Økt arbeidsinnsats i skole med enkel atferdsavtale. Lena Opsahl, vernepleierstudent, Hioa

Transkript

1 Økt arbeidsinnsats i skole med enkel atferdsavtale Lena Opsahl, vernepleierstudent, Hioa

2 «Anders» 12 år Asperger syndrom Tilknytningsforstyrrelse Stor motstand mot endringer Lite egenmotivasjon for å lære nye ferdigheter Stort kontrollbehov Viser motkontroll ved igangsetting av nye tiltak

3 Kartlegging/baselineregistrering Hang over pulten Kom for sent til timen Lagde ulelyder eller gråt Nektet å bli med på aktiviteter Fulgte ikke instruks Gjorde ingen faglige oppgaver

4 Tiltak Forsterkerkartlegging Motivasjon mor? Fri fra skolen? Atferdsavtale med tegnøkonomi basert på både akademiske ferdigheter og sosiale ferdigheter

5 Atferdsavtale for Anders Anders gjør definert oppgave gitt av voksen Anders kommer inn til timen til rett tid uten voksenhjelp Da Anders har gjort definert oppgave får han et kort av lærer, eller assistent Ved x antall opptjente kort får han veksle dem inn i siste time for å få fri resten av dagen. Han får da et bonuskort, og da han har 20 av disse får han en hel dag fri

6 Dager oppnådd bonus Baseline Tiltak Dager med bonus

7 Diskusjon Det er en svakhet i at det er en AB-design, men det ville vært uetisk å reversere tiltakene. Tiltaket viser rask og vedvarende effekt. Alle registreringer er foretatt av en person om gangen, og det er ikke foretatt reliabilitetstester. Anders oppleves som mer glad og positiv. Han deltar i undervisning, rekker opp hånden og spør om hjelp. Han er ivrig i gymtimene og har et fint samspill med de andre elevene. Dette tilsier høy sosial validitet. Veien videre er lang og vi er absolutt ikke i mål, men vi er veldig fornøyd med å ha funnet en forsterker som fungerer. Målsetningen videre er å få flettet inn flere ADL-ferdigheter, slik at Anders kan få et mer selvstendig liv i framtiden, og bli mindre hjelpeavhengig. Han viser i midlertidig fortsatt lite motivasjon for å lære seg enkelte ADL-ferdigheter, og hjelpeløsheten, spesielt ovenfor mor og far, er vanskelig å redusere.

8 Takk for meg

9 Tiltak basert på tegnøkonomi og ukeplan for å øke deltagelse i ADLferdigheter. Scaniaavtalen Ole Dahl Vernepleier Stange Kommune

10 Innledning Målperson gutt på 14 år Under omsorg av barneverntjenesten Ingen kjent diagnose Tidligere hatt et tegnøkonomisystem Gutten unnlot å dusje, samt bytte klær Personalet mente han la seg sent og sto opp sent Er det et faktisk problem?

11 Tiltak Funksjonell analyse Lav grad av motivasjon Atferdsavtale ved bruk av tegnøkonomi Tiltaket må gagne målpersonen Helt frivillig Foregikk utenom den dagligdagse rutinen

12 Tiltak forts. scaniaavtalen, for å gjøre det interessant 4 spesifiserte oppgaver 1 valgfri ekstraoppgave bonuspoeng Hver oppgave var verdt en spesifikk sum Poengene kunne veksles inn i forsterkere intervjubasert forsterkerkartlegging Tak på 300,- i uka

13 Scaniaavtalen

14 Antall målatferd Resultat dusjing 8 7 Baseline Tiltak r

15 PROSENT Prosent gjennomføring Stå opp (5p) Dusjing (15p) Være på rommet (5p) Bonuspoeng (10p) Ekstraoppgave (5p) Vaske rommet (20p)

16 Diskusjon Gode resultater Målperson er fornøyd sier selv at han ønsker å ha Scaniaavtalen Videre arbeid?

17 Reduksjon av ekstrem tidsbruk i viktige situasjoner Børge Holden Habiliteringstjenesten i Hedmark, og i Helse Stavanger

18 Mann i 20-årene Som så mange, hadde han vært nevropsykologisk utredet, med relativt normale funn, men liten vekt på evnenivået. Var i arbeidstrening, og målet var vanlig lønnet arbeid. Hadde vært henvist til DPS på grunn av tvangslidelse. Grunnlaget for tvangslidelse var at han var brukte svært lang tid i mange situasjoner, og at han nærmest stoppet helt opp. Men han ble avvist av DPS, fordi man mente at han ikke ville ha nytte av behandling. Så til Habiliteringstjeneste, som var imøtekommende.

19 En evnevurdering viste IQ på 78, altså ned mot nivået for lett utviklingshemning ( borderline intellektuell fungering ). Også klare trekk av F60.6 engstelig (unnvikende) og F60.7 avhengig personlighetsforstyrrelse. Innledende undersøkelser bekreftet svær tidsbruk i ulike situasjoner. Målet var å redusere tidsbruken i følgende situasjoner: Hjemme: Stå opp selv, og når klokka ringer (baseline ca. 20 min., og etter vekking) Rydde og forlate kjøkken etter måltider (baseline ca. 15 min.) Påbegynne og avslutte utearbeid (baseline ca. 40 min.) Forlate bilen og gå inn når han kom hjem fra jobb (baseline ca. 20 minutter). På jobb: Være klar, og begynne å jobbe kl (baseline ca. 8.50) Gjenoppta arbeidet etter pauser (baseline ca. 10 minutter).

20 Metode Avtaler med ham om å være raskere, og litt alvorlig prat om det. Snakket med ham om det i møter der jeg deltok, samt jevnlige påminnelser fra foreldre og arbeidsledere. Ingen formelle tiltak utover det.

21 Resultater Reduksjon til nesten null i samtlige situasjoner. Diskusjon Ingen hadde tenkt på at det på enkel måte gikk an å gjøre noe med tidsbruken. I stedet trodde man nok at tidsbruken var et symptom på en alvorlig tilstand som mer eller mindre var hinsides behandling. Jeg spilte litt på en viss autoritet overfor ham. Har dere hørt om han som begynner klientsaker med å spørre om de har spurt klienten om å slutte med problematferden?

22 Nesten eliminasjon av voldelig atferd hos gutt i grunnskolen, ved hjelp av «enkel» atferdsavtale Temakveld for NAFO lokallag, avdeling Glåmdal og Nes 23. september 2015 Ulf Larsen

23 Gutten 9 år og går i 4. klasse Sterk faglig og meget sterk verbalt Bor i fosterhjem Liker å leke «krigsleker» i friminutt Diskuterer mye med voksne, og nekter å følge beskjeder Utøver vold mot voksne og medelever Kraftige vokalverbale utsagn, gjerne i forbindelse med voldsutøvelse Erting av andre barn

24 Voldsutøvelsen Slag Spark Spytting Kasting av gjenstander Ødeleggelse av inventar Voldsutøvelsen gjør seg gjeldende mot både barn og voksne. Mot voksne er det gjerne begrenset til tilfeller der han har blitt stoppet i å være voldelig mot andre barn. Voldsutøvelsen forekommer daglig

25 Verbale «utskeielser» «Jeg skal drepe deg» «Dra til H» «Di/din jævla f./p» Generelle høye, utrolig ubehagelige, skrik

26 Erting av andre barn Han kunne nappe ting fra pulten til de andre Han kunne fortelle andre elever hvor dårlige de var til å skrive o.l. Han kunne erte elever for at de ikke hadde fått til en oppgave Han visste godt hvem som var de svakeste elevene

27 Generelle miljøregler 1. Gi x oppmerksomhet med jevne mellomrom (hvordan har du det? Hva leker dere? Så fint du tegner ) 2. Det skal ikke argumenteres mot x hvis han starter å diskutere. Gjennomfør planlagte ting uavhengig av diskusjonen 3. Ved irettesettelser skal det benyttes rolig og bestemt stemme 4. Følg opp beskjeder med ros og oppmuntring 5. Vent en stund før du gir beskjed på nytt når han ikke følger beskjeder 6. Utsett goder hvis han ikke følger beskjeder, og gi «pauser» fra klasserommet hvis nødvendig. Det skal ikke diskuteres, eller «godprates» med x da han er ute, og han skal tilbake til klasserommet og jobbe så snart han er klar for det 7. Bruk masse ros og kos i nærvær av atferd vi ønsker å se, og bruk det ikke i nærvær av atferd vi ikke ønsker å se 8. En voksenperson gjennomfører tiltak ved utagering etter egen plan

28 Tiltak ved fremvisning av voldelig atferd 1. Hvis x truer med å bruke, eller bruker, vold mot andre barn stiller den voksne seg foran de andre barna og ber dem gå unna. Den voksne tilkaller hjelp 2. Hvis x ikke stopper med den voldelige atferden tar den voksne tak i håndleddet hans og leder han unna situasjonen. Ta han eventuelt med inn på egnet rom, og vær der med han til han er rolig. Det skjer ofte at han ber om et glass vann da han er «ferdig» 3. Da episoden er over, er tiltaket over og man går tilbake til skolehverdagen som om ingenting har hendt

29 Atferdsavtalen 1. X skal ha fravær av definert voldsbruk 2. X skal ha fravær av definert utskjelling 3. X skal ha fravær av definert erting av andre barn 4. X skal gjøre oppgaver som blir gitt av voksne på skolen De øktene X følger avtalen, får han et kryss av lærer på skjemaet sitt i klasserommet. I friminutt får han tre kryss for fravær av voldelig atferd Kryssene føres over som poeng i avtaleskjemaet på slutten av dagen Da X har fått poeng får han en tur til svømmehallen sammen med en venn

30

31

32

33 Enkelt og greit

34 Resultater Voldshandlinger Annen utfordrende atferd BL Atferdsavtale 1 Atferdsavtale 2

35 Resultater og diskusjon Den raske nedgangen i utfordrende atferd fra baseline til tiltaksfasen tilsier at tiltaket har effekt. Svak design, AB, men reversering ville vært uetisk, og «uklokt», med tanke på alvorlighetsgraden av voldshandlingene. Kun en person som foretok registreringer Annen utfordrende atferd, som i stor grad dreier seg om verbale utsagn/utskjellinger og nekting av å gjøre oppgaver, varierer litt i forekomst pr. uke, men etter tiltakets oppstart har også dette ligget langt under forekomst under baseline. Det er en viss fare for at enkelte lærere kunne se litt «gjennom fingrene» innimellom Gutten hadde «kamerater» som visste hvilke «knapper» de skulle trykke på. Det var mange barn som begynte å leke med gutten, samt at gutten selv og hans nærpersoner var fornøyde med tiltaket. Dette viser at tiltaket har høy sosial validitet.

36 Da du itte vil gjæræ det de vaksne sier, og skuledagen stort sett brukes på tull. Se å få dæ ei atferdsavtale, så er gæærnskapen raskt nere i null!