SAKSLISTE STYRESAKER TIL STYREMØTET FOR LÆRINGSMILJØSENTERET

Transkript

1 SAKSLISTE STYRESAKER TIL STYREMØTET FOR LÆRINGSMILJØSENTERET Sak 16/16 Innkalling, saksliste og møtebok Vedlegg: - Møtebok fra forrige møte - Innkalling og saksliste 1. Innkalling og saksliste godkjennes 2. Møteboken fra forrige møte godkjennes Sak 17/16 Ny strategiplan Vedlegg: - Saksframlegg - Revidert strategiplan Kommunikasjonsplan Styret godkjenner den foreslåtte tidsplanen, og senterledelsen styrer prosessen videre i tråd med styrets anbefalte prinsipper. Sak 18/16 Senterinitiert Vedlegg: - Saksframlegg Styret ber senterleder fortsette de interne prosessene som er igangsatt, med de innspill som er fremkommet i styremøtet, samt se prosessene i sammenheng med utviklingen av den nye strategiplanen for Sak 19/16 Ny merkevarebygging, programmer, oppdrag m.m. Vedlegg: - Saksframlegg 1

2 UNIVERSITETET I STAVANGER Læringsmiljøsenteret 2. september 2016 Til senterstyret, Læringsmiljøsenteret SAK 17/16 Ny strategiplan Innledning: Senterets strategiplan går ut i 2017, og arbeidet med lage en ny settes nå i gang. Lederteamet har hatt dette som sak på lederseminar i august 2016, og styreseminaret har også dette arbeidet som hovedtema. Det foreslås at ny strategiplan skal være gjeldende fra august 2017, og det er derfor laget forslag til tidsplan som skal gi godt rom for involvering i både styret og senterets interne organer. Det vil være formålstjenlig at styret allerede i gjeldende styremøte kan trekke opp noen prinsipper som de ønsker at senterledelsen skal styre prosessen etter. Forslag til tidsplan: Tid: Organ: 2016 august Lederseminar 2016 september Styreseminar 2016 september Faglig strategisk forum 2016 september Avdelingsmøter 2016 oktober Personalseminar 2016 november Lederseminar 2016 november Faglig strategisk forum 2016 november Styremøte 2017 januar Avdelingsmøter 2017 februar Styremøte 2017 mars Faglig strategisk forum 2017 mai Personalseminar 2017 juni Styremøte Styret godkjenner den foreslåtte tidsplanen, og senterledelsen styrer prosessen videre i tråd med styrets anbefalte prinsipper. Ullandhaug

3 Tarja Tikkanen Senterleder Vedlegg: Revidert strategiplan Kommunikasjonsplan Saksbehandler: Tarja Tikkanen, senterleder 2

4 Styret ber senterleder ta med seg tilbakemeldingene fra styremøtet inn i en intern prosess, for å finne frem til gode løsninger på problemstillingen. Sak 20/16 Evaluering av senteret Vedlegg: - Saksframlegg Styreleder følger opp saken i samsvar med styrets endelige konklusjon. Sak 21/16 Styrets rolle; grenseoppgang mellom senterstyre og senterledelse Vedlegg: - Saksframlegg Styreleder og senterleder følger opp med fortsatt tett samarbeid i tråd med de prinsipper som løftes frem i styremøtet. Sak 22/16 Orienteringer og ev. a) Senterets pågående arbeid iht. årsplanen inkl. oppfølging av NOU 2015:2 «Å høre til». b) Status økonomi for Læringsmiljøsenteret 1. halvår Orienteringene tas til etterretning. 2

5 Vedlegg sak 17/16 Ny strategiplan Strategiplan Overordnede mål For perioden ble det satt opp fem overordnede mål, 1. Senteret skal være det fremste og foretrukne miljøet innen feltet læringsmiljø og atferdsforskning i barnehage og skole. Dette innbefatter både forskning og utviklingsarbeid og utadrettet arbeid. 2. Kunnskapen som utvikles av senteret skal være relevant og nyttig for praksisfeltet. 3. Senterets arbeid skal være forskningsbasert og kjennetegnet av kvalitet i alle ledd. 4. Senterets fagkunnskap skal formidles i et språk som er tydelig, troverdig, tilgjengelig og tilrettelagt for senterets målgrupper. Nettstedet blir en viktig formidlingskanal i strategiperioden. 5. Senteret skal ha et godt og inspirerende arbeidsmiljø; kjennetegnet av respekt, læringsutfordringer og støtte. Prioriterte tiltak for perioden : Utadrettet arbeid: - Senteret skal drive nyskapende og nyttig utviklingsarbeid i skoler og barnehager for å utvikle god praksiskunnskap. Utviklingsarbeidet skal være systematisk og skje gjennom bruk av vitenskapelige arbeidsmetoder. Senteret skal gjennomgå rutinene for hvordan egen forskning gjenspeiles i det utadrettede arbeidet. - Det utadrettede arbeidet vil i hovedsak gjøres gjennom oppdrag gitt fra Utdanningsdirektoratet. Oppfølging av Djupedalsutredningen forventes å bli den nye store satsingen og skal prioriteres. Den vil omfatte barnehage og skole. Samtidig skal oppdraget i Ungdomstrinnsatsingen fullføres i Senteret vil i noen tilfeller svare positivt på noen henvendelser fra praksisfeltet om bistand til kompetanseutvikling. Dette vil bidra til å løse lokale utfordringer samtidig som senterets ansatte gis muligheter for å være tett på praksisfeltet. Dette er viktig for å sikre vedlikehold av relevant kunnskap. Noen ganger kan det også være aktuelt at senteret selv initierer utadrettet arbeid når en ser at behovet for et samlet initiativ kan nå mange i en eller flere målgrupper. Vedtatte prosedyrer gir retningslinjer for prioritering av henvendelser og egne initiativ. Resultat fra arbeidet i praksisfeltet skal formidles gjennom senterets nettsted, i fagtidsskrift, på konferanser og i andre fora. - Senterets arbeid skal være høyt profilert og være kjent av målgrupper, beslutningstakere på lokalt og nasjonalt nivå, samt media. Det krever blant annet at Læringsmiljøsenteret Side 1

6 ansatte bidrar på konferanser, fagsamlinger o.l. både i regi av Utdanningsdirektoratet, Fylkesmenn og andre. Begrensete ressurser vil kreve en prioritering av tilstedeværelse. Nasjonale og regionale arrangement vil bli prioritert. - Senterets nettsted er en viktig formidlingskanal og skal gjennomgås mht til brukervennlighet og nytte. Det skal gjennomføres en brukerundersøkelse i perioden. Senteret har redusert antall ansatte med kommunikasjonsoppgaver. Det medfører at fagansatte i større grad også må bidra med formidling på nettet. Studenter i lærerutdanning er en av senterets målgrupper og i perioden skal tiltak gjennomføres for å markedsføre senterets nettressurser overfor lærerutdanningene. Dette skal skje gjennom invitasjon til workshops og ved oppsøkende virksomhet for nettverksbygging og samarbeid. Forskning: - Senterets forskning skal øke kunnskapen på områder der kunnskap mangler eller er svak. Den skal i neste omgang bidra til forbedret praksis i barnehager og skoler. Senterets forskning vil i perioden i hovedsak være konsentrert i fire prosjekt: Agderprosjektet på barnehage, Stigma i grunnskolen (om mobbing), CIESL på ungdomstrinnet (klasseledelse) og Læringsmiljø, psykisk helse og motivasjon på videregående skole. Alle prosjektene har stipendiater og post doc stillinger knyttet til seg. Masterstudenter vil bli oppfordret til å skrive oppgaver i tilknytning til de fire prosjektene. Prosjektene skal ha internasjonale samarbeidsparter. I perioden vil datainnsamling, analyse og publisering foregå parallelt. Publisering vil være i internasjonale vitenskapelige tidsskrift, på internasjonale konferanser, nasjonale konferanser, senterets nettsted og i norske publikasjonskanaler. Måltallet for forskningsproduksjon pr ansatt er satt til 0,8 i Undervisning og studiepoengproduksjon: - Senteret skal bidra til fakultetets studieproduksjon, hovedsakelig på master i utdanningsvitenskap, men også i barnehagelærerutdanning og PPU. I tillegg skal senteret av basisbevilgningen tilby veilederkurs med studiepoeng. I dag er ett slikt kurs etablert i forhold til utadrettet arbeid i barnehage. Det kan være aktuelt å utvide dette til også å gjelde skole, som del av kompetanseutvikling for et trygt og inkluderende skolemiljø. Det er allerede etablert et internasjonalt masteremne om mobbing i samarbeid med Dublin City University. Intern organisering for kvalitet: - Faglig strategisk forum fortsetter ut strategiperioden for å sikre kontinuitet og sammenheng. Det vil fra 2016 bestå av senterleder, de to avdelingslederne og Læringsmiljøsenteret Side 2

7 ansatte fra hhv utadrettet arbeid, forskning, undervisning og kommunikasjon. Ansatte fra begge avdelinger skal være representert i forumet. - Referansegruppen for forskning bestående av professorene i de tre professoratene og senterleder, har en sentral rolle i senterets forskningsarbeid. Nye prosjekter, prioritering av rekrutteringsstillinger og intern kompetanseutvikling drøftes i denne gruppen før senterleder fatter beslutning. - Faggruppen for undervisning bestående av emneansvarlige på masteremnene i Utdanningsvitenskap skal bidra til kvalitet, sammenheng og kontinuitet mellom emnene. En av disse gis en koordinatorfunksjon. Arbeidsmiljø og kollegalæring: - Senterledelsen vil bruke medarbeidersamtaler, årlige HMS-undersøkelser og universitetets medarbeiderundersøkelser aktivt for å støtte opp under den enkeltes utvikling og utviklingen av et godt og inspirerende arbeidsmiljø i hele senteret. Så langt ressursene gir rom for det, vil arbeid bli utført i grupper der det også legges til rette for at ansatte kan lære av hverandre og lære sammen. Personalseminar vil bli avholdt to ganger i året for hele personalet. Utover det vil det legges til rette for fagsamlinger i større og mindre grupper. Læringsmiljøsenteret Side 3

8 Vedlegg sak 17/16: Ny strategiplan Senterets plan for kommunikasjon og formidling Alle ansatte har et ansvar for å formidle kunnskap innenfor eget fagområde til de aktuelle målgruppene, gjennom de kanaler og med de uttrykksformer som til enhver tid er mest hensiktsmessig. Den enkelte ansatte skal også kunne vise til annen fagkunnskap ved senteret i møte med målgrupper. Senterets ansatte skal kunne delta i den offentlige debatt rundt relevante fagspørsmål, og kunne uttale seg når dette etterspørres i media. Senterets kommunikasjonsansvarlig har ansvar for å bistå senterledelsen i å se formidlingen i sammenheng og påse at målgruppene blir ivaretatt. Profilering og formidling Som et nasjonalt senter skal vi være i førersetet og sette agenda innenfor vårt fagfelt. Vi skal kjenne vårt publikum og være aktive når det skjer noe. Senterets målgrupper skal kjenne til vårt arbeid, og omdømmebygging skal prioriteres ved alle anledninger. Vi skal ha et aktivt forhold til media og andre som kan bidra til å gjøre senterets kunnskap kjent. Vi må være proaktive og delta aktivt i faglige diskusjoner i media og på sosiale medier. Flere vitenskapelig ansatte bør være tilgjengelige for media. En ekspertliste med oversikt over hvem media kan kontakte om hva, legges på nettsidene og sendes til aktuelle redaksjoner. Alle som uttaler seg til media bør ha medietrening. Prosjektledere har et særskilt ansvar for at det blir laget en entydig kommunikasjonsplan for sitt prosjekt/oppdrag, og at arbeidet blir profilert og formidlet i samsvar med utarbeidet plan. Nett og sosiale medier skal være inngangsporten til senterets fagkompetanse når det gjelder læringsmiljø, både nasjonalt og internasjonalt. Alle vitenskapelig ansatte skal formidle på senterets nettsted. En faglig temaansvarlig er tilknyttet hvert temaområde. Nettredaktør har ansvar for å publisere under disse. Nettsaker og artikler som er relevante internasjonalt, oversettes og publiseres på senterets engelske sider. Senteret bruker blogg, Facebook og Twitter for å aktualisere fagstoff og lede målgrupper inn på senterets nettsted. Samarbeid Senteret vil samarbeide tettere med nettredaksjonen til Utdanningsdirektoratet, slik at Læringsmiljøsenterets nettsider og Udirs nasjonale nettressurser på fagområdet «læringsmiljø» utfyller hverandre på en måte som er hensiktsmessig for målgruppene.

9 Senteret samarbeider med andre nasjonale sentre for å vise målgruppene konkrete og praktiske sammenhenger mellom fag og læringsmiljø. FOU-prosjekter Det er prosjektleders ansvar å sikre at relevant informasjon fra pågående prosjekter når målgruppene. Det vil knyttes kommunikasjonsressurser til alle større prosjekter. Senteret har begrensede kommunikasjonsressurser og det er senterledelsens ansvar å disponere disse på best mulig måte. Vitenskapelig ansatte må i større grad tar ansvar for formidling på nettsidene og på prosjektenes egne sider, samt i sosiale medier. Kursdeltakelse, foredrag og undervisning Mye av senterets kommunikasjon og formidling er i form av fysisk tilstedeværelse og kontakt med målgruppene. Ansatte ved senteret skal delta på nasjonale og internasjonale konferanser, fortrinnsvis som bidragsytere. Senteret skal ta foredragsoppdrag som kan bidra til å gjøre senteret bedre kjent, og prioritere henvendelser som gir størst mulig nedslagsfelt ut mot praksisfeltet. Undervisning ved lærerutdanningsinstitusjoner utover eget universitet prioriteres og videreutvikles med tanke på alternative undervisningsformer i tråd med UH-sektorens målsetninger. I møter med målgrupper og samarbeidspartnere skal senteret presenteres, og det skal vises til våre informasjonskanaler (nettsted og sosiale medier) og ressurser som er utviklet. Ressursutvikling Senteret skal utvikle ressurser som gjør fagkunnskapen lettere tilgjengelig for en større del av målgruppene enn tidligere. Ressursene skal være forskningsbaserte, og må være tilpasset praksisfeltet. Prioritere utvikling av digitale nettressurser. Utvikle ressurser som kan benyttes av flere/ulike målgrupper. Ved utarbeidelse av ressurser, skal bruksområdet vurderes utvidet til mer enn det som var oppdragets primære hensikt. Vurdere å lage et årlig/halvårlig temahefte. Evaluering Måle kontinuerlig bruk av nettsider, blogg, Facebook og Twitter. I tillegg måles antall skriftlig og muntlig formidling via Cristin samt antall medieoppslag via Retriever. Intern evaluering av året hvor kommunikasjonsarbeidet det siste året blir vurdert. Plan med delmål for det kommende året fastsettes. 2

10 UNIVERSITETET I STAVANGER Læringsmiljøsenteret 2. september 2016 Til senterstyret, Læringsmiljøsenteret SAK 18/16 Senterinitiert arbeid Innledning: Det vises til saksframlegg og vedtak i sak 4/16 Årsplan 2016, samt saksframlegg og vedtak i sak 10/16 Senterinitiert arbeid. Siden forrige styremøte har det vært intern utlysning av FoU-midler som bestod av en andel mindreforbruk fra jf. styresak 3/16 Årsregnskap Det er naturlig å se denne saken i sammenheng med arbeidet med å lage ny strategiplan for senteret for perioden Dette gjelder både i de interne prosessene blant de ansatte ved senteret, samt i styrets prosesser som begynner i styreseminaret Senterets oppmerksomhet på senterinitiert arbeid, er særdeles viktig i en fase hvor senteret går inn i mange, nye oppdragsarbeid fra Udir. Styret ber senterleder fortsette de interne prosessene som er igangsatt, med de innspill som er fremkommet i styremøtet, samt se prosessene i sammenheng med utviklingen av den nye strategiplanen for Ullandhaug Tarja Tikkanen Senterleder Saksbehandler: Tarja Tikkanen senterleder 1

11 UNIVERSITETET I STAVANGER Læringsmiljøsenteret 2. september 2016 Til senterstyret, Læringsmiljøsenteret SAK 19/16 Ny merkevarebygging, programmer, oppdrag m.m. Innledning: Senteret har historisk sett hatt sine aktiviteter, prosjekter eller programmer som i tillegg til det innholdsmessige, også har fungert som en merkevarebygging for tidligere «Lillegården kompetansesenter» og «Senter for atferdsforskning». «LP», «Respekt» og «Zero» er eksempler på dette. Ingen av disse konseptene blir i dag tilbydd praksisfeltet i regi av senteret, jf. tidligere diskusjoner og vedtak i styremøter. Samtidig benyttes deler av innholdskomponentene eller konseptene i annet arbeid senteret gjør, både i oppdrag for Udir, samt i form av enkelte eksterne henvendelser. Senteret har en del eksterne ressurspersoner som har fått opplæring til å gi kursdager relatert til tidligere konsept, som f.eks. «Respekt». Senteret har fått henvendelser hvor det har blitt reist en problemstilling hvorvidt det er aktuelt for eksterne aktører å holde kurs for praksisfeltet i deler av tidligere konsepter som senteret nå ikke tilbyr. Som prinsipp bør senteret være positive til at praksisfeltet ønsker å jobbe systematisk med læringsmiljøet, og mye materiell ligger også fritt tilgjengelig på senterets nettsider. Samtidig er det nyttig med en diskusjon i styret hvorvidt det er ønskelig at senterets tidligere merkevarer fremdeles lever i form av utviklingsarbeid som både senteret, men ikke minst eksterne ressurspersoner har kompetanse til å utøve i en eller annen variant. En annen innfallsvinkel vil være om senteret bør drive merkevarebygging i form av nye navn og eventuelt konsepter, selv hvor innholdskomponentene består av f.eks. tidligere programmer. Det ligger mye følelser og uavklarte forventninger knyttet til senterets tidligere «merkevarer», og det kunne derfor vært hensiktsmessig at styret gjorde seg opp en formening om hvordan man ser for seg at senteret kan forvalte disse videre fremover. Styret ber senterleder ta med seg tilbakemeldingene fra styremøtet inn i en intern prosess, for å finne frem til gode løsninger på problemstillingen. Ullandhaug Tarja Tikkanen Senterleder Saksbehandler: Tarja Tikkanen, senterleder 1

12 UNIVERSITETET I STAVANGER Læringsmiljøsenteret 2. september 2016 Til senterstyret, Læringsmiljøsenteret SAK 20/16 Evaluering av senteret Innledning: Det vises til tidligere styremøter, samt sak 11/16 Evaluering av senteret, på møtet I møtet ble det diskutert hvorvidt det er behov for noen evaluering på nåværende tidspunkt. Det ble også diskutert om evalueringen skal ha et blikk bakover eller fremover. Samtidig foregår det en prosess knyttet til kunnskapssektoren generelt jf. Gjedremsrapporten, noe som kan være et argument både for og imot å sette i gang en evaluering nå. En eventuell evaluering kan bl.a. være rettet mot følgende: - Forskningens betydning for det praksisnære arbeidet som blir gjort på oppdrag fra Udir, og vice versa - Effekt av senterets arbeid - Styrets rolle og funksjon i forhold til senterets aktiviteter, eller forholdet til UiS m.m. Videre drøfting i saken ble utsatt til møtet Styreleder følger opp saken i samsvar med styrets endelige konklusjon. Ullandhaug Tarja Tikkanen Senterleder Saksbehandler: Tarja Tikkanen, senterleder 1

13 UNIVERSITETET I STAVANGER Læringsmiljøsenteret 2. september 2016 Til senterstyret, Læringsmiljøsenteret SAK 21/16 Styrets rolle; grenseoppgang mellom senterstyre og senterledelse Innledning: Læringsmiljøsenteret har hatt et senterstyre utnevnt av KD og UiS i over tre år. Senteret var i perioden i en fusjonsperiode, men har nå gått over i en mer ordinær driftsfase. Den nåværende senterledelsen består av ansatte uten lang fartstid ved senteret. Det kunne vært hensiktsmessig med en prinsipiell diskusjon hvor man forsøkte å se på grenseoppgangen mellom senterstyret og senterledelsen. Det kan til tider være vanskelig å vite, hvilket detaljnivå det er ønskelig, eller hensiktsmessig at styret involverer seg på. Selv om det er viktig å få til et tett og godt samarbeid mellom styreleder og senterleder, vil det kunne bli fruktbart med en drøfting i styret. En slik diskusjon kan også stimulere til et mest mulig optimalt forhold mellom styret og senterets ansatte i sin helhet. Styreleder og senterleder følger opp med fortsatt tett samarbeid i tråd med de prinsipper som løftes frem i styremøtet. Ullandhaug Tarja Tikkanen Senterleder Saksbehandler: Tarja Tikkanen, senterleder 1

14 UNIVERSITETET I STAVANGER Læringsmiljøsenteret 2. september 2016 Til senterstyret, Læringsmiljøsenteret Sak a Orienteringer - Senterets pågående arbeid iht årsplanen inkl. oppfølging av NOU 2015:2 Innledning: NOU-oppfølging: - Grunnlagsdokumentet Arbeidet med grunnlagsdokumentet fortsetter. To ansatte ved senteret deltar i arbeidsgruppa. Representantene vil i løpet av september drøfte forslag til grunnlagsdokument i en intern høring med personalet ved avdelingene. Arbeidet forventes avsluttet i oktober MOOC / nettbaserte ressurser To ansatte ved senteret bidrar i arbeidsgruppa som er internt forankret i Udir. Arbeidsgruppa får ansvar for å koordinere utvikling av læringsmiljø-mooc. Arbeidet vil forløpe i ulike faser. I første fase skal arbeidsgruppa utvikle en kravspesifikasjon til løsning, og utlyse oppdrag om leveranse av innhold til læringsmiljø-mooc. Arbeidsgruppa skal vurdere krav til teknisk løsning, og se eventuelle utlysninger i sammenheng med utredningen av en felles MOOC-løsning for Udir. Arbeidsgruppa skal videre vurdere innkomne tilbud og anbefale tildeling av oppdrag. Første fase varer ut Arbeidsgruppa leverer ved utgangen av 1. fase en anbefaling om videre arbeid og prioriteringer. I fase to skal arbeidsgruppa følge opp utvikling av innhold i samsvar med tildelte oppdrag, og plan for arbeidsgruppas videre arbeid. Det vil foretas en evaluering av arbeidet i første fase, og ved behov en revurdering av arbeidsgruppas sammensetning og oppdrag. Det har vært behov for å avklare NSLA sin rolle og habilitet i arbeidet fordi Læringsmiljø-MOOC har mange fellestrekk med læringsmiljøprosjektet. - Barnehagepilot Piloten er lyst ut til barnehagene gjennom fylkesmann og kommunene. Utvelgelsen av hvilke barnehager som blir deltakere, skjer i slutten av august. Piloten knyttes opp mot Læringsmiljøprosjektet og vil ha sin første samling i september. Det er opprettet en faggruppe ved senteret kalt «Tidlig innsats» som vil arbeide med piloten, lærende nettverk og annet barnehagerelatert utviklings- og forskningsarbeid. - Lærende nettverk i barnehage Arbeidet er under planlegging og forventes igangsatt i løpet av høsten Lederen av pilot barnehage deltar i arbeidet. - Læringsmiljøprosjektet 1

15 Prosjektet er inne i en fase der mange skoler / kommuner er deltakere. I slutten av august avholdes møte i Udir. Prosjektet skal her drøftes og videreutvikles. To representanter for NSLA deltar. - Arbeid med flyktninger Tre ansatte ved NSLA bidrar inn på noen regionale samlinger om flyktninger denne høsten. - Læringsmiljø i samiske miljøer Prosjektet skal igangsettes, men foreløpig er det kun avtalt et samarbeidsmøte i regi av Udir. Tre til fire ansatte vil bli involvert i arbeidet alt ettersom hvilken form og i hvilket omfang arbeidet måtte bli. - Ny rammeplan for barnehager Tidlig innsats-gruppa har bistått med å gi tilbakemeldinger på to utkast til ny rammeplan for barnehager. - Digital mobbing I juni ble rapport om digital mobbing levert Udir. Andre aktiviteter: - Organisasjon og ledelse Rekruttering: Avdelingslederstillingen ved avd. Stavanger, to faste stillinger (universitetslektor) ved avd. Stavanger, og to faste stillinger (førsteamanuensis/ universitetslektor) ved avd. Porsgrunn ble lyst ut før sommeren. To stipendiatstillinger er i prosess. - Senterinitiert og strategisk arbeid Kompetansehevingstiltak i gang. Noen utfordringer i forhold til tilgang til teknologirelatert kompetanse. Kompetanseoverføring: Den første prosessen igangsatt. - Prosjektarbeider FoU-UiS: Svar på de tre søknadene som er levert inn til ekstern finansiering, forventes i løpet av høsten. I tilfelle noen av dem blir finansiert, vil det medbringe både nye muligheter til videreutvikling av FoU, samt noen utfordringer til organisering av ressursene, særlig ved avd. Stavanger. - «Bygningsarbeid» v/ avdelingene Porsgrunn og Stavanger. Innflytting i nye lokaler i avd. Porsgrunn første kvartal Mulig innflytting for avdeling Stavanger i nytt tilbygg i Annet Senteret deltar i Forskningsrådets nasjonale evaluering av utdanningsforskning (UTDEVAL). I tillegg til enkeltforskere skal det meldes inn en forskningsgruppe. Høringen på opplæringsloven levert inn. 2

16 Orienteringen tas til etterretning Ullandhaug Tarja Tikkanen Senterleder Saksbehandler: Elin Ødegård, avdelingsleder Porsgrunn, Tarja Tikkanen, senterleder 3

17 UNIVERSITETET I STAVANGER Læringsmiljøsenteret 2. september 2016 Til senterstyret, Læringsmiljøsenteret SAK 22/16 b Orienteringer - Status økonomi Læringsmiljøsenteret 1. halvår 2016 Innledning I årsregnskapet for 2015 ble deler av mindreforbruket fra tidligere år disponert til bruk i I regnskapet fremkommer det tall der bruk av ubenyttede midler ikke er hensyntatt. Årsaken til dette er fordi regnskapssystemet til UiS er bygd opp på den måten, i tillegg til at det gir god oversikt over bruken av ubenyttede midler fra tidligere år. Når det gjelder Udirtildelinger øremerkede midler, er de fleste av disse prosjektene basert på mindreforbruk fra tidligere år der det ikke er kommet nye midler i I budsjettet er mange av kostnadene fordelt jevnt gjennom året selv om dette ikke alltid samsvarer med regnskapet. For å ta hensyn til dette er det foretatt en del avsetninger for påløpte kostnader, men det vil likevel være avvik på noen poster i regnskapet i forhold til budsjettet. Overordnet situasjon og kommentarer Tabellen under gir en overordnet oversikt over den økonomiske situasjonen i basis etter 1. halvår Læringsmiljøsenteret samlet basis pr. juni 2016 Alle tall i hele Negative tall = inntekt Regnskap pr. juni Budsjett pr. juni Avvik pr. Juni Årsbudsjett 2016 Bevilgninger fra Udir og UiS Bruk av ubenyttede midlter fra tidligere år Andre inntekter Egenandel til prosjekt Utsatt inntektsføring investeringer Sum inntekter Lønn og andre godtgjørelser Andre driftskostnader Reisekostnader Finansposter, periodens resultat og avregninger Interne transaksjoner (bl.a overhead) Sum kostnader Totalt for Basis (Porsgrunn og Stavanger) Regnskapet pr 1. halvår 2016 viser et merforbruk på kr I budsjettet er det satt av bruk av ubenyttede midler på kr i 1. halvår I 1. halvår har det blitt benyttet kr av mindreforbruket fra tidligere år. Dette betyr at det er et mindreforbruk på kr i forhold til budsjettet. 1

18 Det er ulike årsaker til dette mindreforbruket som det redegjøres nærmere for i denne rapporten. Den økonomiske situasjonen anses som tilfredsstillende, men på grunn av forsinkelser med ansettelser og flere sykemeldinger, er det pr 1. halvår betydelig mindreforbruk i forhold til budsjettet. Læringsmiljøsenteres basisregnskap kan deles inn i 3 kategorier: Læringsmiljøsenteret UiS-tildeling Læringsmiljøsenteret Udir-tildeling grunnbevilgning Læringsmiljøsenteret Udir-tildeling øremerkede midler Det vil derfor være hensiktsmessig å se nærmere på disse 3 kategoriene hver for seg. Læringsmiljøsenteret UiS-tildeling Når det gjelder budsjettet for UiS-tildelingen, viser det seg at det er konkludert feil i budsjettet for Det gjelder bruken av egne midler til egenfinansiering. På denne posten var det budsjettert med kr Ettersom det ikke vil brukes midler fra basis som egenfinansiering inn i prosjekter i 2016, faller hele budsjettposten ut av budsjettet. Dette betyr at budsjetterte kostnader reduseres med kr På bakgrunn av dette vil det ikke være behov for å budsjettere bruk av tidligere års mindreforbruk (kr mindreforbruk i 2015). Konsekvensen av dette forholdet, vil være at det står igjen et netto mindreforbruk på kr i budsjett for Læringsmiljøsenteret UiS-tildeling pr. juni 2016 Alle tall i hele Negative tall = inntekt Regnskap pr. juni Budsjett pr. juni Avvik pr. Juni Årsbudsjett 2016 Bevilgninger fra UiS Bruk av ubenyttede midlter fra tidligere år Andre inntekter Egenandel til prosjekt Utsatt inntektsføring investeringer Sum inntekter Lønn og andre godtgjørelser Andre driftskostnader Reisekostnader Finansposter, periodens resultat og avregninger Interne transaksjoner (bl.a overhead) Sum kostnader Totalt for Basis (Porsgrunn og Stavanger) Regnskapet pr 1. halvår viser et mindreforbruk på kr «Salg av kompendier/bøker/hefter og salg av kurs og studietjenester» er 0,1 mkr høyere enn budsjettert. «Lønn og andre godtgjørelser» er 0,2 mkr mindre enn budsjettert. Dette skyldes at refusjon av sykepenger og andre refusjoner er høyere enn budsjettert, spesielt pga. enkelte langtidssykemeldinger. 2

19 «Andre driftskostnader» har et mindreforbruk på ca 0,3 mill. kroner ved utgangen av juni, som i hovedsak skyldes følgende forhold: I budsjettet er det avsatt betydelige midler til innkjøp av eksterne tjenester til bl.a. webutvikling, kjøp av forsknings- og undervisningstjenester og andre konsulenttjenester. Ved utgangen av 1. halvår er mindreforbruket på ca 0,2 mill. kroner i forhold til budsjett. Disse kostnadene påløper ujevnt i løpet av året og det forventes større utgifter knyttet til bl.a. forskningstjenester og videreutvikling av nettsider og materiell i løpet av neste halvår. Læringsmiljøsenteret Udir-tildeling grunnbevilgning Læringsmiljøsenteret Udir-tildeling grunnbevilgning pr. juni 2016 Alle tall i hele Negative tall = inntekt Regnskap pr. juni Budsjett pr. juni Avvik pr. Juni Årsbudsjett 2016 Bevilgninger fra Udir Bruk av ubenyttede midlter fra tidligere år Andre inntekter Egenandel til prosjekt Utsatt inntektsføring investeringer Sum inntekter Lønn og andre godtgjørelser Andre driftskostnader Reisekostnader Finansposter, periodens resultat og avregninger Interne transaksjoner (bl.a overhead) Sum kostnader Totalt for Basis (Porsgrunn og Stavanger) Regnskapet pr 1. halvår viser et merforbruk på kr I budsjettet er det satt av bruk av ubenyttede midler med kr Dette betyr at det er et mindreforbruk på kr i 1. halvår. «Lønn og andre godtgjørelser» er 0,3 mkr mindre enn budsjettert. Dette skyldes at det er en stilling i Porsgrunn som er vakant (fødselspermisjon). I tillegg er refusjoner av sykepenger og andre refusjoner høyere enn budsjettert, spesielt pga. enkelte langtidssykemeldinger. «Andre driftskostnader» har et mindreforbruk på ca 0,3 mill. kroner ved utgangen av juni, som i hovedsak skyldes følgende forhold: Bruk av konsulenter og andre tjenester er ca 0,2 mkr lavere enn budsjettert. Disse kostnadene påløper ujevnt i løpet av året og det forventes større utgifter knyttet til bl.a. forskningstjenester og videreutvikling av nettsider og materiell i løpet av siste halvår. Kostnader til reiser og øvrige driftskostnader er ca 0,1 mkr lavere enn budsjettert 3

20 Læringsmiljøsenteret Udir-tildeling øremerkede midler Læringsmiljøsenteret Udir-tildeling øremerkede midler pr. juni 2016 Alle tall i hele Negative tall = inntekt Regnskap pr. juni Budsjett pr. juni Avvik pr. Juni Årsbudsjett 2016 Bevilgninger fra Udir Bruk av ubenyttede midlter fra tidligere år Andre inntekter Egenandel til prosjekt Utsatt inntektsføring investeringer Sum inntekter Lønn og andre godtgjørelser Andre driftskostnader Reisekostnader Finansposter, periodens resultat og avregninger Interne transaksjoner (bl.a overhead) Sum kostnader Totalt for Basis (Porsgrunn og Stavanger) Regnskapet pr 1. halvår viser et merforbruk på kr I budsjettet er det satt av bruk av ubenyttede midler med kr Dette betyr at det er et mindreforbruk på kr i 1. halvår. «Andre inntekter» er ca 0,2 mkr høyere enn budsjettert. Dette skyldes at inntekter av «Salg av kurs og studietjenester enkeltstudenter» er høyere enn budsjettert. «Lønn og andre godtgjørelser» er 0,1 mkr høyere enn budsjettert. Dette skyldes at kostnader til selvstendig næringsdrivende er høyere enn budsjettert. «Andre driftskostnader» har et mindreforbruk på ca 0,2 mill. kroner ved utgangen av juni, som i hovedsak skyldes følgende forhold: Bruk av konsulenter og andre tjenester er ca 0,2 mkr lavere enn budsjettert. Disse kostnadene påløper ujevnt i løpet av året og det forventes større utgifter knyttet til bl.a. konsulenttjenester, forskningstjenester og videreutvikling av nettsider og materiell i løpet av året. Kostnader til «Arrangement av kurs og seminar, eksterne deltakere» er 0,2 mkr høyere enn budsjettert. Dette skyldes at det er avholdt flere kurs og seminar så langt enn forventet. Reisekostnader er 0,2 mkr lavere enn budsjettert Orienteringen tas til etterretning Ullandhaug

21 Tarja Tikkanen Senterleder Saksbehandler: Lars Halvor Bjelland, kontorsjef avd. Porsgrunn 5