Fra ekskluderende time-out til samarbeidsferdigheter, fra fortvilelse til håp! Ingrid B. Hvam, Ulf Larsen og Kai-Ove Ottersen Lørenskog kommune

Transkript

1 Fra ekskluderende time-out til samarbeidsferdigheter, fra fortvilelse til håp! Ingrid B. Hvam, Ulf Larsen og Kai-Ove Ottersen Lørenskog kommune 60 NAFO-seminaret Eleven Aktiv gutt på 10 år Autisme (F 84.0), og ADHD Allergier Faglig varierende på andre-, til tredjeklassenivå Bor sammen med mor og bror Korte opphold hos far På avlastning en langhelg i måneden, og en dag hver uke Regelbundet i lek, lite fleksibel for endringer 1

2 Utfordrende atferd UA økte i alvorlighet, frekvens og intensitet gjennom våren (forverring) våren 2016 Typer: Nekt, både fysisk og verbalt Verbale protester, utskjelling og trusler Avstikking Materielle ødeleggelser Gjemmer seg Slår Sparker Spytter Urinering og avføring utenfor bad Onani i nærvær av andre Personal har blitt påført skader i løpet av skoleløpet Det ble vurdert om undervisning måtte gjennomføres andre steder enn på skolen Våren 2016 UA ble framvist gjennom hele skoledagen UA ble håndtert med tvang som oftest resulterte i ekskluderende time-out Kamera ble montert i døra pga hans «rare» atferd, han ble av noen beskrevet som psykotisk og i behov av medikasjon Bytte av personale kunne løse konflikten Atferdsavtalen basert på prestasjon fungerte dårlig 2

3 TM råd! Dagsrutinene må endres Voksne må bestemme og/eller sette like grenser Rettssikkerheten må økes (bemanning og prosedyrer) Behov for motivasjonssystemer for å forsterke ønsket atferd Ny prosedyre ved svak uro/nekting Ny prosedyre ved sterk uro/vold Forebygge skader (møblering, og plassering i rom) Hvordan håndtere masing Registreringsrutiner for tvang Bemanningsfaktor må endres Veiledningsansvar må defineres Forsterkning av oppgaveutføring, samarbeid eller begge deler? Planlegging/forarbeid Skolen ønsket «full pakke» fra TM Avsatt 5 dager til observasjon etter bestemte kriterier, kombinert med deskriptive funksjonelle vurderinger Lånte en tjenesteyter til baseline, som satt passiv og registrerte gjennom hele dagen. Han gjorde samtidig noen funksjonelle vurderinger av UA Juni/juli brukt til planlegging (baseleder, TM og enkelte andre) Det ble satt opp ulike temaer som skole og TM skulle utføre, med ansvar og dato for ferdigstillelse Målsetting: (TM) - Fornuftig atferd 80% av skoledagen mens skolen satte 90 3

4 Utfordrende atferd Kulturelt unormal atferd av slik intensitet, hyppighet eller varighet at den fysiske tryggheten for personen selv eller andre er i fare, eller atferd som sannsynligvis vil begrense personens bruk av eller adgang til vanlige tilbud i samfunnet (Emerson et al., 1995). Utfordrende atferd begynner en gang ofte tidlig ofte med en tilfeldighet ofte uten at det vekker særlig bekymring Atferden etableres som effektive strategier og blir mer effektive enn sosialt akseptable væremåter jo lengre tid atferden får være effektiv jo vanskeligere blir det å få endret den SÅ: START BEHANDLING TIDLIG, IKKE LA DET FÅ UTVIKLE SEG Alle problemer kan forebygges, mer eller mindre, og det er ekstremt viktig... 4

5 Vanlige effekter av utfordrende atferd Personen får oppmerksomhet umiddelbart Personen får tilbud om å gjøre noe artig/annet Personen slipper å gjøre ting Personen slipper unna situasjoner Nærpersoner igangsetter tilfeldige straffetiltak ( det må få konsekvenser ) Funksjonelle vurderinger Det ble gjennomført både indirekte og deskriptive funksjonelle vurderinger Etter «vårt» syn er dette viktig for videre arbeid med tiltak og behandling Foranledninger : «Krav» «Korrigering» «Egne forventninger» Atferd Slår, sparker, stikker av, gråter, biter, griser med avføring/urin, skaller i vegg, annen selvskading osv Konsekvenser Slipper gjøremålet Oppnår en eller annen form for oppmerksomhet Får annet gjøremål «Forenklede konklusjoner»: UA forekommer i nærvær av mange ulike foranledninger, og den UA en blir sannsynligvis forsterket både positivt og negativt. Atferdene har altså flere funksjoner 5

6 Mulige behandlingsvalg etter funksjonelle vurderinger 1. Atferdens funksjon er entydig: Endre motivasjonelle operasjoner: fjerne/redusere igangsettende stimuli Reversering: «Snu på flisa», gi opprettholdende forsterker på alternativ atferd Ekstinksjon: Avslutte levering av opprettholdende forsterker 2. Atferden er flerfunksjonell: Åpne verktøykassen, lete etter metoder som kan være aktuelle. Eksempler er: Eksempler på metoder Stoppe forsterkerlevering Forsterkere leveres ved fravær av spesifikk atferd etter en bestemt tidsperiode Forsterkere leveres ved lav forekomst av spesifikk atferd etter en bestemt tidsperiode Avtale om forsterkerlevering dersom atferden ikke vises, eller ved å vise bestemt atferd Spesifikk atferd ekstingveres, alternativ atferd forsterkes Ekstinksjon DRO DRL Atferdsavtaler DRA 6

7 Eksempler på metoder Beskrive forsterkningskontingens Levere forsterker etter bestemt tidsperiode, uavhengig av hva personen gjør Endre forsterkereffekt: Tilføre oppmerksomhet, redusere krav, gi pauser, Regelstyring NCR MO Gradvis tilvenning til situasjoner Atferd som er uforenelig med spesifikk atferd, forsterkes Habituering Eksponering DRI Behandlingsvalg 1. Forebygging gjennom forsterkning av annen atferd (DRO), kombinert med tegnøkonomi 2. Håndtering av svak uro/nekting 3. Håndtering av sterk uro/vold og stigmatiserende atferd 4. Håndtering av avstikking 5. Veiledningsrutiner 6. Tilrettelegging av skoledagen Friminutt Lengde på undervisningsøkt Spiserutiner Fag 7. 2:1 bemanning, rutiner for ansvar 7

8 Motivasjonssystemet Differensiell forsterkning av annen atferd (DRO): 1. Målatferd: Nekte å følge beskjeder, vold, stigmatiserende atferd, «plaging», stikke av 2. Tidsintervall: Ikke basert på IRT, men på klokke. 1 minutt uten målatferd kvalifiserer til «tegn» 3. Forsterkning: For hvert minutt uten målatferd gis gutten symbolsk 10-kroning 4. Ved målatferd: Nekt: tegnene deles ikke ut etter 1 minutt betenkningstid Vold: tegn deles ikke ut, prosedyre for skadeavverging iverksettes «Plaging»: tegn deles ikke ut, atferden forsøkes oversett før ev. skadeavverging 5. Når episoden er avsluttet forsetter man der man slapp, og ny opptjening til tegn er umiddelbart mulig 6. Innveksling mulig etter økter uten målatferd (1 skoleøkt=20 minutter) Beskrivelse av systemet «Banken» «Butikken» «Valgboks» 8

9 Banken (tegnøkonomien) Veksling -pengetrening -trening i addisjon -trening i subtraksjon 9

10 Butikken (sluttforsterkere) Handle -trening i å bytte 10

11 Valgboks (pauseaktivitet) Registrering 11

12 Struktur Arbeidsdagen til personalet deles inn etter skolens økter, altså tre økter og SFO i forkant av skoledagen. Det rulleres på hvem som er 1er og 2er fra økt til økt. Unntak: Ved sykdom og fravær i teamet er to av personalet med eleven hele dagen, og bytter ser imellom hvem som er 1er og 2er. Plassering i arbeidsrommet og utenfor arbeidsrommet er godt gjennomtenkt. Arbeidsrommet 12

13 Skoledagen Skoledagen er delt inn i 30 minutters økter, der av 20 minutter jobbing og 10 minutter pause. Lange økter som foregår utenfor arbeidsrommet avsluttes alltid med «bank» og «butikk». I økter utenfor arbeidsrommet har 2er «banken» med, der også elevens oppsparte penger samles opp. Utflukter er nøye planlagt og avsluttes alltid på skolen med bank og butikk. I forkant forberedes eleven til utflukten, når, hvor og hvordan. Holder samme struktur da eleven er på SFO i ferieukene, mens innholdet i øktene er bærer preg av mer spill, film mm. Undervisning Finne metoder der eleven ikke tenker over at han «lærer» Spill; brett, terning, kort, bingo mm. Konkurranser; Kahoot mm. Prosjekt; posters, film mm. Data; Avgrense forventingene til lesing og skriving til norskøktene. Dette har ført til at eleven selv tar initiativ til dette i andre fag. Intensiv opplæring med ett og ett tema, derav mye repetisjon og variasjon i innlæringa av nye ferdigheter. 13

14 Avklaringer om bruk av tvang Tvang i skole Opplæringsloven inneholder ikke særregler for bruk av fysisk makt Straffeloven 17 og 18, nødverge og nødrett Unntak, Hotjl. kap 9 Skolens retningslinjer Avklaringer: foreldre, PPT og TM Vergekurs «Håndplukket» team - 2:1 Avviksmeldinger Fører protokoll- bruk av tvang Skadeavverging Det er ikke mulig å velge å ikke håndtere utfordrende atferd, vi har prosedyrer både med og uten tvang Målatferd: nekting (fysisk og verbalt): uten tvang materielle ødeleggelser: både med og uten tvang fysiske angrep mot personalet: med tvang forsøk på seksuelle handlinger: med tvang andre stigmatiserende handlinger: med tvang avstikking: med tvang Vi bruker altså skadeavverging ovenfor handlinger som kan føre til skade, og som ett ledd i omsorg 14

15 Prosedyre uten tvang 1. Prosedyre ved svak uro/nekt: Når gutten framviser slik atferd forblir personalet mest mulig passive. Eventuelt fjerne materiell eller møbler for å forhindre fare. Eleven gis beskjed om å sette seg på stolen. Dersom han etterkommer dette innen 1 minutt, forsetter man som før uten andre virkemidler og endringer Dersom han ikke etterkommer dette innen 1 minutt, avventes situasjonen kun avbrutt av beskjed «innimellom» uten å mase. Man fortsetter slik til økten er over (styrt av timer), eller han setter seg opp igjen. Tegn deles ikke ut etter 1 minutt uro/nekt) Butikken åpner ikke dersom han er i nekt når timer piper Dersom han framviser atferd som etter hvert er alvorligere benyttes prosedyre for sterk uro Prosedyre med tvang 2. Prosedyre ved sterk uro/vold Når gutten framviser slik atferd skal begge tjenesteytere ta tak i guttens armer, og legge han ned i T-kontroll. TY trekker seg gradvis unna når han kjennes rolig. Ved behov ta ny kontroll. Tegn deles ikke ut når dette forekommer Dersom han ligger rolig etter oppslipp, kan han ligge «så lenge han vil». Kort beskjed om å «sett deg på stolen» omtrent hvert 3 minutt. Tegn utdeles fra når han sitter på stolen igjen Dersom han setter seg rett opp på stolen igjen starter opptjening av tegn umiddelbart, ingen restriksjoner utover at butikken er stengt etter denne økta 15

16 Prosedyre med tvang 3. Prosedyre ved avstikking Når eleven forsøker å stikke ut av basen, eller vekk fra voksne ute, skal han stoppes ved 1) muntlig beskjed om mulig, 2) ved å bli holdt fast av voksne. Han føres inn på treningsrommet, og håndterer situasjonen videre der etter prosedyre 1 og 2. Tegn deles ikke ut før han samhandler på nytt. Setter han seg umiddelbart på stolen starter ny opptjening umiddelbart Ny prosedyre på gang i forhold til gjemsel ute RESULTATER 16

17 Samarbeid periodevis (4 uker) "AUG" "SEP" "OKT" "NOV" "DES" "JAN" "FEB" "MAR" "APR" 17

18 Bruk av tvang periodevis M 400 i n u t t e r Baseline "aug" "sep" "okt" "nov" "des" "jan" "feb" "mar" 0 Antall Tid totalt Tid i snitt 18

19 Bruk av tvang/makt som del av behandling i skole Tvang/makt er alltid utfordrende, faglig, etisk og juridisk Kap. 9 gir rettssikkerhet til TY og TM dersom TM er psykisk utviklingshemmet og mottar omsorgstjenester Denne eleven falt ikke innenfor disse kriterier, og har derved ikke den beskyttelse som kap. 9 gir Hva da? Når elevens atferd er til skade for seg selv og andre? Vi har fulgt retningslinjene og kriteriene i kap. 9 når vi har utarbeidet tiltakene Vi har hatt delfokus på skadeavverging av spesifikk atferd Vi har hatt hovedfokus på forsterkning av samarbeid og tilrettelegging av opplæringen Tvang/makt er alltid siste utvei, men noen ganger er bruk av tvang/makt god omsorg Hvorfor har det gått bra til nå! Man ønsket endring Enkeltpersoners kjennskap til aktuell veiledningsinstans PPT så behovet, og støttet valg av fagretning Foreldre som så behovet Veiledere med erfaring på denne type saker, som tør å ta de vanskelige valgene, og som er der det skjer Tilrettelegging av skolehverdagen, ikke «normalskole» Konkrete tiltak å jobbe etter Ansatte som har evne og lyst Bruke materiell han liker ifht. opplæringsmål Veiledningsrutiner på plass 19

20 Veiledningsmodell/møtestruktur ukentlig Saksliste: 1 Ordstyrer: Referent: - 2 Referat fra sist møte godkjennes: - 3 Oppgavelisten fra sist møte: - 4 Ukens lyspunkt Motivasjonssystemet 5 Graf Butikken Utfordrende atferd Nekt 6 Tvang/Makt Skader Fag Norsk Matte 7 Engelsk Gym Kroppen Annet Neste uke 8 Avvik fra ukeplan Tematimer 9 Annet/evt: Nytt fra avl. Oppgaveliste A Ansvar B C D E F Bonus Masse gratis mattetrening, pengeforståelse basert på egenlyst og glede Mye ekstra språktrening, basert på egenlyst og glede Imitasjon av positiv atferd hos voksne Positiv skolehverdag gir generelt godt humør Systemet har bidratt til faglig vekst Mye glede i hverdagen 20