Det fins fortsatt noen enkle forestillinger om behandling av problematferd (utfordrende atferd eller hva som helst):

Transkript

1 Det fins fortsatt noen enkle forestillinger om behandling av problematferd (utfordrende atferd eller hva som helst): At et behandlingsopplegg reduserer problematferd, betyr at problemet er løst for alltid Klienten vil alltid foretrekke en alternativ atferd framfor problematferd, og «glemme» problematferden for godt. (Da er det kanskje litt rart at mange som allerede har akseptabel alternativ atferd, foretrekker problematferd?) Det kan ikke skje endringer som kan medføre at behandlingen virker dårligere Noen undervurderer muligheten for at klienten blir en «venn for livet»! Vi skal se på noen grunner til det, eller til at atferd kan «dukke opp igjen» Ingen atferd «blir borte» Alt vi har gjort, kan vi i prinsippet gjøre på nytt At ønsket atferd kommer tilbake, er bra, men at uønsket atferd kommer tilbake, er et problem Vår læreevne er ikke utviklet «for å» gjøre det lettest mulig å behandle problematferd 1

2 Mye atferd kan dukke opp uten at det er planlagt, for eksempel Responsinduksjon (responsgeneralisering): Nye topografier som har samme funksjon som tidligere topografier Atferd dukke opp som bieffekter av ekstinksjon, for eksempel -Ekstinksjonsindusert aggresjon: Opptrapping til atferder som er høyere i hierarkiet, det vil si sterkere, alvorligere atferd. Prøver hardere i betydningen sterkere - Ekstinksjonssprekk («burst) : Atferd øker i hyppighet «i et forsøk på» å innhente forsterkere som har uteblitt. Prøver hardere i betydningen oftere Derfor kan ekstinksjon alene være «skummelt», og både uetisk og ugjennomførbart, men Problemer med ekstinksjon kan løses med andre tiltak, særlig differensiell forsterkning: Metoder som kombinerer forsterkning av noen atferder med ekstinksjon av andre atferder for å redusere problematferd Personen får noe igjen for å avstå fra problematferden Atferd som har blitt ekstingvert, kan dukke opp igjen, hovedsakelig på tre måter: 1. Gjeninnsetting (reinstatement) Atferd kommer tilbake som følge av atferdsuavhengig levering av forsterkeren som opprettholdt en tidligere, ekstingvert, atferd Det skyldes den igangsettende (evocative) og diskriminerende effekten av den nå atferdsuavhengige leveringen av den tidligere responsavhengige forsterkeren 2. Spontan gjenhenting (spontaneous recovery) Ekstingvert atferd gjenhentes etter at den i en periode ikke har vært i kontakt med ekstinksjonsbetingelser Atferden har ikke oppstått på lenge, og kan følgelig heller ikke ha blitt ekstingvert på lenge Effekten av ekstinksjon opphører, eller «glemmes», altså Spontan gjenhenting skyldes ikke for eksempel at annen atferd har blitt forsterket Spontan gjenhenting skjer uten annet «forvarsel» enn fravær av ekstinksjonsbetingelser 2

3 3. Tilbakekomst Atferd som har blitt ekstingvert, «ligger i dvale», og dukker opp igjen fordi en annen atferd som senere har ført til den samme forsterkeren, blir ekstingvert eller forsterket for lite Det er altså tre faser i tilbakekomst: 1. I forsterkningsfasen forsterkes atferd A (ofte problematferden), før behandling starter) 2. I neste fase forsterkes atferd B (ofte en alternativ atferd), mens atferd A ekstingveres 3. I «tilbakekomstfasen» ekstingveres atferd B, mens atferd A fortsatt ekstingveres Hvis atferd A da kommer tilbake, kalles det tilbakekomst Tilbakekomst er altså særlig aktuelt for DRA-prosedyrer Fase 2, der «atferd B» forsterkes, kalles også «alternativ atferd»-fasen 3

4 Gjelder tilbakekomst annen differensiell forsterkning? DRO? Hvis det ikke lenger kommer forsterkere etter perioder uten problematferd, er det jo naturlig at problematferden kommer tilbake. Den har blitt ekstingvert, men annen atferd nytter ikke, så da er det vel verdt å prøve den på nytt? DRL? Hvis responser som forekommer sjeldent nok, ikke lenger forsterkes, kan jo personen like godt prøve hyppigere responser igjen Det samme kan vi si om DRI, DRH og så videre: Alle er jo på en måte alternativer til den ekstingverte (problem)atferden Dypest sett er kanskje all differensiell forsterkning en form for forsterkning av alternativ atferd? Tilbakekomst er mest studert 1. for positivt forsterket atferd, men gjelder selvfølgelig også negativt forsterket atferd 2. med tanke på hyppighet (men kan selvfølgelig også gjelde styrke, varighet, latens) 4

5 Forskjeller mellom spontan gjenhenting, og tilbakekomst: Ved spontan gjenhenting er det bare én atferd: Den som har blitt ekstingvert, og som dukker opp igjen Ved tilbakekomst er det (minst) to atferder: En atferd som har blitt ekstingvert, dukker opp igjen fordi en ny, alternativ atferd ekstingveres (eller forsterkes for kjipt) Både ved spontan gjenhenting og tilbakekomst er det en mulighet å ekstingvere på nytt Tilbakekomst er mest studert som problem, og som grunn til at behandling kan svikte Ønsket tilbakekomst vil si at tidligere ønskede ferdigheter kommer tilbake: Som når teknologi svikter, og tidligere løsninger trengs Hvor lenge overlever unge i dag uten strøm? Hvem kan regne på papir eller i hodet? En ubehøvlet person lykkes ikke med sin ubehøvlede atferd, og tidligere og mer høflig atferd kommer tilbake Et hverdagseksempel 1. Da du var liten, lærte du at det gikk an å få viljen ved å bli sint 2. Etter hvert lærte du bedre måter å få viljen på 3. Da du ble voksen, kommer du i en situasjon der det ikke virket 4. Da ble du forbannet i et forsøk på å vinne fram Atferd som ble forsterket tidligere, kom altså tilbake (og virket kanskje, eller måtte ekstingveres?) 5

6 Et behandlingseksempel 1. En bruker hadde det med å forstyrre andre 2. Så lærte hun, gjennom rollespill, å spørre om det passet 3. Personalet begynte å høre på henne bare når hun spurte om det passet, og ekstingverte forstyrrelser 4. Så ble personalet sløve med å høre på henne når hun henvendte seg ordentlig 5. Da begynte hun å «ture fram» igjen (og det funket) Tilbakekomst ligner veldig på Freuds begrep regresjon: Umoden atferd dukker opp igjen senere i livet Praktiske grunner til at tilbakekomst skjer: 1. Behandling utføres galt (lav behandlingsintegritet). Det er ikke uvanlig at behandling blir slappere etter hvert. (Hvem har ikke hørt personalgrupper som skal «ta seg sammen»?) 2. Forsterkning av ny (alternativ) atferd tynnes for fort (bevisst) 3. Behandling (forsterkning av ny atferd) krever tettere forsterkning enn det er mulig å opprettholde 4. Fravær av forsterkning av ny atferd (ekstinksjon) blir diskriminant for at «gammel atferd» kan bli forsterket Hvordan tilbakekomst kan arte seg: Når atferd kommer tilbake, er det gjerne flere atferder i samme responsklasse (operant) Da vil atferd som ble forsterket sist, ofte komme tilbake først Da vil den minst anstrengende atferden ofte komme tilbake først Dess flere atferder som har blitt ekstingvert, dess større sjanse er det generelt for tilbakekomst 6

7 Forhold som kan forebygge tilbakekomst: 1. Dess mer problematferden ekstingveres før forsterkningen av alternativ atferd starter, dess mindre tilbakekomst (og omvendt) 2. Dess lenger forsterkning av alternativ atferd varer (dess flere ganger alternativ atferd forsterkes), dess svakere tilbakekomst 3. Dess mer motstandsdyktig den alternative atferden er for ekstinksjon, dess svakere tilbakekomst (Forholdet mellom responstopografi og tilbakekomst, for eksempel om likhet mellom gammel og ny atferd øker sjansen for tilbakekomst, vites det lite om) I forbindelse med straff er det til og med mulig at økning av annen atferd enn den som straffes, er tilbakekomst (straff er jo også ekstinksjon) 7