Vedlegg: Ny senterleder etter omstillingsperioden. 1. Senterleder bes komme med forslag til en prosess som ivaretar ansettelse

Transkript

1 SAKSLISTE STYRESAKER TIL BEHANDLING PÅ STYRESEMØTET 20. NOVEMBER 2013 Sak 10/13 Innkalling, saksliste og møtebok Vedlegg: Møtebok fra forrige møte Forslag til vedtak: 1. Innkalling og saksliste godkjennes 2. Møteboken fra forrige møte godkjennes Sak 11/13 Strategiplan for faglig arbeid Vedlegg: Forslag til vedtak: Forslag til strategiplan 1. Styret vedtar senterets forslag til strategiplan for det faglige arbeidet 2. Styret ber om å få utredet forslag til intern organisering for den samme perioden til styremøtet våren 2014 Sak 12/13 Forslag til budsjett 2014 Vedlegg: Forslag til vedtak: Budsjettsak 1. Styret godkjenner fremlagte budsjettforslag. Sak 13/13 Strategi for arbeid med ansettelse av ny styreleder i 2015 Vedlegg: Ny senterleder etter omstillingsperioden Forslag til vedtak: 1. Senterleder bes komme med forslag til en prosess som ivaretar ansettelse før det sittende styret fratrer Sak 14/13 Forslag om at Einar Christiansen får talerett i møter ut omstillingsperioden Styreleder innleder og stiller forslag Læringsmiljøsenteret Side 1

2 Sak 15/13 Orienteringssaker Vedlegg: HMS, handlingsplan for oppfølging etter vernerunde Konkretisering av handlingsplanen Forslag til vedtak: 1. Styret tar handlingsplanen til orientering Læringsmiljøsenteret Side 2

3 Vedlegg til sak 13/13 Ny senterleder etter omstillingsperioden I følge avtalen mellom Kunnskapsdepartementet og Universitetet i Stavanger skal det ansettes ny senterleder når omstillingsperioden er over. Stillingen er derfor ledig fra 1. januar I følge avtalen skal krav og prosedyre ved ansettelse av senterleder følge universitetets vanlige prosedyre ved ansettelse av instituttledere, med den forskjellen at det er senterets styre som foretar denne ansettelsen, mens det er universitetsstyret som ellers ansetter instituttledere. Det nåværende styret avslutter sin periode sommeren 2015, og det vil være ønskelig at ansettelse av ny leder er gjort før dette. Forslag til vedtak: 1. Senterleder bes komme med forslag til en prosess som ivaretar ansettelse før det sittende styret fratrer

4 Vedlegg 2 til sak 15/13 HMS ved senteret Konkretisering av handlingsplan for HMS Mål: Minske frustrasjoner knyttet til fusjonen og utvikle felles identitet til senteret Tiltak: Ha møteplasser der vi kan ta opp utfordringer av ulike slag og jobbe oss frem til felles forståelse Når Hva Ansvarlig 9. desember Møte i Porsgrunn med fokus på hva som kan gjøres for at ansatte ved avdeling Porsgrunn i større grad skal oppleve at de er en del av UiS. Unni + Dekan+fak.direktør+HRrådgiver Fra jan: Unni deltar på møte i Unni og Einar En mandag i måneden Porsgrunn Fra jan: Annenhver tirsdag Lederteammøte i Stvg Unni og Einar +kontorsjef+admsjef 3. februar Personalseminar Unni og Einar 4.3, 3.6 Lederteamet har møte med verneombudene Unni og Einar +kontorsjef+admsjef mai Personalseminar Unni og Einar Forslag til vedtak: 1. Styret tar handlingsplanen til orientering

5 Vedlegg til sak 11/13 Strategiplan I styremøtet 30. august 2013 støttet styret senterledelsen prinsippet om å videreutvikle en grunnstamme av kunnskap, gjennom et samarbeid mellom forskning, studentarbeid, kollegalæring og praktisk arbeid med senterets modeller og program. Styret ba sentereledelsen om å anslå en størrelse i form av årsverk og kostnader knyttet til videreutvikling av en slik grunnstamme av kjernetema, i tillegg til ytterligere konkretisering av senterets kjernetema. Den foreliggende saken svarer opp styrets ønsker i en strategiplan for det faglige arbeidet de neste fire årene. Forslag til årsverksfordeling på de ulike områdene angis i årsverk og prosent av faste faglige årsverk. Kostnader utover dette vil måtte dekkes av driftsmidler fra basisbudsjett og egenandeler tatt inn gjennom prosjekter og tjenester. Tema i planen har vært behandlet i et personalseminar og er deretter utarbeidet i samarbeid med senterets strategiske forum bestående av representanter fra utadrettet arbeid, forskning, undervisning, formidling og ledelse. Deretter har forslaget til plan vært behandlet i de to avdelingenes personalmøter 11. november. Denne planen omhandler ikke intern organisering. Vi så underveis at vi trenger mer tid på den delen og vil legge frem dette som sak for styret våren Denne strategiplanen følger tidsperioden for Universitetets strategiplan og beskriver senterets prioriterte områder i denne fireårsperioden. Styret er senterets øverste organ og vedtar senterets strategiplan. Strategiplan Senterets formål er å bidra til å realisere statens satsinger i utdanningspolitikken og bistå nasjonale myndigheter med råd og tjenester i arbeidet med å realisere nasjonal utdanningspolitikk innen vårt område. I følge mandatet skal virksomheten være kunnskapsog forskningsbasert og ivareta både individ og systemperspektiv i arbeidet med læringsmiljø og skolens og barnehagens kultur. Ved starten av strategiperioden, har senteret 26,5 faste faglige årsverk fordelt på 14,5 vitenskapelige og 13 rådgiverstillinger. I tillegg kommer 3 stipendiatstillinger og 7 administrative stillinger. Med utgangspunkt i mandatet og avtalen mellom KD og UiS kan senterets virksomhetsområder grovt deles i tre: Utadrettet virksomhet, forskning og undervisningsoppgaver på UiS. Faglig formidling er helt sentral i alle tre områder og senterets nettsted står særlig sentralt. 1

6 En strategi for senterets arbeid må også inneholde strategier for synliggjøring og omdømmebygging av senteret. Verdigrunnlaget for UiS er styrende for vårt arbeid: 1. Vi skaper verdier 2. Vi er offensive 3. Vi utvikler kunnskap 4. Vi samarbeider for utvikling av kvalitet 5. Vi gjør vårt arbeid med engasjement, energi og glød Vi har gjort universitetets motto til vårt eget: Vi vil utfordre det kjente og utforske det ukjente. Overordnete mål for senteret 1. Senteret skal være det fremste og foretrukne miljøet innen feltet læringsmiljø og atferdsforskning i barnehage og skole. Dette innbefatter både forskning og utadrettet arbeid. 2. Senterets arbeid skal være forskningsbasert og kjennetegnet av kvalitet i alle ledd og skal være troverdig, tydelig og tilgjengelig. 3. Kunnskapen som utvikles av senteret skal være relevant og nyttig for praksisfeltet og gjennom arbeidet skal det skapes lærelyst og forbedret praksis. 4. Senterets fagkunnskap skal formidles i et språk som er tydelig, troverdig, tilgjengelig og tilrettelagt for målgruppen. En viktig formidlingskanal i strategiperioden blir nettstedet. 5. Senteret skal ha et godt og inspirerende arbeidsmiljø; kjennetegnet av respekt, læringsutfordringer og støtte. Senterets tematiske virksomhet er læringsmiljøet i barnehage og skole og den betydning det har for læring og utvikling. Senterets fokus er hele institusjonen: fra skoleeier til det enkelte barn. Praksisnær forskning, sammen med kompetanse om hvordan den kan bringes helt ut til barnehager og skoler, er viktig for å skape endring. Senterets høye kvalitet på arbeidet bidrar også til at senterets ansatte blir ettertraktede samarbeidsparter nasjonalt og internasjonalt, noe som stimulerer til videre utvikling. 2

7 Utadrettet virksomhet Mandatet beskriver oppgaver, målgrupper og fagområde. Det legges vekt på at senteret skal ta initiativ og bidra til å gjennomføre kvalitetsutviklingstiltak knyttet til pedagogisk virksomhet innen senterets ansvarsområde i samarbeid med universitets og høgskolesektoren og skole og barnehageeiere. Senteret skal bidra til kompetanseutvikling og til at det lokalt arbeides med å skape et læringsmiljø som fremmer faglig, personlig og sosial utvikling for alle barn, elever, lærlinger og voksne. Senteret skal være en aktiv aktør for PP tjenesten og bistå denne i systemrettet arbeid og med utvikling av læringsmiljøet i skoler og barnehager. Senteret skal bistå universitets og høgskolesektoren i innsatsen for å realisere nasjonale satsinger på kompetanseutvikling i grunnopplæring, samt satsinger innenfor kompetanseheving av lærerutdannere. Senteret vil samarbeide med andre aktører, herunder andre nasjonale sentre og Statped. En robust faglig tematisk kjerne For å holde en høy kvalitet på senterets arbeid, kreves en en grunnstamme av temaer der senteret har høy kompetanse. En slik stamme eller faglig tematisk kjerne signaliserer kontinuitet i senterets utadrettede arbeid. Den vil også være identitetsskapende og kan være en base for videre faglig utvikling. Senterets faglige kjerne dreier seg om individet i kontekst og skolen/barnehagen som sosialt system. Konkrete tema ved starten av strategiperioden: Mobbing Barn og unges forutsetninger og utfordringer Motivasjon Klasseledelse Inkludering/marginalisering Organisasjonsutvikling Utvikling i barnehager og skoler krever systematisk og kollektivt målrettet arbeid over tid. Arbeidet involverer alle i institusjonen og i mange tilfeller også foreldre. Dette krever tydelig ledelse og forpliktelse i alle ledd. Senterets systematiske læringsmiljøutvikling bidrar til kompetanseutvikling av ansatte og til at barnehager og skoler gjennomgår sine systemer med tanke på forbedringer. Senteret har ved starten av strategiperioden fire ulike program eller arbeidsmodeller der slik utvikling pågår over tid og der faglige innlegg og veiledning av dyktige fagpersoner fra senteret inngår. Disse fire er: 3

8 LP modellen Læringsmiljø og pedagogisk analyse, en strategi for skoleutvikling Respekt skoleutviklingsprogram for et godt læringsmiljø Zero skoleutviklingsprogram rettet mot mobbing DUB konseptet for systemrettet kompetanseutvikling i kommunen, rettet mot barn mellom 4 8 år som viser særlig utfordrende atferd De fire tiltakene er utprøvd og har vist seg å være formålstjenlige når de gjennomføres som forventet. Målgruppen er de voksne, men fokus er barn og unge og de voksnes arbeid i barnehagegruppen eller klassen. Arbeidet krever en tydelig ledelse i barnehage og skole, involverer alle ansatte og aktiviserer PP tjenesten i veiledning av barnehagens eller skolens utviklingsarbeid. Gjennom å drive pågående utviklingsarbeid, øker senterets kunnskap. Det bygges kompetanse hos nye ansatte samtidig som vi oppfyller mandatet om kompetanseutvikling og kvalitetsutvikling i samarbeid med barnehage og skoleeiere, og i noen tilfeller også høgskoler og universitet. Med basis i disse tiltakene vil vi videreutvikle våre tjenester til sektoren blant annet ved å integrere ny forskning og ved å se på kombinasjon av de ulike tiltakene. Gjennom egeninitiert arbeid skal senteret ha fokus på gode læringsmiljø og barnehager og skoler som inkluderer og stimulerer alle barn og unge til læring og positiv utvikling. For eksempel ønsker senteret å: Videreutvikle arbeidet som er gjort i forhold til marginaliserte og sårbare elever i skolen for å utvikle læringsmuligheter for disse sårbare gruppene. Videreutvikle senterets kompetanse til å løse utfordrende problem i læringsmiljøet, som for eksempel mobbing og klasser med særlig utagerende atferd slik at vi kan bistå PP tjenesten og andre i veiledningsarbeid. Videreutvikle senterets kunnskap om og kompetanse i veiledning av ulike aktører i barnehager og skoler, fra lærere til skoleeier. Kvalitative mål utadrettet virksomhet Senterets utadrettete arbeid skal være målrettet, relevant og av høy kvalitet. Senteret tilstreber å bygge kompetanse lokalt for bærekraftige oppvekstmiljø. Gjennom senterets arbeid skal ny forskningsbasert kunnskap omsettes slik at den kan komme barnehager og skoler til nytte. Senterets utadrettede arbeid skal bidra til at ny kunnskap utvikles. Senterets samarbeid med praksisfeltet skal klargjøre forskningsbehov i sektoren. Senterets utadrettede arbeid skal være til nytte for studentene vi møter i lærerutdanninger. 4

9 Kvantitative mål utadrettet arbeid som begrunnes i mandatet Senteret bruker minst 6 faglige årsverk (23%) av basistildelingen til slikt egeninitiert utadrettet arbeid pr år for videreutvikling og nyutvikling av den tematiske kjernen. I tillegg kan det være aktuelt å bruke prosjektmidler hentet inn eksternt. Oppdrag fra Utdanningsdirektoratet Senteret får årlige oppdragsbrev fra Utdanningsdirektoratet. Disse skal fremkomme gjennom en dialog mellom direktorat og senter. Senteret har spisskompetanse på sitt fagområde, og det er viktig at den blir verdsatt av oppdragsgiver. Det betyr at senteret må tidlig inn i fasen med forarbeid til oppdrag slik at vi kan være med å legge faglige premisser for oppdraget. I tillegg til hovedoppdrag, vil senteret kunne bli tildelt tilleggsoppdrag for å utføre konkrete oppgaver. Senteret forventer å ha en god dialog med Utdanningsdirektoratet om våre årlige oppdrag slik at vi kan oppnå best mulig forutsigbarhet og sammenheng i denne sentrale delen av senterets arbeid. Senteret forventer at direktoratet bruker senterets kompetanse i forarbeid av oppdrag, slik at vi er med og legger premisser for arbeidet. Kvalitative mål for oppdrag fra Utdanningsdirektoratet Senteret vil utføre oppdragene slik at de oppleves som relevante og nyttige for barnehager, skoler og PP tjeneste Oppdragene fra Utdanningsdirektoratet skal bidra til at ny kunnskap utvikles og formidles på en slik måte at barnehager og skoler kan ta kunnskapen i bruk. Kvantitative mål for oppdrag fra Utdanningsdirektoratet Senteret bruker inntil 5 (19%) årsverk til årlige spesifiserte oppdrag av basisbevilgningen. Oppdrag med ekstra finansiering kommer i tillegg til dette. Forskning og utviklingsarbeid Senteret skal i følge mandatet drive målrettet forskning og formidle resultater fra forskning og utviklingsarbeid på sitt ansvarsområde. Senterets forskning gjøres under faglig frihet og ansvar jf. Universitets og høgskoleloven 1 5. Vi skal ha aktiv kontakt med relevante nasjonale og internasjonale fagmiljøer og være orientert om internasjonal utvikling, og vi skal ta initiativ til at det igangsettes forskning og utviklingsarbeid der kunnskapsgrunnlaget er svakt eller mangler. 5

10 Senterets faglige frihet er særdeles viktig for en kritisk kunnskapsutvikling og for å bli anerkjent for uavhengig forskning. Gjennom senterets utadrettede arbeid og gjennom oppdrag kan det komme frem tema som vil være relevante for forskning. Ved inngangen til strategiperioden foregår det meste av forskningen ved senteret som del av programområdet Læringsmiljøet som støttende faktor for læring og utvikling. Programområdet er godkjent av universitetets forskerutvalg som også støtter det økonomisk i tre år (t.o.m. 2015). Eksempler på prosjekter som er under arbeid er: Skolevegring, ungdom med depresjoner, skjult mobbing, digitalisert mobbing og nærmobbing, selvregulering hos barn i overgang barnehage skole, risikofaktorer for disiplinproblemer i skolen, klasseledelse, problemløsing av mobbesaker, skolers arbeid med mobbesaker. Masterstudenter knyttes til forskningsprosjektene og bidrar således til senterets kunnskapsbygging. Det vil være et samspill mellom det egeninitierte arbeidet, arbeid i oppdragene og prosjekter som defineres som utviklingsarbeid. Noen av de prosjektene som skjer gjennom det utadrettede arbeidet vil bli definert og registrert som fou prosjekter med prosjektledere, mål, metode og tidsavgrensing, og det vil være et sterkt fokus på erfaringslæring. De vil likevel ikke ha de samme strenge designmessige og metodemessige kravene som forskningsprosjektene. Eksempel på slike utviklingsprosjekt er: Et kommuneomfattende arbeid mot mobbing, LP utprøving i barnehagen, gode læringsmiljø i barnehagen gjennom kompetanseutvikling av pp tjenesten. Senteret konkurrerer på linje med andre enheter på Humanistisk fakultet om statlig finansierte stipendiatstillinger. Ansatte med forskningstid har produksjonskrav på linje med andre vitenskapelig ansatte ved fakultetet. Måltallet for forskningsproduksjon pr ansatt er satt til 0,8 i Publisering i vitenskapelige tidsskrift er viktig for å holde høy kvalitet på forskningen. Samtidig er det viktig at den forskningen vi produserer blir relevant for barnehager og skoler. Derfor er formidling viktig, både gjennom nettet og gjennom vårt utadrettede arbeid. Senterets samarbeid med internasjonale forskningsmiljøer bidrar til utvikling av våre forskere og til nyttig kunnskapsbygging på tvers av nasjoner. Ved starten på denne strategiperioden har vi aktivt samarbeid med miljøer i Sverige, Danmark, Finland, Østerrike, Irland, Storbritannia, Canada og USA. Kvalitative mål for forskning og utviklingsarbeid Senteret vil prioritere forskning og utviklingsarbeid som er relevant for læringsmiljøet. Eksempler på tema er: mobbing, barn og unges forutsetninger og 6

11 utfordringer, motivasjon, klasseledelse, inkludering/marginalisering og organisasjonsutvikling. Senterets forskning skal være på et internasjonalt høyt nivå slik at den kan publiseres i anerkjente vitenskapelige tidsskrift. Senterets internasjonale forskningssamarbeid er viktig for å bidra i internasjonal kunnskapsproduksjon. Det er derfor viktig å fortsette internasjonale samarbeid gjennom samproduksjon av forskning og ved å delta med presentasjoner på internasjonale konferanser. Senterets forskning skal omsettes gjennom faglig formidling slik at slik at den fremstår som relevant og nyttig for pp tjeneste, ansatte i barnehager og skoler og beslutningstakere i sektoren. Her skal vårt nettsted være en særlig viktig kanal. Det er viktig at våre brukere kan stole på den forskningen vi publiserer. Derfor vil vi lage interne systemer for kvalitetssikring av produkter som ikke publiseres gjennom tidsskrift med fagfellevurdering. Erfaringer fra senterets utviklingsarbeid skal formidles til sektoren slik at de kan være til hjelp for utvikling av barnehager og skolers læringsmiljø. Kvantitative mål for forskning og utviklingsarbeid Senteret vil bruke inntil 10,5 (40%) årsverk av basisbevilgningen til forskning og utviklingsarbeid pr år. Produksjonen innen forskning skal følge UiS sine krav for stillinger med tillagt forskningstid. Senteret skal skaffe eksterne forskningsmidler i perioden. Senteret skal ha minst to nye statsfinansierte stipendiater i perioden. Produksjonen innen utviklingsarbeid skal dokumenteres gjennom bøker, artikler, filmer el.l. Samarbeid innad på UiS I avtalen mellom Kunnskapsdepartementet og Universitetet i Stavanger heter det at senteret skal samarbeide med andre fagmiljøer ved UiS, og at det skal være synergi mellom senteret og resten av UiS. Det skal være dialog om strategisk utvikling (av relevante fagmiljøer, 7

12 ansettelser osv). I følge mandatet skal senteret samarbeide med UiS og bidra til universitetets lærer og forskerutdanning innen for relevante fagområder. Senteret er som en av seks grunnenheter en integrert del av fakultetet, og samarbeidet skjer på mange plan administrativt og faglig. I universitetets strategiske plan for er senteret skrevet inn på linje med Lesesenteret og instituttene. Senteret bidrar til fakultetets forskningsproduksjon gjennom vitenskapelige publikasjoner og disputaser og får til gjengjeld ta del i stipendiattildelinger, ulike stipendordninger og økonomisk støtte gjennom ordningen med programområder. Fakultetet ønsker et tettere forskningssamarbeid mellom senteret og instituttene, noe som vil kunne være viktig for kunnskapsproduksjon og for muligheten til å skaffe eksterne midler. Senteret bidrar i fakultetets lærerutdanninger på alle nivå. På den måten kan vi bidra til utdanning av fremtidige lærere og forskere, vi får nyttige innspill til å ta med i vårt utadrettede arbeid og vi kan trekke studenter med i forskningsaktivitetene. Slik bidrar også studentene til senterets kunnskapsbygging. Universitetet i Stavanger er med i nettverk for innovative universitet (ECIU). Læringsmiljøsenteret har kontakt med Dublin City University, som er ett av de andre universitetene i nettverket. Denne kontakten ønsker senteret å utvikle til å gjelde forskning og studentsamarbeid. Læringsmiljøsenteret deltar på faste møter med Universitetets strategi og kommunikasjonsavdeling. Kvalitative mål for samarbeid innad på UiS Undervisning og veiledning som gis fra senteret skal holde høy kvalitet og være relevant for studentene i deres utdanning. Gjennom samarbeidet på fakultetet skal vi bidra til integrasjon og synergi slik at både senteret, fakultetet og universitetet opplever gevinster ved en sameksistens. Kvantitative mål for samarbeid innad på UiS Senteret yter undervisning og veiledning tilsvarende 2 årsverk (8%). Eventuelt arbeid utover dette, betales av det aktuelle institutt. Senteret dekker selv veiledning til egne stipendiater. Senteret bidrar årlig med ett kurs i doktorgradsprogrammet, og får betalt for dette fra fakultetet. 8

13 Senterets faglige formidling gjennom nettsted og profileringsarbeid Dersom senteret skal være den viktige aktøren som beskrevet i dette strategidokumentet, må sektoren kjenne til og etterspørre senterets arbeid. Det innebærer at vi må være synlige og være kjent for kvalitetsarbeid. Profileringsarbeid og omdømmebygging er noe alle ansatte bidrar til gjennom samhandling med omverdenen. Det er derfor viktig at alle ansatte har en felles forståelse av senterets oppgaver og mandat. Senterets nettsted vil være særlig viktig, både som faglig formidlingskanal og i profilering av senteret som kompetansemiljø. Fagformidling og synliggjøring av den utadrettede virksomheten på nettstedet LP modellen og Respekt vil fortsette med egne nettsteder for deltakende skoler. Vi vil i strategiperioden se på muligheter for mer samkjøring i formidlingen av LP og Respekt på nettstedet. Det vil publiseres innlegg i fagblogg om ny litteratur, ny forskning, erfaringsdeling o.l. Senteret vil være aktiv på sosiale medier siden statistikken viser at Facebook er en av de viktigste inngangene til nettstedet. Under tematiske menyknapper på nettstedet vil våre målgrupper finne relevant kunnskap innen våre sentrale tema og erfaringer fra arbeid som gjøres i ulike prosjekter. Forskningsformidling på nettstedet Kvalitative mål Senterets forskning skal formidles på nettsidene slik at den fremstår som relevant og nyttig for PP tjeneste, ansatte i barnehager og skoler og beslutningstakere i sektoren. Forskning som publiseres på nettstedet skal være kvalitetsikret gjennom fagfellevurdering, ekstern eller intern. Nettstedet vil ha en egen menyknapp for forskning hvor forskere vil ha mulighet til å formidle egen forskning til andre forskere. Nettstedet skal være relevant, faglig spennende og oppdatert. Forskning som publiseres på nettstedet skal være kvalitetssikret. Senterets formidling skal være kreativ og nyskapende og formidle fagkunnskap i et språk som er tydelig, levende og tilgjengelig for målgruppen. Senteret skal være kjent og etterspurt blant aktuelle målgrupper og mulige samarbeidsparter. 9

14 Senteret skal være et fagmiljø media naturlig henvender seg til for å få informasjon innen tema som klasseledelse, mobbing, inkludering, motivasjon for læring, sårbare barn o.l. Sosiale medier som Facebook og Twitter vil bli brukt for å være synlige, bygge omdømme og lede leserne inn på våre nettsider. Kvantitative mål Senteret skal bruke 3 årsverk (11%) av faglige årsverk på nettstedet. Dette vil være fordelt på en nettredaktør, tematiske områdeledere og andre ansatte som skriver. Senteret skal i tillegg ha en kommunikasjonsrådgiver i halv stilling. Forslag til vedtak 1. Styret vedtar senterets forslag til strategiplan for det faglige arbeidet 2. Styret ber om å få utredet forslag til intern organisering for den samme perioden til styremøtet våren

15 Vedlegg til sak 12/13 Budsjett 2014 Innledning Budsjettet gjelder økonomien i det andre driftsåret til det fusjonerte senteret. Den økonomiske grunnfinansieringen i 2014 vil, på samme måte som i 2013, bestå av tildelingen fra Utdanningsdirektoratet og universitetets økonomiske bidrag til senteret. Etter samråd med økonomiavdelingen på UiS og fakultetet, viderefører senteret ordningen med 2 budsjettenheter i basis, for henholdsvis avdelingen i Stavanger og Porsgrunn. Etter hvert som avdelingene øker sitt samarbeid vil imidlertid det økonomiske skillet mellom avdelingene ikke være like klart, og utad ønsker senteret å rapportere sine resultater som en enhet. Senteret ser det som lite fruktbart å bruke mye ressurser på intern fakturering innad på senteret, med formål å få en så korrekt fordeling av kostnader og inntekter mellom avdelingene som mulig. Et slikt skarpt skille mellom avdelingene vil heller ikke bidra konstruktivt i arbeidet med å skape ett senter. Senteret vil blant annet redusere antall budsjettenheter som rommer prosjektene fra to til en, og overheadinntektene fra prosjektene vil fra og med 2014 tilbakeføres til kun en basisbudsjetenhet. På samme måte vil også noen kostnader som berører begge avdelinger, eksempelvis styrearbeidet, bli belastet kun en avdeling. Hvis denne praksisen skulle vise seg å gi store skjevvirkninger, vil senteret sørge for nødvendig overføring av ressurser mellom avdelingene. Denne budsjettsaken skrives på grunnlag av informasjon tilgjengelig pr. 8. november. Vi kjenner tildelingen fra Universitetet i Stavanger, men vi mangler informasjon om grunntildelingen fra Utdanningsdirektoratet. Budsjettsaken som fremlegges har derfor som forutsetning at senteret blir tildelt samme grunntildeling fra Utdanningsdirektoratet som i Hvis det i det endelige tildelingsbrevet fra Utdanningsdirektoratet for 2014 viser seg at tildelte midler skiller seg vesentlig fra tildelingen i 2013, vil senteret legge fram et revidert budsjett når tildelingen foreligger. Det eksisterer ikke sammenlignbare historiske regnskapstall på årsbasis for det samlede senteret siden regnskapet for tidligere Lillegården kompetansesenter ikke var en del av UiS og fulgte en annen kontoplan og et annet regnskapsprinsipp. Budsjettet for 2013 er derfor benyttet som sammenligningsgrunnlag til 2014 budsjettet. Alle tall i kroner som legges frem i denne budsjettsaken er i hele Tabellen under gir en overordnet oversikt over budsjett i basis for de to avdelingene samlet. 1

16 Læringsmiljøsenteret samlet basisbudsjett 2014 Alle tall i hele 1000, negative tall = inntekt eller overskudd Årsbudsjett 2013 Årsbudsjett 2014 Driftsinntekter Lønnskostnader Andre driftskostnader Finansposter og avregninger Interne transaksjoner Sum driftskostnader Resultat 0 0 Den tilsynelatende nedgangen i senterets «omsetning» fra 2013 til 2014 skyldes i hovedsak en regnskapsteknisk endring, der kostnadene for husleie og strøm i Porsgrunn er tatt ut av senterets driftsbudsjett, samtidig som driftsinntektene er redusert tilsvarende. Oppsummert ser økonomien for senteret ut til å bli tilfredsstillende i 2014, gitt de forutsetninger som det redegjøres for. Statlig rammetildeling Senterets statlige ramme kommer fra to kilder; universitetet med basistildeling og tildeling for senterets produksjon, samt Utdanningsdirektoratet sin direkte tildeling til senteret. UiS styret tildeler den statlige rammen til fakultetet ut fra vedtatt budsjettfordelingsmodell som tar hensyn til stabil basistildeling, til enhetenes produksjon og til ulike strategiske formål. Den samme fordelingsmodell brukes i hovedsak av fakultetet overfor institutt og sentre. I 2014 får senteret kr fra fakultetet, som i hovedsak vil finansiere basisdriften av avdelingen i Stavanger. Tildelingen fra Utdanningsdirektoratet, som hovedsakelig finansierer basisdriften av avdelingen i Porsgrunn, er ikke kjent når denne budsjettsaken skrives. Det antas at tildelingen vil ligge på nivå med endelig tildeling i 2013, det vil si kr , inkludert bygningsrelaterte kostnader som husleie og strøm. Kostnadene knyttet til husleie og strøm vil imidlertid trekkes fra tildelingen fra Utdanningsdirektoratet, fordi det skal betales over budsjettet til driftsavdelingen ved UiS, slik at disponibel tildeling til senteret blir ca. kr UiS får i tillegg 1,5 millioner kroner fra Utdanningsdirektoratet til dekning av varige økte kostnader knyttet til infrastruktur og fellestjenester som følge av opprettelsen av Læringsmiljøsenteret. Av regnskapstekniske årsaker blir disse midlene ført inn i senterets budsjett og regnskap før de overføres til andre avdelinger på UiS. Dette medfører at senterets konto for tildeling fra Utdanningsdirektoratet «blåses» opp med 1,5 millioner kroner, før midlene fjernes igjen på kontoen for interne overføringer. Nettovirkningen for senteret blir null når man ser disse to kontoene i sammenheng. 2

17 Korrigert for de beløp som overføres til andre avdelinger internt på UiS, sitter senteret igjen med en total statlig ramme i basis for 2014 på kr ( ). Forventet inntjening i basis utenom statlig rammetildeling Senterets inntjening kommer i form av egenandeler på faglige arrangementer, salg av materiell og mindre oppdrag som ikke defineres som prosjekter. I tillegg kommer andel av overhead kostnaden i de eksterne prosjektene, som tilbakeføres til basis som en inntekt. Forventet inntjening (Alle tall i hele 1000 kroner) STAVANGER PORSGRUNN HELE SENTERET Salg, egenander og oppdrag Overhead Sum inntekter i basis Stillinger og lønnsbudsjett Tabellen under gir en oversikt over planlagte ansettelsesforhold ved Læringsmiljøsenteret i 2014, inndelt etter kontorsted og type stilling. Tabellen inneholder alle ansatte med kontorsted i Stavanger eller Porsgrunn, uavhengig av om de lønnes over basis eller prosjekt. Planlagt ansatte Ant. pr Årsverk i 2014 for NSLA Kommentarer (permisjoner, deltidsstillinger, fratreden, ansettelser ol.). Fast faglige Porsgrunn Midlertidig faglige Porsgrunn 1 1 En vikar er planlagt som erstatning for ansatte som jobber i prosjekt og for inntil 2 faste faglige ansatte som hver kan gis mulighet til å starte phd. utdanning i 50% stilling. Fast administrative 4 3,7 Inkluderer direktør og en ansatt med ansvar for renhold/kantine. Porsgrunn Sum Porsgrunn 17 16,7 Fast vitenskapelige 14 11,2 Stavanger Midlertidig vitenskapelige Stavanger 7 3,5 Midlertidig ansatte i prosjektene, vikarer for ansatte med permisjoner Stipendiater Stavanger 3 1 Årsverk tilsvarer den andel av stipendiatene som lønnes av Læringsmiljøsenteret. Faste administrative 3 3 Inkludert senterleder Stavanger Midlertidig administrative 3 1,2 Midlertidig ansatt i prosjekt, vikarer for ansatt med permisjon Stavanger Sum Stavanger 30 19,9 Sum hele senteret 47 36,6 Oppsummert planlegger senteret å opprettholde antall ansatte på minst samme nivå som i Det planlegges at ca. 4,8 årsverk ved senterets to avdelinger lønnes fra eksterne prosjekter i Følgende tabell gir en oversikt over lønnsbudsjettet for senteret og hvor stor andel prosjektene bærer av lønnsutgiftene. 3

18 Lønnsbudsjett (Alle tall i hele 1000 kroner) STAVANGER PORSGRUNN HELE SENTERET Basis Eksterne prosjekter* Totalt lønnsbudsjett *Tallene inkluderer også lønn til eksterne personer som er midlertidig engasjert i prosjektene, selv om de ikke har kontorplass ved noen av avdelingene. Andre driftskostnader Driftsbudsjettet omfatter ikke kostnader knyttet til infrastruktur og andre tjenester som UiS stiller til disposisjon for senteret. Kostnadene for dette blir overført til andre avdelinger ved UiS som beskrevet under avsnittet om statlig rammetildeling. I budsjettet for 2013 ble kostnadene for husleie og strøm i Porsgrunn lagt inn i budsjettet under andre driftskostnader, men det er ikke gjort i Det er hovedgrunnen til at summen av andre driftskostnader er redusert fra 2013 til Andre kostnader knyttet til drift av lokaler er blant annet renholdstjenester, renholdsprodukter, vakthold, lyspærer, planter mm. Spesielt avdelingen i Porsgrunn må, på bakgrunn av sin geografiske plassering, dekke en del kostnader på dette området som avdelingen i Stavanger ikke har i sitt budsjett. Senteret har satt av midler til noe utstyrsanskaffelser som IT utstyr, telefoner, inventar og annet driftsmateriale. Avdelingen i Porsgrunn har behov for å gjøre noen omrokkeringer på kontorplassene og i den forbindelse kan det bli nødvendig med noe nytt utstyr. Når det gjelder eksterne tjenester er det planlagt noe bruk av eksterne personer i LP barnehage, i tillegg til at det er satt av et beløp til ekstern hjelp i forbindelse med planlegging av flytting av avdelingen i Porsgrunn, som trolig vil skje i slutten av I tillegg har senteret satt av midler til å kunne sette ut mindre arbeid eller oppdrag som senteret må gjennomføre i løpet av året, for på denne måten å avlaste organisasjonen i arbeidsintensive perioder. Reisekostnader er den største utgiftsposten etter lønn, men er samtidig en av de vanskeligste postene å beregne. Det er mulig å tenke at reiseaktiviteten, mellom Porsgrunn og Stavanger vil gå noe ned etter som delene av fusjonen faller på plass, samtidig som økt samarbeid mellom avdelingene drar i motsatt retning. Reisekostnadene er også avhengig av de oppdrag som myndighetene pålegger oss. Flyprisene mellom Torp og Sola er i tillegg dyre, sammenlignet med andre innenlandsruter. Hyppige besøk mellom avdelingene er også nødvendig for å styrke senteret som en enhet. Samlet sett ser senteret seg derfor nødt til å opprettholde et relativt stort reisebudsjett også i Posten med kostnader til tele og data består i hovedsak av kostnader knyttet til videre utvikling av nettsider og formidlingsløsninger, som er et satsingsområde for senteret. Andre kontorkostnader består av blant annet trykktjenester, seminarer for egne ansatte, kontorrekvisita, bøker og tidsskrifter, kurs, telefoni og datakommunikasjon. Senteret har spesielt sett behovet for å skape arenaer og anledninger som fremmer god samhandling mellom avdelingene og legger derfor inn et økonomisk handlingsrom i 2014 budsjettet som muliggjør dette. 4

19 Øvrige driftskostnader er blant annet styremøter, profilering, beverting m.m. Prosjekter med ekstern finansiering En del av senterets aktivitet (LP, Respekt, Zero) er knyttet til skole og barnehageutviklingsprosjekter der det er inntekter fra kommunene som kjøper tjenester, og i noen tilfeller også med direkte støtte fra Utdanningsdirektoratet. Disse prosjektene dekker faktiske utgifter knyttet til prosjektene og i ulik grad noe lønn til fast ansatte, samt lønn til prosjektmedarbeidere som er ansatt midlertidig i det aktuelle prosjektet. Disse prosjektene fortsetter i 2014, men i mindre omfang enn tidligere år. Det største prosjektet i økonomisk målestokk er Læringsmiljøprosjektet som startet i Dette prosjektet videreføres i 2014 med en økonomisk ramme på kr Prosjektet er fullfinansiert av utdanningsdirektoratet og engasjerer flere av senterets egne ansatte i tillegg til eksterne ressurspersoner. Prosjektene får innvirkning på basisbudsjettet i den forstand at en del lønnskostnader bæres av prosjektene og at basis får tilbakeført noe av overheadkostnadene som UiS beregner seg ved slike prosjekter. Veilederkorpset, som var en del av senterets eksternt finansiert prosjekter i 2013, ser ikke ut til å bli videreført i Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner fremlagte budsjettforslag. 5

20 Læringsmiljøsenterets budsjett for

21 Læringsmiljøsenteret avd. Stavanger basisbudsjett 2014 Alle tall i hele 1000, negative tall = inntekt eller overskudd Årsbudsjett 2013 Årsbudsjett 2014 Driftsinntekter og driftkostnader Inntekter fra KD rammetildeling Inntekter fra KD øremerk, tilskudd Nasjonale sentre 0 Investeringer, aktivert Andre inntekter Sum Driftsinntekter Lønnskostnader Lønn Lønn til/fra prosjekt/basis - - -Sosiale kostnader Sykepenger og andre refusjoner Andre ytelser Andre driftskostnader And kostn drift av eiendom og lokaler Rep og vedl av maskiner, utstyr mv Mindre utstyrsanskaffelser Konsulenter og andre eksterne tjenester Reiser og diett Kostnader til tele og data (ikke utstyranskaffelser) Andre kontorkostnader Øvrige driftskostnader Finansposter og avregninger Interne transaksjoner Interne avregninger kostnader Overhead inntekter Sum driftskostnader Resultat 0 0 7

22 Læringsmiljøsenteret avd. Porsgrunn basisbudsjett 2014 Alle tall i hele 1000, negative tall = inntekt eller overskudd Årsbudsjett 2013 Årsbudsjett 2014 Driftsinntekter og driftkostnader Inntekter fra KD rammetildeling Inntekter fra KD øremerk, tilskudd Nasjonale sentre Interne overføringer - årets bevilgning Investeringer, aktivert Andre inntekter Sum Driftsinntekter Lønnskostnader Lønn Lønn til/fra prosjekt/basis Sosiale kostnader Sykepenger og andre refusjoner Andre ytelser Andre driftskostnader Husleie And kostn drift av eiendom og lokaler Rep og vedl av maskiner, utstyr mv Mindre utstyrsanskaffelser Leie av maskiner, inventar og lignende Konsulenter og andre eksterne tjenester Reiser og diett Kostnader til tele og data (ikke utstyranskaffelser) Andre kontorkostnader Øvrige driftskostnader Finansposter og avregninger 286 Interne transaksjoner Overhead inntekter -63 Sum driftskostnader Resultat 0 0 8