SAKSLISTE STYRESAKER TIL STYREMØTET FOR LÆRINGSMILJØSENTERET

Transkript

1 SAKSLISTE STYRESAKER TIL STYREMØTET FOR LÆRINGSMILJØSENTERET Sak 01/17 Innkalling, saksliste og møtebok Vedlegg: - Møtebok fra forrige møte - Innkalling og saksliste - Sak 28/16 c Forslag til vedtak: 1. Innkalling og saksliste godkjennes 2. Møteboken og notatet i sak 28/16 c fra forrige møte godkjennes Sak 02/17 Årsrapport 2016 Vedlegg: - Saksframlegg - Årsrapport 2016 Forslag til vedtak: Styret godkjenner årsrapporten for 2016 og ber om at den oversendes Utdanningsdirektoratet til godkjenning. Sak 03/17 Årsregnskap 2016 Vedlegg: - Saksframlegg Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner senterets økonomirapport for 2016 og ber om at den oversendes Utdanningsdirektoratet til godkjenning som del av årsrapporteringen. 2. Styret vedtar disponeringen av senterets mindreforbruk i henhold til foreslått bruk: a. Det avsettes kr til drift av senterets oppgaver knyttet til UiS midler i b. Det avsettes kr av Utdanningsdirektoratets midler som brukes til å styrke bemanningen i 2017 på grunn av økende oppdragsmengde. 1

2 Sak 04/17 Virksomhetsplan 2017 Vedlegg: - Saksframlegg - Virksomhetsplan Tildelingsbrev for Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning Forslag til vedtak: Styret godkjenner virksomhetsplanen, og ber om at den oversendes Utdanningsdirektoratet til orientering. Sak 05/17 Budsjett 2017 Vedlegg: - Saksframlegg Forslag til vedtak: Styret godkjenner senterets budsjett for 2017, og ber om at det oversendes Utdanningsdirektoratet til orientering. Sak 06/17 Strategiplan Vedlegg: - Saksframlegg Forslag til vedtak: Senterleder tar innspillene fra styret med seg i inn i den avsluttende prosessen av strategiutviklingen, i tråd med tidligere vedtatt fremdriftsplan, og legger frem et ferdig forslag for styret i neste møte for endelig vedtak. Sak 07/17 Organisasjonsutviklingsprosess (OU) ved UiS. Vedlegg: - Saksframlegg - Underveisrapport fra sentral administrativ arbeidsgruppe - UiS sin nettside for Organisasjonsutvikling : - Møtebok fra Styret ved Universitetet i Stavanger (sak 72/16): stra%20styrem%c3%b8te% %282%29.pdf - UiS-styresak 72/16 Organisasjonsutvikling oppfølging av US 52/16

3 16%20Organisasjonsutvikling%20- %20oppf%C3%B8lging%20av%20US% pdf Forslag til vedtak: Styret forfatter et brev hvor det legges frem momenter på viktigheten av at senteret selv har full råderett over de administrative ressursene. Brevet sendes prosjektlederne for arbeidsgruppen, samt universitetsdirektøren. Sak 08/17 Orienteringer og ev. Vedlegg: Forslag til vedtak: Orienteringene tas til etterretning. 3

4 Sak 28/16c Kunnskapsdepartementet v/bjørn Breivik INNSPILL I ETTERKANT AV MØTE MED KD OG LÆRINGSMILJØSENTERET Vi viser til møte i KD, samt mottatt mail sendt til styreleder , hvor det ønskes skriftlig innspill på spørsmål knyttet til en modell hvor vertsinstitusjonene overtar det faglige ansvaret for oppgaver fra Udir til de nasjonale sentrene. Innledning Læringsmiljøsenteret, som ble etablert i 2013, gjennom en fusjon av to tidligere institutter, er i ferd med å bygge opp legitimitet både nasjonalt og inn mot lærerutdanningene ved UiS. Vi tror at det kan bli utfordrende å skaffe legitimitet overfor UH-sektoren nasjonalt om senteret knyttes til en spesifikk lærerutdanning. Hvis senteret fortsatt skal beholde sin spisskompetanse og legitimitet, må senteret i fortsettelsen være et supplement til, ikke en organisk del av en ordinær lærerutdanning og det å ha en selvstendig eksistens. Refleksjoner innen gitte tema Oppgaveportefølje/mandat Bakgrunnen for etableringen av Læringsmiljøsenteret var ønsket om å forene og videreutvikle kompetansen og særegenheten ved to institusjoner (Lillegården og Senter for atferdsforskning) som på hver sin måte var viktige aktører på læringsmiljøfeltet. Senteret bruker betydelige ressurser på forskning, noe på undervisning, samt store ressurser på praksisnært arbeid, hvor det meste baserer seg på oppdrag fra statlige myndigheter. Som vertsinstitusjon er Universitetet i Stavanger (UiS) naturlig nok mest opptatt av det som gjelder forskning og undervisning, da dette er noe som måles i form av forskningspoeng og studentgjennomstrømning. Med tanke på kvaliteten i lærerutdanningene ved UiS, oppleves det positivt og som en styrke å ha et senter med høy praksisnær kompetanse. Likevel vil det alltid være en fare i at vertsinstitusjonen vil prioritere det som den konkret blir målt på, særlig når det mangler kvantitative måleparameter på kvalitetsaspektet i utdanningene. Internt kan denne situasjonen bli utfordrende både for vertsinstitusjonen og senteret. Alternativt må det beskrives tydelige mål og retningslinjer fra statlige myndigheter som vertsinstitusjonen forplikter seg til å oppfylle overfor senteret, også på sikt. Vertsinstitusjonen vil på den måten miste en del av sin autonomi, og det kan da stilles spørsmål ved hvorvidt hensikten med overflyttingen er oppnådd. En mulig positiv effekt ved å legge faglig styring til vertsinstitusjonen, er at ansatte i UH-sektoren har stor faglig frihet. Positivt kan det også være at senteret vil stå friere til å drive senterinitierte aktiviteter innenfor de gitte økonomiske rammene. Som en del av det statlige apparatet, har det noen ganger vært konfliktfylt å ha rollen som myndighetenes forlengede arm, samtidig som vi har ønsket å delta i aktiviteter som ikke lar seg forene med den andre rollen. På den annen side har senteret i dag ca. 40 fast ansatte, noe som betyr at senterets faglige ståsted samlet sett er relativt bredt, og at det vil være mulig å fylle de fleste oppdrag som måtte bli aktuelle.

5 Målgrupper Som et nasjonalt senter, bør målgruppene også i fremtiden være bredt representert. Kompetansen senteret sitter med, er relevant både inn mot forskningsmiljøer, undervisning og praksisnært arbeid. Skal målgruppene begrenses, noe som kan skje ved å være en del av universitetet, vil det også medføre at en del av senterets kompetanse ikke lenger blir vedlikeholdt, og ansatte kan bli overflødige. Senteret opplever i høyeste grad at hele senterets kompetanse er etterspurt, og det vil da være et tap for utdanningssektoren å miste kompetente medarbeidere. Av kapasitetshensyn har senteret de første årene som fusjonert senter vært nødt til å prioritere enkelte målgrupper ut i fra oppdrag som har kommet. UH-sektoren har inntil nylig ikke vært prioritert så høyt en kunne ha ønsket seg. Vi har hatt litt samarbeid knyttet til et par forskningsprosjekter, noen forelesninger på enkelte høyskoler og universiteter, og noe læreverkproduksjon. Senteret jobber for tiden med en ny strategiplan, hvor UH-sektoren prioriteres i betydelig grad. Målet er å nå ut til hele UH-sektoren gjennom flere kanaler og samarbeidsformer. Her kan nevnes utvikling av nettressurser, (senteret har allerede 50 filmer som kan frigis), læremiddelutvikling, nyhetsbrev, årlige fagsamlinger/konferanser rettet mot UH-sektoren, i tillegg til å inngå i samarbeid knyttet til nye forsknings- og utviklingsprosjekter, hvor det har åpnet seg flere muligheter i det siste. Senterets avdeling i Porsgrunn flytter for øvrig på nyåret inn i felles lokaler med HSN, noe som i seg selv gir økte muligheter for innpass i sektoren. Praksisnærhet Senterets styrke er at forskningen og den praksisnære virksomheten henger sammen. Mange ansatte både forsker og driver utadrettet arbeid, samtidig med at noen har hovedfokus kun på det praksisnære eller (periodevis) bare på forskning. Senteret har fått stor legitimitet i praksisfeltet, noe som kan tilskrives at vi er gode på forskningsbasert og utadrettet arbeid. Slik senteret har vært organisert til nå, har UiS finansiert forskning og undervisning, mens Udir har finansiert det meste av det praksisnære arbeidet. Oppdragene fra nasjonale myndigheter har på mange måter vært en døråpner for målgruppene på landsbasis som bidragsytere i nasjonale satsninger. En overføring til vertsinstitusjonen kan på den ene siden tenkes umiddelbart å være positivt for å få praksisnær kompetanse inn i UH-sektoren, men samtidig er det en like stor fare for at avstanden mellom senteret og praksisfeltet vil øke, og derfor ikke gi noen langsiktig gevinst. Lærerutdanningene Senteret er i dag administrativt knyttet til samme fakultet som universitetets lærerutdanning. Det innbefatter at undervisning og muligheter for samarbeid internt ved UiS allerede er til stede. Ledelsen ved det humanistiske fakultetet, inkludert senterlederne, møtes ukentlig. Som nasjonalt senter som skal bistå hele UH-sektoren i landet, vil det være viktigere at vi profilerer oss videre som nasjonalt senter, enn at vi faglig sett er tett knyttet opp til lærerutdanningen, eller en vertsinstitusjon. Når noen henvender seg til senteret vårt i dag, er det på grunn av at de kjenner til senteret og vår kompetanse, ikke fordi vi hører til UiS. Det er vanskelig å se den store gevinsten på dette området ved å bli lagt til vertsinstitusjonen, snarere tvert imot. Det kan føre til en viss fremmedgjøring for UH-sektoren for øvrig, og også for Fylkesmenn, å ta kontakt med UiS og ikke et statlig senter. Det kan i verste fall føre til at senteret blir integrert bort dersom det innlemmes fullstendig i UiS. Nasjonalt perspektiv Det er ovenfor i dokumentet vist til strategier som senteret allerede er i gang med for i enda sterkere grad å nå ut med forskning og praksisnær kunnskap til UH-sektoren. Disse strategiene bør være hensiktsmessige enten man er fullstendig innlemmet i vertsinstitusjonen eller ikke. Legitimiteten vil imidlertid være mest knyttet opp til at vi er et nasjonalt senter, enn at vi er en del av UiS. 2

6 Forskning Innen forskning at det er lett å tenke seg en umiddelbar gevinst ved å bli lagt til vertsinstitusjonen. Med den relativt frie vitenskapelige tilnærmingen som finnes i UH-sektoren vil forskningen fremdeles kunne bli faglig ivaretatt på en hensiktsmessig måte. Forskningsaktivitetene vil fremdeles være relevante for UiS og for praksisfeltet, så lenge rammevilkårene blir de samme som i dag. Forskningen ved senteret er allerede med å heve kvaliteten i sektoren, og burde i utgangspunktet også være sikret ved å bli lagt til vertsinstitusjonen. Det vil det trolig være en kontinuerlig utfordring til enhver tid å være relevant for samarbeidspartnere innen forskning på høyt nivå, samtidig som man har legitimitet i praksisfeltet og jobber fullt (integrert) i lærerutdanningene. På sikt kan det derfor være uheldig ikke å være en del av det statlige myndighetsapparatet med det som gis av tilgang til praksisfeltet. Det kan gi gode synergieffekter for den forskning som igangsettes og som er basert på et opplevd behov Økonomi Begge avdelingene ved senteret har tidligere hatt en viss andel av ekstern finansiering. Senteret har også i dag flere fast ansatte enn det basisbevilgningen fra UiS og Udir tilsier. Det er naturlig for et stort senter som Læringsmiljøsenteret, som også er sterk på forskning, at det kontinuerlig vil være eksternt finansierte prosjekter som bidrar økonomisk til senteret. Uavhengig av den fremtidige organiseringen vil vårt senter, med ni professorer i spissen, jobbe hardt for å øke ekstern finansiering av forskning, nasjonalt og internasjonalt. Senteret har en viss erfaring med å skaffe eksterne midler også til praksisnære aktiviteter via innsalg, og eksterne henvendelser som kommer fra offentlige instanser og organisasjoner. Det vil likevel være utfordrende for senterets ambisjoner om ikke basisbevilgningen fremdeles vil være av betydelig karakter. Dersom vi skal være et statlig nasjonalt senter, er det viktig med en solid stabil kapasitet både innen forskning, undervisning og praksisnær virksomhet. Senteret har som strategi å tenke langsiktig når det gjelder tematikk for å kunne være tidsaktuell, men også fremtidsrettet. Dersom basisbevilgningen blir lav, er faren større for at man må gripe de finansieringsmulighetene som til enhver tid måtte by seg, og dermed miste den langsiktige retning som strategien har pekt ut. Det er tydelige signaler fra sentralt hold på at det uansett organisering av sentrene, vil bli en omlegging av bruken av statlige midler innen utdanningssektoren. Antall statlige satsninger skal reduseres, og mer av midlene fordeles ut til praksisfeltet f.eks. via Fylkesmannsembetene. Det kan argumenteres for at man med større faglig frihet, vil kunne avvise henvendelser som måtte komme fra statlig hold, dersom det ikke harmonerer med senterets profil. Samtidig virker det lite sannsynlig at man vil opprettholde en statlig basisbevilgning dersom det blir opplevd at senteret sier nei til oppdrag. Senteret har da heller ingen garanti for at UiS vil fortsette å prioritere senterets økonomiske rammer, når de registrerer at senteret takker nei til oppdrag. Det er naturlig å tenke at UiS vil bruke ressursene på det som gagner deres produksjon og studentgjennomstrømning, og ikke på lønn til ansatte som takker nei til eksterne finansieringskilder fordi de ikke passer inn i den faglige profilen. Ved eventuelle nedskjæringer kan man frykte at senteret ikke har førsteprioritet så lenge det ikke er et rent forskningssenter som genererer produksjonspoeng. Selv om volumet av statlige satsninger måtte gå ned, er det lite sannsynlig at det vil bli fullstendig slutt på dette innen vårt fagfelt. Det er allerede igangsatt store satsninger hvor senteret er involvert, med tenkt varighet på mange år fremover. I møtet med KD kom det tydelig frem at det ville være svært usannsynlig å øremerke midler fra staten til UiS, som forpliktet dem å finansiere senteret med. UiS er nå en av de minste enhetene i UH-sektoren, og ut i fra politiske signaler er det ikke umulig at finansieringen heller blir redusert enn styrket i årene fremover. På bakgrunn av dette, vil senteret trolig ha større mulighet til å utvikle seg som et stabilt og levedyktig senter ved fortsatt å ha to finansieringskilder, så lenge læringsmiljøtematikken synes å bestå sentralt i flere satsninger. De siste 3

7 fremlagte resultatene fra PISA-testen (økende ensomhet blant skoleelever, mm.) forsterker behovet for tiltak innen vårt fagfelt. Det er ingen automatikk i at UiS skulle oppleve det som førsteprioritet å bruke midler på slik oppfølging eller tiltak i praksisfeltet i skole og barnehage. Regionalisering av kompetansemidler og sentrenes rolle Sentrene har godt samarbeid med mange Fylkesmenn. Vi mener at vi også kan oppleves som relevante samarbeidspartnere og bidragsytere ved en ny økonomisk tildelingsmodell. Den største utfordringen med å delegere økonomiske rammer fra staten til regionene, slik senteret ser det, er mangelen på bestillerkompetanse hos brukerne. Fylkesmenn må være bevisst dette og at et nasjonalt senter på fagfeltet vil være til stor hjelp for dem i sitt arbeid ut mot kommunene. Vertsinstitusjonenes egeninteresse Senteret opplever at vertsinstitusjonen ser stor nytte i å ha et nasjonalt senter tilknyttet seg. Samtidig registrerer senteret at de økonomiske rammevilkårene har mye å si for hvorvidt vertsinstitusjonen, med redusert basisbevilgning, opplever det som økonomisk gunstig å ha fullt ansvar for sentrene. Senterets tematikk og kompetanse er relevant, men når det kommer til økonomiske rammevilkår, virker det lite sannsynlig at de vil ta ressurser fra andre institutt for å tildele senteret om det skulle bli aktuelt. For øvrig regner vi med at vertsinstitusjonen selv vil gi konkrete tilbakemeldinger på problemstillingen i sitt møte med KD. Oppsummering Vi mener at det naturlig nok finnes både fordeler og ulemper ved å legge senteret i sin helhet til vertsinstitusjonen. Den umiddelbare positive effekten kan være muligheten til økt faglig frihet. På den andre siden er det svært mange rammefaktorer som tilsier at denne friheten i realiteten ikke nødvendigvis vil bli noen styrke for senteret og praksisfeltet. Det kan i verste fall medvirke til å bygge ned senterets kompetanse og status som nasjonalt senter. Som et nasjonalt senter vil vi imidlertid foretrekke å la gjeldende organisering bestå i størst mulig grad, slik at både UH-sektor og andre målgrupper skal kunne få gode og konsistente tjenester fra senteret, tjenester der teori/forskning og praksis er tett sammenvevd. Dersom det skulle bli aktuelt å legge senteret til vertsinstitusjonen, må det gis sterke føringer fra sentrale myndigheter til forventninger, prioriteringer og rammevilkår for sentrene, på kort og på lang sikt. Tromsø, 20/ Ingrid Hernes Styreleder 4

8 UNIVERSITETET I STAVANGER Læringsmiljøsenteret 17. februar 2017 Til senterstyret, Læringsmiljøsenteret SAK 02/17 Årsrapport 2016 Innledning: Den forelagte årsrapporten for 2016 er en oppsummering og beskrivelse av de mest sentrale aktivitetene som ble gjennomført i Det har i tillegg vært en målsetning at prosjektlederne skulle gjøre en liten vurdering av aktiviteten de har hatt ansvar for. For øvrig er det skissert hvorvidt aktivitetene er finansiert av basis, ekstratildelinger eller eksterne midler. Innledningsvis er det gitt en beretning fra senterleder som oppsummerer hovedlinjene i rapporten. Forslag til vedtak: Styret godkjenner årsrapporten for 2016 og ber om at den oversendes Utdanningsdirektoratet til godkjenning. Ullandhaug Tarja Tikkanen Senterleder Vedlegg: - Årsrapport 2016 Saksbehandler: Ingar Lee, kontorsjef avd. Stavanger 1

9 Årsrapport 2016 Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning

10 Innhold Innhold... 2 Senterleders beretning... 5 Introduksjon til virksomheten... 7 Tildelingsbrevet for Kommunikasjon... 9 Nettside... 9 Blogg... 9 Twitter Facebook Retriever medieovervåkning Formidlingsaktivitet...12 Ansatte Oppsummering av resultater Kompetanseutvikling i barnehage og skole...14 Barnehagekonferansen «Sammen for barnet» spesifisert oppdrag...14 LP senterinitiert aktivitet Autoritative voksne for gode læringsmiljø senterinitiert aktivitet...16 Ungdomstrinn i utvikling spesifisert oppdrag Eksterne henvendelser senterinitiert aktivitet Hovedaktivitet Kvalitetsutvikling i barnehage og skole...19 Læringsmiljøprosjektet målrettet innsats mot mobbing spesifisert oppdrag...19 LP senterinitiert aktivitet Respekt senterinitiert aktivitet VI i Sola (Varig innsats for verdighet og inkludering) senterinitiert aktivitet Vurdering av læringsmiljøprogram og antimobbeprogram spesifisert oppdrag Kunnskapsoversikt om skadevirkning og tiltak for de som blir utsatt for mobbing spesifisert oppdrag Erfaringsbasert kunnskapsoversikt om utforming og organisering av tiltak for barn og unge som er utsatt for mobbing spesifisert oppdrag Revidering og pilotering av elevundersøkelsen spesifisert oppdrag Ekspertmøte og rapport om digital mobbing og krenkelser spesifisert oppdrag Kompetansearbeid knyttet til nyankomne barn og unge fylkesvise samlinger spesifisert oppdrag

11 Flyktningkompetent skole Kompetanse for mangfold Deltakelse i arbeidsgruppe for utvikling av MOOC om læringsmiljø og mobbing spesifisert oppdrag Læringsmiljøprosjektet pilot for barnehage spesifisert oppdrag Utvalg for høyt presterende elever (Jøsendalsutvalget) spesifisert oppdrag Grunnlagsdokument for arbeidet med barnehagemiljø, skolemiljø, mobbing og andre krenkelser spesifisert oppdrag Rammeplan for barnehage spesifisert oppdrag Kompetanse til å arbeide i en inkluderende skole Høringer Internasjonalt arbeid Georgia Forskning Stigma Skolens problemløsing av mobbesaker Classroom Interaction for Enhanced Student Learning (CIESL Klasseledelse kunnskap til praksis) Agderprosjektet Programområdet «Læringsmiljø og psykisk helse» Resultater i 2016 kun registreringer i CRIStin Undervisning og veiledning Hovedaktiviteter og resultat i Administrasjon og organisasjonsutvikling Organisasjon og ledelse Ansatte pr Styret HMS Årsregnskap Basis Prosjekter med ekstern finansiering Publikasjoner og formidling Doktorgradsavhandling Vitenskapelige artikler Vitenskapelige artikler med fagfelle Bøker Del av bok Rapporter

12 Fagartikler og populærvitenskapelige artikler Vitenskapelige foredrag Faglige foredrag Populærvitenskapelige foredrag Posters Kronikker Intervjuer Filmproduksjon

13 Senterleders beretning 2016 har vært et spesielt år med høyt aktivitetsnivå, utvidet virksomhetsområde, sterk arbeidsinnsats, og mange høydepunkter. Det har blitt gjort mye utmerket arbeid, som vi kan være stolte av. Innledningsvis ønsker jeg å løfte fram noen av de store prosjektene, som har preget virksomheten i Aktivitetene konserterte seg hovedsakelig om oppfølging av Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø (NOU 2015:2). Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet ble før sommeren ferdig med konkretiseringen av tiltak og særskilte oppdrag. På høsten var vi i full sving med en rekke nye oppdrag i tillegg til arbeidet som ble videreført fra Vårt virksomhetsområde er blitt utvidet med sterkere innsats mot barnehage, banebrytende arbeid om kunnskap om, og tiltak for barn og unge som er utsatt for mobbing, samt økt produksjon av nettbaserte og digitale ressurser for kompetanse- og kvalitetsutvikling i barnehage og skole. Senterets kompetanse på barnehagefeltet har blitt forsterket som følge av myndighetenes prioritering av et helhetlig syn på utvikling og utdanningsløp, der læringsmiljø i barnehage får større betydning for barn og unges senere utvikling. Vi registrerer også stadig større etterspørsel etter kompetanse- og kvalitetsutvikling fra barnehagene. Cirka 15 prosent av våre ansatte har spesifikk kompetanse om barnehagefeltet. I samsvar med tildelingsbrevet fra Utdanningsdirektoratet, ble det blant annet gjennomført en stor barnehagekonferanse i samarbeid med Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet i mai 2016 med cirka 300 deltakere. Mobberelatert forskning og tiltak mot mobbing, har vært et kjerneområde i sentrets virksomhet gjennom årene. Oppfølgingen av Å høre til markerte mer systematisk og helhetlig tilnærming til mobbeproblematikken spesifikt, og arbeidet med det psykososiale læringsmiljøet generelt. Arbeidet med å fremme trygt og godt læringsmiljø for å forebygge mobbing og krenkelser ses tett knyttet til det å avdekke og håndtere mobbing. I 2016 har vårt fokus vært på to tema: Grunnlaget for statens arbeid med barnehage- og skolemiljø, mobbing og andre krenkelser, og skadevirkninger og tiltak for barn som blir utsatt for mobbing. På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet har forskere fra programområdet Læringsmiljø og psykisk helse i skole laget «tidenes mest omfattande gjennomgang av forskinga på konsekvensar av mobbing» (NRK Rogaland ). Kunnskapsoversikten viste at det er svært lite forskning om tiltak som er spesifikt utviklet for de som har vært utsatt for mobbing. I 2016 ble det lagt stor vekt på arbeidet med formidling av fagstoff gjennom våre nettsider og sosiale media, og utvikling av nettbaserte ressurser. Dette arbeidet er alle ansatte sitt ansvar. Tidig i året ble det gjennomført en kartlegging av ansattes digitale kompetanse, og resultatene fra den er blitt brukt for målrettet utvikling. Som oppfølging av kommunikasjonsplanen, ble det gjennomført en brukerundersøkelse om nettsidene blant våre målgrupper. Denne følges opp i 5

14 2017. Flere ansatte har fått i oppdrag å utvikle nettbaserte ressurser med utgangspunkt i multimodale tekster. Særlig utviklingen av videobaserte materiale, har økt i De to store eksterne forskningsprosjektene CIESL og Agderprosjektet, har utmerket seg med nettbasert formidling og produksjon av digitalt materiell, inkludert filmer. Statistikk fra målgruppenes bruk av våre nettsider og sosiale media, viser svært gode tall på at dette arbeidet har gitt resultater. Tempo og arbeidspress har vært høyt, særlig i høst. Likevel har arbeidsmotivasjon og engasjement blant de ansatte vært stort, noe som vises bl.a. i redusert sykefravær og aktiv deltakelse i sosiale aktiviteter. Det har vært store utfordringer med rekruttering i 2016, noe som har bidratt til økt arbeidspress. Situasjonen ble noe lettere mot slutten av året, men en del utfordringer gjenstår. Organisasjonsutviklingen har vært positiv. Den nye ledelsesmodellen har hatt noen utfordringer, men etter hvert gått seg til. Mangel på avdelingsleder i Stavanger har påvirket organisasjonen, men ved årsskiftet ble det endelig klart at vi får avdelingsleder på plass. Vi ser mot et nytt år med større rom for utvikling, nyskaping og innovasjon, både innen utadrettet arbeid og forskning. Dette er veldig positivt, siden vi arbeider med utvikling av en ny strategi for Årsrapporten viser de viktigste aktivitetene ved senteret, men vil imidlertid ikke kunne gi en fullstendig oversikt. Den første delen av rapporten, kapitlene 1 4, er strukturert etter tildelingsbrevet fra Utdanningsdirektoratet og beskriver oppdragsarbeidet. Kapittel 5 presenter senterets forskningsaktiviteter og resultatene fra det. Senteret bidrar til undervisning ved Universitet i Stavanger, med to årsverk. Kurs- og undervisningstilbud er presentert i kapittel 6, inkludert vårt nettbaserte emne om mobbing i samarbeid med Dublin City University (DCU). Kapittel 7 gjør rede for administrasjon og organisasjonsutvikling, samt arbeidet innen helse, miljø og sikkerhet (HMS). Kapittel 8 viser årsregnskapet, der det kommer fram at Læringsmiljøsenteret hadde god økonomi. Til slutt er publikasjoner og annet formidlingsarbeid listet i kapittel 9. Stavanger Tarja Tikkanen Senterleder 6

15 Introduksjon til virksomheten Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret) er et nasjonalt senter på linje med de andre nasjonale sentrene, men skiller seg fra dem når det gjelder styring, og ved at forskning er en sentral del av den faglige virksomheten. Læringsmiljøsenteret har et eget styre som er senterets øverste organ. Sammensetningen er regulert av en avtale mellom Kunnskapsdepartementet (KD) og Universitetet i Stavanger (UiS). Som for de andre nasjonale sentrene, er det vertsinstitusjonen som har det administrative ansvaret med styret for UiS som det øverste organ. Alle som er ansatt ved senteret, er ansatt ved UiS på samme vilkår som øvrige ansatte. Senteret skal ledes av en senterleder med ansvar for den faglige- og administrative virksomheten. Senterleder ansettes av senterets styre, men på samme vilkår og etter samme prosedyrer som for instituttledere. Overordnede mål fra strategiplanen Senteret skal være det fremste og foretrukne miljøet innen feltet læringsmiljø og atferdsforskning i barnehage og skole. Dette innbefatter både forskning og utviklingsarbeid og utadrettet arbeid. Kunnskapen som utvikles av senteret skal være relevant og nyttig for praksisfeltet. Senterets arbeid skal være forskningsbasert og kjennetegnet av kvalitet i alle ledd. Senterets fagkunnskap skal formidles i et språk som er tydelig, troverdig, tilgjengelig og tilrettelagt for senterets målgrupper. Nettstedet blir en viktig formidlingskanal i strategiperioden. Senteret skal ha et godt og inspirerende arbeidsmiljø; kjennetegnet av respekt, læringsutfordringer og støtte. 7

16 Tildelingsbrevet for 2016 Tildelingsbrevet var i 2016 begrenset til å gjelde Utdanningsdirektoratets oppdrag til senteret. Tildelinger gitt av Utdanningsdirektoratet skal nyttes til de prioriterte oppgavene som er angitt i dette tildelingsbrevet, og det skal redegjøres for disponeringen som en kommentar i regnskapet eller på annen egnet måte. Styret skal sørge for at tildelingen blir konkretisert og at det blir laget en plan og budsjett for 2016 for hvordan oppgavene skal løses. Plan og budsjett for 2016 sendes Utdanningsdirektoratet til orientering innen Nye oppdrag kan komme i løpet av året. Mange av oppdragene for 2016 var en videreføring fra 2015, men det var også et år med mange nye oppdrag som kom i løpet av året. Tildelingsbrevet inkluderer ikke senterets forskning. Forskningen er imidlertid en viktig del av senterets mandat og ligger til grunn for mye av senterets utadrettede arbeid og løsning av oppdragene. De ulike delene av senterets virksomhet er slik knyttet uløselig sammen. Det var derfor naturlig at årsplanen innbefattet hele senterets virksomhet, også forskning og undervisning ved UiS, samt administrasjon og organisasjonsutvikling. Årsrapporten er av samme grunn sammenfattende for hele senterets virksomhet. Målgruppene for senterets arbeid har vært skoleeiere, ledere og ansatte i barnehager og skoler, PP-tjeneste og studenter og lærerutdannere ved universitet og høgskoler med lærerutdanning. Denne årsrapporten følger oppbyggingen i årsplanen for 2016 i den grad den skisserte de faktiske aktivitetene som har blitt gjennomført i løpet av året. Senterets virksomhet er imidlertid omfattende og bestående av mange mindre aktiviteter som det ikke lar seg gjøre å rapportere om, og rapporten er slik sett ikke uttømmende. De ulike aktivitetene blir blant annet rapportert i form av å beskrive hvilke ansatte som har vært bidragsytere, men dette er begrenset til ansatte med vitenskapelig kompetanse. Det er viktig å påpeke at de aller fleste aktivitetene som er gjennomført har vært avhengig av god administrativ støtte. 8

17 1. Kommunikasjon Tildelingsbrevets forventninger Senteret skal ha en nettside som skal formidle resultater fra norsk, nordisk og internasjonal forskning på læringsmiljøfeltet til sektoren. Formidlingen må skje på en slik måte at resultatene blir tilgjengelige for ansatte i barnehage- og skolesektoren. Fagstoff skal fungere sammen med og utfylle Utdanningsdirektoratets nettsider. Nettside På Læringsmiljøsenterets nettside presenteres egen forskning og aktiviteter, for å vise hvordan de kan ha praktisk relevans for barnehager og skoler i Norge. Innhold som er av internasjonal interesse oversettes til engelsk og publiseres på senteret engelske nettsted. Våre forskningsresultater presenteres også på I 2016 hadde senteret 71 nyhetsartikler. På de engelske sidene ble det publisert 7 nyhetssaker. Nettstedet hadde totalt sidevisninger og aktive brukere. Dette er en solid økning fra 2015, hvor antall sidevisninger var og aktive brukere var Figur 1.1 Sidevisninger på Læringsmiljøsenteret.no i 2016 Senteret bruker blogg, Facebook og Twitter for å aktualisere fagstoff og lede målgrupper inn på senterets nettsted. Blogg Læringsmiljøbloggen, hvor det skrives om aktuelle problemstillinger og nasjonal og internasjonal forskning innen læringsmiljø i skole og barnehage, har i 2016 hatt 11 innlegg. Vi 9

18 har i tillegg blogg på hvor vi deler de bloggpostene fra Læringsmiljøbloggen som er mest relevante for forskning.nos lesere. Fra oppstarten i juni 2016 har vi delt 4 bloggposter der. Bloggen har 158 som abonnerer og leser fast, mens årets mest aktive dag for bloggen viser 215 lesere. Figur 1.2 Økter på Læringsmiljøbloggen i 2016 Twitter Ved årsskiftet hadde senteret 1427 følgere på Twitter. Tabell 1.1 Antall visninger på Twitter i

19 Tabell 1.2 Antall følgere på Twitter 2016 Facebook På Facebook var det som likte siden vår. Saken vår med best rekkevidde nådde brukere. Figur 1.3 Utvikling i antall som liker Facebook-siden i 2016 Retriever medieovervåkning Tall fra medieovervåkingstjenesten Retriever viser at det i 2016 var 527 registrerte nyhetssaker relatert til Læringsmiljøsenteret, mot 379 i Det reelle antallet kan være noe høyere, da det i flere saker ikke vises til Læringsmiljøsenteret eller Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning, men til Universitetet i Stavanger. 11

20 Figur 1.4 Artikler per måned (Retriever) Formidlingsaktivitet Ansatte ved senteret har i løpet av året også blitt intervjuet av flere fagmedier og har deltatt på konferanser, kurs og seminarer i inn- og utland, og informert om senterets arbeid. I kurssammenheng blir også nettressursene, for eksempel filmer, trukket fram. Det har blitt laget forskjellige filmer i 2016, blant annet «Det e godt å ha någen» for å fremme vennskap i barnehagen. Filmen ble lansert i midten av desember, men fikk raskt mange visninger og ble med en gang tatt i bruk av flere barnehager (samlingsstunder, personalmøter og foreldremøter). Video 1.1 Det e godt å ha någen 12

21 For oversikt over foredrag, publikasjoner og annen formidling, se kapittel 9. Ansatte Læringsmiljøsenteret hadde i 2016 to faste stillinger (100 %) tilknyttet kommunikasjon; én nettredaktør og én kommunikasjonsrådgiver. Fra 1. desember var det i tillegg en midlertidig 50 %-stilling som filmkonsulent. Oppsummering av resultater Brukerundersøkelsen av nettsted er gjennomført. Funnene blir fulgt opp i Antall sidevisninger på nettsidene har økt med Det tilsvarer en økning på 175 %. Nettstedet har hatt flere aktive brukere i 2016 enn året før. Det er en økning på 35 %. Antall artikler om senterets arbeid registrert i Retriever har økt fra 379 til 527, som er en økning på 39 %. Antall følgere i sosiale medier har økt: o Facebook: 4685 flere følgere (138 %) og rekkevidden har økt med (167 %) o Twitter: 444 flere følgere (45 %) De fleste tiltakene i kommunikasjonsplanen fro 2016 er gjennomført eller påbegynt. 13

22 2. Kompetanseutvikling i barnehage og skole Tildelingsbrevets forventninger Senteret skal bidra til kompetanseutvikling innenfor læringsmiljøfeltet for hele målgruppen. I 2016 har Ungdomstrinnsatsningen førsteprioritet. Senteret skal sammen med de øvrige nasjonale sentrene bidra i arbeidet med å oppfylle mål i kompetansestrategien «Kompetanse for framtidens barnehage » Senteret skal samarbeide med de øvrige sentre om utvikling av pedagogisk støtte- og veiledningsmateriell der det er faglig hensiktsmessig. Ressursene skal være knyttet til rammeplanen, gratis og nettbaserte. De skal være praksisnære og grunnet i barnehagens helhetlige syn på læring. Senteret skal ved behov bistå direktoratet i å forberede implementering av revidert rammeplan for barnehagen. Senteret skal gjennom løpende formidlingsvirksomhet sikre økt kjennskap til og bruk av sentrene i barnehagesektoren. Der det er hensiktsmessig kan alle de nasjonale sentrene samordne sine formidlingstiltak, og eventuelt gjennomføre konferanser, enten enkeltvis eller i samarbeid med andre sentre innenfor egen ramme. Ungdomstrinn i utvikling vil i 2016 dekke både pulje 3 og pulje 4. Aktiviteten til senteret må gjenspeile det. Senteret skal samarbeide med andre relevante nasjonale sentere og bistå UH-sektoren, skoleledere og ressurslærere, slik at Ungdomsskolesatsningen og den skolebaserte kompetanseutviklingen blir vellykket. I dette samarbeidet skal senteret bidra med kunnskap om utvikling av god klasseledelse, praksiseksempler, metoder og annen støtte. Det skal utvikles en plan for dette arbeidet. Planen innarbeides i senterets plan for Barnehagekonferansen «Sammen for barnet» spesifisert oppdrag Læringsmiljøsenteret samarbeidet i 2015 med Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet om å planlegge og gjennomføre barnehagekonferansen «Sammen for barnet». Det 14

23 var svært stor pågang til konferansen, og derfor ble det besluttet å arrangere en tilsvarende konferanse 2. mai 2016 på Gardermoen. Denne konferansen ble gjennomført, også denne gangen med stor interesse fra barnehagesektoren. Evalueringen viste at målgruppene var godt fornøyd med innholdet, men mange ville gjerne gått enda dypere inn i de ulike temaene som det ble forelest om. Konferansen var en god anledning til å få presentert sentrene og hvilke ressurser som finnes, blant annet på sentrenes nettsider. Bidragsytere fra Læringsmiljøsenteret Ella Cosmovici Idsøe, Svanaug Lunde, Marianne Torve Martinsen og Ingunn Størksen. LP senterinitiert aktivitet Prosjektfakta Navn: LP-modellen Prosjektperiode: /16 Mål: Å utvikle kompetanse i kartlegging og analyse av viktige miljøfaktorer i barnehage Prosjektleder: Erik Nordgreen Ressurser: Eksternt/basis LP står for Læringsmiljø og pedagogisk analyse. Ansatte i barnehagene skal gjennom arbeidet med LP-modellen utvikle kompetanse i kartlegging og analyse av viktige miljøfaktorer i barnehagen. På dette grunnlaget skal de utvikle sin kompetanse til å forstå og håndtere ulike pedagogiske utfordringer relatert til enkeltbarn og grupper. Hovedaktiviteter og resultat i 2016 De gjenværende kursdagene ble gjennomført som planlagt, og prosjektet er avsluttet. Prosjektlederens vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen Tilbakemeldingene fra praksisfeltet har vært gode. Prosjektteam Erik Nordgreen og Henning Plischewski. 15

24 Autoritative voksne for gode læringsmiljø senterinitiert aktivitet Prosjektfakta Navn: Være sammen Prosjektperiode: Mål: Kompetanseutvikling i tidlig innsats og endringsarbeid i barnehage Prosjektleder: Pål Roland Ressurser: Eksternt/basis «Være sammen» handler om kapasitetsbygging i barnehagen. Et sentralt fokus i prosjektet er utvikling av autoritative voksne som felles grunnlag i det daglig arbeidet. Senteret har utviklet prosjektet, og vår rolle er å utdanne veiledere. Deltakerne som ønsker det, kan ta opplæringen som en videreutdanning, og utdannelsen gir mulighet for å oppnå 10 studiepoeng ved UiS. De aller fleste veilederne velger dette. Det er gjort avtale for videre samarbeid ut 2017, noe som vil tilsi samme innhold og omfang som før. Hovedaktiviteter og resultat i 2016 I 2016 er det gjennomført fire veilederkurs: i Bergen, Osterøy, Randaberg og Drammen. Til sammen har 109 veiledere gjennomført og bestått videreutdannelsen. Totalt sett har vi i løpet av 6 år utdannet ca veiledere og prosjektet brukes av ca barnehager over hele landet. Være sammen er en av de største aktørene i Norge på barnehageutvikling. Prosjektlederens vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen Aktiviteten er fortsatt høy og omtrent på samme nivå som Det er stor aktivitet og god interesse når det gjelder de nye kursene. Det meldes om gode implementeringsprosesser i de ulike barnehagene. Mye tyder på at det effekten blir størst når flere barnehager arbeider sammen i kommuner som aktivt støtter prosjektet. Prosjektteam Pål Roland og Svanaug Lunde. 16

25 Ungdomstrinn i utvikling spesifisert oppdrag Prosjektfakta Navn: Ungdomstrinn i utvikling Prosjektperiode: Mål: Å støtte lokalt utviklingsarbeid i klasseledelse, regning, lesing og skriving Prosjektleder: Grete Dalhaug Berg Ressurser: Basis/tilleggsbevilgning Ungdomstrinn i utvikling er skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse, regning, lesing og skriving. Læringsmiljøsenteret arbeider med klasseledelse, mens andre nasjonale sentre tar seg av de andre satsingsområdene. Hovedaktiviteter og resultat i 2016 Utdanningsdirektoratet kom med bestilling på at senteret skulle bidra på faglige samlinger og delta på nettverkssamlinger. Her var det blant annet snakk om nettverkssamlinger i regi av NTNU, samt samlinger i regi av Utdanningsdirektoratet. I tillegg til dette arbeidet senteret med satsningen ut i fra følgende plan: Ta initiativ til workshops for faglig påfyll og erfaringsutveksling på tema som flere lærerutdannere har behov for. Arrangementene som har tematisk utgangspunkt, gjennomføres på tvers av regioner. Det vil bli avholdt to slike workshops i løpet av året med fokus på tema og forskning knyttet til klasseledelse. Interne seminar vil bli gjennomført for faglig oppdatering blant de som deltar med ulike bidrag på de nasjonale samlingene. Senteret vil arbeide videre med å utvikle støttemateriell og vise gode praksiseksempler som blir lagt ut på nettsidene og presentert i samlinger for ressurspersoner. Dette vil bli gjort i samarbeid med NettOp på UIS som kan bistå slik at det blir utviklet både gode og varierte ressurser. Nettressursene skal være til bruk både for skoler og enkeltlærere, og bidra til å videreutvikle kompetansen i klasseledelse. Det er gjennomført to interne seminar med prosjektteamet, og en utvidet gruppe med personer som har vært med i Ungdomstrinnsatsningen og som er med i mindre grad. Disse seminarene har hatt nettressurser i klasseledelse som tema nettressurser. Det er opprettet samarbeid med NettOp ved UIS. Det er gjennomført to samarbeidsmøter med involverte parter for planlegging av ressurslærersamlinger og skoleledersamlinger med faglige diskusjoner. 17

26 Prosjektlederens vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen Aktiviteten i teamet som har jobbet med Ungdomstrinnsatsningen har vært tilpasset behovet og ressurser/personer. Satsningen er inne i sin siste periode og avsluttes våren Det betyr at behovet for oppfølging av UH sektoren i form av workshops har blitt endret og derfor ikke har vært gjennomført. Prosjektteam Grete Dalhaug Berg, Frank Rafaelsen, Erling Roland, Pål Roland og Grete Sørensen Vaaland. Eksterne henvendelser senterinitiert aktivitet Hovedaktivitet 2016 Det ble mottatt ca. 90 eksterne henvendelser i 2016, noe som er en reduksjon på omlag 25 fra året før. Alle fylkene var representert med henvendelser med unntak av Oppland og Østfold. Senteret responderte positivt på 41 av disse, men ikke alle takket ja til tilbudet det fikk. Evaluering Senterets tilbakemeldingsskjema ble benyttet i de tilfeller dette hadde noen hensikt med tanke på bidragets form. Senteret får tilbakemelding på følgende komponenter: faglig, formidling og relevans. Maks score er 4, og som tabellen nedenfor viser, så er tilbakemeldingene i all hovedsak svært gode. Resultatene baserer seg imidlertid på et begrenset antall tilbakemeldinger. Tabell 2.1 Evaluering eksterne henvendelser Faglig Formidling Relevans 3,86 3,57 3,86 18

27 3. Kvalitetsutvikling i barnehage og skole Tildelingsbrevets forventninger Senteret skal bidra til å øke kvaliteten innenfor læringsmiljøfeltet både i lærerutdanningen, PPT, skoler og barnehager. Hovedprioritet i 2016 har oppfølgingen av NOU 2015:2, herunder arbeidet med kommuner og skoler som har høye mobbetall. Senteret skal lede veiledningen av kommuner og skoler i Læringsmiljøprosjektet. Senteret skal ha en sentral rolle i veiledningsgruppene, sette dem sammen og administrere dem. Senteret må øke bruken av egne årsverk når pulje 3 starter, senteret skal også bidra ved fellessamlingene og støtte og hjelpe Fylkesembetene ved behov. Arbeidet skal ellers skje slik det er beskrevet i rammeverket og i oppdragsbrevet. Senteret skal i 2016 hjelpe Utdanningsdirektoratet i vurderingen av læringsmiljøprogram og antimobbeprogram som programeiere søker om statlig støtte til. Senteret skal ved behov representere Utdanningsdirektoratet i ulike tverrsektorielle faggrupper. Det kan også bli gitt oppgaver knyttet til det felles oppdragsbrevet for direktoratene om å samarbeide om utsatte barn og unge. Læringsmiljøprosjektet målrettet innsats mot mobbing spesifisert oppdrag Prosjektfakta Navn: Læringsmiljøprosjektet Prosjektperiode: 2013 Mål: Å forbedre læringsmiljøet og redusere mobbingen i kommunen og på skolene i kommunen med høye mobbetall Prosjektleder: Janne Støen Ressurser: Basis/tilleggsbevilgning Prosjektet skal gi målrettet støtte og veiledning til kommuner og deres skoler som har vedvarende høye mobbetall. Hensikten med prosjektet er god praksisendring over tid og å videreutvikle skolen som lærende organisasjon, slik at alle ledere og ansatte kan samarbeide godt om å forbedre elevenes læringsmiljø. Det legges vekt på at kommunen og den enkelte skole skal få så tett oppfølging som mulig innenfor de rammene prosjektet rår over. Skolene skal etter prosjektets slutt være i stand til å videreføre arbeidet med oppfølging fra det kommunale støtteapparatet. 19

28 Tabell 3.1 Målsetting i Læringsmiljøprosjektet Mål Beskrivelse Hovedmålet Å forbedre læringsmiljøet og redusere mobbingen i kommunen og på skolene i kommunen. Delmål 1 Skoleeier skal videreutvikle sin kompetanse i å følge opp skoler og utvikle skoleledelsen. Skoleeier skal sørge for at prosjektet blir godt kjent i kommunen. Delmål 2 Skolen skal utvikle et godt læringsmiljø. Den skal ha gode rutiner for å avdekke og løse mobbesaker. Ledelsen og de ansatte skal vite hvilke grep som er nødvendige for å utvikle en lærende organisasjon. Delmål 3 PPT skal støtte og hjelpe skolene i arbeidet med å utvikle læringsmiljøet. Delmål 4 Elevene skal være aktive deltagere i prosjektet. Delmål 5 Foreldre skal involveres i prosjektet. Struktur Prosjektet er delt inn i fire hovedfaser, den første fasen dreier seg om kompetanseheving angående avdekking og stopping av mobbing, samt samarbeid skole/hjem. Deretter er fokuset på utvikling av gode læringsmiljøer og autoritativ klasseledelse. De to siste fasene i prosjektet vektlegger utarbeidelse, revidering og kvalitetssikring av planer, og etablere strukturer som sikrer en god videreføring av prosjektet. Det kontinuerlige arbeidet med å skape et inkluderende læringsmiljø for alle, vil være et gjennomgående tema. Omfang I perioden som opprinnelig var deltok 16 fylker, 18 kommuner og 40 skoler. Perioden ble imidlertid forlenget med ett semester og avsluttet derfor En ny pulje med 16 fylker, 18 kommuner og 38 skoler startet i august 2016, noe som gjorde at høsten krevde ekstra store ressurser. Våren 2016 var 10 interne og 24 eksterne veiledere i prosjektet, høsten 26 var det 12 interne og 23 eksterne. Hovedaktiviteter og resultat i 2016 Det har vært gjennomført minst to veiledningsbesøk pr. halvår til hver av de deltakende 20

29 kommunene. I tillegg har de hatt mulighet til å kjøpe ytterligere oppfølging fra Læringsmiljøsenteret. Læringsmiljøsenteret har hatt ansvar for i alt fire samlinger for veilederne i prosjektet. Veilederne har i tillegg deltatt på tre samlinger arrangert av Utdanningsdirektoratet. Disse samlingene er felles for veiledere, representanter for kommuner og skoler, og en representant for Fylkesmennene i de deltakende fylkene. I disse samlingene ble det bl.a. lagt vekt på erfaringsutveksling gjennom å vise eksempler på «god praksis» fra kommunene som deltar. Senteret følger opp med tilbud om litteraturstøtte til de enkelte teamene, samt til deltakende skoler. Alt materiell som tas i bruk i prosjektet, legges fortløpende ut på egen nettportal på senterets nettsider. Dette er tilgjengelig for alle uten begrensninger. Relatert forskning Læringsmiljøsenteret har egen forskning på prosjektet, der en bl.a. går inn i enkeltsaker for å få mer kunnskap om hvordan de ulike aktørene i en sak opplever den. Utdanningsdirektoratet har engasjert NTNU samfunnsforskning til å gjennomføre en evaluering, undersøkelsen startet sommeren Første delrapport forelå i november Denne evalueringen inneholder resultatene fra survey til skolelederne og skoleeierne som deltok i pulje 1 og 2 i Læringsmiljøprosjektet. Prosjektlederens vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen Veilederne i prosjektet er inndelt i team, hvor hvert team ledes av en ansatt ved Læringsmiljøsenteret. Videre er det organisert slik at det to veiledere har ansvar for en kommune. De fleste veilederparene består av en ekstern og en intern veileder. Det er klare planer for hva hvert semester skal inneholde, men med rom for noen lokale tilpasninger. Skolene og kommunen får tett oppfølging, og på veiledersamlingene har vi mulighet til å diskutere utfordringer og temaer. Det er stor aktivitet og høy deltagelse på samlingene. Muntlige tilbakemeldinger fra rektorer og skoleeiere er gjennomgående positive. Både delrapporten fra NTNU og resultater fra elevundersøkelsen støtter inntrykket av at prosjektet har en effekt også på elevnivå. Prosjektteam Terje Angelskår, Liv Jorunn Byrkjedal-Sørby, Hildegunn Fandrem, Hanne Jahnsen, Svein Nergaard, Erik Nordgreen, Henning Plischewski, Frank Rafaelsen, Erling Roland, Pål Roland, Janne Støen og Stine Sævik. I tillegg har 23 eksterne veiledere vært med i implementering av prosjektet. 21

30 LP senterinitiert aktivitet Prosjektfakta Navn: Læringsmiljø og pedagogisk analyse Prosjektperiode: Mål: Å utvikle skolenes læringsmiljø systematisk og målrettet for å fremme en pedagogisk praksis som tjener elevenes faglige og sosiale læring Prosjektleder: Erik Nordgreen Ressurser: Eksternt/basis LP-modellens organisering og faglige plattform bidrar til systematisk og målrettet utvikling av skolenes læringsmiljø. Hensikten er å fremme en pedagogisk praksis som tjener elevenes faglige og sosiale læring. Modellen er basert på forskning og kunnskap om hva som virker. Implementering av LP-modellen involverer og engasjerer flere nivåer i kommunene. Læringsmiljøsenteret har ansvar for implementering, som består av opplæring og veiledning gjennom tre år. Et hovedmål er å utvikle skolene som lærende organisasjoner. PPT har en sentral rolle i implementeringsarbeidet. Det arbeides målrettet med å bygge bærekraftige strukturer. Siden 2006 har LP-modellen blitt implementert i 323 skoler i 64 kommuner. Styret fattet i 2015 vedtak om at LP-modellen ikke lenger skal være en del av NSLA sin portefølje. Rettighetene til implementering av LP-modellen ble overdradd til SEPU i Vi kommer imidlertid til å benytte erfaringer og arbeidsmåter der det er naturlig i vårt videre arbeid for Læringsmiljøsenteret. Nettsidene våre vil fortsatt være tilgjengelige som en ressursbank for skoler i implementerings- og institusjonaliseringsfasen. Hovedaktiviteter og resultat i 2016 Etter styrets beslutning om å avvikle implementering av LP-modellen, så har dette vært en av prosjektleders oppgaver å fokusere på de siste par årene. I 2016 har senteret bistått de siste 5 kommunene som vi er forpliktet til å følge ut avtaleperioden. En av disse, Herøy kommune, avsluttet sin implementeringsperiode i juni I de øvrige kommunene har senteret bistått med veiledning, fagdager og på nettverkssamlinger - i tråd med plan. Prosjektlederens vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen Kvaliteten på implementeringsarbeidet i de fem resterende kommunene har, i likhet med mye utviklingsarbeid, variert. Gjennomgående har skolene, barnehagene og PPT arbeidet svært godt. I fire av disse kommunene har også skoleeier vært engasjert på en konstruktiv måte. Skolene har fulgt egne implementeringsplaner. Det har vært arbeidet systematisk i LP- 22

31 grupper med analysemodellen. Variasjonene består bl.a. av hvordan lærerne evner å omsette konklusjoner fra den pedagogiske analysen til virksomme tiltak blant elever. Her ser vi at PPT sin veiledning til lærerne bidrar til forbedret pedagogisk praksis. Det har vært et godt samarbeid mellom senteret og de fem kommunene. Med tanke på måloppnåelse så kan nevnes at Herøy barnehage i 2015 ble kåret til Norges beste barnehage etter en analyse foretatt av Kommuneforlaget. Prosjektteam Hanne Jahnsen, Erik Nordgreen og Janne Støen. Respekt senterinitiert aktivitet Prosjektfakta Navn: Respekt Prosjektperiode: 2017 Mål: Å bedre skolenes læringsmiljø gjennom kompetanseheving på klasseledelse og lærers møte med utfordringer i læringsmiljøet Prosjektleder: Erling Roland Ressurser: Eksternt/tilleggsbevilgning Dette skoleutviklingsprogrammet går over to og et halvt år og har som mål å bedre skolens læringsmiljø gjennom kompetanseheving på klasseledelse og lærers møte med utfordringer i læringsmiljøet. Organisasjonsutvikling er en viktig del av arbeidet. Skoleledelse, skoleeiere og PPT er sentrale i arbeidet. Senteret bidrar med kursdager om mobbing, klasseledelse, emosjonelle problemer, atferdsvansker, implementeringstema og oppfølgingsdager der skolens implementeringsarbeid er tema. Hovedaktiviteter og resultat i 2016 De to siste kommunene, Stord og Bamble, fikk sin siste kursdag våren 2016, samt et videreføringsseminar som er senterets siste involvering. Prosjektlederens vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen En standard i Respektprogrammet er en omfattende spørreundersøkelse blant elevene før programstart, og etter ett og to år. Resultatene viser at programmet har svært god effekt på elevenes psykososiale situasjon, ikke minst på mobbing. Meget gode resultater på ungdomstrinnet når det gjelder mobbing, er særlig interessant, siden internasjonal forskning har vist at dette er vanskelig å oppnå. 23

32 Prosjektteam Terje Angelskår, Ingvar Landa, Erling Roland, Pål Roland. VI i Sola (Varig innsats for verdighet og inkludering) senterinitiert aktivitet Prosjektfakta Navn: VI i Sola Prosjektperiode: Mål: Kommunal innsats mot mobbing Prosjektleder: Erik Nordgreen Ressurser: Eksternt/basis Siden den kommunale innsatsen på Sola er en betydelig videreutvikling av det som en gang var Zero, ble det gjort en navneendring i samarbeid med Sola kommune. For å vise at dette ikke er et prosjekt med en begynnelse og en slutt, ble navnet «VI i Sola», Varig innsats for verdighet og inkludering. Målet med innsatsen er å samle kreftene i kommunen mot en helhetlig satsing for et godt oppvekstmiljø for barn og unge, med spesiell vekt på forebygging, avdekking og håndtering av mobbing eller begynnende mobbeatferd. Prosjektets logo «VI» symboliserer målsettingen gjennom fire slagord: Varig Innsats for Verdighet og Inkludering. Dette har blitt linket sterkt opp til Sola kommunes visjon: «Ansvar for hverandre». Primære målgrupper er barnehager, skoler og fritidssektor. Av støttesystemer etableres det et primært støttesystem i PPT som skal ha hovedansvar for kompetansebygging i barnehager og skoler fra pulje 2, samt sekundære støttesystemer som familiesenter, barnevern, helsestasjon, ressurspedagoger, ungdomsteam og kommunepsykolog. Foreldreperspektivet er i tillegg ivaretatt som en viktig del av systemet. Skolene og barnehagene har blitt delt inn i tre puljer, hvor første pulje begynte i All kursing og opplæring i denne puljen har vært gjort i regi av Læringsmiljøsenteret med PPT som observatører og som deltar med tanke på erfaringslæring. Læringsmiljøsenterets ansvar for pulje 1 avsluttes ved utgangen av Opprinnelig plan var at Pulje to skulle få opplæring av PPT sammen med Læringsmiljøsenteret, og her begynne forankringsprosessen våren 2016, og opplæringen på skolene fra og med høsten Pulje 3 skulle læres opp av PPT i sin helhet med oppstart i Underveis konkluderte PPT med at de ikke så seg i stand til å gjennomføre kursdager hverken med eller uten bistand fra Læringsmiljøsenteret. I samarbeid med PPT og styringsgruppen i Sola forøvrig, endret vi på inngått avtale. 24

33 Læringsmiljøsenteret tar ansvar for samtlige kursdager i de tre puljene. PPT tar ansvar for all veiledning til alle skoler og barnehager. I første pulje deltok fire skoler og ni barnehager, og det vil være tilnærmet tilsvarende i de to påfølgende puljene. Siden PPT skal læres opp til å veilede barnehager og skoler tilknyttet mobbetematikken, fikk virksomhetene i Pulje 1 veiledning fra senteret sammen med PPT to ganger i halvåret. Fritidssektoren har deltatt på skolenes kursing, samt fått oppfølging og veiledning direkte fra Læringsmiljøsenteret for å ruste dem opp til å holde kurs, samt veilede fritidssektoren i mobbetematikk. De har i 2016 kommet i gang med å holde kurs for lag/organisasjoner. Kurs for barnehager, skoler, fritidssektor og foresatte er blitt gjennomført i tråd med plan. Det har også vært holdt et seminar med implementeringsutfordringer som tema for ledere i Pulje 1. For lederne i Pulje 2 ble det gjennomført et seminar med forankring som tema. Høsten 2016 hadde senteret et veiledningsmøte med PPT. Ellers har det vært gjennomført samarbeidsmøter mellom Læringsmiljøsenteret og styringsgruppen i Sola kommune. I juni ble det fra senterets side utarbeidet en egen rapport fra hver enkelt skole og hver enkelt barnehage i Pulje 1. Disse ble utarbeidet i samarbeid med skoler og barnehager. Der ble enhetens arbeidsmåter, organisering og bruk av ulike verktøy beskrevet. Det fremgikk av rapportene hvor barnehagen/skolen hadde lyktes bra og hvilke utfordringer en hadde møtt i implementeringsarbeidet. Rapportene ble sendt til hver barnehage og skole, samt til PPT og til barnehage-/skoleeier. Hensikten var å gi både den enkelte skole/barnehage en strukturert tilbakemelding, og samtidig gi PPT et grunnlag for videre veiledning. Skoleeier og barnehageeier fikk gjennom disse rapportene også en oversikt med tanke på videre oppfølging. Prosjektlederens vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen Prosjektet er preget av en svært bred implementeringsprofil der alle skoler, barnehager, fritidsarenaer og andre aktører adresseres og involveres. Implementører har vært ansatte ved senteret i Porsgrunn og Stavanger, sammen med en fra PPT Stavanger og en fra Fjell kommune på Sotra. Det har også vært noe utskifting av hvem som har vært involvert fra senterets side. Dette er engasjerte og dyktige personer. Den geografiske spredningen har samtidig gjort samarbeidet innad, logistikkmessig utfordrende. Disse to utgangspunkt bidrar til variasjoner i kvaliteten på implementeringsarbeidet. Skolene prioriterer arbeidet i ulik grad. PPT sin innsats vil være sentral med tanke på å hjelpe skolene. Veiledning til PPT fra senteret vil være en styrke i implementeringsarbeidet. Arbeidsmåter, organisering og hvordan bruke verktøy trenger å bli ytterligere tydeliggjort både i skolene og i barnehagene. 25

34 Prosjektteam Terje Angelskår, Cecilie Evertsen, Guttorm Helgøy, Erik Nordgreen, Henning Plischewski og Elin Solli. Vurdering av læringsmiljøprogram og antimobbeprogram spesifisert oppdrag Prosjektfakta Navn: Vurdering av læringsprogram og antimobbeprogram Prosjektperiode: 2016 Mål: Å bidra til Utdanningsdirektoratets arbeid med kriterier og retningslinjer for offentlig støtte til antimobbeprogrammer og læringsmiljøprogrammer i grunnopplæringen, og hjelpe i vurderingen av søknader om disse programmene Prosjektleder: Erling Roland Ressurser: Basis Myndighetene har valgt å fortsette muligheten for at programeiere skal kunne søke om midler fra Utdanningsdirektoratet til læringsmiljøprogram og antimobbeprogram. Hovedaktiviteter og resultat i 2016 Senteret fikk i 2016 i oppdrag å bistå Utdanningsdirektoratet i vurderingen av læringsmiljøprogram og antimobbeprogram som programeiere måtte komme til å søke om statlig støtte til. Senteret bidro først til Utdanningsdirektoratets arbeid med kriterier og retningslinjer for å få offentlig støtte. Prosjektlederens vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen Senteret vurderte den faglige kvaliteten til tre program ut fra kriterier gitt av oppdragsgiver. Tre små forskergrupper vurderte hvert sitt program og prosjektleder samordnet vurderingene. Senteret fant alle de tre programmer kvalifisert til økonomisk støtte. Prosjektteam Edvin Bru, Hildegunn Fandrem, Erik Nordgreen, Erling Roland, Janne Støen og Grete Sørensen Vaaland. 26

35 Kunnskapsoversikt om skadevirkning og tiltak for de som blir utsatt for mobbing spesifisert oppdrag Prosjektfakta Navn: Kunnskapsoversikt om skadevirkning og tiltak for de som blir utsatt for mobbing Prosjektperiode: Mål: Å kartlegge hva forskning sier om ettervirkninger for dem som har blitt utsatt for mobbing Prosjektleder: Edvin Bru Ressurser: Basis/tilleggsbevilgning Utdanningsdirektoratet i samarbeid med Helsedirektoratet kom i 2015 med et oppdrag hvor senteret i samarbeid med Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Vest) skulle se på ettervirkninger for dem som har vært utsatt for mobbing. Ved å kartlegge kunnskapsstatus, skulle studien identifisere viktige forskningsbehov og dermed stimulere fremtidig forskning. Samlet skulle dette skaffe til veie viktig og nødvendig informasjon til praksisfeltet og beslutningstakerne for å sikre iverksetting av effektive tiltak. Hovedaktiviteter og resultat i 2016 Oppdraget var planlagt sluttført i juni 2016, men det var en mulighet for at arbeidet skulle følges opp med et nytt oppdrag siden Utdanningsdirektoratet/ Helsedirektoratet har ønsket et eget prosjekt der erfaringer med tiltak for mobbeoffer skulle oppsummeres. Prosjektlederens vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen Kunnskapsoversikten innebar et mer omfattende arbeid enn forventet. Det er blitt en rapport på 250 sider med lansering i januar Gjennomgangen av forskningen viste at det var lite forskning om konkrete tiltak for de som har vært utsatt for mobbing, og ingen forskning om organisering av slike tiltak. Denne forskningsbaserte kunnskapsoppsummeringen vil derfor bli fulgt av en erfaringsbasert kunnskapsoppsummering om utforming og organisering av tiltak for de som har vært utsatt for mobbing. Prosjektteam Edvin Bru, Charlotte Hancock, Ella Cosmovici Idsøe og Thormod Idsøe. 27

36 Å bli utsatt for mobbing. En kunnskapsoppsummering om konsekvenser og tiltak. Erfaringsbasert kunnskapsoversikt om utforming og organisering av tiltak for barn og unge som er utsatt for mobbing spesifisert oppdrag Prosjektfakta Navn: Erfaringsbasert kunnskapsoppsummering Prosjektperiode: Mål: Innhente erfaringsbasert kunnskap om utforming og organisering av tiltak for barn og unge som har blitt utsatt for mobbing Prosjektleder: Edvin Bru Ressurser: Basis/tilleggsbevilgning Hensikten er å innhente og presentere erfaringsbasert kunnskap om utforming og organisering av tiltak for barn og unge som blir utsatt for mobbing. Denne kunnskapsoppsummeringen er en oppfølging av en forskningsbasert kunnskapsoppsummering om konsekvenser av å bli utsatt for mobbing og tiltak for disse. Prosjektet gjennomføres på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet i samarbeid med Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Vest/Uni Research Helse). Hovedaktiviteter og resultat i 2016 Prosjektskisse til gjennomføring av prosjektet ble endelig i mai Fokusgruppeintervju ble gjennomført i september Foreløpig utkast av rapport ble sendt direktoratene i desember Endelig rapport skal foreligge 1. februar

37 Prosjektlederens vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen I 2016 er det utviklet prosjektbeskrivelse, det er gjennomført fokusgruppeintervju med tre ekspertpanel med til sammen 30 deltakere / informanter. Det er gjennomført analyser av data og utarbeidet en foreløpig rapport. Prosjektteam Edvin Bru, Charlotte Hancock og Kjersti Tharaldsen. Revidering og pilotering av elevundersøkelsen spesifisert oppdrag Prosjektfakta Navn: Elevundersøkelsen Prosjektperiode: Mål: Revidere og pilotere nye spørsmål om mobbing i Elevundersøkelsen Prosjektleder: Hildegunn Fandrem/Erling Roland Ressurser: Basis/tilleggsbevilgning Første del av dette oppdraget hadde som mål å utvikle en mer hensiktsmessig måte å måle mobbing på. Dette inkluderte å komme frem til en ny nasjonal definisjon av mobbing og krenkelse, samt hvordan og hvilke spørsmål om mobbing som skulle stilles i Elevundersøkelsen og Skoleporten. Andre del av oppdraget bestod i å pilotere de nye spørsmålene i elevundersøkelsen. Arbeidet startet høsten 2015 hvor det ble nedsatt en arbeidsgruppe i Udir med representant fra Læringsmiljøsenteret. Arbeidet fortsatte i 2016, hvor det i januar ble avholdt et internseminar i Udir, hvor to representanter fra Læringsmiljøsenteret deltok, sammen med forskere fra andre forskningsmiljø. Dette resulterte i et notat utarbeidet av Udir, med innspill fra arbeidsgruppa, med anbefalinger for hvordan spørsmålene om mobbing og krenkelser burde være. De nye spørsmålene i Elevundersøkelsen om mobbing ble testet på et mindre antall elever på henholdsvis barnetrinnet, ungdomstrinnet og VGS. Hver elev svarte på spørsmålene ut fra en tenkt posisjon knyttet til mobbing og ble fortløpende intervjuet av en forsker om hvordan spørsmålet ble oppfattet, mens en annen forsker observerte og gjorde notater. Etter gjennomføringen fikk hvert spørsmål en skåre i henhold til hvor sikkert hver elev hadde oppfattet spørsmålet. Disse skårene var gjennomgående svært gode og bare mindre justeringer ble foreslått til oppdragsgiveren, Udir. 29

38 Prosjektteam Gaute Auestad, Edvin Bru, Hildegunn Fandrem, Charlotte Hancock og Erling Roland. Ekspertmøte og rapport om digital mobbing og krenkelser spesifisert oppdrag Prosjektfakta Navn: Digital mobbing og krenkelser Prosjektperiode: 2016 Mål: Å arrangere ekspertmøte og skrive rapport med anbefalinger for arbeidet med digital mobbing Prosjektleder: Hildegunn Fandrem/Hanne Jahnsen Ressurser: Basis Læringsmiljøsenteret fikk i oppdrag å planlegge og arrangere et ekspertmøte om digital mobbing og krenkelser sammen med Bufdir, Udir og IKT-senteret. Læringsmiljøsenteret skulle også lede ekspertmøtet, samt skrive en rapport i etterkant av ekspertmøtet. Ekspertmøtet ble avholdt 7. april 2016, det inneholdt faglige innlegg fra forskere og mobbeombud, samt en kafedialog hvor inviterte både fra fagmiljø og praksisfelt diskuterte problemstillinger knyttet til anbefalinger for videre forskning, praksis og politikk. Den relativt omfattende rapporten, som ble utarbeidet i etterkant, tok utgangspunkt i ekspertmøtet og formidler innlegg og diskusjoner som kom frem rundt forebygging, avdekking, håndtering og oppfølging av digital mobbing og krenkelser. Rapporten oppsummerer i tillegg anbefalingene for forskning, praksis og politikkutvikling. Prosjektteam Hildegunn Fandrem, Hanne Jahnsen og Ida Risanger Sjursø. 30

39 Kompetansearbeid knyttet til nyankomne barn og unge fylkesvise samlinger spesifisert oppdrag Prosjektfakta Navn: Nyankomne barn og unge Prosjektperiode: Høst 2016 Mål: Heve kompetansen til skolens ansatte om nyankomne Prosjektleder: Hildegunn Fandrem/Kristi Tveitereid Ressurser: Basis Hensikten var å planlegge og bidra på fylkesvise samlinger i regi av Udir med det formål å heve kompetansen til ansatte i skolen når det gjelder å forberede seg best mulig på å ta imot nyankomne. Arbeidet bestod først og fremst i å delta i arbeidsgruppe i Udir og skrive korte artikler på temaet for Udirs nettsider. Det ble avholdt tre arbeidsmøter for å planlegge samlingene og utarbeide foredrag som skulle brukes på alle samlingene. Arbeid mellom samlingene var nødvendig for å utarbeide foredraget. Læringsmiljøsenteret deltok med foredrag på 6 av i alt 19 samlinger. Det ble også laget videoopptak av den ene forelesningen, som ble lagt ut på Udirs nettsider. Prosjektteam Hildegunn Fandrem, Stine Sævik og Kirsti Tveitereid. Flyktningkompetent skole Prosjektfakta Navn: Flyktningkompetent skole Prosjektperiode: 2016 Mål: Å bidra til skolenes kompetansen om flyktninger og utvikle flyktningkompetente skoler studiehefte med tilgjengelig språk (Pedlex) Prosjektleder: Kirsti Tveitereid Ressurser: Basis Som en følge av oppdraget fra Udir; Kompetansearbeid knyttet til nyankomne barn og unge og planlegging av innhold i fylkesvise samlinger, utviklet teamet et hefte i serien Pedlex 31

40 med navnet «Flyktningkompetent skole». Heftet er både teoretisk og praktisk, skrevet med tanke på skoler i arbeidet med inkludering av flyktningelever. Arbeidet startet parallelt med de fylkesvise samlingene og ga verdifull kunnskap og erfaringer i møte med skolefolk i dette arbeidet. Heftet utgis januar Prosjektteam Hildegunn Fandrem, Stine Sævik og Kirsti Tveitereid. Les mer om heftet Flyktningkompetent skole hos Pedlex Kompetanse for mangfold Prosjektfakta Navn: Kompetanse for mangfold Prosjektperiode: Mål: Å bidra til kompetanseheving om mangfold i barnehage og skoler Prosjektleder: Hildegunn Fandrem Ressurser: Basis For direktoratets Kompetanse for mangfold satsing i Rogaland ble det nedsatt en faggruppe på UiS hvor en av senterets ansatte har vært med. I tillegg til planlegging og bidrag med faglige innlegg og veiledning ut mot 8 skoler i satsingens første fase, innebar arbeidet våren 2016 videre veiledning ut mot skolene, samt deltakelse på spredningssamling. Det ble ikke satt i gang ny pulje for skoleåret 2016/2017, men det vil settes i gang ny (siste pulje) 2017/

41 Prosjektteam Hildegunn Fandrem Deltakelse i arbeidsgruppe for utvikling av MOOC om læringsmiljø og mobbing spesifisert oppdrag Prosjektfakta Navn: MOOC Prosjektperiode: Høst 2016 Mål: Lage et konkurransegrunnlag for utlysning av MOOC Prosjektleder: Elin Ødegård/Grete Dalhaug Berg Ressurser: Basis Bistå i utarbeidelsen av konkurransegrunnlag for utlysning av MOOC om læringsmiljø og mobbing. Hovedaktiviteter og resultat i 2016 Senteret har bistått med to personer i arbeidet med å utarbeide konkurransegrunnlaget til utlysningen av MOOC om læringsmiljø og mobbing. Tidsplanen for arbeidet var høsten Arbeidet ble ledet av Udir. Deltakerne fra senteret deltok med innspill og vurderinger av det faglige innholdet. Tidsplanen ble fulgt og Høgskolen i Innlandet fikk anbudet. Arbeidet skal utvikles i 2017 og iverksettes i Prosjektteam Grete Dalhaug Berg og Elin Ødegård 33

42 Læringsmiljøprosjektet pilot for barnehage spesifisert oppdrag Prosjektfakta Navn: Læringsmiljøprosjektet barnehagepilot Prosjektperiode: Mål: Utvikle trygge og gode barnehager uten mobbing og andre krenkelser Prosjektleder: Marianne T. Martinsen Ressurser: Basis/tilleggsbevilgning Hovedmålet med prosjektet er å utvikle trygge og gode barnehager uten mobbing og andre krenkelser. Læringsmiljøprosjektet - barnehage er et pilotprosjekt som bygger på organiseringsmodellen fra læringsmiljøprosjektet - skole, men som tematisk er tilpasset barnehagekonteksten. Prosjektet skal gi målrettet støtte og veiledning til barnehager i kommuner som har skoler som er deltakere i pulje 3 i læringsmiljøprosjektet skole. Hensikten med prosjektet er god praksisendring over tid og å videreutvikle barnehagen som lærende organisasjon, slik at ledere og ansatte kan samarbeide godt om å utvikle trygge og gode barnehager. Det legges vekt på at kommunen og den enkelte barnehage skal få så tett oppfølging som mulig innenfor de rammene prosjektet rår over. Målsetting i piloten Hovedmålet med piloteringen/prosjektet er trygge og gode barnehagemiljø uten mobbing og andre krenkelser. 1. Delmål 1 er at kommunen, barnehagemyndighet, barnehageeier og PPT, skal kunne tenke tidlig innsats, og se på helheten barnehage skole i sitt arbeid med krenkelser og mobbing. 2. Delmål 2 er økt kompetanse i barnehagen om vennskap, lek, sosial kompetanse, læringsmiljø og mobbing i barnehagen. 3. Delmål 3 er økt kompetanse i barnehagen og i prosjektgruppa/arbeidsgruppa om forebyggende arbeid i barnehager, arbeid med mobbing og krenkelser slik de forekommer i barnehagen og det helhetlige arbeidet med barnehager og skoler i sammenheng i kommunen. 4. Delmål 4 er at foreldre skal involveres og gjøres kjent med prosjektet 5. Delmål 5 er å spre innhold, erfaringer og kompetanse til andre barnehager, skoler og andre samarbeidspartnere i kommunen 34

43 Struktur Prosjektet er delt inn i fire hovedfaser, den første fasen er viet til barnehagens gjennomføring av ståstedsanalyse og arbeidet med ekstern vurdering, samt en forforståelse av hva arbeidet med mobbing og krenkelser kan være i barnehagen. Videre i fase 2 vil det bli lagt vekt på det forebyggende arbeidet mot mobbing. Deretter vil det være fokus på avdekking og håndtering av mobbing og krenkelser. I den siste fasen vektlegges barnehagen som lærende organisasjon og videreføring av arbeidet. Det kontinuerlige arbeidet med å skape et inkluderende læringsmiljø for alle vil være et gjennomgående tema. Omfang Prosjektet startet opp i november 2016 med 4 kommuner og 9 barnehager. Prosjektet har varighet ut Prosjektet inkluderer 4 eksterne og 4 interne veiledere, samt ansatte fra senteret som er ressurspersoner i arbeidet med utvikling av et faglig innhold. Hovedaktiviteter og resultat i 2016 Veiledere og andre ressurspersoner fra Læringsmiljøsenteret har deltatt i to planleggingssamlinger i forkant av oppstarten i november Prosjektet startet opp med en samling for alle veiledere i november, og veilederne deltok på en samling for statlige aktører som ble arrangert av Utdanningsdirektoratet i november. Videre ble det avholdt en oppstartsamling for de deltakende kommunene, også i november Denne samlingen ble arrangert av Læringsmiljøsenteret. Kun en barnehage fikk veiledningsbesøk i desember mens de andre barnehagene får besøk i januar Det meste av arbeidet i 2016 har vært avsatt til planlegging og bygging av prosjektet. Prosjektlederens vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen Aktiviteten i 2016 har i hovedsak gått med til å ansette eksterne veiledere og til rigging av prosjektet. Det er etablert et veilederteam til hver kommune, som består av en ekstern og en intern veileder, og kontakten mellom kommunene og teamene er etablert. Det er arbeidet med prosjektets innholdskomponenter, og det er særlig arbeidet med avklaring av vurderingsarbeidet i den enkelte barnehage som har vært tidkrevende. Det er gitt positive forventninger til igangsettelse av prosjektet fra den enkelte barnehage og barnehageeier. Prosjektteam Thorun Austad, Svanaug Lunde, Marianne Torve Martinsen og Henning Plischewski er veiledere i prosjektet. Ella C. Idsøe, Pål Roland og Ingunn Størksen har vært ressurspersoner inn i planleggingsarbeidet. 35

44 I tillegg er det fire eksterne veiledere som ble ansatt fra 1. november Utvalg for høyt presterende elever (Jøsendalsutvalget) spesifisert oppdrag Prosjektfakta Navn: Utvalg for høyt presterende elever Prosjektperiode: 2016 Mål: Se på tilpasset opplæring for høyt presterende elever Prosjektleder: Ella C. Idsøe Ressurser: Basis 18. september 2015 nedsatte regjeringen Jøsendalsutvalget for å se på tilpasset opplæring for høyt presterende elever og elever som har potensial til å nå de høyeste faglige nivåene. Hovedaktiviteter og resultat i 2016 Professor Ella C. Idsøe var med i utvalget. I løpet av 2016 har Jøsendalsutvalget arbeidet med nasjonal og internasjonal forskning, og har samtidig involvert relevante organisasjoner og fagmiljøer slik at de har fått mulighet til å gi innspill til utvalgets arbeid. NOU-rapporten Mer å hente. Bedre læring for elever med stort læringspotensial har blitt levert til KD den 15. september Prosjektteam Ella C. Idsøe NOU 2016:14 Mer å hente - Bedre læring for elever med stort læringspotensial 36

45 Grunnlagsdokument for arbeidet med barnehagemiljø, skolemiljø, mobbing og andre krenkelser spesifisert oppdrag Prosjektfakta Navn: Grunnlagsdokument Prosjektperiode: 2016 Mål: Bidra til en felles forståelse og begrepsbruk hos statlige aktører Prosjektleder: Marianne T. Martinsen/Hildegunn Fandrem Ressurser: Basis Hensikten med arbeidet var å bidra i utarbeidelsen av et grunnlagsdokument for statlige aktører innenfor utdanningssektoren som har oppgaver knyttet til barnehage og skolemiljø. Grunnlagsdokumentet skal bidra til en felles forståelse og begrepsbruk hos statlige aktører om hvordan vi kan fremme trygge og gode barnehage- og skolemiljø, og forebygge, avdekke og håndtere mobbing og andre krenkelser. Arbeidet bestod først og fremst i å delta på arbeidsgruppemøter i Udir. I tillegg krevde det også en del arbeid med tekst til dokumentet mellom møtene i Udir, samt tid til interne prosesser i kollegiet på Læringsmiljøsenteret. Læringsmiljøsenteret deltok med en representant for barnehage og en for skole i selve arbeidsgruppen i Utdanningsdirektoratet. Prosjektteam Hildegunn Fandrem og Marianne T. Martinsen. Rammeplan for barnehage spesifisert oppdrag Prosjektfakta Navn: Rammeplan for barnehage Prosjektperiode: 2016 Mål: Bistå i utarbeidelsen av ny rammeplan for barnehager Prosjektleder: Elin Ødegård Ressurser: Basis Bistå Kunnskapsdepartementet i utarbeidelse av ny rammeplan for barnehager. Delta på fagsamlinger og gi innspill til tekstutkast. 37

46 Hovedaktiviteter og resultat i 2016 Arbeidet har vært gjennomgående i vår- og høstsemesteret 2016, der ansatte med barnehagefagligkompetanse har bistått. Dette arbeidet har gitt ansatte kunnskap og innsikt i innhold til ny rammeplan og senterets faglige perspektiver har blitt spilt inn. Prosjektleder og seks ansatte har bidratt i fire samlinger med tekstutkast underveis. Prosjektteam Thorun Austad, Ella C. Idsøe, Svanaug Lunde, Marianne T. Martinsen, Pål Roland, Ingunn Størksen og Elin Ødegård. Kompetanse til å arbeide i en inkluderende skole Prosjektfakta Navn: Kompetanse til å arbeid i en inkluderende skole Prosjektperiode: 2016 Mål: Artikkel i International Journal of Inclusive Education med foreløpig arbeidstittel: Children of Immigrants in Norway segregation og integration for inclusion? Prosjektleder: Kirsti Tveitereid Ressurser: Basis Nettverksbygging innen temaet inkludering og publisering av vitenskapelig artikkel, er målet med arbeidet i dette prosjektet. Bakgrunnen for initiativet er både kunnskapen vi har om smågruppebaserte tiltak, ambulerende team i kommuner, skolers møter med flyktninger, og ønsket om å knytte dette til det framtidige arbeidet med NOU 2015:2 Å høre til. Vi ønsker å fange opp, diskutere og øke vår kunnskap for å skrive/forelese bedre om skolers arbeid med begrepet inkludering. Nettverkspartner: Jane Murray, Centre for Inclusive Education and Research og kollegaer ved University of Northampton, UK. Det ble gjennomført en studiereise for hele teamet med skolebesøk og forelesninger ved University of Northampton med tittel: Inclusive education, inclusive schools. Arbeidet startet høsten 2016 og fortsetter inn i Prosjektteam Hildegunn Fandrem, Hanne Jahnsen, Svein Nergaard og Kirsti Tveitereid. 38

47 Høringer 2016 var et år med uvanlig høyt antall høringer. Noen var for UiS generelt, mens andre var mer spesifikt rettet mot Læringsmiljøsenteret. Senteret har brukt betydelig tid både fra vitenskapelig og administrativt ansatte til dette arbeidet. Høringer som kan nevnes: Endringer i opplæringsloven Femårig lærerutdanning Elever med stort læringspotensial Omorganisering av høyere utdanning Rammeplan for barnehagen 39

48 4. Internasjonalt arbeid Tildelingsbrevets forventninger Senteret skal som en integrert del av sin virksomhet ha utøvet prosjektledelse gjennomført aktivitetene i tråd med planen for det norsk-gorgiske samarbeidet om skoleutvikling i Georgia. Introduction of Inclusive Eduction in Vocational Education and Training System in Georgia Georgia Prosjektfakta Navn: Introduction of Inclusive Education in VET system in Georgia Prosjektperiode: Mål: Å gi ungdom med ulike former for funksjonsnedsettelser tilgang til fag- og yrkesopplæringsinstitusjoner Prosjektleder: Einar Kokkin Christiansen Ressurser: Tilleggsbevilgning/basis Senteret fortsatte oppfølgingen av prosjektsamarbeidet med Georgia i tråd med avtalen mellom Kunnskapsdepartementet og Utenriksdepartementet og med utgangspunkt i utarbeidet aktivitetsplan. Prosjektet var planlagt avsluttet senhøsten Hovedaktiviteter og resultat i 2016 Prosjektsamarbeidet med Georgia ble formelt avsluttet ved utgangen av desember Prosjektet, «Introduction of Inclusive Education in VET system in Georgia», er det tredje i rekken siden oppstarten i januar 2007, og har i all hovedsak hatt som målsetting å gi ungdom med ulike funksjonsnedsettelser et tilbud om skoleplass ved ulike fag- og yrkesopplæringsinstitusjoner (Vocational Education Training Centres, VET) rundt om i landet. Siden oppstarten i 2013, har ialt 688 elever med særskilte behov/ulike former for funksjonsnedsettelser (special educational needs and disabilities) gjennomført fag- og yrkesopplæring ved en av skolene omfattet av prosjektet. 40

49 Prosjektet har i utgangspunktet omfattet seks fag- og yrkesopplæringsinstitusjoner, men også de andre 11 skolene i statlig eierskap har fått nyte godt av de tiltakene som har blitt iverksatt i løpet av prosjektperioden Samtlige tiltak beskrevet i prosjektets «Plan of activities» er igangsatt, og i 2016 er tilgjengelige ressurser i prosjektet i all hovedsak brukt til videreutvikling og konsolidering av ulike aktiviteter. Et eksempel på dette er arbeid knyttet til utvikling av en georgisk onlinetegnordbok (SignWiki) som med støtte fra det georgiske døveforbundet har identifisert og registrert over 2400 tegn til bruk innenfor i alt 15 yrkesområder. De ulike tegnene blir gjort tilgjengelig via videoklipp. Nettstedet, «SignWiki» har fått betydelig oppmerksomhet i georgiske TV-kanaler, noe som har bidratt til en stadig økende interesse blant døve og tunghørte ungdommer til å søke skoleplass innenfor fag- og yrkesopplæringen. Prosjektet har engasjert seg også innenfor det synsfaglige området. Synsteknisk utstyr til bruk for svaksynte elever, har vært vanskelig å få tak i, dels fordi det ikke har vært en tradisjon for å påkoste slikt utstyr til funksjonshemmede, samtidig som en óg må se dette i sammenheng med de kostnadene det medfører. I samarbeid med NAV hjelpemiddelsentraler i Norge, har mye synsteknisk utstyr blitt fraktet til Georgia til fordeling rundt om på skoler over hele landet. Som en del av prosjektet har det i tillegg blitt satt av midler til innkjøp av nytt utstyr. Med bistand fra Statped Midt har prosjektledelsen fra Georgia og Norge, sammen med representanter for Utdannings- og vitenskapsdepartementet, besøkt fagmessen, «Sight city» i Frankfurt. Besøket fant sted i mai 2016, og etter at det var blitt etablert kontakt med engelske og tyske produsenter, er et større innkjøp av synsteknisk utstyr til blinde og svaksynte elever lagt ut på anbud. Innkjøpet ble gjennomført senhøsten I regi av Teachers Professional Development Centre (Teacher s House) er det blitt satt i gang tegnspråkopplæring også av foreldre til døve og tunghørte barn og unge. Opplæringen er gjennomført i regioner over hele Georgia, og er blitt svært godt mottatt. Også i Georgia utføres det i dag Cochlea implantat (CI) -operasjoner på små barn. Fra norsk side anbefales det operasjon i seks måneders alder, mens Georgia har en praksis som gjør at svært få barn får tilbud om CI-operasjon før fylte fem år. Dette er nå problematisert i både Utdannings- og Vitenskapsdepartementet og i Helse- og Arbeidsdepartementet med en målsetting om å endre dagens praksis. Konsekvensene som følge av dagens ordning, er at barna kommer til skolestart med en svært dårlig språkutvikling. Med støtte fra Statped, har en gjennom prosjektet startet et pilotprosjekt ved én av grunnskolene i hovedstaden, Tbilisi, med en målsetting om å utvikle skolen til en modellskole for alle skoler som har døve og tunghørte barn, herunder barn med CI. Prosjektet omfatter skoleleder, lærere, 41

50 tegnspråklærere og tegnspråktolker. I tillegg er det satt i gang en større ombygging av klasserommet ved skolen med særlig vekt på støydempende tiltak slik at støynivået reduseres til et akseptabelt nivå. Videre er det montert teleslynger og elevene og lærerne har fått mikrofoner til bruk i kommunikasjonen. Prosjektet har gitt ungdom med funksjonsnedsettelser tilgang til en utdanning innen fag- og yrkesopplæring. I et land med særlig høy arbeidsledighet generelt, var det tidlig klart at en måtte rette særlig oppmerksomhet mot de utfordringer en stod overfor når ungdommene skulle søke arbeid etter endt utdanning. Gjennom konseptet, «Supported Employment», er det bygget opp et team rundt den enkelte arbeidssøkende ungdom som bistår både arbeidssøker og fremtidige arbeidsgivere med nødvendig støtte og tilrettelegging utfra den enkeltes behov. Gjennom et samarbeid med det georgiske Helse- og Arbeidsdepartementet har det i løpet av 2016 blitt tilsatt i alt 10 «Job coaches» som ledes av en «Job coordinator». De 10 «Job coachene» arbeider i dag i ulike regioner i Georgia. Samtlige fikk tilbud om faste stillinger fullfinansiert av Helse- og Arbeidsdepartementet. Opplæringen fant sted på Guernsey under ledelse av Guernsey Employment Trust. Fra norsk side ble det i en tidligere prosjektfase tatt initiativ til etablering av en georgisk sommerskole etter mønster av den internasjonale sommerskolen ved universitetet i Oslo. Sommeren 2016 ble den niende utgaven av dette konseptet gjennomført ved Ilia state University i Tbilisi. Som et ledd i prosjektets vektlegging av bærekraft i alle ledd, har Ilia state University fra og med 2014 selv tatt over ledelsen av sommerskolen (Georgian Summer Academy on Inclusive Education) etter i alt seks år under ledelse av prosjektet. I 2016 ble sommerskolen gjennomført med tilsammen 60 deltakere fra ulike skoler og universitet i Georgia. Årets to temaer var «Utdanning av georgiske tegnspråktolker med særlig vekt på tolkerollen samt tolkeetiske problemstillinger» og «Opplæring av hørselshemmede barn, herunder barn med CI». Forelesere var fagfolk fra Oslo kommune og Statped Midt foruten Universitetet i Kiev. Ilia state University hadde også et ønske om «Alternativ og Supplerende kommunikasjon» som et tredje tema på sommerskolen. Dette temaet måtte utgå av økonomiske grunner. Ilia state University i Tbilisi har med norsk bistand fått på plass studietilbud på Bachelor- og Masternivå innenfor det spesialpedagogiske fagfeltet. Det har i lengre tid vært arbeidet også med planer om å etablere en georgisk ph.d.-utdanning innenfor samme fagområde. I samarbeid med Ilia state University, Høgskolen i Hedmark og University of Northampton har prosjektleder to ganger tatt initiativ til en søknad om midler fra Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) til utvikling av et ph.d.-program i Georgia. Det blir regnet som avgjørende for fremtidig utdanning av spesialpedagoger i landet, samtidig som 42

51 det vil gi universitetet muligheter til forskning innenfor det spesialpedagogiske fagområdet i georgisk kontekst. Søknadene om midler fra SIU nådde ikke opp i konkurransen verken i 2015 eller i 2016, men det arbeides videre med tanke på et tredje forsøk i Med utgangspunkt i begrunnelsene for avslag fra SIU, har en godt håp om å få dette på plass i løpet av Det har lenge vært et ønske om å få på plass en forskningsbasert evaluering av prosjektet. Siden prosjektbudsjettet ikke ga rom for dette, ble det søkt om tilleggsmidler fra Utenriksdepartementet i Norge. Etter kort tid kom Utenriksdepartementet med positiv tilbakemelding, og Høgskolen i Hedmark ble gitt oppdraget sammen med University of Northampton, UK. Evalueringsrapporten som ble presentert på avslutningskonferansen i Tbilisi, 7. desember 2016 konkluderte med å omtale prosjektet som en stor suksess. Nedenfor følger et utdrag av årsrapport til Utenriksdepartementet skrevet av den georgiske prosjektadministrasjonen i det georgiske Utdannings- og vitenskapsdepartementet. To get the objective indicator of the progress achieved in development of inclusive vocational education since 2013, a team of Anglo-Norwegian (1) researches carried out an assessment survey (the survey was ordered by the Norwegian Ministry of Education and Research). The goal of a survey was to collect a reliable data for the evaluation of the achievement and results outlined in the grant agreement and project planned activities. The survey results approved the achievement of project results. Collected data shows, that: The collaboration between the Norwegian Ministry of Education and Research and the Ministry of Education and Science of Georgia has been successful in achieving the project objective of promoting inclusive education in VET colleges in Georgia and it positively affected development of VET system in Georgia. The project has been successful in assisting colleagues in Georgia to address the expectations of the UN Convention on the Right of People with Disabilities and the demands of Association Agreement with the EU. Students with special educational needs and disabilities indicated that the provision made for them in the VET colleges is good and is addressing their social and academic needs. Training provided to teachers has been beneficial in increasing their understanding of inclusive approaches to teaching and learning and understanding the diverse needs of students in their colleges. New model of adaptation of buildings - Universal design principles has been introduced in the educational system of Georgia. 43

52 Study and external assessment of the process made possible to develop the recommendations that is important for sustainability of inclusive education and defining of the correct direction for future development. Coordination and partnersh quality and enhancement of an inter agency cooperation among the Ministries was considered as one of the important components in the process of defining and realization of inclusive education policy. [1] Researchers team was presented by chief academic personnel and researchers from Northampton University (UK) and Hedmark University of Applied Sciences (Norway). Et eksemplar av evalueringsrapporten er overlevert dekan ved humanistisk fakultet ved UiS. Prosjektlederens vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen Prosjektleder vurderer prosjektet som et godt eksempel på hvordan et internasjonalt samarbeid kan organiseres og som bidrar til å sikre bærekraft etter at prosjektperioden er over. Gjennom et «departement til departement» - prosjekt, slik dette samarbeidet har vært organisert, sikrer en stor grad av legitimitet når ulike aktiviteter skal realiseres i praksisfeltet. Georgia har et sentralstyrt skolesystem, og når fagdepartementet innehar rollen som prosjekteier, reduseres den sårbarheten en gjerne erfarer dersom store utviklingsprosjekter er ansvarsmessig forankret direkte hos enkeltpersoner. Prosjektet, «Introduction of Inclusive Education in VET system in Georgia, har vært mer enn et skoleutviklingsprosjekt. I tråd med de to foregående prosjektene, har dette vært mer et inkluderingsprosjekt som har favnet langt mer enn kun utdanningssektoren. Inkludering som begrep er i dag en viktig del på den nasjonale agendaen i Georgia. Prosjektets årsrapport vil som vanlig oversendes Utenriksdepartementet via Kunnskapsdepartementet. Prosjektteam Einar Kokkin Christiansen 44

53 5. Forskning Fra senterets mandat Senteret skal drive målrettet forskning og formidle resultater fra forskning og forsøksog utviklingsarbeid på sitt ansvarsområde. Senterets forskning gjøres under faglig frihet og ansvar, jf. universitets- og høyskoleloven 1-5. Senteret skal ha aktiv kontakt med relevante nasjonale og internasjonale fagmiljøer og være orientert om internasjonal utvikling. Senteret skal også ta initiativ til at det igangsettes forskning og utviklingsarbeid der kunnskapsgrunnlaget er svakt eller mangler. Stigma Skolens problemløsing av mobbesaker Prosjektfakta Navn: Stigma Prosjektperiode: Mål: Å utvikle mer kunnskap om hvordan skoler og skoleeiere bedre kan avdekke og løse mobbesaker Prosjektleder: Erling Roland Ressurser: Basis Forskningsprosjektet har som sentral målsetting å utvikle mer kunnskap om hvordan skoler og skoleeiere bedre kan avdekke og løse mobbesaker. Hovedaktiviteter og resultat i 2016 Tre ansatte på senteret har redigert en artikkelsamling som i det vesentlige er basert på intervjudata fra Stigma prosjektet, til sammen 11 artikler. Arbeidet er ikke sluttført enda. Forfattere er ansatte på senteret i tillegg til noen eksterne ressurspersoner. I tillegg brukes data fra prosjektet i to internasjonale artikler og flere slike artikler er under planlegging. Prosjektlederens vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen Data fra prosjektet er presentert på tre internasjonale konferanser. I økende grad blir informasjon fra prosjektet brukt i formidling til praksisfeltet. Prosjektteam Terje Angelskår, Gaute Auestad, Gunn-Brit Eikjok Andreassen, Bente Bakken, Hildegunn 45

54 Fandrem, Hanne Jahnsen, Nina Lewin, Svein Nergaard, Erling Roland, Ida Risanger Sjursø og Janne Støen. Classroom Interaction for Enhanced Student Learning (CIESL Klasseledelse kunnskap til praksis) Prosjektfakta Navn: CIESL Prosjektperiode: Mål: Å utvikle kunnskap om hvordan lærere omsetter teoretisk kunnskap om klasseledelse til praksis i klasserommet, og sammenhengen mellom læreres utøvelse av klasseledelse og elvenes læringsutbytte sosialt og faglig Prosjektleder: Sigrun Ertesvåg Ressurser: Eksternt/Basis Et sentralt mål med CIESL-prosjektet er å utvikle kunnskap om hvordan lærere omsetter teoretisk kunnskap om klasseledelse til praksis i klasserommet, og sammenhengen mellom læreres utøvelse av klasseledelse og elevenes læringsutbytte sosialt og faglig. Prosjektet startet i Prosjektet har et mixed methods design, med spørreskjema, intervju, klasseromsobservasjon og digitale logger som sentrale datakilder. Skoler som deltar i den nasjonale satsingen Ungdomstrinn i utvikling, og har klasseledelse som fokusområdet, ble invitert til å delta. I tillegg deltar skoler i en sammenligningsgruppe. Prosjektet er et samarbeid mellom Læringsmiljøsenteret, Senter for profesjonalisering, Høgskolen i Sørøst-Norge og Institutt for grunnskoleutdanning, idrett og spesialpedagogikk, Universitetet i Stavanger. Det er en stipendiat, en postdoktor og tre internasjonale samarbeidspartnere knyttet til prosjektet. Forskningsrådet har bevilget midler til prosjektet gjennom FINNUT-programmet. Hovedaktiviteter og resultat i 2016 I 2016 pågikk datainnsamling, analysearbeid og rapportering parallelt. Populærvitenskapelig og faglig formidling gjennom media, prosjektets nettside, facebookside og foredrag foregikk fortløpende. Prosjektlederens vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen I 2016 er første runde med datainnsamling avsluttet og siste runde startet. Datainnsamling har vært gjennomført etter planen. Parallelt med dette har arbeid med analyse og publisering 46

55 pågått. I 2016 er en artikkel i et internasjonalt tidsskrift publisert, og en til er akseptert for publisering. Fire artikler er i vurderingsprosess, og tre er i avsluttingsfasen. To gjesteforskeropphold ved University of Virginia og Boston College, begge USA, er gjennomført, i tillegg til seks innlegg på internasjonale vitenskapelige konferanser. I tillegg er resultat fra prosjektet formidlet på en rekke faglige og vitenskapelige konferanser nasjonalt, i kronikker og på prosjektet sin nett- og facebookside. Prosjektteam Grete Dalhaug Berg, Edvin Bru, Sigrun K. Ertesvåg, Trude Havik, Unni V. Midthassel, Frank Rafaelsen, Pål Roland, Randi Myklebust Sølvik, Stine Sævik, Grete Sørensen Vaaland og Elsa Westergård. Agderprosjektet Prosjektfakta Navn: Agderprosjektet Prosjektperiode: Mål: Å frembringe kunnskap om barnehagens innhold, spesielt i overgang mellom barnehage og skole ved å utvikle og teste ut et førskoleopplegg basert på «lekbasert læring» (playful learning) Prosjektleder: Ingunn Størksen Ressurser: Eksternt/basis Høsten 2014 startet et NFR-finansiert forskningsprosjekt knyttet til barnehage, Agderprosjektet. Dette prosjektet gjennomføres i samarbeid med kollegaer på Handelshøyskolen ved UiS, og forskere ved Institutt for matematiske fag, UiA. Det er også et tett samarbeid med to som er ansatt som Professor II; en ved Harris School of Public Policy, The University of Chicago, og en ved College of Public Health and Human Sciences, Oregon State University. Hovedaktiviteter og resultat i 2016 Våren 2016 ble det arrangert to todagers samlinger for deltakere av videreutdanning (til sammen 4 dager i Aust- og 4 dager i Vest-Agder). Det ble arrangert avsluttende eksamen som ga uttelling i form av 15 studiepoeng. Som en oppfølging av assistenter, ble det også arrangert et dagskurs i Aust-Agder og ett i Vest-Agder. Førskoleopplegget ble ferdigstilt og skrevet ut i 47

56 form av en bok. Forlaget GAN Aschehoug gir ut førskoleopplegget. Det er inngått en avtale om at boka slippes på det åpne markedet først etter utprøving i forskningsprosjektet. Stiftelsen Sparebanken SØR tok høsten 2016 kontakt og tilbød seg å være med på å finansiere ytterligere formidling i Agderprosjektet. Vi har nå inngått en avtale om å utarbeide en videobank med eksempler på aktiviteter fra førskoleopplegget, som skal støtte barnehagelærere som i fremtiden skal arbeide ut i fra boka. Det er barnehagelærere og barn i Agderprosjektet som vil være med på å demonstrere aktivitetene på film. Filmproduksjon til video-banken vil skje våren Høsten 2016 startet utprøvingsfasen av førskoleopplegget (2016/2017). Halvparten av barnehagelærerne (41 i fokusgruppa) brukte det nye førskoleopplegget, mens resten (41 barnehagelærere i sammenligningsgruppa) fortsatte sine førskolegrupper som før. I denne perioden mottar barnehagelærere individuell veiledning fra medarbeidere i Agderprosjektet. Høsten 2016 ble rundt 700 barn kartlagt i pretest-fasen, og våren 2017 blir det ny kartlegging i post-test-fasen. Dette gir grunnlag for publisering av resultater i svært anerkjente internasjonale forskningstidsskrift, og det vil gi oss grunnlag for å si om det nye førskoleopplegget med prinsipper for gode læringsmiljø som er utarbeidet, har vært vellykket og innen hvilke områder det har hatt innflytelse. De to stipendiatene som ble ansatt arbeider både med pliktarbeid i hovedprosjektet samt med sine doktorgradsavhandlinger. Avhandlingene baserer seg delvis på eksisterende data fra Læringsmiljøsenteret og delvis på nye data som samles i Agderprosjektet. Professor Megan McClelland ved College of Public Health and Human Sciences, Oregon State University som er professor II i Agderprosjektet, arbeidet våren 2016 som gjesteforsker ved Læringsmiljøsenteret. Under sitt opphold samarbeidet hun med forskerne i Agderprosjektet. Videre var hun med på veiledning av ph.d.-studenter, hun ga forelesninger og deltok på diskusjonsforum knyttet til forskning på barns tidlige utvikling og læringsmiljø i barnehage og skole. Prosjektlederens vurdering av aktiviteten og måloppnåelsen Arbeidet i prosjektet gikk etter planen, og aktivitetene som er gjennomført danner et godt grunnlag for videre produksjon i prosjektet. Prosjektteam Dieuwer ten Braak, Ragnhild Lenes, Svanaug Lunde, Megan McClelland og Ingunn Størksen. 48

57 Programområdet «Læringsmiljø og psykisk helse» Prosjektfakta Navn: Læringsmiljø og psykisk helse Prosjektperiode: Mål: Å stimulere til felles forskning innen tematikken Prosjektleder: Edvin Bru Ressurser: Basis/tilleggsbevilgning Programområdet for forskning Læringsmiljø og psykiske helse ble etablert i 2016 og bli ledet av professor Edvin Bru. Hensikten med programområdet er å stimulere til felles forskning innenfor det aktuelle området. Forskning om læringsmiljø og psykisk helse krever en mangfoldig og tverrfaglig tilnærming. Forskningen innenfor programområdet er derfor i utgangspunktet knyttet til flere selvstendige prosjekt. Disse omfatter prosjekt rettet mot flere aldersgrupper. Noen vil være direkte rettet inn mot å forstå hvordan læringsmiljøet kan utvikles for å fremme motivasjon og psykisk helse. Andre vil være rettet inn mot å forstå hvordan individets eller elevens ressurser kan styrkes for å forbedre hans eller hennes evne til å kunne fungere og bidra i læringsmiljø og derigjennom også kunne fremme sin egen psykiske helse, evne til læring og gjennomføring av utdanningsløpet. Prosjektene som er knyttet til programområdet vil på denne måten belyse forholdet mellom læringsmiljø og psykisk helse fra flere sider. Kompetansen som utvikles vil bidra til en helhetlige forståelse av forholdet mellom læringsmiljø og psykisk helse. Vi ser dette som forutsetning for et slagkraftig forskningsmiljø på feltet, som kan bidra med viktig kompetanse om hvordan tiltak for gode læringsmiljø og psykisk helse best kan utformes. Prosjektene vil ha et teoretisk mangfold og vil inkludere teorier om læringsmiljø, motivasjon, vurdering for læring, selvregulert læring, selvregulering og teorier om hvordan psykisk helse kan fremmes. Hovedaktiviteter i programområdet i 2016 Forberede to prosjekter rettet mot videregående skole. Det ene prosjektet kalt «Balanse i livet» har allerede gått over i en gjennomføringsfase. Prosjektet «Balanse i livet» innebærer en vitenskapelig utprøving av et mestringstiltak for å stimulere elevers evne til å mestre skolehverdagen og bedre deres psykiske helse. Prosjektleder er postdoktor Kjersti Tharaldsen. Mer utfyllende informasjon om «Balanse i livet» 49

58 «Se videre»-prosjektet er det andre prosjektet som er rettet mot videregående skole. Dette prosjektet er et longitudinelt forskningsprosjekt om læringsmiljøets betydning for motivasjon, psykisk helse og fullføring av videregående skole. Første datainnsamling gjennomføres i februar 2017 og en sentral aktør i prosjektet er doktorgradsstipendiat Maren Stabel Tvedt. Mer informasjon om «Se videre»-prosjektet Medlemmene i programområdet inkluderer professor Paul Stallard ved University of Bath, som er en internasjonal kapasitet på forskning om skolebaserte intervensjoner for å fremme psykisk helse blant barn og unge. Programområdet gjennomførte høsten 2016 et seminar med dette temaet der professor Paul Stallard var hovedforeleser. Medlemmer i programrådet har vært og er sentrale i utarbeidelse av kunnskapsoppsummeringene med hensikt å legge et grunnlag for god oppfølging av de som har vært utsatt for mobbing. Medlemmer i programområdet har også vært sentrale i utarbeidelsen av boka Psykisk helse i skolen. Programområdeteam Edvin Bru, Dieuwer ten Braak, Hildegunn Fandrem, Margit Garvik, Trude Havik, Ella C. Idsøe, Thormod Idsøe, Ragnhild Lenes, Erling Roland, Ida Risanger Sjursø, Ingunn Størksen, Kjersti Tharaldsen, Maren Stabel Tvedt og Klara Øverland. Resultater i 2016 kun registreringer i CRIStin Én doktorgradsavhandling er sluttført. Tre vitenskapelige artikler er publisert. Seks vitenskapelige artikler med fagfeller er publisert. Fire bøker er publisert. 17 kapitler i bøker og antologier er publisert. Fire rapporter er publisert. 30 fagartikler og populærvitenskapelige artikler er publisert. Foredrag: o 25 vitenskapelige foredrag. 13 av disse på internasjonale forskningskonferanser. o 168 faglige foredrag. o Tre populærvitenskapelige foredrag. To posters er presentert. o Én av disse på internasjonal forskningskonferanse. Syv kronikker har blitt publisert. 50

59 24 intervjuer har blitt gitt til media. (Dette tallet er ikke korrekt pga. av manglende registreringer) Én filmproduksjon er sluttført. (Dette tallet er ikke korrekt pga. av manglende registreringer) Det har vært en økning på blant annet faglige foredrag, og presentasjoner på internasjonale forskningskonferanser. Antall kapitler i bøker og antologier er betydelig høyere en målsetningen. Det har blitt publisert færre vitenskapelige artikler enn forventet, noe som kan ha sammenheng med at svært mange ressurser ble benyttet til oppdrag og oppfølging av Djupedalsutvalget. Det er også flere ansatte som ikke har registrert det de har publisert eller gjort i CRIStin. 51

60 6. Undervisning og veiledning Hovedaktiviteter og resultat i 2016 Det meste av aktiviteten var som vanlig knyttet til masteremnene i spesialpedagogikk, men også noe inn mot barnehagelærerutdanningen. I tillegg kommer senterets eget studiepoenggivende emne om mobbing, samt veilederutdanningen knyttet til «Være sammen» som er omtalt tidligere. I samråd med Institutt for kultur og språkvitenskap ble det planlagte bidraget inn mot PPU-veiledning utsatt til 2017 pga. manglende kapasitet ved senteret. Flere ved senteret bidro inn mot metodekurset på masterutdannelsen, både i form av undervisning, samt et artikkelseminar. På ph.d.-nivå har det blitt gitt noe undervisning innen området «etikk og forskningsdesign». Omleggingen av lærerutdanningen til masternivå, vil kunne føre til endringer når det gjelder senterets bidrag til masteremnene i spesialpedagogikk, men det vil trolig være litt frem i tid. Senteret bidro noe inn i Ungdomstrinnsatsningen ved institutt for lærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk, men mindre enn i 2015 pga. redusert behov. Vurdering av aktiviteten MUT205 Utagerende og sosiale vansker i barnehage og skole: 30 studenter gjennomførte og besto eksamen. Evalueringen av emnet var veldig positiv fra studentene. MUT100: Metodekurset ble gjennomført etter planen, og artikkelseminaret som ble gjennomført fikk gode tilbakemeldinger. Alle studentene bestod arbeidskravet. ES597 Prevention and Intervention of bullying in learning environments: Dette er et nettbasert samarbeidsemne med DCU og åpent for studenter både fra DCU og UiS. Det er et frittstående emne om mobbing på masternivå, som kan gi innpass på masterutdanningen i Utdanningsvitenskap i stedet for emne MUT205. I 2016 ble det tatt opp 14 norske studenter på studie. Av disse leverte 10 studenter eksamen. I tillegg var det 10 irske studenter som tok studie og leverte eksamen. IBU, barnehagelærerutdanningen: Bidraget fra senteret varer ut våren 2017, og det foreligger derfor ingen evaluering før det. Undervisning- og veiledningsteam Thorun Austad, Grete D. Berg, Edvin Bru, Liv Jorunn Byrkjedal-Sørby, Sigrun Ertesvåg, Cecilie Evertsen, Tove Flack, Hildegunn Fandrem, Trude Havik, Ella C. Idsøe, Svanaug 52

61 Lunde, Marianne Torve Martinsen, Unni V. Midthassel, Svein Erik Nergaard, Henning Plischewski, Erling Roland, Pål Roland, Ida Risanger Sjursø, Ingunn Størksen, Dieuwer ten Braak, Kirsti Tveitereid, Grete S. Vaaland, Lene Vestad, Elsa Westergård og Klara Øverland. 53

62 7. Administrasjon og organisasjonsutvikling Organisasjon og ledelse Senterets nye interne organisering trådte i kraft Den nye senterledelsen skulle bestå av en senterleder, to avdelingsledere og to kontorsjefer. Det har imidlertid vist seg svært vanskelig å rekruttere avdelingsleder med de fastsatte kvalifikasjonskravene ved senterets avdeling i Stavanger. Stillingen ble utlyst for fjerde gang høsten 2016, men det var ved utgangen av 2016 fremdeles uavklart hvorvidt rekrutteringsprosessen hadde lyktes. Utover ledergruppen hadde senteret ved utgangen av året 6 faste administrative stillinger tilsvarende 5,7 årsverk. I tillegg var det ved Stavangeravdelingen ytterligere 0,5 administrative årsverk i form av midlertidig stilling. Antall fast ansatte pr var 39, 19 i Porsgrunn og 20 i Stavanger, totalt 37,85 årsverk. Fire av årsverkene var vakante med pågående rekrutteringsprosess i sluttfasen. Senteret hadde 3 postdoktorer, 7 stipendiater hvor en fremdeles er under rekruttering, 19 vikarer/midlertidig stillinger, i tillegg til 19 eksterne som er ansatt, frikjøpt e.l. til spesifikke prosjekter eller oppdrag. Ytterligere et lite antall benyttes som timelærere, veiledere, assistenter m.m. Av fast ansatte i vitenskapelige stillinger er det 8 universitetslektorer, 1 seniorrådgiver, 4 førstelektorer, 4 førsteamanuensiser, 9 professorer og 1 dosent. Tre av de vakante stillingene er på universitetslektornivå, mens den vakante avdelingslederen er på førsteamanuensisnivå. En førstelektor ved senteret disputerte i 2016, og vil forhåpentligvis etter hvert kunne gå inn i en førsteamanuensisstilling. 54

63 Figur 7. 1 Organisasjonskart Ansatte pr Fast ansatte Tarja Tikkanen, professor senterleder, åremål ut 2019 Elin Ødegård, førsteamanuensis avdelingsleder Porsgrunn Avdelingsleder Stavanger vakant Lars Halvor Bjelland, kontorsjef avd. Porsgrunn Ingar Lee, kontorsjef avd. Stavanger Terje Agledahl, seniorrådgiver Edvin Bru, professor Einar Christiansen, prosjektleder Sigrun K. Ertesvåg, professor Hildegunn Fandrem, professor Tove Flack, universitetslektor Torunn Helene Fredriksen, kommunikasjonsrådgiver - nettredaktør Eva Gjein, førstekonsulent 55

64 Ella Maria Cosmovici Idsøe, professor Thormod Idsøe, professor Hanne Jahnsen, førstelektor Line Johansen, renholder Ann Kristin Kolstø-Johansen, forskningskoordinator Svanaug Lunde, universitetslektor Marianne Torve Martinsen, universitetslektor Wenche Midtgarden, seniorkonsulent Unni Vere Midthassel, professor Svein Erik Nergaard, førstelektor Erik Nordgreen, universitetslektor Henning Plischewski, universitetslektor Frank Rafaelsen, universitetslektor Erling Roland, professor Pål Roland, dosent Janne Støen*, universitetslektor Ingunn Størksen, professor Randi Myklebust Sølvik, førsteamanuensis Elin Thuen, førsteamanuensis (permisjon) Kirsti Tveitereid, universitetslektor Grete S. Vaaland, førstelektor Jarmund Veland, førstelektor Elsa Westergård*, førsteamanuensis Marit Oddvarsdotter Øvregård, kommunikasjonsrådgiver Universitetslektor skole avd. Stavanger vakant Universitetslektor skole avd. Porsgrunn vakant Universitetslektor barnehage avd. Porsgrunn vakant * verneombud Vikarer, midlertidig ansatte og timelærere m.m. Terje Angelskår, seniorrådgiver Gaute Auestad, førstelektor Thorun Austad, universitetslektor Bente Bakken, universitetslektor 56

65 Grete Dalhaug Berg, førstelektor Ulf Blossing, dosent Liv Jorunn Byrkjedal-Sørby, universitetslektor Gunn-Brit Eikjok Andreassen, PP-rådgiver Cecilie Evertsen, universitetslektor Margit Garvik, universitetslektor Guttorm Helgøy, universitetslærer Nina Lewin, universitetslektor Megan McClelland, professor II Pamela Sammons, professor Elin Solli, universitetslektor Stine Sævik, universitetslektor Arlene Thorsen, førsteamanuensis Fredrik Dahle Vedholm, konsulent Klara Øverland, førsteamanuensis Postdoktor Trude Havik Dian Liu Kjersti B. Tharaldsen Stipendiater Dieuwer Ten Braak Charlotte Hancock Ragnhild Lenes Ida Risanger Sjursø Ksenia Solheim, (permisjon) Maren Stabel Tvedt Under rekruttering Som en del av den nye organisasjonsmodellen ble det foretatt en intern kompetansekartlegging. Det ble deretter tilbudt noen kurs m.m. som oppfølging av denne. Senteret etablerte også en ny samarbeids- og kommunikasjonsstruktur på tvers av 57

66 avdelingene ved å ta i bruk SharePoint. Det har tatt tid å legge om gamle vaner, men SharePoint har til nå blitt benyttet mest som informasjonskanal fra ledelse og administrasjon, samt noen andre ansatte som har funnet plattformen hensiktsmessig. UiS har på slutten av året også tilbudt Office 365, som også gir muligheter for samarbeid, deling og lagring på nye og fleksible måter. Ledergruppen benytter et eget SharePoint-område til bl.a. sakslister for ledermøter m.m. Styret Styret er senterets øverste organ, og dets rolle og sammensetning er regulert av avtalen mellom KD og UiS. Senterstyret består av fem personer, der KD og UiS velger to representanter hver. Styreleder oppnevnes av KD i samråd med UiS. Senterstyret ble i utgangspunktet reoppnevnt med to år, men fikk fra og med ny styreleder, samt ett nytt varamedlem. Styret hadde som tidligere år fire styremøter inkludert ett styreseminar. Styrets sammensetning i 2016 Styreleder Ingrid Hernes, assisterende fylkesmann i Troms Styremedlemmer For KD: Martin Vonstad Østerdal, generalsekretær i Norges barne- og ungdomsorganisasjoner o Vara Trond Johnsen, utdanningsdirektør i Oppland. Anders Isnes, nestleder ved Nasjonalt senter for naturfag i opplæringa. o Vara: Monica Melby Lervåg, professor og prodekan for forskning ved institutt for spesialpedagogikk, det utdanningsvitenskapelige fakultet, UiO For UiS: Elaine Munthe, Dekan ved humanistisk fakultet ved UiS. o Vara: Ingunn Folgerø, fakultetsdirektør ved humanistisk fakultet UiS. Grete Sørensen, førstelektor ved Læringsmiljøsenteret. o Vara: Hanne Jahnsen, universitetslektor ved Læringsmiljøsenteret 58

67 HMS Senteret har i 2016 fulgt opp HMS-arbeidet i tråd med årshjulet som ble revidert i 2015 basert på HMS-revisjonen som da ble gjennomført. Det ble ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse i 2016 siden det kun gjøres hvert andre år ved UiS. Det ble gjennomført medarbeidersamtaler med de ansatte, men på grunn av manglende avdelingsleder i Stavanger, måtte det gjøres relativt enkelt dette året. Det ble gjennomført to personalseminar i 2016, ett i vårsemester og ett i høstsemesteret. Seminarene hadde både faglig og sosial dimensjon, og de ansatte ved hver avdeling oppleves å bli stadig bedre kjent med hverandre. Evalueringen viste at de ansatte opplevde samlingene som nyttige og positive, samtidig som det fremdeles er viktige momenter som det må jobbes videre med fremover. Sykefraværet for 2016 lå samlet sett på 5,1 % for hele senteret. Dette er en nedgang på 2,05 prosentpoeng fra I avdeling Porsgrunn gikk sykefraværet opp med 4,0 prosentpoeng til 6,8 %, mens det i avdeling Stavanger gikk ned med 6,2 poeng til 4,2 %. Sykefraværet i 2016 var i stor grad relatert til langtidsfravær av ulike årsaker. Til orientering kan nevnes at sykefraværet ved fakultetet var 4,02 % og ved UiS totalt 3,69 %. 59

68 8. Årsregnskap 2016 Basis Saksfremstillingen er basert på økonomikapittelet i årsrapport for 2016 og regnskapet blir presentert samlet for avdelingene i Porsgrunn og Stavanger var senterets første år etter omstillingen. Oppsummert viser dette året ved Læringsmiljøsenteret et år med god økonomi og med midler igjen i basis ved årsskiftet. Avviket skyldes i hovedsak høyere inntekter enn antatt, lavere utgifter til lønn enn budsjettert og lavere driftskostnader enn budsjettert. Regnskapsoversikten følger UiS sin standard kontoplan og alle tall er i hele 1000 kroner. Negative tall representerer inntekter eller mindreforbruk. Tabellen under viser en overordnet fremstilling av det økonomiske resultatet ved Læringsmiljøsenteret i Tabell 8.1 Samlet basisregnskap 2016 Læringsmiljøsenterets samlede basisregnskap 2016 Alle tall i hele Negative tall = inntekt Regnskap 2016 Budsjett 2016 Avvik Reg. - Bud. Salgs- og driftsinntekter Lønn og andre godtgjørelser Andre driftskostnader Finansposter og avregninger Interne transaksjoner Totalt resultat Tabell 8.2 UiS-tildeling 2016 Læringsmiljøsenteret UiS-tildeling 2016 Alle tall i hele Negative tall = inntekt Regnskap 2016 Budsjett 2016 Avvik Reg. - Bud. Salgs- og driftsinntekter Lønn og andre godtgjørelser Andre driftskostnader Finansposter og avregninger Interne transaksjoner Totalt resultat

69 Tabell 8.3 Udir-tildeling 2016 Læringsmiljøsenteret Udir-tildeling 2016 Alle tall i hele Negative tall = inntekt Regnskap 2016 Budsjett 2016 Avvik Reg. - Bud. Salgs- og driftsinntekter Lønn og andre godtgjørelser Andre driftskostnader Finansposter og avregninger Interne transaksjoner Totalt resultat Tabell 8.4 Basisprosjekter/øremerkede midler 2016 Alle tall i hele Negative tall = inntekt. Prosjektnavn Læringsmiljøsenteret basis prosjekter/øremerkede midler 2016 Inngående balanse 2016 Salgs- og driftsinntekter Lønn og godgjørelser Andre driftskostnader (6*) Andre drifstkostnader (7*) Interne overføringer Mindreforbruk (-) merforbruk (+) Utgående balanse 2016 IN Respekt IN Vi i Sola IN Læringsmiljøprosjektet IN Ungdomstrinn i utvikling IN Konferanse bgh feltet IN Kunnskapsgrunnlag mobbeoffer IN Erfaringsbasert kunnskapsoversikt mobbeoffer IN Pilot barnehage IN Internprosjekt lønn/reise IN * SUM NSLA Alle føringer som er i en avslutningsfase, eller som ikke tilhører noe prosjekt, er ført på IN Føringer uten prosjekt kan kalles et «dummy-prosjekt». Årsaken til at de er ført på denne måten, er at det er satt som betingelse i regnskapsprogrammet at alle driftsføringer må ha et prosjektnummer. IN vil altså si det samme som at feltet er blankt. Prosjekter med ekstern finansiering En del av arbeidet som ble gjort ved Læringsmiljøsenteret i 2016 har foregått i prosjekter, med hel eller delvis ekstern finansiering. I regnskapet blir disse prosjektene skilt ut av basisdriften, og resultatene presenteres kort her. 61

70 Tabell 8.5 Eksterne prosjekter 2016 Læringsmiljøsenteret eksterne prosjekter 2016 Prosjektsaldo IB Egenfinans. Andre driftskostn. Overhead Saldo videreformidl. til samarb.part Avsluttede prosjekter hittil i år Prosjektsaldo UB Alle tall i hele Negative tall = inntekt. Prosjektnavn Inntekt Lønn OF Respekt OF LP Skole OF Tidlig innsats OF NFR CIESL OF NFR Agderprosjektet OF Siu såkornsmidler SUM NSLA

71 9. Publikasjoner og formidling Doktorgradsavhandling Vaaland, G. S. (2016). Pupil aggressiveness, teacher authority, and disruptive classroom behaviour. Stavanger: Universitetet i Stavanger. Vitenskapelige artikler Ertesvåg, S. K. (2016). Students who bully and their perceptions of teacher support and monitoring. British Educational Research Journal, 42.(5), s Flack, T. (2016). Relational aggressive behavior: the contributions of status tress and status goals. Emotional and Behavioural Difficulties. Idsøe, E. M. C. (2016). The importance of social learning environment factors for affective wee-being among students. Emotional and Behavioural Difficulties, 21(2), s Vitenskapelige artikler med fagfelle Chalamandaris, A.; Wilmet-Dramaix, M.; Eslea, M.; Ertesvåg, S. & Piette, D. (2016). SETbullying: Presentation of collaborative project and discussion of its internal and external validity. BMC Research Notes, 9.(211). Garvik, M.; Idsøe, T. & Bru, L. E. (2016): Motivation and Social Relations in School Following a CBT Course for Adolescents With Depressive Symptoms: An Effectiveness Study. Scandinavian Journal of Educational Research, 60(2), s Sjursø, I. R.; Fandrem, H. & Rolnad, E. G. (2016). Emotional Problems In Traditional and Cyber Victimization. Journal of School Violence, 15(1), s Skorpen, F; Thorsen, A. M. A.; Forsberg, C. & Rehnsfeldt, A. W. (2016). Views concerning patient dignuty among relatived to patients experiencing psychosis. Scandinavian Journal of Caring Science, 30(1), s Subba, L.; Bru, L. E. & Thorsen, A. M. A. (2016). Percieved teacher support among primary and lower secoondary students with learning difficulties. Operant Subjectivity, 38(1). Tharaldsen, K. B.; Stallard, P.; Cuijpers, P.; Bru, L. E. & Bjåstad, J. F. (2016). It s a bit taboo : a qualitative study of Norwegian adolescents perceptions of mental healthcare services. Emotional and Behavioural Difficulties, s Bøker Bru, L. E.; Idsøe, E. M. C. & Øverland, K. (Red.) (2016). Psykisk helse i skolen (1. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Ertesvåg, S. K.; Eng. H.; Fønes, I. & Kjøbli, J. (Red.) (2016). Inkludering og utvikling førebyggande intervensjonar i barnehage og skule (1. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. 63

72 Frønes, I.; Eng, H.; Ertesvåg, S. K. & Kjøbli, J. (Red.) (2016). Risiko, intervensjon og evidens (1. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Størksen, I.; Ten Braak, D.; Breive, S.; Lenes, R.; Lunde, S.; Carlsen, M.; Erfjord, I.; Hundeland, P. S. & Rege, M. (2016). Lekbasert læring i barnehagen Et forskningsbasert førskoleopplegg fra Agderprosjektet (1. utg.) Oslo: GAN Aschehoug. Del av bok Bru, L. E.; Garvik, M.; Øverland, K. & Idsøe T. (2016). Depresjon. I Bru, L. E.; Idsøe, E. M. C. & Øverland, K. (Red.) (2016). Psykisk helse i skolen (1. utg., 70 92). Oslo: Universitetsforlaget. Bru, L. E.; Idsøe, E. M. C. & Øverland, K. (2016). Introduksjon: Psykisk helse i skolen. I Bru, L. E.; Idsøe, E. M. C. & Øverland, K. (Red.) (2016). Psykisk helse i skolen (1. utg., 15 27). Oslo: Universitetsforlaget. Ertesvåg, S. K. (2016). Andre tiltak for barnehage og skule. I Ertesvåg, S. K.; Eng. H.; Fønes, I. & Kjøbli, J. (Red.) (2016). Inkludering og utvikling førebyggande intervensjonar i barnehage og skule (1. utg., ). Oslo: Gyldendal Akademisk. Ertesvåg, S. K. (2016). Tiltak i barnehage og skule val av effektive tiltak sit langt inne. I Ertesvåg, S. K.; Eng. H.; Fønes, I. & Kjøbli, J. (Red.) (2016). Inkludering og utvikling førebyggande intervensjonar i barnehage og skule (1. utg., 18 33). Oslo: Gyldendal Akademisk. Ertesvåg, S. K.; Eng. H.; Fønes, I. & Kjøbli, J. (2016). Innleiing. I Ertesvåg, S. K.; Eng. H.; Fønes, I. & Kjøbli, J. (Red.) (2016). Inkludering og utvikling førebyggande intervensjonar i barnehage og skule (1. utg., 11 17). Oslo: Gyldendal Akademisk. Ertesvåg, S. K. & Kjøbli, J. (2016). Implementering mellom forskning og praksis. I Frønes, I.; Ertesvåg, S. K.; Eng. H. & Kjøbli, J. (Red.) (2016). Risiko, intervensjon og evidens (1. utg., 48 64). Oslo: Gyldendal Akademisk. Ertesvåg, S. K. & Roland, E. G. (2016). Respekt eit skuleomfattande tiltak for å redusere problemåtferd og styrke læringsmiljøet. I Ertesvåg, S. K.; Eng. H.; Fønes, I. & Kjøbli, J. (Red.) (2016). Inkludering og utvikling førebyggande intervensjonar i barnehage og skule (1. utg., ). Oslo: Gyldendal Akademisk. Frønes, I.; Ertesvåg, S. K.; Eng, H. & Kjøbli, J. (2016). Intervensjon og evidens; forståelse og utfordringer. I Frønes, I.; Eng, H.; Ertesvåg, S. K. & Kjøbli, J. (Red.) (2016). Risiko, intervensjon og evidens (1. utg., 8 10). Oslo: Gyldendal Akademisk. Havik, T. (2016). Skolevegring. I Bru, L. E.; Idsøe, E. M. C. & Øverland, K. (Red.) (2016). Psykisk helse i skolen (1. utg., ). Oslo: Universitetsforlaget. Idsøe, E. M. C.; Bru, L. E. & Øverland, K. (2016). Psykisk helse i skolen krever lærere med engasjement og emosjonelt overskudd. I Bru, L. E.; Idsøe, E. M. C. & Øverland, K. (Red.) (2016). Psykisk helse i skolen (1. utg., ). Oslo: Universitetsforlaget. Idsøe, E. M. C. & Idsøe, T. (2016). Mobbing i et traumeperspektiv. I Bru, L. E.; Idsøe, E. M. C. & Øverland, K. (Red.) (2016). Psykisk helse i skolen (1. utg., ). Oslo: Universitetsforlaget. 64

73 Idsøe, T.; Dyregrov, A.; Idsøe, El. M. C. & Nielsen, M. b. (2016). Bullying and PTSD symptoms in children and adolescents. I Martin, C. R.; Preedy, V. R & Patel, V. B. (Red.) (2016). Comprehensive Guide to Port-Traumatic Stress Disorder (1 12). Springer. Liu, D. & Hong, Y. (2016). The Career Prospects of University Graduates form Urban Families: a Cultural Perspective. I Wu, B. & Morgan, J. (Red.) (2016). Chinese Higher Education Reform and Social Justice (1. utg., s ). Routledge. Martinsen. M. T. (2016). Barnehagerommet forstått som pedagogisk tekst på vei fra en lekdiskurs til en læringsdiskurs? I Grindheim, L. T.; Krüger, T.; Leirhaug, P. E. & Wilson, D. (Red.) (2016). Lærerprofesjonalitet i utdanningspraksiser (1. utg., s ). Bergen: Fagbokforlaget. Paulsen, E. & Bru, L. E. (2016). De stille elevene. I Bru, L. E.; Idsøe, E. M. C. & Øverland, K. (Red.) (2016). Psykisk helse i skolen (1. utg., 28 44). Oslo: Universitetsforlaget. Roland, P.; Øverland, K. & Byrkjedal-Sørby, L. J. (2016). Alvorlige atferdsvansker. I Bru, L. E.; Idsøe, E. M. C. & Øverland, K. (Red.) (2016). Psykisk helse i skolen (1. utg., ). Oslo: Universitetsforlaget. Øverland, K. & Bru, L. E. (2016). Angst. I Bru, L. E.; Idsøe, E. M. C. & Øverland, K. (Red.) (2016). Psykisk helse i skolen (1. utg., 45 69). Oslo: Universitetsforlaget. Rapporter Auestad, G.; Hancock, C. & Roland, E. G. (2016). Pilotering av Elevundersøkelsen, 20 s. Stavanger: Læringsmiljøsenteret. Jahnsen, H.; Støen, J. & Roth, S. (2016). Report on findings on use of the LP-model with T2 level analysis. Hamar: Senter for praksisrettet utdanningsforskning. Nergaard, S. E. (2016). Hjelp til lærere i klasserommet lokale tiltak for bedre læringsmiljø og økt inkludering. Stavanger: Universitetet i Stavanger. Roth, S.; Støen, J. & Jahnsen, H. (2016). Report on the findings on use of the LP-model with data analysis. Hamar: Senter for praksisrettet utdanningsforskning. Fagartikler og populærvitenskapelige artikler Berg, G. D. (2016). Om å møte alle på en verdig måte. Læringsmiljøsenteret.no. Berg, G. D. (2016). Refleksjon om haldningar og praksis for betre inkludering. Læringsmiljøsenteret.no. Ertesvåg, S. K. (2016). Evidensbasert praksis vil styrke arbeidet mot mobbing. Læringsmiljøsenteret.no. Ertesvåg, S. K. (2016). Mobbaren treng støtte. Læringsmiljøsenteret.no/CIESL. Ertesvåg, S. K. (2016). Status i CIESL-prosjektet. Læringsmiljøsenteret.no/CIESL. 65

74 Fandrem, H. (2016). Barn med flyktningbakgrunn. Traumer og posttraumatisk stressyndrom. Læringsmiljøsenteret.no. Fandrem, H. (2016). Derfor er skolen og barnehagen viktige arenaer for innvandrere. Dagbladet. Fandrem, H. & Tveitereid, K. (2016). Barn med flyktningbakgrunn. Hvorfor må barnehager og skoler vite noe om flyktninger? Læringsmiljøsenteret.no. Fandrem, H. & Tveitereid, K. (2016). Barn med flyktningbakgrunn. Praktiske metoder. Læringsmiljøsenteret.no. Fandrem, H. & Tveitereid, K. (2016). Barn og unge med flyktningbakgrunn. Læringsmiljøbloggen. Havik, T. (2016). En altfor spennende skolestart. Læringsmiljøsenteret.no/CIESL. Havik, T. (2016). Læreren og elevens vennskap. Læringsmiljøsenteret.no/CIESL. Jahnsen, H. (2016). 10 råd til skolen om digital mobbing. Forskning.no. Størksen, I. (2016). Gakk-gakker og glasskår Vi trenger en mykere overgang mellom barnehage og skole. Naturfag. 2016(2), s Sævik, S. (2016). Første dag etter ferien i et nevrobiologisk perspektiv. Læringsmiljøbloggen. Sævik, S. (2016). Om å speile hverandre speilnevronenes effekt. Læringsmiljøbloggen. Tvedt, M. S. & Bru, L. E. (2016). Dobbelt så mange elever føler at de ikke passer inn i skolen. Læringsmiljøsenteret.no. Tveitereid, K. (2016). Digital trivsel. Læringsmiljøbloggen. Tveitereid, K. (2016). En lærerstudents tanker om spranget fra teori til praksis. Læringsmiljøbloggen. Tveitereid, K. (2016). Foreldre kan involveres. Faglige ressurser i Læringsmiljøprosjektet. Læringsmiljøsenteret.no. Tveitereid, K. (2016). Fortsett å framsnakke. Læringsmiljøbloggen. Tveitereid, K. (2016). Første skoledag i Sulis. Læringsmiljøbloggen. Tveitereid, K. (2016). Livsmestring hos Astrid Lindgren. Gjesteblogger hos Språkløyper.no/Lesesenteret. Læringsmiljøbloggen. Tveitereid, K. (2016). Pedagogikk som skriftlig formidling hvordan nå den praktiserende læreren. Bedre skole, (3), s Tveitereid, K. (2016). Pedagogikk som skrivekunst. Læringsmiljøbloggen. Tveitereid, K. (2016). PP-tjenesten og rollen som lokal skoleutvikler. Læringsmiljøbloggen. Tveitereid, K. & Fandrem, H. (2016). Barn med flyktningbakgrunn. Forberedelse i fellesskap. Læringsmiljøsenteret.no. Vaaland, G. S. (2016). Den viktige starten. Læringsmiljøbloggen. 66

75 Westergård, E. (2016). Siste runde med videoobservasjoner i CIESL. Læringsmiljøsenteret.no/CIESL. Øverland, K. (2016). Omsorgssvikt, vold, seksuelt misbruk og krenkelser er skadelig for barn. Læringsmiljøsenteret.no. Vitenskapelige foredrag Ertesvåg, S. K. (2016). Design and methodological challenges in research on implementation process. PROFRES. Ertesvåg, S. K. (2016). Does 1+1=3? An illustration and some reflections on integration of data in Mixed Methods Research. Johannes Gutenberg Universitãt. Ertesvåg, S. K. (2016). Klasseledelse som teamarbeid i et skoleutviklingsperspektiv Resultat frå CIESL-prosjektet med mulige implikasjonar for praksis. PLU, NTNU. Ertesvåg, S. K. (2016). Rettleiing i lærande organisasjonar. Høgskolen Stord/Haugesund. Ertesvåg, S. K. (2016). Students perception of teacher support and monitoring. ICSEI. Ertesvåg, S. K. & Havik, T. (2016). Students perception of teacher support. Earli Sig 18 & 23. Ertesvåg, S. K.; Roland, P. & Kronstad, M. H. (2016). Organizing for teacher quality in the classroom The role of the school as an organization in organizing for improvement of classroom interaction. ICSEI. Fandrem, H. (2016). Identitetsbasert mobbing. Utdanningsdirektoratet. Fandrem, H. (2016). Immigrant pupils, bullying and affiliation. University of Northampton. Fandrem, H. & Støen, J. (2016). Minority parents involvement in bullying cases. EARA. Lecoq, D.; Øverland, K. & Vaage. A. B. (2016). Caring for Traumatized Children (CTC). A traumasensitive approach in daycare. International Q network. Liu, D. & Fandrem, H. (2016). Bullying, victimization and anti-isolation among rural undergraduates in Chinese elite universities. Dublin City University. Martinsen, M. T. (2016). Structural conditions for the development of children s social competence in Norwegian kindergarten. European Early Childhood Education Research Assosiation. Midthassel, U. V. (2016). Academics from teacher education as external agents. Boston College. Roland, E. G. (2016). Bullying cases: Type I & II schools. Dublin City University. Roland, E. G. (2016). Digital Bullying. Utdanningsdirektoratet. Solheim, K. (2016). Secondary school teachers reports on classroom management learning. ICSEI. Størksen, I. (2016). Barnehagelæreres erfaringer med lekbaserte læringsaktiviteter. FINNUT, Norges forskningsråd. 67

76 Ten Braak, D.; Størksen, I. & McClelland, M. (2016). From Kindergarten to First grade in Norway: Direction of the Developmental Pathways Between Self.regulation and Academic Skills. Universitetet i Stavanger. Ten Braak, D.; Størksen, I. & McClelland, M. (2016). From Kindergarten to First grade in Norway: Direction of the Developmental Pathways Between Self.regulation and Academic Skills. EARLI. Westergård, E. (2016). Preliminary result of reliability and validity of CLASS-S. CIESL. Westergård, E. & Roland, P. (2016). Still going strong 12 years after implementing the Respect programme. ICSEI. Ødegård, E. (2016). Veiledning og ledelse som ild og vann eller hånd i hanske. Utdanningsforbundet. Øverland, K. (2016). Ups and Downs med diabetes. Stavanger universitetssykehus. Øverland, K.; Vaage, A. B. & Lecoq, D. (2016). Caring fot Traumatized Children in daycare. Universitetet i Stavanger. Faglige foredrag Berg, G. D. (2016). Med fokus på eleven og læraren si læring. Korleis skape kollektiv forståing og kollektiv kultur? Herøy kommune. Berg, G. D. (2016). Skuleleiar, skulen og PPT. I beredskap mot mobbing. Sjustjerna på søre Sunnmøre. Ertesvåg, S. K. (2016). Classroom Interaction for Enhanced Student Learning. Universitetet i Stavanger. Ertesvåg, S. K. (2016). Measuring change (growth) in students percieved instructional support. Universitetet i Stavanger. Ertesvåg, S. K. & Havik, T. (2016). Kva gjer ein forskjell for elevane si sosiale og faglege læring? Førebels resultat frå CIESL-prosjektet med mulige implikasjonar for praksis. Universitetet i Stavanger. Ertesvåg, S. K. & Westergård, E. (2016): CIESL-prosjektet. Førebels resultat med mulige implikasjonar for praksis. Utdanningsdirektoratet. Evertsen, C. (2016). Aggresjonsutvikling og begynnende mobbeatferd i barnehagen. Tiltak og forebyggende arbeid. Time kommune. Evertsen, C. (2016). Aggresjonsutvikling i barnehagealder. Sandnes kommune. Evertsen, C. (2016). Begynnende mobbeatferd. Tidlig intervensjon og tiltak i barnehagen. Sola kommune/universitetet i Stavanger. Evertsen, C. (2016). Læringsmiljøet i barnehagen. Østfold fylke. Evertsen, C. (2016). Læringsmiljøet i barnehagen. Buskerud fylke. 68

77 Evertsen, C. (2016). Relasjoners betydning for barns emosjonelle utvikling. Høgskolen Stord/Haugesund. Fandrem, H. (2016). Avdekking, stopping og forebygging av mobbing. Læringsmiljøsenteret. Fandrem, H. (2016). Barn i akkulturasjonsprosesser konsekvens for pedagogen. Universitetet i Stavanger. Fandrem, H. (2016). Bullying and psychosocial problems among children and youth: Program and national strategies in Norway. Universitetet i Stavanger. Fandrem, H. (2016). Digital mobbing foreldrenes rolle. Storhaug skole. Fandrem, H. (2016). Digital mobbing PPTs rolle. Fylkesmannen i Buskerud. Fandrem, H. (2016). Elever med innvandrerbakgrunn hvordan forstå dem og prinsipper for lærerens arbeid. Vigrestad skule. Fandrem, H. (2016). Flerkulturell pedagogikk. VID vitenskapelige høgskole. Fandrem, H. (2016). Flyktningbarn og ungdom hvem er de? Utdanningsdirektoratet/ Fylkesmannen i Rogaland/Fylkesmannen i Telemark/Fylkesmannen i Vestfold. Fandrem, H. (2016). Hvordan legge til rette for at også de flerspråklige elevene følger seg sett og verdsatt. Sandnes kommune. Fandrem, H. (2016). Inkludering av barn og unge med innvandrerbakgrunn. FAS. Fandrem, H. (2016). Interseksjonalitet og akkulturasjon. Universitetet i Stavanger. Fandrem, H. (2016). Jeg tror Selma blir mobbet digitalt! Mandal kommune. Fandrem, H. (2016). Kva veit vi om digital mobbing? Fylkesmannen i Rogaland. Fandrem, H. (2016). Mangfold og mestring: Migrasjon som risikofaktor og resurs (1). VID/Misjonshøgskolen. Fandrem, H. (2016). Mangfold og mestring: Migrasjon som risikofaktor og resurs (2). VID/Misjonshøgskolen. Fandrem, H. (2016). Minoritetsspråklige elever. Læringsmiljøsenteret. Fandrem, H. (2016). Mobbing forebygge, avdekke og håndtere med særlig vekt på digital mobbing. Stavanger kommune. Fandrem, H. (2016). Mobbing og digital mobbing. Fylkesmannen i Buskerud. Fandrem, H. (2016). Mobbing og vennerelasjoner blant elever med innvandrerbakgrunn. Universitetet i Stavanger. Fandrem, H. (2016). Psykologisk og sosiokulturell tilpasning blant ungdom med innvandrerbakgrunn hvordan fremme mestring og tilhørighet for disse elevene? Godalen videregående skole. Fandrem, H. (2016). Psykososial tilpasning blant barn og unge med innvandrerbakgrunn. Skolelederforbundet. 69

78 Fandrem, H. (2016). Psykososialt arbeid blant barn og unge med innvandrerbakgrunn. VID/Misjonshøgskolen. Fandrem, H. (2016). Psykososial arbeid med barn og unge med innvandrerbakgrunn. Diakonhjemmet. Fandrem, H. (2016). Tilhørighet og læring for minoritetsspråklige elever og prinsipper for lærernes arbeid. Læringsmiljøsenteret/Hammerfest kommune. Fandrem, H. (2016). Tilhørighet og læring for minoritetsspråklige elever og viktige prinsipper for arbeidet i skolen. Dønna og Herøy kommune. Fandrem, H. & Larsen, K. B. (2016). Elevenes rett til et godt skolemiljø. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fandrem, H. & Larsen, K. B. (2016). Handlingssløyfa: Avdekking, håndtering og oppfølging av digital mobbing. Utdanningsdirektoratet/IKT-senteret/Bufdir. Havik, T. (2016). Skolefaktorer som kan påvirke skolefravær. Trondheim kommune. Havik, T. (2016). Skolefravær hva kan vi sammen gjøre? Altona skole og ressurssenter. Havik, T. (2016). Skolefravær grunner og tiltak. Orkdal kommune. Havik, T. (2016). Skolefravær i videregående skole. Rogaland fylkeskommune. Havik, T. (2016). Skolefravær, årsaker og tiltak. Fylkesmannen i Buskerud. Havik, T. (2016). Skolefravær årsaker og tiltak. Høgskolen Stord/Haugesund. Havik, T. (2016). Skolevegring skolens rolle, utfordring og muligheter. JobbAktiv. Havik, T. (2016). Skolevegring. Hva kan skolen gjøre? Kan skolen gjøre noe? Hå kommune. Havik, T. (2016). Skolevegring skolens betydning. Klepp ungdomsskole. Havik, T. (2016). Skolevegring skolens rolle, utfordringer og muligheter. JobbAktiv. Jahnsen, H. (2016). Avdekking, stopping og forebygging av mobbing. Halden kommune. Jahnsen, H. (2016). How to analyze the results of the LP-survey. Tartu City Council. Jahnsen, H. (2016). Kommunikasjon i systemperspektiv. Lesja kommune. Jahnsen, H. (2016). Leadership in successful interventions. Tartu City Council. Jahnsen, H. (2016). Learning Environment and Pedagogical Analysis. Tartu City Council. Jahnsen, H. (2016). Lærende organisasjon. Re kommune. Jahnsen, H. (2016). Mobbing og arbeid med læringsmiljø. Tønsberg kommune. Jahnsen, H. (2016). Profesjonelle voksne i en profesjonell skole. Ålesund kommune. Jahnsen, H. (2016). School Culture. Tartu City Council. Jahnsen, H. (2016). Segregation for inclusion. Northampton University. Jahnsen, H. (2016). Systemarbeid i PP-tjenesten. Ringsaker kommune. 70

79 Lenes, R. (2016). Språkstimulering i førskolealder. Dialogisk lesing i praksis. Agderprosjektet. Lenes, R. (2016). Språkstimulering i førskolealder. Skriftspråkutvikling. Agderprosjektet. Lenes, R. (2016). Språkutvikling i førskolealder. Dialogisk lesing i barnehagen. Agderprosjektet. Lunde, S. (2016). Videreutdanning. Agderprosjektet. Lunde, S. (2016). Kursrekke for pedagogiske medarbeidere og fagarbeidere i Vest-Agder. Fylkesmannen i Vest-Agder. Lunde, S. (2016). Omsorgsfulle relasjoner og trygg tilknytning. Være sammen. Lunde, S. (2016). Omsorgsfulle relasjoner og trygg tilknytningsbetydning for små barn. Læringsmiljøsenteret/Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet. Lunde, S. (2016). Relasjonsbygging og det gode læringsmiljøet. Læringsmiljøsenteret. Lunde, S. (2016). Relasjonskompetanse. Sandnes kommune. Lunde, S. (2016). Sosial informasjon prosesseringsmodellen (SIP) og barns evne til selvregulering. Tysvær kommune. Lunde, S. (2016). Trygge, varme, relasjoner, sosial kompetanse. Agderprosjektet. Lunde, S. (2016). Undervisning. Agderprosjektet. Lunde, S. (2016). Være sammen i Drammen. Være sammen. Martinsen, M. T. (2016). Det fysiske læringsmiljøet organisering og strukturering av barn, tid og rom. Utdanningsdirektoratet. Martinsen, M. T. (2016). Det fysiske læringsmiljøet i barnehagen. Barn tid og rom. Hurum kommune. Martinsen, M. T. (2016). Helhetlig arbeid med gode barnehagemiljø i norsk kontekst. Fylkesmannen i Telemark. Martinsen, M. T. (2016). Mobbing i barnehagen. Personalets ansvar og rolle med fokus på forebyggende mobbeatferd. Sola kommune. Martinsen, M. T. (2016). Mobbing i barnehagen. Personalets ansvar og rolle med fokus på forebyggende mobbeatferd. Porsgrunn kommune. Martinsen, M. T. (2016). Mobbing i barnehagen. Personalets ansvar og rolle med fokus på forebyggende mobbeatferd. Hokksund kommune. Martinsen, M. T. (2016). Mobbing i barnehagen. Personalets ansvar og rolle med fokus på forebyggende mobbeatferd. Narvik kommune. Martinsen, M. T. (2016). Mobbing i barnehagen. Personalets ansvar og rolle med fokus på forebyggende mobbeatferd. Møller kompetansesenter. Martinsen, M. T. (2016). Strukturelle forutsetninger for barns lek i barnehagen. Hvordan kan barnehagens fysiske miljø hemme eller fremme barns lek? Læringsmiljøsenteret/Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet. 71

80 Nergaard, S. E. (2016). Organisasjonsutvikling. Osterøy kommune. Nergaard, S. E. (2016). Pedagogisk analyse. Skien kommune. Nergaard, S. E. (2016). Pedagogisk analyse arbeid i lærergrupper. Skien kommune. Nergaard, S. E. (2016). Rektors rolle og oppgaver. Læringsmiljøsenteret. Nergaard, S. E. & Abrahamsen, R. (2016). Avdekking og stopping av mobbing. Nærøy kommune. Nergaard, S. E. & Abrahamsen, R. (2016). Om avdekking, stopping og håndtering av mobbing. Et arbeidsmøte. Nærøy kommune. Nergaard, S. E. & Johansen, S. H. (2016). Klasseledelse i et mobbeforebyggende perspektiv fra teori til praksis. Hurum kommune. Nergaard, S. E. & Johansen, S. H. (2016). Organisasjonsutvikling. Hurum kommune. Nergaard, S. E. & Jahnsen, H. (2016). Kvalitetsutvikling kompetansebygging. Er vi i rute? Osterøy kommune. Nergaard, S. E.; Jahnsen, H.; Tveitereid, K. & Fandrem, H. (2016). C from Norwegian research. University of Northampton. Roland, E. G. (2016). Artikkelformatet. Universitetet i Stavanger. Roland, E. G. (2016). Drivkrefter i mobbing. Fylkesmannen i Buskerud. Roland, E. G. (2016). Faser i mobbesaker. Utdanningsdirektoratet. Roland, E. G. (2016). Første fase i læringsmiljøprosjektet. Bærum kommune. Roland, E. G. (2016). God skolestart og atferdsproblemer. Re kommune. Roland, E. G. (2016). Innsatsteam i komplekse saker. Læringsmiljøsenteret. Roland, E. G. (2016). Komplekse mobbesaker. Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Roland, E. G. (2016). Krenkelser: årsaker, forebygging og tiltak. Høgskolen Stord/Haugesund. Roland, E. G. (2016). Lærer-elev-relasjoner. Utdanningsdirektoratet. Roland, E. G. (2016). Mobbing: avdekking og tiltak. Utdanningsdirektoratet. Roland, E. G. (2016). Mobbing i samiske kommuner. Sametinget. Roland, E. G. (2016). Mobbing: årsaksmekanismer og tiltak. Høgskolen i Sogn og Fjordane. Roland, E. G. (2016). Modeller for rehabilitering av mobbeofre. Utdanningsdirektoratet/Helsedirektoratet. Roland, E. G. (2016). Relasjonell klasseledelse. Utdanningsdirektoratet. Roland, E. G. (2016). Rustne mobbesaker. Utdanningsdirektoratet. Roland, E. G. (2016). Skoleledere og mobbing. Fylkesmannen i Vestfold. Roland, E. G. (2016). Skoleteam mot mobbing. Tromsø kommune. 72

81 Roland, E. G. (2016). System rehabilitering. Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Roland, P. (2016). Implementering, ledelse og skoleutvikling. Fylkesmannen i Vest- og Aust- Agder. Roland, P. (2016). Betydningen av den autoritative voksenrollen i pedagogiske sammenhenger. Vektledding av relasjonsbygging fra lærer til elev. Fylkesmannen i Vest- og Aust-Agder. Roland, P. (2016). Hva er god klasseledelse? Utfordringer i klasserommet. Trondheim kommune. Roland, P. (2016). Hvordan forstå og arbeide med mobbing i skolen? Fylkesmannen i Rogaland. Roland, P. (2016). Håndtering av klasseledelse med fokus mot utfordrende atferd. Bergen kommune. Roland, P. (2016). Implementering av intervensjoner i barnehagen. Arendal kommune. Roland, P. (2016). Implementering av rammeplanen i barnehagen. Stavanger kommune. Roland, P. (2016). Klasseledelse ulike perspektiver. Utdanningsdirektoratet. Roland, P. (2016). Klasseledelse relasjoner, organisering og læringsstøtte. Knutepunkt Sørlandet. Roland, P. (2016). Klasseledelse og utfordrende atferd. Implementering av klasseledelsesteori. Høgskolen i Volda. Roland, P. (2016). Ledelse av endringsarbeid i skole og barnehage. Haugalandsløftet. Roland, P. (2016). Ledelse av kapasitetsbygging i skolen. Lister sammenslutningen. Roland, P. (2016). Ledelse og implementering. Knutepunkt Sørlandet. Roland, P. (2016). Mobbeteamet og kapasitetsbygging i organisasjonen. Utdanningsdirektoratet. Roland, P. (2016). Mobbing, forskning og nye forståelsesrammer. Fylkesmannen i Vestfold. Roland, P. (2016). Organisasjonsutvikling i skoler. Sandnes kommune. Roland, P. (2016). Relasjonsledelse i barnehagen. Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Roland, P. (2016). Ulike perspektiver på klasseledelse. Utdanningsdirektoratet. Roland, P. (2016). Ulike perspektiver på klasseledelse. Utdanningsdirektoratet. Roland, P. & Ertesvåg, S. K. (2016). CIESL-prosjektet. Klasseledelse og implementering. Atferdssenteret. Støen, J. (2016). Avdekking, stopping og forebygging av mobbing. Læringsmiljøsenteret. Støen, J. (2016). Den vanskelige samtalen. Læringsmiljøsenteret. Støen, J. (2016). How to keep up the good work. Tartu City Council. Støen, J. (2016). School culture an its impact. Tartu City Council. 73

82 Støen, J. (2016). Å utvikle en lærende organisasjon. Læringsmiljøsenteret. Størksen, I. (2016). Agderprosjektet erfaringer fram til nå. Universitetet i Stavanger. Størksen, I. (2016). Hva er Agderprosjektet? Agderprosjektet. Størksen, I. (2016). Kunnskap om tidlig selvregulering hva betyr det for barnehagens arbeid? Barnas Hus barnehage. Størksen, I. (2016). Leveling the playing field: An intervention to promote school readiness and human potential. Universitetet i Stavanger. Størksen, I. (2016). Læringsmiljøsenterets arbeid innen barnehagefeltet. Læringsmiljøsenteret/Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet. Størksen, I. (2016). Presentasjon av førskoleopplegget, RogaBarn. Læringsmiljøsenteret/Handelshøyskolen, Universitetet i Stavanger. Størksen, I. (2016). Selvregulering betydningen for tidlig læring. Randaberg kommune. Størksen, I. (2016). Selvregulering hvordan kan vi stimulere selvregulering? Læringsmiljøsenteret/Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet. Størksen, I. (2016). Starter det i barnehagen hva så med skolestart? Fylkesmannen i Rogaland. Størksen, I. (2016). Stortingsmelding 19 sett opp mot erfaringer og kunnskap fra forskning. Fylkesmannen i Rogaland. Sævik, S. (2016). Møte mellom mennesker. Hva skjer i hjernen. Læringsmiljøprosjektet. Sævik, S. (2016). Relasjoner. Hva skjer i hjernen. Læringsmiljøprosjektet. Ten Braak, D. & Størksen, I. (2016). Opplæring og kartlegging i Agderprosjektet bakgrunn, forberedelse og gjennomføring. Agderprosjektet. Tvedt, Maren S. (2016). The learning environment in upper secondary school: It s contribution to motivation, mental health and school completion. Læringsmiljøsenteret. Tveitereid, K. (2016). Flyktningbarn og ungdom hvem er de? Utdanningsdirektoratet/Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Tveitereid, K. (2016). Flyktningbarn og ungdom hvem er de? Utdanningsdirektoratet/Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Tveitereid, K. (2016). Hva er forskjellen på integrering og inkludering? Den norske turistforening. Tveitereid, K. (2016). The concept of inclusion in Norway today. Northampton University. Vaaland, G. S. (2016). Aggresjon disiplin klasseledelse. Læringsmiljøsenteret. Vaaland, G. S. (2016). Elevaggresjon og lærerutfordringer. Læringsmiljøsenteret. Vaaland, G. S. (2016). Emosjonelt klima i klassen. Porsholen skole. Vaaland, G. S. (2016). Klasseledelse for førsteklasselærere. Jærskulen. Vaaland, G. S. (2016). Klasseledelse for praksislærere. Universitetet i Stavanger. 74

83 Vaaland, G. S. (2016). Ledelse i utfordrende klasser. Universitetet i Agder. Vaaland, G. S. (2016). Oppdage og forstå mobbing. Søgne kommune. Vaaland, G. S. (2016). Organisering og atferdsledelse. Porsholen skole. Vaaland, G. S. (2016). Utdrag fra doktorgradsarbeid. Læringsmiljøsenteret. Vaaland, G. S. (2016). Utvalgte tema om klasseledelse. Orre skule. Ødegård, E. & Martinsen, M. T. (2016). Helhetlig arbeid med gode barnehagemiljøer i norsk kontekst. Kunnskapsdepartementet/Utdanningsdirektoratet. Øverland, K. (2016). Behandleres møte med psykisk psyke foreldre. BUPA, Stavanger universitetssykehus. Øverland, K. (2016). Vonde hendelser i barndommen. Hvordan påvirker traumer barn og unge? Hva kan barnehagen/skolen gjøre? Aftenskolen. Øverland, K. (2016). Å vokse opp med psykisk syke foreldre. Barn som blir utsatt for omsorgssvikt, mobbing, overgrep og vold. Reaksjoner og konsekvenser. Aftenskolen. Øverland, K. & Vaage, A. B. (2016). Omsorg for traumatiserte barn i barnehagen, studert ved hjelp av Q-metodologi. BUPA/Stavanger universitetssykehus. Populærvitenskapelige foredrag Fandrem, H. (2016). Mobbing blant barn og unge. Høyland menighet. Havik, T. (2016). Skjønnhetstyranniet. Sanitetskvinnene Sandnes. Roland, E. G. (2016). Læringsmiljøprosjektet om mobbing. Bærum kommune. Posters Lenes, R. (2016). Influence of gender and mother s education on vocabulary, phonological awareness and math among Norwegian children across kindergarten and first grade. EARLI SIG5. Øverland, K.; Basilier, V. A. & Lecoq, D. M. C. M. (2016). Caring for Traumatized Children (CTC). NBUP/RBUP/RKBUP. Kronikker Ertesvåg, S. K. (2016). Mobbaren treng hjelp. S. 2 3, Stavanger Aftenblad. Havik, T. (2016). Ungdom tåler krav. Forebygging.no. Lunde, S. & Størksen, I. (2016). Begeistring i barnehagen. Fædrelandsvennen. Lunde, S. & Størksen, I. (2016). Viktigheten av vennerelasjoner i barnehagen. Læringsmiljøsenteret.no. 75

84 Rege, M.; Solli, I. F. & Størksen, I. (2016). Samtykke i forskningsprosjektet på registerdata. Fædrelandsvennen. Størksen, I.; Lea, Å.: Lunde, S. & Rege, M. (2016). Investering i viten med Vitensenteret. Agderposten. Størksen, I. & Rege, M. (2016). Hva selvregulering er. Stavanger Aftenblad. Intervjuer Bru, L. E. (2016). Mobbeoffer treng oppfølging i fleire år. NRK. Ertesvåg, S. K. (2016). Kva er klasseleiing? Læringsmiljøsenteret.no/CIESL. Fandrem, H. (2016). «Annerledeshet» gjør en mer utsatt. Drammens tidende. Fandrem, H. (2016). De skrev at jeg var stygg og ikke fortjente å leve. Aftenposten. Fandrem, H. (2016). Hvordan stoppe nettmobbing? NRK. Fandrem, H. (2016). Noen mobber andre. Hvorfor? Her er mobbernes historier. Aftenposten. Fandrem, H. (2016). Sju tegn på nettmobbing. NRK. Fandrem, H. (2016). Umulig å være på alle arenaer. Trønderavisa. Havik, T. (2016). Elever på barneskolen dropper ut. P4. Havik, T. (2016). Gutten som ikke kom på skolen. NRK. Havik, T. (2016). Skolefravær et økende problem. NRK. Havik, T. (2016). Vil ha småsyke barn på skolen. NRK. Jahnsen, H. (2016). Teknologiforbud hindrer ikke nettmobbing. Barnevakten.no. Roland, P. (2016). Forebygging av utfordrende atferd i klassen. Adresseavisen. Størksen, I. (2016). Disse barna skal det forskes på til de blir 50 år Omfattende prosjekt. Fædrelandsvennen. Størksen, I. (2016). Samspillet i fokus. Barnespira. Størksen, I. (2016). Sjekk hva barnet ditt vil lære i 1. klasse. Dette kan du forvente av barnets første skoleår. Foreldre.no. Størksen, I. (2016). Sykt sterk. Krigsropet. Størksen, I. & Lunde, S. (2016). Magdalena (5) skal følges i 45 år. Lindesnes Avis. Vaaland, G. S. (2016). Elever mener voksne er de verste mobberne. Bergens Tidende. Vaaland, G. S. (2016). Mobbing. NRK. Vaaland, G. S. (2016). Manipulerende elever i skolen. NRK. Vaaland, G. S. (2016). Skole med tiltak mot mobbing: Gir bot til foreldrene. Dagbladet. 76

85 Øverland, K. (2016). Mobbing rammer folkehelsa. Høy regning: Hadde man vært bevisst de alvorlige konsekvensene av mobbing, ville man ha reagert mye kjappere i forsøkene på å stoppe mobbingen. Vårt land. Filmproduksjon Størksen, I. & Lunde, S. (2016). Godt å ha någen. Universitetet i Stavanger. 77

86

87 UNIVERSITETET I STAVANGER Læringsmiljøsenteret 17. februar 2017 Til senterstyret, Læringsmiljøsenteret SAK 03/17 Årsregnskap 2016 Oppsummering av den økonomiske situasjonen i 2016 Basis Saksfremstillingen er basert på økonomikapittelet i årsrapport for 2016 og regnskapet blir presentert samlet for avdelingene i Porsgrunn og Stavanger var senterets første år etter omstillingen. Oppsummert viser dette året ved Læringsmiljøsenteret et år med god økonomi og med midler igjen i basis ved årsskiftet. Avviket skyldes i hovedsak høyere inntekter enn antatt, lavere utgifter til lønn enn budsjettert og lavere driftskostnader enn budsjettert. Mindreforbruket i 2016 foreslås i hovedsak brukt til å styrke bemanningen i 2017, se forslag til vedtak. Regnskapsoversikten følger UiS sin standard kontoplan og alle tall er i hele 1000 kroner. Negative tall representerer inntekter eller mindreforbruk. Tabellen under viser en overordnet fremstilling av det økonomiske resultatet ved Læringsmiljøsenteret i Læringsmiljøsenterets samlede basisregnskap 2016 Alle tall i hele Negative tall = inntekt Regnskap 2016 Budsjett 2016 Avvik Reg. - Bud. Salgs- og driftsinntekter Lønn og andre godtgjørelser Andre driftskostnader Finansposter og avregninger Interne transaksjoner Totalt resultat En mer detaljert regnskapsoversikt følger, med noter som forklarer innhold og avvik på de ulike postene. Regnskapet i 2016 viser et merforbruk på kr I budsjettet for 2016 var det satt av bruk av ubenyttede midler på kr Dette betyr at det er brukt kr mindre enn budsjettert i perioden. Det er ulike årsaker til at det er brukt mindre midler enn budsjettert som det redegjøres nærmere for i denne rapporten. Oppsummert er hovedgrunner til det betydelige budsjettavviket forsinkelser med innkjøp av eksterne tjenester og med ansettelser, lavere reisekostnader i tillegg til mange sykemeldinger. 1

88 Detaljert regnskapsoversikt for basis i 2016 med forklarende noter Læringsmiljøsenteret samlet, Basis Regnskap Budsjett Avvik Alle tall i hele Negative tall = inntekt Reg. -Bud Noter Inntekt fra bevilgninger fra Udir og UiS Bruk av ubenyttede midler fra tidligere år Ompostering/overføring mellom bud. enheter Egenandel til prosjekt Diverse inntekter Utsatt inntektsføring investering SALGS- OG DRIFTSINNTEKTER Lønn faste stillinger Lønn midlertidig tilsatte Fordel i arbeidsforhold Annen oppgavpliktig godtgjørelse Arbeidsgiveravgift og pensjonspremie Offentlig tilskudd og refusjoner Lønn ompostering til prosjekt Annen personalkostnad LØNN OG GODTGJØRELSER Av- og nedskrivninger Kostnader lokaler Leie maskiner, inventar o.l Verktøy, inventar og driftsmaterialer Reparasjoner og vedlikehold Kjøp av fremmede tjenester Kontorrekvisita, bøker, møter og kurs Telefon, porto o.l ANDRE DRIFTSKOSTNADER (6*) Reiser Salg, reklame og representasjon Kontingent og gave Annen kostnad ANDRE DRIFTSKOSTNADER (7*) Avregning nasjonale senter Finanskostnader FINANSPOSTER OG AVREGNINGER Tilbakeførte indirekte kostnader (OH-inntekter) Andre interne inntekter Interne kostnader INTERNE OVERFØRINGER Totalt Resultat

89 Læringsmiljøsenteret UiS-tildeling Regnskap Budsjett Avvik Alle tall i hele Negative tall = inntekt Reg. -Bud Noter Inntekt fra bevilgninger fra UiS Bruk av ubenyttede midler fra tidligere år Ompostering/overføring mellom bud. enheter Egenandel til prosjekt Diverse inntekter Utsatt inntektsføring investering SALGS- OG DRIFTSINNTEKTER Lønn faste stillinger Lønn midlertidig tilsatte Fordel i arbeidsforhold Annen oppgavpliktig godtgjørelse Arbeidsgiveravgift og pensjonspremie Offentlig tilskudd og refusjoner Lønn ompostering til prosjekt Annen personalkostnad LØNN OG GODTGJØRELSER Av- og nedskrivninger Kostnader lokaler Leie maskiner, inventar o.l Verktøy, inventar og driftsmaterialer Reparasjoner og vedlikehold Kjøp av fremmede tjenester Kontorrekvisita, bøker, møter og kurs Telefon, porto o.l ANDRE DRIFTSKOSTNADER (6*) Reiser Salg, reklame og representasjon Kontingent og gave Annen kostnad ANDRE DRIFTSKOSTNADER (7*) Avregning nasjonale senter Finanskostnader FINANSPOSTER OG AVREGNINGER Tilbakeførte indirekte kostnader (OH-inntekter) Andre interne inntekter Interne kostnader INTERNE OVERFØRINGER Totalt Resultat

90 Læringsmiljøsenteret Udir-tildeling Regnskap Budsjett Avvik Alle tall i hele Negative tall = inntekt Reg. -Bud Noter Inntekt fra bevilgninger fra Udir Bruk av ubenyttede midler fra tidligere år Ompostering/overføring mellom bud. enheter Egenandel til prosjekt Diverse inntekter Utsatt inntektsføring investering SALGS- OG DRIFTSINNTEKTER Lønn faste stillinger Lønn midlertidig tilsatte Fordel i arbeidsforhold Annen oppgavpliktig godtgjørelse Arbeidsgiveravgift og pensjonspremie Offentlig tilskudd og refusjoner Lønn ompostering til prosjekt Annen personalkostnad LØNN OG GODTGJØRELSER Av- og nedskrivninger Kostnader lokaler Leie maskiner, inventar o.l Verktøy, inventar og driftsmaterialer Reparasjoner og vedlikehold Kjøp av fremmede tjenester Kontorrekvisita, bøker, møter og kurs Telefon, porto o.l ANDRE DRIFTSKOSTNADER (6*) Reiser Salg, reklame og representasjon Kontingent og gave Annen kostnad ANDRE DRIFTSKOSTNADER (7*) Avregning nasjonale senter Finanskostnader FINANSPOSTER OG AVREGNINGER Tilbakeførte indirekte kostnader (OH-inntekter) Andre interne inntekter Interne kostnader INTERNE OVERFØRINGER Totalt Resultat

91 Prosjekter basis/øremerkede midler 2016 Av midlene fra Utdanningsdirektoratet er en del knyttet til øremerkede midler og en annen del til basisdriften. Mye av arbeidet som ble gjort ved Læringsmiljøsenteret i 2016 har foregått i prosjekter, med hel eller delvis ekstern finansiering. Under vises en tabell med prosjekter der det benyttes øremerkede midler. Kolonnen «Mindreforbruk (-) merforbruk (+)» viser om prosjektet har gitt et mindreforbruk (overskudd) eller merforbruk (underskudd) i Mindreforbruket blir overført som inngående balanse i 2017 og er tilgjengelige midler i Alle tall i hele Negative tall = inntekt. Prosjektnavn Læringsmiljøsenteret basis prosjekter/øremerkede midler 2016 Inngående balanse 2016 Salgs- og driftsinntekter Lønn og godgjørelser Andre driftskostnader (6*) Andre drifstkostnader (7*) Interne overføringer Mindreforbruk (-) merforbruk (+) Utgående balanse 2016 IN Respekt IN Vi i Sola IN Læringsmiljøprosjektet IN Ungdomstrinn i utvikling IN Konferanse bgh feltet IN Kunnskapsgrunnlag mobbeoffer IN Erfaringsbasert kunnskapsoversikt mobbeoffer IN Pilot barnehage IN Internprosjekt lønn/reise IN * SUM NSLA Kommentarer til prosjektene Respektprogrammet hadde en inngående balanse på 568 i I tillegg kommer inntekter fra deltakende kommuner. Prosjektet er avsluttet i Vi i Sola er en betydelig videreutvikling av det som tidligere het Zero. Dette hadde en inngående balanse på 995 i I tillegg kommer inntekter fra deltakende kommuner. Prosjektet vil fortsette videre i Læringsmiljøprosjektet fikk overført fra Utdanningsdirektoratet i Midlene er hovedsakelig brukt til lønn og reiser. Arbeidet fortsetter i Ungdomstrinn i utvikling fikk 500 fra Utdanningsdirektoratet i 2016 til støtte for senterets arbeid med denne satsingen. Midlene er hovedsakelig brukt til reiser. Arbeidet fortsetter i Konferanse barnehagefeltet, midlene er brukt til å holde en konferanse innenfor barnehagefeltet på Gardermoen 2. mai. Prosjektet er avsluttet i Kunnskapsgrunnlag mobbeoffer fikk overført 650 fra Utdanningsdirektoratet i Midlene er hovedsakelig brukt til lønn. Prosjektet er avsluttet i Erfaringsbasert kunnskapsoversikt mobbeoffer fikk overført 242,5 fra Utdanningsdirektoratet i Midlene er hovedsakelig brukt til konsulenttjenester og reiser. Prosjektet fortsetter i

92 Pilot barnehage fikk overført 700 fra Utdanningsdirektoratet i Midlene er hovedsakelig brukt til lønn, reiser og oppstartkonferansen i prosjektet på Gardermoen 16. og 17. november. Prosjektet fortsetter i Alle føringer som er i en avslutningsfase, eller som ikke tilhører noe prosjekt, er ført på IN Føringer uten prosjekt kan kalles et «dummy-prosjekt». Årsaken til at de er ført på denne måten, er at det er satt som betingelse i regnskapsprogrammet at alle driftsføringer må ha et prosjektnummer. IN vil altså si det samme som at feltet er blankt. Note 1 - Inntekter fra bevilgninger Senterets bevilgninger kommer til basisdriften fra to forskjellige kilder, henholdsvis Utdanningsdirektoratet ( ) og Universitetet i Stavanger ( ). Der midlene fra Utdanningsdirektoratet først og fremst har gått til å drifte oppdrag og utadrettet virksomhet og midlene fra UiS i hovedsak har finansiert forskning og undervisning. De aller fleste ansatte blir derfor lønnet både av UiS-tildelte midler og av Udir-midler. Av midlene fra Utdanningsdirektoratet går direkte til andre avdelinger på UiS, til dekning av husleie, strøm og andre infrastrukturkostnader. Noter 2 - Bruk av ubenyttede midler fra tidligere år I budsjettet for 2016 var det satt av bruk av ubenyttede midler fra tidligere år med Se kommentar note 28 total resultat. Note 3 - Egenandel til prosjekt Dette gjelder egenfinansiering av lønn og indirekte kostnader til eksterne prosjekter. Note 4 Andre inntekter Andre inntekter består av salg av skriftlig materiell, royalty-inntekter fra forlag og inntekter fra kommuner og andre som har mottatt ulike tjenester fra senteret. Salg av kurs og studietjenester har vært langt større enn budsjettert. Det var budsjettert med 783 på denne posten med det er inntektsført Note 5 Utsatt inntektsføring Dette er en teknisk føring som nøytraliserer effekten av nedskrivninger for senteret, jf. note 14. Note 6 Lønn faste stillinger og midlertidig ansatte På lønn faste stillinger og midlertidig ansatte er det totalt regnskapsført lønn mot budsjettert , dette gir et mindreforbruk på 228. Dette skyldes til dels at det ikke har vært ansatt avdelingsleder i Stavanger i I tillegg har det blitt utbetalt overtid på 326 som det ikke var budsjettert med. Når det gjelder fordelingen mellom lønn faste stillinger og midlertidig tilsatte, har det i løpet av året blitt flere fast ansatte som i utgangspunktet var budsjettert med som midlertidig tilsatte. Note 7 Fordel i arbeidsforhold 6

93 Avviket skyldes i hovedsak at gruppelivsforsikringen er belastet denne posten i budsjettet, mens belastningen i regnskapet finners sted under posten «Annen personalkostnad» jf. note 12. Note 8 - Annen oppgavepliktig godtgjørelse Her ligger blant annet honorarer til styremedlemmer og eksterne personer/konsulenter med enkeltmannsforetak som har gitt tjenester til senteret. I tillegg ligger kompensasjonstillegget for utenlandsreiser her. Hovedgrunnen til avviket er at «konsulenttjenester, selvstendig næringsdrivende» der det er regnskapsført 490 mot budsjettert 348. Note 9 Arbeidsgiveravgift og pensjonspremie Kostnadene er utledet av lønnskostnadene. Dette betyr at arbeidsgiveravgift og pensjonspremie er lavere enn budsjettert på grunn av at det er lavere lønnskostnader enn budsjettert. Note 10 Offentlige tilskudd og refusjoner Senteret har hatt noe mer i refusjon av sykepenger enn budsjettert, som følge av flere langtidssykemeldinger i Det var budsjettert med refusjon av sykepenger mens det er refundert 1 834, et avvik på 278. Note 11 Lønn ompostering prosjekt Dette gjelder lønn som er ompostert og belastet eksterne prosjekter. Det gjelder prosjektene CIESL og Agderprosjektet. Note 12 Annen personalkostnad Gruppelivsforsikringen er belastet denne posten, mens den er budsjettert under «Fordel i arbeidsforhold» jf. note 7. I tillegg skyldes avviket blant annet at det er brukt noe mer på bevertning ved interne møter enn budsjettert. Note 13 Avskrivninger Senteret blir ikke belastet avskrivninger og summen på denne posten nøytraliseres av føringen på «utsatt inntektsføring avskrivning» jf. note 5. Note 14 Kostnader lokaler Kostnadene skyldes blant annet pussing av vinduer og planter og plantevedlikehold på begge avdelinger. I tillegg kommer vakthold og boning av gulv i Porsgrunn. Andre renholdstjenester eksternt ble mindre enn budsjettert, samtidig som det var lite av andre kostnader knyttet til lokalene i Note 15 Leie maskiner, inventar ol. Kostnadene består av kopimaskiner i Porsgrunn og programvarelisenser. Note 16 Verktøy inventar og driftsmaterialer Kostnadene skyldes blant annet innkjøp av illustrasjonsbilder, inventar, IT-utstyr (ikke pc er) og mobiltelefoner. Det er brukt noe mer enn budsjettert på grunn av det er kjøpt inn mer inventar enn planlagt. 7

94 Note 17 Kjøp av fremmede tjenester I budsjettet var det satt av midler til blant annet utvikling av nettsidene, organisasjonsutvikling, kjøp av undervisnings- og forskningstjenester, filmproduksjon og kjøp av andre fremmede tjenester. Det er flere årsaker til dette mindreforbruket. Det var blant annet budsjettert med 150 mer til kjøp av forskningstjenester av UiS-tildelingen enn det som er blitt brukt. I tillegg var det satt av 75 til andre tjenester som ikke er brukt. Av Udir-tildelingen er det brukt 125 mindre enn budsjettert til kjøp av undervisningstjenester og andre konsulenttjenester. I «Læringsmiljøprosjektet» er det brukt ca 200 mindre enn budsjettert. Dette gjelder blant annet kjøp av undervisningstjenester og kjøp av tjenester til utvikling av programvare, IKTløsninger mv. I tillegg er det brukt ca 600 mindre enn budsjettert på kjøp av fremmede tjenester (konsulenttjenester) og arrangement av kurs og seminarer ved flere prosjekter. Noe av dette skyldes at planlagte aktiviteter er blitt forskjøvet, samtidig som det har vært behov for færre konsulenttjenester enn forventet. Note 18 Kontorrekvisita, bøker, møter, kurs Avviket skyldes blant annet at det er blitt bruk 130 på «Trykningsutgifter» mot budsjettert 279, dette gir et avvik på 149. Det er brukt 73 på «stillingsannonser» mot budsjettert 130, dette gir et avvik på 57. Årsaken til dette er blant annet at stillingsannonser har blitt publisert på nettet i stedet for i papiraviser. Note 19 Telefon/porto o.l. Kostnadene på denne posten er omtrent som budsjettert. Note 20 Reiser Det er brukt mindre på reisekostnader enn budsjettert. Reisekostnadene er fordelt slik: Reisekostnader 2016 Regnskap 2016 Budsjett 2016 Avvik Bilgodtgjørelse Tjenestereiser oppgavpliktig Tjenestereiser ikke oppgavpliktig Diettkostnad Reisekostnader fakturert universitetet Periodisering reise og diett Sum reisekostnader Det aller meste av avviket er tilknyttet Udir-tildelingen og øremerkede prosjekter. Årsaken til dette avviket er at det er svært vanskelig å beregne reisekostnader til disse prosjektene. På budsjetteringstidspunktet er det mye som ikke er avklart. Dette kan være veiledere, antall deltakere på samlinger, hvilke kommuner som skal delta i prosjektene og hvor mange reiser som skal foretas. 8

95 Note 21 Salg, reklame og representasjon Kostnadene til salg, reklame og presentasjoner er noe mindre enn budsjettert. Avviket skyldes blant annet at det var budsjettert med utgifter til messer uten at dette har blitt gjennomført i Note 22 Annen kostnad Det er satt av 100 på konto 7861 «Tap på kontrakter». Dette er knyttet til LP skole der det er forventet et merforbruk på ca 100 ved avslutning av prosjektet sommeren Note 23 - Tilbakeførte indirekte kostnader (OH-inntekter) Senterets basisvirksomhet får tilbakeført en andel av overheadkostnadene i de eksternt finansierte prosjektene. Andelen som er tilbakeført til basis er større enn budsjettert fordi lønnskostnaden i prosjektene, som overheadkostnadene beregnes ut fra, er større enn budsjettert. Note 24 Andre interne inntekter Avviket skyldes i hovedsak prosjektjustering og godskrivning som har en motpost på interne kostnader. Dette betyr at prosjekter som er avsluttet med mindreforbruk, går til inntekt i basis. I tillegg er det noe lavere refusjon av lønnskostnader internt enn budsjettert. Note 25 Interne kostnader Avviket skyldes i hovedsak prosjektjustering godskrivning som har en motpost på andre interne inntekter. Dette betyr at prosjekter som er avsluttet med merforbruk, går som kostnad i basis. I tillegg er kostnadene til kjøp av diverse varer og tjenester internt, høyere enn budsjettert. Det gjelder blant annet innkjøp av flere pc er og arbeidsstasjoner fra ITavdelingen. Note 26 Totalt resultat Senteret har et merforbruk på totalt i basis i 2016, hvorav i merforbruk tilhører Udir-tildeling og et mindreforbruk 470 gjelder midler UiS tildeling. I forhold til merforbruket på Udir-tildelingen gjelder grunnbevilgning og 375 øremerkede midler. Når det gjelder de øremerkede midlene videreføres midlene i disse prosjektene da flere av disse prosjektene ikke får flere midler i Senterledelsen vil foreslå at mindreforbruket på grunnbevilgningen i hovedsak avsettes til å styrke bemanningssituasjonen for senteret i 2017, se forslag til vedtak. På bakgrunn av dette forslås følgende disponering: Læringsmiljøsenteret UiS-tildeling Alle tall i hele Negative tall = inntekt Resultat Resultat i Omfordeling av resultat tidligere år -454 Til disposisjon for bruk i Beløpet 923 brukes til drift av senterets oppgaver knyttet til UiS midler i

96 Læringsmiljøsenteret Udir-tildeling grunnbevilgning Alle tall i hele Negative tall = inntekt Resultat Resultat i Omfordeling av resultat tidligere år Til disposisjon for bruk i Avsatt til kjøp av møbler og utstyr ved flytting til Kjølnes i Til disposisjon for bruk i Beløpet brukes til å styrke bemanningen i 2017 på grunn av arbeidsoppgaver som ikke ble utført i 2016, samt forventet økt mengde av oppgaver i Læringsmiljøsenteret Udir-tildeling øremerkede midler Alle tall i hele Negative tall = inntekt Resultat Resultat i Omfordeling av resultat tidligere år Til disposisjon for bruk i Mindreforbruket blir overført som inngående balanse i 2017 og er tilgjengelige midler i Bakgrunnen for dette er at flere av disse prosjektene ikke har fått tildelt midler i 2017, og er derfor avhengig av å bruke midler fra tidligere år. Prosjekter med ekstern finansiering En del av arbeidet som ble gjort ved Læringsmiljøsenteret i 2016 har foregått i prosjekter, med hel eller delvis ekstern finansiering. I regnskapet blir disse prosjektene skilt ut av basisdriften, og resultatene presenteres kort her. Læringsmiljøsenteret eksterne prosjekter 2016 Prosjektsaldo IB Egenfinans. Andre driftskostn. Kommentarer til prosjektene Respekt er hovedsakelig flyttet inn i basis og er avsluttet som eksternt prosjekt i LP skole hadde inntekter fra deltakende kommuner i Inntektene ble brukt til drift av prosjektet som avsluttes våren Overhead Saldo videreformidl. til samarb.part Tidlig innsats har tilskudd fra «Være sammen» i tillegg til kurs/studieinntekt fra enkeltstudenter. Midlene er brukt til drift av prosjektet og fortsetter i Avsluttede prosjekter hittil i år Prosjektsaldo UB Alle tall i hele Negative tall = inntekt. Prosjektnavn Inntekt Lønn OF Respekt OF LP Skole OF Tidlig innsats OF NFR CIESL OF NFR Agderprosjektet OF Siu såkornsmidler SUM NSLA

97 2014 var første år for NFR CIESL. Prosjektet fikk fra NFR i 2016, hvorav deler var forbeholdt samarbeidspartnere. Prosjektet har betydelig egenfinansiering fra senteret. Prosjektet vil fortsette i flere år fremover. NFR Agderprosjektet er et samarbeidsprosjekt med Handelshøyskolen som startet opp i De delene av prosjektets budsjett som omhandler lønn til ansatte ved Læringsmiljøsenteret, ligger hos oss. Ingen inntekter, bortsett fra noe egenfinansiering vil bli ført hos Læringsmiljøsenteret. Prosjektet vil fortsette i flere år fremover. Prosjektet SIU såkornsmidler er avsluttet. Senterets engasjement i Georgia vises ikke i oversikten da disse midlene ligger hos Utdanningsdirektoratet og regnskapet føres der. Bruken av midlene rapporteres til Utenriksdepartementet, via Kunnskapsdepartementet, etter instruks fra Utenriksdepartementet. Prosjektet i Georgia er avsluttet i Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner senterets økonomirapport for 2016 og ber om at den oversendes Utdanningsdirektoratet til godkjenning som del av årsrapporteringen. 2. Styret vedtar disponeringen av senterets mindreforbruk i henhold til foreslått bruk: a. Det avsettes kr til drift av senterets oppgaver knyttet til UiS midler i b. Det avsettes kr av Utdanningsdirektoratets midler som brukes til å styrke bemanningen i 2017 på grunn av økende oppdragsmengde. Ullandhaug, Tarja Tikkanen Senterleder Saksbehandler: Lars Halvor Bjelland, kontorsjef avd. Porsgrunn 11

98 UNIVERSITETET I STAVANGER Læringsmiljøsenteret 17. februar 2017 Til senterstyret, Læringsmiljøsenteret SAK 04/17 Virksomhetsplan 2017 Innledning: Den forelagte virksomhetsplanen for 2017 er en konkretisering av de største oppgavene som senteret tenker å løse i 2017, og bygger på senterets mandat, det årlige tildelingsbrevet fra Utdanningsdirektoratet og strategiplanen for Ny strategiplan for senteret er planlagt å trå i kraft Man vil allikevel kunne se at virksomhetsplanen for 2017 har tatt inn aktiviteter som harmonerer med de tankene som allerede virker omforente i interne diskusjoner, samt signaler gitt fra styret. Planen følger i hovedsak oppbyggingen i tildelingsbrevet for 2017, i tillegg til oppgaver som er UiS-relaterte. Forslag til vedtak: Styret godkjenner virksomhetsplanen, og ber om at den oversendes Utdanningsdirektoratet til orientering. Ullandhaug Tarja Tikkanen Senterleder Vedlegg: - Virksomhetsplan 2017 Saksbehandler: Ingar Lee, kontorsjef avd. Stavanger. 1

99 Virksomhetsplan 2017 Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning

100 Innhold Innhold... 2 Innledning Kommunikasjon Aktivitet... 5 Nettsted og sosiale media... 5 Profilering og formidling... 6 Samarbeid Mål Kompetanse- og kvalitetsutvikling Spesifiserte oppdrag... 8 Ungdomstrinn i utvikling... 8 Partnerskap mot mobbing... 8 Kunnskapsoversikt om skadevirkning og tiltak for de som blir utsatt for mobbing... 9 Erfaringsbasert kunnskapsoversikt om utforming og organisering av tiltak for barn og unge som er utsatt for mobbing... 9 Deltakelse i gruppe vedr. utvikling av organisasjonsbaserte nettkurs... 9 Læringsmiljøprosjektet barnehagepiloten Læringsmiljøprosjektet Forprosjekt pulje Læringsmiljøprosjektet skole Inkluderende barnehage- og skolemiljø...12 Implementering av ny rammeplan for barnehager Kompetanse for mangfold Materiell- og ressursutvikling for kompetanseutvikling spesifisert oppdrag / senterinitiert Senterinitiert aktivitet...14 LP Læringsmiljø og pedagogisk analyse...14 Autoritative voksne for gode læringsmiljø Være sammen VI i Sola (Varig innsats for verdighet og inkludering)...16 Samarbeid og ressursutvikling til UH-sektoren Evaluering av ordning uten karakterer i orden og atferd i videregående skole Spor 3 0-visjonen Utvikling av tiltak for flyktninger i videregående skole Flyktningkompetent barnehage

101 2.3 Eksterne henvendelser Forskning og utviklingsprosjekt...21 Stigma skolens problemløsning av mobbesaker Classroom Interaction for Enhanced Student Learning (CIESL) Klasseledelse kunnskap til praksis Agderprosjektet RogaBarn Programområdet «Læringsmiljø og psykisk helse» Annen pågående forskning Undervisning og veiledning m.m Masteremne Praksislæreremne Prevention and intervention of bullying in learning environments Barnehagelærerutdanningen Bachelornivå Veiledning av systemrettet arbeid i barnehage Administrasjon og organisasjonsutvikling Ansvars- og oppgavefordeling Styret HMS Budsjett Innledning Detaljerte budsjett for

102 Innledning Overordnede mål fra strategiplanen Senteret skal være det fremste og foretrukne miljøet innen feltet læringsmiljø og atferdsforskning i barnehage og skole. Dette innbefatter både forskning og utviklingsarbeid og utadrettet arbeid. Kunnskapen som utvikles av senteret skal være relevant og nyttig for praksisfeltet. Senterets arbeid skal være forskningsbasert og kjennetegnet av kvalitet i alle ledd. Senterets fagkunnskap skal formidles i et språk som er tydelig, troverdig, tilgjengelig og tilrettelagt for senterets målgrupper. Nettstedet blir en viktig formidlingskanal i strategiperioden. Senteret skal ha et godt og inspirerende arbeidsmiljø; kjennetegnet av respekt, læringsutfordringer og støtte. Virksomhetsplanen for Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret) er en konkretisering av de oppgavene senteret tenker å løse i Den bygger på senterets mandat, den reviderte strategiplanen for , det årlige tildelingsbrevet fra Utdanningsdirektoratet og Universitetet i Stavanger (UiS) sine forventninger til senteret. Siden senteret er i sluttføringen av utarbeidelsen av ny treårig strategiplan, vil det også være aktiviteter som kan bære preg av det. Senteret går inn i et spennende år hvor både de nasjonale sentrenes eksistens og organisering er til vurdering, samt at UiS har en egen stor organisasjonsutviklingsprosess (OU) på gang. Det kan dermed komme avklaringer og endringer på alt fra finansieringsmodell, faglig styring og autonomi, organisasjonsmodell og ansettelsesstruktur. Virksomhetsplanen vil både måtte gjenspeile nåværende realitet, være fleksibel og robust nok at den kan tåle visse kursendringer. Tildelingsbrevet er begrenset til å gjelde Utdanningsdirektoratets oppdrag til senteret. Tildelinger gitt av Utdanningsdirektoratet skal nyttes til de prioriterte oppgavene som er angitt i dette tildelingsbrevet, og det skal redegjøres for disponeringen som en kommentar i regnskapet eller på annen egnet måte. Styret skal sørge for at tildelingen blir konkretisert og at det blir laget en plan og budsjett for 2017 for hvordan oppgavene skal løses. Plan og budsjett for 2017 sendes Utdanningsdirektoratet til orientering innen Nye oppdrag kan komme i løpet av året. 4

103 1. Kommunikasjon Tildelingsbrevets forventninger Senteret skal ha en nettside som skal formidle resultater fra norsk, nordisk og internasjonal forskning på læringsmiljøfeltet til sektoren. Formidlingen må skje på en slik måte at resultatene blir tilgjengelige for ansatte i barnehage- og skolesektoren. Fagstoff skal fungere sammen med og utfylle Utdanningsdirektoratets nettsider. 1.1 Aktivitet Alle ansatte har ansvar for å bidra til senterets formidlingsarbeid. Det er en målsetning for 2017 at dette skal gjøres i større grad enn tidligere. I 2017 vil det være to faste stillinger (100 %) med spesifikk kompetanse knyttet til kommunikasjon: én nettredaktør og én kommunikasjonsrådgiver. Det vil i tillegg være en midlertidig stilling som filmkonsulent på 50 %. En midlertidig stilling som kommunikasjonsrådgiver/journalist er under rekruttering. Nettsted og sosiale media Læringsmiljøsenteret skal ha et aktuelt nettsted som er inngangsporten til hele senterets fagkompetanse på læringsmiljø og atferdsforskning, nasjonalt, nordisk og internasjonalt. Det forventes at alle vitenskapelig ansatte skal formidle på senterets nettsted. En emneansvarlig er tilknyttet hvert emne. Nettredaktør er ansvarlig for struktur og oppbygging på nettstedet. Nettsaker og artikler som er av internasjonal interesse oversettes til engelsk, og publiseres på senterets engelske side. Struktur og innhold på skal i 2017 bedre tilpasses brukerne og målgruppene. Senteret skal bruke blogg, Facebook og Twitter for å aktualisere fagstoff. Facebook og Twitter skal også lede målgruppene inn på 5

104 Profilering og formidling Senterets målgrupper skal kjenne til vårt arbeid og omdømmebygging skal prioriteres ved alle anledninger. Vi skal ha et aktivt forhold til media og andre som kan bidra til å gjøre Læringsmiljøsenteret og hva vi jobber med kjent. Ansatte skal være proaktive og delta aktivt i faglige diskusjoner i media og på sosiale medier. De ansatte skal bruke senterets maler og følge den grafiske profilen i all kommunikasjon og formidling, enten de skal holde foredrag, utvikle materiell, filmer, app-er eller andre tjenester for målgruppene. Forskningsresultater og aktuelle forskningssaker av allmenn interesse publiseres på forskning.no i tillegg til egne sider. Vitenskapelige artikler, bøker, rapporter, foredrag, blogginnlegg, filmer, materiell og andre formidlingsaktiviteter eller -produkter skal registreres i CRIStin. Samarbeid Senteret vil ha tett samarbeid med Utdanningsdirektoratet om fagstoff på nettsidene. 1.2 Mål Nettsidene har ny struktur, og innholdet er bedre tilpasset senterets målgrupper. 50 % flere sidevisninger og brukere på artikler om senterets arbeid i Retriever. 5 artikler på forskning.no. Følgere i sosiale medier: o Facebook: o Twitter:

105 2. Kompetanse- og kvalitetsutvikling Tildelingsbrevets forventninger Senteret skal bidra til kompetanseutvikling innenfor læringsmiljøfeltet for hele målgruppen. I 2017 har statens tilbud om kompetanseutvikling i barnehagemiljø, skolemiljø og mobbing førsteprioritet. Senteret skal sammen med de øvrige nasjonale sentrene bidra i arbeidet med å oppfylle mål i kompetansestrategien «Kompetanse for framtidens barnehage » Senteret skal gjennom løpende formidlingsvirksomhet sikre økt kjennskap til og bruk av sentrene i barnehagesektoren. Der det er hensiktsmessig kan alle de nasjonale sentrene samordne sine formidlingstiltak, og eventuelt gjennomføre konferanser, enten enkeltvis eller i samarbeid med andre sentre innenfor egen ramme. Ungdomstrinn i utvikling vil i 2017 bli avsluttet med pulje 4. Aktiviteten til senteret må gjenspeile det. Senteret skal samarbeide med andre relevante nasjonale sentere og bistå UH-sektoren, skoleledere og ressurslærere, slik at ungdomsskolesatsningen og den skolebaserte kompetanseutviklingen blir vellykket. I dette samarbeidet skal senteret bidra med kunnskap om utvikling av god klasseledelse, praksiseksempler, metoder og annen støtte. Det skal utvikles en plan for dette arbeidet. Planen innarbeides i senterets plan for Senteret skal ved behov representere Utdanningsdirektoratet i ulike tverrsektorielle faggrupper. Senteret skal være en faglig støtte til Partnerskap mot mobbing sitt arbeid, og arbeidsgrupper. Det kan også bli gitt oppgaver knyttet til det felles oppdragsbrevet for direktoratene om å samarbeide om utsatte barn og unge. Senteret skal bidra til å øke kvaliteten innenfor læringsmiljøfeltet både i lærerutdanningene, PPT, barnehager og skoler. I 2017 vil utvikling og gjennomføring av de tre tilbudene om kompetanseutvikling (1. Læringsmiljøprosjektet, 2. Barnehagebasert og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk og 3. Nettbasert tilbud) kreve mye av senterets kapasitet. Arbeidet skal basere seg på utdanningsmyndighetene sitt brede perspektiv på arbeidet med læringsmiljø i barnehager og skoler, rammeplan for barnehagene, læreplanverket for grunnopplæringen samt «Grunnlagsdokument for arbeidet med barnehagemiljø, skolemiljø, mobbing og andre krenkelser. Senteret skal lede veiledningen av kommuner, barnehager og skoler i pulje 3 i Læringsmiljøprosjektet. Senteret skal ha en sentral rolle i veiledningsgruppene, sette dem sammen hensiktsmessig og administrere dem. Senteret skal følge opp PPT og skoleeiere fra pulje 1 og 2 og det skal gjennomføres et forprosjekt for et begrenset antall kommuner i pulje 4. Senteret skal også bidra ved fellessamlingene og støtte og hjelpe fylkesmannsembetene ved behov. Arbeidet skal ellers skje slik det er beskrevet i rammeverket og i oppdragsbrevet. Senteret skal være en ressurs for fylkesmennene og Utdanningsdirektoratet i arbeidet med pulje 1 i Barnehagebasert og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk. NSLA skal kunne stille på de samlingene som Udir og fylkesmennene ber om. For 2017 vil dette være 2 nasjonale samlinger og inntil 12 regionale samlinger i 6 fylker. Senterets rolle med utarbeidelsen av innholdet i det nettbaserte tilbudet blir avklart etter hvert. 7

106 2.1 Spesifiserte oppdrag Ungdomstrinn i utvikling Hensikt og mål/kort om prosjektet Ungdomstrinn i utvikling er skolebasert kompetanseutvikling hvor Læringsmiljøsenteret arbeider med fokus på klasseledelse for lærere og skoleledere og UH sektoren. Satsingen skal utvikle kunnskap og bidra med kompetanse til skolene. Hovedaktiviteter i 2017 Fullføre ungdomstrinnsatsningen med samlinger i regi av Utdanningsdirektoratet og i regi av NTNU. Utarbeide og utvikle nettressurser og fagstoff om klasseledelse på senteret sine nettsider, til bruk for skoler og lærere etter UIU er avsluttet. Arbeidet blir utviklet i samarbeid med NettOp ved UIS. Prosjektleder Grete Dalhaug Berg Prosjektteam Grete Dalhaug Berg, Unni V. Midthassel, Frank Rafaelsen og Grete S. Vaaland. Partnerskap mot mobbing Hensikt og mål/kort om prosjektet Partnerskap mot mobbing er et samarbeid mellom regjeringen og 12 organisasjoner: Sametinget, Utdanningsforbundet, Foreldreutvalget for grunnopplæringen, Foreldreutvalget for barnehager, Fagforbundet, KS, Skolenes landsforbund, Skolelederforbundet, Elevorganisasjonen, Norsk Lektorlag, Private Barnehagers Landsforbund, Kristne Friskolers Forbund på vegne av friskolene. Partnerskapet skal blant annet bidra til å utvikle kompetanse lokalt om virkemidler for å forebygge, avdekke og bekjempe mobbing og krenkelser, spre informasjon og bygge lokale nettverk. Hovedaktiviteter i 2017 Senteret skal være en faglig støtte til Partnerskap mot mobbing sitt arbeid, noe som kan medføre bidrag med kompetanse etter behov gjennom partnerskapets faglige forum, og arbeidsgrupper. Prosjektleder Uavklart Prosjektteam Uavklart 8

107 Kunnskapsoversikt om skadevirkning og tiltak for de som blir utsatt for mobbing Hensikt og mål/kort om prosjektet Å kartlegge hva forskning sier om ettervirkninger for dem som har blitt utsatt for mobbing. Hovedaktiviteter i 2017 Rapporten ble ferdigstilt i 2016 med lansering i januar Senteret bidrar til at innholdet i rapporten når målgruppene, gjennom faglig formidling, samt salg av rapporten utover at den kan lastes fritt ned som PDF. Prosjektleder Edvin Bru Prosjektteam Edvin Bru, Charlotte Hancock, Ella Cosmovici Idsøe og Thormod Idsøe. Erfaringsbasert kunnskapsoversikt om utforming og organisering av tiltak for barn og unge som er utsatt for mobbing Hensikt og mål/kort om prosjektet Innhente erfaringsbasert kunnskap om utforming og organisering av tiltak for barn og unge som har blitt utsatt for mobbing Hovedaktiviteter i 2017 Sluttføring av rapporten er forventet i medio februar. Senteret skal bidra til at rapporten blir kjent og kommer til nytte i praksisfeltet ved bl.a. å kunne tilby den for salg i tillegg til å kunne lastes fritt ned som PDF. Prosjektleder Edvin Bru Prosjektteam Edvin Bru, Charlotte Hancock og Kjersti B. Tharaldsen. Deltakelse i gruppe vedr. utvikling av organisasjonsbaserte nettkurs Hensikt og mål/kort om prosjektet Hovedmålet er å lage et nettbasert tilbud om å fremme trygge og gode barnehage- og skolemiljøer. Ansatte fra senteret har bidratt til å utarbeide et konkurransegrunnlag og deltatt i utvelgelsen av tilbyder. Anbudet gikk til Høgskolen i Innlandet. Det skal lages ett nettkurs for barnehage og ett for skole, og begge skal utvikles i 2017 og starte opp i Nettkursene lages som MOOCs (Massive Open Online Courses) og tilrettelegges dermed for på sikt å kunne håndtere store deltakertall. 9

108 Hovedaktiviteter i 2017 Innholdet i kursene er under planleggingen. Læringsmiljøsenteret skal bidra i referansegrupper for utviklingen av nettkursene. Utover dette vil det etter hvert bli aktuelt med innholdsmessige bidrag fra enkeltpersoner på senteret. Prosjektleder Randi M. Sølvik Prosjektteam Cecilie Evertsen, Kari S. Gusfre, Henning Plischewski og Randi M. Sølvik. Læringsmiljøprosjektet barnehagepiloten Hensikt og mål/kort om prosjektet Hovedmålet med Læringsmiljøprosjektet -barnehage er å bidra til utvikling av trygge og gode barnehage- og skolemiljø uten mobbing og andre krenkelser. Piloteringen har følgende delmål: 1. Kommunen, barnehagemyndighet, barnehageeier og PPT, skal kunne tenke tidlig innsats, og se på helheten barnehage skole i sitt arbeid med krenkelser og mobbing. 2. Økt kompetanse i barnehagen om vennskap, lek, sosial kompetanse, læringsmiljø og mobbing i barnehagen. 3. Økt kompetanse i barnehagen og i prosjektgruppa/ arbeidsgruppa om forebyggende arbeid i barnehager, arbeid med mobbing og krenkelser slik de forekommer i barnehagen og det helhetlige arbeidet med barnehager og skoler i sammenheng i kommunen. 4. Foreldre skal involveres og gjøres kjent med prosjektet. 5. Å spre innhold, erfaringer og kompetanse til andre barnehager, skoler og andre samarbeidspartnere i kommunen. Piloten gjennomføres i 4 kommuner med tilsammen 9 barnehager. Hver barnehage har etablert en referansegruppe bestående av leder og to ansatte. Hovedaktiviteter i 2017 Det er planlagt at referansegruppene i de 9 barnehagene, samt eier og PPT, skal delta på en samling i regi av Udir. Videre vil veilederne delta på 4 samlinger i regi av NSLA og det vil bli gjennomført 4 nettmøter/veiledning med eksterne veiledere og NSLA. Våren 2017 skal veilederne gjennomføre ekstern vurdering i de 9 barnehagene. Det er også planlagt 4 kommunebesøk og 4 nettveiledninger fra veilederne til barnehagene. Prosjektleder Marianne T. Martinsen 10

109 Prosjektteam Thorun Austad, Svanaug Lunde, Henning Plischewski og Lene Vestad. I tillegg er det ansatt 4 eksterne veiledere. Læringsmiljøprosjektet Forprosjekt pulje 4 Hensikt og mål/kort om prosjektet Hovedmålet med prosjektet er å sikre gode og trygge barnehage- og skolemiljø uten mobbing og andre krenkelser. Delmålene som blir vektlagt i forprosjektet for skole er: Skoleeier skal videreutvikle sin kompetanse i å følge opp skoler og utvikle skoleledelsen. Skoleeier skal sørge for at prosjektet blir godt kjent i kommunen. Skolen skal utvikle et godt læringsmiljø. Den skal ha gode rutiner for å avdekke og løse mobbesaker. Ledelsen og de ansatte skal vite hvilke grep som er nødvendige for å utvikle en lærende organisasjon. PPT skal støtte og hjelpe skolene i arbeidet med å utvikle læringsmiljøet. Hovedaktiviteter i 2017 Forprosjektet har en varighet på 3 semestre: vår og høst 2017 og vår 2018, med opptak til pulje 4 skoleåret 2018/2019. Senteret vil arrangere en dagsamling våren 2017, mens veiledningene i forprosjektet vil foregå lokalt ute i kommunene. Det vil være to veiledninger per semester. I tillegg vil det bli oppfølging via f.eks. nettmøter/nettveiledninger. Det er ikke kjent hvorvidt barnehager også skal delta i forprosjektet. Prosjektleder Janne Støen Prosjektteam Nina Grini, Hanne Jahnsen, Svein Nergaard og Janne Støen. Læringsmiljøprosjektet skole Hensikt og mål/kort om prosjektet Hovedmålet med prosjektet er å sikre gode og trygge barnehage- og skolemiljø uten mobbing og andre krenkelser. Delmål: 1. Skoleeier skal videreutvikle sin kompetanse i å følge opp skoler og utvikle skoleledelsen. Skoleeier skal sørge for at prosjektet blir godt kjent i kommunen. 2. Skolen skal utvikle et godt læringsmiljø. Den skal ha gode rutiner for å avdekke og løse mobbesaker. Ledelsen og de ansatte skal vite hvilke grep som er nødvendige for å utvikle en lærende organisasjon. 11

110 3. PPT skal støtte og hjelpe skolene i arbeidet med å utvikle læringsmiljøet. 4. Elevene skal være aktive deltakere i prosjektet. 5. Foreldre skal involveres i prosjektet. Hovedaktiviteter i 2017 Pulje 3 som startet opp i august 2016 består av 38 skoler i 18 kommuner. Prosjektet har 14 interne og 16 eksterne veiledere. To fellessamlinger for alle deltagere i prosjektet, veiledere, skoler, skoleeiere, PPT og FM. Samlingene vil være på Gardermoen og gå over to dager. Fire samlinger for veilederne i prosjektet. Tre av disse vil være i Oslo og gå over to dager. Den fjerde er en tre-dagers studietur til Turku, Finland, for å bli kjent med det finske KiVa-prosjektet. Skolene og kommunene som deltar i prosjektet får besøk av veilederne to ganger pr semester. Tiden brukes til veiledning av skolenes arbeidsgruppe, skoleeier og PPT og til fagdager for hele skolens personale. Det er gitt et tilbud til skoleeiere og PPT i kommuner som deltok i pulje 1 og 2 om et oppfølgingsseminar. Det er ca. 40 påmeldte til dette. Den første samling er mars og den neste blir til høsten. Hver samling går over to dager. Det er startet et arbeid med å skrive et hefte om prosjektet, som skal gi en beskrivelse av innholdet i alle de fire semestrene. Heftet skal være ferdig til oppstart av pulje 4 i august Prosjektleder Janne Støen Prosjektteam Terje Angelskår, Liv Jorunn Byrkjedal-Sørby, Hildegunn Fandrem, Nina Grini, Kari Stamland Gusfre, Hanne Jahnsen, Svein Nergaard, Erik Nordgreen, Henning Plischewski, Frank Rafaelsen, Erling Roland, Pål Roland, Janne Støen og Stine Sævik. I tillegg 16 eksternt ansatte i deltidsstillinger. Inkluderende barnehage- og skolemiljø Hensikt og mål/kort om prosjektet Dette er et barnehage- og skolebasert kompetanseutviklingstilbud med lærende nettverk som metode. Målet er å utvikle inkluderende barnehage- og skolemiljø. Hovedaktiviteter i 2017 Senteret skal være en ressurs for fylkesmenn og Udir i arbeidet med pulje 1. Det vil være to nasjonale samlinger som Udir har regi på, mens fylkesmennene i de seks deltakende fylkene har ansvar for to regionale samlinger. Det vil derfor kunne bli inntil 12 regionale samlinger. Det er forventet at senteret kan stille på de samlingene 12

111 hvor vi blir forespurt. Fylkesmennene vil komme med en tematisk bestilling i samsvar med de behov regionen opplever behov for. Prosjektleder Kari Stamland Gusfre Prosjektteam Kari Stamland Gusfre, Pål Roland, Kjersti B. Tharaldsen m.fl. Implementering av ny rammeplan for barnehager Hensikt og mål/kort om prosjektet Ny rammeplan for barnehager vedtas våren Senteret har fått oppdrag i samarbeid med andre nasjonale senter om å bistå Udir og fylkesmannsembetene med implementeringen av planen. Omfanget av vårt bidrag er foreløpig noe uavklart, men utvikling av ressurser og bidrag på konferanser vil stå sentralt. Hovedaktiviteter i 2017 Tre fagsamlinger med Udir. Bidrag på samlinger for Fylkesmannsembetene. Klargjøre/gjennomføre en konferanse om Overganger Å begynne i barnehagen, å begynne på ny avdeling i barnehagen og å begynne på skolen. Prosjektleder Elin Ødegård Prosjektteam Thorun Austad, Cecilie Evertsen, Ingrid Midteide Løkken, Svanaug Lunde, Marianne Torve Martinsen, Henning Plischewski, Pål Roland, Ingunn Størksen, Lene Vestad. Kompetanse for mangfold Hensikt og mål/kort om prosjektet Satsing fra Utdanningsdirektoratet som skal bidra til økt kompetanse i barnehager og skoler når det gjelder mangfold og inkludering av minoritetsspråklige elever. Styrings- og faggruppe er nedsatt på UiS. Senteret bidrar med en ansatt inn i denne. Prosjektet kan sees i sammenheng med utvikling av tiltak for flyktninger i skolen, da tiltak for inkludering av flyktninger som utvikles ved senteret vil prøves ut i videregående skoler som er med i Kompetanse for Mangfold. Hovedaktiviteter i 2017 I løpet av våren 2017 skal aktiviteten planlegges for selve prosjektperioden, som er skoleåret 2017/2018. Dette innebærer interne planleggingsmøter på UiS, samt møter med Fylkesmannen. For høsten 2017 vil aktiviteten i tillegg innbefatte veiledning ut mot skoler, samt bidrag med foredrag og samlinger. 13

112 Prosjektleder Hildegunn Fandrem Prosjektteam Hildegunn Fandrem Materiell- og ressursutvikling for kompetanseutvikling spesifisert oppdrag / senterinitiert Hensikt og mål/kort om prosjektet Senteret planlegger både på egenhånd og sammen med de andre nasjonale sentrene å bidra til å formidle, utvikle, oppdatere og kvalitetssikre gratis støtte- og veiledningsmateriell, som viser hvordan barnehager og skoler kan forstå og arbeide med utvikling og implementering av rammeplan og læreverk. Senteret ønsker å kunne tilby målgruppene materiell, ikke minst digitalt. Hovedaktiviteter i 2017 Senteret har påbegynt utvikling av nye digitale ressurser, samt revitalisering av tidligere utviklede ressurser, som f.eks. filmsnutter, refleksjonsoppgaver m.m. Den ikke-anonyme spørreundersøkelsen Spekter er forventet ferdigstilt i digital versjon (app) til sommeren. Det er planlagt avdelingsvise workshoper som utgangspunkt for videre arbeid. Prosjektleder Hvert prosjekt ledes av ulike ansatte. Prosjektteam Cecilie Evertsen, Hildegunn Fandrem, Tove Flack, Kirsti Tveitereid m.fl. 2.2 Senterinitiert aktivitet LP Læringsmiljø og pedagogisk analyse Hensikt og mål/kort om prosjektet LP-modellens organisering og faglige plattform bidrar til systematisk og målrettet utvikling av skolenes læringsmiljø. Hensikten er å fremme en pedagogisk praksis som tjener elevenes faglige og sosiale læring. Modellen er basert på forskning og kunnskap om hva som virker. Implementering av LP-modellen involverer og engasjerer flere nivåer i kommunene. Læringsmiljøsenteret har ansvar for implementering, som består av opplæring og veiledning gjennom tre år. Et hovedmål er å utvikle skolene som lærende organisasjoner. PPT har en sentral rolle i implementeringsarbeidet. Det arbeides målrettet med å bygge bærekraftige strukturer. 14

113 Hovedaktiviteter i 2017 Etter styrevedtak om å avvikle LP-implementering har det ligget i senterets planer å fullføre kontrakten fra 2014 med de resterende kommunene. Senteret vil følge opp de fire gjenstående kommunene frem til kontrakt utløper i juli Det vil bli gjennomført fagdager og veiledning i tråd med planer. SEPU vil utarbeide kortfattet rapport og presentere resultater fra kartleggingsundersøkelsene. Nettsidene våre vil fortsatt være tilgjengelige som en ressursbank for skoler i implementerings- og institusjonaliseringsfasen. Prosjektleder Erik Nordgreen Prosjektteam Hanne Jahnsen, Erik Nordgreen og Janne Støen. Autoritative voksne for gode læringsmiljø Være sammen Hensikt og mål/kort om prosjektet Være sammen handler om kapasitetsbygging i barnehagen. Et sentralt fokus i prosjektet er utvikling av autoritative voksne som felles grunnlag i det daglig arbeidet. Senteret har utviklet prosjektet, og vår rolle er å utdanne veiledere. Kurset kan også tas som en videreutdanning, se kapittel om undervisning og veiledning. Hovedaktiviteter i 2017 Det er gjort avtale for videre samarbeid ut 2017, med samme innhold og omfang som i Det er planlagt fire kursrekker i Prosjektleder Pål Roland Prosjektteam Svanaug Lunde og Pål Roland. 15

114 VI i Sola (Varig innsats for verdighet og inkludering) Hensikt og mål/kort om prosjektet Målet med innsatsen er å samle kreftene i kommunen mot en helhetlig satsing for et godt oppvekstmiljø for barn og unge, med spesiell vekt på forebygging, avdekking og håndtering av mobbing, eller begynnende mobbeatferd. Prosjektets logo «VI» symboliserer målsettingen gjennom fire slagord: Varig Innsats for Verdighet og Inkludering. Dette har blitt linket sterkt opp til Sola kommunes visjon: «Ansvar for hverandre». Primære målgrupper er barnehager, skoler og fritidssektor. Fra 2016 og videre i 2017 er prosjektet blitt omarbeidet slik at formatet har flere fellestrekk med senterets Læringsmiljøprosjekt. Dette gjelder både arbeidsformer og bruk av verktøy. Av støttesystemer etableres det et primært støttesystem i PPT, samt sekundære støttesystemer som familiesenter, barnevern, helsestasjon, ressurspedagoger, ungdomsteam og kommunepsykolog. Foreldreperspektivet søkes samtidig ivaretatt som en viktig del av systemet. Skolene og barnehagene har blitt delt inn i tre puljer, hvor første pulje begynte i Læringsmiljøsenterets ansvar for pulje en ble avsluttet ved utgangen av Avtalen med kommunen var at pulje to og tre skulle få opplæring av PPT sammen med Læringsmiljøsenteret, men som redegjort for i årsrapporten opplevde ikke PPT seg i stand til å bidra eller overta ansvaret for fagdagene. Endret avtale innebærer at senteret gjennomfører samtlige fagdager i alle tre puljer for skoler, barnehager og delvis fritidssektor. Parallelt overtar PPT alt ansvar for veiledning til samtlige skoler og barnehager i alle tre puljer. Barnehage: Prosjektet har som hensikt å ivareta det helhetlige perspektivet på barns læring, der barnets atferd blir forstått innenfra. Den grunnleggende kompetansen innebærer de voksnes evne til å inngå i gode relasjoner med hvert enkelt barn, og veilede dem ut ifra barnets subjektive forutsetning. Skole m.m.: Helhetlig satsing for et godt oppvekstmiljø for barn og unge, med spesiell vekt på forebygging, avdekking og håndtering av mobbing. Hovedaktiviteter i 2017 Barnehage: Faglige samlinger for ansatte i barnehagen m.fl. i pulje 2 og pulje 3. Faglig samling for foreldre i pulje 3. Skole m.m.: Fagdager for ansatte i skolen m.fl. i pulje 2 og 3. Veiledning til ppt, samt Fritidsveilederne, og eventuelt de resterende 16

115 støttestrukturene dersom kommunen ønsker det. Erfaringer fra prosjekter som LP og Læringsmiljøprosjektet viser at kommuner trenger veiledning med tanke på implementering av strukturert utviklingsarbeid. Tar Sola kommune imot tilbudet så vil dette inngå i senterets arbeid i tillegg til fagdagene. Det er lagt plan for samtlige fagdager i både 2017 og i Prosjektleder Erik Nordgreen Prosjektteam Terje Angelskår, Cecilie Evertsen, Guttorm Helgøy, Erik Nordgreen, Henning Plischewski og Lene Vestad. Samarbeid og ressursutvikling til UH-sektoren Hensikt og mål/kort om prosjektet Senteret har hele landets UH-sektor som målgruppe. UH-sektoren har allerede kunnet benytte seg av senterets bøker, artikler og andre ressurser som har vært utviklet og tilbudt bl.a. via nettsidene. Det har også tidligere vært arrangert noen workshops i forbindelse med Ungdomstrinn i Utvikling. Senteret skal intensivere arbeid rettet spesifikt mot UH-sektoren, noe som er ønsket av både UHsektor og nasjonale myndigheter. Hovedaktiviteter i 2017 Senteret skal lage en plan for aktiviteter som kan igangsettes og sette ressurser på dette. Eksempler kan være samlinger, konferanser, nyhetsbrev, nettressurser, læremidler, samarbeid om utviklingsprosjekter m.m. Prosjektleder Dag Jostein Nordaker og Elin Ødegård. Prosjektteam Uavklart Evaluering av ordning uten karakterer i orden og atferd i videregående skole Hensikt og mål/kort om prosjektet Evaluere en prøveordning der fire videregående skoler i Rogaland har fjernet anmerkninger og karakterer i orden og atferd. Siden høsten 2016 har fire videregående skoler i Rogaland praktisert en prøveordning der man har tatt vekk anmerkninger og karakterer i orden og atferd. En av skolene har gjennomført denne praksisen i flere år og senteret har tidligere bidratt med en kvalitativ evaluering av dette. Nå som ordningen er utvidet til fire skoler, har Rogaland fylkeskommune bedt om en ytterligere evaluering, basert på en spørreskjemakartlegging av lærere og elevers erfaringer av hvordan dette påvirker deres skole/arbeidshverdag. 17

116 Hovedaktiviteter i 2017 Spørreundersøkelse til lærere og elever, analysearbeid og evalueringsrapport. Prosjektleder Edvin Bru Prosjektteam Edvin Bru og Maren Stabel Tvedt. Spor 3 0-visjonen Hensikt og mål/kort om prosjektet Utvikle kursmateriell for kontaktlærere i videregående skole. Kurset er ledd i et arbeid for å forebygge og forhindre frafall i videregående skole, samt øke kunnskapen om psykisk helse til skolen. Prosjektet er et samarbeid med Rogaland Fylkeskommune, og erfaringer fra prosjektet kan være nyttige og overførbare til arbeid i andre Fylkeskommuner. Hovedaktiviteter i 2017 Læringsmiljøsenterets kompetanse skal benyttes blant annet ved å lage tre videoforelesninger og utarbeidelse av informasjonsmateriale og eventuelt en nettportal. Prosjektleder Edvin Bru Prosjektteam Edvin Bru, Unni Vere Midthassel, Grete Sørensen Vaaland og Klara Øverland. Utvikling av tiltak for flyktninger i videregående skole Hensikt og mål/kort om prosjektet Bidra til at flyktninger får et best mulig grunnlag for et godt liv i Norge gjennom å oppleve tilhørighet og inkludering på skolen. Tiltaket retter seg i første omgang mot lærere i videregående skole. På sikt tenkes tilpasning av tiltaket inn mot grunnskole og også barnehage. Tiltaket vil bestå av kompetanseheving i form av fagdager, materiell til bruk for elever, samt lokalt arbeid på skolen der et sluttprodukt skal være en plan for hvordan en jobber med flyktninger på skolen. Hovedaktiviteter i 2017 Det er våren 2017 avsatt ressurser til planlegging av tiltaket. Første utprøving av tiltaket vil skje i løpet av skoleåret 2017/2018 på skoler som er med i satsingen Kompetanse for Mangfold. Prosjektleder Hildegunn Fandrem 18

117 Prosjektteam Hildegunn Fandrem, Charlotte Hancock, Stine Sævik og Kirsti Tveitereid. Flyktningkompetent barnehage Hensikt og mål/kort om prosjektet Bidra til kunnskap om inkludering av flyktningbarn i barnehagen. Skrive et nytt hefte i PEDLEX-serien med tittel Flyktningkompetent barnehage. En praktisk og lett tilgjengelig utgivelse tilsvarende heftet som ble skrevet i 2016: Flyktningkompetent skole. Inngår i arbeidet ved senteret innen inkluderingsprosesser. Målgruppe er alle barnehageansatte. I arbeidet inngår også samtaler/intervju med barnehageansatte om temaet. Hovedaktiviteter i 2017 Skriving, materiellutvikling høsten Prosjektleder Kirsti Tveitereid Prosjektteam Hildegunn Fandrem, Stine Sævik, Kirsti Tveitereid og Lene Vestad. 2.3 Eksterne henvendelser Ifølge tildelingsbrevet for 2017 har senteret blant annet som formål å bidra til kompetanseutvikling og kvalitet i læringsmiljøet for barnehagebarn, elever, lærlinger og voksne. I tillegg til de planlagte spesifiserte oppdragene, samt senterets egeninitierte aktiviteter, vil det også i 2017 være rom for å prioritere en del eksterne henvendelser, som er med på å bidra til det nevnte formålet. Dette gjøres ofte gjennom kurs e.l. opp mot alle senterets målgrupper. Selv om det var en liten reduksjon av antall henvendelser i 2016, trolig på grunn av manglende kapasitet, ser det ut til å kunne være en del tilgjengelige ressurser for det kommende året. I samsvar med Utdanningsdirektoratets føringer, vil senteret fortsette å prioritere henvendelser som kommer fra Fylkesmenn, UH-sektoren, samt andre større anledninger, som gjør at senterets bidrag kan komme flest mulig til gode. Det er ønskelig at det i større grad enn tidligere lar seg gjøre å respondere på henvendelser i form av digitale ressurser som forelesninger, filmsnutter med refleksjonsoppgaver m.m. Mye tyder på at det fremover blir færre statlige satsinger og mer bestillinger/utlysninger regionalt/lokalt. Det vil derfor være viktig at senteret benytter allerede eksisterende konsepter som er av god kvalitet, samt utvikler nye som målgruppene etterspør. 19

118 Evalueringen av senterets bidrag ved eksterne henvendelser videreføres også i 2017 i form av tilbakemeldingsskjema fra oppdragsgiver. 20

119 3. Forskning og utviklingsprosjekt Fra senterets mandat Senteret skal drive målrettet forskning og formidle resultater fra forskning og forsøksog utviklingsarbeid på sitt ansvarsområde. Senterets forskning gjøres under faglig frihet og ansvar, jf. universitets- og høyskoleloven 1-5. Senteret skal ha aktiv kontakt med relevante nasjonale og internasjonale fagmiljøer og være orientert om internasjonal utvikling. Senteret skal også ta initiativ til at det igangsettes forskning og utviklingsarbeid der kunnskapsgrunnlaget er svakt eller mangler. Forskningsarbeidet i 2017 vil følge føringene i den strategiske planen. Senteret ble i 2015 tildelt midler til nytt programområde Læringsmiljø og psykisk helse. Programområdet er relatert til flere andre av senterets forskningsprosjekter. En stipendiat og en postdoktor er tilknyttet dette forskningsområdet. En stipendiat er i rekruttering. En professor II, Paul Stallard fra Universitet i Bath, UK, ansatt i 5 %-stilling knyttet til programområdet. Flere aktiviteter ble utviklet til programområdet i 2016 og utvidelsen av aktiviteter vil fortsette i Læringsmiljøsenteret er samarbeidspartner i et stort nytt forskningsprosjekt Two Teachers» som er finansiert av forskningsrådet og ledet av Lesesenteret. Prosjektet har som hovedmål å finne ut om flere lærere i klasserommet kan gi elevene bedre tilpasset opplæring. I tillegg til Læringsmiljøsenteret er også Handelshøgskolen ved UiS, samt andre nasjonale og internasjonale aktører involvert. Det ble i 2016 søkt midler fra Utdanningsdirektoratet til et stort samarbeidsprosjekt med NIFU, som er prosjektleder, og Folkehelseinstituttet. Prosjektets tittel er: «Et lag rundt eleven. Bruk av flerfaglig kompetanse i skolen. Forskningsbasert utprøving og effektevaluering av tiltak». Søknaden er under behandling. Det ble startet et stort samarbeid for å styrke forskningsmiljøet på barnehagefeltet ved UiS. Arbeidet koordineres av Læringsmiljøsenteret, i tillegg er Lesesenteret og Institutt for barnehagelærerutdanningen med. Målet er å få tildelt midler fra Forskningsrådet ved FINNUT, som har utlyst 50 millioner til barnehagerelevant forskning. Utlysningen er rettet mot barns læring og kvalitetsutvikling, organisasjon og ledelse i barnehagen. Søknadsskissen er sendt inn, mens endelig søknadsfrist er i mai. 21

120 En stor del av forskningen for øvrig er pågående arbeid som vil fortsette. Omfattende, formidlingsarbeid er i gang: flere vitenskapelige artikler er under arbeid, i review, m. m. I flere av prosjektene er det samarbeid med forskere, nasjonalt og internasjonalt. Samarbeidet er svært viktig og vil bli lagt stor vekt på også inneværende år. De internasjonale samarbeidspartene er knyttet til The University of Chicago, Oregon State University, University of Virginia, Pennsylvania State University i USA, Toronto i Canada, Dublin City University i Irland, University of Oxford i Storbritannia, Universitetet i Wien, University of Applied Sciences Upper Austria, Linz i Østerrike og Gøteborgs universitet i Sverige. I tillegg til pågående forskning, nevnes tre sentrale igangsatte prosjekt. Stigma skolens problemløsning av mobbesaker Hensikt og mål/kort om prosjektet Mål for prosjektet: A. Kartlegge årsaksmekanismer bak hovedformer for mobbing B. Utvikle modeller for å løse mobbesaker i skolen C. Utvikle metoder for rehabilitering D. Kartlegge hvordan makrokultur påvirker skolene når det gjelder problemløsing og rehabilitering Hovedaktiviteter i 2017 Publisere en artikkelsamling på norsk basert på ulike «stemmer» i mobbesaker. Ferdigstille/publisere fem internasjonale artikler basert på intervjumateriale i prosjektet. Implementere forskningsresultater i senterets undervisning og utadrettede arbeid. Prosjektet avsluttes i Prosjektleder Erling Roland Prosjektteam Terje Angelskår, Hildegunn Fandrem, Hanne Jahnsen, Dian Liu, Svein Erik Nergaard, Ida Risanger Sjursø, Janne Støen, samt noen eksterne ressurspersoner. 22

121 Classroom Interaction for Enhanced Student Learning (CIESL) Klasseledelse kunnskap til praksis Hensikt og mål/kort om prosjektet CIESL-prosjektet vil utvikle kunnskap om hvordan lærere omsetter teoretisk kunnskap om klasseledelse til praksis i klasserommet. sammenhengen mellom læreres utøvelse av klasseledelse til praksis i klasserommet. sammenhengen mellom læreres utøvelse av klasseledelse, og elevenes læringsutbytte sosialt og faglig. Prosjektperioden er i Prosjektet har et mixed methods design, med spørreskjema, intervju, klasseromsobservasjon og digitale logger som sentrale datakilder. Skoler som deltar i den nasjonale satsingen Ungdomstrinn i utvikling og har klasseledelse som fokusområde, inviteres til å delta. I tillegg deltar skoler i en sammenligningsgruppe. Prosjektet er et samarbeid mellom Læringsmiljøsenteret, Senter for profesjonalisering, Høgskolen i Sørøst-Norge og Institutt for grunnskoleutdanning, idrett og spesialpedagogikk, Universitetet i Stavanger. Det er en stipendiat, en postdoktor og tre internasjonale samarbeidspartnere knyttet til prosjektet. Forskningsrådet har bevilget midler til prosjektet gjennom FINNUT-programmet. Hovedaktiviteter i 2017 I 2017 vil datainnsamling, analysearbeid og rapportering pågå parallelt. Populærvitenskapelig og faglig formidling gjennom media, prosjektets nettside, facebook-side og foredrag, foregår fortløpende. Et sekundært mål er å sette i gang arbeidet med utvikling av et videobibliotek. Et tre måneders gjesteforskeropphold ved University of Oxford er planlagt. Prosjektleder Sigrun K. Ertesvåg Prosjektteam Grete Dalhaug Berg, Edvin Bru, Trude Havik, Unni Midthassel, Frank Rafaelsen, Pål Roland, Randi Myklebust Sølvik, Stine Sævik, Grete Sørensen Vaaland og Elsa Westergård. 23

122 Agderprosjektet Hensikt og mål/kort om prosjektet Agderprosjektet er et forsknings- og utviklingsprosjekt som sikter mot å frembringe ny kunnskap om hva som er viktig innhold for femåringene i barnehagen. Målet er å utvikle og teste ut et førskoleopplegg, hvor hensikten er å bidra til at barn har likere og bedre læringsgrunnlag ved skolestart. Det pedagogiske fundamentet er «lekbasert læring» (playful learning). Kjerneområder i førskoleopplegget er sosial kompetanse, selvregulering, språk og matematikk. Barnehager i Agder har vært med på å utvikle førskoleopplegget og det er også de som tester det ut. Totalt 42 førskolegrupper som er tilfeldig trukket ut til fokusgruppen, tester ut førskoleopplegget første gang (2016/2017). I den samme perioden fortsetter sammenligningsgruppen (42 førskolegrupper) som før. Barna blir kartlagt før og etter førskoleåret og etter første klasse. Barna følges videre i utdanningsløpet og i arbeidslivet gjennom registerdata. På denne måten kan vi få kunnskap om førskoleopplegget har hatt en innvirkning på kort og lang sikt for barna som deltok. Vi kan også studere om det er undergrupper som har særlig utbytte av førskoleopplegget. Prosjektet er finansiert fra NFR og lokale aktører i Agder. Prosjektperioden er Hovedaktiviteter i 2017 Barnehagene i fokusgruppa fortsetter arbeidet i førskolegruppene ut våren Begge gruppene - totalt 700 barn - skal kartlegges etter dette. Høsten 2017 skal barnehagelærere i sammenligningsgruppen få videreutdanning og materiell - på samme måte som fokusgruppen har fått tidligere. Våren 2017 utarbeides det en videobank som skal støtte førskoleopplegget. Prosjektleder Mari Rege (Handelshøgskolen UiS) i samarbeid med Ingunn Størksen (Læringsmiljøsenteret). Prosjektteam Dieuwer ten Braak, Ragnhild Lenes, Svanaug Lunde, Megan McClelland og Ingunn Størksen(Læringsmiljøsenteret), samt Mari Rege og Ingeborg Foldøy Solli (Handelshøgskolen UiS). 24

123 RogaBarn Hensikt og mål/kort om prosjektet RogaBarn er et oppfølgingsprosjekt til Agderprosjektet. Mens barnehagene i Agderprosjektet både var med på å utforme og teste ut det nye førskoleopplegget, vil barnehagene i RogaBarn få prøve ut førskoleopplegget som allerede er utviklet og gitt ut i en bok på GAN Aschehoug forlag (forlaget holder tilbake boka for offentlig utgivelse mens forskningen pågår). Det utarbeides også en videobank, som skal fungere som et støttemateriell til boka. Barnehagene i fokusgruppa i RogaBarn får et endagskurs i førskoleopplegget, samt bok og videobank. Hensikten med prosjektet er å studere effekten av en enklere implementering av førskoleopplegget. Det pedagogiske fundamentet er «lekbasert læring» (playful learning). Kjerneområder i førskoleopplegget er sosial kompetanse, selvregulering, språk og matematikk. Førskolegruppene som blir trukket ut til fokusgruppen, tester ut førskoleopplegget første gang (2017/2018). I den samme perioden fortsetter sammenligningsgruppen som før. Prosjektet har fått noe støtte. Hovedaktiviteter i 2017 Utvidet påmeldingsfrist: 15. februar Utdeling av samtykkeskjema til foresatte: Uke 8 Innsamling av samtykkeskjema fra foresatte: Uke 10 Inndeling i fokus- og sammenligningsgrupper: Innen 20. mars Heldagsseminar for barnehagene i fokusgruppen: April/mai 2017 Implementering av førskoleopplegget for fokusgruppa barnehageåret 2017/2018 Det søkes om NFR finansiering til prosjektet. Avhengig av hvor mye støtte vi får, vil barna kartlegges før og etter implementering og etter første klasse. Det vil uansett hentes inn registerdata for barna. Prosjektleder Ingunn Størksen (Læringsmiljøsenteret) i samarbeid med Mari Rege (Handelshøgskolen UiS) Prosjektteam Dieuwer ten Braak, Ragnhild Lenes, Svanaug Lunde, Megan McClelland og Ingunn Størksen(Læringsmiljøsenteret), samt Mari Rege og Ingeborg Foldøy Solli (Handelshøgskolen UiS) 25

124 Programområdet «Læringsmiljø og psykisk helse» Se videre Hensikt og mål/kort om prosjektet Undersøke forhold i læringsmiljøet som har betydning for motivasjon, psykisk helse og fullføring av videregående skole. Et longitudinelt forskningsprosjekt. Hovedaktiviteter i 2017 Prosjektet er en prospektiv panelstudie med tre måletidspunkt, der man i 2017 skal gjennomføre de to første datainnsamlingene (T1 og T2, digitale spørreundersøkelser) blant ca Vg1-elever fra sju videregående skoler i Rogaland. Opplæringsavdelingen ved Rogaland fylkeskommune er samarbeidspart i prosjektet, og bidrar med registerdata på elevene i utvalget. Analysearbeid og arbeid med vitenskapelige artikler, blir sentralt i 2017, i tillegg til at deltakende skoler vil få tilbud om en presentasjon av foreløpige resultater fra studien direkte på sin skole. Doktorgradsstipendiat Maren Stabel Tvedt jobber med i Se videre-prosjektet i sitt doktorgradsarbeid. Prosjektleder Edvin Bru og Maren Stabel Tvedt. Prosjektteam Edvin Bru og Maren Stabel Tvedt. Balanse i livet Hensikt og mål/kort om prosjektet Evaluere et stressmestringstiltak for elever i videregående skole. Balanse i livet er en vitenskapelig utprøving av et mestringstiltak for å stimulere elevers evne til å mestre skolehverdagen og bedre deres psykiske helse. Hovedaktiviteter i 2017 Mål for inneværende år er å avslutte intervensjonen samt gjennomføre kvalitativ datainnsamling og avslutte kvantitativ datainnsamling. I tillegg vil arbeid med vitenskapelige artikler være sentralt. Prosjektleder Kjersti B. Tharaldsen Prosjektteam Edvin Bru, Paul Stallard og Kjersti B. Tharaldsen. 26

125 Annen pågående forskning Forskning på tiltak for flyktninger i videregående skole Hensikt og mål/kort om prosjektet Målet er å forske på tiltaket som utvikles når det gjelder skolens arbeid med flyktninger, jfr. Utvikling av tiltak for flyktninger i videregående skole, under avsnittet Kompetanse og kvalitetsutvikling. Det tenkes forskning på både prosess og etterhvert effekt. Forskning på prosess vil handle om implementeringen av tiltaket og er knyttet til utfordringer som rektor, lærere og elever opplever ved gjennomføring av tiltaket. Forskningen er knyttet til programområdet Læringsmiljø og psykisk helse. Hovedaktiviteter i 2017 For høsten 2017 vil det være snakk om en pilotering, først og fremst når det gjelder tiltaket overfor elevgruppen, om mulig også lærere. Piloteringen skjer som en del av doktorgradsarbeidet til Charlotte Hancock. Prosjektleder Hildegunn Fandrem Prosjektteam Edvin Bru, Hildegunn Fandrem, Charlotte Hancock, Unni Vere Midthassel, Stine Sævik og Kirsti Tveitereid. Lærere og skolelederes opplevelse av self- and collective efficacy Hensikt og mål/kort om prosjektet I prosjektet vil man undersøke skoler som har egne grupper for elever som viser problematferd, og skoler som ikke har det. Det skal sees nærmere på hvilken betydning slike tiltak har for skoler, og om det er mulig å identifisere noen trekk som skiller skoler som benytter seg av slik tiltak, fra skoler som ikke gjør det. Gjennom prosjektet skal man kartlegge self- and collective efficacy hos lærere og skoleledere, i skoler som har, og ikke har segregerte grupper for elever som viser lav motivasjon for skole og problematferd. Utvalget er 200 barneskoler (100 som har slike grupper og 100 skoler som ikke har slike grupper) og 200 ungdomsskoler (samme fordeling som på barnetrinnet). Self- and collective efficacy er det forskjell i rapporteringen fra skoler som har, eller ikke har slike gruppe, mellom barnetrinn og ungdomstrinn/kjønn, utdannelse, fartstid i skole ol. Spørreskjema som sendes pr post. Lærere og skoleledere svarer på to spørreskjema; 1) Self efficacy og 2) Collective efficacy. Hovedaktiviteter i 2017 Sende ut spørreskjema, analyse og skrive fagfellevurdert forskningsartikkel, publiseres i Spesialpedagogikk. Prosjektleder Hanne Jahnsen og Frank Rafaelsen. 27

126 Prosjektteam Hanne Jahnsen og Frank Rafaelsen. Inkluderingsprosesser blant innvandrerelever Hensikt og mål/kort om prosjektet Hensikten er å studere inkluderingsprosesser blant innvandrerelever. Prosjektet følger opp et påbegynt arbeid fra 2016 der inkluderingsprosesser var fokus på studietur og nettverksbygging med fagmiljø ved Northampton University. Hensikten er å gjennomføre en kvalitativ studie av inkluderingsprosesser blant nyankomne elever, minoritetselever. Studien vil gjennomføres som en intervjustudie blant elever og lærere på ungdomstrinnet på skoler med og uten spesielle innføringsklasser. Hovedaktiviteter i 2017 Intervju, samskriving, konferansebidrag, ferdigstillelse av artikkel. Publisering av forskningsartikkel i internasjonalt tidsskrift, forsøksvis i Journal of Inclusive Education. Funnene vil også bli presentert på internasjonal konferanse i Stockholm juni 2017, hvor senteret er invitert til å ha en keynote. Prosjektleder Kirsti Tveitereid Prosjektteam Hildegunn Fandrem, Hanne Jahnsen, Svein Nergaard og Kirsti Tveitereid. Inkluderingsprosesser Hensikt og mål/kort om prosjektet Deltaking i et nordisk nettverk som arbeider med utgangspunkt i spørsmål om inkludering og økt læringsutbytte for alle elever. Hensikten er å samarbeide med utgangspunkt i pedagogisk praksis og evidensbasert kunnskap for å utveksle erfaringer og utvikle og beskrive ny kunnskap om likheter og forskjeller i de nordiske landene. Hovedaktiviteter i 2017 Deltakelse i nettverksmøte på Island i september Arbeide videre med en relatert artikkel for publisering. Legge fram resultater av arbeidet på Raising Achievement International Conference, Malta 5-7 April Arrangør er European Agency for Special Needs and Inclusive Education. Prosjektleder Svein Erik Nergaard Prosjektteam Svein Erik Nergaard 28

127 Inkluderingsprosesser Hensikt og mål/kort om prosjektet Deltaking i prosjektet Raising Achivement for All Learners i regi av European Agency for Special Needs and Inclusive Education. Hensikten med prosjektet er sette søkelys på hvordan beslutningstakere på alle nivå best kan støtte og utvikle en opplæring som gir bedre kvalitet og mer inkludering for alle elever. Prosjektet er 3-årig og har deltakerkommuner og skoler fra Skottland, Italia og Polen. Hovedaktiviteter i 2017 Avslutningskonferanse på Malta april 2017 Prosjektleder Svein Erik Nergaard Prosjektteam Svein Erik Nergaard 29

128 4. Undervisning og veiledning m.m. Masteremne Hensikt og mål/kort om prosjektet Læringsmiljøsenteret tilbyr tre emner à 15 stp innen Master i utdanningsvitenskap, spesialpedagogisk profil. Hovedaktiviteter i 2017 MSP 200 (sammen med IGIS)(Utdanning og samfunn), 202 (Emosjonelt og sosialt sårbare barn og unge), 205 (Utagerende og sosiale vansker) Emneansvarlig Grete S. Vaaland (205), Edvin Bru (202), Elsa Westergård (200). Team De fleste vitenskapelig ansatte ved senteret underviser eller veileder på masteremnene. Praksislæreremne Hensikt og mål/kort om prosjektet Tilby samlingsbasert 15 stp emne for lærere i ungdomsskole og videregående som mottar studenter fra lektorprogrammet og PPU ved UiS. Hovedaktiviteter i 2017 Oppstart av nytt studium høsten 2017 i samarbeid med Institutt for Kultur- og språkvitenskap ved Det humanistisk fakultet. Emneansvarlig Unni Vere Midthassel Team Unni Vere Midthassel og Maren Stabel Tvedt. Prevention and intervention of bullying in learning environments Hensikt og mål/kort om prosjektet Emnet er et nettbasert emne om mobbing utviklet i samarbeid med DCU. Emnet består av i alt 12 videoforelesninger med tilhørende arbeidsoppgaver. Studentene leverer 3 essay som utgjør eksamen. Hovedaktiviteter i 2017 Emnet er nettbasert og vil foregå i høstsemesteret. Evaluering og revidering vil foregå i vårsemesteret. Emneansvarlig Hildegunn Fandrem 30

129 Team Hildegunn Fandrem, Ella C. Idsøe, Erling Roland og Ida Risanger Sjursø. Barnehagelærerutdanningen Bachelornivå Hensikt og mål/kort om prosjektet Undervisningen i Pedagogikk 2.klasse (Emne BBL 102, 15 Studiepoeng) har som hensikt å videreformidle nyere forskning og teori omkring temaet: Risikosamspill. Undervisningen i fordypningen Småbarnspedagogikk (Emne BFØ 305, 30 Studiepoeng) har som hensikt å formidle nyere forskning og teori omkring småbarn i risiko i lys av tilknytningsteori. Undervisning i videreutdanningen Småbarnspedagogikk (Emne NSP 100, 30 Studiepoeng) har som hensikt å formidle nyere forskning og teori om relasjoners betydning for barns vekst og utvikling i lys av tilknytningsteori. Hovedaktiviteter i 2017 Fire undervisningsdager i fordypningsemne Småbarnspedagogikk. Emneansvarlig Cecilie Evertsen Team Cecilie Evertsen Veiledning av systemrettet arbeid i barnehage Hensikt og mål/kort om prosjektet Som beskrevet tidligere så tilbys en kursrekke gjennom «Være sammen» som handler om kapasitetsbygging i barnehagen. Kurset kan også tas som en videreutdanning, hvor de gjennom blant annet oppgaveskriving kan kvalifisere til å få godkjent utdanningen med 10 stp. De fleste kursdeltakerne velger som regel å ta det som en videreutdanning, noe som virker å heve kvaliteten på kursdeltakernes utbytte. Hovedaktiviteter i 2017 Det er gjort avtale for videre samarbeid ut 2017, med samme innhold og omfang som i Det er planlagt fire kursrekker i Emneansvarlig Pål Roland Team Svanaug Lunde og Pål Roland. 31

130 5. Administrasjon og organisasjonsutvikling Senterets nye interne organisering trådte i kraft Den nye senterledelsen består av en senterleder, to avdelingsledere og to kontorsjefer. Den sist rekrutterte avdelingslederen i Stavanger starter opp etter påske Avdelingslederne har både ledelse og faglig arbeid i sine stillinger. Det er administrative stillinger ved begge avdelinger i form av konsulenter og rådgivere innen ulike fagfelt som bl.a. økonomi, kommunikasjon, forskningsstøtte og renhold. Det er fremdeles for dårlig kapasitet innen kommunikasjon og en midlertidig rekruttering har ikke lykkes. Imidlertid er det på plass en konsulent med video/film m.m. som kompetanse. På grunn av mindreforbruk fra tidligere år, har det vært en mer offensiv rekruttering av ansatte i 2016, hvor de fleste naturlig nok må være av midlertidig karakter. To professorer har sagt opp sitt ansettelsesforhold og en seniorrådgiver går av pensjon, noe som medfører rekruttering av faste stillinger. Den interne organisasjonsstrukturen er vist i figur 1. Figur 5.1 Senterets interne organisasjonsstruktur fra

131 Den påbegynte kompetansehevingen innen blant annet digitale verktøy m.m. vil fortsette i Kartleggingen som ble foretatt i 2016 ble fulgt opp i den grad det lot seg gjøre ut i fra de tidsressursene man hadde tilgjengelig. En del av aktivitetene som er skissert i virksomhetsplanen for 2017, vil i seg selv kreve en viss oppdatering og kompetanseheving. For å være et fremtidsrettet senter, er det viktig å bygge opp en kultur hvor det oppleves både nødvendig og meningsfullt for de ansatte å lære seg nye verktøy m. m. Ansvars- og oppgavefordeling Senterlederen har det overordnete faglige og administrative ansvaret for virksomheten og leder forsknings- og kommunikasjonsarbeidet. Avdelingsledere skal ha ansvar for personaloppfølging av vitenskapelig ansatte, og oppfølging av annet faglig arbeid ved senteret. Avdelingsledere skal også bidra til det faglige arbeidet ved senteret, som foregår både avdelingsvis og på tvers av avdelingene. De faglige oppgavene vil være knyttet til oppdragsarbeid fra Utdanningsdirektoratet, samt forsknings- og utviklingsarbeid, undervisning/veiledning og deltakelse i senterets formidlingsarbeid i sektoren. Lederteamet har videomøter en gang i uka, samt fysiske ledermøter i Porsgrunn en gang i måneden. Avdelingsmøter arrangeres en gang i måned og senterlederen leder disse møtene. Senterleder har ukentlig møte med kommunikasjonsansatte. Ledelsen utarbeider halvårlige møteplaner med oversikt over personalseminarer, personalmøter, faglig strategisk forum, referansegruppe for forskning og master, forskergrupper og verneombud/ledelse. Senteret vil fortsette å bruke SharePoint som intern informasjons- og kommunikasjonsplattform, noe som kan utvides til å bli benyttet også innad i prosjektgrupper e.l. Siden det er planlagt økt aktivitet i 2017, vil det også kunne påvirke volumet av administrative oppgaver. Det har blitt flere studenter til videreutdanningene som senteret selv tilbyr og de fleste nye oppdragene krever reisevirksomhet og administrasjon. Dersom det fremover blir omlegging fra større nasjonale satsinger til mer regionale forespørsler, vil dette også kreve mer administrasjon på enkelte områder. Det blir derfor viktig å bruke året til å få lagt en god oppgavefordeling både i ledelsen og i administrasjonen som helhet. Dette må også ses i lys av OU-prosessen som foregår på UiS, hvor det blir utredet en modell hvor de administrative kan bli ansatt på fakultetsnivå og ikke på institutt/senternivå. Som nasjonalt senter vil det fortsatt være påkrevd at det er senteret som har råderett over de administrative ressursene i sin helhet. 33

132 Styret Det nåværende styret er oppnevnt t.o.m Den sist inngåtte avtalen mellom KD og UiS ble gjort med en tilføyelse av et nytt punkt, som presiserte styrets medlemmer oppnevnes for to år med mulighet for forlengelse. Alle nasjonale sentrenes eksistens, institusjonstilknytning og dermed også styreform, er under evaluering. Det vil trolig komme avklaringer i løpet av året som også kan påvirke styreform. HMS Senteret opplever å ha gode innarbeidede rutiner på HMS-området. Årshjulet til senteret viser til hvilke tider de ulike aktiviteten skal gjennomføres. I februar 2017 vil det bli gjennomført medarbeiderundersøkelse ved UiS. Undersøkelsen vil bli fulgt opp i samsvar med UiS sine retningslinjer. Informasjon fra medarbeiderundersøkelsen vil, sammen med utviklingssamtaler og andre samarbeidsmøter, gi god innsikt i hvilke områder som må følges opp spesielt og deretter bakes inn i senterets nye handlingsplan for HMS som utarbeides høsten I 2017 legges det i utgangspunktet opp til to treffpunkter for hele personalet, ett på våren, og ett på høsten. Utover dette vil treffpunktene mellom ansatte innenfor og på tvers av avdelingene i hovedsak være knyttet til prosjektorganisering og -aktivitetene. Reisevirksomheten vil fremdeles være stor, blant annet på grunn av oppdrag hvor det er påkrevd å være fysisk til stede. Samtidig bør man internt ha en kontinuerlig bevissthet på hvilke aktiviteter som kan gjennomføres ved hjelp av tekniske løsninger. 34

133 6. Budsjett 2017 Innledning Den økonomiske grunnfinansieringen i 2017 består, på samme måte som de foregående årene, av Utdanningsdirektoratets direkte tildeling og universitetets økonomiske fordeling til senteret. Etter samråd med økonomiavdelingen på UiS og fakultetet, viderefører senteret ordningen med to budsjettenheter i basis, for henholdsvis UiS-tildeling og Udir-tildeling. Alle eksterne prosjekter er samlet i en felles budsjettenhet, under UiS-tildelingen. Dette medfører blant annet at alle overheadinntektene fra prosjektene tilbakeføres til kun denne basisbudsjettenheten. Avdelingene i Porsgrunn og Stavanger har utviklet et nært samarbeid, hvor mye av arbeidet utføres på tvers av lokasjonene. Det økonomiske skillet mellom avdelingene er derfor ikke veldig skarpt. Utad ønsker derfor senteret å rapportere sine resultater som én enhet. Dette vil også gi det riktigste helhetlige økonomiske bildet av senteret. Kommentarene i denne saken vil i hovedsak ta utgangspunkt i senterets samlede budsjett. Denne budsjettsaken skrives på grunnlag av informasjon tilgjengelig pr. 10. februar. Fra fakultetsstyrets møte den 18. oktober kjenner vi den foreløpige tildelingen fra Universitetet i Stavanger. Denne tildelingen er imidlertid ikke endelig. Fakultetsstyrets vedtak om endelig tildeling til senteret for 2017 vil skje 14. februar Tildelingsbrevet fra Utdanningsdirektoratet datert 11. januar for 2017 viser tildelte midler fra dem. Regnskapet for 2016 og budsjettet for 2016 er benyttet som sammenligningsgrunnlag til 2017-budsjettet i tabellene. Alle tall i kroner som legges frem i denne budsjettsaken er i hele Tabell 1 gir en overordnet oversikt over budsjettet i basis for det samlede senteret. 35

134 Tabell 6.1 Basis samlet Læringsmiljøsenteret samlet, Basis Alle tall i hele Negative tall = inntekt Budsjett 2017 Budsjett 2016 Regnskap 2016 Inntekt fra bevilgninger fra Udir og UiS Bruk av ubenyttede midler fra tidligere år Ompostering/overføring mellom budenheter Egenandel til prosjekt Diverse inntekter Utsatt inntektsføring investering Sum inntekter Lønn og andre godtgjørelser Andre driftskostnader Reisekostnader Interne transaksjoner, inkludert overhead Sum kostnader Totalt for basis (UiS og Udir) Oppsummert ser økonomien for senteret ut til å bli tilfredsstillende i 2017, gitt de forutsetninger som det redegjøres for. En mer detaljert oversikt over det samlede budsjettet og avdelingene hver for seg, finnes bakerst i saken. Statlig rammetildeling Senterets statlige ramme kommer fra to kilder: universitetet med basistildeling og tildeling for senterets produksjon, samt Utdanningsdirektoratet sin direkte tildeling til senteret. UiS-styret tildeler den statlige rammen til fakultetet ut fra vedtatt budsjettfordelingsmodell som tar hensyn til stabil basistildeling til enhetenes produksjon og til ulike strategiske formål. Den samme fordelingsmodell brukes i hovedsak av fakultetet overfor institutt og sentre. I 2017 har senteret fått en foreløpig tildeling fra fakultetet på , som i hovedsak vil finansiere basisdriften knyttet til forsknings- og undervisningsoppgaver i tillegg til andre driftsutgifter. Budsjettet for tildelingen fra Utdanningsdirektoratet bygger på oppdragsbrevet av , det vil si , inkludert bygningsrelaterte kostnader som husleie, strøm og dekning av infrastrukturkostnader til UiS sentralt , som er de budsjetterte kostnadene knyttet til husleie, strøm og infrastruktur, vil imidlertid trekkes fra tildelingen fra Utdanningsdirektoratet, slik at disponibel tildeling til senteret blir Den totale statlige rammen (basis) for 2017 er på ( ). Da er overføringer til andre UiS-avdelinger trukket fra. I budsjettet er det forutsatt at senteret, i tillegg til basisbudsjettet for 2017, vil få tildelt midler til særskilte oppdrag på til sammen 36

135 Beløpene fordeler seg slik: til Læringsmiljøprosjektet, til Læringsmiljøprosjektets barnehagepilot og 500 til U-trinn satsing. Det vil også bli foretatt noen omposteringer/overføringer mellom budsjettenheter. Det gir en samlet forventet inntekt fra bevilgninger på I tillegg til tildelinger er det budsjettert med mindreforbruk på fra tidligere år for å få budsjettet til å gå i balanse. Dette gir en samlet inntekt fra bevilgninger på Det budsjetterte merforbruket i 2017 skyldes i hovedsak midlertidige aktiviteter, og det vil ikke være en varig økning i bruk av midler. Forventet inntjening i basis utenom statlig rammetildeling Senterets inntjening (tabell 2) kommer i form av egenandeler på faglige arrangementer, salg av materiell og mindre oppdrag, som ikke defineres som egne prosjekter. I tillegg blir en andel av overhead-kostnaden, som UiS belaster de eksterne prosjektene, tilbakeført til basis som en inntekt. Tabell 6.2 Forventet inntjening i basis utenom statlig rammetildeling Læringsmiljøsenteret samlet, Basis Alle tall i hele Negative tall = inntekt Budsjett 2017 Budsjett 2016 Regnskap 2016 Salg, egenandeler og mindre oppdrag Tilbakeført overhead Sum inntekter i basis Forventede inntekter i basis vil være noe lavere enn i Årsverk og lønnsbudsjett I budsjettet er det lagt til grunn 45,7 årsverk ved Læringsmiljøsenteret i 2017 knyttet til basis. Av disse er 17,9 årsverk knyttet til UiS-tildelingen, 19,7 årsverk er knyttet til Udir-tildelingen, og 8,1 årsverk er knyttet til prosjekter øremerkede midler. Av prosjekter øremerkede midler er Læringsmiljøprosjektet det største med 6,7 årsverk. I tillegg vil det sannsynligvis komme flere midlertidige ansettelsesforhold i prosjektene i løpet av 2017 som senteret ikke har full oversikt over når denne saken skrives. Investeringer Senteret har satt av til investeringer i I årsregnskapet for 2015 var det satt av 900 av Udir-tildelingen til kjøp av møbler og diverse utstyr ved flytting til Kjølnes i Det er bestemt at vi benytter oss av opsjonen i leieavtalen slik at vi får 4 kontorer flere i det 37

136 nye bygget enn opprinnelig planlagt. Dette innebærer at kostnadene til inventar og utstyr vil bli høyere enn først antatt. I budsjettet for 2017 er det derfor satt av til kjøp av møbler og diverse utstyr ved flytting til Kjølnes. Det er planlagt innflytting 1. mars I tillegg er det satt av 190 til investeringer i IT utstyr. Det er gjort en del investeringer på dette området i 2016, men erfaringene tilsier at det blir behov på dette området også i 2017, og en viss årlig utskiftning er ønskelig for ikke å få opphopning av utskiftningsbehov i samme år. Andre driftskostnader I det følgende blir kun kostnader over 100 i den samlede budsjettoversikten bakerst kommentert. Kostnader til lokaler knytter seg i hovedsak til avdelingen i Porsgrunn, som på grunn av sin lokasjon utenfor UiS får en del ekstra kostnader, som enheter lokalisert på campus I Stavanger slipper. For eksempel renhold, vakthold og alarmsystemer. Verktøy, inventar og driftsmaterialer gjelder blant annet innkjøp av inventar og annet utstyr. Kjøp av fremmede tjenester gjelder midler til videre utvikling av nettsider, brukerundersøkelser, filmproduksjon, kjøp av undervisningstjenester og forskningstjenester og andre tjenester, som senteret trenger for blant annet å kunne øke sin ressursinnsats i arbeidsintensive perioder. Under posten kalt kontorrekvisita, bøker, møter og kurs ligger det blant annet kostnader til trykking, innkjøp av litteratur og kontorrekvisita, deltakeravgift for kurs og seminarer, annen kompetanseheving og arrangement av kurs og seminarer, både for egne ansatte og for eksterne deltakere. Senteret ser fremdeles behovet for å skape arenaer og anledninger som fremmer god samhandling mellom avdelingene, og legger derfor inn et økonomisk handlingsrom i 2017 budsjettet som muliggjør dette. Det legges opp til to personalseminar i 2017 slik det var i Budsjetterte telefonkostnader skyldes i hovedsak bruk av mobiltelefoner og andre mobile nettløsninger. Senterets ansatte reiser mye og det er behov for telefonløsninger også på reise. For å profilere senteret utad, blir det budsjettert med noen utgifter til stand på relevante messer/konferanser, samt noen profileringsartikler. Reisekostnader Reiseaktiviteten er høy mellom avdelingene, og spesielt for avdelingen i Porsgrunn foretas det hyppige reiser til Stavanger. I tillegg kommer de reiser som må til for å løse de oppgaver 38

137 som pålegges senteret og som medfører reiser over hele landet. Den store reiseaktiviteten antas å holde seg også i 2017, og det økte samarbeidet mellom avdelingene gjør ikke behovet mindre. Det må også nevnes at flyprisene mellom Torp og Sola er svært dyre sammenlignet med andre flyreiser i Norge. Samlet sett ser senteret seg derfor nødt til å opprettholde et relativt stort reisebudsjett også i Prosjekter med ekstern finansiering og innvirkning på basis En del av senterets aktivitet (LP, Vi i Sola (tidligere Zero) og Tidlig innsats) er knyttet til skole- og barnehageutviklingsprosjekter, der det er inntekter fra kommunene som kjøper tjenester, og i noen tilfeller også med direkte støtte fra Utdanningsdirektoratet. Disse prosjektene dekker faktiske utgifter knyttet til prosjektene og i ulik grad lønn til fast ansatte, samt lønn til prosjektmedarbeidere som er ansatt midlertidig i det aktuelle prosjektet. Disse prosjektene fortsetter i Læringsmiljøprosjektet blir videreført i 2017 og har fått tildelt i Prosjektet har til nå vært fullfinansiert av Utdanningsdirektoratet og engasjerer flere av senterets egne ansatte i tillegg til eksterne veiledere. Det er også startet et nytt prosjekt i 2016 som kalles Læringsmiljøprosjektets barnehagepilot. Dette er en del av Læringsmiljøprosjektet, men prosjektet har fått tildelt i egne midler i U-trinnsatsing videreføres i 2017 og har fått tildelt 500 i I 2014 fikk senteret to NFR-prosjekter, CIESL og Agderprosjektet. CIESL ledes fra Læringsmiljøsenteret, mens Agderprosjektet ledes økonomisk fra en annen enhet på UiS, men med felles prosjektledelse med Læringsmiljøsenteret. Dette er store prosjekter som fremdeles vil involvere flere ansatte i flere år fremover i tillegg til å engasjere mange eksterne personer. Prosjektene får innvirkning på basisbudsjettet i den forstand at en del lønnskostnader bæres av prosjektene og at basis får tilbakeført noe av overheadkostnadene som UiS beregner seg ved slike prosjekter. Dette fremkommer under posten interne overføringer i budsjettet. 39

138 Detaljerte budsjett for 2017 Tabell 6.3 Basis samlet Læringsmiljøsenteret samlet, Basis Alle tall i hele Negative tall = inntekt Budsjett 2017 Budsjett 2016 Regnskap 2016 Inntekt fra bevilgninger fra Udir og UiS Bruk av ubenyttede midler fra tidligere år Ompostering/overføring mellom bud. enheter Egenandel til prosjekt Diverse inntekter Utsatt inntektsføring investering SALGS- OG DRIFTSINNTEKTER Lønn faste stillinger Lønn midlertidig tilsatte Fordel i arbeidsforhold Annen oppgavpliktig godtgjørelse Arbeidsgiveravgift og pensjonspremie Offentlig tilskudd og refusjoner Lønn ompostering til prosjekt Annen personalkostnad LØNN OG GODTGJØRELSER Av- og nedskrivninger Kostnader lokaler Leie maskiner, inventar o.l Verktøy, inventar og driftsmaterialer Reparasjoner og vedlikehold Kjøp av fremmede tjenester Kontorrekvisita, bøker, møter og kurs Telefon, porto o.l ANDRE DRIFTSKOSTNADER Reiser Salg, reklame og representasjon Kontingent og gave Annen kostnad ANDRE DRIFTSKOSTNADER Avregning nasjonale senter Finanskostnader FINANSPOSTER OG AVREGNINGER Tilbakeførte indirekte kostnader (OH-inntekter) Andre interne inntekter Interne kostnader INTERNE OVERFØRINGER Totalt Resultat

139 Tabell 6.4 UiS-tildeling Læringsmiljøsenteret UiS-tildeling Alle tall i hele Negative tall = inntekt Budsjett 2017 Budsjett 2016 Regnskap 2016 Inntekt fra bevilgninger fra UiS Bruk av ubenyttede midler fra tidligere år Ompostering/overføring mellom bud. enheter Egenandel til prosjekt Diverse inntekter Utsatt inntektsføring investering SALGS- OG DRIFTSINNTEKTER Lønn faste stillinger Lønn midlertidig tilsatte Fordel i arbeidsforhold Annen oppgavpliktig godtgjørelse Arbeidsgiveravgift og pensjonspremie Offentlig tilskudd og refusjoner Lønn ompostering til prosjekt Annen personalkostnad LØNN OG GODTGJØRELSER Av- og nedskrivninger Kostnader lokaler Leie maskiner, inventar o.l Verktøy, inventar og driftsmaterialer Reparasjoner og vedlikehold Kjøp av fremmede tjenester Kontorrekvisita, bøker, møter og kurs Telefon, porto o.l ANDRE DRIFTSKOSTNADER Reiser Salg, reklame og representasjon Kontingent og gave Annen kostnad ANDRE DRIFTSKOSTNADER Avregning nasjonale senter Finanskostnader FINANSPOSTER OG AVREGNINGER Tilbakeførte indirekte kostnader (OH-inntekter) Andre interne inntekter Interne kostnader INTERNE OVERFØRINGER Totalt Resultat

140 Tabell 6.5 Udir-tildeling Læringsmiljøsenteret Udir-tildeling Alle tall i hele Negative tall = inntekt Budsjett 2017 Budsjett 2016 Regnskap 2016 Inntekt fra bevilgninger fra Udir Bruk av ubenyttede midler fra tidligere år Ompostering/overføring mellom bud. enheter Egenandel til prosjekt Diverse inntekter Utsatt inntektsføring investering SALGS- OG DRIFTSINNTEKTER Lønn faste stillinger Lønn midlertidig tilsatte Fordel i arbeidsforhold Annen oppgavpliktig godtgjørelse Arbeidsgiveravgift og pensjonspremie Offentlig tilskudd og refusjoner Lønn ompostering til prosjekt Annen personalkostnad LØNN OG GODTGJØRELSER Av- og nedskrivninger Kostnader lokaler Leie maskiner, inventar o.l Verktøy, inventar og driftsmaterialer Reparasjoner og vedlikehold Kjøp av fremmede tjenester Kontorrekvisita, bøker, møter og kurs Telefon, porto o.l ANDRE DRIFTSKOSTNADER Reiser Salg, reklame og representasjon Kontingent og gave Annen kostnad ANDRE DRIFTSKOSTNADER Avregning nasjonale senter Finanskostnader FINANSPOSTER OG AVREGNINGER Tilbakeførte indirekte kostnader (OH-inntekter) Andre interne inntekter Interne kostnader INTERNE OVERFØRINGER Totalt Resultat

141

142 e Utdanningsdirektoratet Vedlegg sak 04/17 Tildelingsbrev for 2017 Saksbehandlere: Sven Eirik Nilssen og Elin Bakke-Lorentzen Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 2013/430 Deres referanse: Styret for nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning Universitetet i Stavanger 4036 STAVANGER Tildelingsbrev for Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning 2017 Virksomheten til nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (NSLA) skal være kunnskaps- og forskningsbasert, og ivareta bredden av faglige perspektiver i arbeidet med læringsmiljø. NSLA representerer betydelig kompetanse innen forskning og kunnskapsutvikling innenfor sitt ansvarsområde. Dette danner grunnlag for senterets bidrag til å realisere nasjonal utdanningspolitikk. Dette tildelingsbrevet begrenser seg til Utdanningsdirektoratets oppdrag til senteret. Tildelinger gitt av Utdanningsdirektoratet skal nyttes til de prioriterte oppgavene som er angitt i dette tildelingsbrevet, og det skal redegjøres for disponeringen som en kommentar i regnskapet eller på annen egnet måte. Styret skal sørge for at tildelingen blir konkretisert og at det blir laget en plan og budsjett for 2017 for hvordan oppgavene skal løses. Plan og budsjett for 2017 sendes Utdanningsdirektoratet til orientering innen Nye oppdrag kan komme til i løpet av året. Formål NSLA skal bidra til gjennomføring av den nasjonale utdanningspolitikken slik at barn, unge og voksne kan få en likeverdig og tilpasset opplæring av høy kvalitet i et inkluderende fellesskap. NSLA skal Bidra til å realisere statens prioriterte tiltak innenfor sitt ansvarsområde. Bistå nasjonale utdanningsmyndigheter med råd og tjenester. Bidra til kompetanseutvikling og kvalitet i læringsmiljøet for barnehagebarn, elever, lærlinger og voksne. Arbeide innenfor og formidle et bredt kunnskapsgrunnlag. Målgrupper Barnehagemyndighet, barnehageeiere, skoleeiere, ledere og ansatte i barnehager og skoler, PP-tjenesten og studenter og lærerutdannere ved universitet og høgskoler med barnehageog lærerutdanning. Prinsipper for oppgaveløsing Oppgavene skal løses i dialog med utdanningsmyndighetene og sektoren. Arbeidet skal være landsdekkende og skal skje innenfor rammen av gjeldende lov og regelverk for de aktuelle målgruppene. Både for barnehagen og skolen er det viktig at en bygger opp under og arbeider innenfor institusjonenes brede mandat, rammeplanens og læreplanverkets føringer. Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: Org.nr.: NO Bankgiro: IBAN: N BIC/SWIFT DNBANOKK

143

144

145

146

147 UNIVERSITETET I STAVANGER Læringsmiljøsenteret 17. februar 2017 Til senterstyret, Læringsmiljøsenteret SAK 05/17 Budsjett 2017 Innledning Den økonomiske grunnfinansieringen i 2017 består, på samme måte som de foregående årene, av Utdanningsdirektoratets direkte tildeling, og universitetets økonomiske fordeling til senteret. Etter samråd med økonomiavdelingen på UiS og fakultetet, viderefører senteret ordningen med to budsjettenheter i basis, for henholdsvis UiS-tildeling og Udir-tildeling. Alle eksterne prosjekter er samlet i en felles budsjettenhet, under UiS-tildelingen. Dette medfører blant annet at alle overheadinntektene fra prosjektene tilbakeføres til kun denne basisbudsjettenheten. Avdelingene i Porsgrunn og Stavanger har utviklet et nært samarbeid, hvor mye av arbeidet utføres på tvers av lokasjonene. Det økonomiske skillet mellom avdelingene er derfor ikke veldig skarpt. Utad ønsker derfor senteret å rapportere sine resultater som én enhet. Dette vil også gi det riktigste helhetlige økonomiske bildet av senteret. Kommentarene i denne saken vil i hovedsak ta utgangspunkt i senterets samlede budsjett. Denne budsjettsaken skrives på grunnlag av informasjon tilgjengelig pr. 10. februar. Fra fakultetsstyrets møte den 18. oktober kjenner vi den foreløpige tildelingen fra Universitetet i Stavanger. Denne tildelingen er imidlertid ikke endelig. Fakultetsstyrets vedtak om endelig tildeling til senteret for 2017 vil skje 14. februar Tildelingsbrevet fra Utdanningsdirektoratet datert 11. januar for 2017 viser tildelte midler fra dem. Regnskapet for 2016 og budsjettet for 2016 er benyttet som sammenligningsgrunnlag til budsjettet i tabellene. Alle tall i kroner som legges frem i denne budsjettsaken er i hele Tabellen under gir en overordnet oversikt over budsjettet i basis for det samlede senteret.

148 Læringsmiljøsenteret samlet, Basis Alle tall i hele Negative tall = inntekt Budsjett 2017 Budsjett 2016 Regnskap 2016 Inntekt fra bevilgninger fra Udir og UiS Bruk av ubenyttede midler fra tidligere år Ompostering/overføring mellom budenheter Egenandel til prosjekt Diverse inntekter Utsatt inntektsføring investering Sum inntekter Lønn og andre godtgjørelser Andre driftskostnader Reisekostnader Interne transaksjoner, inkludert overhead Sum kostnader Totalt for basis (UiS og Udir) Oppsummert ser økonomien for senteret ut til å bli tilfredsstillende i 2017, gitt de forutsetninger som det redegjøres for. En mer detaljert oversikt over det samlede budsjettet og avdelingene hver for seg, finnes bakerst i saken. Statlig rammetildeling Senterets statlige ramme kommer fra to kilder; universitetet med basistildeling og tildeling for senterets produksjon, samt Utdanningsdirektoratet sin direkte tildeling til senteret. UiS-styret tildeler den statlige rammen til fakultetet ut fra vedtatt budsjettfordelingsmodell som tar hensyn til stabil basistildeling, til enhetenes produksjon og til ulike strategiske formål. Den samme fordelingsmodell brukes i hovedsak av fakultetet overfor institutt og sentre. I 2017 har senteret fått en foreløpig tildeling fra fakultetet på , som i hovedsak vil finansiere basisdriften knyttet til forsknings- og undervisningsoppgaver i tillegg til andre driftsutgifter. Budsjettet for tildelingen fra Utdanningsdirektoratet bygger på oppdragsbrevet av , det vil si , inkludert bygningsrelaterte kostnader som husleie, strøm og dekning av infrastrukturkostnader til UiS sentralt som er de budsjetterte kostnadene knyttet til husleie, strøm og infrastruktur vil imidlertid trekkes fra tildelingen fra Utdanningsdirektoratet, slik at disponibel tildeling til senteret blir Den totale statlige rammen (basis) for 2017 er på ( ). Da er overføringer til andre UiS-avdelinger trukket fra. I budsjettet er det forutsatt at senteret, i tillegg til basisbudsjettet for 2017, vil få tildelt midler til særskilte oppdrag på til sammen Beløpene fordeler seg slik: til Læringsmiljøprosjektet, til Læringsmiljøprosjektets barnehagepilot og 500 til U-trinn satsing. Det vil også bli foretatt noen omposteringer/overføringer mellom budsjettenheter. Det gir en samlet forventet inntekt fra bevilgninger på

149 I tillegg til tildelinger er det budsjettert med mindreforbruk på fra tidligere år for å få budsjettet til å gå i balanse. Dette gir en samlet inntekt fra bevilgninger på Det budsjetterte merforbruket i 2017 skyldes i hovedsak midlertidige aktiviteter, og det vil ikke være en varig økning i bruk av midler. Forventet inntjening i basis utenom statlig rammetildeling Senterets inntjening kommer i form av egenandeler på faglige arrangementer, salg av materiell og mindre oppdrag som ikke defineres som egne prosjekter. I tillegg blir en andel av overheadkostnaden som UiS belaster de eksterne prosjektene, tilbakeført til basis som en inntekt. Læringsmiljøsenteret samlet, Basis Alle tall i hele Negative tall = inntekt Budsjett 2017 Budsjett 2016 Regnskap 2016 Salg, egenandeler og mindre oppdrag Tilbakeført overhead Sum inntekter i basis Forventede inntekter i basis vil være noe lavere enn i Årsverk og lønnsbudsjett I budsjettet er det lagt til grunn 45,7 årsverk ved Læringsmiljøsenteret i 2017 knyttet til basis. Av disse er 17,9 årsverk knyttet til UiS-tildelingen, 19,7 årsverk er knyttet til Udir-tildelingen, og 8,1 årsverk er knyttet til prosjekter øremerkede midler. Av prosjekter øremerkede midler er Læringsmiljøprosjektet det største med 6,7 årsverk. I tillegg vil det sannsynligvis komme flere midlertidige ansettelsesforhold i prosjektene i løpet av 2017 som senteret ikke har full oversikt over når denne saken skrives. Investeringer Senteret har satt av til investeringer i I årsregnskapet for 2015 var det satt av 900 av Udir-tildelingen til kjøp av møbler og diverse utstyr ved flytting til Kjølnes i Det er bestemt at vi benytter oss av opsjonen i leieavtalen slik at vi får 4 kontorer flere i det nye bygget enn opprinnelig planlagt. Dette innebærer at kostnadene til inventar og utstyr vil bli høyere enn først antatt. I budsjettet for 2017 er det derfor satt av til kjøp av møbler og diverse utstyr ved flytting til Kjølnes. Det er planlagt innflytting 1. mars I tillegg er det satt av 190 til investeringer i IT utstyr. Det er gjort en del investeringer på dette området i 2016, men erfaringene tilsier at det blir behov på dette området også i 2017, og en viss årlig utskiftning er ønskelig for ikke å få opphopning av utskiftningsbehov i samme år. Andre driftskostnader 3

150 I det følgende blir kun kostnader over 100 i den samlede budsjettoversikten bakerst kommentert. Kostnader til lokaler knytter seg i hovedsak til avdelingen i Porsgrunn, som på grunn av sin lokasjon utenfor UiS får en del ekstra kostnader, som enheter lokalisert på campus I Stavanger slipper. For eksempel renhold, vakthold og alarmsystemer. Verktøy, inventar og driftsmaterialer gjelder blant annet innkjøp av inventar og annet utstyr. Kjøp av fremmede tjenester gjelder midler til videre utvikling av nettsider, brukerundersøkelser, filmproduksjon, kjøp av undervisningstjenester og forskningstjenester og andre tjenester som senteret trenger for blant annet å kunne øke sin ressursinnsats i arbeidsintensive perioder. Under posten kalt kontorrekvisita, bøker, møter og kurs ligger det blant annet kostnader til trykking, innkjøp av litteratur og kontorrekvisita, deltakeravgift for kurs og seminarer, annen kompetanseheving og arrangement av kurs og seminarer, både for egne ansatte og for eksterne deltakere. Senteret ser fremdeles behovet for å skape arenaer og anledninger som fremmer god samhandling mellom avdelingene, og legger derfor inn et økonomisk handlingsrom i 2017 budsjettet som muliggjør dette. Det legges opp til to personalseminar i 2017 slik det var i Budsjetterte telefonkostnader skyldes i hovedsak bruk av mobiltelefoner og andre mobile nettløsninger. Senterets ansatte reiser mye og det er behov for telefonløsninger også på reise. For å profilere senteret utad, blir det budsjettert med noen utgifter til stand på relevante messer/ konferanser, samt noen profileringsartikler. Reisekostnader Reiseaktiviteten er høy mellom avdelingene, og spesielt for avdelingen i Porsgrunn foretas det hyppige reiser til Stavanger. I tillegg kommer de reiser som må til for å løse de oppgaver som pålegges senteret, og som medfører reiser over hele landet. Den store reiseaktiviteten antas å holde seg også i 2017, og det økte samarbeidet mellom avdelingene gjør ikke behovet mindre. Det må også nevnes at flyprisene mellom Torp og Sola er svært dyre sammenlignet med andre flyreiser i Norge. Samlet sett ser senteret seg derfor nødt til å opprettholde et relativt stort reisebudsjett også i Prosjekter med ekstern finansiering og innvirkning på basis En del av senterets aktivitet (LP, Vi i Sola (tidligere Zero) og Tidlig innsats) er knyttet til skole- og barnehageutviklingsprosjekter der det er inntekter fra kommunene som kjøper tjenester, og i noen tilfeller også med direkte støtte fra Utdanningsdirektoratet. Disse prosjektene dekker faktiske utgifter knyttet til prosjektene og i ulik grad lønn til fast ansatte, samt lønn til prosjektmedarbeidere som er ansatt midlertidig i det aktuelle prosjektet. Disse prosjektene fortsetter i Læringsmiljøprosjektet blir videreført i 2017 og har fått tildelt i Prosjektet har til nå vært fullfinansiert av Utdanningsdirektoratet og engasjerer flere av senterets egne ansatte i tillegg til eksterne veiledere. Det er også startet et nytt prosjekt i 2016 som kalles Læringsmiljøprosjektets barnehagepilot. Dette er en del av Læringsmiljøprosjektet, men prosjektet har fått tildelt i egne midler i U-trinnsatsing videreføres i 2017 og har fått tildelt 500 i

151 I 2014 fikk senteret to NFR-prosjekter, CIESL og Agderprosjektet. CIESL ledes fra Læringsmiljøsenteret, mens Agderprosjektet ledes økonomisk fra en annen enhet på UiS, men med felles prosjektledelse med Læringsmiljøsenteret. Dette er store prosjekter som fremdeles vil involvere flere ansatte i flere år fremover i tillegg til å engasjere mange eksterne personer. Prosjektene får innvirkning på basisbudsjettet i den forstand at en del lønnskostnader bæres av prosjektene og at basis får tilbakeført noe av overheadkostnadene som UiS beregner seg ved slike prosjekter. Dette fremkommer under posten interne overføringer i budsjettet. 5

152 Detaljerte budsjett for 2017 Læringsmiljøsenteret samlet, Basis Alle tall i hele Negative tall = inntekt Budsjett 2017 Budsjett 2016 Regnskap 2016 Inntekt fra bevilgninger fra Udir og UiS Bruk av ubenyttede midler fra tidligere år Ompostering/overføring mellom bud. enheter Egenandel til prosjekt Diverse inntekter Utsatt inntektsføring investering SALGS- OG DRIFTSINNTEKTER Lønn faste stillinger Lønn midlertidig tilsatte Fordel i arbeidsforhold Annen oppgavpliktig godtgjørelse Arbeidsgiveravgift og pensjonspremie Offentlig tilskudd og refusjoner Lønn ompostering til prosjekt Annen personalkostnad LØNN OG GODTGJØRELSER Av- og nedskrivninger Kostnader lokaler Leie maskiner, inventar o.l Verktøy, inventar og driftsmaterialer Reparasjoner og vedlikehold Kjøp av fremmede tjenester Kontorrekvisita, bøker, møter og kurs Telefon, porto o.l ANDRE DRIFTSKOSTNADER Reiser Salg, reklame og representasjon Kontingent og gave Annen kostnad ANDRE DRIFTSKOSTNADER Avregning nasjonale senter Finanskostnader FINANSPOSTER OG AVREGNINGER Tilbakeførte indirekte kostnader (OH-inntekter) Andre interne inntekter Interne kostnader INTERNE OVERFØRINGER Totalt Resultat

153 Læringsmiljøsenteret UiS-tildeling Alle tall i hele Negative tall = inntekt Budsjett 2017 Budsjett 2016 Regnskap 2016 Inntekt fra bevilgninger fra UiS Bruk av ubenyttede midler fra tidligere år Ompostering/overføring mellom bud. enheter Egenandel til prosjekt Diverse inntekter Utsatt inntektsføring investering SALGS- OG DRIFTSINNTEKTER Lønn faste stillinger Lønn midlertidig tilsatte Fordel i arbeidsforhold Annen oppgavpliktig godtgjørelse Arbeidsgiveravgift og pensjonspremie Offentlig tilskudd og refusjoner Lønn ompostering til prosjekt Annen personalkostnad LØNN OG GODTGJØRELSER Av- og nedskrivninger Kostnader lokaler Leie maskiner, inventar o.l Verktøy, inventar og driftsmaterialer Reparasjoner og vedlikehold Kjøp av fremmede tjenester Kontorrekvisita, bøker, møter og kurs Telefon, porto o.l ANDRE DRIFTSKOSTNADER Reiser Salg, reklame og representasjon Kontingent og gave Annen kostnad ANDRE DRIFTSKOSTNADER Avregning nasjonale senter Finanskostnader FINANSPOSTER OG AVREGNINGER Tilbakeførte indirekte kostnader (OH-inntekter) Andre interne inntekter Interne kostnader INTERNE OVERFØRINGER Totalt Resultat

154 Læringsmiljøsenteret Udir-tildeling Alle tall i hele Negative tall = inntekt Budsjett 2017 Budsjett 2016 Regnskap 2016 Inntekt fra bevilgninger fra Udir Bruk av ubenyttede midler fra tidligere år Ompostering/overføring mellom bud. enheter Egenandel til prosjekt Diverse inntekter Utsatt inntektsføring investering SALGS- OG DRIFTSINNTEKTER Lønn faste stillinger Lønn midlertidig tilsatte Fordel i arbeidsforhold Annen oppgavpliktig godtgjørelse Arbeidsgiveravgift og pensjonspremie Offentlig tilskudd og refusjoner Lønn ompostering til prosjekt Annen personalkostnad LØNN OG GODTGJØRELSER Av- og nedskrivninger Kostnader lokaler Leie maskiner, inventar o.l Verktøy, inventar og driftsmaterialer Reparasjoner og vedlikehold Kjøp av fremmede tjenester Kontorrekvisita, bøker, møter og kurs Telefon, porto o.l ANDRE DRIFTSKOSTNADER Reiser Salg, reklame og representasjon Kontingent og gave Annen kostnad ANDRE DRIFTSKOSTNADER Avregning nasjonale senter Finanskostnader FINANSPOSTER OG AVREGNINGER Tilbakeførte indirekte kostnader (OH-inntekter) Andre interne inntekter Interne kostnader INTERNE OVERFØRINGER Totalt Resultat

155 Forslag til vedtak: Styret godkjenner senterets oppdaterte basisbudsjett for 2017 og ber om at det oversendes Utdanningsdirektoratet til orientering. Ullandhaug, Tarja Tikkanen Senterleder Saksbehandler: Lars Halvor Bjelland, kontorsjef avd. Porsgrunn 9

156

157

158 UNIVERSITETET I STAVANGER Læringsmiljøsenteret Til senterstyret, Læringsmiljøsenteret SAK 07/17 Organisasjonsutviklingsprosess ved UiS, (OU) Innledning: Det vises til vedlagte linker for informasjon om den pågående OU-prosessen ved UiS, samt vedlagt underveisrapport relatert til den administrative organiseringen. Den overordnede faglige modellen er vedtatt, noe som betyr at UiS går fra tre til seks fakultet i tillegg til Arkeologisk museum. Videre er det nå prosesser på hver av fakultetene hvor det foreslås nye måter å organisere instituttene på m.m. Sentrene har blitt holdt utenfor prosessen når det gjelder faglig organisering, men ikke når det gjelder det administrative. I den anledning kan det vises til siste vedlegg i saken som viser litt om de siste prosessene som har vært inntil nylig. UiS-styrets vedtak om «gjennomgående administrativ organisering», har gitt føringer for at man skal finne modeller som gjør at ulike arbeidsoppgaver skal saksbehandles på maksimalt to nivå, med mindre det er gode grunner for noe annet. Her regnes nivå 1 som sentralt, nivå 2 som fakultetsnivå, mens institutt og senter representerer nivå 3. Universitetsdirektøren har nylig presisert at dette også skal medføre at administrativt ansatte kun skal være ansatt på nivå 1 og 2. Det vil allikevel ikke automatisk medføre at ansatte, som har sitt fysiske virke på institutt eller senter, skal flyttes sentralt/fakultetsnivå, men nærmeste leder vil være på nivå 1 eller 2. Noen oppgaver som f.eks. økonomi, kommunikasjon m.m. blir også drøftet sentralisert til nivå 1, eventuelt nivå 2. Selv om alle ansatte ved senteret er ansatt ved UiS og rent formelt kan overføres til andre enheter ved institusjonen, oppleves senteret å ha full råderett over de administrative ressursene som blir lønnet over senterets budsjett. I dag har alle administrativt ansatte kontorsjefene som sin leder, mens kontorsjefene blir ledet av senterleder. På denne måten kan senteret selv bruke ressursene på best mulig måte. Så godt som alle administrativt ansatte blir i dag lønnet av Udirmidler mer enn UiS-midler, og det i seg selv oppleves som et argument for at det ikke vil være naturlig at det er fakultetet som kan styre de administrative stillingene. Senteret er en kompleks enhet, som gjør at det oppleves helt nødvendig å ha dedikerte økonomimedarbeidere, kommunikasjonsrådgivere, forskningskoordinator og annen administrasjon, som kun er forbeholdt senteret. Selv om man vil kunne tenke seg at man er ansatt ved fakultetet, men fortsetter å ha sitt virke ved senteret, så har man ingen garanti for at man ikke kan bli satt til andre oppgaver når det er behov for omprioritering. Når den som har personalansvar ikke er den samme som har oppgaveansvar, vil man fort få utfordringer som går på både lojalitet og struktur. I tillegg til de nevnte problemstillingene, som også gjelder fakultetets andre senter, Lesesenteret, har Læringsmiljøsenteret to geografisk adskilte avdelinger. Senteret har hatt mange omstillinger 1

159 de siste årene med fusjon og ny ledelsesstruktur som i disse dager endelig er på plass. Dersom senterleder og avdelingslederne nå skulle miste råderetten over sine kontorsjefer og administrative ansatte, vil dette rokke ved hele den nye organisasjonsstrukturen. Både UiS, Udir. og andre samarbeidspartnere har store krav og forventninger til senteret. Da er man avhengig av en tett kopling mellom vitenskapelige og administrative ansatte. Når man skal støtte opp om det vitenskapelige arbeidet ved senteret, så vil effekten helt klart være størst om de vitenskapelige lederne også kan styre hvor de ønsker å prioritere de administrative stillingene. Det har kommet signaler på at UiS ikke har til hensikt å holde sentrenes administrative ressurser utenfor OU-prosessen. Derfor er det ønskelig at styret kan engasjere seg i saken, samt også fordi de har god innsikt i senterets portefølje og videre strategi. Det vil bli en høringsrunde på saken med frist , og skal endelig vedtas i UiS-styre i juni. Effektueringen av ny administrativ organisering er tenkt f.o.m Forslag til vedtak: Styret forfatter et brev hvor det legges frem momenter på viktigheten av at senteret selv har full råderett over de administrative ressursene. Brevet sendes prosjektlederne for arbeidsgruppen ved UiS, samt universitetsdirektøren. Ullandhaug Tarja Tikkanen Senterleder Vedlegg: - Underveisrapport fra sentral administrativ arbeidsgruppe - UiS sin nettside for Organisasjonsutvikling : - Møtebok fra Styret ved Universitetet i Stavanger (sak 72/16): 0styrem%C3%B8te% %282%29.pdf - UiS-styresak 72/16 Organisasjonsutvikling oppfølging av US 52/16 Saksbehandler: Ingar Lee, kontorsjef avd. Stavanger. 2

160

161 Vedlegg sak 07/17 Organisasjonsutviklingsprosess ved UiS. Underveisrapport til styret ved UiS, Oppdraget 1.1 Grunnlag for arbeidet i fase 2 Styresak 78/16 danner utgangspunkt for det videre arbeidet med OU-prosessens fase 2, herunder administrativ organisering. Utgangspunktet og grunnlaget for arbeidet i fase 2 av OU-prosessen er den nye faglige organiseringen, som innebærer en økning fra tre til seks fakulteter og ett museum. I vedtaket i styresak 72/16, der styret vedtok den nye organiseringen, er det presisert at den nye faglige modellen skal realiseres «innenfor dagens økonomiske rammer». Videre er utgangspunktet at KD kutter 7 mill. kr. årlig for å tvinge frem administrativ effektivisering. Sist men ikke minst inngår de utfordringer som OU-prosjektgruppen pekte på i fase 1 av OU-prosessen, samt anbefalingene fra denne, i grunnlaget for arbeidet med ny administrativ organisering. Ovennevnte tilsier at vi må finne nye og mer effektive måter å organisere arbeidet og samhandle på tvers av nivåer og enheter (jf. også målsettingene med OU-prosessen, se nedenfor). 1.2 Målet med underveisrapporten Denne rapporten er første skriftlige leveranse fra arbeidsgruppen for administrativ organisering. Målet med rapporten er å informere styret om status for arbeidet i arbeidsgruppen for administrativ organisering, dvs. hva som er forutsetningene og rammene for arbeidet, hva som er gjort så langt og hva slags metodikk som er lagt til grunn for arbeidet. Opprinnelig var målsettingen også å legge frem foreløpige vurderinger og konkrete forslag som svarer på de ulike punktene i mandatet, og som kan arbeides videre med. Dette har vi bare i begrenset grad klart å gjøre, da mange diskusjoner ennå ikke er landet. 2. Mandat og sammensetning av arbeidsgruppe 2.1 Mandat På styremøtet 4. oktober ble det lagt til grunn at modellen må være helhetlig, enkel og effektiv. Mandatet fra universitetsdirektøren lyder som følger: 1) Greie ut og gjere framlegg om overordna administrativ struktur med oppgåvedeling mellom nivåa. 2) Greie ut og gjere framlegg om organisering som styrkjer samvirke mellom funksjonar og nivå. 3) Greie ut og gjere framlegg om tiltak som sikrar gode prosessar og god arbeidsflyt horisontalt og vertikalt. 4) Gjere framlegg om tiltak som sikrar kvalitet på einskildfelt innan dei administrative spesialiseringane. (døme: lønn, rekneskap, opptak, tilsetjingsprosedyrar) 5) Vurdere tiltak for sterkare studentfokus- og service.» Universitetsdirektøren har i etterkant gjort noen presiseringer av mandatet vis a vis arbeidsgruppen, der han har understreket behovet for å løse ny organisering med utgangspunkt i ny faglig organisering, innenfor dagens økonomiske rammer. Videre har direktøren presisert at det skal legges til grunn en felles modell for administrativ organisering. For det tredje har direktøren presisert at det ikke skal være mer enn to forvaltningsnivå, dvs. nivå 1 og 2, men at lokalisering vil kunne være på alle tre nivåer. 1

162 2.2 Avgrensning av mandatet Arbeidsgruppens oppgaver og områder er avgrenset på følgende måter: Vi har fått beskjed om ikke å arbeide med å revurdere inndelingen av de sentrale enhetene på dette tidspunkt. Dette vil eventuelt være et tema i forbindelse med overgang til enhetlig ledelse i Det samme gjelder støtte til virksomhetsoppfølging og lederstøtte til ansatt rektor fra Når det nevnes lederstøtte i denne rapporten, er det i forhold til støtte til lederne i dagens enheter på nivå 1 og til lederne på nivå 2 og 3. Læringsstøtte er heller ikke tatt inn i denne omgang, da dette er noe som vil utredes nærmere høsten Et ev. læringsstøttesenter vil i større eller mindre grad også involvere IT, drift og bibliotek. Disse funksjonene, som for øvrig nylig har gjort større omorganiseringer, inngår derfor ikke i mandatet. 2.3 Sammensetning av arbeidsgruppe Arbeidsgruppen for administrativ organisering består av: Prosjektleder Kristiane Fjær Lindland (innleid fra IRIS) Prosjektleder Kjersti Melberg (innleid fra IRIS) Leder av Studentorganisasjonen Magne Bartlett (StOr) Instituttleder Odd Magne Bakke (HF-IKS) Instituttleder Einar Engebretsen (SV-IS) Fakultetsdirektør Gro Sokn (TN) Fakultetsdirektør Lone Litlehamar (SV) Fakultetsdirektør Ingun Folgerø (HF) HR-direktør Halfdan Hagen (HR) Utdanningsdirektør Veslemøy Hagen (UA) Økonomi- og virksomhetsdirektør Eli L. Kolstø (AØV) Seniorrådgiver Tore Bjørn Hatleskog (HR) er sekretær for arbeidsgruppen. 3. Bakgrunn (hva er utfordringene) 3.1 Utgangspunkt for OU-prosessen Den pågående OU-prosessen startet høsten 2015, i kjølvannet av fusjonsprosessen med Høgskolen Stord-Haugesund som pågikk først del av Det var to utgangspunkter for OU-prosessen. Det ene var til dels svake/sviktende resultater over tid, bl.a. knyttet til forskningsproduksjon, studentgjennomstrømning, internasjonalisering osv. Det ble i denne forbindelse identifisert en del lavthengende frukter som var ment å skulle gi resultater på kort sikt (jf. styresak 88/15). I tillegg ble det pekt på en del andre problemområder, som det var ønskelig å utrede nærmere og følge opp gjennom en egen OU-prosess. Det andre utgangspunktet var et sterkt ønske fra SV-fakultetet om en ny og bedre organisering for særlig to av fagmiljøene tilknyttet fakultetet, hhv. Handelshøgskolen ved UiS og Institutt for helsefag. Erfaringen gjennom de ca. 12 årene siden forrige omorganisering har vært at SV-fakultetet inneholder for mange og sprikende fagmiljø, hvor det har vist seg vanskelig å oppnå samarbeid og synergier på tvers. For Handelshøgskolen har behovet også vært knyttet til mulighetene for internasjonal akkreditering gjennom en formalisert status på nivå 2, mens det for det helsefaglige miljøet har handlet mye om muligheten for å bygge opp et større og bredere helsefaglig miljø gjennom et eget helsefakultet. 2

163 3.2 Fase 1 av OU-prosessen Med utgangspunkt i omfattende involvering i organisasjonen gjennom bl.a. workshoper, samlinger for ledere og ansatte, allmøter, samt hhv. diskusjonsnotat og høringsnotat fra OU-prosjektgruppen, ble det i fase 1 pekt på en del administrative utfordringer knyttet til hhv. organisering, arbeidsmåter m.v. Blant utfordringene knyttet til den administrative organiseringen ble følgende identifisert: Manglende etterlevelse av strategier, målsettinger, vedtak og reglement/retningslinjer. Ulike tolkninger av felles regelverk og retningslinjer. Stor utbredelse av lokale praksiser. Sårbarhet ved vakanser, ferier og sykdom. Mangelfull forankring og ivaretakelse av prosesser som omfatter flere sentrale enheter (funksjoner) og flere nivåer i organisasjonen. Manglende samarbeid og ressursutnyttelse på tvers av administrative funksjoner og enheter. Sentrale tjenester som ikke er tilpasset lokale behov. En konklusjon var at flere av disse utfordringene henger sammen med at det administrative apparatet på mange måter fremstår som fragmentert, og ikke er tilstrekkelig integrert og konsistent. I dette ligger det at administrasjon ved UiS ikke i tilstrekkelig grad sikrer god ressursutnyttelse, felles praksiser og likebehandling av studenter og ansatte, god samhandling, helhetlig kompetanseutvikling, effektuering av overordnede strategier, vedtak etc. Tvert imot er det stor spredning av administrative oppgaver og ressurser på ulike enheter og nivå, med mange ulike målsettinger, fokus og agendaer. Dette innebærer mange og uklare grenseflater mellom nivåer og enheter og ulike rapporteringsveier for medarbeiderne, også innenfor mindre fagnære administrative funksjonene som økonomi og HR. Enkelte av utfordringene ovenfor, og da særlig det som går på manglende sammenheng og samarbeid på tvers og på langs i organisasjonen, er langt på vei parallelle til de som ble identifisert på faglig side i fase 1. Også her ble det pekt på manglende samarbeid og ressursutnyttelse, oppbygging av parallelle miljøer i ulike enheter, osv. På bakgrunn av de utfordringene som ble identifisert, anbefalte OU-prosjektgruppen en såkalt «gjennomgående organisering» av administrasjonen, se nærmere under pkt Fase 2 av OU-prosessen På bakgrunn av bl.a. anbefalingene fra OU-prosjektgruppen (i fase 1) la universitetsdirektøren i oktober 2016 frem en sak for styret (78/16) der videre oppfølging av OU-prosessen ble skissert, med videre utredningsarbeid og beslutninger mht. hhv. budsjettmodell, administrativ organisering og intern faglig organisering av fakultetene frem til sommerferien (fase 2,) og en implementeringsfase etter sommeren og frem til årsskiftet 17/18 (fase 3). I tråd med nevnte sak etablerte universitetsdirektøren en arbeidsgruppe som fikk i oppgave å utarbeide forslag til ny budsjettfordelingsmodell og en arbeidsgruppe som fikk i oppgave å utarbeide forslag til ny administrativ organisering mv., se pkt. 4 nedenfor. I tillegg utarbeidet universitetsdirektøren et likelydende mandat for de fakultetsvise arbeidsgruppene (én for hvert av de seks fremtidige fakultetene) som skal gi innspill til den interne faglige organiseringen. I fase 2 av OU-prosessen løper det altså tre parallelle prosjekter som alle skal munne ut i beslutninger i styret i juni. Rektormøtet er styringsgruppe for de tre prosjektene. 4. Forutsetninger og rammer for arbeidet og løsningen Gjennom fase 1 av OU-prosessen er det lagt en rekke føringer for det videre arbeidet og for den administrative organiseringen. Disse føringene er som følger: 3

164 a) Overordnede målsettinger for OU-prosessen: Større dynamikk og fleksibilitet Bedre ressurstilgang og utnyttelse Styrket ledelse og koordinering b) Ny faglig organisering: Den vedtatte faglige organiseringen innebærer en dobling av antall fakulteter, fra 3 til 6 (i tillegg til AM). Samtidig er styrets forutsetning at den nye faglige organiseringen skal iverksettes «innenfor rammen», dvs. uten noen økning av universitetets administrative ressurser (jf. styresak 72/16). c) Prinsipper for administrativ organisering: Prinsippene for administrativ organisering som er lagt til grunn i OU-prosessen er som følger: Likebehandling/standardisering Brukerorientering Resultatorientering Samhandling De fire prinsippene er mer utførlig beskrevet i arbeidsnotatet fra OU-prosjektgruppen som ble sendt ut i organisasjonen i januar 2016: %20nedlastbare%20-%20Engelsk/Diskusjonsnotat_UiS%20OU-prosjektet_ pdf d) Modell for administrativ organisering: Gjennomgående organisering er den modellen som både den forrige OU-arbeidsgruppa og universitetsdirektøren har vurdert som best egnet til å svare på de utfordringene som ble påpekt i analyse-/utredningsfasen av OU-prosessen. De viktigste kjennetegnene ved denne er at: Spredning av ressursene til en gitt oppgave begrenses til maks. to nivå Alle nivå skal sikres dedikerte, identifiserbare ressurser, som utplasseres i instituttene helt eller delvis, i den grad dette er mulig og hensiktsmessig Faglig ansvar for tjenesteproduksjon/oppgaveutførelse forankres på høyeste involverte organisatoriske nivå (dvs. en faglig rapporteringslinje fra underordnet til overordnet enhet). Prosesseieransvaret for gjennomgående og gjentakende prosesser, oppgaver etc., og særlig for tverrgående prosesser, forankres i den sentrale enheten der de mest naturlig hører hjemme eller gjennom å etablere en funksjon/enhet mellom øverste administrative leder og de sentrale enhetene. 1 Forutsetningen om en to-nivåmodell har altså senere blitt konkretisert av universitetsdirektøren, gjennom en presisering av mandatet (jf. pkt. 2). Direktøren legger til grunn at modellen bare skal ha nivå 1 og 2 som administrative forvaltningsnivå, med fysisk utplassering av ressurser der det er mulig og hensiktsmessig (se bombepunkt 2 ovenfor). 5. Kartlegging av utfordringer og behov 5.1 Metode Metodikken for arbeidet i arbeidsgruppen er basert på designtenkning, der forrige arbeidsgruppe utredet problemene. Mandatet og føringene som er lagt i dette, definerer problemstillingen. Det den nåværende arbeidsgruppen gjør, er å ta det foregående arbeidet videre til neste fase (fase 2) 1 Prosesseieransvar innebærer å utvikle, beskrive og overvåke prosessen, ta initiativ til stadige forbedringer, og organisering av brukerstøtte, samt utvikling av digitalisering og effektivisering. 4

165 der vi skal konstruere en prototype en operasjonalisering av en enhetlig organisasjonsmodell - som skal bidra til å løse problemstillingen. De konkrete løsningene vi foreslår, skal være i tråd med retningslinjene gitt i mandatet og kunne løses innenfor den foreslåtte organiseringen. Fase 3, (implementering og tilpasning av løsning) vil foregå fra august 2017 frem til Brukerne i denne utviklingsfasen er i utgangspunktet alle ansatte og studenter på universitetet. Men til nå i fase 2, har involvering skjedd via deltakerne i arbeidsgruppen, ledere og nøkkelpersoner rundt omkring på fakultetene, gjennom intervjuer, og en bredt anlagt workshop for administrativt ansatte fra alle nivå og enheter. Alle ansatte vil videre bli inkludert i prosessene gjennom en innspillsrunde og en høringsrunde før vi leverer endelig rapport den a) Kartlegging i arbeidsgruppen og på fakultetene En mer detaljert kartlegging av administrative arbeidsoppgaver har blitt gjennomført i undergrupper av arbeidsgruppen. En gruppe kartla oppgavene ut fra et utdanningsløp, fra søker får informasjon om et studium til vedkommende har fått vitnemålet. En annen gruppe kartla de administrative oppgavene i forhold til prosjektsøknadsarbeid, og prosjektgjennomføring. En tredje gruppe kartla lederstøttefunksjoner, med hovedvekt på HR. Økonomi kartla også sine oppgaver i forhold til variabel lønn og regnskap. Enkelte ansatte på fakultetene har blitt bedt om å respondere på kartleggingene, og kommet med viktige innspill til hvilke oppgaver man bør prioritere å jobbe videre med. b) Kartlegging gjennom workshop Ovennevnte kartlegging dannet grunnlaget for en workshop med utvalgte administrativt ansatte fra fakulteter og staber Temaet for workshopen var å utvikle ideer til konkrete løsninger på administrative oppgaver som var pekt ut som å ha potensiale for effektivisering, eller hvor vi så at dagens løsninger ikke ville dekke fremtidige behov godt nok. 5.2 Resultater av kartleggingen a) Arbeidsgruppen og fakultetene Gjennom intervjuer med ledere og nøkkelpersoner ute på fakultetene, har informantene både fått fremmet hva som er viktig for dem i forhold til å bygge studier og forskning videre, og for å klare den daglige driften. Det som kommer frem generelt, er at man ønsker de administrative tjenestene som skal støtte fagnære oppgaver, så nært som mulig. I praksis vil dette ofte si å ha det som i dag, eller ev. mer støtte lokalisert nær den faglige virksomheten. På spørsmål om de administrativt ansatte må være ansatt på laveste nivå, eller om det viktige er at de er tilgjengelige lokalt, er svarene ulike. For flertallet er det viktigste å få dedikerte personer til sine oppgaver, uavhengig av hvor de har sin nærmeste leder. Fra et av de nye fakultetene uttrykkes det også viktigheten av at man har tilgang på de samme tjenestene i f.eks. HR, på samme linje som de store fakultetene. Så finnes det også områder der behovene kan være differensierte. Kontraktsarbeid knyttet til rammeavtaler, innkjøp m.v. er en type oppgave som i stor grad kan sentraliseres. Kontraktsarbeid vedr. Det samme gjelder langt på vei kontraktsarbeid knyttet til variabel lønn, mens hos f.eks. IMD involverer kontraktsarbeid ofte åndsverksrettslige problemstillinger etc., og er derfor en fagnær oppgave. Det blir i intervjuene også gitt uttrykk for mye administrativt arbeid og tungvinte prosesser med å utveksle vitenskapelig ansatte på tvers av fakultetene. Det samme gjelder utveksling av fag og studenter på tvers av fakulteter og institutter. En annen utfordring er å håndtere store forskningsprosjekter. Behovet for administrativ prosjektstøtte kommer til å øke i årene fremover, og dette må det planlegges for. Undervisningsoppgaver av samme type som skjer på flere steder, bør i større grad kunne samkjøres på tvers av fakulteter og institutter. Det er dermed viktig å utvikle administrative løsninger som forenkler og oppmuntrer til samarbeid om å levere utdanningstjenester på tvers av programområder og organisatoriske skiller. 5

166 b) Workshop Flere av de løsningene som kom frem i workshopen handler om organisering for bedre samarbeid (se pkt. 8), med tydeligere forankring av faglig ansvar og prosesseieransvar på nivå 1 for gjennomgående og gjentakende prosesser. En annen tilbakemelding var behovet for digitalisering og/eller automatisering av tjenester og oppgaver, forbedret samhandling, effektivisering og brukertilpasning/service. Innspillene er godt i samsvar med det som ligger i arbeidsgruppens mandat å vurdere. Konkrete forslag i workshopen var: Variabel lønn: Systematisere og standardisere avtaler for variabel lønn (elektronisk) Samle oppgavene knyttet til variabel lønn i en felles støttefunksjon på nivå 1 Regnskap og anskaffelse: Gjennomføre alle anbud sentralt Etablere en brukervennlig bestillingsportal, og sentralisere alle bestillinger Standardisering av økonomifunksjoner Sentralisere økonomi Prosjektgjennomføring: Helhetlig digital guide for prosjektgjennomføring, fra idé til prosjektslutt Obligatoriske prosjektoppstartsmøter for større prosjekter Internasjonalisering studenter: Mer administrativ støtte på studieprogramnivå Sømløs faglig integrering i studieprogrammet (standardiserte emnepakker innenfor programmene) Internasjonalisering ansatte: Egen funksjon/dedikerte ressurser på nivå 1 som kan ivareta støtte til inn- og utveksling, samt mottak og integrering av utenlandske ansatte Planlegging av eksamen: Digital retningslinjebok/veileder Møteplass for evaluering og planlegging på tvers La fakultetene selv legge inn eksamensdatoene i FS Klagebehandling og saksbehandling lokalt Systemutvikling, digitalisering, utvikling av regelverk, anskaffelse av eksamenslokaler sentralt Gjennomføring av eksamen: Felles digitalt tilgjengelig regelverk/rutiner (håndbok) på nett «Service now»-skjema Felles forum Erfarings- og kompetanseutvikling Systemutvikling Rom- og timeplanlegging Kontaktpunkt for korrektur og kvalitetssikring på hvert institutt (organisatorisk plassert i UA) Studieadministrative rutiner: 6

167 Opplæringsprogram for nytilsatte Mentorordning for nytilsatte Intern mobilitet for administrativt ansatte Tverrgående diskusjonsfora Det understrekes at ovennevnte var forslag fra arbeidsgrupper som ble satt sammen på tvers av nivåer og enheter, og at det ikke nødvendigvis var full enighet om alle forslag ut over den gruppen som faktisk fremsatte forslagene. 6. Dagens organisering 6.1 Fakultetsmodeller Pr. i dag har de tre fakultetene valgt hver sin måte å organisere ressursene og oppgavene, se nedenfor. Én konsekvens av dette er at det i mange tilfeller blir vanskelig å utveksle erfaringer mellom fakultetene, fordi at ressurser og oppgaver er organisert ulikt. For oppgaver som i sin natur er likeartede på tvers av fakultetene innebærer dette også at det blir vanskeligere å standardisere disse, og ev. digitalisere dem. I en del tilfeller kan det også vanskelig for overordnet nivå å vite hvilket nivå, hvilken enhet og hvilke enkeltpersoner man skal forholde seg til på fakultets- /instituttnivå. På den positive siden er løsningene godt tilpasset lokale behov og ønsker, og dermed godt forankret lokalt. Med tanke på felles rutiner, fleksibilitet og samordning er det en fordel å organisere administrasjonene på fakultetsnivå mer likt enn i dag. a) SV: I dagens SV-organisering har alle instituttlederne kontorsjefer, med en tilhørende administrasjon, til sin disposisjon. Kontorsjefene er organisert under fakultetsdirektøren og rapporterer formelt til denne, selv om de i det daglige arbeidet rapporterer til instituttlederen. Dette er altså en to-nivå modell, der den organisatoriske spredningen av de administrative ressursene er begrenset til nivå 1 og 2, men hvor ressursene tilknyttet instituttlederne er fysisk lokalisert ved instituttene. Videre representerer modellen en form for matriseorganisering av administrasjonen på nivå 2. b) HF: HF sin organisering av administrative ressurser innebærer egne instituttadministrasjoner ledet av en kontorsjef som rapporterer direkte til instituttlederen. Dette er altså en tre-nivå modell, der administrative ressurser finnes på alle nivå i organisasjonen, og hvor mange oppgaver i realiteten utføres på alle nivå. I og med at kontorsjefen rapporterer til instituttleder er der altså ingen direkte kobling mellom administrasjonen på nivå 2 og nivå 3 (hhv. fakultetsdirektør og kontorsjef). c) TN: TN sin administrasjon er i all hovedsak organisert under fakultetsdirektøren. Instituttlederne får altså mesteparten av sin støtte knyttet til HR og økonomi/prosjekt/virksomhetsoppfølging fra fakultetsadministrasjonen, som også fysisk sitter samlet. Innenfor fag- og studiesaker er organiseringen i større grad organisert og lokalisert ute på institutt, med studiekonsulenter som rapporterer direkte til instituttleder. Fag- og studiesakene koordineres gjennom fakultetsadministrasjonen. De største instituttene har i tillegg egne administrative koordinatorer, med en direkte rapporteringslinje til instituttlederen. 6.2 Organisering av ulike administrative funksjoner a) Forskning og innovasjon Forsknings- og innovasjonsavdelingen (FIA) har ca. 9 årsverk og innehar en sentral rolle i utforming og gjennomføring av universitetets forsknings- og innovasjonsstrategi. Avdelingen har vokst mye på kort tid og fått utvidet sin portefølje med stadig flere oppgaver. FIA bistår rektoratet, 7

168 universitetsdirektøren, fakultetene og enkeltforskere med rådgiving, utredningsarbeid og strategisk utviklingsarbeid knyttet til forskning og ekstern finansiering. Mye av porteføljen og oppgavene til FIA ligger kun på sentralt nivå. Fakultetene har ansatte som har forskningsadministrasjon som hele eller deler av sin stilling. FIA har en viktig rolle på sentralt nivå i å utvikle og revidere kriterier og retningslinjer for opprettelse av programområder og forskningssentre. FIA har overordnet rapporteringsansvar for forskningen ved UiS (blant annet i programområdene og forskningssentrene), forskningsaktiviteter, resultater og organisering. FIA er også en tilrettelegger for opprettelse av tverrfaglige forskningsnettverk, gjennom å skape møteplasser for forskere fra UiS, IRIS og SUS med flere. En sentral rolle for FIA er å støtte opp om, og legge til rette for, ekstern finansiering ved UiS. Horizont2020 og Forskningsrådet er fokusområder. Det arrangeres flere kurs og workshoper gjennom året for forskere som vil søke ekstern finansiering. EU-enheten er et samarbeid mellom SUS, IRIS, HSH, Uni Research Polytec, VID og UiS og har 2 årsverk knyttet til seg. Enheten organiserer flere typer kurs, veiledningstjenester og møter med vitenskapelig ansatte. FIA har stabsansvar for innovasjonsarbeidet knyttet til kommersialisering ved UiS. Forskningsdirektøren leder et forum for «innovasjon og entreprenørskap» ved UiS, hvor Validé og flere UiS-ansatte er faste medlemmer. Forskningsetikk er et arbeidsområde som har vokst mye i omfang de siste årene og bl.a. inkluderer gjennomføring av et årlig forskningsetisk seminar. FIA yter også juridisk støtte til hele virksomheten knyttet til eksternt finansierte prosjekter og kontrakter i tilknytning til disse. Den sentrale forskerutdanningsadministrasjonen har et overordnet ansvar for å kvalitetssikre, styrke og videreutvikle forskerutdanningene ved UiS. b) Utdanningsadministrasjon Utdanningsadministrasjon innebærer blant annet studieadministrative tjenester og studenttjenester, studieprogramutvikling og annet utviklingsarbeid som internasjonalisering av studiene og arbeid for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. Arbeidet utføres på institutt-, fakultets og fellesadministrativt nivå i Utdanningsavdelingen (UA). UA har ansvar for opptak til grunnstudier, realfagkurs og forkurs ingeniører. Lokalt opptak til gradsstudier gjøres i dag på fakultetsnivå og på instituttnivå. Uavhengig av OU-prosessen arbeides det med sentralisering av det lokale opptaket. Felles studentsystem(fs) inkludert rapportering av data til aktuelle aktører benyttes som system i alle ledd. Utvikling, forvaltning og opplæring av brukere foregår i UA. Studieplanarbeid og revisjon foregår på instituttnivå og fakultetsnivå. Oppfølging av den enkelte student sin studieplan utføres primært på instituttnivået. Planlegging og avvikling av skriftlig eksamen, samt digital eksamen, utføres på fakultetsnivå, men koordineres av UA. Timeplanlegging for hele universitetet ivaretas av det sentrale nivået. Veiledning av studiesøkere og studenter utføres på alle nivå. UA har i oppgave å koordinerearbeid med tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne. Utskrift av vitnemål er sentralisert. Ekspedisjoner finnes på flere steder, mens UA har ansvar for sentralbordet. Internasjonalisering foregår i dag på alle nivå, avhengig av oppgave. Utdanningsavdelingen har ansvar for å yte administrativ støtte til alle enheter innenfor internasjonal mobilitet, samarbeidsprogram, avtaler, profilering og prosjekter samt opptak av internasjonale studenter. På studieprogramnivå arbeides det med den faglige delen av internasjonalisering. 8

169 For å styrke den administrative støtten til internasjonalisering, er det lokalisert fakultetskoordinatorer på alle fakultet. Disse er ansatt i UA. Implementering og oppfølging av lover og forskrifter foregår på alle nivå. Fellesadministrasjonen gir juridisk rådgiving og bistand til fakulteter og institutter. Virksomhetsplanlegging og analysearbeid, herunder koordinering av eksterne evalueringer. Støtte til arbeid med utvikling og vedlikehold av studier er en sentral oppgave for fellesadminstrasjonen. UA ivaretar sekretariatet for Klagenemnda, Utdanningsutvalget og Læringsmiljøutvalget og skriver saker til Universitetsstyret. Ettersom det utføres studieadministrativt arbeid på alle nivå er det etablert følgende fora for å sikre likebehandling og bedre samordning av aktivitetene på alle nivå: Studieadministrativt forum (SAF), Kvalitetsforum, samarbeidsorgan med fakultetsdirektørene (STAL) og samarbeidsforum med StOr. c) HR Universitetets HR-funksjon består i dag av den sentrale HR-avdelingen med 9,5 årsverk og i alt fire lokale HR-funksjoner knyttet til hvert av de eksisterende fakultetene. De sistnevnte har til sammen årsverk. HR-avdelingen er ansvarlig for utarbeiding av retningslinjer/policyer, rutiner osv., og ivaretar både en del overordnede prosesser og funksjoner, bl.a. lederstøtte, samt løpende HRrelaterte driftsoppgaver knyttet til de sentrale enhetene. De lokale HR-funksjonene ivaretar selv løpende driftsoppgaver knyttet til fakultetene, ansettelsessaker og en del lederstøtte. Medarbeiderne i HR-avdelingen rapporterer til HR-direktøren, mens medarbeiderne ved fakultetene rapporterer til fakultetsdirektørene. Universitetsdirektøren har oppnevnt en arbeidsgruppe med bred representasjon for å bistå HRdirektøren i en såkalt HR-transformasjon. Formålet er å realisere visjonen om å bidra mer direkte til resultatforbedring innenfor kjerneområdene undervisning, forskning, formidling og innovasjon, gjennom å være en nær og offensiv samarbeidspartner for linjeledelsen og en strategisk partner for toppledelsen. HR-transformasjonsgruppen leverte sin første delrapport, der en samlet gruppe anbefaler en samorganisering av HR-funksjonen. Gruppen vil, som ledd i OU-prosessen jobbe videre med det fremtidige tjenestespekteret og faglige innhold i HR-funksjonen, samt den interne organiseringen. d) Økonomi og virksomhetsstyring Avdeling for økonomi- og virksomhetsstyring (AØV) er pr i dag organisert i 5 enheter; Regnskap: Med ansvar for fakturabehandling, bestillinger, rapportering internt og eksternt, anleggsregnskap, regnskapsrutiner og intern kontroll Prosjekt: Med oppgaver relatert til økonomioppfølging og rapportering av ekstern finansiert virksomhet, prosjekthåndbok mm. Variabel lønn: Inngår oppgaver relatert til lønn og reiser (lønn til fast ansatte er HR-avd. oppgave) Anskaffelse: Ansvarlig for gjennomføring av anbud på større anskaffelser og inngåelse av rammeavtaler Virksomhetsstyring: Med ansvar for budsjettmodell og prognoser, virksomhetsstyring, plan og rapportering, analyser og div lederstøtte. I tillegg har enheten controllervirksomhet inkl. budsjettering, oppfølging av randsonevirksomhet og økonomihåndbok. For de fleste enheter i AØV finnes tilsvarende funksjoner på fakultetsnivå og i noen tilfeller og på instituttnivå. Det er derfor etablert flere fora for å øke og bedre samordning av aktiviteten på alle nivå; Regnskapsforum, Prosjektforum, PVO-gruppen (plan- og virksomhetsoppfølging) og økonomiforum. 9

170 e) Kommunikasjon Kommunikasjonsområdet, som innbefatter strategiske og operasjonelle oppgaver innenfor kommunikasjon, formidling, samfunnskontakt og markedsarbeid, er til nå ikke spesifikt adressert i arbeidet med det administrative OU-prosjektet. Søkelys på dette området starter i mars. Innenfor fagområdet er det strategiske og operasjonelle behovet for kommunikasjonstjenester stort og økende både fra ledere, fagmiljøer, samt andre enheter internt og ulike målgrupper og interessenter i samfunnet. Dedikerte ressurser til kommunikasjonsarbeidet er en knapp ressurs i forhold til behov. De dedikerte ressursene innenfor fagområdet er i hovedsak lokalisert i strategi- og kommunikasjonsavdelingen (SKA) med ansvar for å bistå institusjonsledelsen og fakultetene i kommunikasjonsarbeidets bredde. Arbeidsoppgavene til den enkelte medarbeider er både spesialiserte, lagdelte og tverrgående. På nivå 2 er det ett dedikert årsverk innenfor kommunikasjon og markedsføring (HF), ett innenfor eksterne relasjoner (TN) og et halvt årsverk på AM. I tillegg har de tre nasjonale sentrene, Læringsmiljøsenteret, Lesesenteret og IOR-senteret, egne kommunikasjonsressurser. Utover dette er det noen medarbeidere i fakultetene som har kommunikasjonsoppgaver knyttet til sin ordinære stilling. Det er i dag et samarbeid om kommunikasjonstjenester mellom nivåene internt. 7. Overordnet fremtidig modell I anbefalingene fra OU-prosjektgruppen (fase 1) er det lagt opp til en såkalt gjennomgående organisering, der følgende elementer/kjennetegn inngår: Spredning av de administrative ressursene til ulike prosesser og oppgaver over maks. 2 nivå Alle nivå skal sikres dedikerte, identifiserbare ressurser, som plasseres ut på underliggende nivå i den grad det er mulig og hensiktsmessig (oppgaver kan altså utføres på et annet sted enn der de ansatte er organisert, jf. SV-modellen) Faglig ansvar og prosesseieransvar for de ulike administrative prosessene og oppgavene forankres tydelig på øverste involverte nivå. En faglig rapporteringslinje fra laveste involverte nivå til den funksjonen/enheten som i siste instans har et overordnet faglig ansvar for den aktuelle prosessen (i de tilfellene hvor ressursene er organisert på mer enn ett nivå) Bakgrunnen for disse anbefalingene er grundig redegjort for i den endelige rapporten fra OUprosjektgruppen: jektet_ pdf Når vi tenker oss mulige løsninger har vi som premiss at vi går fra 3 til 6 fakulteter, og at disse fakultetene skal betjenes med de samme ressursene som i dag. Det er altså ikke en opsjon å videreføre en ordning med forskjellig organisering fra fakultet til fakultet, da dette vil bli for komplisert og uoversiktlig med seks fakulteter. For å frigjøre administrative ressurser til tre nye fakulteter må vi tenke nytt om hvordan vi organiserer de administrative tjenestene. Fakultetene vil ha ulik størrelse, men skal ha samme tilgang til de administrative tjenestene. Disse premissene fører til at vi må utvikle flere fellestjenester. Da fagnære oppgaver fortsatt må gis fagnært, kan forvaltningsnivå og lokalisering være ulike. Det må altså være lik administrativ organisering for alle fakulteter, uavhengig av om de er store eller små, som gir bedre transparens og oversikt, enklere erfaringsutveksling på tvers og langs, likeverdige tjenester og like praksiser på tvers av fakulteter, og dermed mer effektiv drift og bedre ressursutnyttelse. Ved å sikre fellestjenester til alle fakulteter, og lik organisering av oppgaver på fakultetsnivå, blir modellen mer homogen uavhengig av størrelse på fakultet. Selv om fakultetsnivå blir forvaltningsnivået for både store og små fakulteter, vil lokalisering i mange tilfeller bli på instituttnivå. 10

171 Modellen nedenfor illustrerer hvordan ressurser og tjenester prinsipielt kan hhv. organiseres og lokaliseres: Modellen nedenfor illustrerer hvordan en to-nivåmodell kan se ut i grove trekk, dvs. i et forenklet organisasjonskart der også rapporterings-/ledelseslinjene fremgår: Ingen av disse modellene beskriver prosesseieransvar. Dette vil bli utredet videre og visualisert i egne modeller. 8. Modeller for bedre samhandling og samarbeid I rapporten fra OU-prosjektgruppen var en av anbefalingene å utrede behovet for ulike samarbeidsfora, team etc., og på hvilke måter disse kan formaliseres mht. rolle og mandat, forankring, møtefrekvens etc. Det ble også anbefalt etablering av et felles institusjonalisert opplegg for opplæring av nye administrative medarbeidere og opplegg for kompetanseutvikling av eksisterende medarbeidere. 11