1. Styret vedtar fremlagte forslag til strategiplan for det faglige arbeidet. - Forslag til plan for arbeidet med intern organisering

Transkript

1 SAKSLISTE SAKER TIL BEHANDLING PÅ STYREMØTET 11. FEBRUAR 2014 Sak 1/14 Innkalling, saksliste og møtebok Vedlegg: - Møtebok fra forrige møte - Innkalling og saksliste Forslag til vedtak: 1. Innkalling og saksliste godkjennes 2. Møteboken fra forrige møte godkjennes Sak 2/14 Strategiplan for faglig arbeid med justeringer Vedlegg: Forslag til vedtak: - Forslag til strategiplan 1. Styret vedtar fremlagte forslag til strategiplan for det faglige arbeidet Sak 3/14 Plan for arbeidet med intern organisering Vedlegg: - Forslag til plan for arbeidet med intern organisering Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar fremlagte forslag til plan for arbeidet Sak 4/14 Plan for prosess med ansettelse av senterleder Vedlegg: Forslag til vedtak: - Forslag til plan for prosess med ansettelse av senterleder 1. Styret vedtar fremlagte forslag til prosess. Sak 5/14 Justert budsjett for 2014 Vedlegg: - Forslag til justert budsjett for 2014 Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner senterets oppdatert budsjett for Læringsmiljøsenteret Side 1

2 Sak 6/14 Årsplan for 2014 Vedlegg: - Forslag til årsplan for Oppdragsbrevet for 2014 Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner senterets forslag til årsplan for 2014 og ber om at denne oversendes Utdanningsdirektoratet til orientering sammen med endelig budsjett. Sak 7/14 Årsrapport for 2013 Vedlegg: - Forslag til årsrapport for 2013 Forslag til vedtak: 1. Styret er tilfreds med senterets årsrapport og ber om at den oversendes Utdanningsdirektoratet til godkjenning. Sak 8/14 Regnskap 2013 og forslag til disponering av overskudd Vedlegg: - Forslag til regnskap for 2013 Forslag til vedtak: 1. Styret tar senterets regnskap for 2013 til etterretning og ber om at det oversendes Utdanningsdirektoratet for godkjenning som del av årsrapporteringen. 2. Med forbehold om fakultetsstyrets godkjenning vedtar styret disponeringen av senterets overskudd i 2013 i henhold til foreslått bruk: a. Det avsettes kr til ansettelse av ny leder fra 1. desember 2015 b. Det avsettes kr til dekning av lønnskostnader knyttet til dagens leders oppdateringsår i c. Det avsettes kr til innkjøp av møbler og annet utstyr i forbindelse med flyttingen av avdelingen i Porsgrunn, sannsynligvis 1. halvår Sak 9/14 Orienteringer/Eventuelt - Tidspunkt for styreseminar - Neste møte Læringsmiljøsenteret Side 2

3 Læringsmiljøsenteret Side 3

4 Vedlegg til sak 02/14 Strategiplan I styremøtet 20. november 2013 vedtok styret å slutte seg til hovedlinjene i det fremlagte forslag til strategiplan. Videre ble senterledelsen bedt om å videreutvikle planen i samsvar med innspill og kommentarer fremkommet i møte. Dette er fulgt opp i saken som nå presenteres. I tillegg ba styret også om å få utredet forslag til intern organisering for den samme perioden. Plan for arbeidet med intern organisering legges frem som egen sak. Strategiplan Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret) sitt formål er å bidra til å realisere statens satsinger i utdanningspolitikken og bistå nasjonale myndigheter med råd og tjenester i arbeidet innen vårt område. I følge mandatet skal virksomheten være kunnskaps- og forskningsbasert og ivareta både individ- og systemperspektiv i arbeidet med læringsmiljø og skolens og barnehagens kultur. Ved starten av strategiperioden, har senteret 34,2 faste årsverk, hvorav 26,5 årsverk er faglige og 7,7 er administrative. I tillegg kommer 3 stipendiatstillinger. Med utgangspunkt i mandatet og avtalen mellom KD og UiS kan senterets virksomhetsområder grovt deles i tre: Utadrettet virksomhet, forskning og utviklingsarbeid og undervisningsoppgaver på UiS. Faglig formidling, inkludert senterets nettsted er sentralt for alle tre områdene knyttet til senterets mandat. Verdigrunnlaget for UiS er styrende for senterets arbeid: 1. Vi skaper verdier 2. Vi er offensive 3. Vi utvikler kunnskap 4. Vi samarbeider for utvikling av kvalitet 5. Vi gjør vårt arbeid med engasjement, energi og glød Vi har gjort universitetets motto til vårt eget: Vi vil utfordre det velkjente og utforske det ukjente. 1

5 Overordnede mål for senteret 1. Senteret skal være det fremste og foretrukne miljøet innen feltet læringsmiljø og atferdsforskning i barnehage og skole. Dette innbefatter både forskning og utviklingsarbeid og utadrettet arbeid. 2. Senterets arbeid skal være forskningsbasert og kjennetegnet av kvalitet i alle ledd. 3. Kunnskapen som utvikles av senteret skal være relevant og nyttig for praksisfeltet og gjennom arbeidet skal det skapes lærelyst og forbedret praksis. 4. Senterets fagkunnskap skal formidles i et språk som er tydelig, troverdig, tilgjengelig og tilrettelagt for senterets målgrupper. Nettstedet blir en viktig formidlingskanal i strategiperioden. 5. Senteret skal ha et godt og inspirerende arbeidsmiljø; kjennetegnet av respekt, læringsutfordringer og støtte. Senterets tematiske virksomhet er læringsmiljøet i barnehage og skole og den betydning det har for læring og utvikling. Senterets fokus er hele institusjonen: fra skoleeier til det enkelte barn. Senteret skal arbeide mot de overordnede målene gjennom en integrert virksomhet med samspill mellom forskning med høy kvalitet og praktisk arbeid ut mot senterets målgrupper. Det skal være høy bevissthet på dette samspillet og på hvordan fagkunnskap formidles slik at den kan bli til reell hjelp i kvalitetsutvikling av barn og unges læringsmiljøer i barnehager og skoler. Slik skal senteret oppnå anerkjennelse i praksisfeltet. Praksisnær forskning, sammen med kompetanse om hvordan forskningsbasert kunnskap kan bringes helt ut til barnehager og skoler, er viktig for å skape endring. Senterets høye kvalitet på arbeidet skal også bidra til at senterets ansatte blir ettertraktede samarbeidsparter nasjonalt og internasjonalt, noe som stimulerer til videre utvikling. Målgrupper for senterets utadrettede arbeid Det er i barnehagene og skolene at læringsmiljøet skal forbedres slik at alle barn opplever gode lærings- og utviklingsforhold. De primære målgruppene for senterets utadrettede arbeid er derfor ledere og ansatte i skoler og barnehager. Barnehage- og skoleeiere er viktige samarbeidsparter i arbeidet med kvalitetsutvikling av institusjonene. For å utvikle robuste kompetansemiljøer lokalt, trekkes også PP-tjenesten inn og er dermed en sekundær målgruppe for tiltakene. Senteret har samtidig en rolle i å bistå PP-tjenesten i deres systemrettede arbeid med læringsmiljøet i barnehager og skoler. PP-tjenesten vil derfor selv være primær målgruppe for kompetanseutvikling om systemrettet arbeid innen læringsmiljø. For å utvikle robust lokal kompetanse er PP-tjenesten og særlig dyktige 2

6 fagpersoner målgruppe med tanke på å støtte læringsmiljøarbeidet i skolene og barnehagene over tid. En robust faglig tematisk kjerne For å holde en høy kvalitet på senterets arbeid, kreves en grunnstamme av temaer der senteret har høy kompetanse. En slik stamme eller faglig tematisk kjerne signaliserer kontinuitet i senterets utadrettede arbeid. Den vil også være identitetsskapende og kan være en base for videre faglig utvikling. Senterets faglige kjerne dreier seg om individet i kontekst og skolen/barnehagen som sosialt system. Konkrete tema ved starten av strategiperioden: Mobbing Barn og unges forutsetninger og utfordringer Motivasjon Klasseledelse Inkludering/marginalisering Organisasjonsutvikling Utvikling i barnehager og skoler krever systematisk og kollektivt målrettet arbeid over tid. Arbeidet involverer alle i institusjonen og i mange tilfeller også foreldre. Dette krever tydelig ledelse og forpliktelse i alle ledd. Senterets systematiske læringsmiljøutvikling bidrar til kompetanseutvikling av ansatte og til at barnehager og skoler gjennomgår sine systemer med tanke på forbedringer. Gjennom pågående utviklingsarbeid, øker senterets kunnskap. Det bygges kompetanse hos nye ansatte samtidig som senteret oppfyller mandatet om kompetanseutvikling og kvalitetsutvikling i samarbeid med barnehage- og skoleeiere og i noen tilfeller også høgskoler og universitet. Senterinitiert utadrettet virksomhet I inneværende strategiperiode vil senteret følge opp noen pågående og ta initiativ til noen nye aktiviteter for å videreutvikle den tematiske kjernen og tilhørende operativt arbeid rettet mot senterets målgrupper. Noen pågående tiltak rettet mot skole Senteret har ved starten av strategiperioden tre ulike program eller arbeidsmodeller rettet mot hele skoleorganisasjonen, der slik utvikling pågår over tid og der faglige innlegg og veiledning av dyktige fagpersoner fra senteret inngår. Disse tre er: 3

7 LP-modellen - Læringsmiljø og pedagogisk analyse, en strategi for skoleutvikling Respekt skoleutviklingsprogram for et godt læringsmiljø Zero skoleutviklingsprogram rettet mot mobbing Det har vært gjennomført ulike typer forskning knyttet til de tre tiltakene, både når det gjelder effekt og implementering. Det er utviklet mye materiell i alle tre programmene, materiell som er fritt tilgjengelig på senterets nettsider. LP-modellen og Respekt har egne nettsider for siner brukere og det ble i 2013 utgitt en bok (Rom for læring) basert på arbeid med LP-modellen. De tre tiltakene er utprøvd og har vist seg å være formålstjenlige når de gjennomføres som forventet. Målgruppen er de voksne, men fokus er elever og de voksnes arbeid i klassen og skolen. Arbeidet krever en tydelig ledelse, involverer alle ansatte og aktiviserer PP-tjenesten i veiledning av barnehagens- eller skolens utviklingsarbeid. For å konkretisere hva senterets rolle i lokale utviklingsarbeid kan være, kommer det her en presentasjon av noen viktige tiltak som er i gang, rettet mot ulike målgrupper. Dette er tiltak som vil prege senteret i hele eller deler av strategiperioden. Noen pågående tiltak rettet mot barnehage Når det gjelder barnehage har senteret utviklet et systemrettet konsept for kompetanseutvikling knyttet til barn med utfordringer i aldersgruppen 4-8 år (DUB). Dette konseptet har gjennom flere år vært prøvd ut i ulike kommuner i Rogaland i samarbeid med Fylkesmannen. Det har også vært knyttet caseforskning til prosjektet, noe som har resultert i en bok utgitt i 2013 (Barn i Utfordringer). Konseptet gjennomføres nå i Møre og Romsdal i samarbeid med PP-tjenesten som skal drive arbeidet i barnehager og skoler. I samarbeid med stiftelsen «Være sammen» er det utviklet et undervisningsopplegg for barnehager rettet mot barn og ansatte, der målet er å utvikle trygge og gode læringsmiljø med tydelige voksne. Det er utviklet materiell som formidles via Være sammen stiftelsen. Pilotprosjektet som ble gjennomført i 21 barnehager i Aust- og Vest-Agder, ble evaluert av UiA og fikk en god vurdering. Det er til nå utdannet mer enn 300 veiledere tilknyttet 450 barnehager i flere fylker. To forskningsprosjekter i regi av NFR, er omsatt eller er i ferd med å bli omsatt til arbeid mot praksisfeltet. Det ene prosjektet er rettet mot barnehagers evne til å ivareta barn og familier i samlivsbrudd (BAMBI). Her er det utviklet foreldremateriell, materiell til ansatte i barnehagen og det er skrevet en barnebok sammen med en barnebokforfatter. Materiellet selges fra et forlag. Skoleklar-prosjekter er i ferd med å bli avsluttet som forskningsprosjekt, men NFR har bevilget midler til materiellutvikling for barnehager. Det arbeidet vil pågå i

8 Eksterne veiledere som kan betjene skoler og barnehager For å øke senterets kapasitet og for å bygge kompetanse lokalt ønsker senteret å videreutvikle ordningen med eksterne veiledere som støtte i utviklingsprosjekter i barnehager og skoler. Veilederne kan være PP-ansatte eller andre dyktige fagpersoner som senteret har samarbeidet med i prosjekter. Med noe opplæring er erfaringen at de kan bidra til lokal kompetanseutvikling. Pr i dag har senteret en base med ressurspersoner knyttet til Zero og Respekt programmene rettet mot skole. Senteret utdanner veiledere til utvikling av læringsmiljøet i barnehager i samarbeid med stiftelsen «Være Sammen» og samarbeider med tidligere veiledere i Veilederkorpset i oppdraget Læringsmiljø i regi av Utdanningsdirektoratet. I LP-konseptet får PP-tjenesten en omfattende opplæring, og det kan være aktuelt å gi dem en mer aktiv og selvstendig rolle i kommunenes utviklingsarbeid rettet mot barnehage og skole. For å heve statusen på veiledere ønsker senteret å undersøke muligheten for å lage et studiepoenggivende kurs. Utviklingsarbeid på kommunalt nivå Senteret har i mange sammenhenger hatt en rolle som veileder i kommunalt initiert utviklingsarbeid. Arbeidet kan ha sitt utspring i kommunens bekymring omkring høy andel elever med spesialundervisning, dårlige resultater på elevundersøkelsen, økning av problematferd i skolen eller et ønske om å utvikle felles planer for læringsmiljøutvikling i skoler og barnehager i kommunen. Senteret vil videreføre dette arbeidet og utvikle mer kunnskap i slikt arbeid i samarbeid med lokale skoleeiere. Det er gode faglige argumenter for at hjelp og støtte til skoleeiernivået er en nødvendig, effektiv og god måte å bidra til læringsmiljøutvikling og større lokal bærekraft på dette området. Utviklingsarbeid som blir initiert av kommunen og skolene selv vil kunne gi senteret verdifull kunnskap om viktige behov og fokus i sektoren. Nettverksarbeid Samarbeid og erfaringsdeling i nettverksgrupper for lokale aktører kan være en effektiv måte å stimulere lokal kompetanseutvikling og bidra til kvalitetsutvikling på alle nivå i kommunal opplæringssektor. Senteret har hatt og ønsker å ha en rolle i å initiere og stimulere lokale nettverk både som del av arbeid med programmene og knyttet til andre utviklingsprosjekt. Senteret har blant annet erfaring med veiledning av nettverk for skoleeiere, PP-tjeneste, skoleledere og lærere. UH-sektoren som samarbeidspart Senteret er i følge mandatet, gitt en rolle i å bistå UH-sektoren i innsatsen for å realisere nasjonale satsinger på kompetanseutvikling i grunnopplæringen for de primære 5

9 målgruppene, samt satsinger innenfor kompetanseutvikling av lærerutdannere. Dette vil gjelde de institusjonene som har lærerutdanning, og utenom UiS, hvor senteret allerede har en definert rolle. Slikt samarbeid kan omfatte forskning, arbeid med utviklingsprosjekter og undervisning. I oppdraget knyttet til Ungdomstrinnsatsningen har senteret fått en definert rolle, der samarbeid med lærerutdanningene om deres lokale arbeid er beskrevet. Lignende typer samarbeid kan også tenkes innen andre områder. Senteret er positive til at ansatte ønskes som forelesere, sensorer, i fagkomiteer og som opponenter ved ulike UH-institusjoner. Det bidrar til samarbeid og faglig utvikling. Men senteret kan ikke prioritere å gi undervisning innenfor egen basisbevilgning til lærerutdanninger, utover det som ligger i avtalen med UiS. Ressursmål for senterinitiert utadrettet virksomhet Senteret bruker 6 faglige årsverk (23%) av basistildelingen til slikt senterinitiert utadrettet arbeid pr år for videreutvikling og nyutvikling av den tematiske kjernen. I tillegg kan det være aktuelt å bruke prosjektmidler hentet inn eksternt. Kvalitative mål på senterinitiert utadrettet virksomhet Senterets utadrettete arbeid skal være målrettet, relevant og av høy kvalitet. Senteret tilstreber å bygge kompetanse lokalt for bærekraftige oppvekstmiljø. Gjennom senterets arbeid skal ny forskningsbasert kunnskap omsettes slik at den kan komme barnehager og skoler til nytte. Senterets utadrettede arbeid skal bidra til at ny kunnskap utvikles. Senterets samarbeid med praksisfeltet skal klargjøre forskningsbehov i sektoren. Senterets utadrettede arbeid skal være til nytte for studentene i lærerutdanninger. Internasjonalt samarbeid om pedagogisk utviklingsarbeid Selv om senterets hovedaktivitet vil være knyttet til den nasjonale arena, vil det i vår globale tid også være naturlig med noen internasjonale forbindelser. Forskning er et område der det vil være naturlig å ha internasjonale samarbeidsparter. Men også når det gjelder utviklingsarbeid har senteret noen pågående arbeid. Prosjektet «Introduction of Inclusive Education in Vocational Education and Training System in Georgia», foregår i samarbeid med Kunnskapsdepartementet. Målet er å utvikle Georgias utdanningstilbud til barn og unge med nedsatt funksjonsevne og samtidig bidra til at de utvikler sin kompetanse til å utdanne lærere som har kunnskaper til å utvikle inkluderende læringsmiljøer. Senteret har prosjektlederen i dette prosjektet og det legges ned et betydelig 6

10 arbeid her. Prosjektet er også nevnt i de årlige oppdragsbrevene til senteret. Tidshorisonten til dette prosjektet er høsten Utprøving av Zero-programmet i Latin-Amerika og Oregon (USA). Dette er et samarbeid med Columbia Educational Design i Oregon som startet i Etter en periode med opplæring, oversettelse av materiell og tilpasning til lokal kultur, har programmet blitt utprøvd med gode erfaringer i Chile, det er i utprøving i Oregon, USA og Mexico vurderes som neste land. Det lokale arbeidet utføres av ansatte i Columbia Educational Design og Læringsmiljøsenteret gir veiledning og støtte, hovedsakelig via mail. Nåværende samarbeid reguleres via en samarbeidsavtale som går ut Oppdrag fra Utdanningsdirektoratet Senterets årlige oppdragsbrev fra Utdanningsdirektoratet danner, sammen med mandatet en ramme for senterets oppgaver overfor målgruppene. I mandatet står det blant annet at senteret skal bistå nasjonale utdanningsmyndigheter med råd og tjenester. Senteret har spisskompetanse på sitt fagområde og ønsker å være en aktiv samarbeidspart med reell innflytelse i utarbeidelse av oppdragene til senteret. Derfor er det viktig å ha god dialog med direktoratet om videre utvikling av satsingen på læringsmiljø generelt og for elever som av ulike grunner er sårbare. Gjennom oppdragsbrevet peker direktoratet på spesifikke områder der en forventer at senteret skal oppnå resultater. En god dialog med Utdanningsdirektoratet om årlige oppdrag er også viktig for å oppnå best mulig forutsigbarhet og sammenheng i denne sentrale delen av senterets arbeid. For å kunne bidra på en god måte i de spesifiserte oppdragene, er det viktig at senteret har høy kompetanse innen sin tematiske kjerne. Ressursmål for spesifiserte oppdrag fra Utdanningsdirektoratet Senteret bruker 6 (23%) årsverk til årlige spesifiserte oppdrag av basisbevilgningen. Oppdrag med ekstra finansiering kommer i tillegg til dette. Kvalitative mål for oppdrag fra Utdanningsdirektoratet Senteret vil utføre oppdragene slik at de oppleves som relevante og nyttige for de aktuelle målgruppene. Oppdragene fra Utdanningsdirektoratet skal bidra til at ny kunnskap utvikles og formidles på en slik måte at barnehager og skoler kan ta kunnskapen i bruk. 7

11 Forskning og utviklingsarbeid Dersom senteret skal nå målet om å være det fremste og foretrukne miljøet innen læringsmiljø og atferdsforskning, må forskning og utviklingsarbeid prioriteres og holde høy kvalitet. Det vil være avgjørende at det senteret gjør oppleves som relevant og svarer opp behov i sektoren, samtidig som det er forankret i senterets mandat. Noe av senterets aktivitet vil være å regne som ren forskning, der omsetting til praksis følger etter at forskningsresultatene foreligger. Noe forskningsaktivitet vil være knyttet til pågående utviklingsprosjekter og ha elementer av både forskning og utvikling. Noen prosjekter vil være rene utviklingsprosjekter, der erfaringssamling eller utredning av et felt er målet. Det er naturlig at senteret følger med på nasjonal og internasjonal forskning innen det aktuelle fagfeltet og slik kan formidle ny og nyttig kunnskap til senterets målgrupper. Forskning Senteret skal i følge mandatet drive målrettet forskning og formidle resultater fra forskning og utviklingsarbeid på sitt ansvarsområde. Senterets forskning gjøres under faglig frihet og ansvar jf. Universitets og høgskoleloven 1-5. For å holde høy forskningsmessig og etisk kvalitet, er det viktig at ansatte publiserer i høyt rangerte tidsskrift og deltar i internasjonale fora som definerer forskningsfronten på feltet. Senterets ansatte skal ha aktiv kontakt med relevante nasjonale og internasjonale fagmiljøer og være orientert om internasjonal utvikling, og ta initiativ til at det igangsettes forskning og utviklingsarbeid der kunnskapsgrunnlaget er svakt eller mangler. Senterets faglige frihet er særdeles viktig for en kritisk kunnskapsutvikling og for å bli anerkjent for uavhengig forskning. Gjennom senterets utadrettede arbeid og gjennom oppdrag kan det komme frem tema som vil være relevante for forskning. Ved inngangen til strategiperioden foregår det meste av forskningen ved senteret som del av programområdet Læringsmiljøet som støttende faktor for læring og utvikling. Programområdet er godkjent av universitetets forskerutvalg som også støtter det økonomisk i tre år (t.o.m. 2015). Eksempler på prosjekter som er under arbeid er: Skolevegring, ungdom med depresjoner, skjult mobbing, digitalisert mobbing og nærmobbing, selvregulering hos barn i overgang barnehage-skole, risikofaktorer for disiplinproblemer i skolen, klasseledelse, problemløsing av mobbesaker, skolers arbeid med mobbesaker. For å sikre at senterets målgrupper opplever forskningen som gjøres ved senteret relevant, må det formidles gjennom ulike kanaler. Målgrupper spenner fra forskerkolleger nasjonalt og internasjonalt, sentrale utdanningsmyndigheter, lokale beslutningstakere og ansatte i barnehager og skoler. I tillegg vil det være viktig å nå ut til allmennheten med ny kunnskap. 8

12 Senteret konkurrerer på linje med andre enheter på Humanistisk fakultet om statlig finansierte stipendiat- og post docstillinger. Ansatte med forskningstid skal ha produksjonskrav på linje med andre vitenskapelig ansatte ved fakultetet. Måltallet for forskningsproduksjon pr ansatt er satt til 0,8 i Senterets samarbeid med internasjonale forskningsmiljøer bidrar til utvikling av egne forskere og til nyttig kunnskapsbygging på tvers av nasjoner. Ved starten på denne strategiperioden har senteret aktivt samarbeid med miljøer i Sverige, Danmark, Finland, Østerrike, Irland, Storbritannia, Canada og USA. Masterstudenter ved lærerutdanning på UiS ses som en del av senterets kunnskapsbygging. De knyttes til forskningsprosjektene så langt det lar seg gjøre. Årlig veiledes i overkant av 20 masteroppgaver innen utdanningsvitenskap. Studentene knyttes ofte til pågående prosjekter der mange av oppgavene gir nyttige bidrag i senterets kunnskapsutvikling. Prosedyrer for igangsetting av nye forskningsprosjekt Senteret har en referansegruppe for forskning som har et lederansvar for forskningen ved senteret. Man trenger å utvikle prosedyrer knyttet til utvelging av nye forskningsprosjekt og hvordan gode ideer fra andre deler av senterets virksomhet blir vurdert for mulig forskningsprosjekt. Arbeidet med å utarbeide slike prosedyrer igangsettes våren Utviklingsarbeid Noen av de prosjektene som skjer gjennom det utadrettede arbeidet vil bli definert og registrert som fou-prosjekter med prosjektledere, mål, metode og tidsavgrensning, og det vil være et sterkt fokus på erfaringslæring. De vil likevel ikke ha de samme strenge designmessige og metodemessige kravene som forskningsprosjektene, og kan være ulike med hensyn til datainnsamling. For å konkretisere hva dette kan være, nevnes tre eksempler på utviklingsarbeid som er igangsatt. Piltoprosjektet LP i barnehage er et virksomhetsomfattende utviklingsarbeid i 20 barnehager i fem kommuner som involverer alle ansatte i barnehagene, barnehageeier og PP-tjenesten. Prosjektet startet i 2013 og går over tre år. Det er laget et eget opplæringshefte hvor metode, organisering og kunnskapsgrunnlag for LP-modellen er beskrevet. Det gjennomføres egen opplæring for ledere, PP-tjenesten og alle ansatte i barnehagene og det arrangeres fagdager og nettverkssamlinger hvert semester i implementeringsperioden. Målet er å utvikle ansattes kompetanse i å analysere egne pedagogiske problemstillinger i samarbeid med kolleger. Det gjennomføres en omfattende kartlegging ved oppstart og ved avslutning av prosjektperioden. Kartleggingen omfatter ansatte, foreldre og barna selv. 9

13 Kontaktpedagogene gjennomfører også en vurdering av barna i forhold til sosial kompetanse, atferdsproblemer, språk og kommunikasjon. Kartleggingen administreres av Høyskolen i Hedmark, ved SEPU. Et annet eksempel på et utviklingsarbeid der målet er et kommuneomfattende arbeid mot mobbing, startet i Sola kommune denne våren, med tidsplan Prosjektet vil omfatte alle barnehager og skoler i kommunen. PP-tjenesten og barnehage- og skoleeier vil bli sterkt involvert. Arbeidet bygger på erfaringer fra et prosjekt i Voss. Prosjektet i Sola vil bli fulgt med innhenting av følgedata, i tillegg til at skolene vil gjennomføre undersøkelser om mobbing før og etter intervensjonen. Et tredje eksempel er arbeidet med en nasjonal kartlegging av ambulerende, pedagogiske hjelpetiltak i kommunene, med tidsplan Tiltakene er ofte betegnet som ambulerende team. Teamene er opprettet for å bistå sin kommune i arbeidet med elever som viser problematferd og hovedstrategien er å forbedre betingelsene i læringsmiljøet i elevens skole for å hindre utstøting av elever som er i en utsatt situasjon. Disse tiltakene finnes og er under utvikling i mange kommuner. Prosjektet har først og fremst et deskriptivt siktemål og går ut på å kartlegge forekomst og undersøke hvordan ulike ambulerende team er organisert og arbeider i den enkelte kommune. Resultatet fra kartleggingen kan vise om dette er et område å gå videre på i forhold til et forskningsprosjekt eller et praktisk utviklingsarbeid i en eller flere kommuner. Prosedyrer for igangsetting av utviklingsområder Dersom senteret skal være en nasjonal aktør på høyt nivå, må utvikling være en viktig del av senterets arbeid. For å sikre at valg av nye utviklingsprosjekter er godt forankret i senterets tematiske kjerne og i tråd med senterets mandat og strategiplanens mål, vil det utvikles prosedyrer knyttet til utvelgelse og oppstart av nye prosjekt. Dette arbeidet igangsettes våren Ressursmål for forskning og utviklingsarbeid Senteret vil bruke 10,5 (40%) årsverk av basisbevilgningen til forskning og utviklingsarbeid pr år. Kvalitative mål for forskning og utviklingsarbeid Senteret vil prioritere forskning og utviklingsarbeid som er relevant for læringsmiljøet. 10

14 Senterets forskning skal være på et internasjonalt høyt nivå slik at den kan publiseres i anerkjente vitenskapelige tidsskrift. Senterets internasjonale forskningssamarbeid er viktig for å bidra i internasjonal kunnskapsproduksjon. Det er derfor viktig å fortsette internasjonale samarbeid gjennom samproduksjon av forskning og ved å delta med presentasjoner på internasjonale konferanser. Senterets forskning skal omsettes gjennom faglig formidling slik at slik at den fremstår som relevant og nyttig for pp-tjeneste, ansatte i barnehager og skoler og beslutningstakere i sektoren. Her skal vårt nettsted være en særlig viktig kanal. Det er viktig at senterets brukere kan stole på den forskningen som publiseres. Derfor vil det bli laget interne systemer for kvalitetssikring av produkter som ikke publiseres gjennom tidsskrift med fagfellevurdering. Erfaringer fra senterets utviklingsarbeid skal formidles til sektoren slik at de kan være til hjelp for utvikling av barnehager og skolers læringsmiljø. Samarbeid innad på UiS I avtalen mellom Kunnskapsdepartementet og Universitetet i Stavanger heter det at senteret skal samarbeide med andre fagmiljøer ved UiS, og at det skal være synergi mellom senteret og resten av UiS. Det skal være dialog om strategisk utvikling (av relevante fagmiljøer, ansettelser osv). I følge mandatet skal senteret samarbeide med UiS og bidra til universitetets lærer- og forskerutdanning innen for relevante fagområder. Senteret er som en av seks grunnenheter en integrert del av Humanistisk fakultet, og samarbeidet skjer på mange plan administrativt og faglig. I universitetets strategiske plan for er senteret skrevet inn på linje med Lesesenteret og instituttene. Senteret bidrar til fakultetets forskningsproduksjon gjennom vitenskapelige publikasjoner og disputaser og får til gjengjeld ta del i stipendiattildelinger, ulike stipendordninger og økonomisk støtte gjennom ordningen med programområder. Fakultetet ønsker et tettere forskningssamarbeid mellom senteret og instituttene, noe som vil kunne være viktig for kunnskapsproduksjon og for muligheten til å skaffe eksterne midler. Senteret bidrar i fakultetets lærerutdanninger på alle nivå. På den måten kan senteret bidra til utdanning av fremtidige lærere og forskere, få nyttige innspill til å ta med i det utadrettede arbeidet, og trekke studenter med i forskningsaktivitetene. Slik bidrar også studentene til senterets kunnskapsbygging. 11

15 Universitetet i Stavanger er med i nettverk for innovative universitet (ECIU). Læringsmiljøsenteret har kontakt med Dublin City University, som er ett av de andre universitetene i nettverket. Denne kontakten ønsker senteret å utvikle til å gjelde forskning og studentsamarbeid. Læringsmiljøsenteret deltar på faste møter med Universitetets strategi og kommunikasjonsavdeling. Ressursmål for samarbeid innad på UiS Senteret yter undervisning og veiledning tilsvarende 2 årsverk (8%). Eventuelt arbeid utover dette, betales av det aktuelle institutt. Senteret dekker selv veiledning til egne stipendiater. Senteret bidrar årlig med ett kurs i doktorgradsprogrammet, og får betalt for dette fra fakultetet. Kvalitative mål for samarbeid innad på UiS Undervisning og veiledning som gis fra senteret skal holde høy kvalitet og være relevant for studentene i deres utdanning. Gjennom samarbeidet på fakultetet skal senteret bidra til integrasjon og synergi slik at både senteret, fakultetet og universitetet opplever gevinster ved en sameksistens. Senterets kommunikasjonsarbeid og faglige formidling All intern og ekstern kommunikasjon ved Læringsmiljøsenteret skal bygge på senterets mandat og overordnede mål i denne strategiplanen. Derfor har en ventet med å konkretisere kommunikasjonsstrategien til styret har vedtatt senterets faglige strategiplan med de overordnede målene. Profileringsarbeid og omdømmebygging blir viktig i strategiperioden og er noe alle ansatte vil bidra til gjennom samhandling med omverdenen. Det er derfor viktig at alle ansatte har en felles forståelse av senterets oppgaver, mandat og mål. Senteret ser det også som sin oppgave å være en formidler av andres kvalitetssikrede forskningsarbeid innen læringsmiljø. Senterets bruk av digitale medier i faglig formidling, vil være viktig innen alle deler av senterets virksomhet, og vil derfor inngå i ulike prosjekter. Det vil likevel bli synliggjort noe ressursbruk direkte knyttet til utvikling av senterets nettsted uavhengig av prosjekter. 12

16 Ressursmål for senterets kommunikasjonsarbeid og faglige formidling Senteret skal bruke 2 årsverk (8%) av faglige årsverk på nettstedet. Dette vil være fordelt på en nettredaktør, tematiske områdeledere og andre ansatte. Senteret skal i tillegg bruke inntil ett årsverk på kommunikasjonsarbeid. Nærmere beskrivelse av dette vil fremkomme i senterets kommunikasjonsstrategi. Kvalitative mål for senterets kommunikasjonsarbeid og faglige formidling Nettstedet skal være relevant, faglig spennende og oppdatert. Forskning som publiseres på nettstedet skal være kvalitetssikret. Senterets formidling skal være kreativ og nyskapende og formidle fagkunnskap i et språk som er tydelig, levende og tilgjengelig for målgruppen. Senteret skal være kjent og etterspurt blant aktuelle målgrupper og mulige samarbeidsparter. Senteret skal være et fagmiljø media naturlig henvender seg til for å få informasjon innen tema som klasseledelse, mobbing, inkludering, motivasjon for læring, sårbare barn o.l. Sosiale medier som Facebook og Twitter vil bli brukt for å være synlige, bygge omdømme og lede leserne inn på senterets nettsider. Forslag til vedtak 1. Styret vedtar senterets forslag til strategiplan for det faglige arbeidet 3. Styret ber om å få fremlagt forslag til plan for senterets kommunikasjon og faglige formidlingsarbeid høsten

17 Vedlegg til sak 3/14 Plan for arbeid med intern organisering I styremøtet 20. november ba styret om å få seg forelagt forslag til intern organisering av senteret i strategiperioden En god organisering for senteret vil si en organisering som er tjenlig for det faglige arbeidet som skal foregå ved senteret og en organisering som strukturelt legger til rette for et godt arbeidsmiljø. Dette er en sak som er svært viktig for de ansatte og for oppgavene som skal løses. Vi ser det derfor som viktig at de ansatte er med på utformingen av organiseringen. Denne saken blir derfor en plan for arbeidet som skal lede frem mot en ønsket organiseringsform i løpet av strategiperioden. Vi vil først kort presentere situasjonen i dag, før vi presenterer planen for arbeidet. Omstillingsperioden går ut I denne perioden består senterets ledelse av senterleder og direktør fra de to opprinnelige sentrene, med senterleder som daglig leder. Fra 2016 vil det være ny senterleder på åremål. Direktørstillingen opphører. Særlige utfordringer for organiseringen er fusjonen med utvikling fra to til ett senter og to lokasjoner. Intern organisering pr januar 2014 Senteret har lagt bak seg ett år av en treårig omstillingsperiode. Pr januar 2014 er vi ett senter med felles nettsted, en del felles administrative rutiner, og samarbeider faglig om flere oppgaver. Vi har to avdelinger og to budsjettenheter, ett for hver avdeling når det gjelder basistildelingen. Vi har fra i år en felles budsjettenhet for prosjektene ved de to avdelingene. Ledelse Senterets lederteam består av senterleder, direktør, kontorsjef og administrasjonssjef. De har jevnlige møter. Administrasjon I tillegg til ledelsen har senteret 4 andre administrativt ansatte i form av bl.a. konsulenter og rådgivere. Arbeidsoppgavene varierer i forhold til hvilken kompetanse den enkelte ansatte besitter. Det er et utstrakt samarbeid mellom de administrativt ansatte på tvers av de to lokasjonene. Faglig ansatte Senteret har pr dags dato 27 fast ansatte i faglige stillinger. 15 av disse er i vitenskapelige stillinger, hvorav 14 er førstestillinger (professor, førsteamanuenser og førstelektor) og en 1

18 universitetslektor. 12 av fagstillingene er seniorrådgivere. Senteret har en ambisjon om å øke ansatte, blant annet gjennom økt oppdragsportefølje. Organisering av faglig virksomhet Hver av avdelingene har noen senterinitierte oppgaver som løses av ansatte på den aktuelle avdelingen eller på tvers. Nye senterinitierte oppgaver blir til etter prosedyrer som skal fastlegges nå i vår. To av tre spesifiserte oppdrag fra Udir løses av prosjektgrupper sammensatt på tvers av avdelingene. Organ for faglig koordinering og sammenheng Faglig strategisk forum: Gruppen består av syv personer. Alle senterets områder og begge avdelinger er representert (utadrettet arbeid, forskning, undervisning, kommunikasjon, ledelse) Gruppens mandat er å drøfte senterets overordnede strategier for det faglige arbeidet. Dette innbefatter strategier for å sikre integrasjon og synergier mellom forskning, utadrettet arbeid, kommunikasjon og undervisning. Gruppen vil være sentral i prioritering av utviklingsprosjekter ved senteret. Gruppen hadde tre møter i 2013 og det er planlagt to møter hvert semester i Avdelingen i Stavanger har en referansegruppe for forskning og en referansegruppe for mastergradsundervisning. Hver avdeling har systemer for å følge opp det utadrettede arbeidet ved sin avdeling. Tidsplan for utarbeidelse av ny organisering Februar 2014 Mai 2014 Det nedsettes en gruppe av fire valgte ansatte, to fra hver avdeling som sammen med ledelsen utreder tre ulike alternative organiseringsmodeller for senteret. Gruppen presenterer sitt arbeid for de ansatte på et personalseminar, og konsekvenser av de ulike alternativene drøftes. På bakgrunn av utredningsarbeidet og de innspill som kommer inn innstiller lederteamet ett alternativ som presenteres for de ansatte. Saken sendes lokalt hovedutvalg på fakultetet for drøfting. Juni 2014 August/Sept Saken legges frem for styret I prosessen med utredning har de fire ansattrepresentantene ansvar for å få innspill fra kolleger ved sin avdeling. Forslag til vedtak: 1. Styret støtter foreslåtte plan for arbeidet med ny organisering. 2

19 Vedlegg til sak 4/14 Plan for prosess med ansettelse av senterleder Styret ba i styremøte 20. november om å få seg forelagt et saksframlegg som viser prosessen for ansettelse av senterleder, samt at de to avdelingene skulle spille inn hva slags kvalifikasjoner de mente var viktig hos en senterleder. Dette ble behandlet på personalmøter avdelingsvis i januar. Prosess for ansettelse av ny senterleder Ved opprettelsen av senteret, ble det i brev av 30.mai 2012 fra Kunnskapsdepartementet (KD) til Universitetet i Stavanger (UiS) at de tre første årene av senterets virksomhet ( ) er en omstillingsperiode med delt ledelse mellom de opprinnelige lederne for de to sentrene som ble fusjonert, med Unni Midthassel som daglig leder. I følge avtalen mellom KD og UiS er det senterets styre som etter omstillingsperioden skal ansette daglig leder for senteret. Det heter videre i punkt 3.e at tilsettingsprosessen skal følge UiS sitt system for tilsetting av instituttledere. Det betyr blant annet at det er en åremålstilling på 4 år. Vanlig prosess for tilsetting av institutt/senterledere ved UiS Universitetets styre foretar ansettelse etter innstilling fra et innstillingsutvalg sammensatt av dekan, to prodekaner, to representanter for de ansatte ved instituttet/senteret og en student. Sekretærfunksjonen for innstillingsutvalget ivaretas av HR-avdelingen. Kommentar: Jfr avtalen mellom KD og UiS er det senterstyret som ansetter senterleder. Universitetsdirektøren legger innstillingsutvalgets innstilling frem for senterstyret. Dersom senterstyret mener at utvalget må ha en annen sammensetning ved ansettelse av senterleder ved NSLA må saken om sammensetning av innstillingsutvalg legges frem for universitetsstyret til behandling. Tentativ tidsplan for tilsetting høsten 2015 Oktober 2014 Prosessen startes ved oppnevning av innstillingsutvalg November januar 2015 Utlysing av stilling og søknadsfrist Medio januar mai Intern saksbehandling ved UiS Juni 2015 Ansettelse i styret 1. desember 2015 Tiltredelse med overlapping 1

20 Kvalifikasjoner de ansatte mener en senterleder bør ha - Forståelse av senterets bredde av fagfelt og ansvarsområde - Doktorgrad, samt relativt omfattende erfaring med forskning - Ledererfaring med vekt på gode strategiske evner (gjerne erfaring med fusjonsprosesser eller ledelse av organisasjoner som er i endring) - Høy legitimitet i fagfeltet og blant andre institusjoner hvor det er fordel med et godt navn og rykte. - Ha stor kontaktflate og nettverk - Lydhør og sterk og tydelig utad - Kjennskap til overordnet forvaltning Forslag til vedtak: 1. Styret vil be senterleder ta initiativ til arbeid med igangsetting av tilsettingsprosess og arbeidet med utlysningstekst oktober Styret vil be senterleder fremme en sak til universitetsstyret der sammensetningen i innstillingsutvalget på en bedre måte gjenspeiler senterets oppgaver. 2

21 Vedlegg til sak 5/14 Justering av budsjett 2014 Styret vedtok i novembermøtet 2013 det foreløpige budsjettet for senteret. Nå foreligger de endelige tildelingene og et justert budsjett legges derfor frem for behandling. Den 10. desember fikk UiS bekreftet fra KD at tildelingen fra Utdanningsdirektoratet til Læringsmiljøsenteret i 2014 blir kr , inkludert bygningsrelaterte kostnader som husleie og strøm i Porsgrunn. Dette er kr. 251 mer enn det som ble lagt til grunn i budsjettsaken som ble fremlagt for styret i november Senteret har justert 2014 budsjettet etter de nye opplysningene i tillegg til å gjøre enkelte andre mindre justeringer basert på nye avklaringer og opplysninger i tiden etter styremøtet. Samlet budsjett for senteret etter justeringene er som vist i tabellen under. Det justerte budsjettet er også lagt inn og kommentert i årsplanen. Endringene i forhold til forrige versjon er i hovedsak: 181 i redusert lønnskostnader som følge av at noe mer lønn belastes prosjekter. 432 i økte kostnader på konsulenter og andre eksterne tjenester til bruk for å styrke fusjonsprosessen og avlaste organisasjonen ved behov.

22 Læringsmiljøsenteret samlet basisbudsjett 2014 Årsbudsjett Alle tall i hele 1000, negative tall = inntekt eller overskudd 2014 Driftsinntekter og driftkostnader Inntekter fra KD rammetildeling Inntekter fra KD øremerk, tilskudd Nasjonale sentre Interne overføringer - årets bevilgning Investeringer, aktivert 90 Andre inntekter -283 Driftsinntekter Lønnskostnader Lønn Lønn til/fra prosjekt/basis - -Sosiale kostnader Sykepenger og andre refusjoner Andre ytelser Andre driftskostnader Husleie - -And kostn drift av eiendom og lokaler 144 -Rep og vedl av maskiner, utstyr mv. 15 -Mindre utstyrsanskaffelser 115 -Leie av maskiner, inventar og lignende 75 -Konsulenter og andre eksterne tjenester 662 -Reiser og diett Kostnader til tele og data (ikke utstyranskaffelser) 356 -Andre kontorkostnader Øvrige driftskostnader 212 Finansposter og avregninger - - Interne transaksjoner -841 Interne avregninger kostnader 84 Overhead inntekter -925 Sum driftskostnader Resultat 0 Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner senterets oppdatert budsjett for 2014.

23 Vedlegg til sak 6/14 årsplan for 2014 I henhold til avtalen om senterets virksomhet, skal styret fastsette budsjett og virksomhetsplan for senteret, som sendes Utdanningsdirektoratet til orientering. Dette saksfremlegget er et forslag til årsplan for senterets virksomhet i Årsplan for læringsmiljøsenteret 2014 Innledning Dette er den andre årsplanen for Læringsmiljøsenteret. Planen er en konkretisering av de oppgavene senteret tenker å løse i 2014, og den bygger på senterets mandat, det årlige oppdragsbrevet fra Utdanningsdirektoratet og strategiplanen for Parallelt med utførelsen av de faglige oppgavene, vil det være viktig å fortsette arbeidet med å bli ett senter. Årsrapporten for 2013 viste at senteret kom et stykke på vei, men senteret må også i 2014 arbeide bevisst med samarbeid på tvers av avdelingene for å utvikle felles forståelse og felles identitet. I dette arbeidet må det være en gjensidig respekt for den egenarten og identiteten som finnes ved hver av avdelingene. I 2013 utarbeidet senteret en strategiplan for senterets faglige virksomhet de neste fire årene. I 2014 blir det viktig å utrede hvordan den nye organisasjonen skal være etter omstillingsperioden er avsluttet i Senteret får årlige oppdragsbrev fra Utdanningsdirektoratet og senterstyret skal konkretisere det kommende årets aktiviteter gjennom en årsplan som sendes Utdanningsdirektoratet til orientering. Oppdragsbrevet for 2014 Hovedinntrykket fra oppdragsbrevet for 2014 er at det er en videreføring av oppgavene som ble påbegynt i De spesifiserte oppdragene som Ungdomstrinnsatsningen og Læringsmiljø målrettet arbeid mot mobbing, forsetter. Det gjør også oppdraget mot PPT og Georgiaprosjektet. I årets oppdragsbrev er i tillegg kompetanseutvikling innen barnehagesektoren et spesifisert oppdrag. Dette i form av bistand inn mot den nasjonale satsningen «Kompetanse for fremtidens barnehage. Strategi for kompetanse og rekruttering » Læringsmiljøsenteret Side 1

24 Denne årsplanen følger oppbyggingen i oppdragsbrevet for 2014, der Utdanningsdirektoratet viser til senterets formål, målgrupper og prinsipper for oppgaveløsningen, før de fremhever områdene der det forventes resultater. Målgruppene er skoleeiere, ledere og ansatte i barnehager og skoler, PP-tjeneste og studenter og lærerutdannere ved universitet og høgskoler med lærerutdanning. I følge prinsippene for oppgaveløsning er det pekt på at arbeidet skal løses i dialog med utdanningsmyndighetene og sektoren. Arbeidet skal være landsdekkende og skje innenfor rammen av gjeldende lov og regelverk for de aktuelle målgruppene. Det blir senterets oppgave å se områdene i sammenheng slik at senteret oppnår synergier av arbeidet som gjøres. I årsplanen vil hvert av områdene starte med sitat fra oppdragsbrevet der det går frem på hvilke områder Utdanningsdirektoratet forventer at senteret skal oppnå resultater i Dette er skrevet i kursiv. Planen vil vise hvordan dette tenkes løst gjennom spesifiserte oppdrag og senterinitierte aktiviteter. Planen har også ett punkt som omhandler undervisning og veiledning ved UiS og ett om administrasjon og organisasjon. 1. Kommunikasjon Oppdragsbrevets tekst: Senteret skal ha en egen nettside som skal formidle resultater fra norsk og internasjonal forskning på læringsmiljøfeltet til sektoren. Formidlingen må skje på en slik måte at resultatene blir tilgjengelige for ansatte i barnehage- og skolesektoren. Fagstoff skal fungere sammen med og utfylle Utdanningsdirektoratets nettsider. Senteret skal samarbeide med nettredaksjonen i Utdanningsdirektoratet. 1.1 Aktivitet Aktivitetene vil i 2014 både være knyttet til nettet og til annen ekstern og intern kommunikasjon. Sentralt står utvikling av en strategi for senterets kommunikasjonsarbeid. Nettsted Det nye nettstedet som ble lansert 19. desember 2013, har en nettredaksjon bestående av en nettredaktør og åtte portalredaktører med ansvar for sine tematiske områder. Nettstedet skal jevnlig presentere nytt fagstoff og nyheter. Noe av dette vil være som del av arbeidet i spesifikke prosjekter. Senteret vil presentere egen og andres forskning, og vise hvordan den kan ha praktisk relevans for barnehager og skoler i Norge. De ansatte har fått presentert det nye nettstedet og skal vise til nettsidene på foredrag, forelesninger, fagdager, nettverkssamlinger o.l. Det vil være en kontinuerlig dialog mellom nettredaktøren og de ansatte ved senteret om hva slags innhold målgruppen har bruk for. Læringsmiljøsenteret Side 2

25 Det blir utarbeidet en brosjyre for Læringsmiljøsenteret der informasjon om senterets nettsted får en sentral plass. Nettadressen trykkes på alle senterets publikasjoner i For å sikre at innholdet på nettstedet er til nytte for målgruppene, følger senteret med på statistikken for hvordan de forskjellige temaene og enkeltartiklene brukes. Senteret gjennomfører også en brukerundersøkelse i løpet av Høy kvalitet på nettstedet krever en dynamisk tilnærming hvor alle ansatte bidrar med innhold, samt ikke minst innspill som gjør at nettstedet er i en kontinuerlig utvikling og forbedring. Senteret vil arbeide for at alt som publiseres fra senteret følger statens retningslinjer for Klart språk og krav om presentasjon på begge målformer. Det siste vil senteret løse ved at noe skrives på bokmål og noe på nynorsk. Annen kommunikasjon Senterets kommunikasjon er mer enn nettstedet, og senterets kommunikasjonsarbeid vil bli nedfelt i kommunikasjonsstrategien som lages i Det vil bli utarbeidet rutiner for å kvalitetssikre det som publiseres. Strategien vil for øvrig bygge opp under mandat og overordnede mål. I de statlige satsingene som Læringsmiljøsenteret er ansvarlig for, vil det knyttes kommunikasjonstiltak. Dette kan dreie seg om erfaringsdokumenter, veiledere, reportasjer, samt relevant fagstoff på senterets nettsider. Man kan også se for seg digitale forelesninger/kurs/veiledning, eller at det arrangeres konkurranser på sosiale medier. Internkommunikasjon vil også i 2014 være et prioritert område, ikke minst på grunn av at senteret fremdeles er inne i en omstillingsperiode etter fusjonen. Kommunikasjonen internt vil foregå på mange arenaer, hvor ikke minst det store digitale potensialet må forsøkes videreutviklet. Utover dette er det viktig å tenke videreutvikling av de allerede etablerte strukturene i senteret, med sine fora, grupperinger og treffpunkter generelt. 1.2 Resultatindikatorer - Kommunikasjonsstrategi er utarbeidet. - Brukerundersøkelsen viser at nettstedet blir brukt og oppleves som nyttig. - Antall besøk på senterets nettside økes med minst 10 % fra Planlagt ressursbruk 2 årsverk Læringsmiljøsenteret Side 3

26 2. Kompetanseutvikling Oppdragsbrevets tekst: Senteret skal bidra til kompetanseutvikling innenfor læringsmiljøfeltet for hele målgruppen. I 2014 har ungdomstrinnsatsningen prioritet sammen med kompetanseutviklingen i PP-tjenesten og barnehagene. Senteret skal være en ressurs i arbeidet med satsningen «Kompetanse for fremtidens barnehage. Strategi for kompetanse og rekruttering ». Senteret skal samarbeide med andre relevante nasjonale sentere og bistå UH-sektoren, skoleledere og ressurslærere, slik at ungdomsskolesatsningen og den skolebaserte kompetanseutviklingen blir vellykket. I dette samarbeidet skal senteret bidra med kunnskap om utvikling av klasseledelse, praksiseksempler, metoder og annen støtte. Det skal utvikles en plan for dette arbeidet Aktivitet Hovedaktiviteten i 2014 vil være knyttet til ungdomstrinnsatsningen. Samtidig skal senteret være en ressurs i arbeidet med kompetanse og rekruttering i barnehagene, noe som vil gi økt aktivitet på dette området i året som kommer. I tillegg vil det være to senterinitierte prosjekter rettet mot PP-tjenesten og senteret vil avslutte tilleggsoppdraget senter fikk i 2013 om utredning av materiell for PP-tjenesten. Ungdomstrinnsatsningen spesifisert oppdrag På samme måte som i fjor har Utdanningsdirektoratet kommet med bestilling på at senteret skal bidra på faglige samlinger og deltakelse på nettverkssamlinger. Her vil det blant annet være snakk om nettverkssamlinger i regi av NTNU, samt samlinger i regi av Utdanningsdirektoratet. Som del av satsingen skal det etableres kontakt og dialog mellom senteret ved regionkontakter og den personen som har ansvar for klasseledelse ved hver av lærerutdanningsinstitusjonene, dette for å støtte opp om lokale behov. Senteret vil også ta initiativ til workshops for faglig påfyll og erfaringsutveksling på tema som flere lærerutdannere har behov for. Arrangementene som har tematisk utgangspunkt, gjennomføres på tvers av regioner. Det skal lages en plan for senterets arbeid som innbefatter utvikling av nye nettressurser, slik at faglig materiell er lett tilgjengelig. Planen skal også vise hvordan senteret vil samarbeide med andre sentre i dette arbeidet. Senteret har etablert en prosjektgruppe som vil planlegge og realisere dette arbeidet. Kartlegging av tilgjengelig materiell for PP-tjenesten spesifisert oppdrag Deloppdraget fra Utdanningsdirektoratet i 2013 som omhandlet dette området, ble igangsatt høsten 2013 med mål om å utrede hva som finnes av kartleggings-, støtte- og Læringsmiljøsenteret Side 4

27 veiledningsmateriell for PP-tjenesten på senterets ansvarsområde. I tillegg skal en slik kartlegging gi svar på om det er behov for nyutvikling på feltet for barnehage og grunnopplæringen. Det innebærer at materiellet skal vurderes. Arbeidet skal fortsette i 2014, med målsetning om å kunne avsluttes i løpet av våren inneværende år. Arbeidet foregår i samarbeid med nasjonale sentre innen lesing, matematikk og flerkulturell opplæring, samt Statped. To ansatte jobber med dette oppdraget ved senteret. Ved utgangen av denne perioden vil matrisen over materiell være å finne på nettstedet. Kompetanse for fremtidens barnehage spesifisert oppdrag Kunnskapsdepartementet har laget en strategi for kompetanse og rekruttering til «Fremtidens barnehage» som i første omgang går fra Strategien inneholder ulike tiltak: - Nytt system for kompetanseutvikling, både individuelt og kollektivt rettet. - Videreføring av allerede eksisterende kompetanse- og rekrutteringstiltak som det er høstet gode erfaringer med, og som det fremdeles er stor etterspørsel etter. - Tiltak rettet mot ufaglærte i form av kompetanseheving på arbeidsplassen, og etter- og videreutdanning i form av kurs og lengre studier. I likhet med alle de andre nasjonale sentrene har Læringsmiljøsenteret et ansvar i form av å bistå UH-sektoren i arbeidet med satsinger på kompetanseutvikling, og bistå med støtte til den faglige utviklingen av barnehagelærerutdanningen. Læringsmiljøsenteret arbeider med tidlig innsats og utvikling av det psykososiale miljøet i barnehagen, hvor styrking av en autoritativ voksenrolle er en nøkkelfaktor. Det skal også bidra til økt kvalitet i læringsmiljø for barnehagebarn. Læringsmiljøsenteret blir derfor en ressurs i arbeidet med gjennomføringen av departementets strategi på kompetanseheving i fremtidens barnehage. Mer konkret hva dette vil innebære, vil komme i et spesifisert oppdrag senere i år. Systemrettet arbeid i PP-tjenesten i Aust-Agder senterinitiert aktivitet Dette er et senterinitiert prosjekt der Læringsmiljøsenteret skal gi bistand til etterutdanning for seks kommunale/interkommunale PP-kontor i Aust-Agder. Temaet for etterutdanningen er «Læringsmiljø og gruppeledelse med fokus på endringsarbeid». PP-tjenestene har fått tilskudd fra Utdanningsdirektoratet for å heve sin kompetanse i systemrettet arbeid i barnehager og skoler knyttet til læringsmiljø og inkludering av barn med spesielle behov. Det er planlagt en to dagers samling for alle deltakerne våren Der vil det bli en teoretisk innføring i aktuelle fagtemaer, samt planlegging av prosjekter og aktiviteter som PPkontorene skal gjennomføre i skoler og barnehager. Det skal gjennomføres en ny felles samling høsten 2014, med erfaringsdeling og forelesninger i relevante fagtemaer. I tillegg vil det legges opp til veiledning pr telefon og e-post. Læringsmiljøsenteret Side 5

28 Systemrettet utviklingsarbeid i PPT i Møre og Romsdal senterinitiert aktivitet Dette er et senterinitiert prosjekt rettet mot 11 PP-kontor som betjener 20 kommuner i fylket. Arbeidet startet opp i 2013 og fortsettes i Målet er å utvikle handlingskompetanse til å forebygge, avdekke og avhjelpe psykososiale vansker hos barn i alderen 4-8 år. Prosjektet skal bidra til utvikling av kompetansen hos ansatte ved de aktuelle PP-kontorene gjennom faglige input og veiledning på systemrettet arbeid i kommunene. Prosjektet skal bidra til lederutvikling ved å ha en faglig komponent rettet mot ledelsen av PP-kontorene. 2.2 Resultatindikatorer - I ungdomstrinnsatsningen er det laget en plan for utvikling av nye nettressurser og for hvordan senteret vil samarbeide med andre sentre. Senteret har bidratt på de seminarer og faglige samlinger som Utdanningsdirektoratet har forventninger om gjennom sitt oppdragsbrev. Det er utviklet pedagogiske nettressurser om klasseledelse. - Kartleggingen av tilgjengelig materiell til pp-tjenesten er sluttført, og det som ligger - innenfor Læringsmiljøsenterets fagområde er publisert på senterets nettsider. Det skal også være svart på eventuelt behov for nyutvikling av materiell. - Senteret har bidratt i arbeidet med satsningen «Kompetanse for fremtidens barnehage» - De senterinitierte prosjektene med PP-tjenesten er gjennomført etter planen. Det er rapportert fra disse på senterets nettsted. 2.3 Planlagt ressursbruk -kompetanseutvikling 3 årsverk 3. Kvalitetsutvikling Oppdragsbrevets tekst: Senteret skal bidra til å øke kvaliteten innenfor læringsmiljøfeltet både i lærerutdanningen, PPT, skoler og barnehager. I dette ligger at senteret bistår de nasjonale myndighetene i videreutvikling av satsningen «Bedre læringsmiljø» og spesielt bistår kommuner, skoler og barnehager som har store utfordringer i læringsmiljøet. Senteret skal bidra i Veilederkorpset og utøve ledelse av veiledningsgruppene i Læringsmiljøprosjektet målrettet innsats mot mobbing. Arbeidet skal skje slik det er beskrevet i rammeverket og i oppdragsbrevet. Senteret skal bistå direktoratet i å forbedre implementeringen av rammeplanen ved å utvikle pedagogiske støtteressurser. Ressursene skal være knyttet til rammeplanen, gratis og nettbaserte. De skal være praksisnære og grunnet i barnehagens helhetlige syn på læring. Direktoratet oppfordrer sentrene til samarbeid om utvikling av pedagogiske ressurser. Læringsmiljøsenteret Side 6

29 3.1. Aktivitet Aktivitetene vil være knyttet til spesifiserte oppdrag som arbeidet rettet mot skoler med høye mobbetall, samt mot barnehage. Det vil være senterinitierte prosjekter rettet mot barnehager, skoler og hele kommuner. I tillegg vil det være nødvendig å ha noen fleksible ressurser som kan benyttes til eksterne henvendelser og som senteret vurderer som viktige å svare opp. Kvalitetsutvikling i barnehage Dette punktet inneholder både et spesifisert oppdrag rettet mot forberedelse til implementering av den nye rammeplanen i barnehagen og ulike senterinitierte aktiviteter. Utvikling av nettressurs knyttet til barnehage spesifisert oppdrag Senteret forventes å bistå direktoratet i å forberede implementering av rammeplanen ved å utvikle pedagogiske støtteressurser. De skal være knyttet til rammeplanen, gratis og nettbaserte. De skal være praksisnære og grunnet i barnehagens helhetlige syn på læring. Sentrene oppfordres til å samarbeide på tvers om denne oppgaven. Senteret har allerede en temaportal rettet mot barnehage og vil sette sammen en prosjektgruppe som får i oppgave å løse dette oppdraget. LP- barnehage senterinitiert aktivitet Læringsmiljø og Pedagogisk analyse, er en strategi for å jobbe med læringsmiljø. Modellen inkluderer opplæring og veiledning fra senterets rådgivere i tre år. Hele det pedagogiske personalet tar del i utviklingen, og modellen gir opplæring i å tenke nytt omkring kjente problem. LP-modellen bruker forskningsbasert kunnskap om hvilke tiltak som virker. Pilotprosjektet som varer fra 2013 til 2015 går inn i sitt andre år blir et typisk driftsår hvor barnehagene arbeider etter strukturen i LP-modellen med veiledning fra PP-tjenesten. Læringsmiljøsenteret bidrar med kursdager, ledersamlinger og nettverksmøter i henhold til prosjektplanen. Autoritative voksne for gode læringsmiljø senterinitiert aktivitet Sammen med stiftelsen «Være Sammen» utdannes veiledere som skal hjelpe barnehagene til å gjennomføre et utviklingstiltak som består av kompetanseheving av ansatte, i tillegg til materiell for barna. Fokus er å utvikle autoritative voksne som kan møte ulike atferdsmessige utfordringer hos små barn. I samarbeid med stiftelsen vil senteret fortsette opplæring av veiledere til arbeidet i barnehagene. Trygge miljø i barnehagene på Voss senterinitiert aktivitet Dette er et pilotprosjekt i tre barnehager på Voss for å utvikle en modell for forebyggende mobbearbeid i barnehager. PPT og barnehageeier er sterkt involvert. Et lavterskeltilbud til foreldre er også etablert der det tilbys veiledning til foresatte til barn som viser sosial Læringsmiljøsenteret Side 7

30 sårbarhet i barnehagen. Veiledningen til foresatte blir gitt av et tverrfaglig team som innehar relevant kompetanse. Våren 2014 går 7 nye barnehager i gang med prosjektoppstart, mens de resterende barnehagene vil begynne våren Kommunen er nå i stor grad rustet til å drive dette arbeidet selv. PPT vil fra og med 2014 ha ansvaret for opplæring og oppfølging, med noe støtte fra Læringsmiljøsenteret og kommunens eget støttesystem for foreldre i regi av helseavdelingen og barnevern. Kvalitetsutvikling i skolen Læringsmiljøprosjektet- målrettet innsats mot mobbing spesifisert oppdrag Prosjektet har som mål å gi målrettet støtte og veiledning til kommuner og deres skoler som har vedvarende høye mobbetall. Hensikten er god praksisendring over tid og å videreutvikle skolen som lærende organisasjon, slik at alle ledere og ansatte kan samarbeide godt om å forbedre elevenes læringsmiljø. Et annet mål for tiltaket er å sørge for at skolene utvikler gode systemer og rutiner for hvordan en skal avdekke, håndtere og følge opp mobbesaker. Fra vinteren 2014 vil klasseledelse og organisasjonsutvikling på skolenivå få en stadig mer sentral plass i prosjektet. Målsetningen er at kommunen og den enkelte skole skal få så tett oppfølging som mulig innenfor de rammene prosjektet rår over. Skolene skal da være i stand til å videreføre arbeidet med oppfølging fra det kommunale støtteapparatet. Det planlegges minst to veiledningsbesøk pr. halvår til hver av de deltakende kommunene. I tillegg har de også mulighet til å kjøpe ytterligere oppfølging fra Læringsmiljøsenteret. Det gjennomføres i alt fire samlinger for veilederne i prosjektet, samt to nasjonale samlinger der representanter for samtlige kommuner deltar sammen med veilederne og Fylkesmennene. I disse samlingene blir det lagt vekt på erfaringsutveksling gjennom å vise eksempler på «god praksis» fra kommunene som deltar. Senteret følger opp med tilbud om litteraturstøtte til de enkelte teamene, samt til deltakende skoler. Alt materiell som tas i bruk i prosjektet, legges fortløpende ut på egen nettportal på senterets nettsider. Dette vil være tilgjengelig for alle uten begrensninger. I oppstarten av prosjektet ble det raskt klart at tilnærmingen mot kommunene og deres skoler, ville komme til å variere som følge av at skolene hadde ulike utgangspunkt. Det blir viktig fortsatt å være bevisst disse ulikhetene i det videre arbeidet med prosjektet. Læringsmiljøsenteret har selv initiert et forskningsprosjekt som skal følge prosjektet ut I tillegg er NOVA blitt engasjert av Utdanningsdirektoratet for å gjennomføre en ekstern evaluering. Læringsmiljøsenteret Side 8

31 Ved avslutningen av pilotutprøvingen, skal senteret samtidig kunne fremvise «Prosjektets historie» i form av et hefte produsert av kommunikasjonsmedarbeidere i samarbeid med deltakende kommuner og skoler. Veilederkorpset spesifisert oppdrag Senteret har tidligere bidratt med to veiledere. I 2014 skal senteret etter samråd med Utdanningsdirektoratet delta i en referansegruppe og kunne bidra ved behov. LP-skole senterinitiert aktivitet LP-modellen, Læringsmiljø og Pedagogisk analyse, er en strategi for profesjonalisering av lærere. Lærerne er organisert i grupper på tvers av team og trinn, og jobber analytisk og målrettet med læringsmiljøet. Utfordringer knyttet til klasser og elever, håndteres gjennom begrunnet endring i den enkelte læreres pedagogiske praksis. Lærere, skoleledere, skoleeier og PP-tjenesten er nøkkelaktører i utviklingsprosjektene som omfatter organisasjonsutvikling, kompetanseutvikling, utvikling av lærende organisasjoner og samarbeid i nettverk mellom skoler og/eller kommuner. Deltakere i nettverkene er representanter for alle senterets målgrupper foruten lærerutdannere. Mye av arbeidet gjøres lokalt, mens senteret bidrar med faglig kompetanse på nettverkssamlinger, fagdager og i kompetansemoduler. Hvert utviklingssamarbeid går over en periode på 3 år. I 2014 vil 75 skoler fordelt på 12 fylker delta i programmet. Respekt senterinitiert aktivitet Dette toårige skoleutviklingsprogrammet har som mål å bedre skolens læringsmiljø gjennom kompetanseheving på klasseledelse og lærers møte med utfordringer i læringsmiljøet. Organisasjonsutvikling er en viktig del av arbeidet. Skoleledelse, skoleeiere og PPT er sentrale i arbeidet. Senteret bidrar med kursdager om klasseledelse, atferdsvansker, emosjonelle problemer, mobbing, implementeringstema og oppfølgingsdager der skolens implementeringsarbeid er tema. Senteret har også oppfølging av lokale veiledere, og holder på å utvikle en ressursbank av dyktige fagfolk som blant annet kan gi kurs og veilede skoler på egen hånd. I 2014 vil senteret avholde 2 samlinger i Stavanger for disse ressurspersonene. Så langt er det avtale om arbeid med 28 skoler i Respektprogrammet. De hører til i 7 fylker. Informasjon om programmet ligger på senterets nettside, men er ikke annonsert utover dette. Zero senterinitiert aktivitet Gjennom 2 års innsats skal skolens ansatte utvikle sin kompetanse på å forebygge mobbing gjennom god klasseledelse og positivt læringsmiljø, oppdage mobbing og kunne stoppe den. Skoleledelsen, foreldre, elever og PPT er aktivt med i arbeidet. Læringsmiljøsenteret Side 9

32 Arbeidet i 2013 knyttet til Voss kommune ga erfaringer på flere områder som det er hensiktsmessig å følge opp i På bakgrunn av dette vil Læringsmiljøsenteret gi råd til kommunen i forhold til det videre arbeidet. Erfaringer fra arbeidet på Voss, vil tas med til oppdraget i «Læringsmiljøprosjektet» som er nevnt tidligere. Kunnskapen legger også grunnlag for arbeidet senteret i 2014 skal i gang med i Sola kommune om helhetlig innsats knyttet til mobbeproblematikken. Dette samarbeidet vil gå over flere år. Målet er å bidra til å bygge opp den faglige kompetansen og lederkompetansen i kommunen knyttet til læringsmiljø og mobbeproblematikk. Kommunen ønsker å involvere både fritid, barnehage og skolesektor i arbeidet. Kommunens geografiske nærhet til Læringsmiljøsenteret i Stavanger, gir muligheter for å følge prosessen tett for å utvikle senterets kompetanse ytterligere på utvikling av helhetlig kommunalt arbeid mot mobbing. Alle skoler vil slik som tidligere få tilbud om deltakelse i Zeroprogrammet i Påmeldingsfrist er satt til mars 2014 så senteret vet foreløpig ikke hvilket omfang det blir. Senteret vil også i 2014 forsøke å etterkomme ønsker om oppfølgingskurs for skoler som har gjennomført Zero programmet. Videre vil senteret tilby kurs om mobbing, samt i klasseledelse for alle nye skoleansatte på Zero skoler. Andre skoleansatte som ønsker oppfriskning vil også få tilbudet. Også dette året vil senteret tilby skoler å abonnere på Zeroundersøkelsen. Kommunale utviklingsprosjekter senterinitiert aktivitet Senteret veileder i kommunalt initiert utviklingsarbeid. Arbeidet kan ha sitt utspring i kommuners bekymring omkring høy andel av elever med spesialundervisning, lave resultater på elevundersøkelsen, økning av problematferd i skolen, eller et ønske om å utvikle felles planer for læringsmiljøutvikling i skoler og barnehager i kommunene. 3.2 Resultatindikatorer - Aktivitetene for kvalitetsutviklingen i barnehage og skole er gjennomført i tråd med oppsatte avtaler for de enkelte prosjektene. - Aktivitetene har blitt evaluert med tilfredsstillende resultat i senterets faglig strategiske forum. 3.3 Planlagt ressursbruk 8,5 årsverk, hvorav noe er innleid arbeidskraft basert på ekstern finansiering Læringsmiljøsenteret Side 10

33 4. Forskning og internasjonalt arbeid Oppdragsbrevets tekst: Senteret skal drive målrettet forskning, samt formidle resultater av forskning, forsøk og utviklingsarbeid av både nasjonal og internasjonal karakter på læringsmiljøfeltet. Senteret skal ha aktiv kontakt både nasjonalt og internasjonalt med relevante fagmiljøer Aktivitet Forskning Forskningsarbeidet i 2014 vil følge føringene i den strategiske planen. Programområdet «Læringsmiljøet som støttende faktor for læring og utvikling» er inne i sitt andre år. Prosjektene vil være hjemmehørende i hver av forskergruppene, men med samarbeid på tvers. En stor del av forskningsarbeidet er pågående arbeid som vil fortsette og mange vitenskapelige artikler er under arbeid, til vurdering, eller akseptert for publisering. I flere av prosjektene er det samarbeid med forskere, nasjonalt og internasjonalt. Samarbeidet ses på som svært viktig og vil bli lagt stor vekt på også inneværende år. De internasjonale samarbeidspartene er særlig knyttet til Oklahoma, Oregon, Virginia og Penn State i USA, Toronto i Canada, Dublin i Irland, Oxford i Storbritannia, Wien og Linz i Østerrike, Tartu i Finland og Gøteborg i Sverige. I tillegg vil senteret være med i et nordisk nettverk om talentfulle barn i skolen. I tillegg til pågående forskning, nevnes tre sentrale igangsatte prosjekt, og to som er under planlegging. Skolens problemløsing av mobbesaker. Her skal det blant annet hentes kvalitative data fra pågående mobbesaker. Forarbeidet til prosjektet startet opp i Prosjektet er knyttet til oppdraget rettet mot skoler med høye mobbetall, Læringsmiljøprosjektet. Klasseledelse kunnskap til praksis. Prosjektet har et mixed methods design, der klasseromsobservasjon og digitale logger er sentrale element, og knyttes til Ungdomstrinnsatsningen. Forarbeidet startet opp i 2013, og det er ansatt en stipendiat til prosjektet. Det søkes om eksterne midler til prosjektet gjennom Norsk Forskningsråds FINNUT program. Utfallet av denne søknaden vil ha betydning for prosjektets størrelse, og muligheten for å videreutvikle nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Oppfølging og avslutning av Skoleklarprosjektet. Prosjektet rettet mot barnehagen ble formelt avsluttet i Det er samlet inn mye data som det vil være aktuelt å analysere og publisere i 2014, og det er bevilget penger fra NFR til utvikling av materiell for barnehagene basert på prosjektets resultater. Læringsmiljøsenteret Side 11

34 Prosjekter under planlegging. Våren 2014 søkes det om stipendiater fra fakultetet til to prosjekt. Det ene er knyttet til et planlagt prosjekt om læringsmiljøet i videregående skole, og det andre er knyttet til en intervensjon i barnehage. Det siste vil være en oppfølging fra Skoleklarprosjektet. Fou-prosjekter I tillegg til utviklingsprosjektene LP-i barnehage og helhetlig arbeid med mobbing i en kommune (som er nevnt under kvalitetsutvikling), vil senteret fortsette kartleggingsarbeidet knyttet til kommunale team opprettet for å bistå skoler og lærere med å tilrettelegge opplæringen for elever som viser problematferd og lav skolemotivasjon. I tillegg vil et prosjekt om Teacher efficacy starte opp. Målet er å undersøke likheter og forskjeller i lærernes kollektive, samt egne forventninger til mestring av atferd i skoler som har segregerte tilbud, oppimot skoler som ikke har slike grupper. Det vil bli gjennomført en spørreundersøkelse våren 2014 med påfølgende analysearbeid til høsten. 4.2 Resultatindikatorer - Ti fagfellevurderte forskningsartikler er publisert - Fire artikler er publisert i norske/nordiske tidsskrift - Fem kapitler er publisert i ulike antologier - Femten forskningsbaserte artikler er presentert på senterets nettsted - Tyve foredrag er holdt på nasjonale og regionale konferanser - Fem presentasjoner er gitt på internasjonale forskningskonferanser - Tre doktorgradsavhandlinger er sluttført 4.3 Planlagt ressursbruk 13 årsverk inklusiv NFR-støtte og stipendiater 5. Internasjonalt arbeid Oppdragsbrevets tekst: Senteret skal som en integrert del av sin virksomhet ha utøvet prosjektledelse og gjennomført aktivitetene i tråd med planen for det norsk-georgiske samarbeidet om skoleutvikling i Georgia. 5.1 Aktivitet Senterets engasjement internasjonalt som er knyttet til arbeid med læringsmiljø, foregår hovedsakelig gjennom georgiske og norske utdanningsmyndigheter. Det vil derfor være naturlig å utdype det her. I tillegg har senteret noen oppgaver som vil nevnes. Prosjektsamarbeid mellom Georgia og Norge Som i fjor vil senteret følge opp dette prosjektet med planlagt avslutning i oktober Læringsmiljøsenteret Side 12

35 Som oppfølging av et arbeid som ble påbegynt i 2013, vil det bli brukt relativt mye ressurser i 2014 knyttet til bygningsmessige endringer ved de seks fag- og yrkesopplæringsinstitusjonene som er omfattet av prosjektet. Dette vil innbefatte et besøk av en georgisk delegasjon som skal arbeide med oppfølging av analysearbeidet som ble gjennomført i 2013 med bistand fra Statped og Statsbygg. Prosjektets hovedmålsetting er å gi ungdom med nedsatt funksjonsevne tilgang til fag- og yrkesopplæring på linje med andre elever. Da fremstår det som særlig viktig å legge best mulig til rette for arbeidsplasser etter endt fagutdanning. Prosjektet satser derfor mye for å etablere ulike incentivordninger for næringslivsaktører i Georgia. Målet er å gjøre det mest mulig attraktivt å ansette ungdom med fagutdanning innenfor ulike yrker, og som samtidig har behov for tilpasninger som følge av ulike funksjonshindringer. Representanter for norsk næringsliv vil delta i dette arbeidet gjennom å vise til gode norske erfaringer. I tillegg er det etablert et tverrministerielt råd på minister- og statssekretærnivå, for å fronte ambisjonene i prosjektet ut mot næringsliv og georgiske bransjeforbund. Prosjektet skal videre arrangere en større internasjonal konferanse høsten 2014, der hovedtemaet vil være «veien fra utdanning til arbeid for alle». For femte året på rad arrangerer prosjektet sommeren 2014, «Georgian Summer Academy on Inclusive Education» i samarbeid med Ilia State University i hovedstaden Tbilisi. Sommerskolen er bygd opp etter modell av den Internasjonale sommerskolen ved Universitetet i Oslo, og er blitt svært populær blant georgiske skoleledere og lærere/lærerstudenter. Implementering av Zeroprogrammet utenfor Norge senterinitiert aktivitet Senterets faglige støtte til arbeidet med Zeroprogrammet i Latin-Amerika og USA vil fortsette i Som tidligere vil arbeidet bli utført av Columbia Educational Design. EØS-finansieringen (EEA-Grants). Gjennom EØS-avtalen får Norge tilgang til det indre marked på lik linje med EU-landene. EØS-midlene er Norges bidrag til å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i Europa. I tillegg skal EØS midlene bidra til å styrke de bilaterale relasjonene mellom Norge og mottakerlandene. Midlene er konsentrert om sektorer som både er sentrale for utviklingen i mottakerlandene, og hvor det samtidig er potensial og interesse for samarbeid med Norge. Utdanningsområdet utgjør én av disse sektorene. Senteret vil også i 2014 forholde seg til henvendelser om prosjektsamarbeid og støtte i henhold til avtalen om EØSfinansieringsordningene. Læringsmiljøsenteret Side 13

36 5.2 Resultatindikatorer - Prosjektsamarbeidet mellom Georgia og Norge har oppnådd ønsket resultat som blir formidlet gjennom egne halvårlige rapporter som sendes Utenriksdepartementet via Kunnskapsdepartementet. - Senteret har fulgt opp sine forpliktelser i form av støtte til Columbia Educational Design som leder implementeringsarbeidet med Zero i Latin-Amerika og USA. 5.3 Planlagt ressursbruk: 0,5 årsverk hvorav noe er innleid arbeidskraft betalt av prosjektet. 6 Undervisning og veiledning på UiS 6.1 Aktivitet Også i 2014 vil det meste av aktiviteten være knyttet til masteremnene i spesialpedagogikk. Kursene var nyreviderte for studieåret og vil gjennomføres på samme måte neste studieår. De 31 studentene som er i gang med sine masteroppgaver veiledet fra senteret, planlegges avsluttet til våren eller høsten. Nye studenter vil komme, med deltidsstudenter i vår og heltidsstudenter til høsten. Det er forventet at senteret også skal bidra på metodekurset på masterutdannelsen høsten Senteret vil bidra inn i ungdomstrinnsatsningen sammen med institutt for lærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk. I samarbeid med fakultetet vil senteret videreutvikle kontakten med Anti Bullying Centre ved Dublin City University om undervisning og forskning. 6.2 Resultatindikatorer - Senteret har bidratt vesentlig til kandidatproduksjonen på master i Utdanningsvitenskap - Senteret har fulgt opp arbeidet i ungdomstrinnsatsningen som avtalt. 6.3 Planlagt ressursbruk: 2 årsverk 7. Administrasjon og intern organisering 2014 er senterets andre år av omstillingsperioden på tre år. Senteret har 7,7 årsverk med administrative oppgaver, inkludert senterleder og direktør, og senterets lederteam består av senterleder, direktør, kontorsjef og administrasjonssjef. Læringsmiljøsenteret Side 14

37 Administrasjonen skal først og fremst være en støttefunksjon for den faglige virksomheten. Dens størrelse og arbeidsoppgaver bør til enhver tid være tilpasset senterets faglige virksomhet. Senteret etablerte i 2013 Faglig strategisk forum. Gruppen skal være et rådgivende organ for ledelsen når det gjelder all faglig aktivitet på senteret. Medlemmer i gruppen kan fremme saker og ta saker fra dette forumet tilbake til avdelingene. Gruppen skal være et koordinerende organ som bidrar til samarbeid mellom avdelingene og synergi mellom forskning, undervisning og nasjonal formidling. Å utvikle en felles identitet, krever tid og muligheter for samhandling. Fokuset på arbeidsmiljøet og utvikling av felles visjon, blir viktig også i Aktiviteter Senteret vil fortsette arbeidet med å utvikle en administrativ håndbok for å forene rutiner og ordninger mellom de to avdelingene. Administrative oppgaver vil bli samordnet der det er hensiktsmessig. Faglig strategisk forum vil ha to møter hvert semester med tanke på utvikling av et integrert og helhetlig faglig arbeid. Lederteamet (senterleder, direktør, kontorsjef, administrasjonssjef) vil ha møter hver fjortende dag og senterleder vil sammen med kontorsjefen vil være i Porsgrunn en gang i måneden. To ansatte fra hver avdeling vil sammen med lederteamet denne våren utrede mulige organiseringsformer for senteret etter omstillingsperioden som varer ut Dette skal behandles av styret høsten Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner senterets årsplan for 2014 og ber om at denne oversendes Utdanningsdirektoratet til orientering sammen med endelig budsjett for Læringsmiljøsenteret Side 15

38 Vedlegg til sak 07/14 Årsrapport for 2013 Årsrapport Læringsmiljøsenteret Senterleders beretning Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning, daglig kalt Læringsmiljøsenteret, er ett av Norges elleve nasjonale senter opprettet for å styrke grunnopplæringen. Senteret er opprettet for å bidra til at den nasjonale utdanningspolitikken iverksettes og gjennomføres slik at barn, unge og voksne kan få en likeverdig og tilpasset opplæring av høy kvalitet i et inkluderende fellesskap var det første året i senterets historie. Bakgrunnen for å opprette senteret, er å finne i Melding til Stortinget 18 ( ), og i avtalen som regulerer senteret og dets virksomhet som ble inngått mellom Kunnskapsdepartementet (KD) og Universitetet i Stavanger (UiS) juni Det nye senteret ble til gjennom en fusjon mellom Lillegården kompetansesenter og Senter for atferdsforskning. Senteret er organisatorisk plassert ved Humanistisk fakultet ved UiS og har to lokasjoner; en i Stavanger og en i Porsgrunn. Den 8. mai 2013 ble Læringsmiljøsenteret offisielt åpnet av Statsråd Kristin Halvorsen. Dette første året har vært spennende og travelt. Året har vært preget av oppstart, omstilling og samordning. Å forene to selvstendige sentre til et samlet senter er en spennende, men krevende oppgave for alle involverte. Det involverer både struktur- og kulturbygging. At senteret er plassert på to lokasjoner er en utfordring i forhold til samarbeid, samordning og utvikling av en felles orientering. Senteret ble gitt en omstillingstid på tre år. I årsplanen for 2013 skrev vi innledningsvis «Et helt sentralt mål dette første året i senterets historie er å bli ett senter. Derfor blir det viktig å få til gode samarbeidsrelasjoner og rutiner. I et fusjonert senter blir det avgjørende at alle ansatte har en felles forståelse av senterets mandat og at oppgavene forstås og løses i tråd med dette. Ett virkemiddel for å nå dette målet er å utarbeide en plan for intern organisasjonsutvikling. For å fremstå som ett senter, arbeides det nå også med grafisk profil og logo». Nå, etter ett år, kan vi erkjenne at vi er kommet et stykke på vei. Vi har gjennom året samarbeidet på tvers av avdelingene i ulike prosjekter og med ulike oppgaver, og vi har etablert noen rutiner på tvers. Vi har utviklet en grafisk profil og logo for det nye senteret. Men vi har enda et stykke vei å gå før vi kan si at vi har utviklet en felles forståelse av det nye 1

39 senterets identitet. En fusjon er en stor omlegging for den enkelte og organisasjonen. Både medarbeiderundersøkelsen gjennomført i februar og vernerunden i oktober viste at vi har utfordringer å jobbe med i arbeidsmiljøet. Dette følges opp med tiltak i en handlingsplan. Vi er i gang med å utarbeide en plan for intern organisasjonsutvikling. Dette arbeidet ble satt noe på vent fordi vi prioriterte arbeidet med en strategisk plan knyttet til den faglige virksomheten og fordi organisasjonen må tilpasses virksomheten og ikke omvendt. Tjenesteproduksjonen vår dette første året, har vært preget av å gjennomføre tidligere inngåtte forpliktelser, samtidig som vi har samarbeidet på tvers av avdelingene om å løse nye oppgaver vi har fått gjennom oppdrag. Senteret mottok sitt første oppdragsbrev i slutten av mars og årsplanen ble sendt Utdanningsdirektoratet til orientering to måneder senere, etter å ha blitt vedtatt av styret. Foreløpig budsjett ble vedtatt av styret i april, og bekreftet i august. Senterets faglige virksomhet består av senterinitierte aktiviteter og oppgaver gitt gjennom oppdrag. Senterinitierte oppgaver omfatter forskning og utviklingsarbeid og utadrettet arbeid mot skoler, barnehager og PPT. Gjennom forskning og utviklingsarbeid i samarbeid med barnehager, skoler og PP-tjeneste, utvikles kunnskap som vi bruker i oppdragene vi får. Gjennom direkte arbeid med skoler og barnehager, videreutvikler vi vår praksiskjennskap som også kommer til nytte når oppdragene fra Utdanningsdirektoratet skal realiseres. Oppdragene får vi hovedsakelig fra Utdanningsdirektoratet i form av det årlige oppdragsbrevet. I 2013 fikk vi også to tilleggsoppdrag i løpet av året. De spesifiserte oppdragene har vært knyttet til ungdomstrinnsatsningen, skoler med vedvarende høye mobbetall, utredning av materiell i PP-tjenesten og deltakelse i veilederkorpset. Innen alle disse områdene har senteret bidratt i henhold til oppdragene. Undervisnings- og veiledningsoppgaver ved lærerutdanningene ved UiS fastsettes i dialog med dekan og instituttlederne. I 2013 var de i sin helhet knyttet til institutt for lærerutdanning, idrett og spesialundervisning. De senterinitierte aktivitetene har i hovedsak vært knyttet til langtidsaktiviteter i program og konsept som LP, Respekt, Zero, Være sammen, og ulike kommunale utviklingsprosjekt. Her har senteret hatt faste avtaler som det har vært levert i henhold til. Faglige bidrag i form av foredrag har vært en viktig del av senterets arbeid. 176 faglige foredrag er registrert i Cristin. Noe av dette er foredrag som er holdt i forbindelse med ulike prosjekter og noe er svar på eksterne henvendelser om foredrag på ulike arrangement. Etablering av nytt nettsted sto sentralt i senterets arbeid dette første året. Nettstedet er viktig for vår kommunikasjon utad, og det bidrar til identitetsbygging innad. Mye arbeid er lagt ned både teknisk og innholdsmessig for å få dette til, og alle ansatte har vært involvert. Skal nettstedet bli en sentral formidlingskanal fremover, krever det en bevisst og aktiv utvikling fremover. 2

40 Senterets rolle som kunnskapsutvikler skal være sentral. Da blir forskning viktig. Forskning er en langsom aktivitet der en ikke ser raske resultat, men der en gjennom jevnt og godt arbeid kan bidra i forskningsfronten på områder som er sentrale for senteret. Da blir også internasjonale kontakter og internasjonalt forskningssamarbeid viktig. Et doktorgradsprosjekt ble avsluttet med disputas vinteren 2013, og en ny stipendiat ble ansatt på tampen av året. Et forskningsprosjekt rettet mot barnehagen er i avslutningsfasen, men fikk på slutten av året NFR-midler til utvikling av materiell for barnehager som et viktig etterarbeid etter forskningen. To nye forskningsprosjekt; ett rettet mot problemløsing av mobbing og et annet rettet mot omsetting av teoretisk kunnskap til praksis knyttet til klasseledelse, hadde begge sin forsiktige oppstart i Flere er involvert i disse to prosjektene som vil pågå over flere år. Senteret har gjennom det første året hatt godt og nært samarbeid med Humanistisk fakultet på UiS. Avtalen mellom KD og UiS peker på at det skal være et samarbeid mellom senteret og andre fagmiljøer ved UiS som skal gi synergier, og det skal være dialog om strategisk utvikling. I lys av dette oppleves det som viktig og riktig at senterleder er en del av ledergruppen på fakultetet sammen med instituttlederne og leder ved Lesesenteret. Det gir muligheter for fakultært samspill som gagner senteret, de andre enhetene og fakultetet. Digitalstøttet undervisning er et tema som har vært sentralt på fakultetet i Dette er et område som fakultetet setter fokus på fremover og det er også svært relevant for oss som nasjonalt senter. Her er det muligheter for samarbeid og synergier både i kompetanseutvikling av ansatte og utvikling av tilbud. I forhold til senterets forskning, er igjen det nære samspillet med fakultetet avgjørende. Det gir senterets ansatte tilgang til viktige arenaer som ellers ville vært stengt, og det gir faglig oppfølging og forventning som er drivende i arbeidet. Å ha de samme muligheter for å søke om stipendiater, post doc stillinger, stimuleringsmidler, forskningsperioder og mobilitet, gir ansatte motivasjon og muligheter. Senteret skal bidra til fakultetets lærerutdanninger med to årsverk, og vi skal bidra i forskerutdanningen ved fakultetet. Vi har veiledet våre egne stipendiater, men vi har ikke avholdt forskerkurs i To kurs er under revisjon for å avholdes i 2014 og Undervisning og veiledning inneværende studieår er knyttet til lærerutdanningens master i Utdanningsvitenskap, generell metode på masternivå, og til lærerutdanningens Ungdomstrinnsatsning. Framover bør det diskuteres om alle senterets ressurser skal brukes på det ene instituttet, eller om det vil være ønskelig at senteret også bidrar på andre institutt, som til utdanning av barnehagelærere og lektorer. Vi er opptatt av at den faglige virksomheten vår skal gi synergier på tvers av spesifiserte oppdrag og senterinitierte aktiviteter, samt forskning og undervisning. Slik kan senterets tjenester oppleves som helhetlige og konsistente, samtidig som de oppleves som relevante for våre samarbeidsparter. 3

41 Årsrapporten viser de viktigste aktivitetene ved senteret. Imidlertid vil en slik rapport aldri kunne være fullstendig i forhold til aktivitet. Samarbeid med andre nasjonale sentre og bidrag i forhold til rammeplan for barnehage, er to eksempler på typer av oppgaver som det er brukt tid på, men som ikke naturlig hører inn under noen av hovedaktivitetene i denne rapporten. Den økonomiske situasjonen har vært tilfredsstillende og samlet sett er vi godt fornøyd med produksjonen ved Læringsmiljøsenteret det første året, sett ut fra de faglige ressursene vi har hatt til rådighet. Stavanger, 4. februar 2014 Unni Vere Midthassel Senterleder 4

42 2 Introduksjon til virksomheten Læringsmiljøsenteret er et nasjonalt senter på linje med de andre nasjonale sentrene, men skiller seg fra de andre når det gjelder styring, og ved at forskning er en sentral del av den faglige virksomheten. Læringsmiljøsenteret har et eget styre som er senterets øverste organ. Sammensetningen er regulert av en avtale mellom KD og UiS. Som for de andre nasjonale sentrene er det vertsinstitusjonen som har det administrative ansvaret for senteret med styret for UiS som det øverste organ. Alle som er ansatt ved senteret, er ansatt ved UiS på samme vilkår som øvrige ansatte. Senteret skal ledes av en daglig leder med ansvar for den faglige og administrative virksomheten. Senterleder ansettes av senterets styre, men på samme vilkår og etter samme prosedyrer som for instituttledere. Senteret er fra i en omstillingsperiode, og ledes sammen av de tidligere lederne for hhv Lillegården kompetansesenter og Senter for atferdsforskning, med Unni Vere Midthassel som daglig leder. Formål og oppgaver for virksomheten Læringsmiljøsenteret er opprettet for å bidra til at den til enhver tid vedtatte utdanningspolitikken blir gjennomført med høy kvalitet. Dette er skriftliggjort i avtalen mellom KD og UiS, hvor det står at senteret skal bistå nasjonale utdanningsmyndigheter med råd og tjenenester i arbeidet med å realisere nasjonal utdanningspolitikk innenfor sitt område. Ytterligere er det presisert at Læringsmiljøsenteret skal arbeide med faglig utvikling, forskning, utadrettet virksomhet og relevant undervisning i tråd med fastsatt mandat. Det er også poengtert at arbeidet skal være kunnskaps- og forskningsbasert. Senterets mandat danner rammer for den faglige virksomheten. I følge mandatet skal senteret: - Drive målrettet forskning og formidle resultater fra forskning og forsøks- og utviklingsarbeid på sitt ansvarsområde. Senterets forskning gjøres under faglig frihet og ansvar, jf. Universitets- og høyskoleloven Ha aktiv kontakt med relevante nasjonale og internasjonale fagmiljøer og være orientert om internasjonal utvikling. - Ta initiativ til at det igangsettes forskning og utviklingsarbeid der kunnskapsgrunnlaget er svakt eller mangler. - Ta initiativ til og bidra til å gjennomføre kvalitetsutviklingstiltak knyttet til pedagogisk virksomhet på sitt ansvarsområde. Dette skal skje i samarbeid med universitets- og høyskolesektoren, og skole- og barnehageeiere. 5

43 - Bidra til kompetanseutvikling og til at det lokalt arbeides med å skape et læringsmiljø som fremmer faglig, personlig og sosial utvikling for barn, elever, lærlinger og voksne, også de som har behov for ekstra tilrettelegging og hjelp. - Være en aktiv aktør overfor PP-tjenesten og bistå denne i systemrettet arbeid med læringsmiljøet i skoler og barnehager. - Bistå universitets- og høyskolesektoren i innsatsen for å realisere nasjonale satsninger på kompetanseutvikling i grunnopplæringen for de primære målgruppene, samt satsninger innenfor kompetanseheving av lærerutdannere. - Samarbeide med Universitetet i Stavanger og bidra til universitetets lærer- og forskerutdanning innenfor relevante fagområder. - Samarbeide med andre relevante aktører, herunder andre nasjonale sentre og Statped. - Senteret kan påta seg eksternt finansiert virksomhet, inklusiv forskning, innenfor sitt mandat. Oppdragsbrevet fra Utdanningsdirektoratet kommuniserer de forventninger sentrale myndigheter har til senterets faglige virksomhet det aktuelle året. I Oppdragsbrevet for 2013 ble det forventet resultater innen områdene kommunikasjon, kompetanseutvikling, kvalitetsutvikling, forskning og internasjonalt arbeid. 3 Årets aktiviteter og resultater Målsetningen i årsplanen for 2013 om å påbegynne sammenslåingsprosessen, har stått sterkt i året som har gått. Det har vært viktig å løfte fokuset opp fra de to avdelingene til å skape en høyest mulig kvalitet på arbeidet som blir gjort ved senteret. Innfallsvinkelen har vært at det i skjæringspunktet mellom to kulturer er grobunn for ny kunnskap og erfaring av høyere kvalitet enn det man hadde som enkeltstående enheter. Denne holdningen har det vært nyttig å holde fast på i året som har gått. Faglig samarbeid på tvers av avdelingene har også vært, og kommer til å bli en viktig faktor i forhold til dette målet. Etableringen av et faglig strategisk forum for å oppnå en integrert virksomhet er iverksatt. Forumet har hatt tre møter hvor viktige strategiske grep har vært diskutert. Parallelt med årsplanen har det blitt utarbeidet en strategiplan for perioden , som ble behandlet i styremøte Denne viser retning og er i ferd med å bli et godt fundament til bruk i utviklingsarbeidet i organisasjonen de kommende årene. Styret har godkjent hovedlinjene i planen, men hadde noen kommentarer som det er tatt stilling til i den reviderte planen som blir fremlagt i februar Fremtidige årsplaner vil bli laget basert på strategiplanen, og oppdragsbrev. 6

44 Det vil nå bli redegjort for aktiviteter og måloppnåelse i forhold til årsplanen og oppdragsbrevet. I tillegg presenteres aktiviteter og resultater i forhold til oppgavene på lærerutdanningene ved UiS og prosessen når det gjelder intern organisering. 3.1 Kommunikasjon Utdanningsdirektoratets forventning til oppnådd resultat: Senteret skal ha en egen nettside som skal formidle resultater fra norsk og internasjonal forskning på læringsmiljøfeltet til sektoren. Formidlingen må skje på en slik måte at resultatene blir tilgjengelige for ansatte i barnehage- og skolesektoren. Nytt nettsted ble lansert 19. desember etter et arbeid som har pågått gjennom hele året og involvert alle ansatte i større eller mindre grad. Det ble nedsatt en gruppe som hadde ansvaret for å arbeide fram et nytt felles nettsted under Universitetet i Stavangers plattform. Dette måtte koordineres med UiS sin oppdatering av sine nettsider, noe som gjorde at arbeidet tok tid, men også at det nye nettstedet nå fremstår i en helt ny drakt. På nettstedet presenteres egen og andres forskning og viser hvordan den kan ha praktisk relevans for barnehager og skoler i Norge. Der det er naturlig, er forskningen knyttet til oppgaver som løses under punktene kompetanseheving og kvalitetsutvikling. I tråd med årsplanen er det presentert kunnskapsoversikter som kan være til hjelp for studenter, lærere, PPT og andre interesserte innenfor tre områder: klasseledelse, mobbing og marginalisering. I 2013 hadde senterets hjemmeside treff, de fleste av disse før det nye nettstedet var på plass. I tillegg til nettstedet har ansatte vært opptatt med formidling på ulike arenaer. Tall fra medieovervåkingstjenesten Retriever viser at det i 2013 var 102 saker i norske medier som nevnte Læringsmiljøsenteret. Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning gir 11 treff. Noen saker gir riktig nok treff på begge navnene. Det er flest treff på papirmedier og nettsider, mens det er færre på radio og TV. I tillegg kommer saker hvor senterets ansatte har uttalt seg, men hvor senternavnet ikke er med, eller er korrekt. I 2013 bidrog senterets ansatte med 17 kronikker og leserbrev. Medier i Stavanger-regionen (Stavanger Aftenblad og Nrk Rogaland) siterer senteret oftest, mens medier andre steder i landet fordeler seg jevnt (Bergens Tidende 17, Adresseavisen 3, VG 6). Ellers er senterets ansatte sitert i små og store medier fra Finnmarksposten i nord til Fædrelandsvennen i sør. Ansatte er også intervjuet i fagmedier med mer avgrenset målgruppe, som barnehage.no, Utdanning, klikk.no, mamma.no og Tidsskrift for Norsk psykologiforening. I forhold til resultatindikatorene som ble satt opp for kommunikasjonsområdet, har senteret oppfylt målene om å presentere relevant forskning slik at den er lett tilgjengelig for ansatte i 7

45 barnehagen og skolesektoren. Senterets plan for kommunikasjon og faglig formidling er påbegynt, men ikke ferdigstilt. Den vil ferdigstilles i Kompetanseutvikling - ungdomstrinnsatsningen Utdanningsdirektoratets forventning til oppnådd resultat: Senteret skal bidra til kompetanseutvikling innenfor læringsmiljøfeltet for hele målgruppen. I 2013 blir det særlig viktig å prioritere ungdomstrinnsatsningen og den skolebaserte kompetanseutviklingen. Senteret skal samarbeide med andre relevante nasjonale sentere og bistå lærerutdanninger og ungdomsskoler, slik at ungdomstrinnsatsningen og den skolebaserte kompetanseutviklingen blir vellykket, med særlig ansvar for fagområdene organisasjonsutvikling og klasseledelse. Den generelle beskrivelsen av oppdraget i forhold til Ungdomstrinnsatsningen, ble presisert i et oppdragsbrev av fra Utdanningsdirektoratet, der senterets oppgaver i forbindelse med den skolebaserte kompetanseutviklingen ble gjennomgått. I følge presiseringen skal ikke senteret bistå ungdomskolene direkte, og feltet organisasjonsutvikling er tonet ned. Dette har ligget til grunn for senterets arbeid med ungdomstrinnsatsningen. Tekstene som står i kursiv refererer til bestillinger i det presiserte oppdragsbrevet. Samarbeide med UH-sektoren for å utvikle en felles forståelse for hva klasseledelse er, og bidra med kunnskap om utviklingen av god klasseledelse. Senteret tok initiativ til et seminar med UH-ansatte knyttet til Skolebasert utvikling (SKU) i juni for å starte arbeidet med å utvikle en felles forståelse for hva klasseledelse er. Dette ble en viktig møteplass. Seminaret ga anledning til å bli litt kjent med noen av aktørene det skulle samarbeides videre med, samt å diskutere både innhold i, og organisering av arbeidet i satsningsområdet. Senteret skal inngå i et forpliktende samarbeid med NTNU som koordinerende institusjon i tilbydernettverkene. Senteret har deltatt på 6 regionale samlinger i regi av NTNU. Målgruppen har vært ansatte i lærerutdanningene i de enkelte regionene som arbeider med ungdomstrinnsatsningen. Senteret har deltatt med 1-2 personer. Foruten å delta aktivt i gruppediskusjoner og lignende, har senterets ansatte hatt ansvar for en presentasjon av hva senteret kan bidra med når det gjelder satsingsområdet klasseledelse. Senteret skal bidra med støtte til tilbyderinstitusjoner etter behov. Dette skal planlegges i samarbeid med og i samråd med NTNU og utkast til plan forelegges Utdanningsdirektoratet. Senteret har utarbeidet en slik plan som er gjennomgått av NTNU og sendt Utdanningsdirektoratet. Internt er arbeidet organisert slik at hver UH-region har en kontaktperson på senteret. Denne møter på de samlinger som omhandler det området som man er koordinator for. Hittil har det vært relevant for nettverkssamlingene for UH, og for samlingene for skoleeiere og skoleledere. Denne kontaktpersonen skal opparbeide seg 8

46 kunnskap om hva som skjer i regionen, og hva som kan være relevante bidrag fra senteret i forhold til utfordringer som blir aktualisert. Det blir mulig å ha mer detaljert kjennskap til dette når det er faste personer som over tid møter samarbeidspartnere, er i kontakt, tar imot henvendelser osv. Dette antas å være nyttig for regionene, men også for senteret fordi en klarer å holde seg bedre orientert og blir bedre kjent med aktører. Senterets regionkontakter er i ferd med å opprette en direkte kontakt med den som på hver enkelt lærerutdanningsinstitusjon har ansvar for satsingsområdet klasseledelse. Mange gode og informative dialoger er gjennomført. Basert blant annet på innspill fra lærerutdannere som arbeider med klasseledelse, har senteret startet forberedelsen av tiltak som kan imøtekomme ønsker om støtte. Bidra på fagseminar med tilbyderne, og på samlinger for ressurslærere. Senteret har deltatt på Utdanningsdirektoratets fagseminar for UH-sektoren og den første samling for ressurslærere i pulje 1. På begge disse arrangementene har senterets ansatte hatt ansvar for parallellsesjoner om klasseledelse. Bidra på samlinger for skoleeier og skoleledere. Senteret har deltatt på en nasjonal (våren 2013) og 4 regionale samlinger (høsten 2013) for skoleledere og skoleeiere i regi av Utdanningsdirektoratet. På høstens samlinger hadde senterets ansatte ansvar for en presentasjon av satsingsområdet klasseledelse og hva senteret kan bidra med i forhold til arbeidet med dette. Det er lagt vekt på å være til stede i samlinger der senteret har vært invitert. Både for å delta, og for å bli kjent både med aktører og med arbeidet som skjer innenfor satsningen. Ungdomstrinn i utvikling er en nasjonal satsning, og gjennomføringen har brakt senteret i kontakt med alle lærerutdanningsinstitusjonene, alle fylker, og kommuner spredt over hele landet. Den interne prosjektgruppen i ungdomstrinnsatsningen er invitert til å samarbeide med en av senterets forskergrupper i et konkret arbeid knyttet til klasseledelse og modellutvikling. Oppsummert kan senteret slå fast at planlagte aktiviteter er gjennomført og synes å ha innfridd forventningene som lå i oppdraget Kvalitetsutvikling spesifiserte oppdrag Utdanningsdirektoratets forventning til oppnådd resultat: Senteret skal bidra til å øke kvaliteten innenfor læringsmiljøfeltet både i lærerutdanningen, PPT, skoler og barnehager. I dette ligger at senteret bistår de nasjonale myndighetene i videreutvikling av satsingen «Bedre læringsmiljø» og spesielt bistår skoler og barnehager som har store utfordringer i læringsmiljøet. Senteret må bidra i Veilederkorpset i henhold til de ressurser de har fått tildelt. 9

47 Læringsmiljøprosjektet Målrettet støtte og veiledning til kommuner og deres skoler med vedvarende høye mobbetall Dette var et ekstraoppdrag som kom til senteret sent på våren og der selve prosjektet startet høsten Prosjektet har i alt 18 veiledere som dels er rekruttert fra Læringsmiljøsenteret, og dels fra praksisfeltet. Sistnevnte gruppe består av 8 erfarne fagfolk med godt kjennskap til skolen og det kommunale støtteapparatet. I tillegg har prosjektet en personalressurs til rådighet som skal sikre ulike ledd i organisasjonen faglig oppfølging innenfor områder som faglitteratur, senterets nettportal, kommunikasjon og formidlingstjenester. Prosjektet er organisert i fire team som til sammen dekker de fire Fylkesmannsregionene. Hvert av teamene består av fire til seks veiledere som samlet har tilknytning både til senteret og til praksisfeltet. Prosjektet er et pilotprosjekt som blant annet har til hensikt å hente erfaringer fra samarbeid med kommuner og skoler som har vist vedvarende høye mobbetall i en periode på minst 6 år. Pilotprosjektet har en varighet på halvannet år, og omfatter 11 kommuner med i alt 24 skoler. I alt 9 fylker er representert i denne første prosjektfasen. I den innledende fasen av prosjektet, har hovedinnretningen i 2013 vært rettet mot avdekking og håndtering av pågående mobbing blant barn og unge. Etter hvert vil fokus i stadig større grad bli rettet mot klasseledelse og organisasjonsutvikling på skolenivå. Bakgrunnen for dette er at skoler med høye mobbetall over tid, etter all sannsynlighet står overfor omfattende utfordringer knyttet til elevenes læringsmiljø. Prosjektets første fase har også hatt som målsetting å bygge opp et fundament for en mer langsiktig og bærekraftig utvikling i den enkelte kommune, og ved den enkelte skole. Det har betydd at de ulike teamene har hatt møter med skoleeier og skoleledere for å avklare ulike roller og forventninger i prosjektperioden. PPT-utredning av materiell som finnes Dette oppdraget kom til Læringsmiljøsenteret, Matematikksenteret, Lesesenteret og Senter for flerkulturell opplæring (Nafo) høsten Oppgaver var knyttet til å utarbeide en samlet oversikt over hva som finnes av kartleggings-, diagnostiseringsmateriell, og aktuelt og kvalitativt godt veilednings- og støttemateriell på området læringsmiljø for barnehage og grunnskoleopplæringen. En arbeidsgruppe bestående av to fra hvert senter, har utarbeidet felles vurderingskriterier for materiellet som skal med i oversikten, og om det er behov for nytt materiell. Oversikten over hva som finnes av materiell og tester på området skoleutvikling og utvikling av gode læringsmiljø er gjennomført, men fristen for oppdraget er satt til 20.februar 2014 da 10

48 arbeidet viste seg å være mer omfattende enn først antatt. Matrisen over materiell som finnes vil til bli lagt ut på senterets nettsted. Deltakelse i Veilederkorpset I dette oppdraget fra Utdanningsdirektoratet bidro senteret med to veiledere som tidligere år. Veilederkorpset gir veiledning til skoleeiere og skoler, som ønsker å bedre læreprosessene i skolen gjennom å styrke deres utviklings- og endringsarbeid. Målet er at flere elever skal lære og mestre mer, slik at flere fullfører utdanningsløpet. 3.4 Kvalitetsutvikling senterinitierte aktiviteter Dette er oppgaver senteret har initiert. Dette året har det for en stor del handlet om å fortsette oppdrag en allerede var i gang med ved opprettelse av senteret. Målgruppene for disse aktivitetene har vært ledere og ansatte i barnehager, skoler, barnehage- og skoleeiere og PP-tjenesten. De fleste aktivitetene er utviklingsprosjekt som går over flere år, og der systematikk og institusjonsomfattende tiltak er kjennetegn. Kompetanseutvikling for kvalitetsutvikling og lokal bærekraft er viktig. I 2013 var senteret involvert i utviklingsprosjekt av slik karakter i ulike fylker. All aktivitet som var planlagt, er gjennomført i henhold til planene. I tillegg har det vært en del mer kortvarige, men viktige aktiviteter som er gjennomført. Den mest sentrale aktiviteten presenteres her. Læringsmiljø og Pedagogisk analyse i skolen LP-modellen er et rammeverk for skolebasert utvikling med fokus på læringsmiljø. Lærere, skoleledere, skoleeiere og PP-tjenesten er målgruppen i utviklingsprosjektene som omfatter organisasjonsutvikling, kompetanseutvikling, utvikling av lærende organisasjoner og samarbeid i nettverk mellom skoler og/eller kommuner. Deltakere i nettverkene er representanter for alle senterets målgrupper foruten lærerutdannere. Hvert utviklingssamarbeid går over 3 år. Mye av arbeidet gjøres lokalt, mens senteret bidrar med faglig kompetanse på nettverkssamlinger, fagdager og i kompetansemoduler. Arbeidet følges ytterligere opp i form av kartlegginger som skal vise status og utvikling i løpet av programperioden. I året 2013 har 130 skoler vært involvert, fordelt på 11 fylker. I samarbeid med Høgskolen i Hedmark, ved SEPU og University College Nordjylland ble det i mai i Tønsberg gjennomført en nordisk LP-konferanse i samarbeid med Senter for praksisrettet utdanningsforskning. Det var ca 400 deltakere på konferansen fra hele Norden. Respektprogrammet Skoleutviklingsprogrammet som går over to år, har som mål å bedre skolens læringsmiljø gjennom kompetanseheving på klasseledelse og lærers møte med utfordringer i læringsmiljøet. Organisasjonsutvikling er en viktig del av arbeidet. Skoleledelse, skoleeiere 11

49 og PPT er sentrale i arbeidet. Senteret bidrar med kursdager om klasseledelse, atferdsvansker, emosjonelle vansker, mobbing, implementeringstema og oppfølgingsdager der skolens implementeringsarbeid er tema. Det gjennomføres spørreundersøkelser med elever og lærere på skolen før, under og etter intervensjonen for å se hvor utfordringene ligger og om det er endringer i programperioden. Senteret har også oppfølging av lokale veiledere, og holder på å utvikle en ressursbank av dyktige fagfolk fra store deler av landet som blant annet kan gi kurs og veilede skoler på egen hånd. Det ble arrangert to samlinger i Stavanger for disse ressurspersonene i året som gikk. I 2013 har 24 skoler vært i prosjektfasen i Respektprogrammet. Ytteligere 9 skoler som tidligere har gjennomført programmet, gjennomførte undersøkelsen som en abonnementsordning. 33 Skoler fra 8 fylker var involvert i Respekt enten gjennom programgjennomføring eller skolemiljøundersøkelse. I oktober gjennomførte senteret en læringsmiljøkonferanse i Stavanger med fokus på utvikling av læringskulturer i skoler og barnehager. Den var åpen for alle, men særlig rettet mot ressurspersonene som bidrar i Respekt og Zero. Det deltok i underkant av 200 på konferansen. Zeroprogrammet Gjennom 2 års innsats skal skolens ansatte utvikle sin kompetanse til å forebygge mobbing gjennom god klasseledelse og positivt læringsmiljø, oppdage mobbing og kunne stoppe det. Skoleledelsen, skoleansatte, foreldre, elever og PPT er aktivt med i arbeidet. I 2013 deltok 17 skoler og 3 barnehager i innføring av Zero. Det meste av arbeidet har foregått i Voss kommune, der alle skolene var med. På Voss prøves det ut en modell med tettere oppfølging fra skoleeier, skoleledere og PPT, og der også barnehager er involvert. Her vil en høste erfaringer som kan tas med til oppdraget «Læringsmiljøprosjektet.» I 2013 har det også foregått et arbeid og en dialog med ledelsen i Sola kommune for å få til et tett samarbeid om helhetlig innsats i forhold til mobbeproblematikken etter kommunemodellen som er utviklet på Voss. I 2013 har 6 skoler som tidligere har gjennomført programmet, hatt noe oppfølging og kompetanseheving i det videre arbeidet og 53 skoler fra 13 fylker har gjennomført årlige undersøkelser som en abonnementsordning. I tillegg er det avholdt et 2 dagers kurs om klasseledelse og mobbing, der alle nyansatte fra Zero skoler samt skoleansatte som trenger «oppfriskning» fikk tilbud om deltakelse. Kurset ble avholdt i Stavanger høsten 2013 med ca 100 deltakere. LP i barnehagen 15 barnehager deltar i et 3 årig pilotprosjekt som startet Barnehagene kommer fra Narvik, Skaun, Øvre Eiker og Hurum. I tillegg deltar barnehagen ved Statped Midt i Trondheim. I 2013 er det gjennomført grunnopplæring av alle ansatte i barnehagene. Det er 12

50 også gjort en kartlegging ved oppstarten hvor ansatte, foreldre og barn er informanter. Resultatene brukes som styringsdata for barnehagene, og kartleggingen gjentas i Hver barnehage får dermed en evaluering av om de har beveget seg i ønsket retning. Nytt materiell er utviklet for pilotprosjektet, og PPT deltar med veiledning av ansatte i barnehagene. Opplæring av veiledere til barnehagene Sammen med stiftelsen «Være Sammen» utdannes veiledere som skal hjelpe barnehagene til å gjennomføre et utviklingstiltak som består av kompetanseheving av ansatte, i tillegg til materiell for barna. Fokus er å utvikle autoritative voksne som kan møte ulike atferdsmessige utfordringer hos små barn. Hovedområdene i spredningen av Være sammen er Sørlandet, Vestlandet og etter hvert Østlandet. Det er nå ventelister for å delta i veilederutdanningen, og interessen er stor. Det er i 2013 gjennomført en omfattende revidering av materiell og lærebok for prosjektet. Interessen for dette materiellet er stor, og mange benytter nettsiden: DUB med PP-ansatte som målgruppe Senteret har deltatt i et prosjekt i Møre og Romsdal rettet mot PP-tjenesten og dens arbeid med å veilede barnehager og skoler i systemrettet arbeid. Prosjektet er en videreføring av prosjektet «De utfordrende barna», med PP-ansatte som aktører overfor barnehager og skoler. 40 ansatte fra 16 PP-kontor skal implementere konseptet med faglig oppfølging fra senteret. I tillegg er det en lederutviklingsdel knyttet til prosjektet, der lederne for de aktuelle PP-kontorene er målgruppe. Dette første året har aktiviteten vært knyttet til fagsamlinger for PP-ansatte. Tidlig innsats Sammen med Rennesøy og Finnøy kommuner ble det høsten 2013 gjennomført et kvalifiseringsprogram for 25 nøkkelpersoner for tidlig innsats i de to kommunene. Prosjektet ble støttet av Regionalt Forskningsfond Vestlandet. Kommunale utviklingsprosjekter Senteret avsluttet i 2013 som planlagt sitt formelle samarbeid med to kommuner om innsatsen knyttet til høy andel elever med spesialundervisning, lave resultater på elevundersøkelsen, økning av problematferd i skolen, eller et ønske om å utvikle felles planer for læringsmiljøutvikling i skoler og barnehager i kommunen. I den ene kommunen er andelen elever med spesialundervisning redusert fra 25% til 8%. Kommunene vil selv videreføre arbeidet som er igangsatt. Denne aktiviteten foregår i fylkene Aust-Agder, Telemark, Akershus og Oppland. 13

51 Veiledning av nettverk Senteret har i 2013 veiledet i ulike nettverk mellom kommuner, skoler, skoleledere, lærere og PP-tjenesten om systemrettet arbeid for et godt læringsmiljø. Senteret har også i 2013 drevet et nettverk for smågruppetiltak for elever som viser problematferd og lav motivasjon for skole. Foruten nettverk i alle fylker med Lp-skoler drives slike nettverk i Akershus, Østfold, Vestfold og Telemark. 3.5 Utadrettet arbeid basert på eksterne henvendelser Selv om det meste av senterets aktivitet har vært rettet mot prosjekter som går over flere år, er det også eksempler på aktivitet av mer kortvarig art. Mange enkelthenvendelser er kommet fra skoler, barnehager og PP-kontor. Senteret prøver å prioritere henvendelser fra fylkesmennene, henvendelser der flere kommuner går sammen og henvendelser av strategisk viktighet av hensyn til annet arbeid eller senterets profilering. Henvendelsene har kommet fra hele landet, med en overvekt på Rogaland og Telemark. Noen eksempler på ulike typer engasjement Senteret har bidratt med foredrag om læringsmiljø i Ny Giv satsningen sammen med Lesesenteret, Matematikksenteret og Skrivesenteret. I Nordland har senteret bidratt med en kursrekke for PP-tjenesten om saksarbeid knyttet til mobbing og utagerende atferd. I november 2013 ble det gjennomført en konferanse om psykisk helse i skolen, initiert av Helsedirektoratet i samarbeid med Utdanningsdirektoratet. Senteret deltok i arbeidsgruppen som planla og gjennomførte konferansen, og bidrar med en konferanserapport i etterkant som skal oppsummere og gi råd til videre satsing. Søgne og Songdalen kommuner har deltatt med data til skolevegringsprosjektet og har til gjengjeld fått faglige samlinger for ansatte i skolene. Denne faglige inputen og tilbakemeldingen på undersøkelsen har de brukt i prosjektet «Da klokka klang» rettet mot skolene i kommunene. Senterets ansatte har ved kapasitet bidratt med foredrag på nasjonale konferanser og faglige samlinger som har vært ansett som strategisk viktige og utviklende. 14

52 3.6 Forskning og FoU-arbeid Senterets oppdrag fra Utdanningsdirektoratet: Senteret skal drive målrettet forskning, samt formidling av nasjonal og internasjonal forskning på læringsmiljøfeltet. Den primære forskningsaktiviteten har i 2013 blitt gjort av ansatte med forskerkompetanse og produksjonskrav knyttet til sine forskningsressurser. Senteret har dette året hatt tre stipendiater og en stipendiat som disputerte februar Tall fra Cristin viser at det er publisert 12 fagfellevurderte artikler og seks artikler i tidsskrift uten fagfelle. I tillegg er det utgitt en vitenskapelig antologi og to fagbøker. Det er holdt 15 presentasjoner i form av foredrag på internasjonale konferanser og 27 på norske eller nordiske. Tallene for posters er hhv to og tre. Dette er høyere enn produksjonsmålene enn satt opp i årsplanen for Forskningen har hovedsakelig vært knyttet til programområdet «Læringsmiljøet som støttende faktor for læring og utvikling», og er organisert i prosjekter som er hjemmehørende i en av tre forskergrupper. Det er knyttet samarbeidsrelasjoner med forskere nasjonalt og internasjonalt. I 2013 har det vært aktivt samarbeid med forskere i USA, Østerrike, Irland, Canada, Storbritannia, Danmark, Finland og Sverige. Samarbeidet har vært knyttet til samproduksjon av artikler, symposium, samarbeid om søknadsskriving og kompetanseutvikling. Selv om det meste av senterets forskning har vært rettet mot skolearenaen, har senteret i de siste årene hatt noen markante forskningsprosjekt knyttet til barnehage. Denne barnehageforskningen blir derfor omtalt for seg. Bambi og Skoleklar i barnehagen. Det NFR-støttede prosjektet «Skoleklar» rettet mot barns selvregulering og sosiale utvikling, var inne i sitt tredje år med datainnsamling fra elever i første klasse i Det ble samlet inn informasjon blant 270 barn som en oppfølging av kartleggingen i barnehagen blant de samme barna året før. Dette ble gjort i form av spørreskjema fra foreldre og lærere, samt testing med nettbrett og innsamling av kartleggingsdata fra skoler. Det er også publisert artikler om Norsk vokabulartest for barn i overgang mellom barnehage og skole, og to artikler om barnehage og samlivsbrudd. Videre er det skrevet en populærvitenskapelig artikkel om bruk av nettbrett i barnehageforskning. Forskerne har også deltatt på konferanser og veiledet masteroppgaver innen tema knyttet til forskningsprosjektene.( ) Et delprosjekt i «Skoleklar» angående førskolelæreres og læreres meninger om hvilke ferdigheter som er mest viktige for barn i første klasse å ha, ble avsluttet i juni. Dette var et internasjonalt samarbeid mellom forskere ved UiS og Oklahoma State University, USA. 15

53 Forskning om læringsmiljø og emosjonelt sårbare barn og unge Et godt læringsmiljø er viktig for alle elever, men aller mest for de som bærer med seg forhold som gjør dem sårbare. Noen barn og unge kan være særlig sårbare for vanskelige sosiale relasjoner og nederlagsopplevelser i skolen. For noen elever går det så langt at de ikke klarer å møte på skolen, og blir det som omtales som skolevegrere. Skolevegring har store konsekvenser, og det har manglet kunnskap om hvilken rolle læringsmiljøet spiller for skolevegring. Eksisterende forklaringsmodeller har lagt klart mer vekt på individuelle enn på miljømessige forhold. Læringsmiljøsenteret driver derfor et prosjekt som har til hensikt å bedømme den rolle ulike sider ved læringsmiljøet spiller for skolevegring. Depresjon har høy forekomst i ungdomsalderen, og kan påvirke hvordan ungdommer klarer å fungere i skolesituasjonen. Med utgangspunkt i denne kunnskapen studerer senteret hvordan depresjon kan påvirke motivasjon og intensjoner om å slutte i videregående skole. Evaluering av et lavterskeltilbud for deprimert ungdom er også en del av prosjektet. Denne evalueringen har fokus både på mulige effekter på depresjon, og ungdommenes funksjon i skolen. Elever med lærevansker kan ha mange utfordringer i skolen. Blant annet har det vært ønskelig å se på hvordan elever med lærevansker opplever relasjonen til læreren, samt hvilke mestringsstrategier elevene bruker i møte med faglige utfordringer. Læringsmiljøsenteret har hatt en doktorgradsstudie tilknyttet denne problemstillingen. Evnerike barn kan noen ganger stå i fare for ikke å få utvikle sitt læringspotensiale. Dersom barna får nok utfordringer, kan de ha problemer med å finne læringsarbeidet stimulerende nok, eller de kan gå glipp av muligheter for å lære seg strategier for å takle faglig motgang. Evnerike barn kan derfor bli sårbare når de på et senere tidspunkt møter krevende faglige utfordringer. For enkelte evnerike elever kan det bli vanskelig å passe inn i barnehagens og skolens sosiale miljø. Hvordan læringsmiljøet best kan tilrettelegges for evnerike barn, har derfor vært, og vil fremdeles være et forskningstema ved Læringsmiljøsenteret. Forskning om mobbing og aggresjon Til tross for at forskning om mobbing har pågått i mer enn 30 år, er det et tema der det ennå finnes relevante forskningsspørsmål, og det er et område der senteret har høy kompetanse og etablerte forskningssamarbeid internasjonalt. Mobbing er aggressive handlinger som er kjennetegnet ved gjentakelse rettet mot samme offer og med en asymmetrisk relasjon mellom den som mobber og den som utsettes for det. Ofte foregår mobbingen av flere, og med tilskuere der både samspillet blant de som mobber og tolkningen hos tilskuerne har en betydning. Forskningen som i 2013 har foregått på mobbefeltet, har dels vært rettet mot dynamikken som ligger forut for mobbingen hos den som mobber. Nærmere bestemt å undersøke hvordan stress knyttet til opplevelsen av å bli likt, påvirker handlingene. En annen del har vært rettet mot forståelsen av digitalmobbing i forhold til kontaktmobbing. Begge 16

54 disse spørsmålene er knyttet til doktorgradsarbeid. Et tredje forskningsspørsmål som er belyst, er forskjellen på skoler med høye og lave mobbetall. Alle disse prosjektene gir kunnskap om feltet som er relevant for arbeidet som gjøres på det utadrettede området. I 2013 ble det påbegynt et stort kvalitativt forskningsprosjekt knyttet til hva ansatte på skolen gjør for å løse mobbing. Utgangspunktet er reelle mobbesaker som det arbeides med rundt i landet. Mye av fjoråret var viet forarbeid som teori og metodestudier, design av prosjektet og søknad om konsesjon. Prosjektet er knyttet til oppdraget rettet mot støtte til skoler med høye mobbetall. To pågående arbeider omhandler aggressive handlinger i forhold til etnisitet og i forhold til persepsjonsprofiler hos ungdom. I det første arbeidet er samarbeidet med forskere i Østerrike sentralt, og de har gått videre på sammenligning av innvandrerungdom i Norge og Østerrike. Her var en ansatt på et gjesteforskeropphold i Linz, på bakgrunn av tildelte «Excellent Grant of the Upper Austrian Government». I det andre arbeidet er elevers aggressivitet i forhold til lærers klasseledelse temaet. Dette er særlig relevant for ungdomstrinnsatsningen. Forskning om innovasjonsarbeid Utvikling og endring er vanskelig både for enkeltpersoner og organisasjoner, og det er sentralt for senteret å utvikle mer kunnskap innen dette fagområdet. I 2013 har gruppen som forsker på innovasjonsarbeid vært involvert i avslutning av to prosjekt og forarbeid til et nytt. Ett av de avsluttende prosjektene er knyttet til et doktorgradsarbeid om kapasitet for endring i skoler. Det andre var en bok bygget på case-forskning i konseptet «De utfordrende barna». Parallelt har mye arbeid vært knyttet til søknadsskriving og kompetanseutvikling for å klargjøre seg for et prosjekt knyttet til omsetting av teoretisk kunnskap til praktisk handling. Kompetanseutviklingen har vært litteraturstudier og gjennomføring av sertifisering for å observere etter CLASS- manualen, et observasjonsverktøy utviklet ved University of Viginia, USA. Et bokprosjekt om implementering ble startet opp høsten Fou-prosjekt Dette er arbeider som innehar både et forskningselement og et utviklingselement. I samarbeid med Senter for praksisrettet utdanningsforskning (Sepu), Høgskolen i Hedmark, ble det ferdigstilt en rapport om evalueringen av implementeringen av LP-modellen i grunnskolen. Mange kommuner etablerer ulike team oftest lagt direkte under kommuneadministrasjonen. Teamene skal blant annet bistå skoler og lærere med å tilrettelegge opplæringen for elever som viser problematferd og lav skolemotivasjon. Våren 2013 gjennomførte senteret en nasjonal kartlegging av slike tiltak. Alle landets kommuner med mer enn 3000 innbyggere ble 17

55 kontaktet, og kartleggingen ble gjennomført med tilfredsstillende svarprosent. En fant 40 slike tiltak, og det ble utarbeidet et spørreskjema for å få opplysninger om ansattes kvalifikasjoner, kapasitet, arbeidsmåter og organiseringsformer. På grunn av stort arbeidspress, vil denne undersøkelsen først bli gjennomført i januar 2014, og resultatene vil bli publisert i løpet av våren. I tillegg til dette ble forarbeidet til et prosjekt om Teacher efficacy startet opp. Målet er å undersøke likheter og forskjeller i lærernes kollektive, samt egne forventninger til mestring av atferd i skoler som har segregerte tilbud, oppimot skoler som ikke har slike grupper. 3.7 Internasjonalt arbeid Prosjektsamarbeid mellom Georgia og Norge Senteret skal som en integrert del av sin virksomhet ha utøvet prosjektledelse og gjennomført aktivitetene i tråd med planen for det norsk-georgiske samarbeidet om inkludering innenfor georgisk fag- og yrkesopplæring. Prosjektet har en tidsramme på fire år med en planlagt avslutning i oktober Etter en innledende fase knyttet til planlegging av prosjektet i nært samarbeid med georgiske utdanningsmyndigheter og den georgiske prosjektadministrasjonen, har 2. halvår 2013 i hovedsak blitt brukt til kompetanseutvikling innenfor områdene, «Rådgivning innenfor fag- og yrkesopplæringen», samt «Karriereplanlegging». Her har fagpersoner fra Sogn og Fjordane fylkeskommune gitt gode bidrag til prosjektet. I tillegg har personer fra Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet deltatt. Prosjektet har med god hjelp fra Statsbygg og Statped analysert bygningsmassen ved de seks utdanningsinstitusjonene som er omfattet av prosjektet med tanke på Universell utforming. Videre har en i 2013 påbegynt et omfattende arbeid knyttet til utvikling av et samarbeid med næringslivet i landet. Her vil norsk næringsliv delta aktivt i det videre arbeidet med en målsetting om å etablere ulike incentivordninger, for at arbeidsgiversiden i Georgia vil kunne tilsette fagutdannet ungdom med ulike former for funksjonsnedsettelser. EØS-finansieringen Gjennom EØS-avtalen får Norge tilgang til det indre marked på lik linje med EU-landene. EØS-midlene er Norges bidrag til å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i Europa. I tillegg skal EØS midlene bidra til å styrke de bilaterale relasjonene mellom Norge og mottakerlandene. Midlene er konsentrert om sektorer som både er sentrale for utviklingen i mottakerlandene, og hvor det samtidig er potensial og interesse for samarbeid med Norge. Utdanningsområdet utgjør én av disse sektorene. Det har i 2013 vært relativt beskjeden ressursinnsats fra Læringsmiljøsenteret knyttet til prosjekter innenfor rammen av EØSfinansieringsordningene. Den økonomiske rammen som er blitt stilt til rådighet av 18

56 Utdanningsdirektoratet, er som en generell støtte til internasjonalt arbeid, i tillegg til rammen som er stilt til rådighet for det pågående prosjektsamarbeidet med Georgia. I særlig grad er det tenkt at det skal kunne gis som støtte i initieringsfasen knyttet til mulige prosjektsamarbeid med land innenfor EØS-finansieringsordningene (EEA-Grants). Siden arbeidet med utlysning av midler i de enkelte land som er omfattet av ordningen, gjennomgående er blitt noe forsinket i forhold til den opprinnelige fremdriftsplanen, har senteret i 2013 kun fått én forespørsel med spørsmål om bistand knyttet til selve utlysningsprosessen. Denne henvendelsen kom fra det estiske utdanningsdepartementet. Senteret har i noen grad fulgt opp i form av ved deltakelse på strategimøter i Tallinn. Faglig støtte til implementering av Zeroprogrammet i Chile og USA Senteret har bidratt med faglig støtte ved hjelp av digital korrespondanse til Columbia Educational Design i deres arbeid med å prøve ut Zeroprogrammet i en by i Chile og i en skole i Oregon, USA. De er godt fornøyd med arbeidet og planlegger en utvidelse i Nordisk samarbeid om talentfulle barn i skolen Senteret har en representant i en nordisk gruppe om talentfulle barn i skolen. I september 2013 planla og gjennomførte de en konferanse i København. Gruppens arbeid fortsetter i Undervisning og veiledning på UiS Aktiviteten har hovedsakelig vært knyttet til masteremnene i spesialpedagogikk. Emnene var nyreviderte for studieåret studenter fullførte sine masteroppgaver, og 31 nye begynte i løpet av året. Ansatte ved senteret bidro til lærerutdanningens ungdomstrinnsatsning i fem skoler, der klasseledelse var satsingsområde. Dette arbeidet startet opp høsten 2013, etter en planleggingstid på våren. For senteret ble dette også en anledning til å få direkteerfaring med denne satsingen der en også har en rolle som nasjonalt senter. Fordi senteret ikke var etablert i 2012, og derfor ikke deltok i piloteringen, har denne erfaringen vært særlig viktig for arbeidet senteret gjør i det spesifiserte oppdraget. 19

57 5 Organisasjon og ressurser 5.1 Styre Styret er senterets øverste organ, og dets rolle og sammensetning er regulert av avtalen mellom KD og UiS. Senterstyret er valgt frem til sommeren 2015 og består av fem personer, der KD og UiS velger to representanter hver. Styreleder oppnevnes av KD i samråd med UiS. Senterstyrets mandat: - Ansvar for strategisk utvikling av virksomheten, og økonomisk kontroll og overvåking av driften. - Fastsetter budsjett og virksomhetsplan som oversendes Utdanningsdirektoratet til orientering. - Ansetter daglig leder for senteret. Tilsettingsprosessen følger UiS sitt system for tilsetting av instituttledere. Senterstyrets sammensetning Styreleder: Therese Hopfenbeck, lecturer Oxford University Styremedlemmer: Ingrid Hernes, utdanningsdirektør i Troms. Vara Trond Johnsen, utdanningsdirektør i Oppland. Anders Isnes, nestleiar ved Nasjonalt senter for naturfag i opplæringa. Vara: Martin Vonstad Østerdal, generalsekretær i Norges barne-og ungdomsorganisasjoner Elaine Munthe, Dekan ved humanistisk fakultet ved Universitetet i Stavanger. Vara: Fakultetsdirektør ved humanistisk fakultet, Odd Folke Topland Grete Sørensen, førstelektor ved Læringsmiljøsenteret. Vara: Hanne Jahnsen, seniorrådgjevar ved Læringsmiljøsenteret 5.2 Rammer for virksomheten Disponibel økonomisk ramme for 2013, etter fratrekk for interne overføringer til UiS, har vært ,-. Læringsmiljøsenteret har 34,2 årsverk i faste stillinger. Av disse utgjør 26,5 årsverk faglige stillinger, mens 7 årsverk er administrative, deriblant daglig leder og direktør. 0,7 årsverk er knyttet til renhold i Porsgrunn. 20

58 5.3 Personalsituasjonen Personalsituasjonen har variert gjennom året, der vakanser, stipendiat som går ut og prosjektansettelser utgjør endringene. Ved utgangen av 2013 hadde senteret 35 fast ansatte, 6 vikarer/timelærere, 2 stipendiater, 7 ansatte på prosjekt, mens 3 var i permisjon og en av disse stillingene var vakant. Fem av de fast ansatte jobbet i 2013 i reduserte stillinger. Fast ansatte pr : Unni Vere Midthassel, senterleder og professor Åremål ut 2015, permisjon fra fast stilling Einar Christiansen, direktør Terje Agledahl, seniorrådgiver Geir Olav Bakken, administrasjonssjef Edvin Bru, professor Sigrun K. Ertesvåg, professor Hildegunn Fandrem, førsteamanuensis Tove Flack, Universitetslektor Torunn Helene Fredriksen, seniorrådgiver May-Irene Furenes, kontorsjef Eva Gjein, konsulent Nina Grini, seniorrådgiver Ella Maria Cosmovici Idsøe, førsteamanuensis Thormod Idsøe, professor Hanne Jahnsen, seniorrådgiver Line Johansen, renholder Wenche Midtgarden, konsulent Svein Erik Nergaard, seniorrådgiver Erik Nordgreen, seniorrådgiver Henning Plischewski, seniorrådgiver Frank Rafaelsen, seniorrådgiver Erling Roland, professor Pål Roland, førsteamanuensis Tor Stornes, førsteamanuensis Janne Støen*, seniorrådgiver Ingunn Størksen, professor Torunn Tinnesand, seniorrådgiver Kirsti Tveitereid, seniorrådgiver Grete S. Vaaland, førstelektor Jarmund Veland, uførstelektor Vikarer og timelærere: Mona Olsson, rådgiver Karoline Reilstad, kommunikasjonsrådgiver Inger Kristine Løge, førsteamanuensis Liv Jorunn B. Sørby, universitetslektor Klara Øverland, førsteamanuensis Margit Garvik, universitetslektor Stipendiater: Trude Havik, stipendiat. Perm. fra fast stilling Ida Risanger Sjursø, stipendiat. Permisjon Ansatt på prosjekt: Gaute Auestad, førstelektor Bente Bakken, universitetslektor Bente Granberg, seniorrådgiver Jon Halvdan Lenning, seniorrådgiver Mette Prytz Malmanger, universitetslærer Tonje Constance Oterkiil, universitetslektor Håvard Ragnhildstveit, seniorrådgiver Permisjon: 21

59 Elin Kragset Vold, seniorrådgiver Elsa Westergård, førsteamanuensis Arlene Thorsen*, førsteamanuensis, Alexandra Halsan, kommunikasjonsrådgiver Elin Thuen, førsteamanuensis *verneombud 5.4 HMS Det er utarbeidet et årshjul for HMS-arbeidet ved senteret som det jobbes i forhold til. Senteret har fulgt opp medarbeiderundersøkelsen og vernerunden med en handlingsplan. Planen inneholder flere elementer som hyppige lederteammøter, personalseminar, individuelle samtaler med ansatte, involvering av verneombud m. m. Arbeidet er iverksatt og vil bli fulgt opp med en vurdering i mars Det er faste møter mellom ledelsen og verneombud hver måned. Medarbeidersamtaler og oppfølgingssamtaler er gjennomført og var viktige treffpunkt mellom ansatt og leder. Innspill som kom, var et viktig bidrag til arbeidet for å skape et enda bedre sosialt fellesskap og arbeidsmiljø. Sykefraværet for 2013 lå samlet sett på 3,67 % for hele senteret. Avdelingen i Porsgrunn lå på 3,5 %, mens Stavangeravdelingen lå på 3,8 %. Dette viser et sykefravær som generelt sett er på et lavt nivå. Med tanke på omstillingsprosessen senteret har vært inne i, er dette oppløftende. For øvrig er det liten turnover i personalet når det gjelder faste stillinger. Imidlertid vil arbeidsmiljøet alltid være preget av en viss utskiftning i personalet på grunn av et relativt høyt antall midlertidige stillinger knyttet opp mot tidsavgrensede prosjekter. Denne faktoren er det avgjørende å være bevisst på, noe som blir drøftet som en utfordring i alle ledd i virksomheten. Bevissthet rundt ivaretakelsen av ansatte som kun er inne i kortere perioder, er av stor viktighet og noe senteret jobber med. 6 Organisasjonsutvikling Det er i 2013 gjennomført ulike tiltak for å bygge den nye organisasjonen. På strukturplanet er det organisert et lederteam bestående av senterleder, direktør, kontorsjef og administrasjonssjef. Det er etablert et fagstrategisk forum med medlemmer fra utadrettet virksomhet, forskning og undervisning i tillegg til ledelsen. Dette forumet hadde tre møter i 2013 der viktige strategiske saker ble diskutert. Et felles møtekart for hele organisasjonen kom på plass, og arbeidet med å utvikle en felles administrativ håndbok med felles rutiner for senteret ble startet. Det ble laget en felles plan for utvikling av arbeidsmiljøet ved senteret. Det er avdekket behov for å utvikle en strategi for senterets kommunikasjon og faglig formidling, samt en planskisse for arbeidet med å fastsette planen for intern organisering 22

60 etter avsluttet omstillingsperiode. Det er ytterligere identifisert seks ulike områder der det er behov for prosedyrer for å sikre kvalitet, forutsigbarhet og felles identitet. Disse vil bli utviklet første halvdel av 2014: - Nettpublisering - Artikler/publikasjoner uten fagfelle - Eksterne henvendelser - Mediehenvendelser - Utvelgelse av områder/prosjekter som får status som utviklingsarbeid - Gangen fra idé til forskningsprosjekt Senteret har hatt fire personalseminar for alle ansatte i Utvikling av felles identitet og drøfting av sentrale tema for det nye senteret, har vært tema for disse seminarene. Så sant det har vært mulig, har interne grupper og prosjektgrupper for ulikt faglig arbeid blitt satt sammen på tvers av avdelingene. Senteret har fått installert Lync som kommunikasjonsverktøy, noe som gjør det enkelt å ha telefonisk møte med videokamera. Det er blitt prøvd ut ulike former for intern kommunikasjon i organisasjonen, uten at denne helt har funnet sin form. 7 Vedlegg Publikasjonsliste Forslag til vedtak: 1. Styret er tilfreds med senterets årsrapport og ber om at den oversendes Utdanningsdirektoratet til godkjenning. 23

61 Vedlegg til sak 8/14 Regnskap 2013 og forslag til disponering av overskudd Innledning Finansieringen av basisdriften kommer fra 2 forskjellige kilder, henholdsvis Utdanningsdirektoratet og Universitetet i Stavanger (UiS). Der midlene fra Utdanningsdirektoratet først og fremst har gått til å drifte avdelingen i Porsgrunn og midlene fra UiS i hovedsak har driftet avdelingen i Stavanger. Det er et mål for senteret å se organisasjonen som en enhet. Resultatet for 2013 presenteres derfor samlet for hele Læringsmiljøsenteret, med kommentarer og noter knyttet til dette oppsettet. I tillegg vises avdelingsvise regnskapsoppsett til informasjon for styret, men de kommenteres ikke ytterligere. Finansieringen fra Utdanningsdirektoratet ble ikke endelig klar før i august 2013, og det gjorde det utfordrende å styre økonomien i senteret i I tillegg har det vært mange usikkerhetsmomenter knyttet til det første driftsåret av det fusjonerte senteret, av både organisatorisk, administrativ og faglig art. Det tar nødvendigvis noe tid før alle elementene faller på plass og dette medfører også usikkerhet med hensyn til økonomien i en slik fusjonsprosess. Oppsummert viser det første driftsåret ved det samlede Læringsmiljøsenteret et år med god økonomi og med midler igjen ved årsskiftet. Senterets forslag til behandling av overskuddet er vedlagt saken. Regnskapsoversikten følger UiS sitt standard regnskapsoppsett og alle tall er i hele 1000 kroner. Negative tall er inntekter/overskudd.

62 Læringsmiljøsenteret samlet regnskap 2013 Alle tall i hele 1000, negative tall = inntekt eller overskudd Budsjett 2013 Regnskap 2013 Avvik Noter Driftsinntekter og driftkostnader Inntekter fra KD rammetildeling Inntekter fra KD øremerk, tilskudd Nasjonale sentre Interne overføringer - årets bevilgning Investeringer, aktivert Andre inntekter Driftsinntekter Lønnskostnader Lønn Lønn til/fra prosjekt/basis Sosiale kostnader Sykepenger og andre refusjoner Andre ytelser Andre driftskostnader Husleie And kostn drift av eiendom og lokaler Rep og vedl av maskiner, utstyr mv Mindre utstyrsanskaffelser Leie av maskiner, inventar og lignende Konsulenter og andre eksterne tjenester Reiser og diett Kostnader til tele og data (ikke utstyranskaffelser) Andre kontorkostnader Øvrige driftskostnader Finansposter og avregninger Interne transaksjoner Interne avregninger inntekter Interne avregninger kostnader Overhead inntekter Sum driftskostnader Resultat Balansekonti Omfordeling av resultatet tidligere år Sum til disposisjon

63 Læringsmiljøsenteret avd. Stavanger regnskap 2013 Alle tall i hele 1000, negative tall = inntekt eller overskudd Budsjett 2013 Regnskap 2013 Avvik Driftsinntekter og driftkostnader Inntekter fra KD rammetildeling Inntekter fra KD øremerk, tilskudd Nasjonale sentre Interne overføringer - årets bevilgning Investeringer, aktivert Andre inntekter Sum Driftsinntekter Lønnskostnader Lønn Lønn til/fra prosjekt/basis Sosiale kostnader Sykepenger og andre refusjoner Andre ytelser Andre driftskostnader And kostn drift av eiendom og lokaler Rep og vedl av maskiner, utstyr mv Mindre utstyrsanskaffelser Konsulenter og andre eksterne tjenester Reiser og diett Kostnader til tele og data (ikke utstyranskaffelser) Andre kontorkostnader Øvrige driftskostnader Finansposter og avregninger - Interne transaksjoner Interne avregninger inntekter Interne avregninger kostnader Overhead inntekter Sum driftskostnader Resultat Balansekonti Omfordeling av resultatet tidligere år -170 Sum til disposisjon -635

64 Læringsmiljøsenteret avd. Porsgrunn regnskap 2013 Alle tall i hele 1000, negative tall = inntekt eller overskudd Budsjett 2013 Regnskap 2013 Avvik Driftsinntekter og driftkostnader Inntekter fra KD rammetildeling - Inntekter fra KD øremerk, tilskudd Nasjonale sentre Interne overføringer - årets bevilgning Investeringer, aktivert Andre inntekter Sum Driftsinntekter Lønnskostnader Lønn Lønn til/fra prosjekt/basis Sosiale kostnader Sykepenger og andre refusjoner Andre ytelser Andre driftskostnader Husleie And kostn drift av eiendom og lokaler Rep og vedl av maskiner, utstyr mv Mindre utstyrsanskaffelser Leie av maskiner, inventar og lignende Konsulenter og andre eksterne tjenester Reiser og diett Kostnader til tele og data (ikke utstyranskaffelser) Andre kontorkostnader Øvrige driftskostnader Finansposter og avregninger Interne transaksjoner Interne avregninger kostnader 4-4 Overhead inntekter Sum driftskostnader Resultat

65 Noter til samlet basisregnskap 2013 Note 1 Inntekter fra UiS Inntekter fra UiS til avdelingen i Stavanger. Note 2 Inntekter fra Udir Fra Udir, basistildeling avdelingen i Porsgrunn Fra Udir, omstillingsmidler i forbindelse med fusjonen Fra Udir, midler til UiS, varig kostnader ifbm. fusjonen Korr. åpningsbalanse, for mye utbetalt til påløpte feriepenger og arb.giv.avg. 63 Sum Avviket i forhold til budsjett skyldes at budsjettet ikke har med omstillingsmidlene. I budsjettet er inntektene fra Udir til UiS for varige kostnader ikke tatt med på hverken inntektssiden eller utgiftssiden, siden nettovirkningen på senteret er null se note 3 for utgiftene. Note 3 Interne overføringer Husleie og strøm i Porsgrunn, overført til FRES Til UiS for varige kostnader ifbm. fusjonen Reversert budsjettrekk avsatte midler til lokale lønnsforhandlinger -35 Overføring av SAF overskudd 2012 til fakultetet 170 Sum Avviket i forhold til budsjett skyldes at utgiftene til husleie og strøm i Porsgrunn er budsjettert på konto for husleie og strøm, og ikke på interne overføringer. I budsjettet er inntektene fra Udir til UiS for varige kostnader ikke tatt med, hverken på inntektssiden eller utgiftssiden, siden nettovirkningen på senteret er null se note 4 for inntektene. Overskudd fra tidligere år for SAF er trukket tilbake til fakultetet se også note 25. Note 4 Investeringer Investeringer i IT løsninger i Porsgrunn som følge av fusjonen 391 Kontor/inventar/bygningsmessige investeringer Stavanger 106 PC er, Ipad, skjermer 160 Sum 657 Nødvendige IT investeringer har blitt belastet omstillingsmidlene som er omtalt under note 2, og som ikke var med i budsjettet for senteret. Flere av PC ene i Porsgrunn måtte byttes ut for å fungere i UiS sitt nettverk. Kontorlokalene i Stavanger har i tillegg blitt pusset opp. Note 5 Andre inntekter Andre inntekter er inntekter fra salg av kompendier, bøker og hefter. I tillegg til inntekter fra ulike oppdrag i kommuner, herunder piloten i LP barnehage på 140. En bevilgning på 150 fra Utdanningsdirektoratet til støtte for reisevirksomheten i Ungdomstrinnsatsningen ligger også her og utgjør hovedforklaringen på avviket fra budsjett. Note 6 Lønn Posten må ses i sammenheng med posten under, Lønn til/fra prosjekt/basis, fordi senterets lønnskostnader i basis ble budsjettert på to forskjellige måter i Samlet avvik på lønn blir da på kr 322. Hovedårsaken til at lønnskostnaden er noe lavere enn budsjett er at mer av senterets lønnskostnader ble belastet prosjekter enn det som var budsjettert, blant annet som følge av etableringen av Læringsmiljøprosjektet og lønn i LP prosjektet.

66 Note 7 Lønn til/fra prosjekt/basis Se note 6 Note 8 Sosiale kostnader Sosiale kostnader består av påløpte feriepenger, arbeidsgiveravgift og pensjonskostnader, beregnet av UiS. Note 9 Sykepenger og andre refusjoner Avviket skyldes i hovedsak noe mer sykdom enn budsjettert samt refusjoner for arbeidsmarkedstiltak som ikke var budsjettert. Note 10 Andre ytelser Avviket skyldes i hovedsak gruppelivsforsikring og kompensasjonstillegg ved utenlandsreiser, som ikke var budsjettert, og diverse bevertning ved interne møter og sosiale tilstelninger. Kaffe, te og frukt ved kontorene ligger også her. Note 11 Husleie Avviket skyldes at husleien i Porsgrunn ble budsjettert på konto for husleie, men i regnskapet er kostnadene til husleie og strøm i Porsgrunn trukket ut på konto for interne overføringer se note 3. Note 12 Andre kostnader drift av eiendom og lokaler Avviket skyldes i hovedsak at utgiftene til strøm i Porsgrunn ble budsjettert på konto for elektrisitet, men i regnskapet er kostnadene til husleie og strøm i Porsgrunn trukket ut på konto for interne overføringer se note 3. I tillegg er ubudsjetterte kostnadene for serviceavtale for blomster i Stavanger tatt med her. Note 13 - Rep og vedlikehold av maskiner, utstyr mv. Avviket skyldes i hovedsak håndverkertjenester knyttet til reparasjoner og utbedring/vedlikehold av elektrisk anlegg og annen oppussing/vedlikehold av kontorene i Stavanger. Note 14 Mindre utstyrsanskaffelser Avviket skyldes i hovedsak anskaffelse av undervisningsmateriell i LP barnehage, AV utstyr på møterom, dokkingstasjoner og annet IT utstyr, samt utskifting av utrangerte mobiltelefoner. Note 15 - Leie av maskiner, inventar og lignende Avviket skyldes nye avtaler om leie av kopimaskiner, som er billigere enn tidligere leieavtale, i tillegg til noe etterslep i faktureringen. Note 16 Konsulenter og andre eksterne tjenester De største eksterne leverandørene av tjenester er Høgskolen i Hedmark (evaluering LP barnehage), Olavstoppen (Web og design), Dakane AS (tjenesteproduksjon), Conexus (spørreundersøkelser), Oxford University (styreleder) og GKiese-Knowit (grafisk profil). Senteret hadde større forbruk av eksterne tjenester enn budsjettert på de fleste områdene som er nevnt over. Note 17 Reiser og diett Posten har vært vanskelig å budsjettere i første driftsår og budsjettet ble satt opp for å være romslig med hensyn til reiser mellom avdelingene i oppstarten. Noen av reisekostnadene påløpt på slutten av året vil også bli belastet 2014 pga. sent innkomne fakturaer.

67 Note 18 Kostnader til tele og data Denne regnskapsposten har blitt belastet noe utvikling av nytt nettsted, herunder innkjøp av arkivbilder. I tillegg kommer montering og flytting av videokonferanseutstyr og leie av programvare (lisenser). I budsjettet var det i hovedsak tatt hensyn til programvarelisenser. Note 19 Andre kontorkostnader Det største avviket innenfor denne kategorien skyldes mindre forbruk til arrangement av kurs/seminar/konferanse med eksterne deltakere. Kostnader til arrangement av seminar for egne ansatte har imidlertid vært noe høyere enn planlagt. I tillegg har senteret hatt betydelig mindre trykkostnader i 2013 enn budsjettert. Note 20 - Øvrige driftskostnader Hovedårsaken til avviket er ingen kostnader til profilannonsering i 2013, i tillegg til at kostnader til øvrig bevertning er lavere enn budsjettert. Note 21 Finansposter og avregninger I august 2013 ble endelig tildeling til senteret fra Utdanningsdirektoratet kjent. Resultatet var en tilleggsbevilgning på 286 i forhold til hva senteret tidligere hadde tatt høyde for. Inntektssiden av budsjettet ble justert, men den tilhørende kostnadsøkningen i budsjettet ble lagt på finansposter for ikke å endre det kostnadsbudsjettet som styret hadde godkjent før sommeren. Note 22 Interne avregninger inntekter Andel av inntekter fra TRAS (Tidlig Registrering Av Språkutvikling). Note 23 Interne avregninger kostnader Kostnadskategorien inneholder blant annet overføringer av lønnsmidler til IGIS, midler til dokumentsenteret i forbindelse med fusjonen, kopieringsutgifter og kjøp av 3 pc er. Budsjettet har tatt høyde for de to siste utgiftspostene. Note 24 Overhead inntekter Senterets basisvirksomhet får tilbakeført en andel av overheadkostnadene i de eksternt finansierte prosjektene. Andelen som er tilbakeført til basis er noe større enn budsjettert fordi lønnskostnaden i prosjektene, som overheadkostnadene beregnes ut fra, er større enn budsjettert. Note 25 Omfordeling av resultat tidligere år SAF hadde overskudd tidligere år. Dette er lagt til som en inntekt på denne poste, men er trukket fra under posten for interne overføringer se note 3. Nettovirkningen av dette er null for senteret.

68 Forslag til disponering av overskudd i basis Sum til disposisjon er kr Læringsmiljøsenteret har identifisert 3 områder der senteret ser behov for å avsette midler til bruk i 2015 og Ansettelse av ny leder av senteret fra 1. desember Dette vil være en måned før dagens leder fratrer lederstillingen, og gir således rom for noe overlapping og innføring i stillingens oppgaver før ny leder har ansvaret alene. Beregnet kostnad er kr Dagens leder har i sin avtale rett til et oppdateringsår med lønn, året etter åremålsperioden utløper. Dagens leder vil ikke bidra i senterets tjenesteproduksjon i oppdateringsåret, men lønnen vil gå av senterets budsjett. Senteret ønsker derfor å avsette lønnsmidler fra overskuddet i 2013 til nåværende leders oppdateringsår i Beregnet kostnad er kr inkludert sosiale utgifter. 3. Innkjøp av kontormøbler og annet utstyr i forbindelse med flytting av avdelingen i Porsgrunn, sannsynligvis i første halvdel av Dette vil være en større engangskostnad som ellers vil måtte belastes driftsbudsjettet. Beregnet kostnad er kr Prosjekter med ekstern finansiering Oversikt over prosjektene ved Læringsmiljøsenteret pr Kommentarer til prosjektene Alle prosjektene har midler igjen ved årsskiftet, bortsett fra Veilederkorpset. NFR Skoleklar avsluttes i løpet av Det er innvilget ytterligere noen midler til prosjektet i 2014, som planlegges benyttet i Gamle Respekt og Zero er restmidler fra tidligere aktiviteter som benyttes til blant annet materiellutvikling innenfor aktivitetene og datainnsamling (Conexus). Zero-prosjektet (OF-10163) hadde en tildeling på kr fra Udir i I tillegg kommer inntekter fra deltakende kommuner. Midlene har gått til drift av prosjektet, som fortsetter i Respektprogrammet hadde en tildeling på kr fra Udir i I tillegg kommer inntekter fra deltakende kommuner. Midlene har gått til drift av prosjektet, som fortsetter i 2014.