Strategiplan for Læringsmiljøsenteret

Transkript

1 Strategiplan for Læringsmiljøsenteret Denne versjonen av strategiplanen ble tatt til orientering av senterets styre juni 2014, etter noen justeringer gjort etter styrebehandling februar Den vil bli tatt opp til drøfting en gang i året med tanke på revisjoner i perioden. 1

2 Innledning Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret) sitt formål er å bidra til å realisere statens satsinger i utdanningspolitikken og bistå nasjonale myndigheter med råd og tjenester i arbeidet innen vårt område. I følge mandatet skal virksomheten være kunnskaps- og forskningsbasert og ivareta både individ- og systemperspektiv i arbeidet med læringsmiljø og skolens og barnehagens kultur. Senterets målgrupper er barnehage- og skoleeiere, ledere og ansatte i barnehager og skoler, PP-tjenesten og studenter og lærerutdannere ved universiteter og høyskoler med lærerutdanning. Verdigrunnlaget for UiS er styrende for senterets arbeid: Verdier Offensive Kunnskapsutvikling Samarbeid for utvikling av kvalitet Engasjement, energi og glød i arbeidet Universitetets motto er også senterets: Vi vil utfordre det velkjente og utforske det ukjente. Overordnede mål og tiltak for å nå målene Det er satt opp fem overordnede mål for perioden, med tilhørende prioriterte tiltak 1. Senteret skal være det fremste og foretrukne miljøet innen feltet læringsmiljø og atferdsforskning i barnehage og skole. Dette innbefatter både forskning og utviklingsarbeid og utadrettet arbeid. Tiltak: - Senterets forskning skal være relevant, nyskapende og av god kvalitet. En vesentlig del av forskningen publiseres i internasjonale tidsskrift med fagfelle. Ansatte med forskningstid skal ha produksjonskrav på linje med andre vitenskapelig ansatte ved fakultetet. Måltallet for forskningsproduksjon pr ansatt er satt til 0,8 i Gjennom samarbeid med sentrale internasjonale og nasjonale forskere på aktuelle felt skal ansatte produsere forskning og videreutvikle sin kompetanse. Forskningen skal presenteres på internasjonale og nasjonale konferanser, i tillegg til senterets nettsted. Senteret vil prioritere noen store prosjekt som flere ansatte jobber sammen om. Dette er viktig for å utvikle kompetanse og bidra til bedre forskningsprosjekter. 2

3 - Senteret har en referansegruppe for forskning som har et lederansvar for forskningen ved senteret. Man trenger å utvikle prosedyrer knyttet til utvelging av nye forskningsprosjekt og hvordan gode ideer fra andre deler av senterets virksomhet blir vurdert for mulig forskningsprosjekt. Arbeidet med å utarbeide slike prosedyrer igangsettes våren Senteret skal drive nyskapende og nyttig utviklingsarbeid i skoler og barnehager for å utvikle god praksiskunnskap. Utviklingsarbeidet skal være systematisk og skje gjennom vitenskapelige arbeidsmetoder. Arbeidet skal skje i nært samarbeid med barnehage- og skoleeiere. Når det er naturlig, er det ønskelig å samarbeide med PPtjeneste, Statped og UH-sektoren om slikt utviklingsarbeid. Gjennom arbeidet skal ansatte videreutvikle sin kompetanse. Arbeidet skal formidles gjennom senterets nettsted, i fagtidsskrift, på konferanser og i andre fora. - For å sikre at valg av nye utviklingsprosjekter er godt forankret i senterets tematiske kjerne og i tråd med senterets mandat og strategiplanens mål, vil det utvikles prosedyrer knyttet til utvelgelse og oppstart av nye prosjekt. Dette arbeidet igangsettes våren Senterets utadrettede arbeid skal oppleves som nyttig og ha god kvalitet. Derfor skal senterets ansatte selv være i faglig utvikling og være opptatt av å utvikle rollen som kompetansebygger. Som et nasjonalt senter skal en legge vekt på geografisk spredning og lokal bærekraft. Da blir det viktig å prioritere prosjekter som bygger kompetanse hos lokale nøkkelpersoner som kan ha betydning for videreføring gjennom systematisk arbeid. - Fylkesmennene har en nøkkelrolle som en statlig aktør lokalt. Senteret vil så langt det er mulig prioritere å bistå ved faglige arrangementer i regi av fylkesmennene. - Senterets arbeid må være høyt profilert og være kjent av målgrupper, beslutningstakere på lokalt og nasjonalt nivå, samt media. Senteret vil lage en egen kommunikasjonsstrategi for å gi dette arbeidet høy prioritet. Arbeidet starter våren Senterets nettsted og antall treff i media skal gjenspeile senterets posisjon som det fremste og foretrukne. 3

4 2. Senterets arbeid skal være forskningsbasert og kjennetegnet av kvalitet i alle ledd. Tiltak: - Senterets utadrettede arbeid skal være basert på kunnskap som er utviklet gjennom egen eller andres forskning og være utprøvd i praksis slik at målgruppene kan stole på at senterets kompetanse holder faglig kvalitet. - Senteret skal ha en faggruppe med ansvar for undervisning og veiledning som gis innad i fakultetet for å sikre god sammenheng og kvalitet. I perioden er utvikling av varierte undervisningsformer der digitale løsninger inngår, er en prioritet for fakultetet. Det skal også gjenspeile senterets arbeid med studenter. - For å sikre kvalitet i alle ledd, vil både administrative rutiner, faglig innhold og formidlingsform være gjenstand for årlige gjennomganger. 3. Kunnskapen som utvikles av senteret skal være relevant og nyttig for praksisfeltet og gjennom arbeidet skal det skapes lærelyst og forbedret praksis. Tiltak: - Senteret skal skaffe seg god kjennskap til utfordringer i praksisfeltet slik at kunnskapen som utvikles gjennom forskning og utviklingsarbeid kan oppleves som relevant. Senteret vil legge opp til kollegalæring og legge til rette for deltaking på eksterne møteplasser for faglig utvikling slik at ansatte har oppdatert og relevant kunnskap. Senteret vil prioritere å utvikle kompetanse på bruk av digitale verktøy for bruk i utadrettet arbeid. - Som en del av senterets utadrettede arbeid vil en i perioden vurdere å utvikle et studiepoenggivende kurs i systemrettet veiledning rettet mot ressurspersoner som arbeider ut mot barnehager og skoler i prosjekter, program og arbeidsmodeller for gode læringsmiljø, der bruk av digitale verktøy er en viktig del. - Gjennom samarbeid med IKT-senteret, relevante aktører i UH-sektoren og andre, vil senteret utvikle sin kompetanse på bruk av digitale verktøy i kompetanseutvikling. Dette skal synliggjøres ved flere digitalbaserte tjenester rettet mot sektoren. 4

5 4. Senterets fagkunnskap skal formidles i et språk som er tydelig, troverdig, tilgjengelig og tilrettelagt for senterets målgrupper. Nettstedet blir en viktig formidlingskanal i strategiperioden. Tiltak: - Senteret skal ha gode prosedyrer for å sikre, ikke bare det faglige innholdet, men også form og språk på nettsted og i faglig formidling gjennom kronikker, leserbrev og faglige artikler. Som hovedregel skal alle ansatte bidra til utvikling av senterets nettsted. - For å sikre at utadrettet arbeid i form av foredrag, veiledning osv er tilpasset den aktuelle målgruppen, vil senteret legge til rette for samarbeid, støtte og tilbakemeldingssystemer for ansatte i arbeidet. 5. Senteret skal ha et godt og inspirerende arbeidsmiljø; kjennetegnet av respekt, læringsutfordringer og støtte. Tiltak: - Senteret skal bestemme fremtidig organisering i løpet av Her vil ivaretakelse av ansatte og læringsmuligheter være sentralt. De ansatte skal være aktivt med i prosessen. - Senteret vil samle alle ansatte til personalseminar fire ganger i året. Da vil arbeidsmiljøet være en viktig del av programmet. - Senteret vil utvikle rutiner for internkommunikasjon og samarbeid slik at alle blir godt kjent med virksomheten på tvers av avdelinger og arbeidsområder. - Senterledelsen vil bruke medarbeidersamtaler, årlige HMS-undersøkelser og universitetets medarbeiderundersøkelser aktivt for å støtte opp under den enkeltes utvikling og utviklingen av et godt og inspirerende arbeidsmiljø i hele senteret. 5

6 Virksomhetsområder og ressursbruk Med utgangspunkt i mandatet og avtalen mellom KD og UiS kan senterets virksomhetsområder grovt deles i tre: Utadrettet virksomhet, forskning og utviklingsarbeid og undervisningsoppgaver på UiS. Den utadrettete virksomheten består av senterinitierte aktiviteter og aktiviteter senteret får fra Utdanningsdirektoratet gjennom spesifikke oppdrag. Senterets ulike områder skal sammen bidra til en integrert virksomhet som skaper en merverdi. De overordnede målene og tiltakene som prioriteres vil være områdeoverskridende. Senterets aktiviteter er avhengig av en kombinasjon av basisbevilgning og ekstern finansiering. I tillegg til faste stillinger, vil det kunne være prosjektstillinger og rekrutteringsstillinger avhengig av størrelse på eksterne ressurser. Ved starten av strategiperioden, har senteret 34,2 faste årsverk, hvorav 26,5 årsverk er faglige og 7,7 er administrative. I tillegg kommer 3 stipendiatstillinger. For å vise en ressursfordeling knyttet til de faglige årsverkene med fast ansettelse ser en planlagt ressursbruk for perioden ut som følger: 1. Forsknings- og utviklingsarbeid: 10,5 faglige årsverk (40%) 2. Senterinitiert utadrettet aktivitet: 6 faglige årsverk (23%) 3. Spesifiserte utadrettede oppdrag fra Utdanningsdirektoratet: 6 faglige årsverk (23%) 4. Undervisning og veiledning UiS: 2 faglige årsverk (8%) 6

7 Senterets faglige arbeid Det er i barnehagene og skolene at læringsmiljøet skal forbedres slik at alle barn opplever gode lærings- og utviklingsforhold. De primære målgruppene for senterets utadrettede arbeid er derfor ledere og ansatte i skoler og barnehager. Barnehage- og skoleeiere er viktige samarbeidsparter i arbeidet med kvalitetsutvikling av institusjonene og på den måten også en målgruppe for senterets arbeid. For å utvikle robuste kompetansemiljøer lokalt, trekkes også PP-tjenesten inn og er dermed en viktig samarbeidspart for å utvikle barnehager og skoler med gode læringsmiljø. Senteret har samtidig en rolle i å bistå PP-tjenesten i deres systemrettede arbeid med læringsmiljøet i barnehager og skoler. PP-tjenesten vil derfor selv være primær målgruppe for kompetanseutvikling om systemrettet arbeid innen læringsmiljø. Statped har en viktig rolle i forhold til barn og unge som trenger særlig tilrettelegging. I en inkluderende skole blir det viktig at senteret samarbeider med Statped og PP-tjenesten om utvikling av gode læringsmiljø for disse sårbare gruppene. UH-institusjonene har en sentral rolle i nasjonal kunnskapsbygging. De vil være en viktig samarbeidspart med senteret i etter- og videreutdanning av senterets målgrupper og det er ønskelig også med samarbeid innen lærerutdanningene når det gjelder forskning, utviklingsarbeid og undervisning. En robust faglig tematisk kjerne For å holde en høy kvalitet på senterets arbeid, kreves en grunnstamme av temaer der senteret har høy kompetanse. En slik stamme eller faglig tematisk kjerne signaliserer kontinuitet i senterets utadrettede arbeid. Den vil også være identitetsskapende og kan være en base for videre faglig utvikling. Senterets faglige kjerne dreier seg om individet i kontekst og skolen/barnehagen som sosialt system. Konkrete tema ved starten av strategiperioden: Barn og unges forutsetninger og utfordringer Inkludering/marginalisering Klasseledelse Mobbing Motivasjon Organisasjonsutvikling 7

8 Utvikling i barnehager og skoler krever systematisk og kollektivt målrettet arbeid over tid. Arbeidet involverer alle i institusjonen og i mange tilfeller også foreldre. Dette krever tydelig ledelse og forpliktelse i alle ledd. Senterets systematiske læringsmiljøutvikling bidrar til kompetanseutvikling av ansatte og til at barnehager og skoler gjennomgår sine systemer med tanke på forbedringer. Gjennom pågående utviklingsarbeid, øker senterets kunnskap. Det bygges kompetanse hos nye ansatte samtidig som senteret oppfyller mandatet om kompetanseutvikling og kvalitetsutvikling i samarbeid med barnehage- og skoleeiere og i noen tilfeller også høgskoler og universitet. Senterinitiert utadrettet virksomhet I inneværende strategiperiode vil senteret følge opp noen pågående og ta initiativ til noen nye aktiviteter for å videreutvikle den tematiske kjernen og tilhørende operativt arbeid rettet mot senterets målgrupper. Noen pågående tiltak rettet mot skole Senteret har ved starten av strategiperioden tre ulike program eller arbeidsmodeller rettet mot hele skoleorganisasjonen, der slik utvikling pågår over tid og der faglige innlegg og veiledning av dyktige fagpersoner fra senteret inngår. Disse tre er: LP-modellen - Læringsmiljø og pedagogisk analyse, en strategi for skoleutvikling Respekt skoleutviklingsprogram for et godt læringsmiljø Zero skoleutviklingsprogram rettet mot mobbing Det har vært gjennomført ulike typer forskning knyttet til de tre tiltakene, både når det gjelder effekt og implementering. Det er utviklet mye materiell i alle tre programmene, materiell som er fritt tilgjengelig på senterets nettsider. LP-modellen og Respekt har egne nettsider for siner brukere og det ble i 2013 utgitt en bok (Rom for læring) basert på arbeid med LP-modellen. De tre tiltakene er utprøvd og har vist seg å være formålstjenlige når de gjennomføres som forventet. Målgruppen er de voksne, men fokus er elever og de voksnes arbeid i klassen og skolen. Arbeidet krever en tydelig ledelse, involverer alle ansatte og aktiviserer PP-tjenesten i veiledning av barnehagens- eller skolens utviklingsarbeid. For å konkretisere hva senterets rolle i lokale utviklingsarbeid kan være, kommer det her en presentasjon av noen viktige tiltak som er i gang, rettet mot ulike målgrupper. Dette er tiltak som vil prege senteret i hele eller deler av strategiperioden. 8

9 Noen pågående tiltak rettet mot barnehage Når det gjelder barnehage har senteret utviklet et systemrettet konsept for kompetanseutvikling knyttet til barn med utfordringer i aldersgruppen 4-8 år (DUB). Dette konseptet har gjennom flere år vært prøvd ut i ulike kommuner i Rogaland i samarbeid med Fylkesmannen. Det har også vært knyttet caseforskning til prosjektet, noe som har resultert i en bok utgitt i 2013 (Barn i Utfordringer). Konseptet gjennomføres nå i Møre og Romsdal i samarbeid med PP-tjenesten som skal drive arbeidet i barnehager og skoler. I samarbeid med stiftelsen «Være sammen» er det utviklet et undervisningsopplegg for barnehager rettet mot barn og ansatte, der målet er å utvikle trygge og gode læringsmiljø med tydelige voksne. Det er utviklet materiell som formidles via Være sammen stiftelsen. Pilotprosjektet som ble gjennomført i 21 barnehager i Aust- og Vest-Agder, ble evaluert av UiA og fikk en god vurdering. Det er til nå utdannet mer enn 300 veiledere tilknyttet 450 barnehager i flere fylker. To forskningsprosjekter i regi av NFR, er omsatt eller er i ferd med å bli omsatt til arbeid mot praksisfeltet. Det ene prosjektet er rettet mot barnehagers evne til å ivareta barn og familier i samlivsbrudd (BAMBI). Her er det utviklet foreldremateriell, materiell til ansatte i barnehagen og det er skrevet en barnebok sammen med en barnebokforfatter. Materiellet selges fra et forlag. Skoleklar-prosjekter er i ferd med å bli avsluttet som forskningsprosjekt, men NFR har bevilget midler til materiellutvikling for barnehager. Det arbeidet vil pågå i Eksterne veiledere som kan betjene skoler og barnehager For å øke senterets kapasitet og for å bygge kompetanse lokalt ønsker senteret å videreutvikle ordningen med eksterne veiledere som støtte i utviklingsprosjekter i barnehager og skoler. Veilederne kan være PP-ansatte eller andre dyktige fagpersoner som senteret har samarbeidet med i prosjekter. Med noe opplæring er erfaringen at de kan bidra til lokal kompetanseutvikling. Pr i dag har senteret en base med ressurspersoner knyttet til Zero og Respekt programmene rettet mot skole. Senteret utdanner veiledere til utvikling av læringsmiljøet i barnehager i samarbeid med stiftelsen «Være Sammen» og samarbeider med tidligere veiledere i Veilederkorpset i oppdraget Læringsmiljø i regi av Utdanningsdirektoratet. I LP-konseptet får PP-tjenesten en omfattende opplæring, og det kan være aktuelt å gi dem en mer aktiv og selvstendig rolle i kommunenes utviklingsarbeid rettet mot barnehage og skole. For å heve statusen på veiledere ønsker senteret å undersøke muligheten for å lage et studiepoenggivende kurs. 9

10 Utviklingsarbeid på kommunalt nivå Senteret har i mange sammenhenger hatt en rolle som veileder i kommunalt initiert utviklingsarbeid. Arbeidet kan ha sitt utspring i kommunens bekymring omkring høy andel elever med spesialundervisning, dårlige resultater på elevundersøkelsen, økning av problematferd i skolen eller et ønske om å utvikle felles planer for læringsmiljøutvikling i skoler og barnehager i kommunen. Senteret vil videreføre dette arbeidet og utvikle mer kunnskap i slikt arbeid i samarbeid med lokale skoleeiere. Det er gode faglige argumenter for at hjelp og støtte til skoleeiernivået er en nødvendig, effektiv og god måte å bidra til læringsmiljøutvikling og større lokal bærekraft på dette området. Utviklingsarbeid som blir initiert av kommunen og skolene selv vil kunne gi senteret verdifull kunnskap om viktige behov og fokus i sektoren. Nettverksarbeid Samarbeid og erfaringsdeling i nettverksgrupper for lokale aktører kan være en effektiv måte å stimulere lokal kompetanseutvikling og bidra til kvalitetsutvikling på alle nivå i kommunal opplæringssektor. Senteret har hatt og ønsker å ha en rolle i å initiere og stimulere lokale nettverk både som del av arbeid med programmene og knyttet til andre utviklingsprosjekt. Senteret har blant annet erfaring med veiledning av nettverk for skoleeiere, PP-tjeneste, skoleledere og lærere. UH-sektoren som samarbeidspart Senteret er i følge mandatet, gitt en rolle i å bistå UH-sektoren i innsatsen for å realisere nasjonale satsinger på kompetanseutvikling i grunnopplæringen for de primære målgruppene, samt satsinger innenfor kompetanseutvikling av lærerutdannere. Dette vil gjelde de institusjonene som har lærerutdanning, og utenom UiS, hvor senteret allerede har en definert rolle. Slikt samarbeid kan omfatte forskning, arbeid med utviklingsprosjekter og undervisning. I oppdraget knyttet til Ungdomstrinnsatsningen har senteret fått en definert rolle, der samarbeid med lærerutdanningene om deres lokale arbeid er beskrevet. Lignende typer samarbeid kan også tenkes innen andre områder. Senteret er positive til at ansatte ønskes som forelesere, sensorer, i fagkomiteer og som opponenter ved ulike UH-institusjoner. Det bidrar til samarbeid og faglig utvikling. Men senteret kan ikke prioritere å gi undervisning innenfor egen basisbevilgning til lærerutdanninger, utover det som ligger i avtalen med UiS. 10

11 Kvalitative mål på senterinitiert utadrettet virksomhet Senterets utadrettete arbeid skal være målrettet, relevant og av høy kvalitet. Senteret tilstreber å bygge kompetanse lokalt for bærekraftige oppvekstmiljø. Gjennom senterets arbeid skal ny forskningsbasert kunnskap omsettes slik at den kan komme barnehager og skoler til nytte. Senterets utadrettede arbeid skal bidra til at ny kunnskap utvikles. Senterets samarbeid med praksisfeltet skal klargjøre forskningsbehov i sektoren. Senterets utadrettede arbeid skal være til nytte for studentene i lærerutdanninger. Oppdrag fra Utdanningsdirektoratet Senterets årlige oppdragsbrev fra Utdanningsdirektoratet danner, sammen med mandatet en ramme for senterets oppgaver overfor målgruppene. I mandatet står det blant annet at senteret skal bistå nasjonale utdanningsmyndigheter med råd og tjenester. Senteret har spisskompetanse på sitt fagområde og ønsker å være en aktiv samarbeidspart med reell innflytelse i utarbeidelse av oppdragene til senteret. Derfor er det viktig å ha god dialog med direktoratet om videre utvikling av satsingen på læringsmiljø generelt og for elever som av ulike grunner er sårbare. Gjennom oppdragsbrevet peker direktoratet på spesifikke områder der en forventer at senteret skal oppnå resultater. En god dialog med Utdanningsdirektoratet om årlige oppdrag er også viktig for å oppnå best mulig forutsigbarhet og sammenheng i denne sentrale delen av senterets arbeid. For å kunne bidra på en god måte i de spesifiserte oppdragene, er det viktig at senteret har høy kompetanse innen sin tematiske kjerne. Kvalitative mål for oppdrag fra Utdanningsdirektoratet Senteret vil utføre oppdragene slik at de oppleves som relevante og nyttige for de aktuelle målgruppene. Oppdragene fra Utdanningsdirektoratet skal bidra til at ny kunnskap utvikles og formidles på en slik måte at barnehager og skoler kan ta kunnskapen i bruk. Internasjonalt samarbeid om pedagogisk utviklingsarbeid Selv om senterets hovedaktivitet vil være knyttet til den nasjonale arena, vil det i vår globale tid også være naturlig med noen internasjonale forbindelser. Forskning er et område der det vil være naturlig å ha internasjonale samarbeidsparter. Men også når det gjelder utviklingsarbeid har senteret noen pågående arbeid. 11

12 Prosjektet «Introduction of Inclusive Education in Vocational Education and Training System in Georgia», foregår i samarbeid med Kunnskapsdepartementet. Målet er å utvikle Georgias utdanningstilbud til barn og unge med nedsatt funksjonsevne og samtidig bidra til at de utvikler sin kompetanse til å utdanne lærere som har kunnskaper til å utvikle inkluderende læringsmiljøer. Senteret har prosjektlederen i dette prosjektet og det legges ned et betydelig arbeid her. Prosjektet er også nevnt i de årlige oppdragsbrevene til senteret. Tidshorisonten til dette prosjektet er høsten Utprøving av Zero-programmet i Latin-Amerika og Oregon (USA). Dette er et samarbeid med Columbia Educational Design i Oregon som startet i Etter en periode med opplæring, oversettelse av materiell og tilpasning til lokal kultur, har programmet blitt utprøvd med gode erfaringer i Chile, det er i utprøving i Oregon, USA og Mexico vurderes som neste land. Det lokale arbeidet utføres av ansatte i Columbia Educational Design og Læringsmiljøsenteret gir veiledning og støtte, hovedsakelig via mail. Nåværende samarbeid reguleres via en samarbeidsavtale som går ut Forskning og utviklingsarbeid Dersom senteret skal nå målet om å være det fremste og foretrukne miljøet innen læringsmiljø og atferdsforskning, må forskning og utviklingsarbeid prioriteres og holde høy kvalitet. Det vil være avgjørende at det senteret gjør oppleves som relevant og svarer opp behov i sektoren, samtidig som det er forankret i senterets mandat. Noe av senterets aktivitet vil være å regne som ren forskning, der omsetting til praksis følger etter at forskningsresultatene foreligger. Noe forskningsaktivitet vil være knyttet til pågående utviklingsprosjekter og ha elementer av både forskning og utvikling. Noen prosjekter vil være rene utviklingsprosjekter, der erfaringssamling eller utredning av et felt er målet. Det er naturlig at senteret følger med på nasjonal og internasjonal forskning innen det aktuelle fagfeltet og slik kan formidle ny og nyttig kunnskap til senterets målgrupper. Forskning Senteret skal i følge mandatet drive målrettet forskning og formidle resultater fra forskning og utviklingsarbeid på sitt ansvarsområde. Senterets forskning gjøres under faglig frihet og ansvar jf. Universitets og høgskoleloven 1-5. For å holde høy forskningsmessig og etisk kvalitet, er det viktig at ansatte publiserer i høyt rangerte tidsskrift og deltar i internasjonale fora som definerer forskningsfronten på feltet. Senterets ansatte skal ha aktiv kontakt med relevante nasjonale og internasjonale fagmiljøer og være orientert om internasjonal utvikling, og ta initiativ til at det igangsettes forskning og utviklingsarbeid der kunnskapsgrunnlaget er svakt eller mangler. Senterets faglige frihet er særdeles viktig for en kritisk kunnskapsutvikling og for å bli anerkjent for uavhengig forskning. 12

13 Gjennom senterets utadrettede arbeid og gjennom oppdrag kan det komme frem tema som vil være relevante for forskning. Ved inngangen til strategiperioden foregår det meste av forskningen ved senteret som del av programområdet Læringsmiljøet som støttende faktor for læring og utvikling. Programområdet er godkjent av universitetets forskerutvalg som også støtter det økonomisk i tre år (t.o.m. 2015). Eksempler på prosjekter som er under arbeid er: Skolevegring, ungdom med depresjoner, skjult mobbing, digitalisert mobbing og nærmobbing, selvregulering hos barn i overgang barnehage-skole, risikofaktorer for disiplinproblemer i skolen, klasseledelse, problemløsing av mobbesaker, skolers arbeid med mobbesaker. For å sikre at senterets målgrupper opplever forskningen som gjøres ved senteret relevant, må det formidles gjennom ulike kanaler. Målgrupper spenner fra forskerkolleger nasjonalt og internasjonalt, sentrale utdanningsmyndigheter, lokale beslutningstakere og ansatte i barnehager og skoler. I tillegg vil det være viktig å nå ut til allmennheten med ny kunnskap. Senteret konkurrerer på linje med andre enheter på Humanistisk fakultet om statlig finansierte stipendiat- og post docstillinger. Senterets samarbeid med internasjonale forskningsmiljøer bidrar til utvikling av egne forskere og til nyttig kunnskapsbygging på tvers av nasjoner. Ved starten på denne strategiperioden har senteret aktivt samarbeid med miljøer i Sverige, Danmark, Finland, Østerrike, Irland, Storbritannia, Canada og USA. Masterstudenter ved lærerutdanning på UiS ses som en del av senterets kunnskapsbygging. De knyttes til forskningsprosjektene så langt det lar seg gjøre. Årlig veiledes i overkant av 20 masteroppgaver innen utdanningsvitenskap. Studentene knyttes ofte til pågående prosjekter der mange av oppgavene gir nyttige bidrag i senterets kunnskapsutvikling. Utviklingsarbeid Noen av de prosjektene som skjer gjennom det utadrettede arbeidet vil bli definert og registrert som fou-prosjekter med prosjektledere, mål, metode og tidsavgrensning, og det vil være et sterkt fokus på erfaringslæring. De vil likevel ikke ha de samme strenge designmessige og metodemessige kravene som forskningsprosjektene, og kan være ulike med hensyn til datainnsamling. For å konkretisere hva dette kan være, nevnes tre eksempler på utviklingsarbeid som er igangsatt. Piltoprosjektet LP i barnehage er et virksomhetsomfattende utviklingsarbeid i 20 barnehager i fem kommuner som involverer alle ansatte i barnehagene, barnehageeier og PP-tjenesten. 13

14 Prosjektet startet i 2013 og går over tre år. Det er laget et eget opplæringshefte hvor metode, organisering og kunnskapsgrunnlag for LP-modellen er beskrevet. Det gjennomføres egen opplæring for ledere, PP-tjenesten og alle ansatte i barnehagene og det arrangeres fagdager og nettverkssamlinger hvert semester i implementeringsperioden. Målet er å utvikle ansattes kompetanse i å analysere egne pedagogiske problemstillinger i samarbeid med kolleger. Det gjennomføres en omfattende kartlegging ved oppstart og ved avslutning av prosjektperioden. Kartleggingen omfatter ansatte, foreldre og barna selv. Kontaktpedagogene gjennomfører også en vurdering av barna i forhold til sosial kompetanse, atferdsproblemer, språk og kommunikasjon. Kartleggingen administreres av Høyskolen i Hedmark, ved SEPU. Et annet eksempel på et utviklingsarbeid der målet er et kommuneomfattende arbeid mot mobbing, startet i Sola kommune denne våren, med tidsplan Prosjektet vil omfatte alle barnehager og skoler i kommunen. PP-tjenesten og barnehage- og skoleeier vil bli sterkt involvert. Arbeidet bygger på erfaringer fra et prosjekt i Voss. Prosjektet i Sola vil bli fulgt med innhenting av følgedata, i tillegg til at skolene vil gjennomføre undersøkelser om mobbing før og etter intervensjonen. Et tredje eksempel er arbeidet med en nasjonal kartlegging av ambulerende, pedagogiske hjelpetiltak i kommunene, med tidsplan Tiltakene er ofte betegnet som ambulerende team. Teamene er opprettet for å bistå sin kommune i arbeidet med elever som viser problematferd og hovedstrategien er å forbedre betingelsene i læringsmiljøet i elevens skole for å hindre utstøting av elever som er i en utsatt situasjon. Disse tiltakene finnes og er under utvikling i mange kommuner. Prosjektet har først og fremst et deskriptivt siktemål og går ut på å kartlegge forekomst og undersøke hvordan ulike ambulerende team er organisert og arbeider i den enkelte kommune. Resultatet fra kartleggingen kan vise om dette er et område å gå videre på i forhold til et forskningsprosjekt eller et praktisk utviklingsarbeid i en eller flere kommuner. Kvalitative mål for forskning og utviklingsarbeid Senteret vil prioritere forskning og utviklingsarbeid som er relevant for læringsmiljøet. Senterets forskning skal være på et internasjonalt høyt nivå slik at den kan publiseres i anerkjente vitenskapelige tidsskrift. Senterets internasjonale forskningssamarbeid er viktig for å bidra i internasjonal kunnskapsproduksjon. Det er derfor viktig å fortsette internasjonale samarbeid gjennom samproduksjon av forskning og ved å delta med presentasjoner på internasjonale konferanser. 14

15 Senterets forskning skal omsettes gjennom faglig formidling slik at slik at den fremstår som relevant og nyttig for pp-tjeneste, ansatte i barnehager og skoler og beslutningstakere i sektoren. Her skal vårt nettsted være en særlig viktig kanal. Det er viktig at senterets brukere kan stole på den forskningen som publiseres. Derfor vil det bli laget interne systemer for kvalitetssikring av produkter som ikke publiseres gjennom tidsskrift med fagfellevurdering. Erfaringer fra senterets utviklingsarbeid skal formidles til sektoren slik at de kan være til hjelp for utvikling av barnehager og skolers læringsmiljø. Samarbeid innad på UiS I avtalen mellom Kunnskapsdepartementet og Universitetet i Stavanger heter det at senteret skal samarbeide med andre fagmiljøer ved UiS, og at det skal være synergi mellom senteret og resten av UiS. Det skal være dialog om strategisk utvikling (av relevante fagmiljøer, ansettelser osv). I følge mandatet skal senteret samarbeide med UiS og bidra til universitetets lærer- og forskerutdanning innen for relevante fagområder. Senteret er som en av seks grunnenheter en integrert del av Humanistisk fakultet, og samarbeidet skjer på mange plan administrativt og faglig. I universitetets strategiske plan for er senteret skrevet inn på linje med Lesesenteret og instituttene. Senteret bidrar til fakultetets forskningsproduksjon gjennom vitenskapelige publikasjoner og disputaser og får til gjengjeld ta del i stipendiattildelinger, ulike stipendordninger og økonomisk støtte gjennom ordningen med programområder. Fakultetet ønsker et tettere forskningssamarbeid mellom senteret og instituttene, noe som vil kunne være viktig for kunnskapsproduksjon og for muligheten til å skaffe eksterne midler. Senteret bidrar i fakultetets lærerutdanninger på alle nivå. På den måten kan senteret bidra til utdanning av fremtidige lærere og forskere, få nyttige innspill til å ta med i det utadrettede arbeidet, og trekke studenter med i forskningsaktivitetene. Slik bidrar også studentene til senterets kunnskapsbygging. Universitetet i Stavanger er med i nettverk for innovative universitet (ECIU). Læringsmiljøsenteret har kontakt med Dublin City University, som er ett av de andre universitetene i nettverket. Denne kontakten ønsker senteret å utvikle til å gjelde forskning og studentsamarbeid. Læringsmiljøsenteret deltar på faste møter med Universitetets strategi og kommunikasjonsavdeling. 15

16 Kvalitative mål for samarbeid innad på UiS Undervisning og veiledning som gis fra senteret skal holde høy kvalitet og være relevant for studentene i deres utdanning. Gjennom samarbeidet på fakultetet skal senteret bidra til integrasjon og synergi slik at både senteret, fakultetet og universitetet opplever gevinster ved en sameksistens. Senterets kommunikasjonsarbeid og faglige formidling All intern og ekstern kommunikasjon ved Læringsmiljøsenteret skal bygge på senterets mandat og overordnede mål i denne strategiplanen. Derfor har en ventet med å konkretisere kommunikasjonsstrategien til styret har vedtatt senterets faglige strategiplan med de overordnede målene. Profileringsarbeid og omdømmebygging blir viktig i strategiperioden og er noe alle ansatte vil bidra til gjennom samhandling med omverdenen. Det er derfor viktig at alle ansatte har en felles forståelse av senterets oppgaver, mandat og mål. Senteret ser det også som sin oppgave å være en formidler av andres kvalitetssikrede forskningsarbeid innen læringsmiljø. Senterets bruk av digitale medier i faglig formidling, vil være viktig innen alle deler av senterets virksomhet, og vil derfor inngå i ulike prosjekter. Det vil likevel bli synliggjort noe ressursbruk direkte knyttet til utvikling av senterets nettsted uavhengig av prosjekter. Kvalitative mål for senterets kommunikasjonsarbeid og faglige formidling Nettstedet skal være relevant, faglig spennende og oppdatert. Forskning som publiseres på nettstedet skal være kvalitetssikret. Senterets formidling skal være kreativ og nyskapende og formidle fagkunnskap i et språk som er tydelig, levende og tilgjengelig for målgruppen. Senteret skal være kjent og etterspurt blant aktuelle målgrupper og mulige samarbeidsparter. Senteret skal være et fagmiljø media naturlig henvender seg til for å få informasjon innen tema som klasseledelse, mobbing, inkludering, motivasjon for læring, sårbare barn o.l. Sosiale medier som Facebook og Twitter vil bli brukt for å være synlige, bygge omdømme og lede leserne inn på senterets nettsider. 16