instituttledere var siste året hvor Læringsmiljøsenteret og de andre nasjonale sentrene var organisert slik de var, for fra 2018 ble alle de nasjonale sentrene overført til sin vertsinstitusjon i sin helhet. Styret vedtok i juni 2017 en ny strategiplan for de kommende tre årene. Senteret fikk da ny visjon og nye overordnede mål for perioden Visjon Senteret skal være en nasjonal drivkraft for å fremme trygge og gode læringsmiljø i barnehage og skole. Mål 1. Å styrke forskning, nyskapings- og utviklingsarbeid innen tidsaktuell tematikk innenfor senterets ansvarsområder. 2. Å styrke samarbeidet med UH-sektoren for å realisere nasjonale satsinger. 3. Å bidra aktivt med våre tematiske områder i lærerutdanningene. 4. Å videreutvikle den praksisnære virksomheten med systematisk bruk av erfarings- og forskningsbasert kunnskap og gjennomgående reflekterte evalueringer. 5. Å videreutvikle formidling, slik at form og innhold er mer tydelig, tilgjengelig og tilpasset for senterets målgrupper, samt relevante aktører nasjonalt og internasjonalt. 6

8 Tildelingsbrev fra Utdanningsdirektoratet for 2017 Tildelingsbrevet er begrenset til å gjelde Utdanningsdirektoratets oppdrag til senteret. Tildelinger gitt av Utdanningsdirektoratet skal nyttes til de prioriterte oppgavene som er angitt i dette tildelingsbrevet, og det skal redegjøres for disponeringen som en kommentar i regnskapet eller på annen egnet måte. Styret skal sørge for at tildelingen blir konkretisert og at det blir laget en plan og budsjett for 2017 for hvordan oppgavene skal løses. Plan og budsjett for 2017 sendes Utdanningsdirektoratet til orientering innen Nye oppdrag kan komme i løpet av året. I tildelingsbrevet fra Utdanningsdirektoratet i januar 2017, var en videreføring av flere tidligere større prosjekter som Ungdomstrinn i utvikling, og Læringsmiljøprosjektet. Det lå også inne forpliktelser knyttet til andre av statens tilbud om kompetanseutvikling i barnehagemiljø og skolemiljø og mobbing. I tillegg lå det inne forventninger til senterets bidrag på det kommunikasjonsmessige området. Det kom noen flere henvendelser i løpet av året, som blant annet planlegging og gjennomføring av et fagseminar om oppfølging av de som har blitt utsatt for mobbing. 7

9 1 Kommunikasjon Tildelingsbrevets forventninger: Senteret skal ha en nettside som skal formidle resultater fra norsk, nordisk og internasjonal forskning på læringsmiljøfeltet til sektoren. Formidlingen må skje på en slik måte at resultatene blir tilgjengelige for ansatte i barnehage- og skolesektoren. Fagstoff skal fungere sammen med og utfylle Utdanningsdirektoratets nettsider. 1.1 Nettside Etter en brukerundersøkelse, som ble gjennomført i slutten av 2016, ble det bestemt at skulle omstruktuteres for å bedre tilpasses senterets målgrupper. Den nye sidene ble lansert i august, og har fått veldig gode tilbakemeldinger. Nettstedet er mer oversiktlig, og det er lettere å finne innholdet. De engelske sidene omstruktureres i På nettsidene presenteres egen forskning, fagartikler og aktiviteter/ressurser som er nyttige for barnehager og skoler i Norge. Innhold som er av internasjonal interesse oversettes til engelsk og publiseres på senteret engelske nettsted. Våre forskningsresultater presenteres også på eller via media. I 2017 hadde senteret 44 nyhetsartikler, som er en nedgang fra 71 artikler Noe av forklaringen kan være at det ble brukt mye ressurser på omleggingen av nettsidene, og at det i en periode ble prioritert å publisere i andre kanaler som Forskning.no hvor vi hadde 11 artikler. På de engelske sidene ble det publisert 8 nyhetssaker, som er én mer enn året før. Nettstedet hadde totalt sidevisninger og aktive brukere. Dette er økning på 30 % i antall sidevisninger og 36 % i antall aktive brukere fra Da var antall sidevisninger og aktive brukere Figur 1.1 Sidevisninger på Læringsmiljøsenteret.no Senteret bruker blogg, Facebook og Twitter for å aktualisere fagstoff og lede målgrupper inn på senterets nettsted. 8

10 1.2 Blogg Læringsmiljøbloggen, hvor det skrives om aktuelle problemstillinger og nasjonal og internasjonal forskning innen læringsmiljø i skole og barnehage, har i 2017 hatt 15 innlegg. Bloggen har hatt sidevisninger i Det mest leste innlegget hadde sidevisninger. Figur 1.2 Sidevisninger på bloggen Twitter Ved årsskiftet hadde senteret følgere på Twitter. Den tweeten som hadde flest visninger nådde Tabell 1.3 Antall visninger på Twitter i

11 1.4 Facebook På Facebook var det som likte siden vår. Saken vår med best rekkevidde nådde brukere. Den nådde over dobbelt så mange som den nest beste saken. Figur 1.4 Utvikling i antall som følger Facebook-siden i Instagram I slutten av november opprettet senteret en egen Instagram-konto, for å vise fram bredden i arbeidet vårt og smått og stort som vi jobber med. Vi delte 6 bilder og 3 filmer fra oppstart i november til årsskriftet og fikk 730 følgere. Det bildet som ble best likt fikk 92 likes og hadde en rekkevidde på 646, og filmen med flest visninger var blitt sett 389 ganger og fikk 51 likes. 1.6 Retriever medieovervåkning Tall fra medieovervåkingstjenesten Retriever viser at det i 2017 var 588 registrerte nyhetssaker relatert til Læringsmiljøsenteret, mot 527 i Det reelle antallet er egentlig noe høyere, da det i flere saker ikke vises til Læringsmiljøsenteret eller Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning, men til Universitetet i Stavanger. Retriever har også hatt problemer med å fange opp alle våre saker i 2017, spesielt radio- og tv-innslag. 10

12 Figur 1.4 Artikler per måned i 2017 (Retriever). 1.7 Formidlingsaktivitet Ansatte ved senteret har i løpet av året også blitt intervjuet av flere fagmedier og har deltatt på konferanser, kurs og seminarer i inn- og utland, og informert om senterets arbeid. I kurssammenheng blir også nettressursene, for eksempel filmer, trukket fram. Det har blitt laget flere forskjellige filmer i 2017, blant annet «De yngste i barnehagen» og «En mobbehistorie». 11

13 Video 1.1 De yngste i barnehagen Video 1.2 En mobbehistorie Filmen «Det e godt å ha någen», som ble lansert i desember 2016, har fortsatt høye visningstall og spres i sosiale media. Den brukes av flere barnehager (i samlingsstunder, på personalmøter og foreldremøter). Senteret har også inngått avtale med NRK om bruk av filmen i deres kanaler i to år. Tall fra 6. desember 2017: YouTube: visninger Læringsmiljøsenterets Facebook-side: visninger (engasjement: rekkevidde: ) UiS Facebook-side: visninger (engasjement rekkevidde ) For oversikt over foredrag, publikasjoner og annen formidling, se kapittel Visuell profil Universitetet i Stavanger oppdaterte sin visuelle profil i Siden senterets profil bygger på deres, måtte vi også oppgradere vår. Det er utviklet ny logo og nye maler som alle ansatte skal bruke. Den nye visuelle profilen blir ferdigstilt i, og brukes fra, januar Nettsidene får også nytt design. Bilde 1.1. Ny logo for Læringsmiljøsenteret, som tydeliggjør at vi er et nasjonalt senter. 12

14 Bilde 1.2. Farger i ny visuell profil sammen med ny logo i negativ/hvit versjon. 1.9 Ansatte Læringsmiljøsenteret hadde i 2017 to faste stillinger (100 %) tilknyttet kommunikasjon; én nettredaktør og én kommunikasjonsrådgiver. Det var i tillegg en midlertidig stilling som filmkonsulent (50 % og 100 % ) og en midlertidig stilling som journalist (40 % ) Oppsummering av resultater Nettsiden er omstrukturert og det er lettere å finne innholdet. Antall artikler om senterets arbeid registrert i Retriever var 588, som er over målet på 550. Antall saker på forskning.no: Forskningssaker: 4 (målet var 5) Nyhetssaker: 4 Notiser: 2 Under tellekanten-intervju: 3 Antall sidevisninger på nettsidene 30 % økning (målet var 50 % flere) Aktive brukere 36 % økning Antall følgere i sosiale medier har økt: Facebook: (vårt hårete mål var 15000) Twitter: (målet var 2000) Instagram, opprettet : 9 innlegg og 730 følgere. Senteret har fått utviklet ny visuell profil høsten 2017, som skal tas i bruk i Da vil nettsidene også få nytt design. 13

15 2 Kompetanse og kvalitetsutvikling Tildelingsbrevets forventninger: Senteret skal bidra til kompetanseutvikling innenfor læringsmiljøfeltet for hele målgruppen. I 2017 har statens tilbud om kompetanseutvikling i barnehagemiljø, skolemiljø og mobbing førsteprioritet. Senteret skal sammen med de øvrige nasjonale sentrene bidra i arbeidet med å oppfylle mål i kompetansestrategien «Kompetanse for framtidens barnehage » Senteret skal gjennom løpende formidlingsvirksomhet sikre økt kjennskap til og bruk av sentrene i barnehagesektoren. Der det er hensiktsmessig kan alle de nasjonale sentrene samordne sine formidlingstiltak, og eventuelt gjennomføre konferanser, enten enkeltvis eller i samarbeid med andre sentre innenfor egen ramme. Ungdomstrinn i utvikling vil i 2017 bli avsluttet med pulje 4. Aktiviteten til senteret må gjenspeile det. Senteret skal samarbeide med andre relevante nasjonale sentere og bistå UH-sektoren, skoleledere og ressurslærere, slik at ungdomsskolesatsningen og den skolebaserte kompetanseutviklingen blir vellykket. I dette samarbeidet skal senteret bidra med kunnskap om utvikling av god klasseledelse, praksiseksempler, metoder og annen støtte. Det skal utvikles en plan for dette arbeidet. Planen innarbeides i senterets plan for Senteret skal ved behov representere Utdanningsdirektoratet i ulike tverrsektorielle faggrupper. Senteret skal være en faglig støtte til Partnerskap mot mobbing sitt arbeid, og arbeidsgrupper. Det kan også bli gitt oppgaver knyttet til det felles oppdragsbrevet for direktoratene om å samarbeide om utsatte barn og unge. Senteret skal bidra til å øke kvaliteten innenfor læringsmiljøfeltet både i lærerutdanningene, PPT, barnehager og skoler. I 2017 vil utvikling og gjennomføring av de tre tilbudene om kompetanseutvikling (1. Læringsmiljøprosjektet, 2. Barnehagebasert og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk og 3. Nettbasert tilbud) kreve mye av senterets kapasitet. Arbeidet skal basere seg på utdanningsmyndighetene sitt brede perspektiv på arbeidet med læringsmiljø i barnehager og skoler, rammeplan for barnehagene, læreplanverket for grunnopplæringen samt «Grunnlagsdokument for arbeidet med barnehagemiljø, skolemiljø, mobbing og andre krenkelser. Senteret skal lede veiledningen av kommuner, barnehager og skoler i pulje 3 i Læringsmiljøprosjektet. Senteret skal ha en sentral rolle i veiledningsgruppene, sette dem sammen hensiktsmessig og administrere dem. Senteret skal følge opp PPT og skoleeiere fra pulje 1 og 2 og det skal gjennomføres et forprosjekt for et begrenset antall kommuner i pulje 4. Senteret skal også bidra ved fellessamlingene og støtte og hjelpe fylkesmannsembetene ved behov. Arbeidet skal ellers skje slik det er beskrevet i rammeverket og i oppdragsbrevet. Senteret skal være en ressurs for fylkesmennene og Utdanningsdirektoratet i arbeidet med pulje 1 i Barnehagebasert og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk. NSLA skal kunne stille på de samlingene som Udir og fylkesmennene ber om. For 2017 vil dette være 2 nasjonale samlinger og inntil 12 regionale samlinger i 6 fylker. Senterets rolle med utarbeidelsen av innholdet i det nettbaserte tilbudet blir avklart etter hvert. 14

16 2.1 Spesifiserte oppdrag Ungdomstrinn i utvikling Hensikt og mål/kort om prosjektet Ungdomstrinn i utvikling er skolebasert kompetanseutvikling hvor Læringsmiljøsenteret arbeider med fokus på klasseledelse for lærere og skoleledere og UH sektoren. Satsingen skal utvikle kunnskap og bidra med kompetanse til skolene. Planlagte aktiviteter 2017 Fullføre ungdomstrinnsatsningen med samlinger i regi av Utdanningsdirektoratet og i regi av NTNU. Utarbeide og utvikle nettressurser og fagstoff om klasseledelse på senteret sine nettsider, til bruk for skoler og lærere etter UIU er avsluttet. Arbeidet blir utviklet i samarbeid med NettOp ved UIS. Prosjektleder Grete Dalhaug Berg Prosjektteam Grete Dalhaug Berg, Unni V. Midthassel, Frank Rafaelsen og Grete S. Vaaland. Gjennomførte aktiviteter 2017 Vi har gjennomført de planlagte samlingene for 2017 og i tillegg deltatt på avslutningsseminaret i april. I desember arrangerte Utdanningsdirektoratet det første nettverksmøtet om desentralisert kompetanseutvikling med erfaringslæring fra Ungdomstrinnsatsingen. Vi deltok her. Senteret fikk også ferdigstilt materiell som var under utvikling. Prosjektleders vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen Prosjektet var i sin avslutningsfase og det var viktig med en god avrunding. Vi er fornøyd med at vi fikk sluttført arbeidet med nettressurser som kan være til hjelp i skolene Partnerskap mot mobbing Hensikt og mål/kort om prosjektet Partnerskap mot mobbing er et samarbeid mellom regjeringen og 12 organisasjoner: Sametinget, Utdanningsforbundet, Foreldreutvalget for grunnopplæringen, Foreldreutvalget for barnehager, Fagforbundet, KS, Skolenes landsforbund, Skolelederforbundet, Elevorganisasjonen, Norsk Lektorlag, Private 15

17 Barnehagers Landsforbund, Kristne Friskolers Forbund på vegne av friskolene. Partnerskapet skal blant annet bidra til å utvikle kompetanse lokalt om virkemidler for å forebygge, avdekke og bekjempe mobbing og krenkelser, spre informasjon og bygge lokale nettverk. Planlagte aktiviteter 2017 Senteret skal være en faglig støtte til Partnerskap mot mobbing sitt arbeid, noe som kan medføre bidrag med kompetanse etter behov gjennom partnerskapets faglige forum, og arbeidsgrupper. Prosjektleder Janne Støen Prosjektteam Janne Støen og Nesvoll Elin Vangsnes Gjennomførte aktiviteter 2017 To ansatte ved senteret har deltatt på Partnerskap mot mobbing sitt Faglige Forum Hovedtemaet var «Egnede tiltak i skolemiljøsaker» Prosjektleders vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen Det oppleves veldig meningsfylt at senteret får være del av dette tverrfaglige samarbeidet, og det er planlagt flere aktiviteter og konferanser i Kunnskapsoversikt om skadevirkning og tiltak for de som blir utsatt for mobbing Hensikt og mål/kort om prosjektet Å kartlegge hva forskning sier om ettervirkninger og tiltak for dem som har blitt utsatt for mobbing. Planlagte aktiviteter 2017 Rapporten ble ferdigstilt i 2016 med lansering i januar Senteret bidrar til at innholdet i rapporten når målgruppene, gjennom faglig formidling, samt salg av rapporten utover at den kan lastes fritt ned som PDF. Prosjektleder Edvin Bru Prosjektteam Edvin Bru, Charlotte Hancock, Ella Cosmovici Idsøe og Thormod Idsøe. 16

18 Gjennomførte aktiviteter 2017 Rapporten ble ferdigstilt, og prosjektleder presenterte funn fra rapporten på fagseminar om oppfølging etter mobbing i desember, samt et internseminar i regi av Udir/Hdir. Prosjektleders vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen Rapporten har fått stor oppmerksomhet blant interesserte og etterspørselen etter å kjøpe den har også vært betydelig. Rapporten viser at det i Norge mangler forskning på tiltak og hva de negative konsekvensene av mobbing er, men kunne også med fordel blitt oversatt til engelsk da den trolig ville hatt internasjonal interesse Erfaringsbasert kunnskapsoversikt om utforming og organisering av tiltak for barn og unge som er utsatt for mobbing Hensikt og mål/kort om prosjektet Innhente erfaringsbasert kunnskap om utforming og organisering av tiltak for barn og unge som har blitt utsatt for mobbing Planlagte aktiviteter 2017 Sluttføring av rapporten er forventet i medio februar. Senteret skal bidra til at rapporten blir kjent og kommer til nytte i praksisfeltet ved bl.a. å kunne tilby den for salg i tillegg til å kunne lastes fritt ned som PDF. Prosjektleder Edvin Bru Prosjektteam Edvin Bru, Charlotte Hancock og Kjersti B. Tharaldsen. Gjennomførte aktiviteter 2017 Rapporten ble ferdigstilt etter planen, og ble presentert på fagseminar i desember og på internseminar hos Udir/Hdir. Prosjektleders vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen Rapporten er viktig da den viser at oppfølging etter mobbing er mangelfull og tilfeldig. Man fikk tydeliggjort årsaker til dette, samt det ble foreslått modeller for hvordan oppfølgingsarbeidet kan utformes og organiseres Deltakelse og bidrag i gruppe vedr. utvikling av organisasjonsbaserte nettkurs Hensikt og mål/kort om prosjektet Utdanningsdirektoratet utlyste en konkurranse om å lage en skisse til et nettbasert kurstilbud til skoler og barnehager for å fremme trygge og gode barnehage- og skolemiljøer. Ansatte 17

19 fra læringsmiljøsenteret bidro til å utarbeide et konkurransegrunnlag og deltok i utvelgelsen av tilbyder. Anbudet gikk til Høgskolen i Innlandet. I 2017 startet Høgskolen i Innlandet med å utarbeide første del, semester A, nettkurs for barnehage og skole. Nettkursene lages som MOOC (Massive Open Online Courses) og tilrettelegges dermed for på sikt å kunne håndtere store deltakertall. Planlagte aktiviteter 2017 Innholdet i kursene er under planleggingen. Læringsmiljøsenteret skal bidra i referansegrupper for utviklingen av nettkursene. Utover dette vil det etter hvert bli aktuelt med innholdsmessige bidrag fra enkeltpersoner på senteret. Prosjektleder Tove Flack referansegruppe barnehagekurset, samt i arbeidsgruppe for utvikling av tilbudet. Randi M. Sølvik referansegruppe skolekurset Prosjektteam Tove Flack og Randi M. Sølvik. Gjennomførte aktiviteter 2017 Det har vært ett møte i referansegruppa, i tillegg til noe digital kommunikasjon utover dette. En ansatt har bidratt i arbeidsgruppa med følgende bidrag: a) semester A i skole MOOC / nettkurs med utvikling av innhold og materiell som skal bruker i semester A. b) semester A i barnehage MOOC/ nettkurs med utvikling av innhold og materiell som skal bruker i semester A. Prosjektleders vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen Senteret har fått positive tilbakemelding fra Høgskolen i Innlandet, og senteret vil bidra videre med utvikling av innhold og materiell til semester B og C Læringsmiljøprosjektet barnehage Hensikt og mål/kort om prosjektet Hovedmålet med Læringsmiljøprosjektet -barnehage er å bidra til utvikling av trygge og gode barnehage- og skolemiljø uten mobbing og andre krenkelser. Piloteringen har følgende delmål: 18

20 1. Kommunen, barnehagemyndighet, barnehageeier og PPT, skal kunne tenke tidlig innsats, og se på helheten barnehage skole i sitt arbeid med krenkelser og mobbing. 2. Økt kompetanse i barnehagen om vennskap, lek, sosial kompetanse, læringsmiljø og mobbing i barnehagen. 3. Økt kompetanse i barnehagen og i prosjektgruppa/ arbeidsgruppa om forebyggende arbeid i barnehager, arbeid med mobbing og krenkelser slik de forekommer i barnehagen og det helhetlige arbeidet med barnehager og skoler i sammenheng i kommunen. 4. Foreldre skal involveres og gjøres kjent med prosjektet. 5. Å spre innhold, erfaringer og kompetanse til andre barnehager, skoler og andre samarbeidspartnere i kommunen. Piloten gjennomføres i 4 kommuner med tilsammen 9 barnehager. Hver barnehage har etablert en referansegruppe bestående av leder og to ansatte. Planlagte aktiviteter 2017 Det er planlagt at referansegruppene i de 9 barnehagene, samt eier og PPT, skal delta på en samling i regi av Udir. Videre vil veilederne delta på 4 samlinger i regi av NSLA og det vil bli gjennomført 4 nettmøter/veiledning med eksterne veiledere og NSLA. Våren 2017 skal veilederne gjennomføre ekstern vurdering i de 9 barnehagene. Det er også planlagt 4 kommunebesøk og 4 nettveiledninger fra veilederne til barnehagene. Prosjektleder Marianne T. Martinsen Prosjektteam Thorun Austad, Svanaug Lunde, Henning Plischewski og Lene Vestad. I tillegg er det ansatt 4 eksterne veiledere. Thorun Austad sluttet på senteret og gikk ut av barnehagepiloten. Randi M. Sølvik ble med som intern veileder fra Lene Vestad går over i stipendiatstilling fra , men følger opp sine barnehager ut piloten. Gjennomførte aktiviteter 2017 Det er avholdt følgende aktiviteter i 2017: - 2 interne veiledersamlinger for våre interne veiledere i skole og barneprosjektet/piloten - 1 intern samling for bare veilederne i barnhagepiloten - 2 veiledersamlinger for både interne og eksterne veiledere i skole og barnehageprosjektet/piloten - 2 veiledersamlinger for eksterne og interne veiledere i barnehagepiloten 19

21 - en samling i regi av Udir for arbeidsgruppene i de 9 barnehagene og alle veilederne - to nettmøter for interne og eksterne veiledere - Ekstern vurdering er gjennomført i 7 av barnehagene - en observasjonsuke er gjennomført i 2 av barnehagene - Et nettbasert/digitalt personalmøte er gjennomført i 3 av barnehagene - Tilsammen 4 fagdager er gjennomført høsten veiledningsprosesser er igangsatt i alle kommunene - prosjektleder har deltatt på to evalueringsmøter sammen med udir + et ekstra for å diskutere valg av kartleggingsmetode i neste pulje Prosjektleders vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen Aktivitetene er gjennomført i stor grad etter oppsatt plan. Bruken av ekstern vurdering som kartleggingmetode i oppstarten av prosjektet ble gjenstand for grundige faglige diskusjoner om hensikt og behov for kartlegging i dette prosjektet. Vi gjorde oss erfaringer om at ekstern vurdering ble for omfattende og vi samlet inn mer informasjon enn det som ble vurdert som nødvendig for å starte opp piloten. Barnehagene derimot var svært fornøyde med å få kartlagt alle sine utviklingsbehov og sterke sider, men det ble utfordrende å imøtekomme barnehagens forventinger om at vi skulle jobbe med deres utfordringer og læringsmiljøprosjektets målsettinger. Omfanget av ekstern vurdering medførte at vi ikke fikk jobbet nok med det faglige innholdet som er nedfelt i fase 1. Etter god dialog med Udir blir det utarbeidet en annen form for kartlegging i oppstarten av pulje 4. Ellers er vår vurdering og erfaring at barnehagene er godt fornøyd med prosjektet. Barnehageeiere er aktivt med i oppfølging av sine barnehager, med det etterlyses særlig fra eier er mer samarbeid med skoledelen av prosjektet. Pga av tiden som gikk med til ekstern vurdering og at barnehagepiloten startet opp ett halvt år senere enn skoleprosjektet i pulje 3 har gjort det vanskelig å koordinere barnehage og skole. Erfaringene vi har gjort oss i piloten og i pulje 3 blir tatt hensyn til når vi planlegger neste pulje. 20

22 2.1.7 Læringsmiljøprosjektet skole Hensikt og mål/kort om prosjektet Hovedmålet med prosjektet er å sikre gode og trygge barnehageog skolemiljø uten mobbing og andre krenkelser. Delmål: 1. Skoleeier skal videreutvikle sin kompetanse i å følge opp skoler og utvikle skoleledelsen. Skoleeier skal sørge for at prosjektet blir godt kjent i kommunen. 2. Skolen skal utvikle et godt læringsmiljø. Den skal ha gode rutiner for å avdekke og løse mobbesaker. Ledelsen og de ansatte skal vite hvilke grep som er nødvendige for å utvikle en lærende organisasjon. 3. PPT skal støtte og hjelpe skolene i arbeidet med å utvikle læringsmiljøet. 4. Elevene skal være aktive deltakere i prosjektet. 5. Foreldre skal involveres i prosjektet. Planlagte aktiviteter 2017 Pulje 3 som startet opp i august 2016 består av 38 skoler i 18 kommuner. Prosjektet har 14 interne og 16 eksterne veiledere. To fellessamlinger for alle deltagere i prosjektet, veiledere, skoler, skoleeiere, PPT og FM. Samlingene vil være på Gardermoen og gå over to dager. Fire samlinger for veilederne i prosjektet. Tre av disse vil være i Oslo og gå over to dager. Den fjerde er en tre-dagers studietur til Turku, Finland, for å bli kjent med det finske KiVa-prosjektet. Skolene og kommunene som deltar i prosjektet får besøk av veilederne to ganger pr semester. Tiden brukes til veiledning av skolenes arbeidsgruppe, skoleeier og PPT og til fagdager for hele skolens personale. Det er gitt et tilbud til skoleeiere og PPT i kommuner som deltok i pulje 1 og 2 om et oppfølgingsseminar. Det er ca. 40 påmeldte til dette. Den første samling er mars og den neste blir til høsten. Hver samling går over to dager. Det er startet et arbeid med å skrive et hefte om prosjektet, som skal gi en beskrivelse av innholdet i alle de fire semestrene. Heftet skal være ferdig til oppstart av pulje 4 i august Prosjektleder Janne Støen Prosjektteam Terje Angelskår, Liv Jorunn Byrkjedal-Sørby, Hildegunn Fandrem, Nina Grini, Kari Stamland Gusfre, Hanne Jahnsen, Svein Nergaard, 21

23 Erik Nordgreen, Henning Plischewski, Frank Rafaelsen, Erling Roland, Pål Roland, Janne Støen og Stine Sævik. I tillegg 16 eksternt ansatte i deltidsstillinger. Gjennomførte aktiviteter 2017 Februar og september: 2-dagers fellessamlinger i regi av Udir Januar, september og november: 2-dagers samlinger for veilederne i prosjektet april: studietur for alle veilederne til Finland Det har i snitt vært gjennomført minst fire veiledninger/fagdager i hver kommune. Temaene har vært klasseledelse, God Start, rehabilitering etter en mobbesak og videreføring og spredning av prosjektet. Tilbudet om oppfølging av PPT, skoleeier og fylkesmenn i kommuner som deltok pulje 1 og 2 er gjennomført med en 2- dagers samling i mars og en i september. Prosjektleders vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen Aktivitetene i prosjektet er gjennomført i hht plan. Skolene som deltar opplever at de får økt kompetanse på temaet mobbing og vet hva de skal gjøre i mobbesaker. De sier også at de er mer bevisste på forebygging og har fått gode verktøy for å avdekke mobbing. Skoler og skoleeier og er fornøyde med deltakelsen (basert på resultat av survey fra NTNU). NTNUs rapport viser at det fortsatt er en del usikkerhet knyttet til PPTs deltagelse i prosjektet Læringsmiljøprosjektet skole, forprosjekt pulje 4 Hensikt og mål/kort om prosjektet Hovedmålet med prosjektet er å sikre gode og trygge barnehageog skolemiljø uten mobbing og andre krenkelser. Delmålene som blir vektlagt i forprosjektet for skole er: Skoleeier skal videreutvikle sin kompetanse i å følge opp skoler og utvikle skoleledelsen. Skoleeier skal sørge for at prosjektet blir godt kjent i kommunen. Skolen skal utvikle et godt læringsmiljø. Den skal ha gode rutiner for å avdekke og løse mobbesaker. Ledelsen og de ansatte skal vite hvilke grep som er nødvendige for å utvikle en lærende organisasjon. PPT skal støtte og hjelpe skolene i arbeidet med å utvikle læringsmiljøet. 22

24 Planlagte aktiviteter 2017 Forprosjektet har en varighet på 3 semestre: vår og høst 2017 og vår 2018, med opptak til pulje 4 skoleåret 2018/2019. Senteret vil arrangere en dagsamling våren 2017, mens veiledningene i forprosjektet vil foregå lokalt ute i kommunene. Det vil være to veiledninger per semester. I tillegg vil det bli oppfølging via f.eks. nettmøter/nettveiledninger. Det er ikke kjent hvorvidt barnehager også skal delta i forprosjektet. Prosjektleder Janne Støen Prosjektteam Nina Grini, Hanne Jahnsen, Svein Nergaard og Janne Støen. Gjennomførte aktiviteter april: Felles oppstartsmøte med arbeidsgruppene på Gardermoen. Temaer: Innhold, mål, roller og oppgaver i prosjektet. Det har vært gjennomført to møter i hver kommune høsten Arbeidet har tatt utgangspunkt i ståstedsanalysen og andre kartlegginger skolene har gjort. Prosjektleders vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen Prosjektet har blitt gjennomført i hht planen og tilbakemeldingene fra deltakerne er positive Inkluderende barnehage- og skolemiljø, samlingsbasert tilbud Hensikt og mål/kort om prosjektet Dette er et barnehage- og skolebasert kompetanseutviklingstilbud med lærende nettverk som metode. Målet er å utvikle inkluderende barnehage- og skolemiljø. Planlagte aktiviteter 2017 Senteret skal være en ressurs for fylkesmenn og Udir i arbeidet med pulje 1. Det vil være to nasjonale samlinger som Udir har regi på, mens fylkesmennene i de seks deltakende fylkene har ansvar for to regionale samlinger. Det vil derfor kunne bli inntil 12 regionale samlinger. Det er forventet at senteret kan stille på de samlingene hvor vi blir forespurt. Fylkesmennene vil komme med en tematisk bestilling i samsvar med de behov regionen opplever behov for. Prosjektleder Marianne Torve Martinsen 23

25 Prosjektteam Marianne Torve Martinsen, Pål Roland, Tove Flack, Cecilie Evertsen Stanghelle m.fl. Gjennomførte aktiviteter 2017 Det har vært to samlinger i pulje 1, og en ledersamling for pulje 2. Dette er store samlinger med fra ulike destinasjoner i Norge. Her er både skole og barnehagesektoren samlet i samme prosjektet, for første gang i slike sammenhenger. Senteret har hatt innlegg på begge samlingene i pulje 1, samt også hatt innlegg i ledersamlingen for pulje 2. Det har også vært gjennomført faste planmøter med ledelsen av prosjektet, hvor innhold og logistikk blir fastlagt. Fem av de deltakende fylkesmannsembetene har etterspurt senteret på sine regionale samlinger. Prosjektleders vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen Både de nasjonale samlingene og de regionale hvor vi har deltatt oppleves å ha fungert meget bra. Det har vært gjennomgående gode tilbakemeldinger på forelesningene. Samlingene med barnehage og skole er nybrottsarbeid, og deltakerne gir mye god respons. Samtidig er det krevende når det gjelder kapasitet og uforutsigbarhet, samt nettopp dette at barnehager og skoler stort sett skal ha felles samlinger. Samarbeidet mellom oss og ledelsen av prosjektet fra UDIR har vært meget bra. Etter vår vurdering har måloppnåelsen vært høy Implementering av ny rammeplan for barnehager Hensikt og mål/kort om prosjektet Ny rammeplan for barnehager vedtas våren Senteret har fått oppdrag i samarbeid med andre nasjonale senter om å bistå Udir og fylkesmannsembetene med implementeringen av planen. Omfanget av vårt bidrag er foreløpig noe uavklart, men utvikling av ressurser og bidrag på konferanser vil stå sentralt. Planlagte aktiviteter 2017 Tre fagsamlinger med Udir. Bidrag på samlinger for Fylkesmannsembetene. Klargjøre/gjennomføre en konferanse om Overganger Å begynne i barnehagen, å begynne på ny avdeling i barnehagen og å begynne på skolen. Prosjektleder Elin Ødegård 24

26 Prosjektteam Svanaug Lunde, Ingrid Midteide Løkken, Marianne Torve Martinsen, Henning Plischewski, Pål Roland, Cecilie Evertsen Stanghelle, Ingunn Størksen, Lene Vestad, Elin Ødegård. Gjennomførte aktiviteter 2017 Senteret bidro med faglig innspill og tekst i forbindelse med utarbeidelsen av ny rammeplan for barnehager. Senteret bidro med høringsuttalelser både knyttet til endringer i Lov om barnehager og høringen på ny rammeplan. Våren 2017 ble det utarbeidet forelesninger og konsepter knyttet til sentrale temaer i rammeplanen og til arbeidet med implementering av rammeplanen, Fra høsten 2017 har 7 ansatte bidratt med kurs og skolering for fylkesmenn og kommunale og private barnehageeiere. Vi har i samarbeid med Udir. gjennomført tre fagsamlinger for å forberede implementeringsarbeidet og utvikle nettbaserte ressurser for feltet. Vi har i samarbeid med andre nasjonale senter, planlagt en konferanse om overganger. Konferansen er økonomisk støttet av Udir. og fikk navnet «Sammenhenger for barnets beste». Konferansen gjennomføres vinteren 2018 på Gardermoen og i Bodø. Prosjektleders vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen Senteret har hatt en sentral plass både knyttet til utarbeidelsen av ny rammeplan for barnehager og i arbeidet med å presentere og gi kunnskap om innholdet i planen og betydningen av et systematisk implementeringsarbeid. Senterets ansatte har bidratt og fått mye gode tilbakemeldinger på sine innlegg på samlinger igangsatt av fylkesmenn, kommuner og andre barnehageeiere. Det arbeides kontinuerlig med å gjøre senteret mer kjent i barnehagesektoren og stands på barnehagekonferanser har gitt oss mulighet til å bli mer synlig Kompetanse for mangfold Hensikt og mål/kort om prosjektet Satsing fra Utdanningsdirektoratet som skal bidra til økt kompetanse i barnehager og skoler når det gjelder mangfold og inkludering av minoritetsspråklige elever. Styrings- og faggruppe er nedsatt på UiS. Senteret bidrar med en ansatt inn i denne. Prosjektet kan sees i sammenheng med utvikling av tiltak for flyktninger i skolen, da tiltak for inkludering av flyktninger som 25

27 utvikles ved senteret vil prøves ut i videregående skoler som er med i Kompetanse for Mangfold. Planlagte aktiviteter 2017 I løpet av våren 2017 skal aktiviteten planlegges for selve prosjektperioden, som er skoleåret 2017/2018. Dette innebærer interne planleggingsmøter på UiS, samt møter med Fylkesmannen. For høsten 2017 vil aktiviteten i tillegg innbefatte veiledning ut mot skoler, samt bidrag med foredrag og samlinger. Prosjektleder Hildegunn Fandrem Prosjektteam Hildegunn Fandrem Gjennomførte aktiviteter 2017 Foredrag på Kick off samlinger (separat for grunnskole og videregående skole + for Hjelmeland), samt storsamlinger midtveis (2 stk). Veiledningsbesøk på 4 grunnskoler, 1 voksenoppplæring og 2 videregående skole. Evalueringsmøter intern med styringsgruppa på UiS + hos Fylkesmannen. Prosjektleders vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen Tilfredsstillende måloppnåelse så langt i prosjektet Materiell- og ressursutvikling spesifisert/senterinitiert oppdrag Hensikt og mål/kort om prosjektet Senteret planlegger både på egenhånd og sammen med de andre nasjonale sentrene å bidra til å formidle, utvikle, oppdatere og kvalitetssikre gratis støtte- og veiledningsmateriell, som viser hvordan barnehager og skoler kan forstå og arbeide med utvikling og implementering av rammeplan og læreverk. Senteret ønsker å kunne tilby målgruppene materiell, ikke minst digitalt. Planlagte aktiviteter 2017 Senteret har påbegynt utvikling av nye digitale ressurser, samt revitalisering av tidligere utviklede ressurser, som f.eks. filmsnutter, refleksjonsoppgaver m.m. Den ikke-anonyme spørreundersøkelsen Spekter er forventet ferdigstilt i digital versjon (app) til sommeren. Det er planlagt avdelingsvise workshoper som utgangspunkt for videre arbeid. Prosjektleder Hvert prosjekt ledes av ulike ansatte. 26

28 Prosjektteam Cecilie Evertsen Stanghelle, Hildegunn Fandrem, Tove Flack, Kirsti Tveitereid m.fl. Gjennomførte aktiviteter 2017 Det er utgitt to bøker til bruk i barnehage og skole som omhandler kapasitet og forberedelse til å ta imot nyankomne. Bøkene er gitt ut og markedsført av Pedlex, men senterets ansatte er ansvarlig for utviklingen av disse, det er gjennomført intervjuer i barnehager og skoler, det er utarbeidet spørsmål/arbeidsoppgaver i tilknytning til bøkenes tekster og de forfatterne benytter innholdet overfor barnehage- og skolepersonale i kurs- og seminarsammenheng. (Flyktningkompetent skole og Flyktningkompetent barnehage) Prosjektleders vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen Arbeidet med utvikling av materiell for nyankomne og migranter vil fortsette i 2018, denne delen av prosjektet er tilfredsstillende utført i hht planen 2.2 Senterinitiert aktivitet LP- Læringsmiljø og pedagogisk analyse Hensikt og mål/kort om prosjektet LP-modellens organisering og faglige plattform bidrar til systematisk og målrettet utvikling av skolenes læringsmiljø. Hensikten er å fremme en pedagogisk praksis som tjener elevenes faglige og sosiale læring. Modellen er. Implementering av LPmodellen involverer og engasjerer flere nivåer i kommunene. Læringsmiljøsenteret har ansvar for implementering, som består av opplæring og veiledning gjennom tre år. Et hovedmål er å utvikle skolene som lærende organisasjoner. PPT har en sentral rolle i implementeringsarbeidet. Det arbeides målrettet med å bygge bærekraftige strukturer. Planlagte aktiviteter 2017 Etter styrevedtak om å avvikle LP-implementering har det ligget i senterets planer å fullføre kontrakten fra 2014 med de resterende kommunene. Senteret vil følge opp de fire gjenstående kommunene frem til kontrakt utløper i juli Det vil bli gjennomført fagdager og veiledning i tråd med planer. SEPU vil utarbeide kortfattet rapport og presentere resultater fra 27

29 kartleggingsundersøkelsene. Nettsidene våre vil fortsatt være tilgjengelige som en ressursbank for skoler i implementerings- og institusjonaliseringsfasen. Prosjektleder Erik Nordgreen Prosjektteam Hanne Jahnsen, Erik Nordgreen og Janne Støen. Gjennomførte aktiviteter 2017 Aktivitetene ble gjennomført etter planen. Prosjektleders vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen Den siste puljen LP-skoler fikk avsluttet prosjektet på en god måte og i samsvar med de oppsatte målene som ligger i konseptet Autoritative voksne for gode læringsmiljø - Være sammen Hensikt og mål/kort om prosjektet Være sammen handler om kapasitetsbygging i barnehagen. Et sentralt fokus i prosjektet er utvikling av autoritative voksne som felles grunnlag i det daglig arbeidet. Senteret har utviklet prosjektet, og vår rolle er å utdanne veiledere. Kurset kan også tas som en videreutdanning, se kapittel om undervisning og veiledning. Planlagte aktiviteter 2017 Det er gjort avtale for videre samarbeid ut 2017, med samme innhold og omfang som i Det er planlagt fire kursrekker i Prosjektleder Pål Roland Prosjektteam Svanaug Lunde og Pål Roland. Gjennomførte aktiviteter 2017 Senteret har gjennomført fire veiledersamlinger i Veiledersamlingene har vært gjennomført i Haugesund, Mosjøen, Kvinesdal og Drammen. Ca 500 har deltatt på veiledersamlingene, og mange har i tillegg gjennomført studiet som videreutdanning på 10 studiepoeng. Selv om samlingene holdes i bestemte 28

30 destinasjoner, kommer det deltakere fra Lindesnes i Sør til Alta i nord. Kursene har etter hvert blitt landsdekkende. Prosjektleders vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen Aktiviteten har vært høy, og påmelding til veilederkursene har ikke vært så stor siden Være sammen startet opp i Være sammen er nå trolig et av de tre største innovasjonsprosjektene i Norge når det gjelder barnehagesektoren. Deltakerne er meget fornøyd, og vi har store samarbeidsnettverk. Universitetet i Agder, har i 2017 evaluert Være sammen i Journal of Educational Change. Dette er et internasjonalt velrennomert tidsskrift, på nivå 2 som er det beste nivået. (Creating teacher capacity in Early Childhood Education and Care institutions implementing an authoritative adult style) VI i Sola (Varig innsats for verdighet og inkludering) Hensikt og mål/kort om prosjektet Målet med innsatsen er å samle kreftene i kommunen mot en helhetlig satsing for et godt oppvekstmiljø for barn og unge, med spesiell vekt på forebygging, avdekking og håndtering av mobbing, eller begynnende mobbeatferd. Prosjektets logo «VI» symboliserer målsettingen gjennom fire slagord: Varig Innsats for Verdighet og Inkludering. Dette har blitt linket sterkt opp til Sola kommunes visjon: «Ansvar for hverandre». Primære målgrupper er barnehager, skoler og fritidssektor. Fra 2016 og videre i 2017 er prosjektet blitt omarbeidet slik at formatet har flere fellestrekk med senterets Læringsmiljøprosjekt. Dette gjelder både arbeidsformer og bruk av verktøy. Av støttesystemer etableres det et primært støttesystem i PPT, samt sekundære støttesystemer som familiesenter, barnevern, helsestasjon, ressurspedagoger, ungdomsteam og kommunepsykolog. Foreldreperspektivet søkes samtidig ivaretatt som en viktig del av systemet. Skolene og barnehagene har blitt delt inn i tre puljer, hvor første pulje begynte i Læringsmiljøsenterets ansvar for pulje en ble avsluttet ved utgangen av Avtalen med kommunen var at pulje to og tre skulle få opplæring av PPT sammen med Læringsmiljøsenteret, men som redegjort for i årsrapporten opplevde ikke PPT seg i stand til å bidra eller overta ansvaret for fagdagene. Endret avtale innebærer at senteret gjennomfører samtlige fagdager i alle tre 29

31 puljer for skoler, barnehager og delvis fritidssektor. Parallelt overtar PPT alt ansvar for veiledning til samtlige skoler og barnehager i alle tre puljer. Barnehage: Prosjektet har som hensikt å ivareta det helhetlige perspektivet på barns læring, der barnets atferd blir forstått innenfra. Den grunnleggende kompetansen innebærer de voksnes evne til å inngå i gode relasjoner med hvert enkelt barn, og veilede dem ut ifra barnets subjektive forutsetning. Skole m.m.: Helhetlig satsing for et godt oppvekstmiljø for barn og unge, med spesiell vekt på forebygging, avdekking og håndtering av mobbing. Planlagte aktiviteter 2017 Barnehage: Faglige samlinger for ansatte i barnehagen m.fl. i pulje 2 og pulje 3. Faglig samling for foreldre i pulje 3. Skole m.m.: Fagdager for ansatte i skolen m.fl. i pulje 2 og 3. Veiledning til ppt, samt Fritidsveilederne, og eventuelt de resterende støttestrukturene dersom kommunen ønsker det. Erfaringer fra prosjekter som LP og Læringsmiljøprosjektet viser at kommuner trenger veiledning med tanke på implementering av strukturert utviklingsarbeid. Tar Sola kommune imot tilbudet så vil dette inngå i senterets arbeid i tillegg til fagdagene. Det er lagt plan for samtlige fagdager i både 2017 og i Prosjektleder Erik Nordgreen Prosjektteam Terje Angelskår, Cecilie Evertsen Stanghelle, Guttorm Helgøy, Erik Nordgreen, Henning Plischewski og Lene Vestad. Gjennomførte aktiviteter 2017 Barnehage: Fagdag i pulje 2, barnehager; Voksnes ansvar ved begynnende mobbeatferd, - i et flerkulturelt perspektiv. Fagdager for pulje 3, barnehage; Identifisering av begynnende mobbeatferd i barnehagen og Forebygging av mobbeatferd i barnehagen. Foreldremøte for pulje 3 barnehager gjennomført Foreldrenes ansvar ved begynnende mobbeatferd. Veiledning til PPT med temaet veiledning av barnehager i prosjektet Skole m.m.: 30

32 Aktivitetene ble gjennomført etter gjeldende plan. Året var preget av pulje 2 som avsluttet sine to år av intervensjonen, mens den siste puljen med skoler startet opp. Skolefritidsordningen har også i 2017 fått et eget ettermiddagsopplegg, og fritid har vært fulgt opp etter deres ønske. PPT har også vært tilbudt samarbeid med senteret. Prosjektleders vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen Barnehage: Gjennomførte fagdager og veiledning har mottatt tilbakemeldinger som indikerer at det har vært utbytterikt for deltakere. Det er fra foredragsholdere forsøkt å utvikle og formidle fagdager i en didaktisk utviklingsprosess. Det vil si at foregående fagdag er et teoretisert utgangspunkt for den neste, for at deltakere skal være i stand til å både se og videreutvikle sin rolle i forbindelse med å forebygge, avdekke og stoppe mobbeatferd i barnehagen. Foreldremøtet i pulje 3, avviklet ultimo april 2017 hadde relativt lav deltakelse. Det er forsøkt kompensert med at det i de øvrige fagdager inneholder temaet samarbeidet mellom barnehagen og foreldre i arbeidet mot et trygt og godt læringsmiljø som forebygger mobbeatferd og andre krenkelser. Tilbakemeldinger fra ledergruppen i prosjektet tyder på at budskapet i foreldremøtet har vist seg gjennom praktiske handlinger ved eksempelvis et inkluderende syn på invitasjon til barnebursdager. Prosjektets måloppnåelse for inneværende år vurderes tilfredsstillende. Sola kommune har et viktig prosjekt som skal videreutvikles og som vil sette spor inn i fremtiden. Deres arbeid med implementering og videreføring av hvordan varig innsats for verdighet og inkludering skal bli allemannseie, har forhåpentligvis fått en grunnmur gjennom de fagdager som ble avviklet i Skole m.m.: Det har vært en viss utvikling og revidering fra pulje til pulje da man har fått kunnskaper og erfaringer fra de to foregående puljene. Samtidig virker det fremdeles å være variasjoner når det gjelder den enkeltes skoles eierforhold til VI i Sola, samt hvordan samhandlingen mellom skoleeier, ppt og de øvrige støttefunksjonene forsterker hverandre. Fritidssektoren viser til gode tilbakemeldinger på sine opplegg mot organiserte fritidsaktiviteter, og der er det mer omfanget som er begrensende enn manglende eierforhold. 31

33 2.2.4 Samarbeid og ressursutvikling til UH-sektoren Hensikt og mål/kort om prosjektet Senteret har hele landets UH-sektor som målgruppe. UH-sektoren har allerede kunnet benytte seg av senterets bøker, artikler og andre ressurser som har vært utviklet og tilbudt bl.a. via nettsidene. Det har også tidligere vært arrangert noen workshops i forbindelse med Ungdomstrinn i Utvikling. Senteret skal intensivere arbeid rettet spesifikt mot UH-sektoren, noe som er ønsket av både UH-sektor og nasjonale myndigheter. Planlagte aktiviteter 2017 Senteret skal lage en plan for aktiviteter som kan igangsettes og sette ressurser på dette. Eksempler kan være samlinger, konferanser, nyhetsbrev, nettressurser, læremidler, samarbeid om utviklingsprosjekter m.m. Prosjektleder Dag Jostein Nordaker og Elin Ødegård. Prosjektteam Hanne Jansen, Ingrid Midteide Løkken, Marianne Torve Marthinsen, Elin Ødegård. Gjennomførte aktiviteter 2017 Ansatte ved avdelingen i Porsgrunn har deltatt med seminarundervisning på grunnskolelærerutdanning og spesialpedagogikk ved Høgskolen i Sør-øst Norge (HSN). En ansatt har i samarbeid med ansatte fra HSN hatt felles kurs for fylkesmannen i Telemark i forbindelse med innføring av ny rammeplan for barnehager. Det er igangsatt et barnehageprosjekt der ansatte ved HSN og ansatte ved senteret samarbeider. Ansatte har bidratt med å sitte i kommisjoner ved andre UH institusjoner og flere ansatte har deltatt i sensureringsarbeid både på bachelor- og masternivå. Flere ansatte har deltatt på konferanser og hatt framlegg med ansatte fra andre UH institusjoner. Prosjektleders vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen Samarbeidet med UH sektoren er et arbeid som må utvikles. Det blir UH-sektorsamarbeid i regioner som ligger nært oss. Det bør jobbes mer strategisk for å være tilstede på arenaer der UHsektoren møtes. 32

34 2.2.5 Evaluering av ordning uten karakterer i orden og atferd i videregående skole Hensikt og mål/kort om prosjektet Evaluere en prøveordning der fire videregående skoler i Rogaland har fjernet anmerkninger og karakterer i orden og atferd. Siden høsten 2016 har fire videregående skoler i Rogaland praktisert en prøveordning der man har tatt vekk anmerkninger og karakterer i orden og atferd. En av skolene har gjennomført denne praksisen i flere år og senteret har tidligere bidratt med en kvalitativ evaluering av dette. Nå som ordningen er utvidet til fire skoler, har Rogaland fylkeskommune bedt om en ytterligere evaluering, basert på en spørreskjemakartlegging av lærere og elevers erfaringer av hvordan dette påvirker deres skole/arbeidshverdag. Planlagte aktiviteter 2017 Spørreundersøkelse til lærere og elever, analysearbeid og evalueringsrapport. Prosjektleder Edvin Bru Prosjektteam Edvin Bru og Maren Stabel Tvedt. Gjennomførte aktiviteter 2017 Gjennomføring av spørreundersøkelse blant lærere og elever som deltar i prøveordningen. Analyse av data og ferdigstillelse av evalueringsrapport. Møter med Opplæringsavdelingen i Rogaland Fylkeskommune om Læringsmiljøsenterets bidrag i en ytterligere evaluering, etter at Udir nå har innvilget forlengelse av prøveordningen. Prosjektleders vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen Innenfor den gitte tidsrammen er det utarbeidet en omfattende rapport. Det har vært en utfordring at arbeidet har blitt større enn forventet og at skolene ønsket råd og oppfølging i etterkant. Dette var ikke det ikke tatt høyde for tidsmessig, eller bakt inn i noen konkret avtale. Tilbakemeldinger fra skolene og fylkeskommunen er at rapporten oppleves som nyttig Spor 3 0-visjonen Hensikt og mål/kort om prosjektet Utvikle kursmateriell for kontaktlærere i videregående skole. Kurset er ledd i et arbeid for å forebygge og forhindre frafall i videregående skole, samt øke kunnskapen om psykisk helse til skolen. Prosjektet er et samarbeid med Rogaland Fylkeskommune, 33

35 og erfaringer fra prosjektet kan være nyttige og overførbare til arbeid i andre Fylkeskommuner. Planlagte aktiviteter 2017 Læringsmiljøsenterets kompetanse skal benyttes blant annet ved å lage tre videoforelesninger og utarbeidelse av informasjonsmateriale og eventuelt en nettportal. Prosjektleder Edvin Bru Prosjektteam Edvin Bru, Grete Sørensen Vaaland og Klara Øverland. Gjennomførte aktiviteter 2017 Det er laget tre videobaserte forelesninger om 1) Psykisk helse som utfordring i videregående skole, 2) Klasseledelse og 3) Hvordan kontaktlærer kan identifisere og forholde seg når elever viser mer alvorlige emosjonelle vansker. Prosjektleders vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen Tilbakemeldingene på filmene har vært gode, og de synes å ha fungert i det kurset de var inkludert. Det hadde imidlertid vært ønskelig med filmer som inneholdt eksemplifiseringer og ikke bare forelesning. Dette var ikke mulig å gjennomføre innenfor den gitte tidsrammen, men kan være mulig å utvikle i framtiden Utvikling av tiltak for flyktninger i videregående skole Hensikt og mål/kort om prosjektet Bidra til at flyktninger får et best mulig grunnlag for et godt liv i Norge gjennom å oppleve tilhørighet og inkludering på skolen. Tiltaket retter seg i første omgang mot lærere i videregående skole. På sikt tenkes tilpasning av tiltaket inn mot grunnskole og også barnehage. Tiltaket vil bestå av kompetanseheving i form av fagdager, materiell til bruk for elever, samt lokalt arbeid på skolen der et sluttprodukt skal være en plan for hvordan en jobber med flyktninger på skolen. Planlagte aktiviteter 2017 Det er våren 2017 avsatt ressurser til planlegging av tiltaket. Første utprøving av tiltaket vil skje i løpet av skoleåret 2017/2018 på skoler som er med i satsingen Kompetanse for Mangfold. Prosjektleder Hildegunn Fandrem 34

36 Prosjektteam Hildegunn Fandrem, Charlotte Hancock, Stine Sævik og Kirsti Tveitereid. Gjennomførte aktiviteter 2017 Stine Sævik har gått ut av gruppa, mens Erik Norgreen har kommet inn. Vi har hatt to møter, det siste sammen med jurist fra UiS. Kompetansepakke er tilnærmet ferdig, noe endret mht målgruppe Prosjektleders vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen Tilfredsstillende måloppnåelse for perioden Flyktningkompetent barnehage Hensikt og mål/kort om prosjektet Bidra til kunnskap om inkludering av flyktningbarn i barnehagen. Skrive et nytt hefte i PEDLEX-serien med tittel Flyktningkompetent barnehage. En praktisk og lett tilgjengelig utgivelse tilsvarende heftet som ble skrevet i 2016: Flyktningkompetent skole. Inngår i arbeidet ved senteret innen inkluderingsprosesser. Målgruppe er alle barnehageansatte. I arbeidet inngår også samtaler/intervju med barnehageansatte om temaet. Planlagte aktiviteter 2017 Skriving, materiellutvikling høsten Prosjektleder Kirsti Tveitereid Prosjektteam Kirsti Tveitereid, Lene Vestad,Hildegunn Fandrem og Stine Sævik. Gjennomførte aktiviteter 2017 Heftet ble utgitt våren 2017 : Tveitereid, K. Vestad,L.Sævik,S og Fandrem,H.(2017). Flyktningkompetent barnehage. Oslo:Pedlex. Prosjektleders vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen Boken har blitt godt mottatt i feltet. Den har blitt omtalt og rost, både i tidsskriftet: Barnehagefolk, nr 4/2017 og i media. Hildegunn Fandrem intervjuet av NRK, august

37 2.3 Eksterne henvendelser 2017 Det har i 2017 vært en økning på antall eksterne henvendelser på 81% fra foregående år, noe som er svært gledelig samtidig som det har utfordret senterets kapasitet og rekrutteringsrutiner. Senteret både fikk og ga positiv respons til alle fylkene i landet, samt på nasjonale og noen internasjonale forespørsler. Til tross for denne økningen har senteret kunnet gi positiv respons til hele 61% av forespørslene, mot 45% i I disse tallene ligger også de regionale samlingene som har vært gjennomført i fylkesmannsembeter som del av Utdanningsdirektoratets satsning Samlingsbasert tilbud. I 2017 kom også de første midlene til regionene som konsekvens av statens nye desentraliserte ordning for kompetanseutvikling. Noen av henvendelsene det vises til ovenfor, er også av denne kategorien, men slår ikke fullt inn før i Ikke minst med tanke på denne nye ordningen, ser det svært lovende ut at senteret virker å være en interessant partner for mer langvarig samarbeid i årene som kommer. Som i 2016 ba senteret oppdragsgiver også i år om å få tilbakemelding på senterets evalueringsskjema. Det er fremdeles utfordrende å få tilbakelevert disse tilbakemeldingene, men antallet var om ikke annet høyere enn i Evalueringene vi får i retur var svært gode hvor vi på faglighet skåret 3,92, formidling 3,75 og relevans 3,62. Høyest skår er 4. 36

38 3 Forskning og utviklingsprosjekt Fra senterets mandat: Senteret skal drive målrettet forskning og formidle resultater fra forskning og forsøks- og utviklingsarbeid på sitt ansvarsområde. Senterets forskning gjøres under faglig frihet og ansvar, jf. universitets- og høyskoleloven 1-5. Senteret skal ha aktiv kontakt med relevante nasjonale og internasjonale fagmiljøer og være orientert om internasjonal utvikling. Senteret skal også ta initiativ til at det igangsettes forskning og utviklingsarbeid der kunnskapsgrunnlaget er svakt eller mangler. 3.1 Stigma skolens problemløsning av mobbesaker Hensikt og mål/kort om prosjektet Mål for prosjektet: A. Kartlegge årsaksmekanismer bak hovedformer for mobbing B. Utvikle modeller for å løse mobbesaker i skolen C. Utvikle metoder for rehabilitering D. Kartlegge hvordan makrokultur påvirker skolene når det gjelder problemløsing og rehabilitering Planlagte aktiviteter 2017 Publisere en artikkelsamling på norsk basert på ulike «stemmer» i mobbesaker. Ferdigstille/publisere fem internasjonale artikler basert på intervjumateriale i prosjektet. Implementere forskningsresultater i senterets undervisning og utadrettede arbeid. Prosjektet avsluttes i Prosjektleder Erling Roland Prosjektteam Terje Angelskår, Hildegunn Fandrem, Hanne Jahnsen, Dian Liu, Svein Erik Nergaard, Ida Risanger Sjursø, Janne Støen, samt noen eksterne ressurspersoner. Gjennomførte aktiviteter 2017 Artikkelsamlingen sendt Fagbokforlaget og publiseres i Redaktører er Janne Støen, Erling Roland og Hildegunn Fandrem. Resultater har vært presentert på internasjonal konferanse. Noen internasjonale artikler er forsinket pga. permisjon og andre forhold, men målet er å ferdigstille alle artiklene i

39 Mange av resultatene som presenteres i artikkelsamlingen er i bruk i senterets utadrettede prosjekter og i undervisningen. Prosjektleders vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen Arbeidet med artikkelsamlingen på norsk har vært tidkrevende og faglig og kollegialt verdifull. Den internasjonale publiseringen har blitt forsinket. Prosjektet har fått betydning i senterets formidling. 3.2 Classroom Interaction for Enhanced Student Learning (CIESL), Klasseledelse kunnskap til praksis Hensikt og mål/kort om prosjektet CIESL-prosjektet vil utvikle kunnskap om hvordan lærere omsetter teoretisk kunnskap om klasseledelse til praksis i klasserommet. sammenhengen mellom læreres utøvelse av klasseledelse til praksis i klasserommet. sammenhengen mellom læreres utøvelse av klasseledelse, og elevenes læringsutbytte sosialt og faglig. Prosjektperioden er i Prosjektet har et mixed methods design, med spørreskjema, intervju, klasseromsobservasjon og digitale logger som sentrale datakilder. Skoler som deltar i den nasjonale satsingen Ungdomstrinn i utvikling og har klasseledelse som fokusområde, inviteres til å delta. I tillegg deltar skoler i en sammenligningsgruppe. Prosjektet er et samarbeid mellom Læringsmiljøsenteret, Senter for profesjonalisering, Høgskolen i Sørøst-Norge og Institutt for grunnskoleutdanning, idrett og spesialpedagogikk, Universitetet i Stavanger. Det er en stipendiat, en postdoktor og tre internasjonale samarbeidspartnere knyttet til prosjektet. Forskningsrådet har bevilget midler til prosjektet gjennom FINNUTprogrammet. Planlagte aktiviteter 2017 I 2017 vil datainnsamling, analysearbeid og rapportering pågå parallelt. Populærvitenskapelig og faglig formidling gjennom media, prosjektets nettside, facebook-side og foredrag, foregår fortløpende. Et sekundært mål er å sette i gang arbeidet med utvikling av et videobibliotek. Et tre måneders gjesteforskeropphold ved University of Oxford er planlagt. Prosjektleder Sigrun K. Ertesvåg 38

40 Prosjektteam Grete Dalhaug Berg, Edvin Bru, Trude Havik, Unni Midthassel, Frank Rafaelsen, Pål Roland, Randi Myklebust Sølvik, Stine Sævik, Grete Sørensen Vaaland og Elsa Westergård. Gjennomførte aktiviteter 2017 Aktivitetar vart i 2017 gjennomført i hovudsak gjennomført i tråd med planane. Innsamling av observasjonsdata vart fullført våren 2017, og spørreskjemaundersøking våren 2017 vart gjennomført som planlagt. Noe analyse- og publiseringsarbeid måtte utsettes på grunn av arbeid med en søknad om ekstern støtte til et nordisk senter saman med nordiske samarbeidspartar. Det utsette arbeidet er planlagt gjennomført i I tillegg til det planlagte arbeidet, søkte CIESL saman med andre prosjekt, ved og utanfor UiS, med støtte frå forskingsrådet midlar frå FINNUT-programmet til ein internasjonal workshop i systematisk observasjon som forskningsmetode. Workshopen vart gjennomført i september. Prosjektteamet hadde fem innlegg. På tross av at noe publiseringsarbeid måtte utsettes ble tre vitenskapelige artikler publisert, to i internasjonale tidsskrift, en på nivå2. Ytterligere seks artikler er sendt til vurdering, fem av disse i internasjonale tidsskrift på nivå 2. To av de seks artiklene er akseptert for publisering. I tillegg er ca. femten artikler under arbeid. I januar 2017 deltok fire i prosjektteamet på ICSEI konferansen in Ottawa med tre innlegg. I tillegg er resultater fra prosjektet presentert på en rekke innlegg på nasjonale konferanser, seminar, gjesteforelesinger o.l. i tillegg til på prosjektets nettside og Facebook side. Et tre måneders forskningsopphold i Oxford vart gjennomført i perioden februar til april. Prosjektleders vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen Med unntak av det utsatte analyse- og publiseringsarbeidet er prosjektet gjennomført i henhold til planen. I tillegg har aktivitet som i utgangspunktet ikke var planlagt blitt gjennomført, f.eks. Workshopen i systematisk observasjon. Workshopen var svært nyttig for nettverksbygging både nasjonalt og internasjonalt, og et special issue i et internasjonalt tidsskrift er under arbeid som oppfølging av workshope. Gitt at det utsatte analyse- /publiseringsarbeidet reelt sett blir tatt igjen i 2018 er det grunn til å vurdere måloppnåelsen samlet sett som god all den tids datainnsaling ble gjennomført som planlagt, artikler ble publisert eller sendt til vurdering og aktivitet som opprinnelig ikke var planlagt ble gjennomført på en svært godt måte. Forsinkelsen i publiseringsarbeidet har primæt medført at færre artikler enn plananlagt er publisert, men planlagte artikler er i vurderingsprosess. 39

41 3.3 Agderprosjektet Hensikt og mål/kort om prosjektet Agderprosjektet er et forsknings- og utviklingsprosjekt som sikter mot å frembringe ny kunnskap om hva som er viktig innhold for femåringene i barnehagen. Målet er å utvikle og teste ut et førskoleopplegg, hvor hensikten er å bidra til at barn har likere og bedre læringsgrunnlag ved skolestart. Det pedagogiske fundamentet er «lekbasert læring» (playful learning). Kjerneområder i førskoleopplegget er sosial kompetanse, selvregulering, språk og matematikk. Barnehager i Agder har vært med på å utvikle førskoleopplegget og det er også de som tester det ut. Totalt 42 førskolegrupper som er tilfeldig trukket ut til fokusgruppen, tester ut førskoleopplegget første gang (2016/2017). I den samme perioden fortsetter sammenligningsgruppen (42 førskolegrupper) som før. Barna blir kartlagt før og etter førskoleåret og etter første klasse. Barna følges videre i utdanningsløpet og i arbeidslivet gjennom registerdata. På denne måten kan vi få kunnskap om førskoleopplegget har hatt en innvirkning på kort og lang sikt for barna som deltok. Vi kan også studere om det er undergrupper som har særlig utbytte av førskoleopplegget. Prosjektet er finansiert fra NFR og lokale aktører i Agder. Prosjektperioden er Planlagte aktiviteter 2017 Barnehagene i fokusgruppa fortsetter arbeidet i førskolegruppene ut våren Begge gruppene - totalt 700 barn - skal kartlegges etter dette. Høsten 2017 skal barnehagelærere i sammenligningsgruppen få videreutdanning og materiell - på samme måte som fokusgruppen har fått tidligere. Våren 2017 utarbeides det en videobank som skal støtte førskoleopplegget. Prosjektleder Mari Rege (Handelshøgskolen UiS) i samarbeid med Ingunn Størksen (Læringsmiljøsenteret). Prosjektteam Dieuwer ten Braak, Ragnhild Lenes, Svanaug Lunde, Megan McClelland og Ingunn Størksen(Læringsmiljøsenteret), samt Mari Rege og Ingeborg Foldøy Solli (Handelshøgskolen UiS). 40

42 Gjennomførte aktiviteter 2017 Barnehagene i fokusgruppa fortsatte arbeidet i førskolegruppene ut våren Begge gruppene - med totalt 700 barn - ble kartlagt etter dette. Høsten 2017 fikk barnehagelærere i sammenligningsgruppen videreutdanning og materiell - på samme måte som fokusgruppen har fått tidligere. I løpet av året har vi arbeidet med en videobank som skal støtte førskoleopplegget. Videobanken presenteres i en profesjonell nettside med tittel Arbeidet med den siste versjonen av denne nettsiden vil fortsette ut våren Forskningsaktivitet: Fire ansatte i Agderprosjektet deltok våren 2017 på SRCD-konferansen, som er en av verdens største konferanser om barns utvikling. I år fant den sted i Austin, Texas. Forskerne fra dette prosjektet deltok med 3 faglige bidrag. Prosjektleders vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen Prosjektet har blitt gjennomført etter planen. Både fokus og sammenligningsgruppe har nå fått videreutdanning (sammenligningsgruppa avslutter våren 2018), og det er gjennomført 2 datainnsamlinger med de 700 barn. En siste datainnsamling vil skje i slutten av 1. klasse (våren 2018). Deltakelsen på den prestisjefulle SRCD konferansen var vellykket, og vi fikk mulighet til å pleie etablerte kontakter, og stifte nye. Utarbeidelse av filmer til videobank og ny nettside har blitt sponset av Sparebankstiftelsen Sparebanken SØR med 2 millioner kroner, og er en utvidelse av prosjektet som ikke opprinnelig var planlagt. 3.4 Lekbasert læring Hensikt og mål/kort om prosjektet Lekbasert læring er et oppfølgingsprosjekt til Agderprosjektet. Mens barnehagene i Agderprosjektet både var med på å utforme og teste ut det nye førskoleopplegget, vil barnehagene i Lekbasert læring få prøve ut førskoleopplegget som allerede er utviklet og gitt ut i en bok på GAN Aschehoug forlag (forlaget holder tilbake boka for offentlig utgivelse mens forskningen pågår). Det utarbeides også en videobank, som skal fungere som et støttemateriell til boka. Barnehagene i fokusgruppa i Lekbasert læring får et endagskurs i førskoleopplegget, samt bok og 41

43 videobank. Hensikten med prosjektet er å studere effekten av en enklere implementering av førskoleopplegget. Det pedagogiske fundamentet er «lekbasert læring» (playful learning). Kjerneområder i førskoleopplegget er sosial kompetanse, selvregulering, språk og matematikk. Førskolegruppene som blir trukket ut til fokusgruppen, tester ut førskoleopplegget første gang (2017/2018). I den samme perioden fortsetter sammenligningsgruppen som før. Planlagte aktiviteter 2017 Utvidet påmeldingsfrist: 15. februar Utdeling av samtykkeskjema til foresatte: Uke 8 Innsamling av samtykkeskjema fra foresatte: Uke 10 Inndeling i fokus- og sammenligningsgrupper: Innen 20. mars Heldagsseminar for barnehagene i fokusgruppen: April/mai 2017 Implementering av førskoleopplegget for fokusgruppa barnehageåret 2017/2018 Det søkes om NFR finansiering til prosjektet. Avhengig av hvor mye støtte vi får, vil barna kartlegges før og etter implementering og etter første klasse. Det vil uansett hentes inn registerdata for barna. Prosjektleder Ingunn Størksen (Læringsmiljøsenteret) i samarbeid med Mari Rege (Handelshøgskolen UiS) Prosjektteam Dieuwer ten Braak, Ragnhild Lenes, Svanaug Lunde, Megan McClelland og Ingunn Størksen(Læringsmiljøsenteret), samt Mari Rege og Ingeborg Foldøy Solli (Handelshøgskolen UiS) Gjennomførte aktiviteter 2017 Det har vært stor aktivitet i prosjektet siden oppstart den 1. mai Det har blitt ansatt to PhD stipendiater i prosjektet, som har sin formelle tilknytning til Handelshøgskolen ved UiS. Det er rekruttert 123 førskolegrupper til forsknings-prosjektet, og vi har fått foreldresamtykke til å kartlegge 1286 barn. Vi har randomisert førskolegruppene i to like store grupper; en fokusgruppe og en sammenligningsgruppe. Barnehagene i fokusgruppen har deltatt på et heldagsseminar om kjerneområdene i førskoleopplegget, og her fikk de også utdelt førskoleopplegget de skal jobbe med i barnehageåret 2017/2018. Sammenligningsgruppen fortsetter som før i samme perioden. Barnehagene i fokusgruppen rapporterer på et elektronisk skjema de aktivitetene de har gjort i løpet av uka. En kvalitativ vurdering 42

44 av disse rapportene tyder på at barnehagene bruker førskoleopplegget og har glede av det. Vi har også laget en lukket nettside for fokus-barnehagene med ulike ressurser som skal støtte barnehagelærere i implementeringen av førskoleopplegget. Nettsiden inneholder filmer med teori og eksempler, sanger, aktiviteter osv. som skal være en støtte for barnehagelærerne i arbeidet. Nettsiden har en blogg hvor fagfolk i prosjektet svarer på spørsmål fra barnehagene, og barnehagene får også delta i faglige diskusjoner på en lukket facebook side for fokus-barnehagene. Barnehagelærerne har allerede begynt å dele erfaringer på facebook-siden, og vi ser at dette vekker stor felles begeistring for prosjektet. I juni 2017 ble det arrangert en workshop på Sola Strand hotell med alle medarbeidere, inkludert våre internasjonale samarbeidspartnere som begge er Professor II ved UiS; Ariel Kalil og Megan M. McClelland. Her diskuterte vi implementeringsstrategier og tiltak for å styrke barnehagenes muligheter til å gjennomføre forskole-intervensjonen på en god måte. I forkant av den første datainnsamlingen lærte vi opp ca 20 testere, og alle ble sertifisert for å sikre god kvalitet på data. Alle de 1286 barna med foreldre-samtykke (både i fokusgruppen og kontrollgruppen) deltok august 2017 i pre-test kartlegging hvor de løste alderstilpassede oppgaver på nettbrett. Kartlegging ble organisert gjennom aktivitetsdager hvor barnehagene kom til tre sentrale lokasjoner sammen med alle førskolebarna. Barna møtte opp til avtalt tid for en kort kartlegging. De tre lokasjonene var Vitenfabrikken (Sør-Rogaland) Klatreparken høyt og lavt (Nord- Rogaland) og Aktivitetsdag med barnehagelærerstudenter (Drammen). Barnehagelærere og barna selv har gitt svært positive tilbakemeldinger på disse aktivitetsdagene. Alle barna fikk en liten premie (en liten gympose) og takk for sin deltakelse i forskningsprosjektet. Prosjektleders vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen Det har vært stor aktivitet på mange plan. Vi er svært fornøyde med at den store datainnsamlingen i august (som inkluderte nesten 1300 barn) ble gjennomført som planlagt. Barn og ansatte i barnehagene var fornøyde med kombinasjonen av aktivitetsdag og kartleggings-dag. 43

45 3.5 Programområdet «Læringsmiljø og psykisk helse» Se videre Hensikt og mål/kort om prosjektet Undersøke forhold i læringsmiljøet som har betydning for motivasjon, psykisk helse og fullføring av videregående skole. Et longitudinelt forskningsprosjekt. Planlagte aktiviteter 2017 Prosjektet er en prospektiv panelstudie med tre måletidspunkt, der man i 2017 skal gjennomføre de to første datainnsamlingene (T1 og T2, digitale spørreundersøkelser) blant ca Vg1-elever fra sju videregående skoler i Rogaland. Opplæringsavdelingen ved Rogaland fylkeskommune er samarbeidspart i prosjektet, og bidrar med registerdata på elevene i utvalget. Analysearbeid og arbeid med vitenskapelige artikler, blir sentralt i 2017, i tillegg til at deltakende skoler vil få tilbud om en presentasjon av foreløpige resultater fra studien direkte på sin skole. Doktorgradsstipendiat Maren Stabel Tvedt jobber med i Se videre-prosjektet i sitt doktorgradsarbeid. Prosjektleder Edvin Bru og Maren Stabel Tvedt. Prosjektteam Edvin Bru, Maren Stabel Tvedt, Lilja Jacobsen. Gjennomførte aktiviteter 2017 Første og andre datainnsamling er gjennomført med elevene (T1 = ca 1400 elever, T2 ca 1100 elever), og registerdata fra Rogaland fylkeskommune er koblet på disse dataene i to omganger. To korte introduksjonsfilmer er produsert (en til hver datainnsamling) og brukt som introduksjon til elevene. I forkant av første datainnsamling ble prosjektet presentert på de sju videregående skolene som deltar, og alle disse fikk tilbud om en skreddersydd tilbakemelding til sin skole etter datainnsamlingen. Fem av skolene takket ja til dette og presentasjonene ble gjort for ledergruppene ved de enkelte skolene. Bearbeiding og analyse av data har vært sentralt i 2017, og tre vitenskapelige artikler er i analyse- og skriveprosess (Tvedt, m.fl/fandrem m.fl/tharaldsen m.fl). Flere artikler er under planlegging. Prosjektleders vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen Gjennomføring har skjedd tråd med planen. Godt samarbeid med skoler og Opplæringsavdelingen i fylket, og dette har bidratt til at vi anser god kvalitet på data som er samlet inn. 44

46 Logistikkutfordringer knyttet til at at ca. 25% av elevene i utvalget skiftet skole mellom T1 og T2 (fra vg1 til vg2), og dette innebærer at informantene nå er spredt til 24 skoler i fylket Balanse i livet Hensikt og mål/kort om prosjektet Evaluere et stressmestringstiltak for elever i videregående skole. Balanse i livet er en vitenskapelig utprøving av et mestringstiltak for å stimulere elevers evne til å mestre skolehverdagen og bedre deres psykiske helse. Planlagte aktiviteter 2017 Mål for inneværende år er å avslutte intervensjonen samt gjennomføre kvalitativ datainnsamling og avslutte kvantitativ datainnsamling. I tillegg vil arbeid med vitenskapelige artikler være sentralt. Prosjektleder Kjersti B. Tharaldsen Prosjektteam Edvin Bru, Paul Stallard og Kjersti B. Tharaldsen. Gjennomførte aktiviteter 2017 Intervensjonen ble avsluttet. Datainnsamling ble gjennomført som planlagt. En artikkel ble sendt til internasjonalt tidsskrift og er til fagfellevurdering. Prosjektleders vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen Den kvalitative datainnsamlingen ble godt gjennomført. Grunnet administrative utfordringer på skolene, ble ikke gjennomføringen av den kvantitative datainnsamlingen av god nok kvalitet til å publisere på. Intervensjonen ble godt mottatt av elevene og kursmateriellet brukes videre i temagruppen Læringsmiljø og psykisk helse sitt videre arbeid. 45

47 3.6 Annen pågående forskning Forskning på tiltak for flyktninger i videregående skole Hensikt og mål/kort om prosjektet Målet er å forske på tiltaket som utvikles når det gjelder skolens arbeid med flyktninger, jfr. Utvikling av tiltak for flyktninger i videregående skole, under avsnittet Kompetanse og kvalitetsutvikling. Det tenkes forskning på både prosess og etterhvert effekt. Forskning på prosess vil handle om implementeringen av tiltaket og er knyttet til utfordringer som rektor, lærere og elever opplever ved gjennomføring av tiltaket. Forskningen er knyttet til programområdet Læringsmiljø og psykisk helse. Planlagte aktiviteter 2017 For høsten 2017 vil det være snakk om en pilotering, først og fremst når det gjelder tiltaket overfor elevgruppen, om mulig også lærere. Piloteringen skjer som en del av doktorgradsarbeidet til Charlotte Hancock. Prosjektleder Hildegunn Fandrem Prosjektteam Edvin Bru, Hildegunn Fandrem, Charlotte Hancock, Unni Vere Midthassel, Stine Sævik og Kirsti Tveitereid. Gjennomførte aktiviteter 2017 Pilotering gjennomført av Charlotte Prosjektleders vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen Tilfredsstillende måloppnåelse for perioden Lærere og skolelederes opplevelse av self- and collective efficacy Hensikt og mål/kort om prosjektet I prosjektet vil man undersøke skoler som har egne grupper for elever som viser problematferd, og skoler som ikke har det. Det skal sees nærmere på hvilken betydning slike tiltak har for skoler, og om det er mulig å identifisere noen trekk som skiller skoler som benytter seg av slik tiltak, fra skoler som ikke gjør det. Gjennom prosjektet skal man kartlegge self- and collective efficacy hos lærere og skoleledere, i skoler som har, og ikke har segregerte 46

48 grupper for elever som viser lav motivasjon for skole og problematferd. Utvalget er 200 barneskoler (100 som har slike grupper og 100 skoler som ikke har slike grupper) og 200 ungdomsskoler (samme fordeling som på barnetrinnet). Self- and collective efficacy er det forskjell i rapporteringen fra skoler som har, eller ikke har slike gruppe, mellom barnetrinn og ungdomstrinn/kjønn, utdannelse, fartstid i skole ol. Spørreskjema som sendes pr post. Lærere og skoleledere svarer på to spørreskjema; 1) Self efficacy og 2) Collective efficacy. Planlagte aktiviteter 2017 Sende ut spørreskjema, analyse og skrive fagfellevurdert forskningsartikkel, publiseres i Spesialpedagogikk. Prosjektleder Hanne Jahnsen og Frank Rafaelsen. Prosjektteam Hanne Jahnsen og Frank Rafaelsen. Gjennomførte aktiviteter 2017 Prosjektet ble av kapasitetshensyn forsinket og kun litt forberedende arbeid og oppstart med spørreundersøkelsen ble gjort. Prosjektleders vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen Det var en utfordring med svært lav svarandel på spørreundersøkelsen, og man må se videre på hvordan prosjektet kan følges opp videre Inkluderingsprosesser blant innvandrerelever Hensikt og mål/kort om prosjektet Hensikten er å studere inkluderingsprosesser blant innvandrerelever. Prosjektet følger opp et påbegynt arbeid fra 2016 der inkluderingsprosesser var fokus på studietur og nettverksbygging med fagmiljø ved Northampton University. Hensikten er å gjennomføre en kvalitativ studie av inkluderingsprosesser blant nyankomne elever, minoritetselever. Studien vil gjennomføres som en intervjustudie blant elever og lærere på ungdomstrinnet på skoler med og uten spesielle innføringsklasser. Planlagte aktiviteter 2017 Intervju, samskriving, konferansebidrag, ferdigstillelse av artikkel. Publisering av forskningsartikkel i internasjonalt tidsskrift, forsøksvis i Journal of Inclusive Education. Funnene vil også bli 47

49 presentert på internasjonal konferanse i Stockholm juni 2017, hvor senteret er invitert til å ha en keynote. Prosjektleder Kirsti Tveitereid Prosjektteam Hildegunn Fandrem, Hanne Jahnsen, Svein Nergaard og Kirsti Tveitereid. Gjennomførte aktiviteter 2017 Artikkelen vil bli publisert Publiseringskanal er endret til kapittel i bok på Springer forlag: Contextualizing immigrant Resilience; Cultural and Accultural perspectives. Intervjustudien er gjennomført. Analysen er i avslutningsfasen desember I løpet av året har studien blitt presentert på 2 konferanser/symposium: Inclusion of immigrants in Norwegian Schools : The role of Introductory Classes, belonging and diversity, Stockholm, juni og Teachers`role in immigrant Pupils Experiences of belonging in Norwegian schools, Utrecht, august. Artikkelen heter: Inclusion in multicultural classrooms in Norwegian schools; A Resource perspective. Prosjektleders vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen Tilfredsstillende måloppnåelse, men en liten forsinkelse i prosessen med publisering Inkluderingsprosesser Hensikt og mål/kort om prosjektet Deltaking i et nordisk nettverk som arbeider med utgangspunkt i spørsmål om inkludering og økt læringsutbytte for alle elever. Hensikten er å samarbeide med utgangspunkt i pedagogisk praksis og evidensbasert kunnskap for å utveksle erfaringer og utvikle og beskrive ny kunnskap om likheter og forskjeller i de nordiske landene. Planlagte aktiviteter 2017 Deltakelse i nettverksmøte på Island i september Arbeide videre med en relatert artikkel for publisering. Legge fram resultater av arbeidet på Raising Achievement International Conference, Malta 5-7 April Arrangør er European Agency for Special Needs and Inclusive Education. Prosjektleder Svein Erik Nergaard 48

50 Prosjektteam Svein Erik Nergaard Gjennomførte aktiviteter 2017 Resultater av arbeidet ble lagt fram på Raising Achievement International Conference, Malta 5-7 April I mars ble det søkt om midler fra Norplus Horizontal til å drive nettverket. Søknaden ble avslått. Deltakelse i nettverksmøte på Island i september 2017 ble ikke gjennomført på grunn av for stort arbeidspress med andre oppgaver Prosjektleders vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen Delvis måloppnåelse. Aktiviteten i nettverket har vært lav på grunn av avslått søknad om midler. Ny søknad til Norplus Horizontal vil bli sendt mars Inkluderingsprosesser Hensikt og mål/kort om prosjektet Deltaking i prosjektet Raising Achivement for All Learners i regi av European Agency for Special Needs and Inclusive Education. Hensikten med prosjektet er sette søkelys på hvordan beslutningstakere på alle nivå best kan støtte og utvikle en opplæring som gir bedre kvalitet og mer inkludering for alle elever. Prosjektet er 3-årig og har deltakerkommuner og skoler fra Skottland, Italia og Polen. Planlagte aktiviteter 2017 Avslutningskonferanse på Malta april 2017 Prosjektleder Svein Erik Nergaard Prosjektteam Svein Erik Nergaard Gjennomførte aktiviteter 2017 Deltatt på avslutningskonferanse på Malta april 2017 Tilbakemelding på utkast til slutrapport for prosjektet Prosjektleders vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen Prosjektet og Senterets deltakelse er gjennomført etter planen. Prosjektet er avsluttet. Sluttrapporter foreligger og en utgave vil bli oversatt til norsk 49

51 4 Undervisning og veiledning 4.1 Masteremne Hensikt og mål/kort om prosjektet Læringsmiljøsenteret tilbyr tre emner à 15 stp innen Master i utdanningsvitenskap, spesialpedagogisk profil. Planlagte aktiviteter 2017 MUT 200 (sammen med IGIS)(Utdanning og samfunn), 202 (Emosjonelt og sosialt sårbare barn og unge), 205 (Utagerende og sosiale vansker) Emneansvarlig Grete S. Vaaland (205), Edvin Bru (202), Elsa Westergård (200). Team De fleste vitenskapelig ansatte ved senteret underviser eller veileder på masteremnene. Gjennomførte aktiviteter 2017 Alle emner er gjennomført i MUT 202 hadde 42 studenter som fullført emnet. MUT 200 hadde 58 studenter som gjennomførte emnet. MUT 205 hadde 34 studenter som fullførte. Prosjektleders vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen Det har vært stor søkning til Læringsmiljøsenterets emner og evalueringene av emnene er gode. 4.2 Praksislæreremne Hensikt og mål/kort om prosjektet Tilby samlingsbasert 15 stp emne for lærere i ungdomsskole og videregående som mottar studenter fra lektorprogrammet og PPU ved UiS. Planlagte aktiviteter 2017 Oppstart av nytt studium høsten 2017 i samarbeid med Institutt for Kultur- og språkvitenskap (IKS) ved Det humanistisk fakultet. Emneansvarlig Unni Vere Midthassel 50

52 Team Unni Vere Midthassel og Maren Stabel Tvedt. Gjennomførte aktiviteter studenter ble tatt opp høsten 2017 og fullfører studiet våren Høsten 2017 var studentene på campus 3 dager. Prosjektleders vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen Emnet ble grundig planlagt sammen med IKS. I tillegg hadde vi to referansepersoner fra praksis. Vi er fornøyd med aktiviteten så langt. Vi fikk det søkerantallet vi ønsket. De er aktive og bidrar også til våre revideringer for stadig forbedring av studiet. Dette var en pilot, og vi planlegger nå oppstart med nye studenter i Prevention and intervention of bullying in learning environments Hensikt og mål/kort om prosjektet Emnet er et nettbasert emne om mobbing utviklet i samarbeid med DCU. Emnet består av i alt 12 videoforelesninger med tilhørende arbeidsoppgaver. Studentene leverer 3 essay som utgjør eksamen. Planlagte aktiviteter 2017 Emnet er nettbasert og vil foregå i høstsemesteret. Evaluering og revidering vil foregå i vårsemesteret. Emneansvarlig Hildegunn Fandrem Team Hildegunn Fandrem, Ella C. Idsøe, Erling Roland og Ida Risanger Sjursø. Gjennomførte aktiviteter 2017 Studie ble gjennomført av 26 studenter. Revidering av introfilm og èn videoforlesning har også blitt foretatt. Prosjektleders vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen Imponerende oppslutning og engasjement fra studenter på norsk side. Noe oppstartsproblemer, viktig å lage klare avtaler med samarbeidspartnere om frister osv. neste år. 51

53 4.4 Barnehagelærerutdanningen Bachelornivå Hensikt og mål/kort om prosjektet Undervisningen i Pedagogikk 2.klasse (Emne BBL 102, 15 Studiepoeng) har som hensikt å videreformidle nyere forskning og teori omkring temaet: Risikosamspill. Undervisningen i fordypningen Småbarnspedagogikk (Emne BFØ 305, 30 Studiepoeng) har som hensikt å formidle nyere forskning og teori omkring småbarn i risiko i lys av tilknytningsteori. Undervisning i videreutdanningen Småbarnspedagogikk (Emne NSP 100, 30 Studiepoeng) har som hensikt å formidle nyere forskning og teori om relasjoners betydning for barns vekst og utvikling i lys av tilknytningsteori. Planlagte aktiviteter 2017 Fire undervisningsdager i fordypningsemne Småbarnspedagogikk. Emneansvarlig Cecilie Evertsen Stanghelle Team Cecilie Evertsen Stanghelle Gjennomførte aktiviteter 2017 Senteret bidro med undervisning på de oppsatte emnene på vårog høstsemesteret. Prosjektleders vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen Undervisningen ble gjennomført etter planen med full måloppnåelse. 4.5 Veiledning av systemrettet arbeid i barnehage Hensikt og mål/kort om prosjektet Som beskrevet tidligere så tilbys en kursrekke gjennom «Være sammen» som handler om kapasitetsbygging i barnehagen. Kurset kan også tas som en videreutdanning, hvor de gjennom blant annet oppgaveskriving kan kvalifisere til å få godkjent utdanningen med 10 stp. De fleste kursdeltakerne velger som regel å ta det som en videreutdanning, noe som virker å heve kvaliteten på kursdeltakernes utbytte. 52

54 Planlagte aktiviteter 2017 Det er gjort avtale for videre samarbeid ut 2017, med samme innhold og omfang som i Det er planlagt fire kursrekker i Emneansvarlig Pål Roland Team Svanaug Lunde og Pål Roland. Gjennomførte aktiviteter 2017 I løpet av året var det 125 kursdeltakere som valgte å gjennomføre og bestå veilederstudiet. Prosjektleders vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen Kursdeltakerne som tar studiet, ser ut til å få betydelig mer utbytte både av kurssamlingene og opplegget i sin helhet. 53

55 5 Administrasjon og organisasjonsutvikling 5.1 Organisasjon og ledelse Organisasjonsmodell Senteret innførte fom august 2017 en ny tematisk organisering for å sikre at alle ansatte hadde tilhørighet til et faglig utviklende fellesskap. Dette både for å sikre kvaliteten på senterets arbeid, samt den enkeltes faglige utvikling. Det ble også innført for å sikre gjennomskinnelighet og synliggjøre hvor ulike beslutninger ble tatt. Det kom fort positive tilbakemeldinger på den nye modellen, og den gjør det også enklere å presentere senteret utad til målgrupper som trenger innsikt i våre kompetanseområder. Modellen ivaretar også synergien mellom forskning, utvikling og praksisnært arbeid. Ordningen vil evalueres grundigere mot sommeren Figur 5.1 Organisasjonsmodell pr

56 5.2 Ansatte pr Fast ansatte Tarja Tikkanen, professor senterleder, åremål ut 2019 Elin Ødegård, førsteamanuensis avdelingsleder Porsgrunn Dag Jostein Nordaker, førsteamanuensis, avdelingsleder Stavanger Lars Halvor Bjelland, kontorsjef avd. Porsgrunn Ingar Lee, kontorsjef avd. Stavanger Liv Jorunn Byrkjedal-Sørby, universitetslektor Edvin Bru, professor Sigrun K. Ertesvåg, professor Hildegunn Fandrem, professor Tove Flack, universitetslektor Torunn Helene Fredriksen, kommunikasjonsrådgiver - nettredaktør Eva Gjein, førstekonsulent Nina Grini, universitetslektor Hanne Jahnsen, førstelektor Ann Kristin Kolstø-Johansen, forskningskoordinator (permisjon) Svanaug Lunde, universitetslektor Ingrid Midteide Løkken, universitetslektor Marianne Torve Martinsen, universitetslektor Wenche Midtgarden, seniorkonsulent Unni Vere Midthassel, professor Svein Erik Nergaard, førstelektor Erik Nordgreen, universitetslektor Henning Plischewski, universitetslektor Frank Rafaelsen, universitetslektor Erling Roland, professor Pål Roland, dosent Janne Støen*, førstelektor Ingunn Størksen, professor Randi Myklebust Sølvik, førsteamanuensis Elin Thuen, førsteamanuensis (permisjon) Kirsti Tveitereid, universitetslektor Grete S. Vaaland, førsteamanuensis Elin Nesvoll Vangsnes, universitetslektor Elsa Westergård*, førsteamanuensis 55

57 Marit Oddvarsdotter Øvregård, kommunikasjonsrådgiver Førsteamanuensis skole, vakant Professor barnehage, vakant Professor skole, vakant * verneombud Vikarer, midlertidig ansatte og timelærere m.m. Ulf Blossing, dosent Johannes Finne, universitetslektor Ida Gudjonsson, kommunikasjonsrådgiver Kari Stamland Gusfre, universitetslektor Guttorm Helgøy, universitetslærer Lilja Nordfjörd Jakobsen, forskningskoordinator Nina Lewin, universitetslektor Pamela Sammons, professor Cecilie Evertsen Stanghelle, universitetslektor Arlene Thorsen, førsteamanuensis Fredrik Dahle Vedholm, førstekonsulent Lene Vestad, universitetslektor Tuomo Virtanen, førsteamanuensis Åse Lill Byrkjedal Ur, konsulent Klara Øverland, førsteamanuensis I tillegg ca 20 eksternt ansatte i deltidsstillinger i Læringmiljøprosjektet Postdoktor Trude Havik Kjersti B. Tharaldsen Stipendiater Dieuwer Ten Braak Charlotte Hancock Joachim Kolnes, offentlig phd Ragnhild Lenes Maren Stahl Lerang Mari Markussen Lunder Ida Risanger Sjursø, (permisjon) Ksenia Solheim Maren Stabel Tvedt 56

58 5.2.5 Professor II Thormod Idsøe, professor Marja-Kristiina Lerkkanen, professor Megan McClelland, professor Paul Stallard, professor 5.3 Styret Styrets sammensetning i 2017 Styreleder Ingrid Hernes, assisterende fylkesmann i Troms Styremedlemmer For KD: Martin Vonstad Østerdal, generalsekretær i Norges barne- og ungdomsorganisasjoner o Vara Trond Johnsen, utdanningsdirektør i Oppland. Anders Isnes, nestleder ved Nasjonalt senter for naturfag i opplæringa. o Vara: Monica Melby Lervåg, professor og prodekan for forskning ved institutt for spesialpedagogikk, det utdanningsvitenskapelige fakultet, UiO For UiS: Elaine Munthe, Dekan ved humanistisk fakultet ved UiS. o Vara: Ingunn Folgerø, fakultetsdirektør ved humanistisk fakultet UiS. Grete Sørensen, førstelektor ved Læringsmiljøsenteret. o Vara: Hanne Jahnsen, universitetslektor ved Læringsmiljøsenteret 5.4 HMS Senteret hadde i 2017 medarbeiderundersøkelse som UiS gjennomfører hvert annet år. Undersøkelsen er avdelingsvis, og viste at det er mye positivt ved senteret, samtidig som det var noen forbedringsområder. Dette ble fulgt opp i tråd med UiS sine retningslinjer, og bakt inn i den årlige handlingsplanen for det kommende året. I år ble risikoanalyse og handlingsplan laget i det digitale systemet SIM. Senteret innførte som vist til tidligere i kapitlet en ny organisasjonsmodell som synliggjorde strukturene ved senteret på en bedre måte. Dette var et tiltak basert på tilbakemeldinger både i medarbeiderundersøkelsen, utviklingssamtaler og personalseminar. Det var også noen andre utfordringer som ble fulgt opp etter beste evne. 57

59 6 Årsregnskap Basis Saksfremstillingen er basert på økonomikapittelet i årsrapport for 2017 og regnskapet blir presentert samlet for avdelingene i Porsgrunn og Stavanger. Oppsummert viser dette året ved Læringsmiljøsenteret et år med god økonomi og med midler igjen ved årsskiftet i basis. Avviket skyldes i hovedsak høyere inntekter enn antatt, lavere utgifter til lønn enn budsjettert og lavere driftskostnader enn budsjettert. Regnskapsoversikten følger UiS sin standard kontoplan og alle tall er i hele 1000 kroner. Negative tall representerer inntekter eller mindreforbruk. Tabellen under viser en overordnet fremstilling av det økonomiske resultatet ved Læringsmiljøsenteret i Tabell 6.1 Samlet basisregnskap 2017 Tabell 6.2 UiS-tildeling

60 Tabell 6.3 Udir-tildeling 2017 Tabell 6.4 Basisprosjekter/øremerkede midler 2017 Alle føringer som er i en avslutningsfase, eller som ikke tilhører noe prosjekt, er ført på IN Føringer uten prosjekt kan kalles et «dummy-prosjekt». Årsaken til at de er ført på denne måten, er at det er satt som betingelse i regnskapsprogrammet at alle driftsføringer må ha et prosjektnummer. IN vil altså si det samme som at feltet er blankt. 6.2 Prosjekter med ekstern finansiering Mye av arbeidet som ble gjort ved Læringsmiljøsenteret i 2017 har foregått i prosjekter, med hel eller delvis ekstern finansiering. I regnskapet blir disse prosjektene skilt ut av basisdriften og resultatene presenteres kort her. 59

61 Tabell 6.5 Eksterne prosjekter 2017 Alle føringer som er i en avslutningsfase, eller som ikke tilhører noe prosjekt, er ført på IN Føringer uten prosjekt kan kalles et «dummy-prosjekt». Årsaken til at de er ført på denne måten, er at det er satt som betingelse i regnskapsprogrammet at alle driftsføringer må ha et prosjektnummer. IN vil altså si det samme som at feltet er blankt. 60