Transkript

1

2

3

4

5

6 Årsrapport 2015 Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning.

7 Innhold Innhold... 1 Senterleders beretning... 3 Introduksjon til virksomheten... 5 Formål og oppgaver for virksomheten Kommunikasjon... 6 Oppsummering av resultater Kompetanseutvikling... 7 Barnehage- kompetanseutvikling... 8 Konferanse spesifisert oppdrag... 8 LP- barnehage senterinitiert aktivitet... 8 Autoritative voksne for gode læringsmiljø senterinitiert aktivitet... 8 Tidlig identifisering og ledelse av barn med begynnende mobbeatferd senterinitiert aktivitet. 9 Skole- kompetanseutvikling... 9 Ungdomstrinnsatsningen spesifisert oppdrag... 9 Artikkelserie om nyankomne flyktninger spesifisert oppdrag Eksterne henvendelser senterinitiert aktivitet Oppsummering av resultater Kvalitetsutvikling Barnehage Synteserapport om læringsmiljø i barnehagen spesifisert oppdrag VI i Sola (Varig Innsats for Verdighet og Inkludering) senterinitiert aktivitet Skole Læringsmiljøprosjektet målrettet innsats mot mobbing spesifisert oppdrag Digital mobbing - prosjektgruppe i regi av Utdanningsdirektoratet Læringsmiljø og Pedagogisk analyse i skolen senterinitiert aktivitet Respekt senterinitiert aktivitet Zero senterinitiert aktivitet VI i Sola (Varig Innsats for Verdighet og Inkludering) senterinitiert aktivitet Kommunale utviklingsprosjekter senterinitiert aktivitet Oppsummering av resultater Internasjonalt arbeid Læringsmiljøsenteret Side 1

8 Prosjektsamarbeid mellom Georgia og Norge spesifisert oppdrag Oppsummering av resultater Forskning Stigma - Skolens problemløsing av mobbesaker CIESL - Classroom Interaction for Enhanced Student Learning (Klasseledelse kunnskap til praksis) Agderprosjektet Andre forskningsprosjekter Oppsummering av resultater Undervisning og veiledning på UiS Oppsummering av resultater Administrasjon og organisasjonsutvikling Styre Senterstyrets mandat: Senterstyrets sammensetning Rammer for virksomheten Personalsituasjonen HMS Årsregnskap Basis Prosjekter med ekstern finansiering Publikasjoner Vitenskapelige artikler m/fagfelle Fagartikler Bok Del av bok Rapporter Del av rapport Læringsmiljøsenteret Side 2

9 Senterleders beretning Da senteret ble opprettet, ble det gitt tre år til omstilling og 2015 var det siste året av denne perioden. Derfor var et viktig arbeid dette året å få på plass fremtidig organisering. Ny organisering ble vedtatt av styret i juni og innebærer at senterets ledelse vil bestå av en senterleder, to avdelingsledere og to kontorsjefer. Ved årets slutt er det ansatt ny senterleder som tar over 1. januar Avdelingsleder i Porsgrunn er ansatt og starter i mars, mens ansettelsesprosessen av avdelingsleder i Stavanger sluttføres i januar Sentralt i oppdragsbrevet fra Utdanningsdirektoratet i 2015 var de oppgavene der det ble forventet resultater: kommunikasjon, kompetanseutvikling, kvalitetsutvikling og internasjonalt arbeid. Bevilgningen fra Utdanningsdirektoratet skal gå til disse oppgavene. Det har kommet noen tilleggsoppdrag i løpet av året, hvor en kunnskapsoversikt om skadevirkning og tiltak for de som blir utsatt for mobbing kan nevnes. Året har i tillegg vært interessant på grunn av NOU 2015:2 «Å høre til» som har medført et stort engasjement både internt og i samarbeid med direktorat og departement. Det blir spennende å se videre fremdrift vedr. dette. Senterets forskning og utviklingsarbeid, samt undervisning på lærerutdanningen er viktig for senterets faglige utvikling og det bidrar til å heve kvaliteten på arbeid som gjøres i oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Senteret har en unik mulighet til å skape synergier mellom forskning og utadrettet arbeid. Faglige bidrag i form av foredrag er en viktig del av senterets arbeid. 240 faglige foredrag er registrert i Cristin for 2015, men her vil det av ulike årsaker komme en del etterregistreringer som gjør at tallet blir litt høyere. Noe av dette er foredrag holdt i forbindelse med ulike prosjekter, og noe er svar på eksterne henvendelser om foredrag på ulike arrangement. Senterets nettsted er svært viktig for virksomheten. Mot slutten av året har det blitt ferdigstilt både en revidert kommunikasjonsplan, samt et vedlegg med konkrete tiltak som vil høyne kvaliteten på både nettsted og formidlingsarbeid generelt. Her må det også ses på hvilken kompetanse senteret besitter blant de ansatte som helhet, og ikke kun de som har spesifikk kompetanse rettet mot kommunikasjonsarbeid. Senterets rolle som kunnskapsutvikler skal være sentral, og forskning er en viktig komponent i dette. De to store forskningsprosjektene CIESL og Agderprosjektet er kommet godt i gang i samsvar med prosjektplanen. Det tredje store forskningsprosjektet er kalt «Stigma» og ser på skolenes problemløsning av mobbesaker. Arbeidet tar utspring i Utdanningsdirektoratets oppdrag Læringsmiljøprosjektet, som har gitt tilgang til nødvendige data. Dessverre har mediebildet også i 2015 gitt oss innsikt i langvarige og uløste mobbesaker som har gitt store negative følger, og som viser hvor relevant og tidsaktuelt dette forskningsprosjektet er. Et doktorgradsprosjekt ble avsluttet med disputas i mars 2015, mens tre nye stipendiater ble tilsatt tidlig på året. Det ble også tilsatt en 3-årig post-doc tilknyttet det ene Læringsmiljøsenteret Side 3

10 forskningsprosjektet. Disse stillingene er svært viktige for produksjonen av forskning ved senteret. Utover stipendiatene, er det tre andre ansatte i sluttfasen av sine doktorgradsavhandlinger. Senteret har et godt og nært samarbeid med Humanistisk fakultet på UiS. Avtalen mellom KD og UiS peker på at det skal være et samarbeid mellom senteret og andre fagmiljøer ved UiS som skal gi synergier, og det skal være dialog om strategisk utvikling. Det gir muligheter for fakultært samspill som gagner senteret, de andre enhetene og fakultetet. Høsten 2015 startet senteret sammen med Anti Bullying Centre ved Dublin City University opp den internasjonale digitale mastermodulen «prevention bullying in educational learning environments». Studiet hadde syv studenter fra Norge og en student fra Irland. Piloten har gitt oss nyttige erfaringer som vil kunne heve kvaliteten på studiet enda mer ved neste gjennomføring. Fremtidige studenter som tar denne modulen, kan søke om å få den godkjent ved aktuelle masterstudium ved flere lærerutdanningsinstitusjoner. Senterets kompetanse på barnehagefeltet er økende, i takt med stadig større etterspørsel fra målgruppen. I samsvar med oppdragsbrevet fra Utdanningsdirektoratet har det blant annet blitt gjennomført en stor barnehagekonferanse i samarbeid med Senter for mat, helse og fysisk aktivitet. Mer enn 200 deltok, og etterspørselen er så stor at en ny tilsvarende er planlagt i mai Det har også vært noen tilsettinger på slutten av året som vil være et ytterligere løft for dette fagområdet. Årsrapporten viser de viktigste aktivitetene ved senteret, men vil imidlertid aldri kunne gi en fullstendig oversikt. Mens noen aktiviteter har gitt konkrete og målbare resultater, vil andre deler av rapporten være mer oppsummeringspreget for å synliggjøre gjennomført aktivitet. Heller ikke i 2015 har man oppnådd at 40% av ressursene er blitt benyttet til forskning, men det er viktig at man i samsvar med strategiplanen har dette som mål. I løpet av året vil det alltid komme behov som man ikke kan forutse, og det er da gjerne forskningen som er lettest å forskyve i tid. Som vist til i tidligere årsrapporter så griper mange av aktivitetene inn i hverandre og gjør at senteret må leve med at det er vanskelig å eksakt kategorisere dem. Dette er litt av senterets naturlige dynamikk og som man må leve med, på samme måte som rekrutteringer av ansatte med riktig fagkompetanse er vanskelig å få til i det tempoet man gjerne har behov for. Siste halvåret i 2015 stod derfor senteret med fire vakante stillinger; to nyopprettede avdelingslederstillinger, og to vitenskapelige på grunn av permisjoner. I den grad det er mulig, vil det være hensiktsmessig å være enda mer proaktiv med tanke på rekrutteringer i tiden fremover. Stavanger, 31. desember 2015 Læringsmiljøsenteret Side 4

11 Introduksjon til virksomheten Læringsmiljøsenteret er et nasjonalt senter på linje med de andre nasjonale sentrene, men skiller seg fra dem når det gjelder styring, og ved at forskning er en sentral del av den faglige virksomheten. Læringsmiljøsenteret har et eget styre som er senterets øverste organ. Sammensetningen er regulert av en avtale mellom KD og UiS. Som for de andre nasjonale sentrene, er det vertsinstitusjonen som har det administrative ansvaret med styret for UiS som det øverste organ. Alle som er ansatt ved senteret, er ansatt ved UiS på samme vilkår som øvrige ansatte. Senteret skal ledes av en senterleder med ansvar for den faglige- og administrative virksomheten. Senterleder ansettes av senterets styre, men på samme vilkår og etter samme prosedyrer som for instituttledere. Senteret har fra vært i en omstillingsperiode, og blitt ledet sammen av de tidligere lederne for hhv Lillegården kompetansesenter og Senter for atferdsforskning, med Unni Vere Midthassel som senterleder. Formål og oppgaver for virksomheten Læringsmiljøsenteret er opprettet for å bidra til at den til enhver tid vedtatte utdanningspolitikken blir gjennomført med høy kvalitet. Dette er skriftliggjort i avtalen mellom KD og UiS, hvor det står at senteret skal bistå nasjonale utdanningsmyndigheter med råd og tjenenester i arbeidet med å realisere nasjonal utdanningspolitikk innenfor sitt område. Ytterligere er det presisert at Læringsmiljøsenteret skal arbeide med faglig utvikling, forskning, utadrettet virksomhet og relevant undervisning i tråd med fastsatt mandat. Det er også poengtert at arbeidet skal være kunnskaps- og forskningsbasert. Senterets mandat danner rammen for den faglige virksomheten. I følge mandatet skal senteret: - Drive målrettet forskning og formidle resultater fra forskning og forsøks- og utviklingsarbeid på sitt ansvarsområde. Senterets forskning gjøres under faglig frihet og ansvar, jf. Universitets- og høyskoleloven Ha aktiv kontakt med relevante nasjonale og internasjonale fagmiljøer og være orientert om internasjonal utvikling. - Ta initiativ til at det igangsettes forskning og utviklingsarbeid der kunnskapsgrunnlaget er svakt eller mangler. - Ta initiativ til og bidra til å gjennomføre kvalitetsutviklingstiltak knyttet til pedagogisk virksomhet på sitt ansvarsområde. Dette skal skje i samarbeid med universitets- og høyskolesektoren, og skole- og barnehageeiere. Læringsmiljøsenteret Side 5

12 - Bidra til kompetanseutvikling og til at det lokalt arbeides med å skape et læringsmiljø som fremmer faglig, personlig og sosial utvikling for barn, elever, lærlinger og voksne, også de som har behov for ekstra tilrettelegging og hjelp. - Være en aktiv aktør overfor PP-tjenesten og bistå denne i systemrettet arbeid med læringsmiljøet i skoler og barnehager. - Bistå universitets- og høyskolesektoren i innsatsen for å realisere nasjonale satsninger på kompetanseutvikling i grunnopplæringen for de primære målgruppene, samt satsninger innenfor kompetanseheving av lærerutdannere. - Samarbeide med Universitetet i Stavanger og bidra til universitetets lærer- og forskerutdanning innenfor relevante fagområder. - Samarbeide med andre relevante aktører, herunder andre nasjonale sentre og Statped. - Senteret kan påta seg eksternt finansiert virksomhet, inklusiv forskning, innenfor sitt mandat. Oppdragsbrevet fra Utdanningsdirektoratet kommuniserer de spesifikke forventninger sentrale myndigheter har til senterets faglige virksomhet det aktuelle året. Årsrapporten vil være inndelt i samsvar med Utdanningsdirektoratets oppdragsbrev, men vil allikevel synliggjøre hele senterets portefølje, både det som er finansiert fra Utdanningsdirektoratet og det som er finansiert via UiS. 1. Kommunikasjon Oppdragsbrevets tekst: Senteret skal ha en nettside som skal formidle resultater fra norsk og internasjonal forskning på læringsmiljøfeltet til sektoren. Formidlingen må skje på en slik måte at resultatene blir tilgjengelige for ansatte i barnehage- og skolesektoren. Fagstoff skal fungere sammen med og utfylle Utdanningsdirektoratets nettsider. Senteret har et nettsted der egen forskning og aktivitet presenteres, for å vise hvordan den kan ha praktisk relevans for barnehager og skoler i Norge. Innhold som er av internasjonal interesse oversettes til engelsk. I 2015 hadde senteret 67 nyhetssaker, mot 52 i På de engelske sidene var det publisert 10 nyhetssaker. Nettstedet hadde totalt sidevisninger, noe som er flere enn i (Merk: Antall sidehenvisninger for 2014 er regnet fra lanseringsdatoen 10. februar.) Senteret har et eget område på nettsiden som er rettet mot barnehagesektoren. Her publiseres nettressurser, nyhetssaker og relevant fagstoff. En av filmene, «De gode relasjonene om læringsmiljøet i barnehagen» har hatt visninger. Denne filmen blir Læringsmiljøsenteret Side 6

13 også brukt av barnehager i Danmark og Sverige. I kurssammenheng, som f.eks. på barnehagekonferansen i november, blir også nettressursene trukket frem. Læringsmiljøbloggen, hvor det skrives om aktuelle problemstillinger og nasjonal og internasjonal forskning innen læringsmiljø i skole og barnehage, har i 2015 hatt 11 innlegg. Bloggen har 158 som abonnerer og leser fast, mens årets mest aktive dag for bloggen viser 215 lesere. Ved årsskiftet hadde senteret 983 følgere på Twitter. På Facebook var det 3393 som likte siden vår. Saken vår med best rekkevidde på Facebook i 2014 nådde brukere. Tall fra medieovervåkingstjenesten Retriever viser at det i 2015 var 379 registrerte nyhetssaker relatert til Læringsmiljøsenteret. Det reelle antallet er sannsynligvis noe høyere, da det i flere saker ikke vises til Læringsmiljøsenteret eller Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning men til Universitetet i Stavanger. Ansatte ved senteret har i løpet av året også blitt intervjuet av flere fagmedier og har deltatt på konferanser, kurs og seminarer, og informert om senterets arbeid. Senteret hadde ved begynnelsen av 2015 tre og et halvt årsverk tilknyttet kommunikasjon. Fra august og ut året, var det tre årsverk som bidro til faglig formidling på ulike måter i tett samarbeid med fagansatte. Oppsummering av resultater - Kommunikasjonsplanen er revidert og egen tiltaksliste for bedre synlighet er utarbeidet. - Antall besøk på nettsidene har økt lang utover det oppsatte målet. 2. Kompetanseutvikling Oppdragsbrevets tekst: Senteret skal bidra til kompetanseutvikling innenfor læringsmiljøfeltet for hele målgruppen. I 2015 har ungdomstrinnsatsningen prioritet sammen med kompetanseutvikling i barnehagene. Senteret skal være en ressurs i arbeidet med satsningen «Kompetanse for fremtidens barnehage. Strategi for kompetanse og rekruttering ». Senteret skal gjennom sin virksomhet drive med formidlingsaktivitet, og skal ha gjennomført en konferanse på barnehagefeltet innen utgangen av 2015 som en del av formidlingsaktiviteten. De skal også bidra i arbeidet med en felles senter-nasjonal barnehagekonferanse. Ungdomstrinn i utvikling vil i 2015 dekke både pulje 2 og pulje 3. Aktiviteten til senteret må gjenspeile det. Senteret skal samarbeide med andre relevante nasjonale sentere og bistå UHsektoren, skoleledere og ressurslærere, slik at ungdomsskolesatsningen og den skolebaserte kompetanseutviklingen blir vellykket. I dette samarbeidet skal senteret bidra med kunnskap Læringsmiljøsenteret Side 7

14 om utvikling av god klasseledelse, praksiseksempler, metoder og annen støtte. Det skal utvikles en plan for dette arbeidet. Planen innarbeides i senterets plan for Barnehage- kompetanseutvikling Konferanse spesifisert oppdrag Læringsmiljøsenteret samarbeidet i 2015 med Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet om å planlegge og gjennomføre barnehagekonferansen Sammen for barnet. Konferansen ble holdt på Sola Strand Hotell den 25. november 2015 og på grunn av stor interesse planlegges det også en lignende konferanse på Gardermoen 2. mai Sammendrag fra konferansen i 2015 finnes på senterets nettsted. Både Læringsmiljøsenteret og Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet arbeider for å fremme muligheten for barns fysiske og psykososiale helse, trivsel og velvære. Gjennom konferansen ønsket vi å gi inspirasjon og ny kunnskap som deltakerne kunne ta med seg tilbake til hverdagen i sitt arbeid med barn i barnehager, helsestasjoner og i PP-tjenesten. LP- barnehage senterinitiert aktivitet Implementeringen av pilotprosjektet LP i barnehagen avsluttes i barnehager har arbeidet etter strukturen i LP-modellen siden starten i Læringsmiljøsenteret har bidratt med kursdager, ledersamlinger og nettverk, mens PPT har veiledet LP-gruppene i barnehagene som har deltatt i pilotprosjektet. Noen kursdager har blitt utsatt til 2016 på grunn av sykdom. Det er gjennomført en ny kartlegging våren 2015 tilsvarende kartleggingen gjort i 2013, hvor ansatte, foreldre og 4-5 åringene var informanter. I tillegg har kontaktpedagogene vurdert barna i forhold til atferd, sosial kompetanse, språk og kommunikasjonsferdigheter. Hensikten med kartleggingene er å se i hvilken grad det hadde skjedd endringer på vesentlige faktorer i barnas lærings- og utviklingsmiljø etter to års utprøving av LP-modellen. Foreløpige data viser store forbedringer for de fleste barnehagene på indikatorene som er målt, og en endelig rapport ferdigstilles i Som følge av styrevedtak utgår imidlertid programmet fra Læringsmiljøsenterets portefølje og arbeid med LP-modellen i barnehage videreføres således ikke. Autoritative voksne for gode læringsmiljø senterinitiert aktivitet Være sammen er et utviklingstiltak for barnehager. En viktig del av denne virksomheten er veilederutdanning og utvikling av materiell. Læringsmiljøsenteret har også gjennomført en konferanse i mai 2015 hvor Være sammen var gjennomgangstemaet. Konferansen var fulltegnet, og det kom deltakere fra store deler av Norge. Når det gjelder veilederutdanningen, har vi hatt fire kurs a fire dager. De aller fleste av deltakerne har gjennomført studiet som gir 10 studiepoeng. I 2015 var det 253 veiledere som sluttførte studiet. Det har vært kurs i Kristiansand, Haugesund, Bergen og Osterøy. Være sammen er et samarbeidsprosjekt mellom stiftelsen Være sammen som drifter prosjektene, og Læringsmiljøsenteret som leverer en kompetansepakke. Omtrent 1300 barnehager bruker nå Være Sammen, og til sammen 2700 veiledere har fått opplæring fra oppstart Læringsmiljøsenteret Side 8

15 Tidlig identifisering og ledelse av barn med begynnende mobbeatferd senterinitiert aktivitet Pilotprosjektet i 20 barnehager på Voss for tidlig identifisering og ledelse av barn med begynnende mobbeatferd er avsluttet fra senterets side. Våren 2015 gikk den siste puljen av barnehager i gang og PPT og barnehageeier er sterkt involvert. Et lavterskeltilbud til foreldre er også etablert der det tilbys veiledning til foresatte for barn som viser sosial sårbarhet i barnehagen. Veiledningen til foresatte blir gitt av et tverrfaglig team som innehar relevant kompetanse. Kommunen er nå rustet til å drive arbeidet selv, både opplæring og oppfølging, samt å bruke kommunens eget støttesystem for foreldre i regi av helseavdelingen og barnevern. Kommunens egen evaluering av arbeidsmetodikken er svært positiv. Det har ikke blitt samlet inn data å grunn av manglende kapasitet. Skole- kompetanseutvikling Ungdomstrinnsatsningen spesifisert oppdrag I oppdragsbrevet fra Utdanningsdirektoratet er senteret sitt arbeid i Ungdomstrinnsatsningen skissert, men siden satsningen nå er inne i det tredje året, er mange av oppgavene etablerte og skal i de kommende årene videreføres til nye puljer. En fordel nå er at Ungdomstrinnsatsningen på mange måter har funnet sin form og er ganske forutsigbar både på antall samlinger og tema, og senteret bidrar inn mot de ulike gruppene. Senteret har deltatt på 6 regionale samlinger i regi av NTNU. Målgruppen har vært ansatte i lærerutdanningene i de enkelte regionene som arbeider med ungdomstrinnsatsningen. Senteret har deltatt med 1-2 personer. Foruten å delta aktivt i gruppediskusjoner og lignende, har senterets ansatte hatt ansvar for en presentasjon av hva senteret kan bidra med når det gjelder satsningsområdet klasseledelse. Det har vært gjennomført flere samarbeidsmøter mellom NTNU-styringsgruppen og de nasjonale sentrene, for å utvikle samlingene og dele erfaringer. Resultatet av disse samlingene har ført til at de regionale samlingene i større grad har hatt fokus på satsingsområdene, og at det har vært samlinger med en dag på tema klasseledelse og en dag med tema regning, lesing og skriving. Denne endringen har vært vellykket. Senteret har hatt det faglige ansvaret på denne dagen, i samarbeid med NTNU. Kontaktpersonordningen som vi hadde i starten av satsingen, har ikke vært gjennomført det siste året. Dette fordi satsingen nå er såpass etablert og vi møter de fleste aktørene i ulike fora der vi er representert. Behovet for en egen kontaktperson for UH sektoren er ikke like stort nå som i starten av satsingen. Senteret har deltatt på alle samlingene for ressurslærere i pulje 2 og 3 med en eller to personer, og flere fagpersoner fra senteret har hatt faglige innlegg. På grunn av mange deltagere er samlingene for ressurslærerne delt i to for hver pulje slik at vår deltakelse på Læringsmiljøsenteret Side 9

16 samlinger er doblet i forhold til tidligere. På disse arrangementene har senterets ansatte hatt ansvar for parallellsesjoner om klasseledelse. Senteret har deltatt på møter i regi av Utdanningsdirektoratet og de andre nasjonale sentrene, der form og innhold på disse samlingene ble diskutert. Senteret har deltatt på samlinger for skoleledere og skoleeiere i regi av Utdanningsdirektoratet. På samlingene har senterets ansatte hatt ansvar for presentasjon av satsingsområdet klasseledelse og hva senteret kan bidra med i forhold til arbeidet med dette. Det er lagt vekt på å være til stede i samlinger der senteret har vært invitert. Både for å delta, og for å bli kjent både med aktører og med arbeidet som skjer innenfor satsningen. Ungdomstrinn i utvikling er en nasjonal satsning, og gjennomføringen har brakt senteret i kontakt med alle lærerutdanningsinstitusjonene, alle fylker, og kommuner spredt over hele landet. Gjennom hele året har gruppen arbeidet med å utvikle nettressurser i klasseledelse. I løpet av dette året har vi hatt mer fokus på at vi skal publisere mer på senteret sine sider og vi har brukt tid på å oppdatere sidene om klasseledelse og legge ut fagartikler. Vi har fremdeles fokus på nettressurser både tekst og film og har fokus på ulike sider ved klasseledelse og utviklingsarbeid i skolen. Ressursene er tenkt som nyttige verktøy for skoler og lærere i arbeidet med å utvikle klasseledelse. Det er også lenker til Utdanningsdirektoratet sine sider og nettressurser. For tredje gang inviterte Læringsmiljøsenteret deltakarer i Ungdomstrinn i utvikling til arbeidsseminar. Tema denne gang var hvordan en kan gi tilpassa opplæring for elever med akademisk talent. Gjennom seminaret var målet å diskutere og utveksle erfaringer fra arbeidet med klasseledelse i Ungdomstrinn i utvikling. Førsteamanuensis Ella C. Idsøe introduserte forskning omkring elever med akademisk talent, og hva denne elevgruppa trenger i undervisningen. Det har vært gjennomført internseminar for gruppen som er engasjert i Ungdomstrinnsatsningen ved senteret. Seminarene har hatt fokus på formidling og presentasjon av klasseledelse, i tillegg til nettressurser. Dette har vært i samarbeid med Universitetets avdeling for utvikling av digitale læremidler, NettOp. Den interne prosjektgruppen i Ungdomstrinnsatsningen er for øvrig invitert til å samarbeide med en av senterets forskergrupper i et konkret arbeid knyttet til klasseledelse og modellutvikling. Artikkelserie om nyankomne flyktninger spesifisert oppdrag Senteret fikk på slutten av året i oppdrag fra Utdanningsdirektoratet å skrive en artikkelserie på fire artikler om psykososial oppfølging av barn og elever som er nyankomne flyktninger. Disse skal publiseres på senterets nettsider, mens Utdanningsdirektoratet skriver utdrag fra dem på sine nettsider med link til senterets. Arbeidet blir avsluttes januar Læringsmiljøsenteret Side 10

17 Eksterne henvendelser senterinitiert aktivitet Oppdragsbrevet for 2015 påpeker at senteret skal bidra til kompetanseutvikling innenfor læringsmiljøfeltet for hele målgruppen. Senteret vurderer derfor alle innkomne forespørsler om bistand ut i fra prosedyrer som senteret har laget. Fylkesmenn og UH-sektor blir høyt prioritert. I 2015 mottok senteret 115 eksterne henvendelser. På 52 av disse responderte senteret positivt i en eller annen form som kan være alt fra veiledning, kurs eller møter. Alle fylkene med unntak av fire ble tilbudt bistand, samt noen på regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. I løpet av 2015 innførte senteret en evaluering av eksterne bidrag som senteret gir i form av kurs. Målgruppen gir tilbakemelding på innhold, formidling og relevans i form av skåre fra 1 til 4, hvor 4 er svært bra. Samlet tilbakemelding for 2015 ligger på henholdsvis 3,93, 3,83 og 3,75, noe senteret er godt fornøyd med. Oppsummering av resultater - Senteret har bidratt med formidling til barnehager i tråd med det planen skisserer, samt gjennomført en barnehagekonferanse i tråd med Utdanningsdirektoratets forventninger. - Punktene som er skissert i planen for arbeid i ungdomstrinnsatsningen er gjennomført. - Senteret har bidratt på de seminarer og faglige samlinger som Utdanningsdirektoratet har bedt om, samt bidratt på ekstra forespørsler gjennom året som f.eks. artikkelserie om flyktninger. - Senteret har bidratt til kompetanseutvikling til målgruppen basert på eksterne henvendelser etter prioriteringer og basert på senterets kapasitet på det aktuelle fagområdet. Disse har blitt evaluert med svært gode resultater. - De senterinitierte aktivitetene har i sin helhet blitt evaluert internt i senteret faglig strategisk forum i januar Kvalitetsutvikling Oppdragsbrevets tekst: Senteret skal bidra til å øke kvaliteten innenfor læringsmiljøfeltet både i lærerutdanningen, PPT, skoler og barnehager. Hovedprioritet i 2015 har arbeidet med kommuner og skoler som har høye mobbetall. Senteret skal lede veiledningen av kommuner og skoler i Læringsmiljøprosjektet. Senteret skal ha en sentral rolle i veiledningsgruppene, sette dem sammen og administrere dem. Senteret skal også bidra ved de nasjonale samlingene og støtte og hjelpe Fylkesembetene ved behov. Senteret skal i samarbeid med Utdanningsdirektoratet følge opp evalueringsrapporten fra gruppe 1, piloten. Arbeidet skal ellers skje slik det er beskrevet i rammeverket og i oppdragsbrevet. Senteret skal ved behov bistå direktoratet i å forberede implementeringen av rammeplanen for barnehage ved å utvikle pedagogiske støtteressurser. Ressursene skal være knyttet til rammeplanen, gratis og nettbaserte. De skal være praksisnære og grunnet i barnehagens Læringsmiljøsenteret Side 11

18 helhetlige syn på læring. Direktoratet har oppfordret sentrene til samarbeid om utvikling av pedagogiske ressurser. Senteret skal også hjelpe Utdanningsdirektoratet i arbeidet med å utvikle et kunnskapsgrunnlag for læringsmiljøet i barnehagen i samsvar med oppdragsbrevet. Barnehage Synteserapport om læringsmiljø i barnehagen spesifisert oppdrag Læringsmiljøsenteret fikk i oppdrag av Utdanningsdirektoratet å utvikle et kunnskapsgrunnlag om læringsmiljø i barnehagen vinteren Utdanningsdirektoratet ønsket at Læringsmiljøsenteret ved Universitet i Stavanger skulle utarbeide en synteserapport som hovedsakelig sammenfattet skandinavisk forskning og omhandlet arbeid med læringsmiljø i barnehagen, med utgangspunkt i fire hovedfokusområder; relasjoner, pedagogisk ledelse, hjem barnehage-samarbeid og organisasjon og ledelse. Videre hadde Utdanningsdirektoratet tre følgende hovedproblemstillinger som de ønsket belyst: - Hva viser skandinavisk forskning om arbeid med pedagogisk ledelse, relasjoner, hjem barnehage-samarbeid og organisasjon og ledelse? - Hvilke føringer og anbefalinger gis for arbeid med læringsmiljø i barnehagen, da med tanke på de fire områdene? - Hvilke fremtidige forskningsbehov er det på feltet? I januar 2015 startet Læringsmiljøsenteret arbeidet med synteserapporten. Det var et omfattende arbeid å gå igjennom all skandinavisk forskningslitteratur på området. Rapporten ble overlevert til Utdanningsdirektoratet i oktober VI i Sola (Varig Innsats for Verdighet og Inkludering) senterinitiert aktivitet Dette er en innsats som gjelder både barnehage, skole, fritidssektor m.m. og er derfor beskrevet nedenfor under overskriften Skole. Skole Læringsmiljøprosjektet målrettet innsats mot mobbing spesifisert oppdrag Læringsmiljøprosjektet pulje to, startet opp i januar I alt deltar 16 fylker, 18 kommuner og 40 skoler. Prosjektet har ved årsslutt 34 veiledere, hvorav 24 er eksternt ansatt. De eksterne veilederne har alle lang erfaring fra arbeid i skoler og kommuner, bred erfaring fra veiledningsarbeid i praksisfeltet, og god kjennskap til det kommunale støtteapparatet. I tillegg har prosjektet hatt en personalressurs til rådighet som har hatt til oppgave å sikre ulike ledd i prosjektorganisasjonen og ha faglig oppfølging innenfor områder som faglitteratur, senterets nettportal, kommunikasjon og formidlingstjenester. Læringsmiljøsenteret Side 12

19 Prosjektet er organisert i seks team med fire til syv veiledere i hvert team. Alle team består av både eksterne og interne veiledere, teamleder er internt ansatt ved senteret. Teamene er igjen inndelt i veilederpar, hvor hvert par har ansvaret for arbeidet i en kommune. I alle kommuner har det vært gjennomført besøk minst to ganger pr. semester, med tilbud om veiledning av skolens arbeidsgruppe (rektor, lærere, PPT), egne møter med skoleeier og fagdager i skolenes personale. Temaer som har vært gjennomgått, er avdekking og stopping av mobbing, skole-hjemsamarbeid og klasseledelse. Alle veilederteamene deltar på en felles samling to ganger pr. semester, med erfaringsutveksling og kompetanseheving knyttet til relevante temaer i prosjektet. I tillegg har det vært én samling i regi av Utdanningsdirektoratet pr. halvår. Ved disse samlingene har også representanter for deltakende kommuner, skoler og fylkesmenn vært til stede. Den andre puljen i prosjektet bygger på erfaringer fra pilotprosjektet, og det gjøres fortløpende endringer og forbedringer, basert på erfaringer fra arbeidet i praksis. Prosjektet er fra Utdanningsdirektoratets side utvidet med ett semester, det vil si at det avsluttes i desember Læringsmiljøsenteret har forskning knyttet til prosjektet, kalt Stigma, hvor det gjøres intervjuer, dokumentanalyser og casestudier. I tillegg vil Utdanningsdirektoratet engasjere et eksternt miljø som skal evaluere prosjektet. Digital mobbing - prosjektgruppe i regi av Utdanningsdirektoratet I dette oppdraget, som ikke er spesifisert i oppdragsbrevet, bidrog senteret med fagkunnskap i prosjektgruppen. Resultatet skulle bestå av en digital plattform som skulle øke hele skolesystemets felles kunnskap og innsats mot krenkelser og mobbing på nett. Plattformen ble tilrettelagt for elever, foresatte, ansatte i skolen og skoleledere. Leveransen skulle særlig bidra til å engasjere elever og foresatte som normkritiske og ansvarlige aktører i eget skolemiljø. Arbeidet ble sluttført i august. Læringsmiljø og Pedagogisk analyse i skolen senterinitiert aktivitet LP-modellens organisering og faglige plattform bidrar til systematisk og målrettet utvikling av skolenes læringsmiljø. Hensikten er å fremme en pedagogisk praksis som tjener elevenes faglige og sosiale læring. Modellen er basert på forskning og kunnskap om hva som virker. Implementering av LP-modellen involverer og engasjerer flere nivåer i kommunene. Læringsmiljøsenteret har ansvar for implementering, som består av opplæring og veiledning gjennom tre år. Et hovedmål er å utvikle skolene som lærende organisasjoner. PPT har en sentral rolle i implementeringsarbeidet. Det arbeides målrettet med å bygge bærekraftige strukturer. Siden 2006 har LP-modellen blitt implementert i 323 skoler i 64 kommuner. Styret fattet i 2015 vedtak om at LP-modellen ikke lenger skal være en del av NSLA sin portefølje. Rettighetene til implementering av LP-modellen ble overdradd til SEPU. Læringsmiljøsenteret Side 13

20 De siste to årene ble det gitt rom for å starte opp med et fåtall LP-skoler, omtrent 10 hvert år. I 2015 var det ingen nye som startet opp. NSLA følger opp de resterende kommunene ut implementeringsperioden jfr. inngått kontrakt. De siste skolene sluttfører implementeringen våren Respekt senterinitiert aktivitet I 2015 har 27 skoler vært i prosjektfasen i Respektprogrammet. Seks skoler som tidligere har gjennomført prosjektfasen i programmet, tok undersøkelsen som en abonnementsordning. De 27 skolene som var i prosjektfasen av Respektprogrammet i 2014 kom fra disse 7 fylkene: Nordland, Sør-Trøndelag, Møre- og Romsdal, Hordaland, Rogaland, Telemark og Vestfold. I tillegg til at senterets fagansatte har vært involvert i disse aktivitetene, har også eksterne fagpersoner vært ansatt på kortere eller lengre oppdrag. Høsten 2015 inviterte senteret til et to dagers kurs om klasseledelse og mobbing. Kurset var rettet mot nyansatte på Respekt- og Zeroskoler og ansatte som ønsket en oppfrisking for å videreføre arbeidet i programmene, samt bli oppdatert på det aktuelle fagfeltet. Lærere ved skoler som ikke har deltatt i senterets programmer ble også invitert. Antall deltakere: 60. I 2014 ble seminaret «Problemløsere» avholdt i Bamble kommune. Det gikk over to dager og ble utarbeidet for å styrke skolenes interne kapasitet når det gjelder å arbeide med krevende atferdssaker, særlig mobbing og disiplinproblemer. Målgruppen var skoleansatte som var særlig egnet til å arbeide med krevende atferdssaker i samarbeid med ledelsen. I 2015 ble det gjennomført et oppfølgingsseminar for disse. Senteret har over mange år holdt på å utvikle en ressursbank av dyktige fagfolk fra store deler av landet som blant annet kan gi kurs og veilede skoler på egen hånd. Det ble arrangert en samling over to dager i Stavanger for disse ressurspersonene i året som gikk, hvor også mobbeombudene og en representant fra Utdanningsdirektoratet deltok. Tema for samlingen var mobberelatert, og spisset mot hvordan støttefunksjoner til skoler og barnehager kan bidra i arbeid med mobbesaker. Tre fagansatte ved senteret bidrog i tillegg til innlegg fra mobbeombud og eksterne ressurspersoner. Antall deltakere var 25. Zero senterinitiert aktivitet Læringsmiljøsenteret har siden 2011 utarbeidet en ny modell for arbeidet med mobbing i skolen i samarbeid med Voss kommune, og sånn sett er Zeronavnet noe misvisende. Målet var å få til bedre og mer varige implementeringsstrategier. Rektorene har blitt mer ansvarliggjorte med henhold til ledelse av mobbearbeidet på skolene, og den pedagogiskpsykologiske tjenesten i kommunen har fått opplæring av Læringsmiljøsenteret i temaet mobbing og implementeringsproblematikk, slik at de i dag er i stand til å holde kurs og gi veiledning til skolene i kommunen som har behov for det. Mye tyder på at disse strategiene gir mer langvarige resultater og større reduksjon enn vi har sett tidligere. Mobbetallene har gradvis blitt redusert på Voss, også etter at PPT i 2014 overtok alt ansvar med støtte og oppfølging til skolene. Rapportering om mobbing, ukentlig eller oftere i pulje Læringsmiljøsenteret Side 14

21 2, er redusert med 46%. Dette til tross for at utgangspunktet allerede var relativt lavt med 4,4% i 2012, men lå i 2015 på 2,4%. Også rapportert mobbing på fritiden har blitt noe redusert, til tross for at det ikke har vært noen tiltak skreddersydd til det formålet. Mobbing fra voksne ble rapportert 60% lavere i 2015, enn i Erfaringer fra arbeidet på Voss har blitt brukt i Sola, og benyttes også inn i oppdrag som Læringsmiljøprosjektet. VI i Sola (Varig Innsats for Verdighet og Inkludering) senterinitiert aktivitet Siden den kommunale innsatsen på Sola er en betydelig videreutvikling av det som en gang var Zero, ble det gjort en navneendring i samarbeid med Sola kommune. For å vise at dette ikke er et prosjekt med en begynnelse og en slutt, ble navnet «VI i Sola»; Varig Innsats for Verdighet og Inkludering. Målet med innsatsen er å samle kreftene i kommunen mot en helhetlig satsing for et godt oppvekstmiljø for barn og unge, med spesiell vekt på forebygging, avdekking og håndtering av mobbing eller begynnende mobbeatferd. Prosjektets logo «VI» symboliserer målsettingen gjennom fire slagord: Varig Innsats for Verdighet og Inkludering. Dette har blitt linket sterkt opp til Sola kommunes visjon: «Ansvar for hverandre». Primære målgrupper er barnehager, skoler og fritidssektor. Av støttesystemer etableres det et primært støttesystem i PPT som skal ha hovedansvar for kompetansebygging i barnehager og skoler fra pulje 2, samt sekundære støttesystemer som familiesenter, barnevern, helsestasjon, ressurspedagoger, ungdomsteam og kommunepsykolog. Foreldreperspektivet er i tillegg ivaretatt som en viktig del av systemet. Skolene og barnehagene har blitt delt inn i tre puljer, hvor første pulje begynte i All kursing og opplæring i denne puljen har vært gjort i regi av Læringsmiljøsenteret med PPT som observatører og som deltar med tanke på erfaringslæring. Pulje to skal få opplæring av PPT sammen med Læringsmiljøsenteret, mens pulje tre skal læres opp av PPT i sin helhet. I første pulje er det fire skoler og ni barnehager som deltar. De private barnehagene har valgt å delta noe som har vært veldig gunstig siden det er kommunen som helhet som ønsker kompetanseheving. Opplæringen av første pulje begynte for fullt høsten 2015, mens forankring og forberedelse på barnehageeier-/skoleeier- og virksomhetsledernivå foregikk våren Siden PPT skal læres opp til å veilede barnehager og skoler tilknyttet mobbetematikken, får virksomhetene under opplæringen besøk fra senteret sammen med PPT to ganger i halvåret. Fritidssektoren deltar på skolenes kursing, og får oppfølging og veiledning direkte fra Læringsmiljøsenteret for å ruste dem opp til å holde kurs, samt veilede fritidssektoren i mobbetematikk. Kommunale utviklingsprosjekter senterinitiert aktivitet Senteret har i 2015 i liten grad hatt kapasitet til å veilede kommuner innen ulike typer utviklingsarbeid. Ett eksempel som allikevel kan nevnes er at man i Stavanger kommune har skapt et nettverk av lærere fra forskjellige skoler som skal fortsette å jobbe med tilpasset opplæring for elever med stort læringspotensial. En ansatt var også involvert i en nordisk konferanse i Danmark vedr. dette temaet. Læringsmiljøsenteret Side 15

22 Oppsummering av resultater - Oppdragene knyttet til Læringsmiljøprosjektet og barnehage er gjennomført i tråd med Utdanningsdirektoratets forventninger. Læringsmiljøprosjektet vil få en ekstern evaluering som Utdanningsdirektoratet initierer. Siden pulje 2 ikke er avsluttet, foreligger det ikke noen tall som viser endring i forekomsten av mobbing ved hjelp av f.eks. elevundersøkelsen. - De senterinitierte aktivitetene for kvalitetsutvikling i barnehage, skole og PPT er gjennomført i tråd med oppsatte avtaler for de enkelte prosjektene, og aktivitetene har i sin helhet blitt evaluert internt i senterets faglig strategiske forum i januar Internasjonalt arbeid Oppdragsbrevets tekst: Senteret skal som en integrert del av sin virksomhet ha utøvet prosjektledelse og gjennomført aktivitetene i tråd med planen for det norsk-georgiske samarbeidet om skoleutvikling i Georgia. Prosjektsamarbeid mellom Georgia og Norge spesifisert oppdrag Senteret har i 2015 gjennomført det niende året i prosjektsamarbeidet med georgiske utdanningsmyndigheter. Det pågående prosjektet, «Introduction of Inclusive Education in Vocational Education and Training System in Georgia, utgjør det tredje prosjektet siden samarbeidet tok til i januar Prosjektet vil avsluttes i løpet av Dette tredje samarbeidsprosjektet har fokus mot georgisk fag- og yrkesopplæring, med en målsetting om å gi ungdom med nedsatt funksjonsevne tilgang til fag- og yrkesopplæring på lik linje med andre elever. Videre er det i prosjektet, særskilt oppmerksomhet mot å etablere ordninger som kan bidra i arbeidet med å sikre tilgang til det georgiske arbeidsmarkedet etter endt fagutdanning. I midten av april 2015 ble den andre internasjonale konferansen arrangert i regi av georgisk og norsk prosjektadministrasjon. Konferansen hadde deltakelse fra flere land i regionen, og politisk ledelse fra Kunnskapsdepartementet og fra det georgiske utdannings- og vitenskapsdepartementet deltok med innlegg. Til stede var også Norges ambassadør i Aserbajdsjan og Georgia, samt flere representanter fra Utenriksdepartementet. Konferansens tematiske innhold var i særlig grad knyttet til utfordringer, samt muligheter på det georgiske arbeidsmarkedet for ungdom med funksjonsnedsettelser. Av denne grunn hadde man valgt «Creating opportunities» som hovedoverskrift. Foruten representanter for videregående skoler i Norge som har utmerket seg særlig innenfor området, hadde Læringsmiljøsenteret Side 16

23 konferansen «Key note speakers» fra Skottland, Irland og Wales. Konferansen var fulltegnet med over 200 deltakere. I forbindelse med besøket fra Norge, var det lagt opp til politiske samtaler med den georgiske statsråden og statssekretæren, noe som i særlig grad har bidratt til at prosjektarbeidet gis legitimitet innen utdanningsfeltet i Georgia. Prosjektet har lenge hatt ambisjoner om å synliggjøre i praksis at det er mulig også for funksjonshemmet ungdom å lykkes innenfor det ordinære arbeidsmarkedet. Av denne grunn er det planlagt et samarbeid mellom utdannings- og vitenskapsdepartementet og Helse- og arbeidsdepartementet i form av et pilotprosjekt der overgangen fra utdanning til arbeid står i sentrum. Det har vært avholdt en rekke møter mellom de ulike partene der både georgisk og norsk prosjektadministrasjon har deltatt. En rekke byråkratiske hindringer har gjort at dette er blitt skjøvet ut i tid. Hindringene er i stor grad nå ryddet av veien, og oppstart er planlagt i januar Arbeidet med utvikling av en georgisk tegnordbok (Sign Dictionary) er kommet godt i gang i løpet av Fram til november 2015 var det samlet inn om lag 2500 tegn som er i bruk i dag, og som representerer samtlige utdanningsprogrammer innenfor fag- og yrkesopplæringen. I tillegg er det utviklet og samlet inn 1500 tegn til bruk i grunnskolens barnetrinn innenfor fagene georgisk, matematikk og naturfag. Begge disse tilnærmingene er foreløpig lagt inn i «SignWiki» på veien mot ferdigstilling av en georgisk tegnordbok. Statped har gitt svært gode bidrag i dette arbeidet. Fagpersoner fra Statped og Døveforbundet i Norge har deltatt i arbeidet med videreutvikling av «Integrated class» ved skole nr. 64 i hovedstaden, Tbilisi. Tanken var at de norske fagpersonene skulle gjennomføre observasjon over tid samt følge opp med veiledning overfor skoleledelse og de lærerne som var involvert i arbeidet. I den aktuelle klassen var det i alt fem tunghørte elever som delvis skulle få sin opplæring sammen med de øvrige elevene og delvis i egen gruppe sammen med lærere som var særlig kvalifisert for denne krevende oppgaven. Det viste seg relativt raskt at nødvendig kompetanse ikke var på plass, verken hos skoleleder eller lærerkollegium ved den utvalgte skolen. I tillegg kom det fram at klasserommet som ble brukt for «Integrated class» av flere grunner var tilnærmet uegnet for tiltaket. Etter møte med skoleledelsen har man nå fått et nytt klasserom beliggende i en annen del av bygningen. Videre er det utviklet en plan for ombygging av det nye klasserommet, noe som vil bli iverksatt i januar Dette innebærer ulike støydempingstiltak samt innkjøp av teknisk utstyr som teleslynge, mikrofonanlegg til lærere mm. I tillegg er det nå ansatt en georgisk fagperson som skal ha hovedansvar for den kompetanseutviklingen som viste seg helt nødvendig. Denne fagpersonen har utdanning fra universitetet i Oslo, en Internasjonal Master innenfor audiopedagogikk. Teamet fra Statped vil bidra ytterligere i 2016 slik at en kan nå målsettingen om å utvikle tiltaket som en «modellklasse» overfor andre skoler rundt om i landet. Læringsmiljøsenteret Side 17

24 Georgian Summer Academy on Inclusive Education» (sommerskolen) ble i slutten av juni arrangert for sjette gang. Fagpersoner fra Universitetet i Tromsø, NTNU og Statped deltok som forelesere. Ilia State University har etter hvert tatt over ansvaret for sommerskolen og står i dag for alt det praktiske rundt gjennomføringen. Universitetet deltar for øvrig i alle aktiviteter, noe som sikrer at stadig flere deltemaer blir innlemmet i den georgiske Bachelorog Masterutdanningen. Ett av de to temaene i sommerskolen 2015, var knyttet til utdanning av georgiske tegnspråktolker, noe som blir fulgt opp i neste utgave, sommeren Som det andre temaet, hadde man fra georgisk side valgt «klasseromsobservasjon og veiledning overfor lærere». Sommerskolen ble også denne gang ansett for å være svært vellykket, og statssekretæren fra Utdannings- og vitenskapsdepartementet deltok ved avslutningen av sommerskolen. Prosjektsamarbeidet med georgiske utdanningsmyndigheter skal avsluttes i løpet av Dette innebærer at det nå er avgjørende at universitetene i landet arbeider mot etablering av studietilbud på PhD-nivå innen det spesialpedagogiske fagområdet, noe som vil gi gode bidrag mot bærekraft innenfor fremtidig utdanning av spesialpedagoger i Georgia. Fra norsk side har en bistått i dette arbeidet gjennom en søknad til Senter for Internasjonalisering i Utdanning (SIU) om økonomisk støtte til etablering av en georgisk PhD i samarbeid med et norsk UH-miljø samt et EU-universitet. En søknad til SIU om «såkornsmidler» ble godkjent, noe som gjorde at prosjektet ble tilført midler til reise- og møtevirksomhet med ulike aktører involvert. Disse møtene ble gjennomført i Tbilisi, Northampton og på Hamar. Arbeidet med hovedsøknaden til SIU om ca. 6 millioner kroner, ble i betydelig grad forsinket som følge av at tre norske UH-miljøer, av kapasitetsmessige årsaker, ikke så seg i stand til å gå inn som norsk partner. Etter at Universitetet i Oslo, deretter Universitetet i Stavanger og endelig NTNU, hadde gitt negative tilbakemeldinger, ble det omsider inngått avtale med Høgskolen i Hedmark (HIHM) om deres rolle som hovedpartner. I tillegg har University of Northampton sagt seg villige til å delta. Arbeidet med prosjektsøknaden ble igangsatt umiddelbart etter at HIHM formelt hadde gitt sitt samtykke, og søknaden ble oversendt SIU i oktober. Svar ventes i løpet av januar Oppsummering av resultater - Prosjektsamarbeidet mellom Georgia og Norge har oppnådd ønsket resultat som blir formidlet gjennom egne halvårlige rapporter som sendes Utenriksdepartementet via Kunnskapsdepartementet. Som nevnt i rapporten har det allikevel oppstått noen hindringer som har gjort at fremdriften har blitt noe mindre enn forventet. 5. Forskning Fra senterets mandat: Senteret skal drive målrettet forskning og formidle resultater fra forskning og forsøks- og utviklingsarbeid på sitt ansvarsområde. Senterets forskning gjøres Læringsmiljøsenteret Side 18

25 under faglig frihet og ansvar, jf. universitets- og høyskoleloven 1-5. Senteret skal ha aktiv kontakt med relevante nasjonale og internasjonale fagmiljøer og være orientert om internasjonal utvikling. Senteret skal også ta initiativ til at det igangsettes forskning og utviklingsarbeid der kunnskapsgrunnlaget er svakt eller mangler. Senteret har vært delaktig i mange forskningsprosjekt i 2015, og på slutten av året fikk senteret innvilget et nytt programområde «Læringsmiljø og psykisk helse.» I årets rapport vil vi avgrense oss til å rapportere på senterets tre store forskningsprosjekt, utover en samlet oversikt. Senteret har etter hvert knyttet til seg mange internasjonale kontakter, noe som er et løft både for prosjektene og senterets interne forskerkompetanse. Stigma - Skolens problemløsing av mobbesaker. I dette prosjektet er man godt i gang med innhenting av kvalitative data fra pågående mobbesaker, og analyse av dataene har startet. Det er presentert paper på konferanser både i Portugal og Linz med bakgrunn i disse dataene. Forarbeidet til prosjektet startet opp i 2013, og prosjektet er knyttet til Læringsmiljøprosjektet som er et oppdrag rettet mot skoler med vedvarende høye mobbetall. Det er opprettet samarbeid med Anti Bullying Centre ved Dublin City University og en komparativ studie er planlagt. Prosjektet fikk en post-doc i 2015 og i den forbindelse planlegges det også en komparativ komponent med Kina og Hong Kong. CIESL - Classroom Interaction for Enhanced Student Learning (Klasseledelse kunnskap til praksis). Prosjektet ( startet i 2014, og i 2015 har datainnsamling, analysearbeid og rapportering pågått parallelt. Det er publisert en antologi der en rekke kapitler presenterer det teoretiske grunnlaget for prosjektet og anvendelsen av dette i praksis. Videre er fire vitenskapelige artikler sendt til vurdering, ytterligere seks er under arbeid. Populærvitenskapelig og faglig formidling gjennom media, prosjektets nettside, facebookside og foredrag foregår fortløpende. Et sentralt mål med prosjektet er å utvikle kunnskap om hvordan lærere omsetter teoretisk kunnskap om klasseledelse til praksis i klasserommet, og sammenhengen mellom læreres utøvelse av klasseledelse og elevenes læringsutbytte sosialt og faglig. Prosjektet har et mixed methods design, med spørreskjema, intervju, klasseromsobservasjon og digitale logger som sentrale datakilder. Skoler som deltar i den nasjonale satsingen Ungdomstrinn i utvikling og har klasseledelse som fokusområde, inviteres til å delta. I tillegg deltar skoler i en sammenligningsgruppe. Prosjektet er et samarbeid mellom Læringsmiljøsenteret, Senter for profesjonalisering, Høgskolen i Telemark og Institutt for grunnskoleutdanning, idrett og spesialpedagogikk, Universitetet i Stavanger. Det er en stipendiat, en post-doc tilsatt i 2015 og tre internasjonale samarbeidspartnere knyttet til prosjektet. Forskningsrådet har bevilget midler til prosjektet gjennom FINNUT- programmet. Prosjektet vil pågå i perioden Læringsmiljøsenteret Side 19