SAKSLISTE STYRESAKER TIL STYREMØTET FOR LÆRINGSMILJØSENTERET

Transkript

1 SAKSLISTE STYRESAKER TIL STYREMØTET FOR LÆRINGSMILJØSENTERET Sak 23/16 Innkalling, saksliste og møtebok Vedlegg: - Møtebok fra forrige møte - Innkalling og saksliste Forslag til vedtak: 1. Innkalling og saksliste godkjennes 2. Møteboken fra forrige møte godkjennes Sak 24/16 Foreløpig budsjett 2017 Vedlegg: - Saksframlegg Forslag til vedtak: Styret godkjenner det foreløpige budsjettet. Sak 25/16 Driftsrapport senterets pågående arbeid inkl. tilbakemelding fra dialogmøte med Utdanningsdirektoratet Vedlegg: - Saksframlegg Forslag til vedtak: Orienteringen tas til etterretning. Sak 26/16 Lederrekruttering Vedlegg: - Saksframlegg Forslag til vedtak: Senterleder tar innspillene fra styret videre til fakultet og HR-direktør. Sak 27/16 Ny strategiplan

2 Vedlegg: - Saksframlegg - Revidert strategiplan Kommunikasjonsplan Forslag til vedtak: Senterleder tar innspillene fra styret med seg i den videre prosessen av strategiutviklingen i tråd med tidligere vedtatt fremdriftsplan. Sak 28/16 Orienteringer og ev. a) Status økonomi for Læringsmiljøsenteret b) Møtedatoer 2017 Forslag til vedtak: Orienteringene tas til etterretning. 2

3 UNIVERSITETET I STAVANGER Læringsmiljøsenteret 25. november 2016 Til senterstyret, Læringsmiljøsenteret SAK 24/16 Foreløpig budsjett 2017 Innledning Den økonomiske grunnfinansieringen i 2017 består, på samme måte som de foregående årene, av Utdanningsdirektoratets direkte tildeling, og universitetets økonomiske fordeling til senteret. Etter samråd med økonomiavdelingen på UiS og fakultetet, viderefører senteret ordningen med to budsjettenheter i basis, for henholdsvis UiS-tildeling og Udir-tildeling. Alle eksterne prosjekter er samlet i en felles budsjettenhet, under UiS-tildelingen. Dette medfører blant annet at alle overheadinntektene fra prosjektene tilbakeføres til kun denne basisbudsjettenheten. Avdelingene i Porsgrunn og Stavanger har utviklet et nært samarbeid, hvor mye av arbeidet utføres på tvers av lokasjonene. Det økonomiske skillet mellom avdelingene er derfor ikke veldig skarpt. Utad ønsker derfor senteret å rapportere sine resultater som én enhet. Dette vil også gi det riktigste helhetlige økonomiske bildet av senteret. Kommentarene i denne saken vil i hovedsak ta utgangspunkt i senterets samlede budsjett. Denne budsjettsaken skrives på grunnlag av informasjon tilgjengelig pr. 16. november. Fra fakultetsstyrets møte den 18. oktober kjenner vi den foreløpige tildelingen fra Universitetet i Stavanger. Denne tildelingen er imidlertid ikke endelig. Fakultetsstyrets vedtak om endelig tildeling til senteret for 2017 vil skje 14. februar Senteret mangler også informasjon om grunntildelingen fra Utdanningsdirektoratet. Budsjettsaken som fremlegges har derfor som forutsetning at senteret blir tildelt samme grunntildeling fra Utdanningsdirektoratet som i 2016, med en økning på 2,9 %. Hvis det i det endelige tildelingsbrevet fra Utdanningsdirektoratet for 2017 viser seg at tildelte midler skiller seg vesentlig fra denne forutsetningen, eller at den endelige fordelingen av midler fra Universitetet blir vesentlig forskjellig fra det vi kjenner til i dag, vil senteret legge fram et revidert budsjett til vedtak når de endelige tildelingene foreligger. Regnskapet for 2015 og budsjettet for 2016 er benyttet som sammenligningsgrunnlag til budsjettet i tabellene. Regnskapet for 2016 er ennå ikke avsluttet når denne budsjettsaken legges frem. Alle tall i kroner som legges frem i denne budsjettsaken er i hele Tabellen under gir en overordnet oversikt over budsjett i basis for det samlede senteret.

4 Læringsmiljøsenteret samlet, Basis Alle tall i hele Negative tall = inntekt Budsjett 2017 Budsjett 2016 Regnskap 2015 Inntekt fra bevilgninger fra Udir og UiS Bruk av ubenyttede midler fra tidligere år Ompostering/overføring mellom budenheter Egenandel til prosjekt Diverse inntekter Utsatt inntektsføring investering Sum inntekter Lønn og andre godtgjørelser Andre driftskostnader Reisekostnader Interne transaksjoner, inkludert overhead Sum kostnader Totalt for basis (UiS og Udir) Oppsummert ser økonomien for senteret ut til å bli tilfredsstillende i 2017, gitt de forutsetninger som det redegjøres for. En mer detaljert oversikt over det samlede budsjettet og avdelingene hver for seg finnes bakerst i saken. Statlig rammetildeling Senterets statlige ramme kommer fra to kilder; universitetet med basistildeling og tildeling for senterets produksjon, samt Utdanningsdirektoratet sin direkte tildeling til senteret. UiS-styret tildeler den statlige rammen til fakultetet ut fra vedtatt budsjettfordelingsmodell som tar hensyn til stabil basistildeling, til enhetenes produksjon og til ulike strategiske formål. Den samme fordelingsmodell brukes i hovedsak av fakultetet overfor institutt og sentre. I 2017 har senteret fått en foreløpig tildeling fra fakultetet på kr , som i hovedsak vil finansiere basisdriften knyttet til forsknings- og undervisningsoppgaver i tillegg til andre driftsutgifter. Tildelingen fra Utdanningsdirektoratet, som hovedsakelig finansierer basisdriften knyttet til oppdrag og utadrettet virksomhet i tillegg til drift, er ikke kjent når denne budsjettsaken skrives. Budsjettet bygger på en forutsetning om samme tildeling som i ,9 % økning, det vil si kr , inkludert bygningsrelaterte kostnader som husleie og strøm og dekning av infrastrukturkostnader til UiS sentralt. Kr som er de budsjetterte kostnadene knyttet til husleie, strøm og infrastruktur vil imidlertid trekkes fra tildelingen fra Utdanningsdirektoratet, slik at disponibel tildeling til senteret blir kr Korrigert for de beløp som overføres til andre avdelinger internt på UiS, sitter senteret igjen med en total statlig ramme i basis for 2016 på kr ( ). I budsjettet for 2017 tas det forutsetning om at senteret i tillegg til basisbudsjettet i 2017 vil få tildelt midler til særskilte oppdrag på kr , kr til Læringsmiljøprosjektet og kr til Pilot barnehage. Det vil også bli foretatt noen omposteringer/overføringer mellom budsjettenheter slik at dette gir en samlet forventet inntekt fra bevilgninger på kr

5 For å få Basis Udir-midler til å gå i balanse er det nødvendig å overføre midler fra mindreforbruk fra tidligere år. Pr er det akkumulerte mindreforbruket fra tidligere år på Basis Udir-midler med kr Dette forventes å reduseres noe i løpet av årets to siste måneder. For å få budsjettet for 2017 til å gå i balanse, overføres det kr fra akkumulert mindreforbruk fra tidligere år. Det budsjetterte merforbruket i 2017 skyldes i hovedsak midlertidige aktiviteter, og det vil ikke være en varig økning i bruk av midler. Når det endelige resultatet for 2016 foreligger, vil det være nødvendig med et justert budsjett som legges frem for styret i februar Her vil det forventede mindreforbruket for 2016 disponeres. Forventet inntjening i basis utenom statlig rammetildeling Senterets inntjening kommer i form av egenandeler på faglige arrangementer, salg av materiell og mindre oppdrag som ikke defineres som egne prosjekter. I tillegg blir en andel av overheadkostnaden som UiS belaster de eksterne prosjektene, tilbakeført til basis som en inntekt. Læringsmiljøsenteret samlet, Basis Alle tall i hele Negative tall = inntekt Budsjett 2017 Budsjett 2016 Regnskap 2015 Salg, egenandeler og mindre oppdrag Tilbakeført overhead Sum inntekter i basis Forventede inntekter i basis vil være omtrent på samme nivå som i Årsverk og lønnsbudsjett I budsjettet er det lagt til grunn 45,7 årsverk ved Læringsmiljøsenteret i 2017 knyttet til basis. Av disse er 17,9 årsverk knyttet til UiS-tildelingen, 19,7 årsverk er knyttet til Udir-tildelingen, og 8,1 årsverk er knyttet til prosjekter øremerkede midler. Av prosjekter øremerkede midler er Læringsmiljøprosjektet det største med 6,7 årsverk. I tillegg vil det sannsynligvis komme flere midlertidige ansettelsesforhold i prosjektene i løpet av 2017 som senteret ikke har full oversikt over når denne saken skrives. Investeringer Senteret har satt av kr 180 til investeringer i IT utstyr. Det er gjort en del investeringer på dette området i 2016, men erfaringene tilsier at det blir behov på dette området også neste år, og en viss årlig utskiftning er ønskelig for ikke å få opphopning av utskiftningsbehov i samme år. Andre driftskostnader I det følgende blir kun kostnader over kr 100 i den samlede budsjettoversikten bakerst kommentert. Kostnader til lokaler knytter seg i hovedsak til avdelingen i Porsgrunn, som på grunn av sin lokasjon utenfor UiS får en del ekstra kostnader, som enheter lokalisert på campus I Stavanger slipper. For eksempel renhold, vakthold og alarmsystemer. 3

6 Verktøy, inventar og driftsmaterialer gjelder blant annet innkjøp av inventar og annet utstyr. I årsregnskapet for 2015 var det satt av kr 900 av Udir-tildelingen til kjøp av møbler og diverse utstyr ved flytting til Kjølnes i Det er bestemt at vi benytter oss av opsjonen i leieavtalen slik at vi får 4 kontorer flere i det nye bygget enn opprinnelig planlagt. Dette innebærer at kostnadene til inventar og utstyr vil bli høyere enn først antatt. I budsjettet for 2017 er det derfor satt av kr til kjøp av møbler og diverse utstyr ved flytting til Kjølnes. Det er planlagt innflytting 1. mars Det er også satt av kr 300 av UiS-tildelingen til planlegging av mulig flytting i nye lokaler i Hulda Garborgs hus ved årsskiftet 17/18. Kjøp av fremmede tjenester gjelder midler til videre utvikling av nettsider, brukerundersøkelser, filmproduksjon, kjøp av undervisningstjenester og forskningstjenester og andre tjenester som senteret trenger for blant annet å kunne øke sin ressursinnsats i arbeidsintensive perioder. Under posten kalt kontorrekvisita, bøker, møter og kurs ligger det blant annet kostnader til trykking, innkjøp av litteratur og kontorrekvisita, deltakeravgift for kurs og seminarer, annen kompetanseheving og arrangement av kurs og seminarer, både for egne ansatte og for eksterne deltakere. Senteret ser fremdeles behovet for å skape arenaer og anledninger som fremmer god samhandling mellom avdelingene, og legger derfor inn et økonomisk handlingsrom i 2017 budsjettet som muliggjør dette. Det legges opp til to personalseminar i 2017 slik det var i Budsjetterte telefonkostnader skyldes i hovedsak bruk av mobiltelefoner og andre mobile nettløsninger. Senterets ansatte reiser mye og det er behov for telefonløsninger også på reise. For å profilere senteret utad, blir det budsjettert med noen utgifter til stand på relevante messer/ konferanser, samt noen profileringsartikler. Reisekostnader Reiseaktiviteten er høy mellom avdelingene, og spesielt for avdelingen i Porsgrunn foretas det hyppige reiser til Stavanger. I tillegg kommer de reiser som må til for å løse de oppgaver som pålegges senteret, og som medfører reiser over hele landet. Den store reiseaktiviteten antas å holde seg også i 2017, og det økte samarbeidet mellom avdelingene gjør ikke behovet mindre. Det må også nevnes at flyprisene mellom Torp og Sola er svært dyre sammenlignet med andre flyreiser i Norge. Samlet sett ser senteret seg derfor nødt til å opprettholde et relativt stort reisebudsjett også i Prosjekter med ekstern finansiering og innvirkning på basis En del av senterets aktivitet (LP, Vi i Sola (tidligere Zero) og Tidlig innsats) er knyttet til skole- og barnehageutviklingsprosjekter der det er inntekter fra kommunene som kjøper tjenester, og i noen tilfeller også med direkte støtte fra Utdanningsdirektoratet. Disse prosjektene dekker faktiske utgifter knyttet til prosjektene og i ulik grad lønn til fast ansatte, samt lønn til prosjektmedarbeidere som er ansatt midlertidig i det aktuelle prosjektet. Disse prosjektene fortsetter i Læringsmiljøprosjektet blir videreført i Prosjektet har til nå vært fullfinansiert av Utdanningsdirektoratet og engasjerer flere av senterets egne ansatte i tillegg til eksterne veiledere. Rammene for 2017 er ennå ikke klare, men i budsjettet legges det til grunn samme tildeling som i Det er også startet et nytt prosjekt i 2016 som kalles Pilot barnehage. Dette er en del av Læringsmiljøprosjektet, men prosjektet har fått egne midler. 4

7 I 2014 ble fikk senteret del i 2 NFR prosjekter, CIESL og Agderprosjektet. CIESEL ledes fra Læringsmiljøsenteret, mens Agderprosjektet ledes økonomisk fra en annen enhet på UiS, men med felles prosjektledelse med Læringsmiljøsenteret. Dette er store prosjekter som vil involvere flere ansatte i flere år fremover i tillegg til å engasjere mange eksterne personer. Prosjektene får innvirkning på basisbudsjettet i den forstand at en del lønnskostnader bæres av prosjektene og at basis får tilbakeført noe av overheadkostnadene som UiS beregner seg ved slike prosjekter. Dette fremkommer under posten interne overføringer i budsjettet. 5

8 Detaljerte budsjett for 2017 Læringsmiljøsenteret samlet, Basis Alle tall i hele Negative tall = inntekt Budsjett 2017 Budsjett 2016 Regnskap 2015 Inntekt fra bevilgninger fra Udir og UiS Bruk av ubenyttede midler fra tidligere år Ompostering/overføring mellom budenheter Egenandel til prosjekt Diverse inntekter Utsatt inntektsføring investering SALGS- OG DRIFTSINNTEKTER Lønn faste stillinger Lønn midlertidig tilsatte Fordel i arbeidsforhold Annen oppgavpliktig godtgjørelse Arbeidsgiveravgift og pensjonspremie Offentlig tilskudd og refusjoner Lønn ompostering til prosjekt Annen personalkostnad LØNN OG GODTGJØRELSER Av- og nedskrivninger Kostnader lokaler Leie maskiner, inventar o.l Verktøy, inventar og driftsmaterialer Reperasjoner og vedlikehold Kjøp av fremmede tjenester Kontorrekvisita, bøker, møter og kurs Telefon, porto o.l ANDRE DRIFTSKOSTNADER Reiser Salg, reklame og representasjon Kontingent og gave Annen kostnad ANDRE DRIFTSKOSTNADER Avregning nasjonale senter Finanskostnader FINANSPOSTER OG AVREGNINGER Tilbakeførte indirekte kostnader (OH-inntekter) Andre interne inntekter Interne kostnader INTERNE OVERFØRINGER Totalt Resultat

9 Læringsmiljøsenteret UiS-tildeling Alle tall i hele Negative tall = inntekt Budsjett 2017 Budsjett 2016 Regnskap 2015 Inntekt fra bevilgninger fra UiS Bruk av ubenyttede midler fra tidligere år Ompostering/overføring mellom budenheter Egenandel til prosjekt Diverse inntekter Utsatt inntektsføring investering SALGS- OG DRIFTSINNTEKTER Lønn faste stillinger Lønn midlertidig tilsatte Fordel i arbeidsforhold Annen oppgavpliktig godtgjørelse Arbeidsgiveravgift og pensjonspremie Offentlig tilskudd og refusjoner Lønn ompostering til prosjekt 0 0 Annen personalkostnad LØNN OG GODTGJØRELSER Av- og nedskrivninger Kostnader lokaler Leie maskiner, inventar o.l Verktøy, inventar og driftsmaterialer Reperasjoner og vedlikehold Kjøp av fremmede tjenester Kontorrekvisita, bøker, møter og kurs Telefon, porto o.l ANDRE DRIFTSKOSTNADER Reiser Salg, reklame og representasjon Kontingent og gave Annen kostnad ANDRE DRIFTSKOSTNADER Avregning nasjonale senter Finanskostnader FINANSPOSTER OG AVREGNINGER Tilbakeførte indirekte kostnader (OH-inntekter) Andre interne inntekter Interne kostnader INTERNE OVERFØRINGER Totalt Resultat

10 Læringsmiljøsenteret Udir-tildeling Alle tall i hele Negative tall = inntekt Budsjett 2017 Budsjett 2016 Regnskap 2015 Inntekt fra bevilgninger fra Udir Bruk av ubenyttede midler fra tidligere år Ompostering/overføring mellom budenheter Egenandel til prosjekt Diverse inntekter Utsatt inntektsføring investering SALGS- OG DRIFTSINNTEKTER Lønn faste stillinger Lønn midlertidig tilsatte Fordel i arbeidsforhold Annen oppgavpliktig godtgjørelse Arbeidsgiveravgift og pensjonspremie Offentlig tilskudd og refusjoner Lønn ompostering til prosjekt Annen personalkostnad LØNN OG GODTGJØRELSER Av- og nedskrivninger Kostnader lokaler Leie maskiner, inventar o.l Verktøy, inventar og driftsmaterialer Reperasjoner og vedlikehold Kjøp av fremmede tjenester Kontorrekvisita, bøker, møter og kurs Telefon, porto o.l ANDRE DRIFTSKOSTNADER Reiser Salg, reklame og representasjon Kontingent og gave Annen kostnad ANDRE DRIFTSKOSTNADER Avregning nasjonale senter Finanskostnader FINANSPOSTER OG AVREGNINGER Tilbakeførte indirekte kostnader (OH-inntekter) Andre interne inntekter Interne kostnader INTERNE OVERFØRINGER Totalt Resultat Forslag til vedtak: Styret godkjenner det foreløpige budsjettet. 8

11 Ullandhaug, Tarja Tikkanen Senterleder Saksbehandler: Lars Halvor Bjelland, kontorsjef avd. Porsgrunn 9

12 UNIVERSITETET I STAVANGER Læringsmiljøsenteret 25. november 2016 Til senterstyret, Læringsmiljøsenteret SAK 25/16 Senterets pågående arbeid inkl. tilbakemelding fra dialogmøte med Utdanningsdirektoratet Nettbasert kompetanseutvikling - MOOC Det skal utvikles nettbasert kompetanseutvikling i arbeidet med læringsmiljø i barnehage og skole, der kommuner kan drive utviklingsarbeid uten bistand fra eksterne miljøer. En gruppe har arbeidet intensivt i høst for å utforme et konkurransegrunnlag der både en plattform og innhold skal tilbys av en tilbyder. Det kom fem søknader og to søkere ble tatt videre til en intervjurunde. Det velges ut ett miljø til dette arbeidet Miljøet skal samarbeide med andre institusjoner. Utvidelse av læringsmiljøprosjektet Det utarbeides planer for å utvide læringsmiljøprosjektet med å arbeide med noen skoler som av ulike grunner ikke har blitt fanget opp tidligere. Det vil også arbeides ekstra med samlinger for PP-tjenesten. Ny pulje i læringsmiljøprosjektet vil starte opp i Pilot læringsmiljø i barnehager En gruppe ved senteret har i samarbeid med Utdanningsdirektoratet planlagt, og er i ferd med å iverksette en pilot som skal sette søkelyset på læringsmiljøet i barnehage. Fire kommuner og syv barnehager er deltakere. I tillegg til egne ansatte, er fire eksterne veiledere ansatt i 20%-stillinger. Prosjektet vil være en del av læringsmiljøprosjektet, men piloten vil sette søkelyset på det særegne med å jobbe med det psykososiale læringsmiljøet i barnehager. Innføring av ny rammeplan for barnehager Barnehageteamet ved senteret har bidratt inn i arbeidet med ny rammeplan for barnehager, og vil videre bistå med å gi råd om valg av temahefter knyttet til rammeplanen, samt om arbeidet med implementering. Utarbeiding av grunnlagsdokument for arbeid mot krenkelser og mobbing i barnehage og skole Ansatte ved senteret har hele høsten bidratt inn i arbeidet med grunnlagsdokumentet. Dokumentet skal være en beskrivelse av statens satsning på innhold, samt begreper knyttet 1

13 til beskrivelser av det psykososiale læringsmiljøet. Grunnlagsdokumentet legges fram på statens konferanse i november Pilot: utfordringer i samiske miljø Direktoratet har startet arbeidet med å utarbeide en pilot rettet mot særskilte utfordringer i samiske miljø. Piloten skal omfatte både barnehager og skoler. Arbeidet er foreløpig satt på vent til Kompetansearbeid knyttet til nyankomne barn og unge fylkesvise samlinger Senteret har bidratt til deler av innholdet i de fylkesvise samlingene som gjennomføres senhøstes Senterets utgangspunkt var flere artikler som ble skrevet på slutten av Ansatte deltar også fysisk på seks av disse samlingene, mens det er andre samarbeidspartnere som deltar på de øvrige. Samarbeidet har vært fruktbart og inspirerende, og senteret har fått gode tilbakemeldinger fra de samarbeidende aktørene inkludert Udir. Kunnskapsoversikt om barn og unge som er utsatt for mobbing: Sammen med Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Vest) har senteret fått to oppdrag hvor tematikken er knyttet opp til barn og unge som er utsatt for mobbing. Det første oppdraget er en kunnskapsoversikt om skadevirkning og tiltak for de som blir utsatt for mobbing. Denne rapporten er nå i sluttfasen og blir levert direktoratene i disse dager. Underveis i arbeidet ble det gitt et tilleggsoppdrag hvor det ble bedt om en kunnskapsoversikt om utforming og organisering av tiltak for barn og unge som er utsatt for mobbing. Dette arbeidet er godt i gang hvor bl.a. fokusintervjuer er gjennomført, og arbeidet skal sluttføres i februar Annet pågående arbeid v/tarja: Tilbakemelding fra dialogmøte mellom Læringsmiljøsenteret og Utdanningsdirektorat: Dialogmøtet gjennomføres , og senterleder vil orientere muntlig om dette i styremøtet. HMS: HMS statusrapporten sendt, tilbakemeldinger sendt til bedriftshelsetjenesten (UiS evaluering 2016). Senterlederen har vært med på HMS-opplæring v/uis, sykefraværsoppfølging 3. kv. viser kraftig nedgang ved avd. Stavanger (1,32%) og noe nedgang v/ avd. Porsgrunn (7,11%). Organisasjon og ledelse: Gode tilbakemeldinger fra personalseminaret i oktober der en dag gikk på strategiarbeidet, senterlederen fullført ECIU lederutdanning, ledelsen vært på en studietur og et strategiseminar i Danmark, mye i gang innen rekruttering. Strategisk arbeid: Økt fokus på og innsats i produksjon av nettbaserte ressurser og formidling. Kompetansehevingsarbeid fortsetter, prosessen med utvikling av en ny strategi godt i gang, med sterk involvering av hele den vitenskapelige og administrative staben samt stipendiatene. Diskusjon om en FoU-strategi begynt. 2

14 Prosjektgenerering: To store FoU-søknadsprosesser i gang: (i) Senteret leder skrivearbeidet mot en fellessøknad ved det humanistiske fakultetet/uis (barnehagelærerutdanning, Lesesenteret, Læringsmiljøsenteret) til en NFR utlysning av midler (50 Mkr) til å etablere eller støtte ett eller to sterke forskningsmiljøer innenfor barnehageforskning. (ii) Senteret, sammen med Folkehelseinstitutt, er samarbeidspartnere til NIFU i deres forskningssøknad til Utdanningsdirektoratets utlysning (36Mkr) til forskning og effektevaluering av samarbeidet mellom ulike yrkesgrupper i skolen. Den sistnevnte søknaden har allerede blitt prekvalifisert. Søknadene som ble sent til NFR tidligere i året har fått avslag. Forslag til vedtak: Orienteringen tas til etterretning Ullandhaug Tarja Tikkanen Senterleder Saksbehandler: Elin Ødegård, avdelingsleder Porsgrunn, Tarja Tikkanen, senterleder 3

15 UNIVERSITETET I STAVANGER Læringsmiljøsenteret 25. september 2016 Til senterstyret, Læringsmiljøsenteret SAK 26/16 Lederrekruttering Innledning: Det vises til styrets vedtak om ny organisasjonsmodell sak 19/14, hvor ledelsesstrukturen ble bestående av senterleder, to avdelingsleder og to kontorsjefer. Rekrutteringen av avdelingslederne i henholdsvis Stavanger og Porsgrunn, ble påbegynt i mai 2015, med målsetning om ansettelse fom august På grunn av mangel på kvalifiserte søkere, ble stillingene lyst ut på nytt separat i november 2015, noe som medførte at avdelingsleder avd. Porsgrunn ble ansatt fom Stillingen i avd. Stavanger ble lyst ut en tredje gang i mai 2016, samt en fjerde gang i august I den siste utlysningen ble fagområdet for oppnådd phd-grad utvidet til å inkludere ledelsesfeltet. Siste utlysning resulterte i en kvalifisert kandidat, men vedkommende takket nei til stillingen. Senteret er nå i en situasjon hvor senterleder i stor grad sitter med arbeidsoppgavene til den manglende avdelingslederen i Stavanger, og dette har over tid ført til at senterets ambisjoner på andre områder har blitt redusert. I en tid hvor senteret er i ekspansjon både når det gjelder arbeidsoppgaver og antall ansatte, begynner dette å bli kritisk for ledelsens samlede kapasitet og tåleevne. Det er derfor ønskelig at styret drøfter mulige alternative løsninger, blant annet ser på muligheter for at arbeidsoppgaver og dermed kvalifikasjonskrav kan revurderes slik at aktuelle kandidater kan rekrutteres til stillingen. Forslag til vedtak: Senterleder tar innspillene fra styret videre til fakultet og HR-direktør. Ullandhaug Tarja Tikkanen Senterleder Saksbehandler: Tarja Tikkanen, senterleder 1

16 UNIVERSITETET I STAVANGER Læringsmiljøsenteret 25. september 2016 Til senterstyret, Læringsmiljøsenteret SAK 27/16 Ny strategiplan Innledning: Det vises til sak 17/16 og tilbakemeldinger gitt i styreseminaret sept. 2016, samt vedtatt fremdriftsplan som vist nedenfor. Fremdriftsplan: Tid: Organ: 2016 august Lederseminar 2016 september Styreseminar 2016 september Faglig strategisk forum 2016 september Avdelingsmøter 2016 oktober Personalseminar 2016 november Lederseminar 2016 november Faglig strategisk forum 2016 november Styremøte 2017 januar Avdelingsmøter 2017 februar Styremøte 2017 mars Faglig strategisk forum 2017 mai Personalseminar 2017 juni Styremøte Planarbeidet er noenlunde i samsvar med fremdriftsplanen. Vi gikk veldig bredt ut i vår tilnærming til personalet, og etter videre prosesser i lederseminaret i november, er planen nå på skissenivå (jf. nedenfor.) Det er ønskelig at styret responderer på skissen slik den nå foreligger, og på den måten kan gi senterledelsen videre signaler å ta med seg inn i prosessen. 1

17 Strategiplan skisse Innledning Mandatet & sammenheng. Forståelse av begrepet læringsmiljø; -psykososialt -fysisk - kulturelt. Læringsmiljøsenteret i kontekst samfunn/tidsaktuell. Visjon Senteret skal være en nasjonal drivkraft for å fremme trygge og gode læringsmiljøer i barnehage og skole gjennom forskning, utvikling og nyskaping, i nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Grunnleggende prinsipper Arbeidet med læringsmiljø og barnehagens og skolens kultur skal: være relevant for målgruppene ha høy kvalitet i alle ledd være erfarings- og forskningsbasert ivareta både individ- og systemperspektivet Mål Innen strategiperioden skal senteret: 1. styrke forskning samt nyskapings- og utviklingsarbeid innen tidsaktuell og fremtidsrettet tematikk innenfor senterets ansvarsområde. 2. styrke samarbeidet med UH-sektoren for å realisere nasjonale satsinger for å skape trygge og gode læringsmiljø i barnehage og skole. 3. videreutvikle den praksisnære virksomheten med systematisk bruk av erfarings- og forskningsbasert kunnskap og gjennomgående reflekterte evalueringer. 4. videreutvikle formidling, slik at form og innhold er mer tydelig, tilgjengelig og tilpasset for senterets målgrupper, samt relevante aktører nasjonalt og internasjonalt. 5. Tiltak i forhold til mål Spesifikke satsingsområder? Internasjonalisering Det digitaliserte læringsmiljøet Det psykososiale læringsmiljøet versus det fysiske læringsmiljøet 2

18 Forslag til vedtak: Senterleder tar innspillene fra styret med seg i den videre prosessen av strategiutviklingen i tråd med tidligere vedtatt fremdriftsplan. Ullandhaug Tarja Tikkanen Senterleder Vedlegg: - Revidert strategiplan Kommunikasjonsplan Saksbehandler: Tarja Tikkanen, senterleder 3

19

20

21

22 Vedlegg sak 27/16: Ny strategiplan Senterets plan for kommunikasjon og formidling Alle ansatte har et ansvar for å formidle kunnskap innenfor eget fagområde til de aktuelle målgruppene, gjennom de kanaler og med de uttrykksformer som til enhver tid er mest hensiktsmessig. Den enkelte ansatte skal også kunne vise til annen fagkunnskap ved senteret i møte med målgrupper. Senterets ansatte skal kunne delta i den offentlige debatt rundt relevante fagspørsmål, og kunne uttale seg når dette etterspørres i media. Senterets kommunikasjonsansvarlig har ansvar for å bistå senterledelsen i å se formidlingen i sammenheng og påse at målgruppene blir ivaretatt. Profilering og formidling Som et nasjonalt senter skal vi være i førersetet og sette agenda innenfor vårt fagfelt. Vi skal kjenne vårt publikum og være aktive når det skjer noe. Senterets målgrupper skal kjenne til vårt arbeid, og omdømmebygging skal prioriteres ved alle anledninger. Vi skal ha et aktivt forhold til media og andre som kan bidra til å gjøre senterets kunnskap kjent. Vi må være proaktive og delta aktivt i faglige diskusjoner i media og på sosiale medier. Flere vitenskapelig ansatte bør være tilgjengelige for media. En ekspertliste med oversikt over hvem media kan kontakte om hva, legges på nettsidene og sendes til aktuelle redaksjoner. Alle som uttaler seg til media bør ha medietrening. Prosjektledere har et særskilt ansvar for at det blir laget en entydig kommunikasjonsplan for sitt prosjekt/oppdrag, og at arbeidet blir profilert og formidlet i samsvar med utarbeidet plan. Nett og sosiale medier skal være inngangsporten til senterets fagkompetanse når det gjelder læringsmiljø, både nasjonalt og internasjonalt. Alle vitenskapelig ansatte skal formidle på senterets nettsted. En faglig temaansvarlig er tilknyttet hvert temaområde. Nettredaktør har ansvar for å publisere under disse. Nettsaker og artikler som er relevante internasjonalt, oversettes og publiseres på senterets engelske sider. Senteret bruker blogg, Facebook og Twitter for å aktualisere fagstoff og lede målgrupper inn på senterets nettsted. Samarbeid Senteret vil samarbeide tettere med nettredaksjonen til Utdanningsdirektoratet, slik at Læringsmiljøsenterets nettsider og Udirs nasjonale nettressurser på fagområdet «læringsmiljø» utfyller hverandre på en måte som er hensiktsmessig for målgruppene.

23 Senteret samarbeider med andre nasjonale sentre for å vise målgruppene konkrete og praktiske sammenhenger mellom fag og læringsmiljø. FOU-prosjekter Det er prosjektleders ansvar å sikre at relevant informasjon fra pågående prosjekter når målgruppene. Det vil knyttes kommunikasjonsressurser til alle større prosjekter. Senteret har begrensede kommunikasjonsressurser og det er senterledelsens ansvar å disponere disse på best mulig måte. Vitenskapelig ansatte må i større grad tar ansvar for formidling på nettsidene og på prosjektenes egne sider, samt i sosiale medier. Kursdeltakelse, foredrag og undervisning Mye av senterets kommunikasjon og formidling er i form av fysisk tilstedeværelse og kontakt med målgruppene. Ansatte ved senteret skal delta på nasjonale og internasjonale konferanser, fortrinnsvis som bidragsytere. Senteret skal ta foredragsoppdrag som kan bidra til å gjøre senteret bedre kjent, og prioritere henvendelser som gir størst mulig nedslagsfelt ut mot praksisfeltet. Undervisning ved lærerutdanningsinstitusjoner utover eget universitet prioriteres og videreutvikles med tanke på alternative undervisningsformer i tråd med UH-sektorens målsetninger. I møter med målgrupper og samarbeidspartnere skal senteret presenteres, og det skal vises til våre informasjonskanaler (nettsted og sosiale medier) og ressurser som er utviklet. Ressursutvikling Senteret skal utvikle ressurser som gjør fagkunnskapen lettere tilgjengelig for en større del av målgruppene enn tidligere. Ressursene skal være forskningsbaserte, og må være tilpasset praksisfeltet. Prioritere utvikling av digitale nettressurser. Utvikle ressurser som kan benyttes av flere/ulike målgrupper. Ved utarbeidelse av ressurser, skal bruksområdet vurderes utvidet til mer enn det som var oppdragets primære hensikt. Vurdere å lage et årlig/halvårlig temahefte. Evaluering Måle kontinuerlig bruk av nettsider, blogg, Facebook og Twitter. I tillegg måles antall skriftlig og muntlig formidling via Cristin samt antall medieoppslag via Retriever. Intern evaluering av året hvor kommunikasjonsarbeidet det siste året blir vurdert. Plan med delmål for det kommende året fastsettes. 2

24

25

26

27

28