Årsrapport Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning

Transkript

1 Årsrapport 2016 Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning

2 Innhold Innhold... 2 Senterleders beretning... 5 Introduksjon til virksomheten... 7 Tildelingsbrevet for Kommunikasjon... 9 Nettside... 9 Blogg... 9 Twitter Facebook Retriever medieovervåkning Formidlingsaktivitet...12 Ansatte Oppsummering av resultater Kompetanseutvikling i barnehage og skole...14 Barnehagekonferansen «Sammen for barnet» spesifisert oppdrag...14 LP senterinitiert aktivitet Autoritative voksne for gode læringsmiljø senterinitiert aktivitet...16 Ungdomstrinn i utvikling spesifisert oppdrag Eksterne henvendelser senterinitiert aktivitet Hovedaktivitet Kvalitetsutvikling i barnehage og skole...19 Læringsmiljøprosjektet målrettet innsats mot mobbing spesifisert oppdrag...19 LP senterinitiert aktivitet Respekt senterinitiert aktivitet VI i Sola (Varig innsats for verdighet og inkludering) senterinitiert aktivitet Vurdering av læringsmiljøprogram og antimobbeprogram spesifisert oppdrag Kunnskapsoversikt om skadevirkning og tiltak for de som blir utsatt for mobbing spesifisert oppdrag Erfaringsbasert kunnskapsoversikt om utforming og organisering av tiltak for barn og unge som er utsatt for mobbing spesifisert oppdrag Revidering og pilotering av elevundersøkelsen spesifisert oppdrag Ekspertmøte og rapport om digital mobbing og krenkelser spesifisert oppdrag Kompetansearbeid knyttet til nyankomne barn og unge fylkesvise samlinger spesifisert oppdrag

3 Flyktningkompetent skole Kompetanse for mangfold Deltakelse i arbeidsgruppe for utvikling av MOOC om læringsmiljø og mobbing spesifisert oppdrag Læringsmiljøprosjektet pilot for barnehage spesifisert oppdrag Utvalg for høyt presterende elever (Jøsendalsutvalget) spesifisert oppdrag Grunnlagsdokument for arbeidet med barnehagemiljø, skolemiljø, mobbing og andre krenkelser spesifisert oppdrag Rammeplan for barnehage spesifisert oppdrag Kompetanse til å arbeide i en inkluderende skole Høringer Internasjonalt arbeid Georgia Forskning Stigma Skolens problemløsing av mobbesaker Classroom Interaction for Enhanced Student Learning (CIESL Klasseledelse kunnskap til praksis) Agderprosjektet Programområdet «Læringsmiljø og psykisk helse» Resultater i 2016 kun registreringer i CRIStin Undervisning og veiledning Hovedaktiviteter og resultat i Administrasjon og organisasjonsutvikling Organisasjon og ledelse Ansatte pr Styret HMS Årsregnskap Basis Prosjekter med ekstern finansiering Publikasjoner og formidling Doktorgradsavhandling Vitenskapelige artikler Vitenskapelige artikler med fagfelle Bøker Del av bok Rapporter

4 Fagartikler og populærvitenskapelige artikler Vitenskapelige foredrag Faglige foredrag Populærvitenskapelige foredrag Posters Kronikker Intervjuer Filmproduksjon

5 Senterleders beretning 2016 har vært et spesielt år med høyt aktivitetsnivå, utvidet virksomhetsområde, sterk arbeidsinnsats, og mange høydepunkter. Det har blitt gjort mye utmerket arbeid, som vi kan være stolte av. Innledningsvis ønsker jeg å løfte fram noen av de store prosjektene, som har preget virksomheten i Aktivitetene konserterte seg hovedsakelig om oppfølging av Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø (NOU 2015:2). Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet ble før sommeren ferdig med konkretiseringen av tiltak og særskilte oppdrag. På høsten var vi i full sving med en rekke nye oppdrag i tillegg til arbeidet som ble videreført fra Vårt virksomhetsområde er blitt utvidet med sterkere innsats mot barnehage, banebrytende arbeid om kunnskap om, og tiltak for barn og unge som er utsatt for mobbing, samt økt produksjon av nettbaserte og digitale ressurser for kompetanse- og kvalitetsutvikling i barnehage og skole. Senterets kompetanse på barnehagefeltet har blitt forsterket som følge av myndighetenes prioritering av et helhetlig syn på utvikling og utdanningsløp, der læringsmiljø i barnehage får større betydning for barn og unges senere utvikling. Vi registrerer også stadig større etterspørsel etter kompetanse- og kvalitetsutvikling fra barnehagene. Cirka 15 prosent av våre ansatte har spesifikk kompetanse om barnehagefeltet. I samsvar med tildelingsbrevet fra Utdanningsdirektoratet, ble det blant annet gjennomført en stor barnehagekonferanse i samarbeid med Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet i mai 2016 med cirka 300 deltakere. Mobberelatert forskning og tiltak mot mobbing, har vært et kjerneområde i sentrets virksomhet gjennom årene. Oppfølgingen av Å høre til markerte mer systematisk og helhetlig tilnærming til mobbeproblematikken spesifikt, og arbeidet med det psykososiale læringsmiljøet generelt. Arbeidet med å fremme trygt og godt læringsmiljø for å forebygge mobbing og krenkelser ses tett knyttet til det å avdekke og håndtere mobbing. I 2016 har vårt fokus vært på to tema: Grunnlaget for statens arbeid med barnehage- og skolemiljø, mobbing og andre krenkelser, og skadevirkninger og tiltak for barn som blir utsatt for mobbing. På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet har forskere fra programområdet Læringsmiljø og psykisk helse i skole laget «tidenes mest omfattande gjennomgang av forskinga på konsekvensar av mobbing» (NRK Rogaland ). Kunnskapsoversikten viste at det er svært lite forskning om tiltak som er spesifikt utviklet for de som har vært utsatt for mobbing. I 2016 ble det lagt stor vekt på arbeidet med formidling av fagstoff gjennom våre nettsider og sosiale media, og utvikling av nettbaserte ressurser. Dette arbeidet er alle ansatte sitt ansvar. Tidig i året ble det gjennomført en kartlegging av ansattes digitale kompetanse, og resultatene fra den er blitt brukt for målrettet utvikling. Som oppfølging av kommunikasjonsplanen, ble det gjennomført en brukerundersøkelse om nettsidene blant våre målgrupper. Denne følges opp i 5

6 2017. Flere ansatte har fått i oppdrag å utvikle nettbaserte ressurser med utgangspunkt i multimodale tekster. Særlig utviklingen av videobaserte materiale, har økt i De to store eksterne forskningsprosjektene CIESL og Agderprosjektet, har utmerket seg med nettbasert formidling og produksjon av digitalt materiell, inkludert filmer. Statistikk fra målgruppenes bruk av våre nettsider og sosiale media, viser svært gode tall på at dette arbeidet har gitt resultater. Tempo og arbeidspress har vært høyt, særlig i høst. Likevel har arbeidsmotivasjon og engasjement blant de ansatte vært stort, noe som vises bl.a. i redusert sykefravær og aktiv deltakelse i sosiale aktiviteter. Det har vært store utfordringer med rekruttering i 2016, noe som har bidratt til økt arbeidspress. Situasjonen ble noe lettere mot slutten av året, men en del utfordringer gjenstår. Organisasjonsutviklingen har vært positiv. Den nye ledelsesmodellen har hatt noen utfordringer, men etter hvert gått seg til. Mangel på avdelingsleder i Stavanger har påvirket organisasjonen, men ved årsskiftet ble det endelig klart at vi får avdelingsleder på plass. Vi ser mot et nytt år med større rom for utvikling, nyskaping og innovasjon, både innen utadrettet arbeid og forskning. Dette er veldig positivt, siden vi arbeider med utvikling av en ny strategi for Årsrapporten viser de viktigste aktivitetene ved senteret, men vil imidlertid ikke kunne gi en fullstendig oversikt. Den første delen av rapporten, kapitlene 1 4, er strukturert etter tildelingsbrevet fra Utdanningsdirektoratet og beskriver oppdragsarbeidet. Kapittel 5 presenter senterets forskningsaktiviteter og resultatene fra det. Senteret bidrar til undervisning ved Universitet i Stavanger, med to årsverk. Kurs- og undervisningstilbud er presentert i kapittel 6, inkludert vårt nettbaserte emne om mobbing i samarbeid med Dublin City University (DCU). Kapittel 7 gjør rede for administrasjon og organisasjonsutvikling, samt arbeidet innen helse, miljø og sikkerhet (HMS). Kapittel 8 viser årsregnskapet, der det kommer fram at Læringsmiljøsenteret hadde god økonomi. Til slutt er publikasjoner og annet formidlingsarbeid listet i kapittel 9. Stavanger Tarja Tikkanen Senterleder 6

7 Introduksjon til virksomheten Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret) er et nasjonalt senter på linje med de andre nasjonale sentrene, men skiller seg fra dem når det gjelder styring, og ved at forskning er en sentral del av den faglige virksomheten. Læringsmiljøsenteret har et eget styre som er senterets øverste organ. Sammensetningen er regulert av en avtale mellom Kunnskapsdepartementet (KD) og Universitetet i Stavanger (UiS). Som for de andre nasjonale sentrene, er det vertsinstitusjonen som har det administrative ansvaret med styret for UiS som det øverste organ. Alle som er ansatt ved senteret, er ansatt ved UiS på samme vilkår som øvrige ansatte. Senteret skal ledes av en senterleder med ansvar for den faglige- og administrative virksomheten. Senterleder ansettes av senterets styre, men på samme vilkår og etter samme prosedyrer som for instituttledere. Overordnede mål fra strategiplanen Senteret skal være det fremste og foretrukne miljøet innen feltet læringsmiljø og atferdsforskning i barnehage og skole. Dette innbefatter både forskning og utviklingsarbeid og utadrettet arbeid. Kunnskapen som utvikles av senteret skal være relevant og nyttig for praksisfeltet. Senterets arbeid skal være forskningsbasert og kjennetegnet av kvalitet i alle ledd. Senterets fagkunnskap skal formidles i et språk som er tydelig, troverdig, tilgjengelig og tilrettelagt for senterets målgrupper. Nettstedet blir en viktig formidlingskanal i strategiperioden. Senteret skal ha et godt og inspirerende arbeidsmiljø; kjennetegnet av respekt, læringsutfordringer og støtte. 7

8 Tildelingsbrevet for 2016 Tildelingsbrevet var i 2016 begrenset til å gjelde Utdanningsdirektoratets oppdrag til senteret. Tildelinger gitt av Utdanningsdirektoratet skal nyttes til de prioriterte oppgavene som er angitt i dette tildelingsbrevet, og det skal redegjøres for disponeringen som en kommentar i regnskapet eller på annen egnet måte. Styret skal sørge for at tildelingen blir konkretisert og at det blir laget en plan og budsjett for 2016 for hvordan oppgavene skal løses. Plan og budsjett for 2016 sendes Utdanningsdirektoratet til orientering innen Nye oppdrag kan komme i løpet av året. Mange av oppdragene for 2016 var en videreføring fra 2015, men det var også et år med mange nye oppdrag som kom i løpet av året. Tildelingsbrevet inkluderer ikke senterets forskning. Forskningen er imidlertid en viktig del av senterets mandat og ligger til grunn for mye av senterets utadrettede arbeid og løsning av oppdragene. De ulike delene av senterets virksomhet er slik knyttet uløselig sammen. Det var derfor naturlig at årsplanen innbefattet hele senterets virksomhet, også forskning og undervisning ved UiS, samt administrasjon og organisasjonsutvikling. Årsrapporten er av samme grunn sammenfattende for hele senterets virksomhet. Målgruppene for senterets arbeid har vært skoleeiere, ledere og ansatte i barnehager og skoler, PP-tjeneste og studenter og lærerutdannere ved universitet og høgskoler med lærerutdanning. Denne årsrapporten følger oppbyggingen i årsplanen for 2016 i den grad den skisserte de faktiske aktivitetene som har blitt gjennomført i løpet av året. Senterets virksomhet er imidlertid omfattende og bestående av mange mindre aktiviteter som det ikke lar seg gjøre å rapportere om, og rapporten er slik sett ikke uttømmende. De ulike aktivitetene blir blant annet rapportert i form av å beskrive hvilke ansatte som har vært bidragsytere, men dette er begrenset til ansatte med vitenskapelig kompetanse. Det er viktig å påpeke at de aller fleste aktivitetene som er gjennomført har vært avhengig av god administrativ støtte. 8

9 1. Kommunikasjon Tildelingsbrevets forventninger Senteret skal ha en nettside som skal formidle resultater fra norsk, nordisk og internasjonal forskning på læringsmiljøfeltet til sektoren. Formidlingen må skje på en slik måte at resultatene blir tilgjengelige for ansatte i barnehage- og skolesektoren. Fagstoff skal fungere sammen med og utfylle Utdanningsdirektoratets nettsider. Nettside På Læringsmiljøsenterets nettside presenteres egen forskning og aktiviteter, for å vise hvordan de kan ha praktisk relevans for barnehager og skoler i Norge. Innhold som er av internasjonal interesse oversettes til engelsk og publiseres på senteret engelske nettsted. Våre forskningsresultater presenteres også på I 2016 hadde senteret 71 nyhetsartikler. På de engelske sidene ble det publisert 7 nyhetssaker. Nettstedet hadde totalt sidevisninger og aktive brukere. Dette er en solid økning fra 2015, hvor antall sidevisninger var og aktive brukere var Figur 1.1 Sidevisninger på Læringsmiljøsenteret.no i 2016 Senteret bruker blogg, Facebook og Twitter for å aktualisere fagstoff og lede målgrupper inn på senterets nettsted. Blogg Læringsmiljøbloggen, hvor det skrives om aktuelle problemstillinger og nasjonal og internasjonal forskning innen læringsmiljø i skole og barnehage, har i 2016 hatt 11 innlegg. Vi 9

10 har i tillegg blogg på hvor vi deler de bloggpostene fra Læringsmiljøbloggen som er mest relevante for forskning.nos lesere. Fra oppstarten i juni 2016 har vi delt 4 bloggposter der. Bloggen har 158 som abonnerer og leser fast, mens årets mest aktive dag for bloggen viser 215 lesere. Figur 1.2 Økter på Læringsmiljøbloggen i 2016 Twitter Ved årsskiftet hadde senteret 1427 følgere på Twitter. Tabell 1.1 Antall visninger på Twitter i

11 Tabell 1.2 Antall følgere på Twitter 2016 Facebook På Facebook var det som likte siden vår. Saken vår med best rekkevidde nådde brukere. Figur 1.3 Utvikling i antall som liker Facebook-siden i 2016 Retriever medieovervåkning Tall fra medieovervåkingstjenesten Retriever viser at det i 2016 var 527 registrerte nyhetssaker relatert til Læringsmiljøsenteret, mot 379 i Det reelle antallet kan være noe høyere, da det i flere saker ikke vises til Læringsmiljøsenteret eller Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning, men til Universitetet i Stavanger. 11

12 Figur 1.4 Artikler per måned (Retriever) Formidlingsaktivitet Ansatte ved senteret har i løpet av året også blitt intervjuet av flere fagmedier og har deltatt på konferanser, kurs og seminarer i inn- og utland, og informert om senterets arbeid. I kurssammenheng blir også nettressursene, for eksempel filmer, trukket fram. Det har blitt laget forskjellige filmer i 2016, blant annet «Det e godt å ha någen» for å fremme vennskap i barnehagen. Filmen ble lansert i midten av desember, men fikk raskt mange visninger og ble med en gang tatt i bruk av flere barnehager (samlingsstunder, personalmøter og foreldremøter). Video 1.1 Det e godt å ha någen 12

13 For oversikt over foredrag, publikasjoner og annen formidling, se kapittel 9. Ansatte Læringsmiljøsenteret hadde i 2016 to faste stillinger (100 %) tilknyttet kommunikasjon; én nettredaktør og én kommunikasjonsrådgiver. Fra 1. desember var det i tillegg en midlertidig 50 %-stilling som filmkonsulent. Oppsummering av resultater Brukerundersøkelsen av nettsted er gjennomført. Funnene blir fulgt opp i Antall sidevisninger på nettsidene har økt med Det tilsvarer en økning på 175 %. Nettstedet har hatt flere aktive brukere i 2016 enn året før. Det er en økning på 35 %. Antall artikler om senterets arbeid registrert i Retriever har økt fra 379 til 527, som er en økning på 39 %. Antall følgere i sosiale medier har økt: o Facebook: 4685 flere følgere (138 %) og rekkevidden har økt med (167 %) o Twitter: 444 flere følgere (45 %) De fleste tiltakene i kommunikasjonsplanen fro 2016 er gjennomført eller påbegynt. 13

14 2. Kompetanseutvikling i barnehage og skole Tildelingsbrevets forventninger Senteret skal bidra til kompetanseutvikling innenfor læringsmiljøfeltet for hele målgruppen. I 2016 har Ungdomstrinnsatsningen førsteprioritet. Senteret skal sammen med de øvrige nasjonale sentrene bidra i arbeidet med å oppfylle mål i kompetansestrategien «Kompetanse for framtidens barnehage » Senteret skal samarbeide med de øvrige sentre om utvikling av pedagogisk støtte- og veiledningsmateriell der det er faglig hensiktsmessig. Ressursene skal være knyttet til rammeplanen, gratis og nettbaserte. De skal være praksisnære og grunnet i barnehagens helhetlige syn på læring. Senteret skal ved behov bistå direktoratet i å forberede implementering av revidert rammeplan for barnehagen. Senteret skal gjennom løpende formidlingsvirksomhet sikre økt kjennskap til og bruk av sentrene i barnehagesektoren. Der det er hensiktsmessig kan alle de nasjonale sentrene samordne sine formidlingstiltak, og eventuelt gjennomføre konferanser, enten enkeltvis eller i samarbeid med andre sentre innenfor egen ramme. Ungdomstrinn i utvikling vil i 2016 dekke både pulje 3 og pulje 4. Aktiviteten til senteret må gjenspeile det. Senteret skal samarbeide med andre relevante nasjonale sentere og bistå UH-sektoren, skoleledere og ressurslærere, slik at Ungdomsskolesatsningen og den skolebaserte kompetanseutviklingen blir vellykket. I dette samarbeidet skal senteret bidra med kunnskap om utvikling av god klasseledelse, praksiseksempler, metoder og annen støtte. Det skal utvikles en plan for dette arbeidet. Planen innarbeides i senterets plan for Barnehagekonferansen «Sammen for barnet» spesifisert oppdrag Læringsmiljøsenteret samarbeidet i 2015 med Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet om å planlegge og gjennomføre barnehagekonferansen «Sammen for barnet». Det 14

15 var svært stor pågang til konferansen, og derfor ble det besluttet å arrangere en tilsvarende konferanse 2. mai 2016 på Gardermoen. Denne konferansen ble gjennomført, også denne gangen med stor interesse fra barnehagesektoren. Evalueringen viste at målgruppene var godt fornøyd med innholdet, men mange ville gjerne gått enda dypere inn i de ulike temaene som det ble forelest om. Konferansen var en god anledning til å få presentert sentrene og hvilke ressurser som finnes, blant annet på sentrenes nettsider. Bidragsytere fra Læringsmiljøsenteret Ella Cosmovici Idsøe, Svanaug Lunde, Marianne Torve Martinsen og Ingunn Størksen. LP senterinitiert aktivitet Prosjektfakta Navn: LP-modellen Prosjektperiode: /16 Mål: Å utvikle kompetanse i kartlegging og analyse av viktige miljøfaktorer i barnehage Prosjektleder: Erik Nordgreen Ressurser: Eksternt/basis LP står for Læringsmiljø og pedagogisk analyse. Ansatte i barnehagene skal gjennom arbeidet med LP-modellen utvikle kompetanse i kartlegging og analyse av viktige miljøfaktorer i barnehagen. På dette grunnlaget skal de utvikle sin kompetanse til å forstå og håndtere ulike pedagogiske utfordringer relatert til enkeltbarn og grupper. Hovedaktiviteter og resultat i 2016 De gjenværende kursdagene ble gjennomført som planlagt, og prosjektet er avsluttet. Prosjektlederens vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen Tilbakemeldingene fra praksisfeltet har vært gode. Prosjektteam Erik Nordgreen og Henning Plischewski. 15

16 Autoritative voksne for gode læringsmiljø senterinitiert aktivitet Prosjektfakta Navn: Være sammen Prosjektperiode: Mål: Kompetanseutvikling i tidlig innsats og endringsarbeid i barnehage Prosjektleder: Pål Roland Ressurser: Eksternt/basis «Være sammen» handler om kapasitetsbygging i barnehagen. Et sentralt fokus i prosjektet er utvikling av autoritative voksne som felles grunnlag i det daglig arbeidet. Senteret har utviklet prosjektet, og vår rolle er å utdanne veiledere. Deltakerne som ønsker det, kan ta opplæringen som en videreutdanning, og utdannelsen gir mulighet for å oppnå 10 studiepoeng ved UiS. De aller fleste veilederne velger dette. Det er gjort avtale for videre samarbeid ut 2017, noe som vil tilsi samme innhold og omfang som før. Hovedaktiviteter og resultat i 2016 I 2016 er det gjennomført fire veilederkurs: i Bergen, Osterøy, Randaberg og Drammen. Til sammen har 109 veiledere gjennomført og bestått videreutdannelsen. Totalt sett har vi i løpet av 6 år utdannet ca veiledere og prosjektet brukes av ca barnehager over hele landet. Være sammen er en av de største aktørene i Norge på barnehageutvikling. Prosjektlederens vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen Aktiviteten er fortsatt høy og omtrent på samme nivå som Det er stor aktivitet og god interesse når det gjelder de nye kursene. Det meldes om gode implementeringsprosesser i de ulike barnehagene. Mye tyder på at det effekten blir størst når flere barnehager arbeider sammen i kommuner som aktivt støtter prosjektet. Prosjektteam Pål Roland og Svanaug Lunde. 16

17 Ungdomstrinn i utvikling spesifisert oppdrag Prosjektfakta Navn: Ungdomstrinn i utvikling Prosjektperiode: Mål: Å støtte lokalt utviklingsarbeid i klasseledelse, regning, lesing og skriving Prosjektleder: Grete Dalhaug Berg Ressurser: Basis/tilleggsbevilgning Ungdomstrinn i utvikling er skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse, regning, lesing og skriving. Læringsmiljøsenteret arbeider med klasseledelse, mens andre nasjonale sentre tar seg av de andre satsingsområdene. Hovedaktiviteter og resultat i 2016 Utdanningsdirektoratet kom med bestilling på at senteret skulle bidra på faglige samlinger og delta på nettverkssamlinger. Her var det blant annet snakk om nettverkssamlinger i regi av NTNU, samt samlinger i regi av Utdanningsdirektoratet. I tillegg til dette arbeidet senteret med satsningen ut i fra følgende plan: Ta initiativ til workshops for faglig påfyll og erfaringsutveksling på tema som flere lærerutdannere har behov for. Arrangementene som har tematisk utgangspunkt, gjennomføres på tvers av regioner. Det vil bli avholdt to slike workshops i løpet av året med fokus på tema og forskning knyttet til klasseledelse. Interne seminar vil bli gjennomført for faglig oppdatering blant de som deltar med ulike bidrag på de nasjonale samlingene. Senteret vil arbeide videre med å utvikle støttemateriell og vise gode praksiseksempler som blir lagt ut på nettsidene og presentert i samlinger for ressurspersoner. Dette vil bli gjort i samarbeid med NettOp på UIS som kan bistå slik at det blir utviklet både gode og varierte ressurser. Nettressursene skal være til bruk både for skoler og enkeltlærere, og bidra til å videreutvikle kompetansen i klasseledelse. Det er gjennomført to interne seminar med prosjektteamet, og en utvidet gruppe med personer som har vært med i Ungdomstrinnsatsningen og som er med i mindre grad. Disse seminarene har hatt nettressurser i klasseledelse som tema nettressurser. Det er opprettet samarbeid med NettOp ved UIS. Det er gjennomført to samarbeidsmøter med involverte parter for planlegging av ressurslærersamlinger og skoleledersamlinger med faglige diskusjoner. 17

18 Prosjektlederens vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen Aktiviteten i teamet som har jobbet med Ungdomstrinnsatsningen har vært tilpasset behovet og ressurser/personer. Satsningen er inne i sin siste periode og avsluttes våren Det betyr at behovet for oppfølging av UH sektoren i form av workshops har blitt endret og derfor ikke har vært gjennomført. Prosjektteam Grete Dalhaug Berg, Frank Rafaelsen, Erling Roland, Pål Roland og Grete Sørensen Vaaland. Eksterne henvendelser senterinitiert aktivitet Hovedaktivitet 2016 Det ble mottatt ca. 90 eksterne henvendelser i 2016, noe som er en reduksjon på omlag 25 fra året før. Alle fylkene var representert med henvendelser med unntak av Oppland og Østfold. Senteret responderte positivt på 41 av disse, men ikke alle takket ja til tilbudet det fikk. Evaluering Senterets tilbakemeldingsskjema ble benyttet i de tilfeller dette hadde noen hensikt med tanke på bidragets form. Senteret får tilbakemelding på følgende komponenter: faglig, formidling og relevans. Maks score er 4, og som tabellen nedenfor viser, så er tilbakemeldingene i all hovedsak svært gode. Resultatene baserer seg imidlertid på et begrenset antall tilbakemeldinger. Tabell 2.1 Evaluering eksterne henvendelser Faglig Formidling Relevans 3,86 3,57 3,86 18

19 3. Kvalitetsutvikling i barnehage og skole Tildelingsbrevets forventninger Senteret skal bidra til å øke kvaliteten innenfor læringsmiljøfeltet både i lærerutdanningen, PPT, skoler og barnehager. Hovedprioritet i 2016 har oppfølgingen av NOU 2015:2, herunder arbeidet med kommuner og skoler som har høye mobbetall. Senteret skal lede veiledningen av kommuner og skoler i Læringsmiljøprosjektet. Senteret skal ha en sentral rolle i veiledningsgruppene, sette dem sammen og administrere dem. Senteret må øke bruken av egne årsverk når pulje 3 starter, senteret skal også bidra ved fellessamlingene og støtte og hjelpe Fylkesembetene ved behov. Arbeidet skal ellers skje slik det er beskrevet i rammeverket og i oppdragsbrevet. Senteret skal i 2016 hjelpe Utdanningsdirektoratet i vurderingen av læringsmiljøprogram og antimobbeprogram som programeiere søker om statlig støtte til. Senteret skal ved behov representere Utdanningsdirektoratet i ulike tverrsektorielle faggrupper. Det kan også bli gitt oppgaver knyttet til det felles oppdragsbrevet for direktoratene om å samarbeide om utsatte barn og unge. Læringsmiljøprosjektet målrettet innsats mot mobbing spesifisert oppdrag Prosjektfakta Navn: Læringsmiljøprosjektet Prosjektperiode: 2013 Mål: Å forbedre læringsmiljøet og redusere mobbingen i kommunen og på skolene i kommunen med høye mobbetall Prosjektleder: Janne Støen Ressurser: Basis/tilleggsbevilgning Prosjektet skal gi målrettet støtte og veiledning til kommuner og deres skoler som har vedvarende høye mobbetall. Hensikten med prosjektet er god praksisendring over tid og å videreutvikle skolen som lærende organisasjon, slik at alle ledere og ansatte kan samarbeide godt om å forbedre elevenes læringsmiljø. Det legges vekt på at kommunen og den enkelte skole skal få så tett oppfølging som mulig innenfor de rammene prosjektet rår over. Skolene skal etter prosjektets slutt være i stand til å videreføre arbeidet med oppfølging fra det kommunale støtteapparatet. 19

20 Tabell 3.1 Målsetting i Læringsmiljøprosjektet Mål Beskrivelse Hovedmålet Å forbedre læringsmiljøet og redusere mobbingen i kommunen og på skolene i kommunen. Delmål 1 Skoleeier skal videreutvikle sin kompetanse i å følge opp skoler og utvikle skoleledelsen. Skoleeier skal sørge for at prosjektet blir godt kjent i kommunen. Delmål 2 Skolen skal utvikle et godt læringsmiljø. Den skal ha gode rutiner for å avdekke og løse mobbesaker. Ledelsen og de ansatte skal vite hvilke grep som er nødvendige for å utvikle en lærende organisasjon. Delmål 3 PPT skal støtte og hjelpe skolene i arbeidet med å utvikle læringsmiljøet. Delmål 4 Elevene skal være aktive deltagere i prosjektet. Delmål 5 Foreldre skal involveres i prosjektet. Struktur Prosjektet er delt inn i fire hovedfaser, den første fasen dreier seg om kompetanseheving angående avdekking og stopping av mobbing, samt samarbeid skole/hjem. Deretter er fokuset på utvikling av gode læringsmiljøer og autoritativ klasseledelse. De to siste fasene i prosjektet vektlegger utarbeidelse, revidering og kvalitetssikring av planer, og etablere strukturer som sikrer en god videreføring av prosjektet. Det kontinuerlige arbeidet med å skape et inkluderende læringsmiljø for alle, vil være et gjennomgående tema. Omfang I perioden som opprinnelig var deltok 16 fylker, 18 kommuner og 40 skoler. Perioden ble imidlertid forlenget med ett semester og avsluttet derfor En ny pulje med 16 fylker, 18 kommuner og 38 skoler startet i august 2016, noe som gjorde at høsten krevde ekstra store ressurser. Våren 2016 var 10 interne og 24 eksterne veiledere i prosjektet, høsten 26 var det 12 interne og 23 eksterne. Hovedaktiviteter og resultat i 2016 Det har vært gjennomført minst to veiledningsbesøk pr. halvår til hver av de deltakende 20

21 kommunene. I tillegg har de hatt mulighet til å kjøpe ytterligere oppfølging fra Læringsmiljøsenteret. Læringsmiljøsenteret har hatt ansvar for i alt fire samlinger for veilederne i prosjektet. Veilederne har i tillegg deltatt på tre samlinger arrangert av Utdanningsdirektoratet. Disse samlingene er felles for veiledere, representanter for kommuner og skoler, og en representant for Fylkesmennene i de deltakende fylkene. I disse samlingene ble det bl.a. lagt vekt på erfaringsutveksling gjennom å vise eksempler på «god praksis» fra kommunene som deltar. Senteret følger opp med tilbud om litteraturstøtte til de enkelte teamene, samt til deltakende skoler. Alt materiell som tas i bruk i prosjektet, legges fortløpende ut på egen nettportal på senterets nettsider. Dette er tilgjengelig for alle uten begrensninger. Relatert forskning Læringsmiljøsenteret har egen forskning på prosjektet, der en bl.a. går inn i enkeltsaker for å få mer kunnskap om hvordan de ulike aktørene i en sak opplever den. Utdanningsdirektoratet har engasjert NTNU samfunnsforskning til å gjennomføre en evaluering, undersøkelsen startet sommeren Første delrapport forelå i november Denne evalueringen inneholder resultatene fra survey til skolelederne og skoleeierne som deltok i pulje 1 og 2 i Læringsmiljøprosjektet. Prosjektlederens vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen Veilederne i prosjektet er inndelt i team, hvor hvert team ledes av en ansatt ved Læringsmiljøsenteret. Videre er det organisert slik at det to veiledere har ansvar for en kommune. De fleste veilederparene består av en ekstern og en intern veileder. Det er klare planer for hva hvert semester skal inneholde, men med rom for noen lokale tilpasninger. Skolene og kommunen får tett oppfølging, og på veiledersamlingene har vi mulighet til å diskutere utfordringer og temaer. Det er stor aktivitet og høy deltagelse på samlingene. Muntlige tilbakemeldinger fra rektorer og skoleeiere er gjennomgående positive. Både delrapporten fra NTNU og resultater fra elevundersøkelsen støtter inntrykket av at prosjektet har en effekt også på elevnivå. Prosjektteam Terje Angelskår, Liv Jorunn Byrkjedal-Sørby, Hildegunn Fandrem, Hanne Jahnsen, Svein Nergaard, Erik Nordgreen, Henning Plischewski, Frank Rafaelsen, Erling Roland, Pål Roland, Janne Støen og Stine Sævik. I tillegg har 23 eksterne veiledere vært med i implementering av prosjektet. 21

22 LP senterinitiert aktivitet Prosjektfakta Navn: Læringsmiljø og pedagogisk analyse Prosjektperiode: Mål: Å utvikle skolenes læringsmiljø systematisk og målrettet for å fremme en pedagogisk praksis som tjener elevenes faglige og sosiale læring Prosjektleder: Erik Nordgreen Ressurser: Eksternt/basis LP-modellens organisering og faglige plattform bidrar til systematisk og målrettet utvikling av skolenes læringsmiljø. Hensikten er å fremme en pedagogisk praksis som tjener elevenes faglige og sosiale læring. Modellen er forskningsbasert. Implementering av LP-modellen involverer og engasjerer flere nivåer i kommunene. Læringsmiljøsenteret har ansvar for implementering, som består av opplæring og veiledning gjennom tre år. Et hovedmål er å utvikle skolene som lærende organisasjoner. PPT har en sentral rolle i implementeringsarbeidet. Det arbeides målrettet med å bygge bærekraftige strukturer. Siden 2006 har LP-modellen blitt implementert i 323 skoler i 64 kommuner. Styret fattet i 2015 vedtak om at LP-modellen ikke lenger skal være en del av NSLA sin portefølje. Rettighetene til implementering av LP-modellen ble overdradd til SEPU i Vi kommer imidlertid til å benytte erfaringer og arbeidsmåter der det er naturlig i vårt videre arbeid for Læringsmiljøsenteret. Nettsidene våre vil fortsatt være tilgjengelige som en ressursbank for skoler i implementerings- og institusjonaliseringsfasen. Hovedaktiviteter og resultat i 2016 Etter styrets beslutning om å avvikle implementering av LP-modellen, så har dette vært en av prosjektleders oppgaver å fokusere på de siste par årene. I 2016 har senteret bistått de siste 5 kommunene som vi er forpliktet til å følge ut avtaleperioden. En av disse, Herøy kommune, avsluttet sin implementeringsperiode i juni I de øvrige kommunene har senteret bistått med veiledning, fagdager og på nettverkssamlinger - i tråd med plan. Prosjektlederens vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen Kvaliteten på implementeringsarbeidet i de fem resterende kommunene har, i likhet med mye utviklingsarbeid, variert. Gjennomgående har skolene, barnehagene og PPT arbeidet svært godt. I fire av disse kommunene har også skoleeier vært engasjert på en konstruktiv måte. Skolene har fulgt egne implementeringsplaner. Det har vært arbeidet systematisk i LPgrupper med analysemodellen. Variasjonene består bl.a. av hvordan lærerne evner å omsette 22

23 konklusjoner fra den pedagogiske analysen til virksomme tiltak blant elever. Her ser vi at PPT sin veiledning til lærerne bidrar til forbedret pedagogisk praksis. Det har vært et godt samarbeid mellom senteret og de fem kommunene. Med tanke på måloppnåelse så kan nevnes at Herøy barnehage i 2015 ble kåret til Norges beste barnehage etter en analyse foretatt av Kommuneforlaget. Prosjektteam Hanne Jahnsen, Erik Nordgreen og Janne Støen. Respekt senterinitiert aktivitet Prosjektfakta Navn: Respekt Prosjektperiode: 2017 Mål: Å bedre skolenes læringsmiljø gjennom kompetanseheving på klasseledelse og lærers møte med utfordringer i læringsmiljøet Prosjektleder: Erling Roland Ressurser: Eksternt/tilleggsbevilgning Dette skoleutviklingsprogrammet går over to og et halvt år og har som mål å bedre skolens læringsmiljø gjennom kompetanseheving på klasseledelse og lærers møte med utfordringer i læringsmiljøet. Organisasjonsutvikling er en viktig del av arbeidet. Skoleledelse, skoleeiere og PPT er sentrale i arbeidet. Senteret bidrar med kursdager om mobbing, klasseledelse, emosjonelle problemer, atferdsvansker, implementeringstema og oppfølgingsdager der skolens implementeringsarbeid er tema. Hovedaktiviteter og resultat i 2016 De to siste kommunene, Stord og Bamble, fikk sin siste kursdag våren 2016, samt et videreføringsseminar som er senterets siste involvering. Prosjektlederens vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen En standard i Respektprogrammet er en omfattende spørreundersøkelse blant elevene før programstart, og etter ett og to år. Resultatene viser at programmet har svært god effekt på elevenes psykososiale situasjon, ikke minst på mobbing. Meget gode resultater på ungdomstrinnet når det gjelder mobbing, er særlig interessant, siden internasjonal forskning har vist at dette er vanskelig å oppnå. 23

24 Prosjektteam Terje Angelskår, Ingvar Landa, Erling Roland, Pål Roland. VI i Sola (Varig innsats for verdighet og inkludering) senterinitiert aktivitet Prosjektfakta Navn: VI i Sola Prosjektperiode: Mål: Kommunal innsats mot mobbing Prosjektleder: Erik Nordgreen Ressurser: Eksternt/basis Siden den kommunale innsatsen på Sola er en betydelig videreutvikling av det som en gang var Zero, ble det gjort en navneendring i samarbeid med Sola kommune. For å vise at dette ikke er et prosjekt med en begynnelse og en slutt, ble navnet «VI i Sola», Varig innsats for verdighet og inkludering. Målet med innsatsen er å samle kreftene i kommunen mot en helhetlig satsing for et godt oppvekstmiljø for barn og unge, med spesiell vekt på forebygging, avdekking og håndtering av mobbing eller begynnende mobbeatferd. Prosjektets logo «VI» symboliserer målsettingen gjennom fire slagord: Varig Innsats for Verdighet og Inkludering. Dette har blitt linket sterkt opp til Sola kommunes visjon: «Ansvar for hverandre». Primære målgrupper er barnehager, skoler og fritidssektor. Av støttesystemer etableres det et primært støttesystem i PPT som skal ha hovedansvar for kompetansebygging i barnehager og skoler fra pulje 2, samt sekundære støttesystemer som familiesenter, barnevern, helsestasjon, ressurspedagoger, ungdomsteam og kommunepsykolog. Foreldreperspektivet er i tillegg ivaretatt som en viktig del av systemet. Skolene og barnehagene har blitt delt inn i tre puljer, hvor første pulje begynte i All kursing og opplæring i denne puljen har vært gjort i regi av Læringsmiljøsenteret med PPT som observatører og som deltar med tanke på erfaringslæring. Læringsmiljøsenterets ansvar for pulje 1 avsluttes ved utgangen av Opprinnelig plan var at Pulje to skulle få opplæring av PPT sammen med Læringsmiljøsenteret, og her begynne forankringsprosessen våren 2016, og opplæringen på skolene fra og med høsten Pulje 3 skulle læres opp av PPT i sin helhet med oppstart i Underveis konkluderte PPT med at de ikke så seg i stand til å gjennomføre kursdager hverken med eller uten bistand fra Læringsmiljøsenteret. I samarbeid med PPT og styringsgruppen i Sola forøvrig, endret vi på inngått avtale. 24

25 Læringsmiljøsenteret tar ansvar for samtlige kursdager i de tre puljene. PPT tar ansvar for all veiledning til alle skoler og barnehager. I første pulje deltok fire skoler og ni barnehager, og det vil være tilnærmet tilsvarende i de to påfølgende puljene. Siden PPT skal læres opp til å veilede barnehager og skoler tilknyttet mobbetematikken, fikk virksomhetene i Pulje 1 veiledning fra senteret sammen med PPT to ganger i halvåret. Fritidssektoren har deltatt på skolenes kursing, samt fått oppfølging og veiledning direkte fra Læringsmiljøsenteret for å ruste dem opp til å holde kurs, samt veilede fritidssektoren i mobbetematikk. De har i 2016 kommet i gang med å holde kurs for lag/organisasjoner. Kurs for barnehager, skoler, fritidssektor og foresatte er blitt gjennomført i tråd med plan. Det har også vært holdt et seminar med implementeringsutfordringer som tema for ledere i Pulje 1. For lederne i Pulje 2 ble det gjennomført et seminar med forankring som tema. Høsten 2016 hadde senteret et veiledningsmøte med PPT. Ellers har det vært gjennomført samarbeidsmøter mellom Læringsmiljøsenteret og styringsgruppen i Sola kommune. I juni ble det fra senterets side utarbeidet en egen rapport fra hver enkelt skole og hver enkelt barnehage i Pulje 1. Disse ble utarbeidet i samarbeid med skoler og barnehager. Der ble enhetens arbeidsmåter, organisering og bruk av ulike verktøy beskrevet. Det fremgikk av rapportene hvor barnehagen/skolen hadde lyktes bra og hvilke utfordringer en hadde møtt i implementeringsarbeidet. Rapportene ble sendt til hver barnehage og skole, samt til PPT og til barnehage-/skoleeier. Hensikten var å gi både den enkelte skole/barnehage en strukturert tilbakemelding, og samtidig gi PPT et grunnlag for videre veiledning. Skoleeier og barnehageeier fikk gjennom disse rapportene også en oversikt med tanke på videre oppfølging. Prosjektlederens vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen Prosjektet er preget av en svært bred implementeringsprofil der alle skoler, barnehager, fritidsarenaer og andre aktører adresseres og involveres. Implementører har vært ansatte ved senteret i Porsgrunn og Stavanger, sammen med en fra PPT Stavanger og en fra Fjell kommune på Sotra. Det har også vært noe utskifting av hvem som har vært involvert fra senterets side. Dette er engasjerte og dyktige personer. Den geografiske spredningen har samtidig gjort samarbeidet innad, logistikkmessig utfordrende. Disse to utgangspunkt bidrar til variasjoner i kvaliteten på implementeringsarbeidet. Skolene prioriterer arbeidet i ulik grad. PPT sin innsats vil være sentral med tanke på å hjelpe skolene. Veiledning til PPT fra senteret vil være en styrke i implementeringsarbeidet. Arbeidsmåter, organisering og hvordan bruke verktøy trenger å bli ytterligere tydeliggjort både i skolene og i barnehagene. 25

26 Prosjektteam Terje Angelskår, Cecilie Evertsen, Guttorm Helgøy, Erik Nordgreen, Henning Plischewski og Elin Solli. Vurdering av læringsmiljøprogram og antimobbeprogram spesifisert oppdrag Prosjektfakta Navn: Vurdering av læringsprogram og antimobbeprogram Prosjektperiode: 2016 Mål: Å bidra til Utdanningsdirektoratets arbeid med kriterier og retningslinjer for offentlig støtte til antimobbeprogrammer og læringsmiljøprogrammer i grunnopplæringen, og hjelpe i vurderingen av søknader om disse programmene Prosjektleder: Erling Roland Ressurser: Basis Myndighetene har valgt å fortsette muligheten for at programeiere skal kunne søke om midler fra Utdanningsdirektoratet til læringsmiljøprogram og antimobbeprogram. Hovedaktiviteter og resultat i 2016 Senteret fikk i 2016 i oppdrag å bistå Utdanningsdirektoratet i vurderingen av læringsmiljøprogram og antimobbeprogram som programeiere måtte komme til å søke om statlig støtte til. Senteret bidro først til Utdanningsdirektoratets arbeid med kriterier og retningslinjer for å få offentlig støtte. Prosjektlederens vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen Senteret vurderte den faglige kvaliteten til tre program ut fra kriterier gitt av oppdragsgiver. Tre små forskergrupper vurderte hvert sitt program og prosjektleder samordnet vurderingene. Senteret fant alle de tre programmer kvalifisert til økonomisk støtte. Prosjektteam Edvin Bru, Hildegunn Fandrem, Erik Nordgreen, Erling Roland, Janne Støen og Grete Sørensen Vaaland. 26

27 Kunnskapsoversikt om skadevirkning og tiltak for de som blir utsatt for mobbing spesifisert oppdrag Prosjektfakta Navn: Kunnskapsoversikt om skadevirkning og tiltak for de som blir utsatt for mobbing Prosjektperiode: Mål: Å kartlegge hva forskning sier om ettervirkninger for dem som har blitt utsatt for mobbing Prosjektleder: Edvin Bru Ressurser: Basis/tilleggsbevilgning Utdanningsdirektoratet i samarbeid med Helsedirektoratet kom i 2015 med et oppdrag hvor senteret i samarbeid med Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Vest) skulle se på ettervirkninger for dem som har vært utsatt for mobbing. Ved å kartlegge kunnskapsstatus, skulle studien identifisere viktige forskningsbehov og dermed stimulere fremtidig forskning. Samlet skulle dette skaffe til veie viktig og nødvendig informasjon til praksisfeltet og beslutningstakerne for å sikre iverksetting av effektive tiltak. Hovedaktiviteter og resultat i 2016 Oppdraget var planlagt sluttført i juni 2016, men det var en mulighet for at arbeidet skulle følges opp med et nytt oppdrag siden Utdanningsdirektoratet/ Helsedirektoratet har ønsket et eget prosjekt der erfaringer med tiltak for mobbeoffer skulle oppsummeres. Prosjektlederens vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen Kunnskapsoversikten innebar et mer omfattende arbeid enn forventet. Det er blitt en rapport på 250 sider med lansering i januar Gjennomgangen av forskningen viste at det var lite forskning om konkrete tiltak for de som har vært utsatt for mobbing, og ingen forskning om organisering av slike tiltak. Denne forskningsbaserte kunnskapsoppsummeringen vil derfor bli fulgt av en erfaringsbasert kunnskapsoppsummering om utforming og organisering av tiltak for de som har vært utsatt for mobbing. Prosjektteam Edvin Bru, Charlotte Hancock, Ella Cosmovici Idsøe og Thormod Idsøe. 27

28 Å bli utsatt for mobbing. En kunnskapsoppsummering om konsekvenser og tiltak. Erfaringsbasert kunnskapsoversikt om utforming og organisering av tiltak for barn og unge som er utsatt for mobbing spesifisert oppdrag Prosjektfakta Navn: Erfaringsbasert kunnskapsoppsummering Prosjektperiode: Mål: Innhente erfaringsbasert kunnskap om utforming og organisering av tiltak for barn og unge som har blitt utsatt for mobbing Prosjektleder: Edvin Bru Ressurser: Basis/tilleggsbevilgning Hensikten er å innhente og presentere erfaringsbasert kunnskap om utforming og organisering av tiltak for barn og unge som blir utsatt for mobbing. Denne kunnskapsoppsummeringen er en oppfølging av en forskningsbasert kunnskapsoppsummering om konsekvenser av å bli utsatt for mobbing og tiltak for disse. Prosjektet gjennomføres på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet i samarbeid med Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Vest/Uni Research Helse). Hovedaktiviteter og resultat i 2016 Prosjektskisse til gjennomføring av prosjektet ble endelig i mai Fokusgruppeintervju ble gjennomført i september Foreløpig utkast av rapport ble sendt direktoratene i desember Endelig rapport skal foreligge 1. februar

29 Prosjektlederens vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen I 2016 er det utviklet prosjektbeskrivelse, det er gjennomført fokusgruppeintervju med tre ekspertpanel med til sammen 30 deltakere / informanter. Det er gjennomført analyser av data og utarbeidet en foreløpig rapport. Prosjektteam Edvin Bru, Charlotte Hancock og Kjersti Tharaldsen. Revidering og pilotering av elevundersøkelsen spesifisert oppdrag Prosjektfakta Navn: Elevundersøkelsen Prosjektperiode: Mål: Revidere og pilotere nye spørsmål om mobbing i Elevundersøkelsen Prosjektleder: Hildegunn Fandrem/Erling Roland Ressurser: Basis/tilleggsbevilgning Første del av dette oppdraget hadde som mål å utvikle en mer hensiktsmessig måte å måle mobbing på. Dette inkluderte å komme frem til en ny nasjonal definisjon av mobbing og krenkelse, samt hvordan og hvilke spørsmål om mobbing som skulle stilles i Elevundersøkelsen og Skoleporten. Andre del av oppdraget bestod i å pilotere de nye spørsmålene i elevundersøkelsen. Arbeidet startet høsten 2015 hvor det ble nedsatt en arbeidsgruppe i Udir med representant fra Læringsmiljøsenteret. Arbeidet fortsatte i 2016, hvor det i januar ble avholdt et internseminar i Udir, hvor to representanter fra Læringsmiljøsenteret deltok, sammen med forskere fra andre forskningsmiljø. Dette resulterte i et notat utarbeidet av Udir, med innspill fra arbeidsgruppa, med anbefalinger for hvordan spørsmålene om mobbing og krenkelser burde være. De nye spørsmålene i Elevundersøkelsen om mobbing ble testet på et mindre antall elever på henholdsvis barnetrinnet, ungdomstrinnet og VGS. Hver elev svarte på spørsmålene ut fra en tenkt posisjon knyttet til mobbing og ble fortløpende intervjuet av en forsker om hvordan spørsmålet ble oppfattet, mens en annen forsker observerte og gjorde notater. Etter gjennomføringen fikk hvert spørsmål en skåre i henhold til hvor sikkert hver elev hadde oppfattet spørsmålet. Disse skårene var gjennomgående svært gode og bare mindre justeringer ble foreslått til oppdragsgiveren, Udir. 29

30 Prosjektteam Gaute Auestad, Edvin Bru, Hildegunn Fandrem, Charlotte Hancock og Erling Roland. Ekspertmøte og rapport om digital mobbing og krenkelser spesifisert oppdrag Prosjektfakta Navn: Digital mobbing og krenkelser Prosjektperiode: 2016 Mål: Å arrangere ekspertmøte og skrive rapport med anbefalinger for arbeidet med digital mobbing Prosjektleder: Hildegunn Fandrem/Hanne Jahnsen Ressurser: Basis Læringsmiljøsenteret fikk i oppdrag å planlegge og arrangere et ekspertmøte om digital mobbing og krenkelser sammen med Bufdir, Udir og IKT-senteret. Læringsmiljøsenteret skulle også lede ekspertmøtet, samt skrive en rapport i etterkant av ekspertmøtet. Ekspertmøtet ble avholdt 7. april 2016, det inneholdt faglige innlegg fra forskere og mobbeombud, samt en kafedialog hvor inviterte både fra fagmiljø og praksisfelt diskuterte problemstillinger knyttet til anbefalinger for videre forskning, praksis og politikk. Den relativt omfattende rapporten, som ble utarbeidet i etterkant, tok utgangspunkt i ekspertmøtet og formidler innlegg og diskusjoner som kom frem rundt forebygging, avdekking, håndtering og oppfølging av digital mobbing og krenkelser. Rapporten oppsummerer i tillegg anbefalingene for forskning, praksis og politikkutvikling. Prosjektteam Hildegunn Fandrem, Hanne Jahnsen og Ida Risanger Sjursø. 30

31 Kompetansearbeid knyttet til nyankomne barn og unge fylkesvise samlinger spesifisert oppdrag Prosjektfakta Navn: Nyankomne barn og unge Prosjektperiode: Høst 2016 Mål: Heve kompetansen til skolens ansatte om nyankomne Prosjektleder: Hildegunn Fandrem/Kristi Tveitereid Ressurser: Basis Hensikten var å planlegge og bidra på fylkesvise samlinger i regi av Udir med det formål å heve kompetansen til ansatte i skolen når det gjelder å forberede seg best mulig på å ta imot nyankomne. Arbeidet bestod først og fremst i å delta i arbeidsgruppe i Udir og skrive korte artikler på temaet for Udirs nettsider. Det ble avholdt tre arbeidsmøter for å planlegge samlingene og utarbeide foredrag som skulle brukes på alle samlingene. Arbeid mellom samlingene var nødvendig for å utarbeide foredraget. Læringsmiljøsenteret deltok med foredrag på 6 av i alt 19 samlinger. Det ble også laget videoopptak av den ene forelesningen, som ble lagt ut på Udirs nettsider. Prosjektteam Hildegunn Fandrem, Stine Sævik og Kirsti Tveitereid. Flyktningkompetent skole Prosjektfakta Navn: Flyktningkompetent skole Prosjektperiode: 2016 Mål: Å bidra til skolenes kompetansen om flyktninger og utvikle flyktningkompetente skoler studiehefte med tilgjengelig språk (Pedlex) Prosjektleder: Kirsti Tveitereid Ressurser: Basis Som en følge av oppdraget fra Udir; Kompetansearbeid knyttet til nyankomne barn og unge og planlegging av innhold i fylkesvise samlinger, utviklet teamet et hefte i serien Pedlex 31

32 med navnet «Flyktningkompetent skole». Heftet er både teoretisk og praktisk, skrevet med tanke på skoler i arbeidet med inkludering av flyktningelever. Arbeidet startet parallelt med de fylkesvise samlingene og ga verdifull kunnskap og erfaringer i møte med skolefolk i dette arbeidet. Heftet utgis januar Prosjektteam Hildegunn Fandrem, Stine Sævik og Kirsti Tveitereid. Les mer om heftet Flyktningkompetent skole hos Pedlex Kompetanse for mangfold Prosjektfakta Navn: Kompetanse for mangfold Prosjektperiode: Mål: Å bidra til kompetanseheving om mangfold i barnehage og skoler Prosjektleder: Hildegunn Fandrem Ressurser: Basis For direktoratets Kompetanse for mangfold satsing i Rogaland ble det nedsatt en faggruppe på UiS hvor en av senterets ansatte har vært med. I tillegg til planlegging og bidrag med faglige innlegg og veiledning ut mot 8 skoler i satsingens første fase, innebar arbeidet våren 2016 videre veiledning ut mot skolene, samt deltakelse på spredningssamling. Det ble ikke satt i gang ny pulje for skoleåret 2016/2017, men det vil settes i gang ny (siste pulje) 2017/

33 Prosjektteam Hildegunn Fandrem Deltakelse i arbeidsgruppe for utvikling av MOOC om læringsmiljø og mobbing spesifisert oppdrag Prosjektfakta Navn: MOOC Prosjektperiode: Høst 2016 Mål: Lage et konkurransegrunnlag for utlysning av MOOC Prosjektleder: Elin Ødegård/Grete Dalhaug Berg Ressurser: Basis Bistå i utarbeidelsen av konkurransegrunnlag for utlysning av MOOC om læringsmiljø og mobbing. Hovedaktiviteter og resultat i 2016 Senteret har bistått med to personer i arbeidet med å utarbeide konkurransegrunnlaget til utlysningen av MOOC om læringsmiljø og mobbing. Tidsplanen for arbeidet var høsten Arbeidet ble ledet av Udir. Deltakerne fra senteret deltok med innspill og vurderinger av det faglige innholdet. Tidsplanen ble fulgt og Høgskolen i Innlandet fikk anbudet. Arbeidet skal utvikles i 2017 og iverksettes i Prosjektteam Grete Dalhaug Berg og Elin Ødegård 33

34 Læringsmiljøprosjektet pilot for barnehage spesifisert oppdrag Prosjektfakta Navn: Læringsmiljøprosjektet barnehagepilot Prosjektperiode: Mål: Utvikle trygge og gode barnehager uten mobbing og andre krenkelser Prosjektleder: Marianne T. Martinsen Ressurser: Basis/tilleggsbevilgning Hovedmålet med prosjektet er å utvikle trygge og gode barnehager uten mobbing og andre krenkelser. Læringsmiljøprosjektet - barnehage er et pilotprosjekt som bygger på organiseringsmodellen fra læringsmiljøprosjektet - skole, men som tematisk er tilpasset barnehagekonteksten. Prosjektet skal gi målrettet støtte og veiledning til barnehager i kommuner som har skoler som er deltakere i pulje 3 i læringsmiljøprosjektet skole. Hensikten med prosjektet er god praksisendring over tid og å videreutvikle barnehagen som lærende organisasjon, slik at ledere og ansatte kan samarbeide godt om å utvikle trygge og gode barnehager. Det legges vekt på at kommunen og den enkelte barnehage skal få så tett oppfølging som mulig innenfor de rammene prosjektet rår over. Målsetting i piloten Hovedmålet med piloteringen/prosjektet er trygge og gode barnehagemiljø uten mobbing og andre krenkelser. 1. Delmål 1 er at kommunen, barnehagemyndighet, barnehageeier og PPT, skal kunne tenke tidlig innsats, og se på helheten barnehage skole i sitt arbeid med krenkelser og mobbing. 2. Delmål 2 er økt kompetanse i barnehagen om vennskap, lek, sosial kompetanse, læringsmiljø og mobbing i barnehagen. 3. Delmål 3 er økt kompetanse i barnehagen og i prosjektgruppa/arbeidsgruppa om forebyggende arbeid i barnehager, arbeid med mobbing og krenkelser slik de forekommer i barnehagen og det helhetlige arbeidet med barnehager og skoler i sammenheng i kommunen. 4. Delmål 4 er at foreldre skal involveres og gjøres kjent med prosjektet 5. Delmål 5 er å spre innhold, erfaringer og kompetanse til andre barnehager, skoler og andre samarbeidspartnere i kommunen 34

35 Struktur Prosjektet er delt inn i fire hovedfaser, den første fasen er viet til barnehagens gjennomføring av ståstedsanalyse og arbeidet med ekstern vurdering, samt en forforståelse av hva arbeidet med mobbing og krenkelser kan være i barnehagen. Videre i fase 2 vil det bli lagt vekt på det forebyggende arbeidet mot mobbing. Deretter vil det være fokus på avdekking og håndtering av mobbing og krenkelser. I den siste fasen vektlegges barnehagen som lærende organisasjon og videreføring av arbeidet. Det kontinuerlige arbeidet med å skape et inkluderende læringsmiljø for alle vil være et gjennomgående tema. Omfang Prosjektet startet opp i november 2016 med 4 kommuner og 9 barnehager. Prosjektet har varighet ut Prosjektet inkluderer 4 eksterne og 4 interne veiledere, samt ansatte fra senteret som er ressurspersoner i arbeidet med utvikling av et faglig innhold. Hovedaktiviteter og resultat i 2016 Veiledere og andre ressurspersoner fra Læringsmiljøsenteret har deltatt i to planleggingssamlinger i forkant av oppstarten i november Prosjektet startet opp med en samling for alle veiledere i november, og veilederne deltok på en samling for statlige aktører som ble arrangert av Utdanningsdirektoratet i november. Videre ble det avholdt en oppstartsamling for de deltakende kommunene, også i november Denne samlingen ble arrangert av Læringsmiljøsenteret. Kun en barnehage fikk veiledningsbesøk i desember mens de andre barnehagene får besøk i januar Det meste av arbeidet i 2016 har vært avsatt til planlegging og bygging av prosjektet. Prosjektlederens vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen Aktiviteten i 2016 har i hovedsak gått med til å ansette eksterne veiledere og til rigging av prosjektet. Det er etablert et veilederteam til hver kommune, som består av en ekstern og en intern veileder, og kontakten mellom kommunene og teamene er etablert. Det er arbeidet med prosjektets innholdskomponenter, og det er særlig arbeidet med avklaring av vurderingsarbeidet i den enkelte barnehage som har vært tidkrevende. Det er gitt positive forventninger til igangsettelse av prosjektet fra den enkelte barnehage og barnehageeier. Prosjektteam Thorun Austad, Svanaug Lunde, Marianne Torve Martinsen og Henning Plischewski er veiledere i prosjektet. Ella C. Idsøe, Pål Roland og Ingunn Størksen har vært ressurspersoner inn i planleggingsarbeidet. 35

36 I tillegg er det fire eksterne veiledere som ble ansatt fra 1. november Utvalg for høyt presterende elever (Jøsendalsutvalget) spesifisert oppdrag Prosjektfakta Navn: Utvalg for høyt presterende elever Prosjektperiode: 2016 Mål: Se på tilpasset opplæring for høyt presterende elever Prosjektleder: Ella C. Idsøe Ressurser: Basis 18. september 2015 nedsatte regjeringen Jøsendalsutvalget for å se på tilpasset opplæring for høyt presterende elever og elever som har potensial til å nå de høyeste faglige nivåene. Hovedaktiviteter og resultat i 2016 Professor Ella C. Idsøe var med i utvalget. I løpet av 2016 har Jøsendalsutvalget arbeidet med nasjonal og internasjonal forskning, og har samtidig involvert relevante organisasjoner og fagmiljøer slik at de har fått mulighet til å gi innspill til utvalgets arbeid. NOU-rapporten Mer å hente. Bedre læring for elever med stort læringspotensial har blitt levert til KD den 15. september Prosjektteam Ella C. Idsøe NOU 2016:14 Mer å hente - Bedre læring for elever med stort læringspotensial 36

37 Grunnlagsdokument for arbeidet med barnehagemiljø, skolemiljø, mobbing og andre krenkelser spesifisert oppdrag Prosjektfakta Navn: Grunnlagsdokument Prosjektperiode: 2016 Mål: Bidra til en felles forståelse og begrepsbruk hos statlige aktører Prosjektleder: Marianne T. Martinsen/Hildegunn Fandrem Ressurser: Basis Hensikten med arbeidet var å bidra i utarbeidelsen av et grunnlagsdokument for statlige aktører innenfor utdanningssektoren som har oppgaver knyttet til barnehage og skolemiljø. Grunnlagsdokumentet skal bidra til en felles forståelse og begrepsbruk hos statlige aktører om hvordan vi kan fremme trygge og gode barnehage- og skolemiljø, og forebygge, avdekke og håndtere mobbing og andre krenkelser. Arbeidet bestod først og fremst i å delta på arbeidsgruppemøter i Udir. I tillegg krevde det også en del arbeid med tekst til dokumentet mellom møtene i Udir, samt tid til interne prosesser i kollegiet på Læringsmiljøsenteret. Læringsmiljøsenteret deltok med en representant for barnehage og en for skole i selve arbeidsgruppen i Utdanningsdirektoratet. Prosjektteam Hildegunn Fandrem og Marianne T. Martinsen. Rammeplan for barnehage spesifisert oppdrag Prosjektfakta Navn: Rammeplan for barnehage Prosjektperiode: 2016 Mål: Bistå i utarbeidelsen av ny rammeplan for barnehager Prosjektleder: Elin Ødegård Ressurser: Basis Bistå Kunnskapsdepartementet i utarbeidelse av ny rammeplan for barnehager. Delta på fagsamlinger og gi innspill til tekstutkast. 37

38 Hovedaktiviteter og resultat i 2016 Arbeidet har vært gjennomgående i vår- og høstsemesteret 2016, der ansatte med barnehagefagligkompetanse har bistått. Dette arbeidet har gitt ansatte kunnskap og innsikt i innhold til ny rammeplan og senterets faglige perspektiver har blitt spilt inn. Prosjektleder og seks ansatte har bidratt i fire samlinger med tekstutkast underveis. Prosjektteam Thorun Austad, Ella C. Idsøe, Svanaug Lunde, Marianne T. Martinsen, Pål Roland, Ingunn Størksen og Elin Ødegård. Kompetanse til å arbeide i en inkluderende skole Prosjektfakta Navn: Kompetanse til å arbeid i en inkluderende skole Prosjektperiode: 2016 Mål: Artikkel i International Journal of Inclusive Education med foreløpig arbeidstittel: Children of Immigrants in Norway segregation og integration for inclusion? Prosjektleder: Kirsti Tveitereid Ressurser: Basis Nettverksbygging innen temaet inkludering og publisering av vitenskapelig artikkel, er målet med arbeidet i dette prosjektet. Bakgrunnen for initiativet er både kunnskapen vi har om smågruppebaserte tiltak, ambulerende team i kommuner, skolers møter med flyktninger, og ønsket om å knytte dette til det framtidige arbeidet med NOU 2015:2 Å høre til. Vi ønsker å fange opp, diskutere og øke vår kunnskap for å skrive/forelese bedre om skolers arbeid med begrepet inkludering. Nettverkspartner: Jane Murray, Centre for Inclusive Education and Research og kollegaer ved University of Northampton, UK. Det ble gjennomført en studiereise for hele teamet med skolebesøk og forelesninger ved University of Northampton med tittel: Inclusive education, inclusive schools. Arbeidet startet høsten 2016 og fortsetter inn i Prosjektteam Hildegunn Fandrem, Hanne Jahnsen, Svein Nergaard og Kirsti Tveitereid. 38

39 Høringer 2016 var et år med uvanlig høyt antall høringer. Noen var for UiS generelt, mens andre var mer spesifikt rettet mot Læringsmiljøsenteret. Senteret har brukt betydelig tid både fra vitenskapelig og administrativt ansatte til dette arbeidet. Høringer som kan nevnes: Endringer i opplæringsloven Femårig lærerutdanning Elever med stort læringspotensial Omorganisering av høyere utdanning Rammeplan for barnehagen 39

40 4. Internasjonalt arbeid Tildelingsbrevets forventninger Senteret skal som en integrert del av sin virksomhet ha utøvet prosjektledelse gjennomført aktivitetene i tråd med planen for det norsk-gorgiske samarbeidet om skoleutvikling i Georgia. Introduction of Inclusive Eduction in Vocational Education and Training System in Georgia Georgia Prosjektfakta Navn: Introduction of Inclusive Education in VET system in Georgia Prosjektperiode: Mål: Å gi ungdom med ulike former for funksjonsnedsettelser tilgang til fag- og yrkesopplæringsinstitusjoner Prosjektleder: Einar Kokkin Christiansen Ressurser: Tilleggsbevilgning/basis Senteret fortsatte oppfølgingen av prosjektsamarbeidet med Georgia i tråd med avtalen mellom Kunnskapsdepartementet og Utenriksdepartementet og med utgangspunkt i utarbeidet aktivitetsplan. Prosjektet var planlagt avsluttet senhøsten Hovedaktiviteter og resultat i 2016 Prosjektsamarbeidet med Georgia ble formelt avsluttet ved utgangen av desember Prosjektet, «Introduction of Inclusive Education in VET system in Georgia», er det tredje i rekken siden oppstarten i januar 2007, og har i all hovedsak hatt som målsetting å gi ungdom med ulike funksjonsnedsettelser et tilbud om skoleplass ved ulike fag- og yrkesopplæringsinstitusjoner (Vocational Education Training Centres, VET) rundt om i landet. Siden oppstarten i 2013, har ialt 688 elever med særskilte behov/ulike former for funksjonsnedsettelser (special educational needs and disabilities) gjennomført fag- og yrkesopplæring ved en av skolene omfattet av prosjektet. 40

41 Prosjektet har i utgangspunktet omfattet seks fag- og yrkesopplæringsinstitusjoner, men også de andre 11 skolene i statlig eierskap har fått nyte godt av de tiltakene som har blitt iverksatt i løpet av prosjektperioden Samtlige tiltak beskrevet i prosjektets «Plan of activities» er igangsatt, og i 2016 er tilgjengelige ressurser i prosjektet i all hovedsak brukt til videreutvikling og konsolidering av ulike aktiviteter. Et eksempel på dette er arbeid knyttet til utvikling av en georgisk onlinetegnordbok (SignWiki) som med støtte fra det georgiske døveforbundet har identifisert og registrert over 2400 tegn til bruk innenfor i alt 15 yrkesområder. De ulike tegnene blir gjort tilgjengelig via videoklipp. Nettstedet, «SignWiki» har fått betydelig oppmerksomhet i georgiske TV-kanaler, noe som har bidratt til en stadig økende interesse blant døve og tunghørte ungdommer til å søke skoleplass innenfor fag- og yrkesopplæringen. Prosjektet har engasjert seg også innenfor det synsfaglige området. Synsteknisk utstyr til bruk for svaksynte elever, har vært vanskelig å få tak i, dels fordi det ikke har vært en tradisjon for å påkoste slikt utstyr til funksjonshemmede, samtidig som en óg må se dette i sammenheng med de kostnadene det medfører. I samarbeid med NAV hjelpemiddelsentraler i Norge, har mye synsteknisk utstyr blitt fraktet til Georgia til fordeling rundt om på skoler over hele landet. Som en del av prosjektet har det i tillegg blitt satt av midler til innkjøp av nytt utstyr. Med bistand fra Statped Midt har prosjektledelsen fra Georgia og Norge, sammen med representanter for Utdannings- og vitenskapsdepartementet, besøkt fagmessen, «Sight city» i Frankfurt. Besøket fant sted i mai 2016, og etter at det var blitt etablert kontakt med engelske og tyske produsenter, er et større innkjøp av synsteknisk utstyr til blinde og svaksynte elever lagt ut på anbud. Innkjøpet ble gjennomført senhøsten I regi av Teachers Professional Development Centre (Teacher s House) er det blitt satt i gang tegnspråkopplæring også av foreldre til døve og tunghørte barn og unge. Opplæringen er gjennomført i regioner over hele Georgia, og er blitt svært godt mottatt. Også i Georgia utføres det i dag Cochlea implantat (CI) -operasjoner på små barn. Fra norsk side anbefales det operasjon i seks måneders alder, mens Georgia har en praksis som gjør at svært få barn får tilbud om CI-operasjon før fylte fem år. Dette er nå problematisert i både Utdannings- og Vitenskapsdepartementet og i Helse- og Arbeidsdepartementet med en målsetting om å endre dagens praksis. Konsekvensene som følge av dagens ordning, er at barna kommer til skolestart med en svært dårlig språkutvikling. Med støtte fra Statped, har en gjennom prosjektet startet et pilotprosjekt ved én av grunnskolene i hovedstaden, Tbilisi, med en målsetting om å utvikle skolen til en modellskole for alle skoler som har døve og tunghørte barn, herunder barn med CI. Prosjektet omfatter skoleleder, lærere, 41

42 tegnspråklærere og tegnspråktolker. I tillegg er det satt i gang en større ombygging av klasserommet ved skolen med særlig vekt på støydempende tiltak slik at støynivået reduseres til et akseptabelt nivå. Videre er det montert teleslynger og elevene og lærerne har fått mikrofoner til bruk i kommunikasjonen. Prosjektet har gitt ungdom med funksjonsnedsettelser tilgang til en utdanning innen fag- og yrkesopplæring. I et land med særlig høy arbeidsledighet generelt, var det tidlig klart at en måtte rette særlig oppmerksomhet mot de utfordringer en stod overfor når ungdommene skulle søke arbeid etter endt utdanning. Gjennom konseptet, «Supported Employment», er det bygget opp et team rundt den enkelte arbeidssøkende ungdom som bistår både arbeidssøker og fremtidige arbeidsgivere med nødvendig støtte og tilrettelegging utfra den enkeltes behov. Gjennom et samarbeid med det georgiske Helse- og Arbeidsdepartementet har det i løpet av 2016 blitt tilsatt i alt 10 «Job coaches» som ledes av en «Job coordinator». De 10 «Job coachene» arbeider i dag i ulike regioner i Georgia. Samtlige fikk tilbud om faste stillinger fullfinansiert av Helse- og Arbeidsdepartementet. Opplæringen fant sted på Guernsey under ledelse av Guernsey Employment Trust. Fra norsk side ble det i en tidligere prosjektfase tatt initiativ til etablering av en georgisk sommerskole etter mønster av den internasjonale sommerskolen ved universitetet i Oslo. Sommeren 2016 ble den niende utgaven av dette konseptet gjennomført ved Ilia state University i Tbilisi. Som et ledd i prosjektets vektlegging av bærekraft i alle ledd, har Ilia state University fra og med 2014 selv tatt over ledelsen av sommerskolen (Georgian Summer Academy on Inclusive Education) etter i alt seks år under ledelse av prosjektet. I 2016 ble sommerskolen gjennomført med tilsammen 60 deltakere fra ulike skoler og universitet i Georgia. Årets to temaer var «Utdanning av georgiske tegnspråktolker med særlig vekt på tolkerollen samt tolkeetiske problemstillinger» og «Opplæring av hørselshemmede barn, herunder barn med CI». Forelesere var fagfolk fra Oslo kommune og Statped Midt foruten Universitetet i Kiev. Ilia state University hadde også et ønske om «Alternativ og Supplerende kommunikasjon» som et tredje tema på sommerskolen. Dette temaet måtte utgå av økonomiske grunner. Ilia state University i Tbilisi har med norsk bistand fått på plass studietilbud på Bachelor- og Masternivå innenfor det spesialpedagogiske fagfeltet. Det har i lengre tid vært arbeidet også med planer om å etablere en georgisk ph.d.-utdanning innenfor samme fagområde. I samarbeid med Ilia state University, Høgskolen i Hedmark og University of Northampton har prosjektleder to ganger tatt initiativ til en søknad om midler fra Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) til utvikling av et ph.d.-program i Georgia. Det blir regnet som avgjørende for fremtidig utdanning av spesialpedagoger i landet, samtidig som 42

43 det vil gi universitetet muligheter til forskning innenfor det spesialpedagogiske fagområdet i georgisk kontekst. Søknadene om midler fra SIU nådde ikke opp i konkurransen verken i 2015 eller i 2016, men det arbeides videre med tanke på et tredje forsøk i Med utgangspunkt i begrunnelsene for avslag fra SIU, har en godt håp om å få dette på plass i løpet av Det har lenge vært et ønske om å få på plass en forskningsbasert evaluering av prosjektet. Siden prosjektbudsjettet ikke ga rom for dette, ble det søkt om tilleggsmidler fra Utenriksdepartementet i Norge. Etter kort tid kom Utenriksdepartementet med positiv tilbakemelding, og Høgskolen i Hedmark ble gitt oppdraget sammen med University of Northampton, UK. Evalueringsrapporten som ble presentert på avslutningskonferansen i Tbilisi, 7. desember 2016 konkluderte med å omtale prosjektet som en stor suksess. Nedenfor følger et utdrag av årsrapport til Utenriksdepartementet skrevet av den georgiske prosjektadministrasjonen i det georgiske Utdannings- og vitenskapsdepartementet. To get the objective indicator of the progress achieved in development of inclusive vocational education since 2013, a team of Anglo-Norwegian (1) researches carried out an assessment survey (the survey was ordered by the Norwegian Ministry of Education and Research). The goal of a survey was to collect a reliable data for the evaluation of the achievement and results outlined in the grant agreement and project planned activities. The survey results approved the achievement of project results. Collected data shows, that: The collaboration between the Norwegian Ministry of Education and Research and the Ministry of Education and Science of Georgia has been successful in achieving the project objective of promoting inclusive education in VET colleges in Georgia and it positively affected development of VET system in Georgia. The project has been successful in assisting colleagues in Georgia to address the expectations of the UN Convention on the Right of People with Disabilities and the demands of Association Agreement with the EU. Students with special educational needs and disabilities indicated that the provision made for them in the VET colleges is good and is addressing their social and academic needs. Training provided to teachers has been beneficial in increasing their understanding of inclusive approaches to teaching and learning and understanding the diverse needs of students in their colleges. New model of adaptation of buildings - Universal design principles has been introduced in the educational system of Georgia. 43

44 Study and external assessment of the process made possible to develop the recommendations that is important for sustainability of inclusive education and defining of the correct direction for future development. Coordination and partnersh quality and enhancement of an inter agency cooperation among the Ministries was considered as one of the important components in the process of defining and realization of inclusive education policy. [1] Researchers team was presented by chief academic personnel and researchers from Northampton University (UK) and Hedmark University of Applied Sciences (Norway). Et eksemplar av evalueringsrapporten er overlevert dekan ved humanistisk fakultet ved UiS. Prosjektlederens vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen Prosjektleder vurderer prosjektet som et godt eksempel på hvordan et internasjonalt samarbeid kan organiseres og som bidrar til å sikre bærekraft etter at prosjektperioden er over. Gjennom et «departement til departement» - prosjekt, slik dette samarbeidet har vært organisert, sikrer en stor grad av legitimitet når ulike aktiviteter skal realiseres i praksisfeltet. Georgia har et sentralstyrt skolesystem, og når fagdepartementet innehar rollen som prosjekteier, reduseres den sårbarheten en gjerne erfarer dersom store utviklingsprosjekter er ansvarsmessig forankret direkte hos enkeltpersoner. Prosjektet, «Introduction of Inclusive Education in VET system in Georgia, har vært mer enn et skoleutviklingsprosjekt. I tråd med de to foregående prosjektene, har dette vært mer et inkluderingsprosjekt som har favnet langt mer enn kun utdanningssektoren. Inkludering som begrep er i dag en viktig del på den nasjonale agendaen i Georgia. Prosjektets årsrapport vil som vanlig oversendes Utenriksdepartementet via Kunnskapsdepartementet. Prosjektteam Einar Kokkin Christiansen 44

45 5. Forskning Fra senterets mandat Senteret skal drive målrettet forskning og formidle resultater fra forskning og forsøksog utviklingsarbeid på sitt ansvarsområde. Senterets forskning gjøres under faglig frihet og ansvar, jf. universitets- og høyskoleloven 1-5. Senteret skal ha aktiv kontakt med relevante nasjonale og internasjonale fagmiljøer og være orientert om internasjonal utvikling. Senteret skal også ta initiativ til at det igangsettes forskning og utviklingsarbeid der kunnskapsgrunnlaget er svakt eller mangler. Stigma Skolens problemløsing av mobbesaker Prosjektfakta Navn: Stigma Prosjektperiode: Mål: Å utvikle mer kunnskap om hvordan skoler og skoleeiere bedre kan avdekke og løse mobbesaker Prosjektleder: Erling Roland Ressurser: Basis Forskningsprosjektet har som sentral målsetting å utvikle mer kunnskap om hvordan skoler og skoleeiere bedre kan avdekke og løse mobbesaker. Hovedaktiviteter og resultat i 2016 Tre ansatte på senteret har redigert en artikkelsamling som i det vesentlige er basert på intervjudata fra Stigma prosjektet, til sammen 11 artikler. Arbeidet er ikke sluttført enda. Forfattere er ansatte på senteret i tillegg til noen eksterne ressurspersoner. I tillegg brukes data fra prosjektet i to internasjonale artikler og flere slike artikler er under planlegging. Prosjektlederens vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen Data fra prosjektet er presentert på tre internasjonale konferanser. I økende grad blir informasjon fra prosjektet brukt i formidling til praksisfeltet. Prosjektteam Terje Angelskår, Gaute Auestad, Gunn-Brit Eikjok Andreassen, Bente Bakken, Hildegunn 45

46 Fandrem, Hanne Jahnsen, Nina Lewin, Svein Nergaard, Erling Roland, Ida Risanger Sjursø og Janne Støen. Classroom Interaction for Enhanced Student Learning (CIESL Klasseledelse kunnskap til praksis) Prosjektfakta Navn: CIESL Prosjektperiode: Mål: Å utvikle kunnskap om hvordan lærere omsetter teoretisk kunnskap om klasseledelse til praksis i klasserommet, og sammenhengen mellom læreres utøvelse av klasseledelse og elvenes læringsutbytte sosialt og faglig Prosjektleder: Sigrun Ertesvåg Ressurser: Eksternt/Basis Et sentralt mål med CIESL-prosjektet er å utvikle kunnskap om hvordan lærere omsetter teoretisk kunnskap om klasseledelse til praksis i klasserommet, og sammenhengen mellom læreres utøvelse av klasseledelse og elevenes læringsutbytte sosialt og faglig. Prosjektet startet i Prosjektet har et mixed methods design, med spørreskjema, intervju, klasseromsobservasjon og digitale logger som sentrale datakilder. Skoler som deltar i den nasjonale satsingen Ungdomstrinn i utvikling, og har klasseledelse som fokusområdet, ble invitert til å delta. I tillegg deltar skoler i en sammenligningsgruppe. Prosjektet er et samarbeid mellom Læringsmiljøsenteret, Senter for profesjonalisering, Høgskolen i Sørøst-Norge og Institutt for grunnskoleutdanning, idrett og spesialpedagogikk, Universitetet i Stavanger. Det er en stipendiat, en postdoktor og tre internasjonale samarbeidspartnere knyttet til prosjektet. Forskningsrådet har bevilget midler til prosjektet gjennom FINNUT-programmet. Hovedaktiviteter og resultat i 2016 I 2016 pågikk datainnsamling, analysearbeid og rapportering parallelt. Populærvitenskapelig og faglig formidling gjennom media, prosjektets nettside, facebookside og foredrag foregikk fortløpende. Prosjektlederens vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen I 2016 er første runde med datainnsamling avsluttet og siste runde startet. Datainnsamling har vært gjennomført etter planen. Parallelt med dette har arbeid med analyse og publisering 46

47 pågått. I 2016 er en artikkel i et internasjonalt tidsskrift publisert, og en til er akseptert for publisering. Fire artikler er i vurderingsprosess, og tre er i avsluttingsfasen. To gjesteforskeropphold ved University of Virginia og Boston College, begge USA, er gjennomført, i tillegg til seks innlegg på internasjonale vitenskapelige konferanser. I tillegg er resultat fra prosjektet formidlet på en rekke faglige og vitenskapelige konferanser nasjonalt, i kronikker og på prosjektet sin nett- og facebookside. Prosjektteam Grete Dalhaug Berg, Edvin Bru, Sigrun K. Ertesvåg, Trude Havik, Unni V. Midthassel, Frank Rafaelsen, Pål Roland, Randi Myklebust Sølvik, Stine Sævik, Grete Sørensen Vaaland og Elsa Westergård. Agderprosjektet Prosjektfakta Navn: Agderprosjektet Prosjektperiode: Mål: Å frembringe kunnskap om barnehagens innhold, spesielt i overgang mellom barnehage og skole ved å utvikle og teste ut et førskoleopplegg basert på «lekbasert læring» (playful learning) Prosjektleder: Ingunn Størksen Ressurser: Eksternt/basis Høsten 2014 startet et NFR-finansiert forskningsprosjekt knyttet til barnehage, Agderprosjektet. Dette prosjektet gjennomføres i samarbeid med kollegaer på Handelshøyskolen ved UiS, og forskere ved Institutt for matematiske fag, UiA. Det er også et tett samarbeid med to som er ansatt som Professor II; en ved Harris School of Public Policy, The University of Chicago, og en ved College of Public Health and Human Sciences, Oregon State University. Hovedaktiviteter og resultat i 2016 Våren 2016 ble det arrangert to todagers samlinger for deltakere av videreutdanning (til sammen 4 dager i Aust- og 4 dager i Vest-Agder). Det ble arrangert avsluttende eksamen som ga uttelling i form av 15 studiepoeng. Som en oppfølging av assistenter, ble det også arrangert et dagskurs i Aust-Agder og ett i Vest-Agder. Førskoleopplegget ble ferdigstilt og skrevet ut i 47

48 form av en bok. Forlaget GAN Aschehoug gir ut førskoleopplegget. Det er inngått en avtale om at boka slippes på det åpne markedet først etter utprøving i forskningsprosjektet. Stiftelsen Sparebanken SØR tok høsten 2016 kontakt og tilbød seg å være med på å finansiere ytterligere formidling i Agderprosjektet. Vi har nå inngått en avtale om å utarbeide en videobank med eksempler på aktiviteter fra førskoleopplegget, som skal støtte barnehagelærere som i fremtiden skal arbeide ut i fra boka. Det er barnehagelærere og barn i Agderprosjektet som vil være med på å demonstrere aktivitetene på film. Filmproduksjon til video-banken vil skje våren Høsten 2016 startet utprøvingsfasen av førskoleopplegget (2016/2017). Halvparten av barnehagelærerne (41 i fokusgruppa) brukte det nye førskoleopplegget, mens resten (41 barnehagelærere i sammenligningsgruppa) fortsatte sine førskolegrupper som før. I denne perioden mottar barnehagelærere individuell veiledning fra medarbeidere i Agderprosjektet. Høsten 2016 ble rundt 700 barn kartlagt i pretest-fasen, og våren 2017 blir det ny kartlegging i post-test-fasen. Dette gir grunnlag for publisering av resultater i svært anerkjente internasjonale forskningstidsskrift, og det vil gi oss grunnlag for å si om det nye førskoleopplegget med prinsipper for gode læringsmiljø som er utarbeidet, har vært vellykket og innen hvilke områder det har hatt innflytelse. De to stipendiatene som ble ansatt arbeider både med pliktarbeid i hovedprosjektet samt med sine doktorgradsavhandlinger. Avhandlingene baserer seg delvis på eksisterende data fra Læringsmiljøsenteret og delvis på nye data som samles i Agderprosjektet. Professor Megan McClelland ved College of Public Health and Human Sciences, Oregon State University som er professor II i Agderprosjektet, arbeidet våren 2016 som gjesteforsker ved Læringsmiljøsenteret. Under sitt opphold samarbeidet hun med forskerne i Agderprosjektet. Videre var hun med på veiledning av ph.d.-studenter, hun ga forelesninger og deltok på diskusjonsforum knyttet til forskning på barns tidlige utvikling og læringsmiljø i barnehage og skole. Prosjektlederens vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen Arbeidet i prosjektet gikk etter planen, og aktivitetene som er gjennomført danner et godt grunnlag for videre produksjon i prosjektet. Prosjektteam Dieuwer ten Braak, Ragnhild Lenes, Svanaug Lunde, Megan McClelland og Ingunn Størksen. 48

49 Programområdet «Læringsmiljø og psykisk helse» Prosjektfakta Navn: Læringsmiljø og psykisk helse Prosjektperiode: Mål: Å stimulere til felles forskning innen tematikken Prosjektleder: Edvin Bru Ressurser: Basis/tilleggsbevilgning Programområdet for forskning Læringsmiljø og psykiske helse ble etablert i 2016 og bli ledet av professor Edvin Bru. Hensikten med programområdet er å stimulere til felles forskning innenfor det aktuelle området. Forskning om læringsmiljø og psykisk helse krever en mangfoldig og tverrfaglig tilnærming. Forskningen innenfor programområdet er derfor i utgangspunktet knyttet til flere selvstendige prosjekt. Disse omfatter prosjekt rettet mot flere aldersgrupper. Noen vil være direkte rettet inn mot å forstå hvordan læringsmiljøet kan utvikles for å fremme motivasjon og psykisk helse. Andre vil være rettet inn mot å forstå hvordan individets eller elevens ressurser kan styrkes for å forbedre hans eller hennes evne til å kunne fungere og bidra i læringsmiljø og derigjennom også kunne fremme sin egen psykiske helse, evne til læring og gjennomføring av utdanningsløpet. Prosjektene som er knyttet til programområdet vil på denne måten belyse forholdet mellom læringsmiljø og psykisk helse fra flere sider. Kompetansen som utvikles vil bidra til en helhetlige forståelse av forholdet mellom læringsmiljø og psykisk helse. Vi ser dette som forutsetning for et slagkraftig forskningsmiljø på feltet, som kan bidra med viktig kompetanse om hvordan tiltak for gode læringsmiljø og psykisk helse best kan utformes. Prosjektene vil ha et teoretisk mangfold og vil inkludere teorier om læringsmiljø, motivasjon, vurdering for læring, selvregulert læring, selvregulering og teorier om hvordan psykisk helse kan fremmes. Hovedaktiviteter i programområdet i 2016 Forberede to prosjekter rettet mot videregående skole. Det ene prosjektet kalt «Balanse i livet» har allerede gått over i en gjennomføringsfase. Prosjektet «Balanse i livet» innebærer en vitenskapelig utprøving av et mestringstiltak for å stimulere elevers evne til å mestre skolehverdagen og bedre deres psykiske helse. Prosjektleder er postdoktor Kjersti Tharaldsen. Mer utfyllende informasjon om «Balanse i livet» 49

50 «Se videre»-prosjektet er det andre prosjektet som er rettet mot videregående skole. Dette prosjektet er et longitudinelt forskningsprosjekt om læringsmiljøets betydning for motivasjon, psykisk helse og fullføring av videregående skole. Første datainnsamling gjennomføres i februar 2017 og en sentral aktør i prosjektet er doktorgradsstipendiat Maren Stabel Tvedt. Mer informasjon om «Se videre»-prosjektet Medlemmene i programområdet inkluderer professor Paul Stallard ved University of Bath, som er en internasjonal kapasitet på forskning om skolebaserte intervensjoner for å fremme psykisk helse blant barn og unge. Programområdet gjennomførte høsten 2016 et seminar med dette temaet der professor Paul Stallard var hovedforeleser. Medlemmer i programrådet har vært og er sentrale i utarbeidelse av kunnskapsoppsummeringene med hensikt å legge et grunnlag for god oppfølging av de som har vært utsatt for mobbing. Medlemmer i programområdet har også vært sentrale i utarbeidelsen av boka Psykisk helse i skolen. Programområdeteam Edvin Bru, Dieuwer ten Braak, Hildegunn Fandrem, Margit Garvik, Trude Havik, Ella C. Idsøe, Thormod Idsøe, Ragnhild Lenes, Erling Roland, Ida Risanger Sjursø, Ingunn Størksen, Kjersti Tharaldsen, Maren Stabel Tvedt og Klara Øverland. Resultater i 2016 kun registreringer i CRIStin Én doktorgradsavhandling er sluttført. Tre vitenskapelige artikler er publisert. Seks vitenskapelige artikler med fagfeller er publisert. Fire bøker er publisert. 17 kapitler i bøker og antologier er publisert. Fire rapporter er publisert. 30 fagartikler og populærvitenskapelige artikler er publisert. Foredrag: o 25 vitenskapelige foredrag. 13 av disse på internasjonale forskningskonferanser. o 168 faglige foredrag. o Tre populærvitenskapelige foredrag. To posters er presentert. o Én av disse på internasjonal forskningskonferanse. Syv kronikker har blitt publisert. 50

51 24 intervjuer har blitt gitt til media. (Dette tallet er ikke korrekt pga. av manglende registreringer) Én filmproduksjon er sluttført. (Dette tallet er ikke korrekt pga. av manglende registreringer) Det har vært en økning på blant annet faglige foredrag, og presentasjoner på internasjonale forskningskonferanser. Antall kapitler i bøker og antologier er betydelig høyere en målsetningen. Det har blitt publisert færre vitenskapelige artikler enn forventet, noe som kan ha sammenheng med at svært mange ressurser ble benyttet til oppdrag og oppfølging av Djupedalsutvalget. Det er også flere ansatte som ikke har registrert det de har publisert eller gjort i CRIStin. 51

52 6. Undervisning og veiledning Hovedaktiviteter og resultat i 2016 Det meste av aktiviteten var som vanlig knyttet til masteremnene i spesialpedagogikk, men også noe inn mot barnehagelærerutdanningen. I tillegg kommer senterets eget studiepoenggivende emne om mobbing, samt veilederutdanningen knyttet til «Være sammen» som er omtalt tidligere. I samråd med Institutt for kultur og språkvitenskap ble det planlagte bidraget inn mot PPU-veiledning utsatt til 2017 pga. manglende kapasitet ved senteret. Flere ved senteret bidro inn mot metodekurset på masterutdannelsen, både i form av undervisning, samt et artikkelseminar. På ph.d.-nivå har det blitt gitt noe undervisning innen området «etikk og forskningsdesign». Omleggingen av lærerutdanningen til masternivå, vil kunne føre til endringer når det gjelder senterets bidrag til masteremnene i spesialpedagogikk, men det vil trolig være litt frem i tid. Senteret bidro noe inn i Ungdomstrinnsatsningen ved institutt for lærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk, men mindre enn i 2015 pga. redusert behov. Vurdering av aktiviteten MUT205 Utagerende og sosiale vansker i barnehage og skole: 30 studenter gjennomførte og besto eksamen. Evalueringen av emnet var veldig positiv fra studentene. MUT100: Metodekurset ble gjennomført etter planen, og artikkelseminaret som ble gjennomført fikk gode tilbakemeldinger. Alle studentene bestod arbeidskravet. ES597 Prevention and Intervention of bullying in learning environments: Dette er et nettbasert samarbeidsemne med DCU og åpent for studenter både fra DCU og UiS. Det er et frittstående emne om mobbing på masternivå, som kan gi innpass på masterutdanningen i Utdanningsvitenskap i stedet for emne MUT205. I 2016 ble det tatt opp 14 norske studenter på studie. Av disse leverte 10 studenter eksamen. I tillegg var det 10 irske studenter som tok studie og leverte eksamen. IBU, barnehagelærerutdanningen: Bidraget fra senteret varer ut våren 2017, og det foreligger derfor ingen evaluering før det. Undervisning- og veiledningsteam Thorun Austad, Grete D. Berg, Edvin Bru, Liv Jorunn Byrkjedal-Sørby, Sigrun Ertesvåg, Cecilie Evertsen, Tove Flack, Hildegunn Fandrem, Trude Havik, Ella C. Idsøe, Svanaug 52

53 Lunde, Marianne Torve Martinsen, Unni V. Midthassel, Svein Erik Nergaard, Henning Plischewski, Erling Roland, Pål Roland, Ida Risanger Sjursø, Ingunn Størksen, Dieuwer ten Braak, Kirsti Tveitereid, Grete S. Vaaland, Lene Vestad, Elsa Westergård og Klara Øverland. 53

54 7. Administrasjon og organisasjonsutvikling Organisasjon og ledelse Senterets nye interne organisering trådte i kraft Den nye senterledelsen skulle bestå av en senterleder, to avdelingsledere og to kontorsjefer. Det har imidlertid vist seg svært vanskelig å rekruttere avdelingsleder med de fastsatte kvalifikasjonskravene ved senterets avdeling i Stavanger. Stillingen ble utlyst for fjerde gang høsten 2016, men det var ved utgangen av 2016 fremdeles uavklart hvorvidt rekrutteringsprosessen hadde lyktes. Utover ledergruppen hadde senteret ved utgangen av året 6 faste administrative stillinger tilsvarende 5,7 årsverk. I tillegg var det ved Stavangeravdelingen ytterligere 0,5 administrative årsverk i form av midlertidig stilling. Antall fast ansatte pr var 39, 19 i Porsgrunn og 20 i Stavanger, totalt 37,85 årsverk. Fire av årsverkene var vakante med pågående rekrutteringsprosess i sluttfasen. Senteret hadde 3 postdoktorer, 7 stipendiater hvor en fremdeles er under rekruttering, 19 vikarer/midlertidig stillinger, i tillegg til 19 eksterne som er ansatt, frikjøpt e.l. til spesifikke prosjekter eller oppdrag. Ytterligere et lite antall benyttes som timelærere, veiledere, assistenter m.m. Av fast ansatte i vitenskapelige stillinger er det 8 universitetslektorer, 1 seniorrådgiver, 4 førstelektorer, 4 førsteamanuensiser, 9 professorer og 1 dosent. Tre av de vakante stillingene er på universitetslektornivå, mens den vakante avdelingslederen er på førsteamanuensisnivå. En førstelektor ved senteret disputerte i 2016, og vil forhåpentligvis etter hvert kunne gå inn i en førsteamanuensisstilling. 54

55 Figur 7. 1 Organisasjonskart Ansatte pr Fast ansatte Tarja Tikkanen, professor senterleder, åremål ut 2019 Elin Ødegård, førsteamanuensis avdelingsleder Porsgrunn Avdelingsleder Stavanger vakant Lars Halvor Bjelland, kontorsjef avd. Porsgrunn Ingar Lee, kontorsjef avd. Stavanger Terje Agledahl, seniorrådgiver Edvin Bru, professor Einar Christiansen, prosjektleder Sigrun K. Ertesvåg, professor Hildegunn Fandrem, professor Tove Flack, universitetslektor Torunn Helene Fredriksen, kommunikasjonsrådgiver - nettredaktør Eva Gjein, førstekonsulent 55

56 Ella Maria Cosmovici Idsøe, professor Thormod Idsøe, professor Hanne Jahnsen, førstelektor Line Johansen, renholder Ann Kristin Kolstø-Johansen, forskningskoordinator Svanaug Lunde, universitetslektor Marianne Torve Martinsen, universitetslektor Wenche Midtgarden, seniorkonsulent Unni Vere Midthassel, professor Svein Erik Nergaard, førstelektor Erik Nordgreen, universitetslektor Henning Plischewski, universitetslektor Frank Rafaelsen, universitetslektor Erling Roland, professor Pål Roland, dosent Janne Støen*, universitetslektor Ingunn Størksen, professor Randi Myklebust Sølvik, førsteamanuensis Elin Thuen, førsteamanuensis (permisjon) Kirsti Tveitereid, universitetslektor Grete S. Vaaland, førstelektor Jarmund Veland, førstelektor Elsa Westergård*, førsteamanuensis Marit Oddvarsdotter Øvregård, kommunikasjonsrådgiver Universitetslektor skole avd. Stavanger vakant Universitetslektor skole avd. Porsgrunn vakant Universitetslektor barnehage avd. Porsgrunn vakant * verneombud Vikarer, midlertidig ansatte og timelærere m.m. Terje Angelskår, seniorrådgiver Gaute Auestad, førstelektor Thorun Austad, universitetslektor Bente Bakken, universitetslektor 56

57 Grete Dalhaug Berg, førstelektor Ulf Blossing, dosent Liv Jorunn Byrkjedal-Sørby, universitetslektor Gunn-Brit Eikjok Andreassen, PP-rådgiver Cecilie Evertsen, universitetslektor Margit Garvik, universitetslektor Guttorm Helgøy, universitetslærer Nina Lewin, universitetslektor Megan McClelland, professor II Pamela Sammons, professor Elin Solli, universitetslektor Stine Sævik, universitetslektor Arlene Thorsen, førsteamanuensis Fredrik Dahle Vedholm, konsulent Klara Øverland, førsteamanuensis Postdoktor Trude Havik Dian Liu Kjersti B. Tharaldsen Stipendiater Dieuwer Ten Braak Charlotte Hancock Ragnhild Lenes Ida Risanger Sjursø Ksenia Solheim, (permisjon) Maren Stabel Tvedt Under rekruttering Som en del av den nye organisasjonsmodellen ble det foretatt en intern kompetansekartlegging. Det ble deretter tilbudt noen kurs m.m. som oppfølging av denne. Senteret etablerte også en ny samarbeids- og kommunikasjonsstruktur på tvers av 57

58 avdelingene ved å ta i bruk SharePoint. Det har tatt tid å legge om gamle vaner, men SharePoint har til nå blitt benyttet mest som informasjonskanal fra ledelse og administrasjon, samt noen andre ansatte som har funnet plattformen hensiktsmessig. UiS har på slutten av året også tilbudt Office 365, som også gir muligheter for samarbeid, deling og lagring på nye og fleksible måter. Ledergruppen benytter et eget SharePoint-område til bl.a. sakslister for ledermøter m.m. Styret Styret er senterets øverste organ, og dets rolle og sammensetning er regulert av avtalen mellom KD og UiS. Senterstyret består av fem personer, der KD og UiS velger to representanter hver. Styreleder oppnevnes av KD i samråd med UiS. Senterstyret ble i utgangspunktet reoppnevnt med to år, men fikk fra og med ny styreleder, samt ett nytt varamedlem. Styret hadde som tidligere år fire styremøter inkludert ett styreseminar. Styrets sammensetning i 2016 Styreleder Ingrid Hernes, assisterende fylkesmann i Troms Styremedlemmer For KD: Martin Vonstad Østerdal, generalsekretær i Norges barne- og ungdomsorganisasjoner o Vara Trond Johnsen, utdanningsdirektør i Oppland. Anders Isnes, nestleder ved Nasjonalt senter for naturfag i opplæringa. o Vara: Monica Melby Lervåg, professor og prodekan for forskning ved institutt for spesialpedagogikk, det utdanningsvitenskapelige fakultet, UiO For UiS: Elaine Munthe, Dekan ved humanistisk fakultet ved UiS. o Vara: Ingunn Folgerø, fakultetsdirektør ved humanistisk fakultet UiS. Grete Sørensen, førstelektor ved Læringsmiljøsenteret. o Vara: Hanne Jahnsen, universitetslektor ved Læringsmiljøsenteret 58

59 HMS Senteret har i 2016 fulgt opp HMS-arbeidet i tråd med årshjulet som ble revidert i 2015 basert på HMS-revisjonen som da ble gjennomført. Det ble ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse i 2016 siden det kun gjøres hvert andre år ved UiS. Det ble gjennomført medarbeidersamtaler med de ansatte, men på grunn av manglende avdelingsleder i Stavanger, måtte det gjøres relativt enkelt dette året. Det ble gjennomført to personalseminar i 2016, ett i vårsemester og ett i høstsemesteret. Seminarene hadde både faglig og sosial dimensjon, og de ansatte ved hver avdeling oppleves å bli stadig bedre kjent med hverandre. Evalueringen viste at de ansatte opplevde samlingene som nyttige og positive, samtidig som det fremdeles er viktige momenter som det må jobbes videre med fremover. Sykefraværet for 2016 lå samlet sett på 5,1 % for hele senteret. Dette er en nedgang på 2,05 prosentpoeng fra I avdeling Porsgrunn gikk sykefraværet opp med 4,0 prosentpoeng til 6,8 %, mens det i avdeling Stavanger gikk ned med 6,2 poeng til 4,2 %. Sykefraværet i 2016 var i stor grad relatert til langtidsfravær av ulike årsaker. Til orientering kan nevnes at sykefraværet ved fakultetet var 4,02 % og ved UiS totalt 3,69 %. 59

60 8. Årsregnskap 2016 Basis Saksfremstillingen er basert på økonomikapittelet i årsrapport for 2016 og regnskapet blir presentert samlet for avdelingene i Porsgrunn og Stavanger var senterets første år etter omstillingen. Oppsummert viser dette året ved Læringsmiljøsenteret et år med god økonomi og med midler igjen i basis ved årsskiftet. Avviket skyldes i hovedsak høyere inntekter enn antatt, lavere utgifter til lønn enn budsjettert og lavere driftskostnader enn budsjettert. Regnskapsoversikten følger UiS sin standard kontoplan og alle tall er i hele 1000 kroner. Negative tall representerer inntekter eller mindreforbruk. Tabellen under viser en overordnet fremstilling av det økonomiske resultatet ved Læringsmiljøsenteret i Tabell 8.1 Samlet basisregnskap 2016 Læringsmiljøsenterets samlede basisregnskap 2016 Alle tall i hele Negative tall = inntekt Regnskap 2016 Budsjett 2016 Avvik Reg. - Bud. Salgs- og driftsinntekter Lønn og andre godtgjørelser Andre driftskostnader Finansposter og avregninger Interne transaksjoner Totalt resultat Tabell 8.2 UiS-tildeling 2016 Læringsmiljøsenteret UiS-tildeling 2016 Alle tall i hele Negative tall = inntekt Regnskap 2016 Budsjett 2016 Avvik Reg. - Bud. Salgs- og driftsinntekter Lønn og andre godtgjørelser Andre driftskostnader Finansposter og avregninger Interne transaksjoner Totalt resultat

61 Tabell 8.3 Udir-tildeling 2016 Læringsmiljøsenteret Udir-tildeling 2016 Alle tall i hele Negative tall = inntekt Regnskap 2016 Budsjett 2016 Avvik Reg. - Bud. Salgs- og driftsinntekter Lønn og andre godtgjørelser Andre driftskostnader Finansposter og avregninger Interne transaksjoner Totalt resultat Tabell 8.4 Basisprosjekter/øremerkede midler 2016 Alle tall i hele Negative tall = inntekt. Prosjektnavn Læringsmiljøsenteret basis prosjekter/øremerkede midler 2016 Inngående balanse 2016 Salgs- og driftsinntekter Lønn og godgjørelser Andre driftskostnader (6*) Andre drifstkostnader (7*) Interne overføringer Mindreforbruk (-) merforbruk (+) Utgående balanse 2016 IN Respekt IN Vi i Sola IN Læringsmiljøprosjektet IN Ungdomstrinn i utvikling IN Konferanse bgh feltet IN Kunnskapsgrunnlag mobbeoffer IN Erfaringsbasert kunnskapsoversikt mobbeoffer IN Pilot barnehage IN Internprosjekt lønn/reise IN * SUM NSLA Alle føringer som er i en avslutningsfase, eller som ikke tilhører noe prosjekt, er ført på IN Føringer uten prosjekt kan kalles et «dummy-prosjekt». Årsaken til at de er ført på denne måten, er at det er satt som betingelse i regnskapsprogrammet at alle driftsføringer må ha et prosjektnummer. IN vil altså si det samme som at feltet er blankt. Prosjekter med ekstern finansiering En del av arbeidet som ble gjort ved Læringsmiljøsenteret i 2016 har foregått i prosjekter, med hel eller delvis ekstern finansiering. I regnskapet blir disse prosjektene skilt ut av basisdriften, og resultatene presenteres kort her. 61

62 Tabell 8.5 Eksterne prosjekter 2016 Læringsmiljøsenteret eksterne prosjekter 2016 Prosjektsaldo IB Egenfinans. Andre driftskostn. Overhead Saldo videreformidl. til samarb.part Avsluttede prosjekter hittil i år Prosjektsaldo UB Alle tall i hele Negative tall = inntekt. Prosjektnavn Inntekt Lønn OF Respekt OF LP Skole OF Tidlig innsats OF NFR CIESL OF NFR Agderprosjektet OF Siu såkornsmidler SUM NSLA

63 9. Publikasjoner og formidling Doktorgradsavhandling Vaaland, G. S. (2016). Pupil aggressiveness, teacher authority, and disruptive classroom behaviour. Stavanger: Universitetet i Stavanger. Vitenskapelige artikler Ertesvåg, S. K. (2016). Students who bully and their perceptions of teacher support and monitoring. British Educational Research Journal, 42.(5), s Flack, T. (2016). Relational aggressive behavior: the contributions of status tress and status goals. Emotional and Behavioural Difficulties. Idsøe, E. M. C. (2016). The importance of social learning environment factors for affective wee-being among students. Emotional and Behavioural Difficulties, 21(2), s Vitenskapelige artikler med fagfelle Chalamandaris, A.; Wilmet-Dramaix, M.; Eslea, M.; Ertesvåg, S. & Piette, D. (2016). SETbullying: Presentation of collaborative project and discussion of its internal and external validity. BMC Research Notes, 9.(211). Garvik, M.; Idsøe, T. & Bru, L. E. (2016): Motivation and Social Relations in School Following a CBT Course for Adolescents With Depressive Symptoms: An Effectiveness Study. Scandinavian Journal of Educational Research, 60(2), s Sjursø, I. R.; Fandrem, H. & Rolnad, E. G. (2016). Emotional Problems In Traditional and Cyber Victimization. Journal of School Violence, 15(1), s Skorpen, F; Thorsen, A. M. A.; Forsberg, C. & Rehnsfeldt, A. W. (2016). Views concerning patient dignuty among relatived to patients experiencing psychosis. Scandinavian Journal of Caring Science, 30(1), s Subba, L.; Bru, L. E. & Thorsen, A. M. A. (2016). Percieved teacher support among primary and lower secoondary students with learning difficulties. Operant Subjectivity, 38(1). Tharaldsen, K. B.; Stallard, P.; Cuijpers, P.; Bru, L. E. & Bjåstad, J. F. (2016). It s a bit taboo : a qualitative study of Norwegian adolescents perceptions of mental healthcare services. Emotional and Behavioural Difficulties, s Bøker Bru, L. E.; Idsøe, E. M. C. & Øverland, K. (Red.) (2016). Psykisk helse i skolen (1. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Ertesvåg, S. K.; Eng. H.; Fønes, I. & Kjøbli, J. (Red.) (2016). Inkludering og utvikling førebyggande intervensjonar i barnehage og skule (1. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. 63

64 Frønes, I.; Eng, H.; Ertesvåg, S. K. & Kjøbli, J. (Red.) (2016). Risiko, intervensjon og evidens (1. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Størksen, I.; Ten Braak, D.; Breive, S.; Lenes, R.; Lunde, S.; Carlsen, M.; Erfjord, I.; Hundeland, P. S. & Rege, M. (2016). Lekbasert læring i barnehagen Et forskningsbasert førskoleopplegg fra Agderprosjektet (1. utg.) Oslo: GAN Aschehoug. Del av bok Bru, L. E.; Garvik, M.; Øverland, K. & Idsøe T. (2016). Depresjon. I Bru, L. E.; Idsøe, E. M. C. & Øverland, K. (Red.) (2016). Psykisk helse i skolen (1. utg., 70 92). Oslo: Universitetsforlaget. Bru, L. E.; Idsøe, E. M. C. & Øverland, K. (2016). Introduksjon: Psykisk helse i skolen. I Bru, L. E.; Idsøe, E. M. C. & Øverland, K. (Red.) (2016). Psykisk helse i skolen (1. utg., 15 27). Oslo: Universitetsforlaget. Ertesvåg, S. K. (2016). Andre tiltak for barnehage og skule. I Ertesvåg, S. K.; Eng. H.; Fønes, I. & Kjøbli, J. (Red.) (2016). Inkludering og utvikling førebyggande intervensjonar i barnehage og skule (1. utg., ). Oslo: Gyldendal Akademisk. Ertesvåg, S. K. (2016). Tiltak i barnehage og skule val av effektive tiltak sit langt inne. I Ertesvåg, S. K.; Eng. H.; Fønes, I. & Kjøbli, J. (Red.) (2016). Inkludering og utvikling førebyggande intervensjonar i barnehage og skule (1. utg., 18 33). Oslo: Gyldendal Akademisk. Ertesvåg, S. K.; Eng. H.; Fønes, I. & Kjøbli, J. (2016). Innleiing. I Ertesvåg, S. K.; Eng. H.; Fønes, I. & Kjøbli, J. (Red.) (2016). Inkludering og utvikling førebyggande intervensjonar i barnehage og skule (1. utg., 11 17). Oslo: Gyldendal Akademisk. Ertesvåg, S. K. & Kjøbli, J. (2016). Implementering mellom forskning og praksis. I Frønes, I.; Ertesvåg, S. K.; Eng. H. & Kjøbli, J. (Red.) (2016). Risiko, intervensjon og evidens (1. utg., 48 64). Oslo: Gyldendal Akademisk. Ertesvåg, S. K. & Roland, E. G. (2016). Respekt eit skuleomfattande tiltak for å redusere problemåtferd og styrke læringsmiljøet. I Ertesvåg, S. K.; Eng. H.; Fønes, I. & Kjøbli, J. (Red.) (2016). Inkludering og utvikling førebyggande intervensjonar i barnehage og skule (1. utg., ). Oslo: Gyldendal Akademisk. Frønes, I.; Ertesvåg, S. K.; Eng, H. & Kjøbli, J. (2016). Intervensjon og evidens; forståelse og utfordringer. I Frønes, I.; Eng, H.; Ertesvåg, S. K. & Kjøbli, J. (Red.) (2016). Risiko, intervensjon og evidens (1. utg., 8 10). Oslo: Gyldendal Akademisk. Havik, T. (2016). Skolevegring. I Bru, L. E.; Idsøe, E. M. C. & Øverland, K. (Red.) (2016). Psykisk helse i skolen (1. utg., ). Oslo: Universitetsforlaget. Idsøe, E. M. C.; Bru, L. E. & Øverland, K. (2016). Psykisk helse i skolen krever lærere med engasjement og emosjonelt overskudd. I Bru, L. E.; Idsøe, E. M. C. & Øverland, K. (Red.) (2016). Psykisk helse i skolen (1. utg., ). Oslo: Universitetsforlaget. Idsøe, E. M. C. & Idsøe, T. (2016). Mobbing i et traumeperspektiv. I Bru, L. E.; Idsøe, E. M. C. & Øverland, K. (Red.) (2016). Psykisk helse i skolen (1. utg., ). Oslo: Universitetsforlaget. 64

65 Idsøe, T.; Dyregrov, A.; Idsøe, El. M. C. & Nielsen, M. b. (2016). Bullying and PTSD symptoms in children and adolescents. I Martin, C. R.; Preedy, V. R & Patel, V. B. (Red.) (2016). Comprehensive Guide to Port-Traumatic Stress Disorder (1 12). Springer. Liu, D. & Hong, Y. (2016). The Career Prospects of University Graduates form Urban Families: a Cultural Perspective. I Wu, B. & Morgan, J. (Red.) (2016). Chinese Higher Education Reform and Social Justice (1. utg., s ). Routledge. Martinsen. M. T. (2016). Barnehagerommet forstått som pedagogisk tekst på vei fra en lekdiskurs til en læringsdiskurs? I Grindheim, L. T.; Krüger, T.; Leirhaug, P. E. & Wilson, D. (Red.) (2016). Lærerprofesjonalitet i utdanningspraksiser (1. utg., s ). Bergen: Fagbokforlaget. Paulsen, E. & Bru, L. E. (2016). De stille elevene. I Bru, L. E.; Idsøe, E. M. C. & Øverland, K. (Red.) (2016). Psykisk helse i skolen (1. utg., 28 44). Oslo: Universitetsforlaget. Roland, P.; Øverland, K. & Byrkjedal-Sørby, L. J. (2016). Alvorlige atferdsvansker. I Bru, L. E.; Idsøe, E. M. C. & Øverland, K. (Red.) (2016). Psykisk helse i skolen (1. utg., ). Oslo: Universitetsforlaget. Øverland, K. & Bru, L. E. (2016). Angst. I Bru, L. E.; Idsøe, E. M. C. & Øverland, K. (Red.) (2016). Psykisk helse i skolen (1. utg., 45 69). Oslo: Universitetsforlaget. Rapporter Auestad, G.; Hancock, C. & Roland, E. G. (2016). Pilotering av Elevundersøkelsen, 20 s. Stavanger: Læringsmiljøsenteret. Jahnsen, H.; Støen, J. & Roth, S. (2016). Report on findings on use of the LP-model with T2 level analysis. Hamar: Senter for praksisrettet utdanningsforskning. Nergaard, S. E. (2016). Hjelp til lærere i klasserommet lokale tiltak for bedre læringsmiljø og økt inkludering. Stavanger: Universitetet i Stavanger. Roth, S.; Støen, J. & Jahnsen, H. (2016). Report on the findings on use of the LP-model with data analysis. Hamar: Senter for praksisrettet utdanningsforskning. Fagartikler og populærvitenskapelige artikler Berg, G. D. (2016). Om å møte alle på en verdig måte. Læringsmiljøsenteret.no. Berg, G. D. (2016). Refleksjon om haldningar og praksis for betre inkludering. Læringsmiljøsenteret.no. Ertesvåg, S. K. (2016). Evidensbasert praksis vil styrke arbeidet mot mobbing. Læringsmiljøsenteret.no. Ertesvåg, S. K. (2016). Mobbaren treng støtte. Læringsmiljøsenteret.no/CIESL. Ertesvåg, S. K. (2016). Status i CIESL-prosjektet. Læringsmiljøsenteret.no/CIESL. 65

66 Fandrem, H. (2016). Barn med flyktningbakgrunn. Traumer og posttraumatisk stressyndrom. Læringsmiljøsenteret.no. Fandrem, H. (2016). Derfor er skolen og barnehagen viktige arenaer for innvandrere. Dagbladet. Fandrem, H. & Tveitereid, K. (2016). Barn med flyktningbakgrunn. Hvorfor må barnehager og skoler vite noe om flyktninger? Læringsmiljøsenteret.no. Fandrem, H. & Tveitereid, K. (2016). Barn med flyktningbakgrunn. Praktiske metoder. Læringsmiljøsenteret.no. Fandrem, H. & Tveitereid, K. (2016). Barn og unge med flyktningbakgrunn. Læringsmiljøbloggen. Havik, T. (2016). En altfor spennende skolestart. Læringsmiljøsenteret.no/CIESL. Havik, T. (2016). Læreren og elevens vennskap. Læringsmiljøsenteret.no/CIESL. Jahnsen, H. (2016). 10 råd til skolen om digital mobbing. Forskning.no. Størksen, I. (2016). Gakk-gakker og glasskår Vi trenger en mykere overgang mellom barnehage og skole. Naturfag. 2016(2), s Sævik, S. (2016). Første dag etter ferien i et nevrobiologisk perspektiv. Læringsmiljøbloggen. Sævik, S. (2016). Om å speile hverandre speilnevronenes effekt. Læringsmiljøbloggen. Tvedt, M. S. & Bru, L. E. (2016). Dobbelt så mange elever føler at de ikke passer inn i skolen. Læringsmiljøsenteret.no. Tveitereid, K. (2016). Digital trivsel. Læringsmiljøbloggen. Tveitereid, K. (2016). En lærerstudents tanker om spranget fra teori til praksis. Læringsmiljøbloggen. Tveitereid, K. (2016). Foreldre kan involveres. Faglige ressurser i Læringsmiljøprosjektet. Læringsmiljøsenteret.no. Tveitereid, K. (2016). Fortsett å framsnakke. Læringsmiljøbloggen. Tveitereid, K. (2016). Første skoledag i Sulis. Læringsmiljøbloggen. Tveitereid, K. (2016). Livsmestring hos Astrid Lindgren. Gjesteblogger hos Språkløyper.no/Lesesenteret. Læringsmiljøbloggen. Tveitereid, K. (2016). Pedagogikk som skriftlig formidling hvordan nå den praktiserende læreren. Bedre skole, (3), s Tveitereid, K. (2016). Pedagogikk som skrivekunst. Læringsmiljøbloggen. Tveitereid, K. (2016). PP-tjenesten og rollen som lokal skoleutvikler. Læringsmiljøbloggen. Tveitereid, K. & Fandrem, H. (2016). Barn med flyktningbakgrunn. Forberedelse i fellesskap. Læringsmiljøsenteret.no. Vaaland, G. S. (2016). Den viktige starten. Læringsmiljøbloggen. 66

67 Westergård, E. (2016). Siste runde med videoobservasjoner i CIESL. Læringsmiljøsenteret.no/CIESL. Øverland, K. (2016). Omsorgssvikt, vold, seksuelt misbruk og krenkelser er skadelig for barn. Læringsmiljøsenteret.no. Vitenskapelige foredrag Ertesvåg, S. K. (2016). Design and methodological challenges in research on implementation process. PROFRES. Ertesvåg, S. K. (2016). Does 1+1=3? An illustration and some reflections on integration of data in Mixed Methods Research. Johannes Gutenberg Universitãt. Ertesvåg, S. K. (2016). Klasseledelse som teamarbeid i et skoleutviklingsperspektiv Resultat frå CIESL-prosjektet med mulige implikasjonar for praksis. PLU, NTNU. Ertesvåg, S. K. (2016). Rettleiing i lærande organisasjonar. Høgskolen Stord/Haugesund. Ertesvåg, S. K. (2016). Students perception of teacher support and monitoring. ICSEI. Ertesvåg, S. K. & Havik, T. (2016). Students perception of teacher support. Earli Sig 18 & 23. Ertesvåg, S. K.; Roland, P. & Kronstad, M. H. (2016). Organizing for teacher quality in the classroom The role of the school as an organization in organizing for improvement of classroom interaction. ICSEI. Fandrem, H. (2016). Identitetsbasert mobbing. Utdanningsdirektoratet. Fandrem, H. (2016). Immigrant pupils, bullying and affiliation. University of Northampton. Fandrem, H. & Støen, J. (2016). Minority parents involvement in bullying cases. EARA. Lecoq, D.; Øverland, K. & Vaage. A. B. (2016). Caring for Traumatized Children (CTC). A traumasensitive approach in daycare. International Q network. Liu, D. & Fandrem, H. (2016). Bullying, victimization and anti-isolation among rural undergraduates in Chinese elite universities. Dublin City University. Martinsen, M. T. (2016). Structural conditions for the development of children s social competence in Norwegian kindergarten. European Early Childhood Education Research Assosiation. Midthassel, U. V. (2016). Academics from teacher education as external agents. Boston College. Roland, E. G. (2016). Bullying cases: Type I & II schools. Dublin City University. Roland, E. G. (2016). Digital Bullying. Utdanningsdirektoratet. Solheim, K. (2016). Secondary school teachers reports on classroom management learning. ICSEI. Størksen, I. (2016). Barnehagelæreres erfaringer med lekbaserte læringsaktiviteter. FINNUT, Norges forskningsråd. 67

68 Ten Braak, D.; Størksen, I. & McClelland, M. (2016). From Kindergarten to First grade in Norway: Direction of the Developmental Pathways Between Self.regulation and Academic Skills. Universitetet i Stavanger. Ten Braak, D.; Størksen, I. & McClelland, M. (2016). From Kindergarten to First grade in Norway: Direction of the Developmental Pathways Between Self.regulation and Academic Skills. EARLI. Westergård, E. (2016). Preliminary result of reliability and validity of CLASS-S. CIESL. Westergård, E. & Roland, P. (2016). Still going strong 12 years after implementing the Respect programme. ICSEI. Ødegård, E. (2016). Veiledning og ledelse som ild og vann eller hånd i hanske. Utdanningsforbundet. Øverland, K. (2016). Ups and Downs med diabetes. Stavanger universitetssykehus. Øverland, K.; Vaage, A. B. & Lecoq, D. (2016). Caring fot Traumatized Children in daycare. Universitetet i Stavanger. Faglige foredrag Berg, G. D. (2016). Med fokus på eleven og læraren si læring. Korleis skape kollektiv forståing og kollektiv kultur? Herøy kommune. Berg, G. D. (2016). Skuleleiar, skulen og PPT. I beredskap mot mobbing. Sjustjerna på søre Sunnmøre. Ertesvåg, S. K. (2016). Classroom Interaction for Enhanced Student Learning. Universitetet i Stavanger. Ertesvåg, S. K. (2016). Measuring change (growth) in students percieved instructional support. Universitetet i Stavanger. Ertesvåg, S. K. & Havik, T. (2016). Kva gjer ein forskjell for elevane si sosiale og faglege læring? Førebels resultat frå CIESL-prosjektet med mulige implikasjonar for praksis. Universitetet i Stavanger. Ertesvåg, S. K. & Westergård, E. (2016): CIESL-prosjektet. Førebels resultat med mulige implikasjonar for praksis. Utdanningsdirektoratet. Evertsen, C. (2016). Aggresjonsutvikling og begynnende mobbeatferd i barnehagen. Tiltak og forebyggende arbeid. Time kommune. Evertsen, C. (2016). Aggresjonsutvikling i barnehagealder. Sandnes kommune. Evertsen, C. (2016). Begynnende mobbeatferd. Tidlig intervensjon og tiltak i barnehagen. Sola kommune/universitetet i Stavanger. Evertsen, C. (2016). Læringsmiljøet i barnehagen. Østfold fylke. Evertsen, C. (2016). Læringsmiljøet i barnehagen. Buskerud fylke. 68

69 Evertsen, C. (2016). Relasjoners betydning for barns emosjonelle utvikling. Høgskolen Stord/Haugesund. Fandrem, H. (2016). Avdekking, stopping og forebygging av mobbing. Læringsmiljøsenteret. Fandrem, H. (2016). Barn i akkulturasjonsprosesser konsekvens for pedagogen. Universitetet i Stavanger. Fandrem, H. (2016). Bullying and psychosocial problems among children and youth: Program and national strategies in Norway. Universitetet i Stavanger. Fandrem, H. (2016). Digital mobbing foreldrenes rolle. Storhaug skole. Fandrem, H. (2016). Digital mobbing PPTs rolle. Fylkesmannen i Buskerud. Fandrem, H. (2016). Elever med innvandrerbakgrunn hvordan forstå dem og prinsipper for lærerens arbeid. Vigrestad skule. Fandrem, H. (2016). Flerkulturell pedagogikk. VID vitenskapelige høgskole. Fandrem, H. (2016). Flyktningbarn og ungdom hvem er de? Utdanningsdirektoratet/ Fylkesmannen i Rogaland/Fylkesmannen i Telemark/Fylkesmannen i Vestfold. Fandrem, H. (2016). Hvordan legge til rette for at også de flerspråklige elevene følger seg sett og verdsatt. Sandnes kommune. Fandrem, H. (2016). Inkludering av barn og unge med innvandrerbakgrunn. FAS. Fandrem, H. (2016). Interseksjonalitet og akkulturasjon. Universitetet i Stavanger. Fandrem, H. (2016). Jeg tror Selma blir mobbet digitalt! Mandal kommune. Fandrem, H. (2016). Kva veit vi om digital mobbing? Fylkesmannen i Rogaland. Fandrem, H. (2016). Mangfold og mestring: Migrasjon som risikofaktor og resurs (1). VID/Misjonshøgskolen. Fandrem, H. (2016). Mangfold og mestring: Migrasjon som risikofaktor og resurs (2). VID/Misjonshøgskolen. Fandrem, H. (2016). Minoritetsspråklige elever. Læringsmiljøsenteret. Fandrem, H. (2016). Mobbing forebygge, avdekke og håndtere med særlig vekt på digital mobbing. Stavanger kommune. Fandrem, H. (2016). Mobbing og digital mobbing. Fylkesmannen i Buskerud. Fandrem, H. (2016). Mobbing og vennerelasjoner blant elever med innvandrerbakgrunn. Universitetet i Stavanger. Fandrem, H. (2016). Psykologisk og sosiokulturell tilpasning blant ungdom med innvandrerbakgrunn hvordan fremme mestring og tilhørighet for disse elevene? Godalen videregående skole. Fandrem, H. (2016). Psykososial tilpasning blant barn og unge med innvandrerbakgrunn. Skolelederforbundet. 69

70 Fandrem, H. (2016). Psykososialt arbeid blant barn og unge med innvandrerbakgrunn. VID/Misjonshøgskolen. Fandrem, H. (2016). Psykososial arbeid med barn og unge med innvandrerbakgrunn. Diakonhjemmet. Fandrem, H. (2016). Tilhørighet og læring for minoritetsspråklige elever og prinsipper for lærernes arbeid. Læringsmiljøsenteret/Hammerfest kommune. Fandrem, H. (2016). Tilhørighet og læring for minoritetsspråklige elever og viktige prinsipper for arbeidet i skolen. Dønna og Herøy kommune. Fandrem, H. & Larsen, K. B. (2016). Elevenes rett til et godt skolemiljø. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fandrem, H. & Larsen, K. B. (2016). Handlingssløyfa: Avdekking, håndtering og oppfølging av digital mobbing. Utdanningsdirektoratet/IKT-senteret/Bufdir. Havik, T. (2016). Skolefaktorer som kan påvirke skolefravær. Trondheim kommune. Havik, T. (2016). Skolefravær hva kan vi sammen gjøre? Altona skole og ressurssenter. Havik, T. (2016). Skolefravær grunner og tiltak. Orkdal kommune. Havik, T. (2016). Skolefravær i videregående skole. Rogaland fylkeskommune. Havik, T. (2016). Skolefravær, årsaker og tiltak. Fylkesmannen i Buskerud. Havik, T. (2016). Skolefravær årsaker og tiltak. Høgskolen Stord/Haugesund. Havik, T. (2016). Skolevegring skolens rolle, utfordring og muligheter. JobbAktiv. Havik, T. (2016). Skolevegring. Hva kan skolen gjøre? Kan skolen gjøre noe? Hå kommune. Havik, T. (2016). Skolevegring skolens betydning. Klepp ungdomsskole. Havik, T. (2016). Skolevegring skolens rolle, utfordringer og muligheter. JobbAktiv. Jahnsen, H. (2016). Avdekking, stopping og forebygging av mobbing. Halden kommune. Jahnsen, H. (2016). How to analyze the results of the LP-survey. Tartu City Council. Jahnsen, H. (2016). Kommunikasjon i systemperspektiv. Lesja kommune. Jahnsen, H. (2016). Leadership in successful interventions. Tartu City Council. Jahnsen, H. (2016). Learning Environment and Pedagogical Analysis. Tartu City Council. Jahnsen, H. (2016). Lærende organisasjon. Re kommune. Jahnsen, H. (2016). Mobbing og arbeid med læringsmiljø. Tønsberg kommune. Jahnsen, H. (2016). Profesjonelle voksne i en profesjonell skole. Ålesund kommune. Jahnsen, H. (2016). School Culture. Tartu City Council. Jahnsen, H. (2016). Segregation for inclusion. Northampton University. Jahnsen, H. (2016). Systemarbeid i PP-tjenesten. Ringsaker kommune. 70

71 Lenes, R. (2016). Språkstimulering i førskolealder. Dialogisk lesing i praksis. Agderprosjektet. Lenes, R. (2016). Språkstimulering i førskolealder. Skriftspråkutvikling. Agderprosjektet. Lenes, R. (2016). Språkutvikling i førskolealder. Dialogisk lesing i barnehagen. Agderprosjektet. Lunde, S. (2016). Videreutdanning. Agderprosjektet. Lunde, S. (2016). Kursrekke for pedagogiske medarbeidere og fagarbeidere i Vest-Agder. Fylkesmannen i Vest-Agder. Lunde, S. (2016). Omsorgsfulle relasjoner og trygg tilknytning. Være sammen. Lunde, S. (2016). Omsorgsfulle relasjoner og trygg tilknytningsbetydning for små barn. Læringsmiljøsenteret/Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet. Lunde, S. (2016). Relasjonsbygging og det gode læringsmiljøet. Læringsmiljøsenteret. Lunde, S. (2016). Relasjonskompetanse. Sandnes kommune. Lunde, S. (2016). Sosial informasjon prosesseringsmodellen (SIP) og barns evne til selvregulering. Tysvær kommune. Lunde, S. (2016). Trygge, varme, relasjoner, sosial kompetanse. Agderprosjektet. Lunde, S. (2016). Undervisning. Agderprosjektet. Lunde, S. (2016). Være sammen i Drammen. Være sammen. Martinsen, M. T. (2016). Det fysiske læringsmiljøet organisering og strukturering av barn, tid og rom. Utdanningsdirektoratet. Martinsen, M. T. (2016). Det fysiske læringsmiljøet i barnehagen. Barn tid og rom. Hurum kommune. Martinsen, M. T. (2016). Helhetlig arbeid med gode barnehagemiljø i norsk kontekst. Fylkesmannen i Telemark. Martinsen, M. T. (2016). Mobbing i barnehagen. Personalets ansvar og rolle med fokus på forebyggende mobbeatferd. Sola kommune. Martinsen, M. T. (2016). Mobbing i barnehagen. Personalets ansvar og rolle med fokus på forebyggende mobbeatferd. Porsgrunn kommune. Martinsen, M. T. (2016). Mobbing i barnehagen. Personalets ansvar og rolle med fokus på forebyggende mobbeatferd. Hokksund kommune. Martinsen, M. T. (2016). Mobbing i barnehagen. Personalets ansvar og rolle med fokus på forebyggende mobbeatferd. Narvik kommune. Martinsen, M. T. (2016). Mobbing i barnehagen. Personalets ansvar og rolle med fokus på forebyggende mobbeatferd. Møller kompetansesenter. Martinsen, M. T. (2016). Strukturelle forutsetninger for barns lek i barnehagen. Hvordan kan barnehagens fysiske miljø hemme eller fremme barns lek? Læringsmiljøsenteret/Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet. 71

72 Nergaard, S. E. (2016). Organisasjonsutvikling. Osterøy kommune. Nergaard, S. E. (2016). Pedagogisk analyse. Skien kommune. Nergaard, S. E. (2016). Pedagogisk analyse arbeid i lærergrupper. Skien kommune. Nergaard, S. E. (2016). Rektors rolle og oppgaver. Læringsmiljøsenteret. Nergaard, S. E. & Abrahamsen, R. (2016). Avdekking og stopping av mobbing. Nærøy kommune. Nergaard, S. E. & Abrahamsen, R. (2016). Om avdekking, stopping og håndtering av mobbing. Et arbeidsmøte. Nærøy kommune. Nergaard, S. E. & Johansen, S. H. (2016). Klasseledelse i et mobbeforebyggende perspektiv fra teori til praksis. Hurum kommune. Nergaard, S. E. & Johansen, S. H. (2016). Organisasjonsutvikling. Hurum kommune. Nergaard, S. E. & Jahnsen, H. (2016). Kvalitetsutvikling kompetansebygging. Er vi i rute? Osterøy kommune. Nergaard, S. E.; Jahnsen, H.; Tveitereid, K. & Fandrem, H. (2016). C from Norwegian research. University of Northampton. Roland, E. G. (2016). Artikkelformatet. Universitetet i Stavanger. Roland, E. G. (2016). Drivkrefter i mobbing. Fylkesmannen i Buskerud. Roland, E. G. (2016). Faser i mobbesaker. Utdanningsdirektoratet. Roland, E. G. (2016). Første fase i læringsmiljøprosjektet. Bærum kommune. Roland, E. G. (2016). God skolestart og atferdsproblemer. Re kommune. Roland, E. G. (2016). Innsatsteam i komplekse saker. Læringsmiljøsenteret. Roland, E. G. (2016). Komplekse mobbesaker. Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Roland, E. G. (2016). Krenkelser: årsaker, forebygging og tiltak. Høgskolen Stord/Haugesund. Roland, E. G. (2016). Lærer-elev-relasjoner. Utdanningsdirektoratet. Roland, E. G. (2016). Mobbing: avdekking og tiltak. Utdanningsdirektoratet. Roland, E. G. (2016). Mobbing i samiske kommuner. Sametinget. Roland, E. G. (2016). Mobbing: årsaksmekanismer og tiltak. Høgskolen i Sogn og Fjordane. Roland, E. G. (2016). Modeller for rehabilitering av mobbeofre. Utdanningsdirektoratet/Helsedirektoratet. Roland, E. G. (2016). Relasjonell klasseledelse. Utdanningsdirektoratet. Roland, E. G. (2016). Rustne mobbesaker. Utdanningsdirektoratet. Roland, E. G. (2016). Skoleledere og mobbing. Fylkesmannen i Vestfold. Roland, E. G. (2016). Skoleteam mot mobbing. Tromsø kommune. 72

73 Roland, E. G. (2016). System rehabilitering. Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Roland, P. (2016). Implementering, ledelse og skoleutvikling. Fylkesmannen i Vest- og Aust- Agder. Roland, P. (2016). Betydningen av den autoritative voksenrollen i pedagogiske sammenhenger. Vektledding av relasjonsbygging fra lærer til elev. Fylkesmannen i Vest- og Aust-Agder. Roland, P. (2016). Hva er god klasseledelse? Utfordringer i klasserommet. Trondheim kommune. Roland, P. (2016). Hvordan forstå og arbeide med mobbing i skolen? Fylkesmannen i Rogaland. Roland, P. (2016). Håndtering av klasseledelse med fokus mot utfordrende atferd. Bergen kommune. Roland, P. (2016). Implementering av intervensjoner i barnehagen. Arendal kommune. Roland, P. (2016). Implementering av rammeplanen i barnehagen. Stavanger kommune. Roland, P. (2016). Klasseledelse ulike perspektiver. Utdanningsdirektoratet. Roland, P. (2016). Klasseledelse relasjoner, organisering og læringsstøtte. Knutepunkt Sørlandet. Roland, P. (2016). Klasseledelse og utfordrende atferd. Implementering av klasseledelsesteori. Høgskolen i Volda. Roland, P. (2016). Ledelse av endringsarbeid i skole og barnehage. Haugalandsløftet. Roland, P. (2016). Ledelse av kapasitetsbygging i skolen. Lister sammenslutningen. Roland, P. (2016). Ledelse og implementering. Knutepunkt Sørlandet. Roland, P. (2016). Mobbeteamet og kapasitetsbygging i organisasjonen. Utdanningsdirektoratet. Roland, P. (2016). Mobbing, forskning og nye forståelsesrammer. Fylkesmannen i Vestfold. Roland, P. (2016). Organisasjonsutvikling i skoler. Sandnes kommune. Roland, P. (2016). Relasjonsledelse i barnehagen. Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Roland, P. (2016). Ulike perspektiver på klasseledelse. Utdanningsdirektoratet. Roland, P. (2016). Ulike perspektiver på klasseledelse. Utdanningsdirektoratet. Roland, P. & Ertesvåg, S. K. (2016). CIESL-prosjektet. Klasseledelse og implementering. Atferdssenteret. Støen, J. (2016). Avdekking, stopping og forebygging av mobbing. Læringsmiljøsenteret. Støen, J. (2016). Den vanskelige samtalen. Læringsmiljøsenteret. Støen, J. (2016). How to keep up the good work. Tartu City Council. Støen, J. (2016). School culture an its impact. Tartu City Council. 73

74 Støen, J. (2016). Å utvikle en lærende organisasjon. Læringsmiljøsenteret. Størksen, I. (2016). Agderprosjektet erfaringer fram til nå. Universitetet i Stavanger. Størksen, I. (2016). Hva er Agderprosjektet? Agderprosjektet. Størksen, I. (2016). Kunnskap om tidlig selvregulering hva betyr det for barnehagens arbeid? Barnas Hus barnehage. Størksen, I. (2016). Leveling the playing field: An intervention to promote school readiness and human potential. Universitetet i Stavanger. Størksen, I. (2016). Læringsmiljøsenterets arbeid innen barnehagefeltet. Læringsmiljøsenteret/Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet. Størksen, I. (2016). Presentasjon av førskoleopplegget, RogaBarn. Læringsmiljøsenteret/Handelshøyskolen, Universitetet i Stavanger. Størksen, I. (2016). Selvregulering betydningen for tidlig læring. Randaberg kommune. Størksen, I. (2016). Selvregulering hvordan kan vi stimulere selvregulering? Læringsmiljøsenteret/Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet. Størksen, I. (2016). Starter det i barnehagen hva så med skolestart? Fylkesmannen i Rogaland. Størksen, I. (2016). Stortingsmelding 19 sett opp mot erfaringer og kunnskap fra forskning. Fylkesmannen i Rogaland. Sævik, S. (2016). Møte mellom mennesker. Hva skjer i hjernen. Læringsmiljøprosjektet. Sævik, S. (2016). Relasjoner. Hva skjer i hjernen. Læringsmiljøprosjektet. Ten Braak, D. & Størksen, I. (2016). Opplæring og kartlegging i Agderprosjektet bakgrunn, forberedelse og gjennomføring. Agderprosjektet. Tvedt, Maren S. (2016). The learning environment in upper secondary school: It s contribution to motivation, mental health and school completion. Læringsmiljøsenteret. Tveitereid, K. (2016). Flyktningbarn og ungdom hvem er de? Utdanningsdirektoratet/Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Tveitereid, K. (2016). Flyktningbarn og ungdom hvem er de? Utdanningsdirektoratet/Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Tveitereid, K. (2016). Hva er forskjellen på integrering og inkludering? Den norske turistforening. Tveitereid, K. (2016). The concept of inclusion in Norway today. Northampton University. Vaaland, G. S. (2016). Aggresjon disiplin klasseledelse. Læringsmiljøsenteret. Vaaland, G. S. (2016). Elevaggresjon og lærerutfordringer. Læringsmiljøsenteret. Vaaland, G. S. (2016). Emosjonelt klima i klassen. Porsholen skole. Vaaland, G. S. (2016). Klasseledelse for førsteklasselærere. Jærskulen. Vaaland, G. S. (2016). Klasseledelse for praksislærere. Universitetet i Stavanger. 74

75 Vaaland, G. S. (2016). Ledelse i utfordrende klasser. Universitetet i Agder. Vaaland, G. S. (2016). Oppdage og forstå mobbing. Søgne kommune. Vaaland, G. S. (2016). Organisering og atferdsledelse. Porsholen skole. Vaaland, G. S. (2016). Utdrag fra doktorgradsarbeid. Læringsmiljøsenteret. Vaaland, G. S. (2016). Utvalgte tema om klasseledelse. Orre skule. Ødegård, E. & Martinsen, M. T. (2016). Helhetlig arbeid med gode barnehagemiljøer i norsk kontekst. Kunnskapsdepartementet/Utdanningsdirektoratet. Øverland, K. (2016). Behandleres møte med psykisk psyke foreldre. BUPA, Stavanger universitetssykehus. Øverland, K. (2016). Vonde hendelser i barndommen. Hvordan påvirker traumer barn og unge? Hva kan barnehagen/skolen gjøre? Aftenskolen. Øverland, K. (2016). Å vokse opp med psykisk syke foreldre. Barn som blir utsatt for omsorgssvikt, mobbing, overgrep og vold. Reaksjoner og konsekvenser. Aftenskolen. Øverland, K. & Vaage, A. B. (2016). Omsorg for traumatiserte barn i barnehagen, studert ved hjelp av Q-metodologi. BUPA/Stavanger universitetssykehus. Populærvitenskapelige foredrag Fandrem, H. (2016). Mobbing blant barn og unge. Høyland menighet. Havik, T. (2016). Skjønnhetstyranniet. Sanitetskvinnene Sandnes. Roland, E. G. (2016). Læringsmiljøprosjektet om mobbing. Bærum kommune. Posters Lenes, R. (2016). Influence of gender and mother s education on vocabulary, phonological awareness and math among Norwegian children across kindergarten and first grade. EARLI SIG5. Øverland, K.; Basilier, V. A. & Lecoq, D. M. C. M. (2016). Caring for Traumatized Children (CTC). NBUP/RBUP/RKBUP. Kronikker Ertesvåg, S. K. (2016). Mobbaren treng hjelp. S. 2 3, Stavanger Aftenblad. Havik, T. (2016). Ungdom tåler krav. Forebygging.no. Lunde, S. & Størksen, I. (2016). Begeistring i barnehagen. Fædrelandsvennen. Lunde, S. & Størksen, I. (2016). Viktigheten av vennerelasjoner i barnehagen. Læringsmiljøsenteret.no. 75

76 Rege, M.; Solli, I. F. & Størksen, I. (2016). Samtykke i forskningsprosjektet på registerdata. Fædrelandsvennen. Størksen, I.; Lea, Å.: Lunde, S. & Rege, M. (2016). Investering i viten med Vitensenteret. Agderposten. Størksen, I. & Rege, M. (2016). Hva selvregulering er. Stavanger Aftenblad. Intervjuer Bru, L. E. (2016). Mobbeoffer treng oppfølging i fleire år. NRK. Ertesvåg, S. K. (2016). Kva er klasseleiing? Læringsmiljøsenteret.no/CIESL. Fandrem, H. (2016). «Annerledeshet» gjør en mer utsatt. Drammens tidende. Fandrem, H. (2016). De skrev at jeg var stygg og ikke fortjente å leve. Aftenposten. Fandrem, H. (2016). Hvordan stoppe nettmobbing? NRK. Fandrem, H. (2016). Noen mobber andre. Hvorfor? Her er mobbernes historier. Aftenposten. Fandrem, H. (2016). Sju tegn på nettmobbing. NRK. Fandrem, H. (2016). Umulig å være på alle arenaer. Trønderavisa. Havik, T. (2016). Elever på barneskolen dropper ut. P4. Havik, T. (2016). Gutten som ikke kom på skolen. NRK. Havik, T. (2016). Skolefravær et økende problem. NRK. Havik, T. (2016). Vil ha småsyke barn på skolen. NRK. Jahnsen, H. (2016). Teknologiforbud hindrer ikke nettmobbing. Barnevakten.no. Roland, P. (2016). Forebygging av utfordrende atferd i klassen. Adresseavisen. Størksen, I. (2016). Disse barna skal det forskes på til de blir 50 år Omfattende prosjekt. Fædrelandsvennen. Størksen, I. (2016). Samspillet i fokus. Barnespira. Størksen, I. (2016). Sjekk hva barnet ditt vil lære i 1. klasse. Dette kan du forvente av barnets første skoleår. Foreldre.no. Størksen, I. (2016). Sykt sterk. Krigsropet. Størksen, I. & Lunde, S. (2016). Magdalena (5) skal følges i 45 år. Lindesnes Avis. Vaaland, G. S. (2016). Elever mener voksne er de verste mobberne. Bergens Tidende. Vaaland, G. S. (2016). Mobbing. NRK. Vaaland, G. S. (2016). Manipulerende elever i skolen. NRK. Vaaland, G. S. (2016). Skole med tiltak mot mobbing: Gir bot til foreldrene. Dagbladet. 76

77 Øverland, K. (2016). Mobbing rammer folkehelsa. Høy regning: Hadde man vært bevisst de alvorlige konsekvensene av mobbing, ville man ha reagert mye kjappere i forsøkene på å stoppe mobbingen. Vårt land. Filmproduksjon Størksen, I. & Lunde, S. (2016). Godt å ha någen. Universitetet i Stavanger. 77

78