Kritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv?
|
|
- Brage Paulsen
- 4 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Generalisering Hva og hvordan Generalisering Kritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv? Generalisering medfører at dette ikke er nødvendig. Definisjon: «Tilfeller av relevant adferd under forskjellige, ikke-trente betingelser, uten planleggelsen av de samme hendelsene i disse betingelsene» (Stoke and Baer 1977, s. 350) 1
2 Stimulusgeneralisering «Tilfeller av måladferd i nærvær av andre stimulusbetingelser enn der adferden er blitt direkte trent» (Cooper et al., 2014, s. 625) Samme adferd forskjellig stimulus Finte på trening utføres i kamp TM har lært å rydde inn i oppvaskmaskinen fra frokost rydder inn etter middag. Elev har lært å gjennomføre et oppgaveark på grupperom utfører samme type oppgaveark i klasserommet. Responsgeneralisering «Tilfeller av utrente responser som er funksjonelt ekvivalente til den trente måladferden». (Cooper et al., 2014, s. 628) Samme stimulus betingelser ny adferd TM har lært å hilse på personalet ved å si: «hei» Begynner å hilse ved å si: «Halla», «God morgen» etc. Lært å finhakke gulerot til pastasaus Begynner å raspe guleroten 2
3 Opprettholdelse «Responsopprettholdelse referer til tilfeller hvor lært måladferd fortsetter å forekomme etter intervensjonen ansvarlig for adferd opprinnelige forekommes har blitt terminert» ( Cooper et al., 2014, s ). TM som har lært å si hei forsetter å si hei etter tiltaket er avsluttet. Stimulusgeneralisering er ikke mulig uten opprettholdelse. (Adferd må være opprettholdt for å kunne forekomme i utrente situasjoner). Overgeneralisering Referer til et resultat hvor adferd kommer under kontroll av en stimulusklasse som er for bred. Måladferd forekommer i nærvær av stimuli som, til tross for en form for likhet med treningsstimuli, er upassende. Eks: Fotballspiller som utfører en finte som er lært på trening som bakerste mann i forsvar. (?) Et lite barn som har trent på å si «mamma» til sin mor Alle damer = «Mamma» 3
4 Programmering for generalisering Stokes & Baer (1977). 270 studier relevant for generalisert adferdsendring De mest brukte teknikkene var minst analytiske «Train and hope» Planlegg og tren for generalisering, ikke håp! 7 Anbefalte teknikker Måladferd som møter naturlige forsterkere Velg måladferder som kommer i kontakt med naturlige forsterkere. Eks: En elev som trener på å rekke opp hånden i timen med et tegnøkonomisystem vill motta positiv forsterkning fra lærer og etter hvert medelever. Viktig å trene måladferden til et tilstrekkelig nivå for å komme i kontakt med naturlige forsterkere Rekke opp hånden vil ikke alltid lede til naturlig forsterkning 4
5 Programmere felles stimuli Inkluder vanlige egenskaper ved generaliseringssettingen i treningssituasjonen. TM benytter for mye dopapir. Trekkes ut fra situasjonen og sær-trenes (hyppigere repetisjoner) TM presterer fint på treningen, men benytter fortsatt for mye dopapir når han er på toalettet Trenes på toalettet, men i en kunstig setting. TM benytter en adekvat mengde dopapir i naturlig setting Trene tilstrekkelige eksemplarer Trene målpersonen til å respondere til en rekke forskjellige eksempler for å deretter teste utrente eksempler. Eks: Trening av imitasjon. Trene en rekke forskjellige enkeltimitasjoner, før barnet gjennomfører korrekt imitasjon på første forsøk gjentatte ganger. 5
6 Tren Løst Trening gjennomføres med så mye variasjon som mulig Variere så mange av de ikke-kritiske dimensjonene som mulig Kan sees på som motsatt av diskriminasjonstrening Eks: Ekspressiv benevning av bil Benytte ulike modeller og farger Reduserer sannsynligheten for at en ikke-kritisk dimensjon oppnår diskriminativ kontroll Bare blå biler = biler Øker sannsynligheten for at generaliseringssettingen vil inneholde minst noen av de samme dimensjonene som under trening Programmer ikke-diskriminerbare kontingenser De klare, predikerbare og umiddelbare kontingensene som vanligvis implementeres i adferdsanalyse kan tidvis begrense generalisering. Steget mellom trening og kontakt med de naturlige forsterkerne En elev for har trent på og mestret å rekke opp hånden før den prater i mattetimen Utfører det ikke i andre fag da dette ikke er direkte trent. En ikke-diskriminerbar kontingens er en kontingens hvor målpersonen ikke kan diskriminere hvorvidt neste responser fører til forsterkning Forsterkning er kontingent på noen, men ikke alle tilfeller av måladferden i generaliseringssettingen Målpersonen klarer ikke å forutse hvilken respons som produserer forsterkning Målet er å tillate målpersonen å respondere ofte og lenge nok til å komme i kontakte med de naturlige forsterkerne. To teknikker for oppnå dette: Forsinket forsterkning Forsterkning for rekke opp hånden i mattetimen Evaluering og belønning på slutten av dagen forbedret håndsopprekning i alle fag Intermitterende forsterkning Gradvis tynne ut forsterkningsskjema i mattetimen mindre tydelig skille mellom når tiltaket er «aktivt» 6
7 Medier generalisering Arranger for en ting eller en person til å virke som et mellompunkt som forsikrer overføringen av måladferden fra treningssettingen til generaliseringssettingen Medierende stimulus Måladferden bringes under kontroll av en stimulus i treningssituasjonen som vil prompte måladferden i generaliseringssettingen. Eks: Et stilletegn på tavlen under trening og generalisering av å rekke opp hånden Selvledelses ferdigheter Målpersonen læres en adferd som vil prompte måladferden i generaliseringssettingen. Alltid tilgjengelig Innebærer at enda en adferd må innlæres, og generaliseres. Tren for generalisering Adferden «å Generalisere» kan ansees som en egen operant, og burde derfor forsterkers Forsterk responsvariabilitet lag forsterkningsskjema forsterkning er kontingent på å være forskjellig fra forrige respons (1) eller et spesifikt antall tidligere responser (2) Eks: Elever kan lage hva de vill i K&H, men må bytte på et lag 3 forsterkningsskjema for å få leke på slutten av dagen Gi målpersonen instruksjon om å generalisere Den enkleste og billigste av alle taktikkene for promotere generalisering. Fortell eleven som har trent på å rekke opp hånden på grupperom om å gjøre det samme i klasserommet. 7
8 Prosedyre for å promotere generalisering 1. Velg en adferd som kan oppnå naturlig forsterkning 2. Tren mange og forskjellige eksemplarer 3. Løs opp den eksperimentelle kontrollen på trening 4. Gjør skillet mellom treningssetting og generaliseringssetting utydelige 5. Bruk stimuli som sannsynligvis vil være tilstede i generaliseringssetting i treningssituasjonene 6. Forsterk presise selv-utsagn om ønsket adferd 7. Tidvis forsterk generalisering når det forekommer Status i nyere tid Osnes & Lieblien (2003) 93 artikler Undersøkte bruken av generaliserings teknikker Har vi forbedret oss siden 1977? De fleste studiene inkluderte et mål av opprettholdelse Teknikkene til Baer og Wolf benyttes hyppig Fra en implicit teknologi til en explicit 8
9 Referanser Cooper, J. O., Heron, T. E., & Heward, W. L. (2007). Applied behavior analysis. Osnes, P. G., & Lieblein, T. (2003). An explicit technology of generalization. The Behavior Analyst Today, 3(4), 364. Stokes, T. F., & Baer, D. M. (1977). An implicit technology of generalization 1. Journal of applied behavior analysis, 10(2),
Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2
Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2 Erik Arntzen Hiak Fra Interteaching Baldwin og Baldwin (2001) Kap. 1 Medisinsk modell vs. atferdsmessig modell Kap. 2: Diskuter ulike typer ubetingede
DetaljerEtablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser. Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45.
Etablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45 Deltaker Gutt 4år Født april 2005 Autisme arbeidsdiagnose Oppstart
DetaljerARBEID MED FORSTERKNING
ARBEID MED FORSTERKNING Side 1 Side 1 Forsterkning En forsterker er en hendelse som etterfølger en respons/atferd, og som gjør det mer sannsynlig at denne responsen vil forkomme igjen. Positiv forsterkning
DetaljerForelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212
Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212 Erik Arntzen HiAk 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser innenfor en operant
DetaljerLjungbyveien, Bolig og avlastning for funksjonshemmde. Ås kommune
Ås kommune JOACHIM 21 ÅR Dypt psykisk utviklingshemmet Bor i egen leilighet Problematferd Vedtak KHOL kap 9 Fullført 5 år på videregående skole Dagtilbud 4 dager i uken 15 år før systematisk språktrening
DetaljerEtablering av grunnleggende språkferdigheter
Etablering av grunnleggende språkferdigheter Fra manglende auditiv oppmerksomhet til imitasjon av ord, mand, tact og intraverbaler Nafo 2015 Tonje Gellein Åstad Ås kommune JOACHIM 23 ÅR Dypt psykisk utviklingshemmet
DetaljerForsterkerkartlegging
Forsterkerkartlegging Tom Harald Myrene og Alvdis Roulund Storefjell 2018 Positiv forsterkning Funksjonell relasjon definert ved at en respons umiddelbart følges av presentasjon av en stimulus (stimulusendring)
DetaljerForsterkningsskjema MALKA212
Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212 EikA Erik Arntzen HiAk 1 Forsterkningsskjema kj Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer se e hvilke responser se
DetaljerSamtaleopplæring hos et barn med autisme - pilotstudie. Hva er forsøkt før? Problemstilling. Målperson. Målperson. Bakgrunn (Jahr, 1997)
Bakgrunn (Jahr, 1997) Samtaleopplæring hos et barn med autisme - pilotstudie Senter for Tidlig Intervensjon 75 % av barn med autisme utvikler et lite funksjonelt vokalt språk Voksne forenkler ofte språket
DetaljerSTIMULUSKLASSER TORUNN LIAN, SYMPOSIUM OM BEGREPER, ÅRSMØTESEMINAR, NAFO, EKSEMPEL RESPONDENT BETINGING S R
TIMULUKLAER TORUNN LIAN, YMPOIUM OM BEGREPER, ÅRMØTEEMINAR, NAFO, EKEMPEL REPONDENT BETINGING R R R R R R R R 1 RELAJON MELLOM EN KLAE AV TIMULI OG EN KLAE AV REPONER R R R R R R R R R R R R DIKRIMINERTE
DetaljerRelational Frame Theory
Relational Frame Theory EikA Erik Arntzen HiAk H-09 1 Tre forklaringsmodeller på ekvivalens Sidman og grunnleggende fenomen Horne & Lowe og naming Hayes og relational frame theory The view that equivalence
DetaljerUtfordrende atferd Hvagjørvi? Oghvorfor?
John Inge Korsgat Åsveien skole og ressurssenter Utfordrende atferd Hvagjørvi? Oghvorfor? Foto: Carl-Erik Eriksson Innhold Definisjon av temaet Hvordan oppstår? Hvorfor opprettholdes? Hvordan kan forebygges?
DetaljerTidlige opplæringsprogrammer
Tidlige opplæringsprogrammer Storefjell 13. november Silvia Andrea Fon Glenne regionale senter for autisme Løvaas Løvaas hovedhypotese er at alle barn lærer fra deres naturlige omgivelser fra morgen til
DetaljerKontingensfeller og atferdsfeller To sider av samme sak eller radikalt forskjellige?
Kontingensfeller og atferdsfeller To sider av samme sak eller radikalt forskjellige? Martin Ø. Myhre Nasjonalt Senter for Selvmordsforskning og forebygging, UiO m.o.myhre@medisin.uio.no 1 Kontingens- og
DetaljerSosial ferdighetstrening basert på ART
Sosial ferdighetstrening basert på ART I forhold til barn med Autisme/Asperger Syndrom Janne Mari Akselsen Sørensen 1 Autisme/Asperger Syndrom Vansker med f.eks. Felles oppmerksomhet Å observere relevante
DetaljerOpplæring basert på anvendt atferdsanalyse for barn med forsinket språkutvikling
- Stiftelsen Nordre Aasen - Målgruppen er barn med Autismespekterforstyrrelser Uspesifiserte og/eller sammensatte utviklingsforstyrrelser Spesifikke språkvansker Psykisk utviklingshemming med omfattende
DetaljerSamtaleopplæring hos et barn med autisme. Hva er forsøkt før? Bakgrunn. Multiple eksemplar trening. Generalisering
Bakgrunn Samtaleopplæring hos et barn med autisme Senter for Tidlig Intervensjon Elisabeth Ulvestad Autisme påvirker en rekke funksjonsområder som språk, kommunikasjon og sosial interaksjon. Uten behandling
DetaljerIsabell. Dagsplan Fra frustrasjon til. Kommunikasjon. Erfaringer
Fra frustrasjon til kommunikasjon. Bruk av PECS for ei jente med autisme, ADHD, epilepsi og utviklingshemming Erfaringer Isabell Født 2002 Går på skole på en tilrettelagt avdeling Har klassetilhørighet
DetaljerETABLERING AV EMERGENTE INTRAVERBALE RESPONSER
ETABLERING AV EMERGENTE INTRAVERBALE RESPONSER SVARE PÅ NÅR SPØRSMÅL INGER KARIN ALMÅS, SIGMUND ELDEVIK OG SVEIN EIKESETH INTRAVERBAL En verbal stimulus som fremmer en verbal respons som ikke har en punkt-til
DetaljerRaten av forsterkning
Behavioral Momentum Erik Arntzen MALKA212 V-2011 Raten av forsterkning To forhold ved operant atferd som er funksjonelt relatert til raten av forsterkning: (a) frekvensen av responsene (b) motstand mot
DetaljerQuiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000)
Quiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000) Erik Arntzen HiAk 1 Korrekt eller ikke-korrekt om positiv forsterkning 1. Det å dra i et tau produserer mat, og så øker spaktrykk i frekvens. 2.
DetaljerOPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER
OPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER Oppstart Innkalling oppstartsworkshop Oppstart dag 1 Oppstart dag 2 Oppstart dag 3 Agenda oppsummeringsmøte oppstart Sjekkliste oppstartsworkshop OPPSTARTSWORKSHOP TID OG
DetaljerKristin J. Harila, seminaroppgave om betydning av forsterkning for læring
Studentens navn: Kristin J Harila Type oppgave: Eksamens forberedelse, seminar oppgave Innleverings: Vår 2011 Antall tegn (uten mellomrom): 9859 1. Innledning. I denne oppgaven skal jeg forsøke å svare
DetaljerKontiguitet og kontingens
Kontiguitet og kontingens Likheter og ulikheter Begrepenes opprinnelse og definisjoner I utgangspunktet samme opprinnelse, det vil si betraktet som synonymer innen flere fagområder Kontingens innebærer
DetaljerPivotal Response Training
Pivotal Respons Training (PRT) Opplæring av foreldre i å implementere PRT Kenneth Larsen og Anne Ekrheim Glenne regionale senter for autisme Pivotal Response Training PRT som modell fokuserer på foreldre
DetaljerHar læring av snakking automatisk effekt på lytting? Et forsøk med et barn med autisme
Diskriminanten, årgang 32 (2005), nr 2, 15-21 Har læring av snakking automatisk effekt på lytting? Et forsøk med et barn med autisme Kai-Ove Ottersen Habiliteringstjenesten i Hedmark At vi lærer å si noe
DetaljerPivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon
Pivotal Respons Treatment Opplæring i begynnende kommunikasjon Hva vi skal snakke om Hvordan vi kan bruke PRT 1l å lære barn med au1sme sine første ord og setninger Teknikker og 1lre;elegging i PRT Poengene
DetaljerInnføring i atferdsanalyse
Innføring i atferdsanalyse NAFOs årsmøteseminar 2010 Per Tronsaune og Børge Strømgren www.tronsaune.no no og www.hiak.no og www.nordart.org HVA ARBEIDER VI MED? atferd vs. andre fenomener (sjel, intensjon,
DetaljerForelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212
Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk 1 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser
DetaljerForelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212
Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk 1 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser
DetaljerHva er DTT? Fordeler - DTT. Opplæring basert på barn med au9sme si: ini9a9v - opplæring i naturlige situasjoner 08-12- 09
Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse - TIOBA Opplæring basert på barn med au9sme si: ini9a9v - opplæring i naturlige situasjoner Ulike opplæringsmetoder i atferdsanalysen: Discrete
DetaljerAutismespekterforstyrrelse: Hvilke behandlingstilbud finnes?
Autismespekterforstyrrelse: Hvilke behandlingstilbud finnes? Veerle Garrels Spesialpedagog, Autismeteam Barnehabiliteringen Universitetssykehuset Nord-Norge HF Innhold for timen Behandling vs. helbredelse
DetaljerNorwegian-English Glossary and Definitions of Behavior Analytic Terms
Norwegian-English Glossary and Definitions of Behavior Analytic Terms Adaptiv Provided by Gunnar Ree - kaller vi adferd som fungerer som en hensiktsmessig tilpasning til de rådende miljøbetingelsene. Begrepet
Detaljervs. Kontingensformet atferd
vs. Kontingensformet atferd Kontingensformet atferd er atferd som primært er styrt av direkte eksponering mot kontingensen For eksempel prøving og feiling for å lære hvordan en elektronisk dippedutt fungerer
DetaljerHenning Bech, Funksjonelle analyser
Funksjonelle analyser Funksjonelle analyser For å tilpasse tiltak ovenfor en atferd må vi vite hva atferden vanligvis fører til. Ulike måter å gjøre dette på kalles funksjonelle analyser Funksjonelle analyser
DetaljerObservasjonslæring. Video. Observasjon - imitasjon. Imitasjon Observasjonslæring Modell læring
Observasjonslæring Observasjonslæring hos barn med autisme. Kenneth Larsen og Merete Haugen Observasjonslæring finner sted ved at en person utfører en handling, en annen person observerer dette, og at
DetaljerFunksjonell kommunikasjonstrening
Funksjonell kommunikasjonstrening 08.02.18 Ulemper med rene reduksjonsprosedyrer Ekstinksjon - stoppe å forsterke en atferd Straffe-/svekkingsprosedyrer timeout eller tap av privilegier disse kan ha ubehagelige
DetaljerHabituering. Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme. Habituering- definisjon
Habituering Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme Habituering- definisjon «Habituering referer til en nedgang i en atferdsrespons som resultat av repeterende stimulering, og som ikke involverer
DetaljerArbeidsseminar som metode i opplæring av barnehagepersonell i Incidental Teaching. NAFO 5. mai 2007
Arbeidsseminar som metode i opplæring av barnehagepersonell i Incidental Teaching NAFO 5. mai 2007 Heidi Skorge Olaff og Astrid Kristin Holm Glenne, regionalt senter for autisme Heidi.Skorge.Olaff@piv.no
DetaljerEn atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning
En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning All atferd er lært og kan følgelig avlæres og nylæres. Avvikende atferd kan betraktes som feillæring. Tiltakene er primært rettet mot den ytre atferden.
DetaljerStimuluskontroll. Stimuluskontroll. Forelesning basert på p interteaching om stimuluskontroll og forsterkningsskjemaer AA 212.
Forelesning basert på p interteaching om stimuluskontroll og forsterkningsskjemaer AA 212 Erik Arntzen HiAk Stimuluskontroll Stimuluskontroll innebærer en differensiell form eller frekvens av en atferdstype
DetaljerInnlæring av The Picture Exchange Communication System (PECS) hos et barn
Innlæring av The Picture Exchange Communication System (PECS) hos et barn Tone Irene Jorøy 1 og Jan-Ivar Sållman 2 1 Skedsmo kommune og 2 Habiliteringstjenesten i Hedmark Sammendrag Denne artikkelen beskriver
DetaljerEtablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn med autisme og utviklingshemming
Etablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn med autisme og utviklingshemming Astri Valmo Kim Liland Senter for Tidlig Intervensjon (STI) Etablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn
DetaljerForelesning basert på interteaching om stimuluskontroll MALKA212 V Erik Arntzen HiAk EA 1. Disposisjon
Forelesning basert på interteaching om stimuluskontroll MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk 25.03.2011 EA 1 1 Disposisjon Hva er stimuluskontroll S D vs. S! Attending! Reynolds (1961) Diskriminasjonsindeks
DetaljerDisposisjon. Forelesning basert på interteaching om stimuluskontroll MALKA212 V Erik Arntzen HiAk
Forelesning basert på interteaching om stimuluskontroll MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk 25.03.2011 EA 1 1 Disposisjon Hva er stimuluskontroll S D vs. S Attending à Reynolds (1961) Diskriminasjonsindeks
DetaljerDet fins fortsatt noen enkle forestillinger om behandling av problematferd (utfordrende atferd eller hva som helst):
Det fins fortsatt noen enkle forestillinger om behandling av problematferd (utfordrende atferd eller hva som helst): At et behandlingsopplegg reduserer problematferd, betyr at problemet er løst for alltid
DetaljerStimuluskontroll. Forelesning basert på interteaching om stimuluskontroll MALKA212 V-07. Disposisjon. Stimuluskontroll.
Forelesning basert på interteaching om stimuluskontroll MALKA212 V-07 Erik Arntzen HiAk Disposisjon Hva er stimuluskontroll S D vs. S Attention Diskriminasjonsindeks Generaliseringsgradienter Peak shift
DetaljerPivotal Response Treatment (PRT) Anne Ekrheim og Alvdis Roulund Glenne Regionale senter for autisme
Pivotal Response Treatment (PRT) Anne Ekrheim og Alvdis Roulund Glenne Regionale senter for autisme Bakgrunn Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi (Oslo universitetssykehus)
DetaljerNøkkelord: Motivasjonelle operasjoner, verbal atferd, mand, språktrening
Anvendelse av Motivasjonelle Operasjoner i Språktrening Tore Vignes Helse Stavanger - SiR, Rehabiliteringsklinikken - Lassa Nøkkelord: Motivasjonelle operasjoner, verbal atferd, mand, språktrening Bakgrunn
DetaljerÅ lære av å se på andre
Å lære av å se på andre Undersøkelse av observasjonslæring hos barn med ASD Merete Haugen og Alvdis Roulund, Glenne regionale senter for autisme Ingunn Jansson og Henriette Værnes Nordskogen barnehage,
DetaljerAvtalestyring. En kompleks atferdsavtale. Gundhus & Laursen, avd. for Nevrohabilitering
1 Avtalestyring En kompleks atferdsavtale 2 Enkle atferdsavtaler (Holden & Finstad, 2010) En skriftlig eller muntlig avtale mellom 2 eller flere personer Gjelder som oftest bare en handling/atferd Handlingen/atferden
DetaljerErfaringer fra arbeid med utfordrende atferd og barn med Smith Magenis syndrom. Else Marie K. Grønnerud Habiliteringstjenesten, Sykehuset Innlandet
Erfaringer fra arbeid med utfordrende atferd og barn med Smith Magenis syndrom Else Marie K. Grønnerud Habiliteringstjenesten, Sykehuset Innlandet Habiliteringstjenesten Sykehuset Innlandet Divisjon Rehabilitering
DetaljerInnlæring av tre spørsmålsformer etter observasjon av modell
Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, årgang 37 (2010), nr 3, 111 117 Innlæring av tre spørsmålsformer etter observasjon av modell Thomas Haugerud Kapellveien habiliteringssenter Denne studien omhandler
DetaljerStrukturelle og funksjonelle. egenskaper ved kooperativ lek 1
Strukturelle og funksjonelle egenskaper ved kooperativ lek 1 Erik Jahr og Sigmund Eldevik Sentralsykehuset i Akershus, Barneavdelingen, seksjon for habilitering og Svein Eikeseth Høgskolen i Akershus Formålet
DetaljerFelles oppmerksomhet Joint attention. Gro Baasland Glenne regionalt senter for autisme
Felles oppmerksomhet Joint attention Gro Baasland 01.12.09. Glenne regionalt senter for autisme Innledning Økende fokus siste 25 år Autismespesifikt - utredning (ADOS) Nøkkelferdighet? Relateres til senere
DetaljerAntecedent - A i adferdens A-B-C
Læringsteori Antecedent - A i adferdens A-B-C Adferd er makeløst spennende! Og jo mer man lærer seg om hvordan adferder fungerer, desto mer interessant blir det. Men for å kunne beskrive og diskutere ulike
DetaljerRollespill i personalopplæring. Oslo kommune, Velferdsetaten Side 1
Rollespill i personalopplæring Hvordan og hvorfor Side 1 Ullevålsveien 34 Et byomfattende kommunalt botiltak for utviklingshemmede og andre med store atferdsavvik Syv beboere med 2-1 eller 1-1 bemanning
DetaljerINNFØRING I ATFERDSANALYSE. Are Karlsen
INNFØRING I ATFERDSANALYSE Temaer Innføring i atferdsanalyse/grunnbegreper Målvalg og målformuleringer Analyse av atferd Forsterkning Side 2 ATFERDSANALYSE GRUNNBEGREPER Atferdsanalysens tre deler Atferdsanalysen
DetaljerSammensatte Forsterkningsskjemaer
Sammensatte Forsterkningsskjemaer Erik Arntzen HiOA V-2015 1 Sammensatte forsterkningsskjemaer Disse kan arrangeres: Suksessivt eller simultant Med eller uten diskriminative stimuli Som forsterkningskontingens
DetaljerOpplæring i tilpasset bruk av ADL prompting for personale i demensomsorgen en effektstudie
Opplæring i tilpasset bruk av ADL prompting for personale i demensomsorgen en effektstudie Jørn Arve Vold Fie Olsen Jon A. Løkke Sammendrag Vi presenterer effektene av kortvarig opplæring til sykehjemspersonal
DetaljerHøsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever?
Høsten 2014 Hva kan motivere for læring hos elever? Johansen, Bente Anita HSH, PPU Høsten 2014 Innledning I denne oppgaven skal jeg gjøre greie for hovedinnholdet i læringssynet/motivasjonssynet til B.
DetaljerHVA ARBEIDER VI MED? Innføring i atferdsanalyse NAFOs årsmøteseminar KRITERIER FOR ATFERDSVITENSKAP (Skinner, 1953) RADIKAL BEHAVIORISME
HVA ARBEIDER VI MED? Innføring i atferdsanalyse NAFOs årsmøteseminar 2009 Per Tronsaune og Børge Strømgren www.tronsaune.no og www.nordart.org og www.hiak.no atferd vs. andre fenomener (sjel, intensjon,
DetaljerSammensatte Forsterkningsskjemaer
Sammensatte Forsterkningsskjemaer Erik Arntzen HiOA V-2015 1 Sammensatte forsterkningsskjemaer Disse kan arrangeres: Suksessivt eller simultant Med eller uten diskriminative stimuli Som forsterkningskontingens
DetaljerBruk av sosial historie og tegnøkonomi for å øke høflig atferd i døra hos en person med atypisk autisme
Bruk av sosial historie og tegnøkonomi for å øke høflig atferd i døra hos en person med atypisk autisme Toril Renate Jonsson Høgskolen i Lillehammer Sammendrag Å utvikle og forsterke sosial atferd er ofte
DetaljerEn Oversikt over Hovedpoenger i Relational Frame Theory. Erik Arntzen. HiOA H-2012 MAJOR FEATURES
En Oversikt over Hovedpoenger i Relational Frame Theory Erik Arntzen HiOA H-2012 1 MAJOR FEATURES Relational Frame Theory is a behavior analytic approach to human language and cognition. RFT treats relational
DetaljerThe Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen
The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen arekar@online.no PECS Utviklet ved Delaware Autistic Program. Utviklet med det siktemål å gi barn med autisme eller andre former for utviklingsforstyrrelser,
DetaljerPECS. The Picture Exchange Communication System. The Pyramide Approach to Education (Lori Frost og Andrew Bondy)
PECS The Picture Exchange Communication System The Pyramide Approach to Education (Lori Frost og Andrew Bondy) Basert på prinsipper fra anvendt atferdsanalyse i utvikling av funksjonelle kommunikasjonsferdigheter
DetaljerNår du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.
Kindereggøvelsen Tekst: Arne Aarrestad Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse
DetaljerIntervensjoner for ASF og overgang til skole
Intervensjoner for ASF og overgang til skole Alvdis Roulund Glenne regionale senter for autisme Kenneth Larsen Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Intervensjoner»
DetaljerEtablering av Discrete Trials Teaching trenerferdigheter ved bruk av videokonferanse. Hay-Hansson & Eldevik
Etablering av Discrete Trials Teaching trenerferdigheter ved bruk av videokonferanse Hay-Hansson & Eldevik Hvorfor videokonferanse? Lange reiseavstander Økt tilgang til spesialistkompetanse lokalt (både
DetaljerEtablering av vokale mands ved bruk av Modified Incidental Teaching Sessions
Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2013, 40, xx - xx Nummer 2 (Vinter 2013) 1 Etablering av vokale mands ved bruk av Modified Incidental Teaching Sessions Håvard Dyvesveen, Rita Christensen, Dag Gladmann
DetaljerTiltakspyramide og forebyggende tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15
Tiltakspyramide og forebyggende tiltak Roy Salomonsen 13.10.15 Effektive tiltak har: (Todd, Horner, Sugai & Sprague 2002) fokus på arena/miljø som en helhetlig system felles forståelse av forventet atferd/regler
DetaljerAtferdsanalyse Vernepleierutdanningen 1.kl. våren 2006. Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1
Atferdsanalyse Vernepleierutdanningen 1.kl. våren 2006 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1 Atferdsanalyse Atferdsterapi Læringspsykologi Sosial læringsteori Behaviorisme Kjært barn med mange navn. Opptatt
DetaljerAtferdsavtaler og differensiell forsterkning
Atferdsavtaler og differensiell forsterkning Mål med symposium Vise eksempler på praktiske og effektive løsninger rettet mot ulike utfordringer Avgrensede atferdsproblemer Komplekse atferdsproblemer Variert
DetaljerEtablering av tre regelleker hos. et barn med kontaktvansker og. manglende ferdigheter i forhold. til verbalatferd
Etablering av tre regelleker hos et barn med kontaktvansker og manglende ferdigheter i forhold til verbalatferd Ann-Mari Halstadtrø Prestegårdsjordet barnehage Monica Halstadtrø Åsveien skole Artikkelen
DetaljerMÅLPERSON ET CASEFREMLEGG FRA NORD-FRON OPPLÆRINGS- OG ARBEIDSSENTER - NOA STATUS OG INTERESSER OPPSTART NOA NØKKELOMRÅDE FULL OPPSTART NOA I 2004
ET CASEFREMLEGG FRA NORD-FRON OPPLÆRINGS- OG ARBEIDSSENTER - NOA LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING MED UNG MANN MED CP OG PC MÅLPERSON Født -85 Flytta i egen bolig i 2003 Gikk på VVS, 3 år, integrert elev på maskin
DetaljerForelesning basert på interteaching om Stimuluskontroll MALKA 212 V-2015
Forelesning basert på interteaching om Stimuluskontroll MALKA 212 V-2015 Erik Arntzen HiOA 20/3/15 EA 1 Disposisjon Hva er stimuluskontroll S D vs. S Attending! Reynolds (1961) Diskriminasjonsindeks utregninger
DetaljerPrecision Teaching Presisjonsopplæring (Flytbasert opplæring)
Precision Teaching Presisjonsopplæring (Flytbasert opplæring) Terje Fredheim & Jan-Ivar Sållman Habiliteringstjenesten i Hedmark Voksenseksjonen Definisjon Precision Teaching: et system av strategier og
DetaljerBetinget diskriminasjonstrening og komplekse ferdigheter hos et barn med forsinket utvikling og autisme*
Betinget diskriminasjonstrening og komplekse ferdigheter hos et barn med forsinket utvikling og autisme* NAFO 2017 Sjur Granmo, Jon A. Løkke, Lars Rune Halvorsen, Espen Bredholt og Marius L. Fredriksen.
DetaljerEn gjennomgang og sammenligning av prosedyrer for etablering av betingede forsterkere
Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2012, 39, 155-166 Nummer 2 (Vinter 2012) 155 En gjennomgang og sammenligning av prosedyrer for etablering av betingede forsterkere Høgskolen i Oslo og Akershus Konseptet
DetaljerModerne atferdsanalyse og. utviklingshemninger og. utviklingsforstyrrelser. Børge Holden Habiliteringstjenesten for voksne i Hedmark
Moderne atferdsanalyse og behandling av atferdsforstyrrelser hos mennesker med utviklingshemninger og utviklingsforstyrrelser -Et intervju med Brian A. Iwata Børge Holden Habiliteringstjenesten for voksne
DetaljerTrening av skjønn hos tjenesteytere
Trening av skjønn hos tjenesteytere Introduksjon Personalatferd Ferdigheter Skjønn som ferdighet Er «bare veit at det er sånn» trenbart? 2 Problemet Vesentlig skade Hindre vesentlig skade minst mulig inngripen
DetaljerTiltaksbank for bekymringsfullt fravær
Tiltaksbank for bekymringsfullt fravær Fraværets funksjon for den enkelte elev. Innledningsvis kartlegges fraværets funksjon ved hjelp av skjemaene i veilederen for handtering av bekymringsfullt fravær.
DetaljerDRO - en forsterkningsprosedyre? Problemer med å forstå DRO som en forsterkningsprosedyre har blitt behørig omtalt i litteraturen (bl.a. Catania,1996,
Differensiell forsterkning av annen atferd - DRO Gjennomgang av begrepet Differensiell forsterkning av annen atferd DRO Differensiell forsterkning av annen atferd Forsterker leveres avhengig av definert
DetaljerBaklengskjeding. Copyright Canis AS 2008
Baklengskjeding Målsetning for leksjonen Du skal etter leksjonen kunne forklare hva en adferdskjede er kjenne til kommandoenes doble betydning forklare hvordan man baklengskjeder en øvelse i praksis forklare
DetaljerTrening innen felles oppmerksomhet for førskolebarn med autisme. Jørn Isaksen 2011
Trening innen felles oppmerksomhet for førskolebarn med autisme. Jørn Isaksen 2011 Fellesoppmerksomhet Felles oppmerksomhet består av mange ulike atferdsformer Mange begreper benyttes om mange atferdsformer
DetaljerOpplæring i tilpasset bruk av ADL prompting for personale i demensomsorgen en effektstudie og oppfølgingsstudie
Opplæring i tilpasset bruk av ADL prompting for personale i demensomsorgen en effektstudie og oppfølgingsstudie Fie Olsen AmiciVitae AS - Ungdom og Barnevern Problemstilling & sammendrag studie 1 Effektene
DetaljerMotivasjonelle operasjoner
Motivasjonelle operasjoner Tore Vignes Først av alt; en tur til lab en The Genesis of Behavior Analysis Bok 1, vers 1 1 I begynnelsen skapte Skinner boksen og spaken. Boks Spak Og boksen var helt uten
DetaljerTIDLIG INTENSIV ATFERDSOPPLÆRING Nettverkskonferansen 2009
TIDLIG INTENSIV ATFERDSOPPLÆRING Nettverkskonferansen 2009 Hva er TIAO, noen kjennetegn Opplæring, utvikling/forløp Janne Line Østern Vernepleier, spesialpedagog, Cand.san Ahus, BUK, avdeling for habilitering
DetaljerMålrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose
Målrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose Jens Erik Skår, spesialist i klinisk psykologi, Institutt for Anvendt Atferdsanalyse www.iaa.no Eigersund, 26.02.2007 Målvalg Velg atferdsmål
DetaljerEkstinksjon etter VR 5-skjema og VR 50- skjema hos dataanimerte rotter. Er det noen forskjell?
Diskriminanten, årgang 32 (2005), nr 3/4, 11-21 Ekstinksjon etter VR 5-skjema og VR 50- skjema hos dataanimerte rotter. Er det noen forskjell? Tore Vignes Stavanger Universitetssjukehus, Rehabiliteringsklinikken
DetaljerKapittel 5: The Tact. Sjur Granmo
Kapittel 5: The Tact Sjur Granmo 26.02.13 Definisjon Den kontrollerende relasjonen Forsterkning av tacten Lytterens respons til tacten Stimuluskontroll av tacten Den utvidede tacten Abstraksjon Problemet
DetaljerB. F. Skinner og seksualitet. B. F. Skinner og seksualitet. B.F. Skinner og seksualitet. B.F. Skinner og seksualitet 27.04.2016
Burrhus Frederic Skinner og begrepet seksualitet et lite kåseri Wenche Fjeld NAFO 2016 B. F. Science and human behavior, (1953), New York: The Free Press Utallige referanser; s. 62, S. 73, positiv forsterker:
DetaljerØnsker fra Cooper et al. (2007)
Om grunnleggende begreper Basert på interteaching kapitler i Cooper et al. (2007) og Bld Baldwin og Bld Baldwin (2001) Erik Arntzen HiAk 05.03.2009 EA, HiAk 1 Ønsker fra Cooper et al. (2007) Setting events
DetaljerKomplekse atferdsavtaler. Atferdsavtaler. Brukermedvirkning. Funksjonelle analyser. Fra 1:1 undervisning til «ordinær» undervisning
Hvorfor atferdsavtaler? Fra 1:1 undervisning til «ordinær» undervisning Lene Degvold, veileder Svært anvendelig på tvers av funksjonsnivå og utfordringer Fleksibelt verktøy Sannsynliggjør forenlig praksis
DetaljerEtablering av bruk av briller ved hjelp av gradvis tilvenning og positiv forsterkning *
Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, årgang 34 (2007), nr 3, 135 144 Etablering av bruk av briller ved hjelp av gradvis tilvenning og positiv forsterkning * Hege Eilertsen Fredrikstad kommune Lena Maria
DetaljerUtfordringer knyttet til. måling av progresjon ved bruk av VB-MAPP. Anne Ekrheim
Utfordringer knyttet til måling av progresjon ved bruk av VB-MAPP Anne Ekrheim Generelle utfordringer Tidkrevende Krever stor tilgang på materiell Informanter usikkerhet Målvalg veien videre uklar Behov
DetaljerMASTEROPPGAVE Læring i komplekse systemer 2014
MASTEROPPGAVE Læring i komplekse systemer 2014 Artikkel 1 Etablering av Grammatikk Establishing Grammar Marcus Drange Hansen Fakultet for helsefag Institutt for atferdsvitenskap Acknowledgements De første
DetaljerSnuoperasjon. Disposisjon
Snuoperasjon Hvordan kan vi med endring av rammebetingelser og tett veiledning, redusere bruk av tvang og makt hos en ung mann med 5:1 bemanning døgnet rundt? Disposisjon Presentasjon Historikk Skole Grunn
DetaljerFrihet til å velge selv
Frihet til å velge selv Tilrettelegging av valg ved omfattende kommunikasjonsvansker Christoph H. Aders 1 Bakgrunn for foredraget Master læring i komplekse systemer anvendt atferdsanalyse, Oslo 2013 Todelt
Detaljer