SAKSLISTE STYRESAKER TIL BEHANDLING PÅ STYRESEMINARET APRIL Vedlegg: Konstituering av styret saksutredning

Transkript

1 SAKSLISTE STYRESAKER TIL BEHANDLING PÅ STYRESEMINARET APRIL 2013 Sak 01/13 Innkalling og saksliste Styrets konstituering Vedlegg: Konstituering av styret saksutredning Forslag til vedtak: Sak 01/13 Møteplan Avtalen mellom Kunnskapsdepartementet og Universitetet i Stavanger Forslag til reglement Godtgjøring for styrearbeid Oversikt over medlemmer av senterstyret 1. Styret tar mandat, sammensetning til etterretning. 2. Styret vedtar foreslåtte reglement. Vedlegg: Forslag til møteplan for 2013 og 2014 Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar den fremlagte møteplanen Sak 03/13 Oppdragsbrev 2013 og forslag til Årsplan Vedlegg: Forslag til årsplan saksutredning Oppdragsbrev for 2013 Forslag til vedtak: 1. På grunnlag av fremlagte forslag til årsplan ber styret senteret ferdigstille en årsplan i dialog med styreleder. 2. Styret ber om at innspill fra styret vurderes tatt inn i årsplanen i ferdigstillelsen. Læringsmiljøsenteret Side 1

2 Sak 04/13 Budsjett 2013 Vedlegg: Budsjett for 2013 saksutredning Kapitalbehov meldt fra UiS til KD Forslag til vedtak: 1. Styret tar til etterretning at vesentlige opplysninger mangler for å kunne vedta et budsjett i balanse. 2. Med forbehold om at kapitalbehovet UiS har rettet overfor KD blir innfridd, vedtas det fremlagte budsjett. 3. Dersom kapitalbehovet ikke blir innfridd, ber styret om å få seg fremlagt et revidert budsjett. Læringsmiljøsenteret Side 2

3 SAK 01/13 Konstituering av styret Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) og Universitetet i Stavanger (UiS) undertegnet 28. juni 2012 avtalen som regulerer opprettelse og drift av Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning. Opprettelsen er en oppfølging av Meld.St.18 ( ) Læring og fellesskap, Innst. 405S ( ) og vedtak 632 om at statlige spesialpedagogiske støttesystem (Statped) skulle omorganiseres til én virksomhet. Som en følge av det, ønsket en å opprette et senter for læringsmiljø og atferdsforskning basert på en sammenslåing av eksisterende ressurser i Lillegården kompetansesenter i Statped og Senter for atferdsforskning ved UiS. Senteret skal bistå nasjonale utdanningsmyndigheter med råd og tjenester i arbeidet med å realisere den nasjonale utdanningspolitikken innenfor sitt ansvarsområde. Sentere skal arbeide med faglig utvikling, forskning, utadrettet virksomhet og relevant undervisning, i tråd med fastsatt mandat. Etter delegasjon fra KD har Utdanningsdirektoratet ansvar for tilskudd til senterets nasjonale oppdrag i tråd med mandat og oppdragsbrev. Kommunikasjons til nasjonal myndigheter om det nasjonale oppdraget skal gå via Utdanningsdirektoratet. Senteret skal samarbeide med andre fagmiljøer ved UiS, og det skal være synergier mellom senteret og resten av UiS. Det skal være dialog om strategisk utvikling (av relevante fagmiljøer, ansettelser mv). Styret er det øverste organet ved senteret. Styrets mandat I følge avtalen av 28. juni 2012 har styret følgende mandat: Styret har ansvar for strategisk utvikling av virksomheten, og økonomisk kontroll og overvåking av driften. Styret fastsetter budsjett og virksomhetsplan som oversender Utdanningsdirektoratet til orientering. Styret ansetter daglig leder. Tilsettingsprosessen følger UiS sitt system for tilsetting av instituttledere. I følge avtalen er det Utdanningsdirektoratet som godkjenner senterets årsrapport og regnskap. Styret for UiS har det overordnede ansvaret for den administrative virksomheten ved senteret og for å legge til rette for at sentrets nasjonale mandat og oppdrag kan realiseres. Senterstyrets sammensetning og ledelse To medlemmer med vara oppnevnt av UiS To medlemmer med vara oppnevnt av KD Styreleder oppnevnt av KD i samråd med UiS Senterleder er sekretær for styret og har ansvar for saksutredning og å fremme forslag til vedtak. Læringsmiljøsenteret Side 1

4 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Universitetet i Stavanger Stavanger 4036 Deres ref. 2011/5191/SME Vår ref. 08/6234 Dato Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning oversending av avtale og mandat Vedlagt oversendes ett signert eksemplar av avtalen mellom Kunnskapsdepartementet og Universitetet i Stavanger om Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning og fastsatt mandat for senteret. Det er ikke gjort endringer i innholdet i mandatet. Vi vil samtidig minne om at UiS må oversende navn på sine representanter til styret for senteret, én av hvert kjønn. Det er et mål å få styret oppnevnt høsten Til slutt viser vi til vårt brev av der vi ber om at det i mal for omstillingsavtale fylles ut med arbeidsgiverparter og arbeidstakerparter, slik at det kan legges til rette for et forhandlingsmøte om omstillingsavtale, fortrinnsvis i uke 34 ( ). Med hilsen 43,-u.A-ctrQ Kari Brustad (e.f.) avdelingsdirektør nie8iwtf 4,../ AnnbjørgRimeslåtten seniorrådgiver Vedlegg: Fastsatt mandat for nasjonalt senter for læringsmiljø og atierdsforskning Kopi: Utdanningsdirektoratet, Lillegården kompetansesenter Postadresse Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Kontoradresse Akersg. 44 postmottak@kd.dep.no Opplæringsavdelingen Sentralbord: * Saksbehandler Annbjørg Rimeslåtten / Org. nr

5 AVTALE mellom Kunnskapsdepartementet (KD) og Universitetet i Stavanger (UiS) om etablering og drift av Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (senteret). 1. Etablering og organisering a. Som oppfølging av Meld. St 18 ( ) Læring og fellesskap, Innst ( ) og vedtak 632 om at statlig spesialpedagogisk støttesystem (Statped) skal omorganiseres til én virksomhet, skal det opprettes et senter for læringsmiljø og atferdsforskning basert på en sammenslåing av eksisterende ressurser i Lillegården kompetansesenter i Statped (Lillegården) og Senter for atferdsforskning (SAF) ved UiS. b. Med grunnlag i denne avtalen legges drift og administrative oppgaver for Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning til Universitetet i Stavanger, jf. universitets- og høyskoleloven 1-4 fierde ledd. Departementet fastsetter mandat for senterets virksomhet som nasjonalt senter etter dialog med Utdanningsdirektoratet, Lillegården kompetansesenter og UiS. 2. Senterets virksomhet a. Senteret skal bistå nasjonale utdanningsmyndigheter med råd og tjenester i arbeidet med å realisere den nasjonale utdanningspolitikken innenfor sitt ansvarsområde. Senteret skal arbeide med faglig utvikling, forskning, utadrettet virksomhet og relevant undervisning, i tråd med fastsatt mandat. b. Etter delegasjon fra Kunnskapsdepartementet har Utdanningsdirektoratet ansvar for tilskudd til senterets nasjonale oppdrag i tråd med mandat og oppdragsbrev. Kommunikasjon til nasjonale myndigheter om det nasj onale oppdraget skal gå via Utdanningsdirektoratet. c. Senteret skal samarbeide med andre fagmiljøer ved UiS, og det skal være synergier mellom senteret og resten av UiS. Det skal være dialog om strategisk utvikling (av relevante fagmiljøer, ansettelser mv). 3. Styring a. Styret er det øverste organet ved senteret. Styret består av en leder og fire medlemmer UiS og KD oppnevner to medlemmer hver. KD oppnevner styrets leder i samråd med UiS. b. Styret har ansvar for strategisk utvikling av virksomheten, og økonomisk kontroll og overvåking av driften. c. Styret fastsetter budsjett og virksomhetsplan som oversendes Utdanningsdirektoratet til orientering. d. Utdanningsdirektoratet godkjenner senterets årsrapport og regnskap. e. Styret ansetter daglig leder for senteret. Tilsettingsprosessen følger UiS sitt system for tilsetting av instituttledere. f. Styret for UiS har det overordnede ansvaret for den administrative virksomheten ved senteret og for å legge til rette for at senterets nasjonale mandat og oppdrag kan realiseres.

6 4. Økonomi og personalforhold a. Med forbehold om Stortingets vedtak av statsbudsjettet mottar senteret en årlig grunntildeling og oppdragsbrev fra Utdanningsdirektoratet for å utføre nasjonale oppgaver. Senteret kan få tildelt særskilte oppgaver som enten finansieres gjennom rammen av grunntildelingen eller gjennom tilleggsbevilgninger. b. Den økonomiske grunnfinansieringen vil være tildelingen fra direktoratet og universitetets økonomiske bidrag til senteret, på minst samme nivå som i Senteret kan påta seg eksternt finansiert virksomhet, herunder forskning, innenfor sitt mandat. c. UiS skal stille lokaler til disposisjon for senteret. Senteret skal ha tilgang til universitetets infrastruktur som for eksempel IT-tjenester, arkiv-, regnskaps og lønnssystemer. Videre skal renhold, belysning, oppvarming og internt bygningsmessig vedlikehold ivaretas av UiS. Senteret skal selv dekke kostnadene til den infrastruktur og de tjenester UiS stiller til disposisjon. Inventar og utstyr som ikke lenger er i bruk av senteret, kan brukes av UiS eller avhendes i tråd med UiS sine retningslinjer. Senteret og UiS skal inngå avtaler om den infrastruktur og de tjenester som skal leveres. d. Senterets personell ansettes ved UiS. Senteret skal ledes av en daglig leder med faglig og administrativt ansvar for virksomheten. e. Daglig leder ansettes av senterets styre, etter innstilling fra universitetsdirektøren. Øvrig personell ansettes av UiS etter de regler som gjelder for tilsetting av faglig og administrativt personale, etter innstilling fra senterleder. De ansatte følger de regler og opparbeider de rettigheter som gjelder for universitetets øvrige ansatte. Oslo/Stavanger, 28. juni (N-c40Ær-Le,( Kunnskapsdepartementet Univ sitetet i S

7 Formål Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning Vedtatt av Kunnskapsdepartementet Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning skal bidra til at den nasjonale utdanningspolitikken iverksettes og gjennomføres slik at barn, unge og voksne kan få en likeverdig og tilpasset opplæring av høy kvalitet i et inkluderende fellesskap. Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning skal bidra til å realisere statens satsinger i utdanningspolitikken og bistå nasjonale utdanningsmyndigheter med råd og tjenester i arbeidet med å realisere nasjonal utdanningspolitikk innenfor sitt ansvarsområde. Senteret skal bidra til kompetanseutvikling i sektoren og til kvalitet i læringsmiljøet for barn i barnehage, elever, lærlinger og voksne. Gjennom sin virksomhet skal senteret sørge for et bredt kunnskapsgrunnlag om læringsmiljøets betydning, og for at dette kunnskapsgrunnlaget formidles og tas i bruk i sektoren. Oppgaver Virksomheten til Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning skal være kunnskapsog forskningsbasert og skal ivareta både individperspektivet og systemperspektivet i arbeidet med læringsmiljø og skolens og barnehagens kultur. Senteret skal: Drive målrettet forskning og formidle resultater fra forskning og forsøks- og utviklingsarbeid på sitt ansvarsområde. Senterets forskning gjøres under faglig frihet og ansvar, jf. universitets- og høyskoleloven 1-5. Ha aktiv kontakt med relevante nasjonale og internasjonale fagmiljøer og være orientert om internasjonal utvikling Ta initiativ til at det igangsettes forskning og utviklingsarbeid der kunnskapsgrunnlaget er svakt eller mangler. Ta initiativ til og bidra til å gjennomføre kvalitetsutviklingstiltak knyttet til pedagogisk virksomhet på sitt ansvarsområde. Dette skal skje i samarbeid med universitets- og høyskolesektoren, og skole- og barnehageeiere. Bidra til kompetanseutvikling og til at det lokalt arbeides med å skape et læringsmiljø som fremmer faglig, personlig og sosial utvikling for barn, elever, lærlinger og voksne, også de som har behov for ekstra tilrettelegging og hjelp. Være en aktiv aktør overfor PP-tjenesten og bistå denne i systemrettet arbeid med læringsmiljøet i skoler og barnehager. Bistå universitets- og høyskolesektoren i innsatsen for å realisere nasjonale satsninger på kompetanseutvikling i grunnopplæringen for de primære målgruppene, samt satsinger innenfor kompetanseheving av lærerutdannere. Samarbeide med Universitetet i Stavanger og bidra til universitetets lærer- og forskerutdanning innenfor relevante fagområder. Samarbeide med andre relevante aktører, herunder andre nasjonale sentre og Statped. Senteret kan påta seg eksternt finansiert virksomhet, inklusiv forskning, innenfor sitt mandat.

8 Målgrupper Senterets primære målgrupper er skoleeiere, ledere og ansatte i barnehager og skoler, PPtjenesten og studenter og lærerutdannere ved universiteter og høyskoler med lærerutdanning Organisering Senteret er lagt til Universitetet i Stavanger etter avtale mellom departementet og universitetet, jf. lov om universiteter og høyskoler 1-4 fjerde ledd. Virksomheten er lokalisert to steder, i Stavanger og på Østlandet. Senteret skal ledes av en daglig leder med faglig og administrativt ansvar for virksomheten. Styring Styret er det øverste organet ved senteret. Styret har ansvar for strategisk utvikling av virksomheten, og økonomisk kontroll og overvåking av driften. Styret består av 5 medlemmer, inkludert styreleder. Styret består av en leder og fire medlemmer. UiS og KD oppnevner to medlemmer hver. KD oppnevner styrets leder i samråd med UiS. Utdanningsdirektoratet gir senteret årlig tildeling og oppdragsbrev, samt eventuelle tilleggsoppdrag. Utdanningsdirektoratet skal godkjenne årsrapport og regnskap. Styret oversender virksomhetsplan og budsjett til Utdanningsdirektoratet, til orientering. Kommunikasjon til nasjonale utdanningsmyndigheter skal gå via Utdanningsdirektoratet.

9 FORSLAG TIL REGLEMENT 1. Innkalling til møtene. Saksliste. Saksforberedelse til møtene. 1. Innkalling til møte Senterstyret holder møte etter møteplan det selv har vedtatt. Styret fastsetter årlige møteplaner. Det innkalles til møter 4 ganger i året. Utover dette når styreleder og/eller senterleder sammen mener særlige hensyn tilsier ekstraordinært møte. Styreleder innkaller til styremøter. Denne kan bestemme at styrets sekretær innkaller på vegne av styreleder. Hvis sekretæren innkaller, skal dette skje i samråd med styreleder. Møteinnkallingen skal inneholde møtested og møtetid, og en oversikt over sakene som skal behandles. Innkallingen blir sendt til alle medlemmer og varamedlemmer i styret. Innkalling til styremøtene med saksdokumenter skal sendes ut en uke i forkant, med mindre situasjonen tilsier noe annet. 2. Offentliggjøring av saksdokument Saksdokumentene i saker der styret skal fatte vedtak er offentlige med mindre saken er unntatt offentlighet med hjemmel i Offentleglova eller Tjenestemannsloven. 3. Saksliste Utarbeiding av saksliste Styrets sekretær fastsetter sakslisten i samråd med styreleder. 4. Skriftlige saksframlegg. Forslag til vedtak Senterstyrets behandling av saker skal bygge på skriftlige saksframlegg. Senterleder skal sørge for at sakene som skal tas opp i styremøtene er forberedt på forsvarlig måte. Senterleder legger fram forslag til vedtak i alle saker som skal behandles i styret. 2 Forfall. Varamedlemmer Kan et styremedlem eller et innkalt varamedlem ikke møte på grunn av lovlig forfall, skal vedkommende gi melding til styresekretariatet snarest mulig. Styresekretariatet skal straks innkalle varamedlem. Læringsmiljøsenteret Side 1

10 Må noen forlate styremøtet før det er slutt på grunn av lovlig forfall, skal vedkommende straks si fra til møtelederen. Er varamedlem til stede, skal denne tre inn i stedet for den som forlater møtet. Varamedlem som lovlig har trådt inn i møtet skal være med i møtet til saken som er påbegynt er ferdigbehandlet og vike plass for medlemmet dersom denne melder seg under møtet. 3 Deltakere i møtene Foruten styrets medlemmer deltar senterleder med tale og forslagsrett. Senterleder har ansvar for sekretariatet og kan kalle inn andre sakkyndige som kan legge fram opplysninger og utredninger, men som ellers ikke har rett til å delta i styrets debatt. 4 Møteledelse. Åpent eller lukket møte. Taushetsplikt Styreleder er møteleder. Som hovedregel er møtene åpne. Styret kan fastsette at møtene skal holdes for lukkede dører, eller at bestemte saker skal holdes for lukkede dører. Saker som er unntatt offentlighet i medhold av lov behandles i lukket møte. I slike saker har styrets medlemmer taushetsplikt. 5 Åpning av møtet. Godkjenning av innkalling og saksliste. Ved møtets åpning foretar møtelederen opprop, gir melding om forfall og hvem som møter i stedet. Styret er beslutningsdyktig når mer enn halvparten av medlemmene er til stede og avgir stemme. Innkalling og saksliste skal godkjennes og merknader tas opp på forespørsel fra møtelederen. 1. Endring av saksliste Styret kan med alminnelig flertall vedta å utsette realitetsbehandling av en sak på den utsendte sakslisten. Styret kan også fatte vedtak i en sak som ikke er oppført i sakslisten, dersom ikke styrets leder eller minst to av de frammøtte medlemmene motsetter seg dette. Dersom styrets leder eller minst to av de frammøtte medlemmene motsetter seg at en sak skal tas opp til realitetsbehandling, kan flertallet likevel avgjøre at en sak skal drøftes og ta beslutning om videre saksbehandling. 2. Orienteringssaker Orienteringssaker regnes ikke som saker som er oppført på sakslisten. Dersom en orienteringssak skal tas opp som sak, gjelder reglene i pkt. 1) ovenfor. Læringsmiljøsenteret Side 2

11 3. Spørsmål som tas opp i møtet Realitetsforslag som fremmes i samband med spørsmål som tas opp i møtet, kan ikke avgjøres i møtet dersom styrets leder eller minst to av de frammøtte styremedlemmene er i mot å fatte vedtak i saken. 6 Rekkefølge og form for behandling av sakene Dersom ikke annet er bestemt under godkjenning av sakslisten, skal styret behandle de sakene som er nevnt i innkallingen, og i den rekkefølgen de er oppført. Møtelederen refererer sakene og viser til det forslag til vedtak som foreligger i saken. Møtelederen innleder om sakene så langt han/hun finner det nødvendig. Senterleder gis anledning til å kommentere sitt saksframlegg før møteleder gir ordet fritt til styrets medlemmer. Styrets medlemmer gis ordet i den rekkefølge de ber om det. Ber flere om ordet samtidig, fastsetter møtelederen rekkefølgen. 7 Inhabilitet For styremedlemmenes habilitet gjelder reglene i forvaltningsloven. Styrets medlemmer har selv plikt til å vurdere sin habilitet og si i fra dersom de er inhabile i behandlingen av en sak. Den som er inhabil skal ikke ta del i styrets forhandlinger og avstemminger i vedkommende sak. 8 Ordning av debatten. Møteleders stilling i debatten Taleren skal holde seg til saken eller til den delen av saken som debatten gjelder. Møtelederen må ikke avbryte noen som har ordet med mindre det skjer for å håndheve gjeldende reglementet, eller for å rette misforståelser fra talerens side. 9 Avgrensning og avslutning av debatten Styret vedtar å sette strek for debatten etter forslag fra møtelederen. Etter at strek er satt i en sak, kan det ikke fremmes nye forslag til vedtak jfr Forslag til vedtak 1. Bare styrets medlemmer, varamedlemmer som deltar i møtet og senterleder kan fremme forslag. 2. Forslag skal leveres skriftlig og i underskrevet stand til møtelederen med mindre det gjelder forslag på kandidater ved valg eller forslag om at en sak skal utsettes. Møtelederen skal referere forslaget. Læringsmiljøsenteret Side 3

12 3. Utsettelsesforslag Under styrets debatt av en sak kan det fremmes utsettelsesforslag. Utsettelsesforslaget skal være grunngitt. Møtelederen skal straks sette strek for behandlingen av saken og åpne for innlegg om utsettelsesforslaget. Møtelederen skal se til at slike innlegg ikke er knyttet til sakens realiteter. Om utsettelsesforslaget faller ved voteringen, fortsetter debatten om saken etter talerlisten som forelå da utsettelsesforslaget ble fremmet. 11 Forberedelse til avstemming Når debatten er slutt, tas saken opp til avstemming. Etter at saken er tatt opp til avstemming, må det ikke være mer debatt eller settes frem forslag i vedkommende sak. Styrets medlemmer som er til stede i møterommet har rett og plikt til å stemme. Ved valg er det adgang til å stemme blankt. Er en sak oppdelt eller det foreligger flere forslag til avstemming, foreslår møtelederen rekkefølge i avstemmingen. Ved oppdelt avstemming bør det i alminnelighet stemmes foreløpig over hvert enkelt punkt, og deretter over hele innstillingen til slutt. Før endelig avstemming kan det foretas prøveavstemming, som ikke er bindende. Ved debatt om forslag til avstemmingsordning påser møtelederen at talerne utelukkende holder seg til avstemmingsspørsmålet. 12 Avstemminger. Stemmemåten Vedtak fattes med alminnelig flertall av de avgitte stemmer. Ved stemmelikhet i andre saker enn valg, er møtelederens stemme avgjørende. Stemmelikhet ved valg avgjøres ved loddtrekning. Avstemming kan gjennomføres på følgende måter: a) Ved stilltiende godkjenning, når ingen sier imot et forslag framsatt av møtelederen med spørsmål om noen stemmer i mot. b) Ved at møtelederen ber de som er mot et forslag vise stemmetegn. Når møtelederen eller et medlem krever det, skal det holdes kontravotering. c) Ved navneopprop. Det bestemmes ved loddtrekning hvilket navn oppropet skal begynne med, og det fortsetter så i alfabetisk rekkefølge. Navneopprop skal benyttes når møtelederen ber om det eller når et medlem ber om det og får medhold av minst en av de møtende styremedlemmene. Krav om navneopprop skal avgjøres uten debatt etter avstemmingsregelen under pkt. b). d) Skriftlig avstemming uten underskrift. Skriftlig avstemming skal bare brukes ved valg, og bare dersom et av de møtende styremedlemmene krever det. Når avstemmingsmåter som er nevnt under punkt c) og d) blir brukt, oppnevner møtelederen tellekorps. Læringsmiljøsenteret Side 4

13 Møtelederen skal opplyse styret om resultatet av avstemmingen. 13 Møtebok. Protokolltilførsel 1. Møtebok Det skal føres møtebok for hvert møte. Møteboken skal inneholde møtested og møtetid, hvilke medlemmer som møtte, hvem som hadde forfall, og hvilke varamedlemmer som møtte for disse. Det skal føres i møteboken om og når noen kom til eller forlot møtet, slik at det framgår hvem som har deltatt i behandlingen av den enkelte sak. I hver sak skal det bokføres hvilke forslag som er fremmet og det vedtak som er fattet. Det skal bokføres hvor mange stemmer det enkelte forslag har fått. Etter møtet lages en foreløpig utskrift av møteboken som undertegnes av møtelederen og senterleder og sendes møtedeltakerne snarest mulig. Møteboken godkjennes som første sak på neste styremøte. 2. Protokolltilførsel De styremedlemmene som ønsker det kan få ført inn en protokolltilførsel i møteboken for å grunngi sin votering eller uttale seg om voteringen i en sak. Krav om å få protokolltilførsel må framsettes før neste sak tas opp. Læringsmiljøsenteret Side 5

14

15 Kontaktinformasjon Senterstyret Leder: Therese Hopfenbeck, +44 (0) , Medlemmer: Ingrid Hernes Tlf Utdanningsdirektør Troms vara: Trond Johnsen, utdanningsdirektør i Oppland tjo@fmop.no Anders Isnes, nestleder ved nasjonalt senter for naturfag i opplæringen, anders.isnes@naturfagsenteret.no Telefon: / vara: Martin Vonstad Østerdal: martin.osterdal@lnu.no generalsekretær i LNU, Norges barne og ungdomsorganisasjoner / osterdal/ Dekan ved Det humanistiske fakultet, p.t. Tor Hauken, Tor Hauken tor.hauken@uis.no vara: fakultetsdirektør ved Det humanistiske fakultet, p.t. Odd Folke Topland odd folke.topland@uis.no Førstelektor Grete Sørensen Vaaland, Læringsmiljøsenteret grete.s.vaaland@uis.no vara: seniorrådgiver Hanne Jahnsen, Læringsmiljøsenteret hanne.jahnsen@uis.no Læringsmiljøsenteret Side 1

16 SAK 02/13 Forslag til møteplan Innledning Styret har, som det øverste organet ved senteret ansvar for den strategiske utviklingen av virksomheten, økonomisk kontroll og overvåking av driften. Det foreslås i denne planen tre møter for 2013 og fire møter for 2014 for styret. De andre nasjonale sentrene har frist for å levere årsrapport 15. januar og for å levere årsplan 1. mars. Når det gjelder Læringsmiljøsenteret skal styret fastsette budsjett og årsplan før den sendes Utdanningsdirektoratet til orientering. Dette forslaget til plan, forutsetter at oppdragsbrevet foreligger så tidlig at det kan tas inn i et forslag til årsplan i februar. Det er Utdanningsdirektoratet som skal godkjenne senterets årsrapport og regnskap, men det vil være naturlig at disse er behandlet i styret først. Dersom det skal la seg gjøre, må fristen for årsrapport være annerledes for dette senteret enn for de øvrige nasjonale sentrene. August 2013 Delrapportering arbeidet ved senteret: i forhold til oppdragsbrev, i forhold til Fusjonsprosessen. halvårig regnskapsrapport inkl prosjektene Innspill til budsjett for 2014 November 2013 Delrapportering arbeidet ved senteret: i forhold til oppdragsbrev, i forhold til fusjonsprosessen. Innspill til årsplan 2014 Senterets økonomiske utvikling. Foreløpig budsjettplan for Februar 2014 Årsrapport Forslag til årsplan Regnskap Budsjett for Mai 2014 Delrapportering arbeidet ved senteret: i forhold til oppdragsbrev, i forhold til fusjonsprosessen. Tertial regnskapsrapport. September 2014 Delrapportering arbeidet ved senteret: i forhold til oppdragsbrev, i forhold til Fusjonsprosessen. Innspill til budsjett November 2014 Innspill til årsplan Senterets økonomiske utvikling. Foreløpig budsjettplan for Læringsmiljøsenteret Side 1

17 Læringsmiljøsenteret Side 2

18 SAK 03/13 Forslag til årsplan for læringsmiljøsenteret 2013 Innledning Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning Læringsmiljøsenteret ble opprettet 1. januar 2013 som resultat av et Stortingsvedtak juni Senteret er en fusjon mellom tidligere Lillegården kompetansesenter, Statped og Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger. Senteret er i brev fra Kunnskapsdepartementet gitt tre år til faglig omstilling av virksomheten. I omstillingsperioden ledes senteret av lederne ved de to tidligere sentrene sammen. Senterleder Unni Vere Midthassel er senterets daglige leder. Direktør Einar Christiansen beholder sin direktørtittel, og sammen utgjør de et lederteam som har som sin fremste oppgave å utvikle et sterkt fagmiljø som kan løse oppgaver innen rammen av sitt mandat. Et helt sentral mål dette første året i senterets historie er «å bli ett senter». Derfor blir det viktig å få til gode samarbeidsrelasjoner og rutiner. I et fusjonert senter blir det avgjørende at alle ansatte har en felles forståelse av senterets mandat og at oppgavene forstås og løses i tråd med dette. Ett virkemiddel for å nå dette målet er å utarbeide en plan for intern organisasjonsutvikling. For å fremstå som ett senter, arbeides det nå også med grafisk profil og logo. Senteret får som de øvrige nasjonale sentrene, årlige oppdragsbrev fra Utdanningsdirektoratet. Senterstyret skal som øverste ansvarlig for strategisk utvikling av senteret, sørge for at oppdraget fra Utdanningsdirektoratet blir konkretisert og at det blir laget årsplan og budsjett for hvordan oppdraget skal løses. Styret er gitt i oppgave å konkretisere oppdragsbrevet sammen med senteret. Saken som her legges frem, er et forslag til konkretisering fra senterledelsen. Saksfremlegget har vært lagt frem for de ansatte 15. april. Det formelle oppdragsbrevet kom til senteret først 22. mars. De ansatte har derfor kun i liten grad vært trukket inn i prosessen med å skrive dette forslaget til årsplan. Forslaget, sammen med styrets eventuelle endringer, skal utgjøre årsplanen som skal sendes Utdanningsdirektoratet til orientering innen 1. juni. Styret vil få tilsendt den endelige versjonen av årsplanen. Læringsmiljøsenteret Side 1

19 OPPDRAGSBREVET FOR 2013 Utdanningsdirektoratet viser til senterets formål, målgrupper og prinsipper for oppgaveløsningen før de fremhever fire områder der det forventes resultater. Det blir vår oppgave å se de fire områdene i sammenheng slik at vi oppnår synergier av arbeidet vi gjør. I denne delen av saksfremstillingen vil hvert av områdene starte med sitat fra oppdragsbrevet. Det er skrevet i kursiv. Deretter vil vi for hvert område beskrive aktiviteten, milepæler, målgrupper, planlagt resultat og ressursbruk. I oppdragsbrevet er forskning og internasjonalt arbeid satt opp under samme punkt. Dette dreier seg om ulike aktiviteter, og vi vil derfor behandle dem som punkt 4 og 5 i årsplanen. For å ivareta fusjonsprosessen mellom senterets avdelinger legger vi til omstillingsprosessen som et sjette punkt. For å ivareta fusjonsprosessen mellom senterets avdelinger, legger vi til omstillingsprosessen som punkt 6. En vellykket omstillingsprosess blir i innledningen trukket fram som et sentralt mål, og krever planlegging og målsetninger. 1. Kommunikasjon Senteret skal ha en egen nettside som skal formidle resultater fra norsk og internasjonal forskning på læringsmiljøfeltet til sektoren. Formidlingen må skje på en slik måte at resultatene blir tilgjengelige for ansatte i barnehage og skolesektoren. 1.1 Aktivitet Det er nedsatt en gruppe som arbeider med et nytt felles nettsted under Universitetet i Stavangers plattform. Her blir presentasjon av forskning og forskningsbasert kunnskap om senterets fagområde en vesentlig del. Universitetet har nylig oppdatert sitt nettsted. Vi tar utgangspunkt i det arbeidet og bygger videre på det. Det er viktig å finne gode strukturer for hvordan nettstedet skal bygges opp slik at det blir logisk og lett å finne frem for våre brukere. I påvente av det oppdaterte nettstedet, vil vi legge inn fagstoff på det foreløpige nettstedet. På nettstedet vil vi presentere egen og andres forskning og vise hvordan den kan ha praktisk relevans for barnehager og skoler i Norge. Der det er naturlig vil vi knytte forskningen til oppgaver som løses under punktene kompetanseheving og kvalitetsutvikling. Vi vil også presentere kunnskapsoversikter som kan være til hjelp for studenter, lærere og andre interesserte. Det skal utvikles en formidlingsplan for nettformidling, internkommunikasjon og mediestrategi. Læringsmiljøsenteret Side 2

20 1.2 Milepæler Juni: Vi har utarbeidet kunnskapsoversikter på minst to områder. Vi er i gang med presentasjon av forskning. Vi har utformet en formidlingsstrategi som bl.a. gir rammer og retning for kommunikasjonsarbeidet. Oktober: Vi har fortsatt å utarbeide kunnskapsoversikter. Vi har testet ut om strukturer vi har valgt for presentasjon av forskning, er gode ved å intervjue noen av brukerne. Desember: Det nye nettstedet er lansert. Strukturene for hvordan vi presenterer fag og forskning er etablert, men vil likevel være justerbare etter brukernes behov. 1.3 Målgrupper Primært ansatte i barnehager og skoler. Men også skoleeiere, ledere, PP tjenesten og studenter og lærerutdannere ved universiteter og høgskoler med lærerutdanning. 1.4 Resultat Vi har kunnskapsoversikter på noen sentrale områder. Vi har presentert relevant forskning knyttet til de mest sentrale områdene innen læringsmiljøfeltet. 1.5 Ressursbruk 2 årsverk 2. Kompetanseutvikling Senteret skal bidra til kompetanseutvikling innenfor læringsmiljøfeltet for hele målgruppen. I 2013 blir det særlig viktig å prioritere ungdomstrinnsatsingen og den skolebaserte kompetanseutviklingen. Senteret skal samarbeide med andre relevante nasjonale sentere og bistå lærerutdanninger og ungdomsskoler, slik at ungdomstrinnsatsingen og den skolebaserte kompetanseutviklingen blir vellykket, med særlig ansvar for fagområdene organisasjonsutvikling og klasseledelse. I arbeidet som vi gjør ut mot barnehage og skolesektoren vil kompetanseutvikling og kvalitetsutvikling henge tett sammen. Vi har presentert ungdomstrinnsatsingen under punkt 2, fordi det er prioritert område. De øvrige aktivitetene legges under punkt 3, kvalitetsutvikling. 2.1 Aktivitet Ungdomstrinnsatsingen: Dette er en ny satsing der senteret vil arbeide på tvers av avdelingene. Vi vil lage forslag til hvordan en slik skolebasert kompetanseutvikling kan gjennomføres, og vi vil i samarbeid med lærerutdanningsinstitusjoner møte skoleeiere og skoleledere om denne kompetanseutviklingen. Vi vil samarbeide med Lesesenteret og Matematikksenteret om klasseledelse og organisasjonsutvikling for de skolene som velger Læringsmiljøsenteret Side 3