Individuelle tiltak: Grunnlagsarbeid og metodikk
|
|
- Atle Markussen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Individuelle tiltak: Grunnlagsarbeid og metodikk
2 Nøkkelord Omsorgsarbeid Behandlingsintegritet teori og praksis Målrettet miljøarbeid Miljøbehandling Metodikk med særlig fokus på forebygging av utfordrende atferd Spesifikt om differensielle forsterkningsprosedyrer
3 Hva skjer mellom forekomster av utfordrende atferd INTER RESPONSE TIME (IRT) = tid mellom forekomst av bestemte responser R1 Fravær av problemer R2 Fravær av problemer R TID Sentrale spørsmål som må besvares er; Hva skal gjøres målrettet i tiden mellom målatferd? Skal andre alternative målatferd defineres, registreres og lede til spesifiserte forsterkende hendelser ut fra planlagte forsterkningsskjema? Eller skal vi jobbe ordinært og aktivere prosedyrer kun i nærvær av R1, R2 og så videre?
4 Fokus på forsterkningsbaserte strategier Betyr å jobbe forebyggende/ indirekte PROAKTIVT Betyr å være opptatt av annen eller alternativ atferd OPPLÆRING/HABILITERING Krever høy grad av presisjon på hva som skal lede til forsterkerlevering, hvor ofte det skal leveres og hvordan forsterker skal leveres Betyr at fokus skal være minst like mye orientert på fravær av uønsket som forekomst Betyr at arbeidsprosessen må følge metoderekka på lik linje som ved atferdsreduserende tiltak
5 MEN FØRST Grunnlagsarbeid Danner grunnlag for «sømløse» overganger på det faglige Omsorg og miljøarbeid er essensielt for kvalitet i tjenester Det vi tilstreber er samsvar mellom planer og praksis BEHANDLINGSINTEGRITET
6
7 Vi deler ordet Behandling Tiltak for å helbrede, bekjempe, lindre og forhindre plager, sykdom, skade eller funksjonshemning, evt. konsekvenser av dette med bakgrunn i medisinsk vitenskap og kunnskap ( 2018) Integritet Latin: integritās Integritet er at noe er uskadd, bevart i sin helhet. Ordet blir særlig brukt om en persons selvstendige og ukrenkelige individualitet, og også om det å ha faste, upåvirkelige holdninger (Store Norske Leksikon, 2018)
8 Definisjon behandlingsintegritet Graden av samsvar mellom planer for et tiltak og gjennomføringen av tiltaket Krever: 1. Kvalitet i prosessene kartlegging, analyse og målvalg 2. Presisjon i utførelse 3. Målinger og evaluering underveis (forebygge kollektiv drift) Kjetil Viken, 2018
9 Etablering av «vi- kultur» Felles forståelse vi observerer samme atferd Felles målsettinger vi er opptatt av å endre samme atferd Felles metode like opptreden ved samme atferd
10 Hvorfor fokus på behandlingsintegritet? Forebygger/reduserer trusler mot kvalitet i tjenesteleveringen Sikrer forenlig praksis på tvers av tjenesteytere Sikrer «korrekt» evaluering av iverksatte tiltak - Noe som gir «redelig» vurdering - Fortsette eller avslutte tiltak
11 Særlig vesentlig ved: Etablering av ferdigheter Planlagt bistandsformidling Definering av utfordrende atferd- når er atferd et problem? Vurdering av kvalitet- hva er et ryddig kjøkken? Definering av rekkefølger hva er en funksjonell rekkefølge på ferdigheten å dusje?
12 Typiske trusler Manglende konsensus om behandling/tiltak/program - Ulik forståelse av hvorfor og hvordan Liten eller manglende oppfølging av personell Kultur som «svinger» med tjenestemottaker - skifte av strategier på grunnlag av «her- og nå»- observasjon Svake operasjonelle definisjoner for stor tolkningsgrad Eks.: «han er vanskelig», «psykotisk», «snakke pent til voksne» eller «følge beskjeder» Manglende eller svak datainnsamling (kan henge sammen med ovennevnte punkt) Endring i utøvelse over tid Vanskelig å stå i aversive rutiner over tid Man mister målet ut av syne (f.eks. når ting går bra) Det man registrerer blir ikke brukt som evalueringsdata
13 Hva kan gjøres for å holde behandlingsintegritet høy? Grundig opplæring og oppfølging (etablering, generalisering og opprettholdelse av personalatferder) Tydelige beskrivelser av det som skal gjennomføres og registreres Oppfølging av rutiner og bruk av innsamlede data Gjøre tiltaksprogrammer og registreringer så enkle og få som mulig Kompetansetester på prosedyrer (særlig når de er sjelden i bruk) Bruk av sjekklister (eksempler kommer)
14 Forskning eller anvendt Behandlingsintegritet bør planlegges i 20 % - 25 % av observasjonene i fasene Enigheten mellom observatørene bør være over % (Løkke & Salthe, 2012) I det anvendte bør aktive tiltak (anvendes daglig) bli sjekket for samsvar minst 2 ganger pr. ansatt pr. halvår Min erfaring er at dette bør reguleres via kvalitetssystemer som et minimum. Så kan fagfolk vurdere i det enkelte tilfellet om behovet for hyppigere målinger ASIS
15 Regelstyring og behandlingsintegritet Kan ofte ses i sammenheng Følge prosedyrer regelstyrt personalatferd Topografiske definisjoner og absolutte programmer som tar høyde for alle hvis leder gjerne til en regelstyrt personalgruppe Kan svekke muligheter for klinisk «skjønn» Kan virke dempende på å «løsne» opp «regimer» Men som hovedsak er dette positivt En god prosedyre inkluderer gradvis fading av «styring» Eks.: Atferdsavtaler En god prosedyre inkluderer generaliseringstrinn Dynamisk personalatferd er forutsetning for godt og varig resultat (generalisert og opprettholdt)
16 Agenda økt 2 Nøkkelord: 1. Målrettet miljøbehandling 2. Forståelse/analyse 3. Prinsipper for læring 4. Metoder Atferdsavtaler og differensielle forsterkningsprosedyrer
17 Kjetil Viken (2018):
18 Målrettet miljøarbeid 1. Observasjon 2. Kartlegging 3. Målvalg 4. Metodevalg 5. Registrering 6. Evaluering Metoden er faglig og etisk forsvarlig Anerkjent og kunnskapsbasert Helst basert på funksjonelle analyser
19 Baer, Wolf & Risleys (1968) gullstandard SYV DIMENSJONER I ANVENDT ATFERDSANALYSE 1. Analytisk 2. Atferdsmessig 3. Anvendbar 4. Teknologisk 5. Begrepsmessig sammenhengende 6. Sosialt valid 7. Generalitet
20 1. Anvendt: en studie må omhandle atferd som har umiddelbar betydning for målpersonen 2. Atferdsmessig: ikke en hvilken som helst atferd, det må være en atferd hvor en trenger forbedring. Atferden må være mulig å måle, reliable og presise målinger av atferd er like viktig i anvendt forskning som i laboratoriet. 3. Analytisk: det må være demonstrert en funksjonell relasjon mellom de manipulerte hendelser og atferden om er i fokus. Med andre ord: eksperimentator må være i stand til å kontrollere forekomst og ikke-forekomst av atferden. 4. Teknologisk: en atferdsanalytisk studie er teknologisk når alle prosedyrene brukt i studien er fullstendig definert og nøyaktig beskrevet. Det må være replikerbart!
21 5. Begrepsmessig systematikk: ved at prosedyrene for atferdsforandringene blir beskrevet i henhold til begreper ved de relevante prinsippene som de er avledet fra. For det første ved å relatere spesifikke prosedyrer til grunnleggende prinsipper så vil leseren kunne avlede lignende prosedyrer fra de samme prinsipper. For det andre så er begrepsmessig systematikk nødvendig for at teknologi skal bli en integrert disiplin fremfor en samling av teknikker. 6. Effektiv: det må være slik at anvendelsen av atferdsteknologi må forbedre atferden av praktisk verdi. Og det bør også skje relativt raskt. 7. Generalitet: en atferdsforandring har generalitet dersom den varer over tid, opptrer i andre miljøer enn der teknikkene først ble anvendt, eller sprer seg til andre typer av atferd som ikke har vært utsatt for intervensjon/behandling
22 Hvorfor gjør vi som vi gjør? For å finne ut dette må vi vite noe om; 1. Hvordan atferd læres? 2. Hvordan atferd endres? 3. Hvordan atferd opprettholdes? Hvem eier atferd? Kan atferd påvirkes av andre enn en selv?
23 To måter å lære ny atferd på 1. Gjennom erfaring (konsekvenslæring) Her er det umiddelbare konsekvensene som avgjør om vi gjentar atferden eller slutter med den Eks.: Prøve og feile (lykkes) metoden Krever ikke språkkompetanse Små barn lærer stort sett gjennom erfaring inntil de forstår språk 2. Gjennom forklaring (regelstyring) Nyttiggjør oss andres erfaring, får råd, instruksjon om hva vi skal gjøre Krever språkkompetanse Eks.: Bilkjøring
24 Atferdsformel Foranledning: Atferd Konsekvens Dette innebærer at all atferd har en spesifikk foranledning og en spesifikk konsekvens. Hvis ikke vil atferden bli borte. Eks.: Sulten: Foranledning Atferd Konsekvens Ser kjøleskap Går til kjøleskap Åpner kjøleskap Åpner kjøleskap Tar en yoghurt Spiser (sult blir borte)
25 Flere eks Ser kjent person hilser - får hei tilbake Ser kjent person hilser - ingen reaksjon fra bekjent
26 Hvordan endre atferd? Tre prinsipper 1. Endre/fjerne foranledningen til atferd KRAV fra den vokse - MOTSTAND FRA BARNET OPPHØR AV KRAV FRA DEN VOKSNE Hvis et barn trasser (atferd ) når vi ber barnet rydde rommet (foranledning så kan vi slutte å be barnet rydde rommet (fjerner foranledning). Hva gjorde fengselet etter «dorull- episoden? 2. Endre konsekvensen av atferd Hvis det å komme for sent til skolen medfører kjefting fra lærer og dette ikke endrer forekomst av atferden så kan vi for eksempel begynne å gi positiv oppmerksomhet for å komme tidsnok 3. Slutte å formidle konsekvenser på en gitt typecatferd Masing om godter på butikk som tidligere har ledet til nei og andre ganger ja vel da kan simpelthen endres til å ikke gis oppmerksomhet på (kalles egentlig ekstinksjon)
27 MOTIVASJON
28 Motivasjonskilder Biologiske Mat Drikke etc Sosiale hendelser Materielle (ting og tang) Private (opplevelser som ingen andre kan dele med individet, for eksempel rus, selvstimulering) Med mer NB! Kartlegge både i forhold funksjon på utfordrende atferd og på atferd som skal erstatte slik atferd
29 Forsterkning Hendelser/tilbakemeldinger som øker sjansen for at en atferd gjentar seg Med andre ord: Hvis en atferd leder til en forsterker så vil denne atferden styrkes og mer sannsynlig tas i bruk senere Forsterkere må komme avhengig av atferd Mangeltilstand eller behov: Hvis noe skal virke forsterkende så må mottakeren ha behov for det som anvendes Hvis du har drukket 2 liter cola og noen tilbyr deg et glass cola så er det ikke sikkert du sier ja takk
30 Utfordrende atferd Metodikk
31 Definisjon Problematisk og utfordrende atferd er ødeleggende for personen selv og andre. Hemmer utvikling for enkeltindividet og kan være begrensende for omgivelser/nærpersoner
32 Utagering Kan innebære å slå og bite andre, lugge, klore og klype, være verbalt truende, ødelegge egne eller andres eiendeler, kline med avføring, eller protestere kraftige mot viktige gjøremål og raseri. Utagering er altså en gruppe atferd innenfor kategorien utfordrende atferd. En undersøkelse fra Hedmark viser at omtrent 6 % av personer med utviklingshemning, som også mottar omsorgstjenester, angriper andre (se Holden, 2009 s. 55 & 56).
33 Baseline Innhenting av data på forekomst av målatferd under de betingelser som er gjeldende før tiltak Baseline kan ofte være en rimelig god prognose på fremtiden hvis INTET blir gjort Anvendes først og fremst for å måle omfanget av utfordringen og kunne sammenligne i etterkant (effekten av iverksatte tiltak) Noen ganger også for å velge metode eventuelt for å utforme metode (DRO, NCR)
34 Forhold som kan påvirke valg mellom alternative handlinger Under ellers like forhold velger vi normalt handlinger som vi lykkes ofte med Vi kan spørre forsiktig eller pågående, alt etter hva som mest sannsynlig vil lykkes. Under ellers like forhold velger vi normalt handlinger som lykkes raskt De fleste bruker ikke mer tid enn nødvendig på å oppnå noe Under ellers like forhold velger vi normalt handlinger som medfører minst anstrengelser og andre ubehag. De fleste foretrekker behagelige løsninger
35 Alle tre faktorene kan bidra til problematferd, fordi: Problematferd kan lykkes oftere enn akseptabel atferd og dermed være mer effektiv Problematferd kan lykkes raskere enn akseptabel atferd og dermed være mer effektiv Problematferd kan medføre mindre anstrengelser eller ubehag og bli effektiv fordi den er lettvinn. Denne faktoren kan bidra til unnslippelses- eller unngåelsesatferd når personen opplever for eksempel krav eller angst.
36 Proaktive tiltak
37 Hvorfor differensiell forsterkning? Sikrer fokus på ønsket atferd Anvendelige og relativt enkle prosedyrer Kan innlemmes som en del av atferdsavtalen Forebygger forekomst av utfordrende atferd Bør være en forpliktende prosedyre når tiltak for å stoppe uønsket atferd iverksettes
38 Differensiell forsterkning Et grunnleggende prinsipp i atferdsanalyse Nær sagt alle prosedyrer er basert på differensiell forsterkning i en eller annen form «Innebærer at responser av en bestemt type forsterkes, mens andre utsettes for ekstinksjon» (P. Holth, 1989) Levering av forsterker i nærvær av visse stimulusegenskaper eller bestemte responser mens det holdes tilbake ved andre egenskaper/responser» (min def.)
39 Utfordrende atferd - proaktive strategier Struktureringstiltak Atferdsavtaler, dagsplaner m.v. Avtalestyring Sosiale historier Regelstyring Dette er i stor grad basert på differensiell forsterkning
40 Utfordrende atferd - proaktive strategier Motivasjonelle forhold Non contingent reinforcement = NCR Kan kalles motivasjonsopphevende/dempende Hvis manglende kunnskap om atferdens funksjon kan generell (arbitrær) beriking anvendes
41 Utfordrende atferd - proaktive strategier Forebyggingsstrategier Differensiell forsterkning av annen atferd (DRO) Forsterker leveres avhengig av definert tidsperiode UTEN forekomst av definert(e) respons(er) Differensiell forsterkning av alternativ atferd (DRA) Forsterker leveres avhengig av atferd som har samme funksjon som en atferd som ønskes redusert/fjernet Differensiell forsterkning av uforenlig atferd (DRI) Forsterker leveres avhengig av responser som er uforenlig med slik atferd som ønskes redusert/fjernet (Cooper m.fl., 2007, min oversettelse)
42 Cowdery, Iwata & Pace, 1990 i Cooper et al., 2007 Reduksjon av atferd med bruk av differensiell forsterkning er fordelaktig fordi; Det ikke nødvendigvis forstyrrer pågående aktivitet (som for eksempel time out og lignende) Inkluderer som regel ikke tilbaketrekking av forsterkere (som for eksempel respons cost) Innebærer ikke bruk av aversiver (som for eksempel positiv straff gjør) Ansett som de minst inngripende prosedyrer
43 DRO = differential reinforcement of other behavior Differensiell forsterkning av annen atferd (min overs.) Forsterker leveres avhengig av definert tid uten forekomst av målatferd Ved forekomst av definert målatferd utsettes forsterkerlevering Mange ulike måter å arrangere DRO på (sterk og svak differensiering) Anses av etiske hensyn å alltid ledsage eventuelle «korreksjonstiltak», f.eks. skadeavverging/time out (se f.eks. Repp, 1983)
44 Andre interessante effekter av DRO Endring i personalatferd Fokus på perioder (intervall) med ønsket atferd Beriking av miljøet (og det kan det være god grunn til hos klienter med mye problematferd)
45 Forarbeid DRO Definere atferden (hvordan ser den ut?) Registrering Inter response time (IRT) DRO- intervall Iversett prosedyre
46 Innhenting av data Det bør velges en registreringsmetode som ivaretar både antall faktiske forekomster og observasjonstid Registreringen kan enten gjøres med vanlig frekvenstelling (samt observasjonstid) eller ved intervallregistrering (krever pre-baseline) Hvis man på forhånd vet at forekomst er høy (oftere enn hvert minutt) bør intervall- registrering velges
47 Inter Response Time Står for (avstand i) tid mellom responser Beregnes ved at man deler antall forekomster på faktisk observasjonstid Eks skiskyting Hvis baseline innhentes over 7 dager og det er en variasjon i antall observasjonstider pr. dag så vil ikke dette være en feilkilde bearbeiding av data med IRT Hvilken tidsenhet (minutt/ timer/ dager) som skal anvendes avhenger av frekvens.
48 Bearbeiding av data Innhentede data omregnes til Inter Response time eller responsrate Data settes så inn i grafiske fremstillinger Responser Obstid Rate IRT t 2 p. t 30 m 10 2 t 5 p. t 12 m
49 Eksempler på IRT Observasjonstid: Forekomst målatferd IRT 100 timer 12 8,3 timer
50 Beregning av IRT Observ. Tid Forekomst Målatferd Inter Response Time 100 timer 12 8,3 timer 100 timer 3 33,3 timer 2 dager 100 timer 500 0,2 timer 12 minutter
51 Beregning av DRO - intervall Prinsippet er at intervallet skal være en ½ IRT Med andre ord skal forsterkerarrangementet lages slik at målpersonen potensielt kan oppnå dobbelt så mange forsterkende hendelser ved fravær av målatferd som vedkommende tilføres/ fjerner ved målatferd Eks: 10 målatferd registrert over 5 timer observasjon = IRT 2 timer. DRO intervallet blir da 1 time.
52 Beregning av DRO - intervall Observ. Tid Forekomst Målatferd Inter Response Time DRO- Intervall 100 timer 12 8,3 timer 4 timer 100 timer 3 33,3 timer 2 dager 100 timer 500 0,2 timer 12 minutter 1 dag 6 minutter
53 DRA = D IFFERENTIAL R EINFORCEMENT OF A LTERNATIVE BEHAVIOR Differensiell forsterkning av alternativ atferd Krever funksjonell analyse (ABC) for å avdekke målatferdens funksjon Forsterker leveres avhengig av forekomst av den alternative responsen Forekomst av målatferd ekstingveres eller straffes Brukes ofte på verbal atferd
54 Eksempler DRA Be om kaffe ved å skrike Be høflig om kaffe Få sosial oppmerksomhet ved å snakke om bisarre temaer Snakke om sosialt akseptable temaer Unngå krav ved å protestere høylytt Be om å få slippe «jeg har ikke lyst til på.»
55 BASELINE Intervensjon
56 DRI = D IFFERENTIAL R EINFORCEMENT OF I NCOMPITABLE BEHAVIOR Differensiell forsterkning av uforenlig atferd Forsterker leveres avhengig av forekomst av den uforenlige responsen Forekomst av målatferd ekstingveres eller ledsages av annen (egen) prosedyre Brukes på avgrensede atferder
57 Eksempler DRI Sitte på stol er uforenlig med å vandre rundt Henge opp jakka er uforenlig med å kaste jakke på golv Hendene i lomma er uforenlig med å bite negler Skrive ned data er uforenlig med å vifte med hendene Sitte rolig og snakke om hunder er uforenlig med å løpe bort fra hunder
58 DRI innen Atferdsavtaler
Atferdsavtaler og differensiell forsterkning
Atferdsavtaler og differensiell forsterkning Mål med symposium Vise eksempler på praktiske og effektive løsninger rettet mot ulike utfordringer Avgrensede atferdsproblemer Komplekse atferdsproblemer Variert
DetaljerDRO - en forsterkningsprosedyre? Problemer med å forstå DRO som en forsterkningsprosedyre har blitt behørig omtalt i litteraturen (bl.a. Catania,1996,
Differensiell forsterkning av annen atferd - DRO Gjennomgang av begrepet Differensiell forsterkning av annen atferd DRO Differensiell forsterkning av annen atferd Forsterker leveres avhengig av definert
DetaljerKvalitetssikring gjennomføring av tiltak
Kvalitetssikring gjennomføring av tiltak Mjøsen Bo og Habilitering AS 45 årsverk fordelt på 60 ansatte 6 tjenestesteder med døgnkontinuerlig bistand Opplærings- /aktivitetsavdeling med 6-7 årsverk som
DetaljerUSHT Drammen kommune
USHT Drammen kommune Oversikt over selskapene Ecura Helse og Omsorg Konsernledelse, IT-plattform, kvalitetssystemer, delte tjenester Bo og habilitering BPA Rusavvenning Bemanning Beskrivelse av tjenestene
DetaljerARBEID MED FORSTERKNING
ARBEID MED FORSTERKNING Side 1 Side 1 Forsterkning En forsterker er en hendelse som etterfølger en respons/atferd, og som gjør det mer sannsynlig at denne responsen vil forkomme igjen. Positiv forsterkning
DetaljerForsterkerkartlegging
Forsterkerkartlegging Tom Harald Myrene og Alvdis Roulund Storefjell 2018 Positiv forsterkning Funksjonell relasjon definert ved at en respons umiddelbart følges av presentasjon av en stimulus (stimulusendring)
DetaljerSymposium: Enkelt og greit
Symposium: Enkelt og greit Chair: Ulf Larsen Stein M. Andersen Jan-Ivar Sållman Henning Bech Habiliteringstjenesten i Hedmark Behandling Mange tror behandling etter atferdsanalytiske prinsipper er komplisert
DetaljerNegativ straff i form av response cost og DRO i behandling av problematferd
Negativ straff i form av response cost og DRO i behandling av problematferd Teori og praksis Keywords Negativ straff Response cost Differensiell forsterkning Differensiell forsterkning av annen atferd
DetaljerGuro Dunvoll (Akershus universitetssykehus HF) og Cecilie Arnøy (Ullensaker kommune)
TILTAKSINTEGRITET Bruk av sjekklister for å sikre lik praksis Guro Dunvoll (Akershus universitetssykehus HF) og Cecilie Arnøy (Ullensaker kommune) Behandlingsintegritet Måle at tiltaket blir utført etter
DetaljerDet fins fortsatt noen enkle forestillinger om behandling av problematferd (utfordrende atferd eller hva som helst):
Det fins fortsatt noen enkle forestillinger om behandling av problematferd (utfordrende atferd eller hva som helst): At et behandlingsopplegg reduserer problematferd, betyr at problemet er løst for alltid
DetaljerUtfordrende atferd Hvagjørvi? Oghvorfor?
John Inge Korsgat Åsveien skole og ressurssenter Utfordrende atferd Hvagjørvi? Oghvorfor? Foto: Carl-Erik Eriksson Innhold Definisjon av temaet Hvordan oppstår? Hvorfor opprettholdes? Hvordan kan forebygges?
DetaljerBruk av sjekklister i opplæring og veiledning. Lene Degvold Veileder Ecura Veiledning og Habilitering
Bruk av sjekklister i opplæring og veiledning Lene Degvold Veileder Ecura Veiledning og Habilitering Ecura Veiledning og Habilitering-Toten/Oslo Tjenester i skolen: Direkte miljøterapeutiske tiltak (erstatter
Detaljervs. Kontingensformet atferd
vs. Kontingensformet atferd Kontingensformet atferd er atferd som primært er styrt av direkte eksponering mot kontingensen For eksempel prøving og feiling for å lære hvordan en elektronisk dippedutt fungerer
DetaljerQuiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000)
Quiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000) Erik Arntzen HiAk 1 Korrekt eller ikke-korrekt om positiv forsterkning 1. Det å dra i et tau produserer mat, og så øker spaktrykk i frekvens. 2.
DetaljerKartlegging og funksjonelle analyser
Kartlegging og funksjonelle analyser 07.02.18 Analyseeksempel 1 Alex blir bedt av mamma om å legge seg. Han løper til et annet rom og kaster seg rundt halsen på pappa og gir ham en klem. Alex får lov til
DetaljerBruk av atferdsavtaler for å etablere forenlig praksis og å forebygge tvang og makt. Vidar Aune og Magnus R. Rotbæk
Bruk av atferdsavtaler for å etablere forenlig praksis og å forebygge tvang og makt Vidar Aune og Magnus R. Rotbæk Mann, 35 år, Autisme, moderat psykisk utviklingshemming, diabetes og epilepsi. Hatt botilbud
DetaljerKomplekse atferdsavtaler. Atferdsavtaler. Brukermedvirkning. Funksjonelle analyser. Fra 1:1 undervisning til «ordinær» undervisning
Hvorfor atferdsavtaler? Fra 1:1 undervisning til «ordinær» undervisning Lene Degvold, veileder Svært anvendelig på tvers av funksjonsnivå og utfordringer Fleksibelt verktøy Sannsynliggjør forenlig praksis
DetaljerStorefjell Renate Larsen, Oslo kommune, bydel Bjerke Thomas Nilsen, Oslo universitetssykehus. Disposisjon
Storefjell 2015 Renate Larsen, Oslo kommune, bydel Bjerke Thomas Nilsen, Oslo universitetssykehus Disposisjon Beskrivelse av målperson Presentasjon av tre tiltak: 2007 NCR 2009 Differensiell forsterkning
DetaljerNAFO Casepresentasjon en mulig måte å anvende funksjonelle analyser
NAFO Casepresentasjon en mulig måte å anvende funksjonelle analyser Hedda Lervold Sykehuset- innlandet, Habiliteringstjenesten avdeling Oppland Hedda.Lervold@sykehuset-innlandet.no Henvisning Alvorlig
DetaljerUtfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden
Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden Problematferd hos folk med psykisk utviklingshemning kalles ofte utfordrende atferd (etter bl.a. Emerson,
DetaljerHenning Bech, Funksjonelle analyser
Funksjonelle analyser Funksjonelle analyser For å tilpasse tiltak ovenfor en atferd må vi vite hva atferden vanligvis fører til. Ulike måter å gjøre dette på kalles funksjonelle analyser Funksjonelle analyser
DetaljerTiltakspyramide og forebyggende tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15
Tiltakspyramide og forebyggende tiltak Roy Salomonsen 13.10.15 Effektive tiltak har: (Todd, Horner, Sugai & Sprague 2002) fokus på arena/miljø som en helhetlig system felles forståelse av forventet atferd/regler
DetaljerForebygging og reduksjon av utfordrende atferd hos jente med moderat utviklingshemning
Forebygging og reduksjon av utfordrende atferd hos jente med moderat utviklingshemning Kai-Ove Ottersen Spesialvernepleier Habiliteringstjenesten i Hedmark Eleven Jente, 15 år Moderat psykisk utviklingshemning
DetaljerErfaringer fra arbeid med utfordrende atferd og barn med Smith Magenis syndrom. Else Marie K. Grønnerud Habiliteringstjenesten, Sykehuset Innlandet
Erfaringer fra arbeid med utfordrende atferd og barn med Smith Magenis syndrom Else Marie K. Grønnerud Habiliteringstjenesten, Sykehuset Innlandet Habiliteringstjenesten Sykehuset Innlandet Divisjon Rehabilitering
DetaljerHvordan forstå utfordrende atferd. Roy Salomonsen 12.10.15
Hvordan forstå utfordrende atferd Roy Salomonsen 12.10.15 2 Forekomst av utfordrende atferd hos normalt fungerende barn Mye av det som vanligvis defineres som utfordrende atferd er normal atferd hos små
DetaljerFunksjonell kommunikasjonstrening
Funksjonell kommunikasjonstrening 08.02.18 Ulemper med rene reduksjonsprosedyrer Ekstinksjon - stoppe å forsterke en atferd Straffe-/svekkingsprosedyrer timeout eller tap av privilegier disse kan ha ubehagelige
DetaljerUtredning og behandling av utfordrende atferd
Habiliteringskonferansen 2016 Utredning og behandling av utfordrende atferd Nils-Øivind Offernes psykologspesialist Utfordrende atferd Begrepet «utfordrende atferd» ble opprinnelig benyttet av «The Association
DetaljerTrening av skjønn hos tjenesteytere
Trening av skjønn hos tjenesteytere Introduksjon Personalatferd Ferdigheter Skjønn som ferdighet Er «bare veit at det er sånn» trenbart? 2 Problemet Vesentlig skade Hindre vesentlig skade minst mulig inngripen
DetaljerAtferdsproblemer: Gjør det som virker
Atferdsproblemer: Gjør det som virker NAFO-seminaret Storefjell, 24.04.15 Are Karlsen 1 Konklusjon Atferdsproblemer skaper store utfordringer for barn, familier, barnehager og skoler. I mange tilfeller
Detaljer11.05.2010. Mjøsen Bo og Habilitering AS 1
Atferdsavtaler Strukturering, behandling og opplæring Mjøsen Bo og Habilitering AS 1 Finstad, 2009 1 1. Innledning Jonny 2. Even 3. Kirsten 4. Asbjørg 5. Else Symposium Finstad, 2009 Innledning - atferdsavtaler
DetaljerPivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon
Pivotal Respons Treatment Opplæring i begynnende kommunikasjon Hva vi skal snakke om Hvordan vi kan bruke PRT 1l å lære barn med au1sme sine første ord og setninger Teknikker og 1lre;elegging i PRT Poengene
DetaljerBruk av atferdsavtaler i barnevernet
Bruk av atferdsavtaler i barnevernet Terje Gundhus, Are Molund, Khurram Ali og Monica Vandbakk Introduksjon av Voksenliv Voksenliv er et boetableringstiltak som tilbyr ungdom mellom 16 og 23 år med ulike
DetaljerHvordan forstå utfordrende atferd
Hvordan forstå utfordrende atferd 07.02.18 Gap-modellen 2 Risikofaktorer Egenskap ved personen eller omgivelsene som har sammenheng med utfordrende atferd (Holden 2016) Ikke alltid årsaksfaktorer 4 Miljøfaktorer
DetaljerMålrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose
Målrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose Jens Erik Skår, spesialist i klinisk psykologi, Institutt for Anvendt Atferdsanalyse www.iaa.no Eigersund, 26.02.2007 Målvalg Velg atferdsmål
DetaljerKritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv?
Generalisering Hva og hvordan Generalisering Kritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv? Generalisering medfører at dette ikke er nødvendig. Definisjon:
DetaljerKonsekvensstrategier og evaluering av tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15
1 Konsekvensstrategier og evaluering av tiltak Roy Salomonsen 13.10.15 Funksjonelle analyseintervju (FAI) (O Neill m.fl. 1997) K. Lag oppsummerende påstand for hver viktig foranledning og/eller konsekvens
DetaljerTerje Fredheim, MSc, PhD Fagleder Mjøsen Bo og Habilitering
Terje Fredheim, MSc, PhD Fagleder Mjøsen Bo og Habilitering Agenda Definisjoner og avgrensninger Noe nøkkelinformasjon Generelt om kartlegging Caser (som alle kan få til ) Avslutning/diskusjon Bestilling
DetaljerEvaluering av atferdsanalytisk behandling: Lettere sagt enn gjort?
Evaluering av atferdsanalytisk behandling: Lettere sagt enn gjort? Børge Holden Det handler om: Hva skal behandles, og hvordan skal det defineres og registreres? Hvordan vet vi at vi registrerer det vi
DetaljerRaten av forsterkning
Behavioral Momentum Erik Arntzen MALKA212 V-2011 Raten av forsterkning To forhold ved operant atferd som er funksjonelt relatert til raten av forsterkning: (a) frekvensen av responsene (b) motstand mot
DetaljerUndervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2
Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2 Erik Arntzen Hiak Fra Interteaching Baldwin og Baldwin (2001) Kap. 1 Medisinsk modell vs. atferdsmessig modell Kap. 2: Diskuter ulike typer ubetingede
DetaljerSpesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering. Forebyggende tiltak og andre løsninger.
Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering Forebyggende tiltak og andre løsninger. Spesialisthelsetjenestens ansvar og roller etter Kap. 9 9 7: Skal bistå kommunen ved utforming av tiltak. Det
DetaljerBehandling av utfordrende atferd hos eldre kvinne med moderat utviklingshemning. Kan det bli enklere?
Behandling av utfordrende atferd hos eldre kvinne med moderat utviklingshemning. Kan det bli enklere? Børge Holden Habiliteringstjenesten i Hedmark, og AFMR Habiliteringstjenesten Stavanger Sammendrag
DetaljerEn atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning
En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning All atferd er lært og kan følgelig avlæres og nylæres. Avvikende atferd kan betraktes som feillæring. Tiltakene er primært rettet mot den ytre atferden.
DetaljerEnighet og presisjon i registrering av data fra EFA. Lars Rune Halvorsen (Høgskolen i Akershus) & Jon A. Løkke (Høgskolen i Østfold)
Enighet og presisjon i registrering av data fra EFA Lars Rune Halvorsen (Høgskolen i Akershus) & Jon A. Løkke (Høgskolen i Østfold) Bakgrunn og problem De siste 10 årene er det publisert relativt mye fagstoff
DetaljerAvtalestyring. En kompleks atferdsavtale. Gundhus & Laursen, avd. for Nevrohabilitering
1 Avtalestyring En kompleks atferdsavtale 2 Enkle atferdsavtaler (Holden & Finstad, 2010) En skriftlig eller muntlig avtale mellom 2 eller flere personer Gjelder som oftest bare en handling/atferd Handlingen/atferden
DetaljerProaktive strategier hva er dét, og
Proaktive- og Reaktive strategier i samhandling med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: Kulturelt avvikende atferd
DetaljerReduksjon av høylydt repeterende hilsing og spørring hos mann med Tourette
Reduksjon av høylydt repeterende hilsing og spørring hos mann med Tourette Ulf Larsen Habiliteringstjenesten i Hedmark Sykehuset innlandet HF NAFO 2010 Målperson Mann i 40 åra Tourette Bor i leilighet
DetaljerFunksjonsbasert vurdering. Grunnlag for individuelle støttetiltak. Mål for denne timen: Atferd (også problematferd!
Funksjonsbasert vurdering Grunnlag for individuelle støttetiltak PALS-konferansen 16. 17. september 2010 Morten Hendis, Torshov kompetansesenter Mål for denne timen: Forstå hvordan funksjonsbasert atferdsvurdering
DetaljerRelasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene
Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT 02.09.2009 1 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?
DetaljerKonferanse. Karl Kristian Indreeide
Konferanse Karl Kristian Indreeide Foredraget Del I Skadeavverging Hvordan hindrer vi skade med lavest mulig grad av inngripen og færrest mulige bivirkninger? Del II Forebygging Hvordan unngår vi at voldelig
DetaljerDAGSPLAN MED STOR GRAD AV PLANLAGT USTRUKTUR, DRO- PROSEDYRE I KOMBINASJON MED REGELSTYRING OG BRUK AV UTRADISJONELLE FORSTERKERE.
DAGSPLAN MED STOR GRAD AV PLANLAGT USTRUKTUR, DRO- PROSEDYRE I KOMBINASJON MED REGELSTYRING OG BRUK AV UTRADISJONELLE FORSTERKERE. A N E T T E R A A S O K, A R N E B R Å T V E I E N S A M L O K A L I S
DetaljerOPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER
OPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER Oppstart Innkalling oppstartsworkshop Oppstart dag 1 Oppstart dag 2 Oppstart dag 3 Agenda oppsummeringsmøte oppstart Sjekkliste oppstartsworkshop OPPSTARTSWORKSHOP TID OG
DetaljerVeiledning i hjemmet. Hva slags saker har vi
Veiledning i hjemmet Hva slags saker har vi «Krise» saker (andre har vært inne i bildet, men ikke fått det til) Skolevegringssaker Problematferd Barnevernssaker (på den ene eller andre siden av barnevernsbordet)
DetaljerMåling av kvalitet i atferdsanalytisk arbeid
Måling av kvalitet i atferdsanalytisk arbeid Kjetil Viken Høgskolen i Innlandet - Lillehammer 1 Hva er kvalitet? Kvalitet har ulike dimensjoner Opplevelse av kvalitet (normativt) Faktiske målinger av kvalitet
DetaljerForelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212
Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212 Erik Arntzen HiAk 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser innenfor en operant
DetaljerBehandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år. Aasa Skartveit Stavanger kommune
Behandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år Aasa Skartveit Stavanger kommune Generelt om gutten Begynte på avlastning for fem år siden Diagnose: autisme, utviklingshemning
DetaljerEtablering av grunnleggende språkferdigheter
Etablering av grunnleggende språkferdigheter Fra manglende auditiv oppmerksomhet til imitasjon av ord, mand, tact og intraverbaler Nafo 2015 Tonje Gellein Åstad Ås kommune JOACHIM 23 ÅR Dypt psykisk utviklingshemmet
DetaljerUtfordrende atferd. Ingunn Juel Fagermoen Vernepleier Fagkurs, februar 2018
Utfordrende atferd Ingunn Juel Fagermoen Vernepleier Fagkurs, februar 2018 Hva er atferd? All observerbar aktivitet - alt et menneske sier eller gjør Defineres ofte som ønsket eller uønsket - avhengig
DetaljerFunksjonell kommunikasjonstrening. Roy Salomonsen 13.10.15
Funksjonell kommunikasjonstrening Roy Salomonsen 13.10.15 Ulemper med rene reduksjonsprosedyrer Ekstinksjon - stoppe å forsterke en atferd Straffe-/svekkingsprosedyrer timeout eller tap av privilegier
DetaljerForsterkningsskjema MALKA212
Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212 EikA Erik Arntzen HiAk 1 Forsterkningsskjema kj Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer se e hvilke responser se
DetaljerArbeidsseminar som metode i opplæring av barnehagepersonell i Incidental Teaching. NAFO 5. mai 2007
Arbeidsseminar som metode i opplæring av barnehagepersonell i Incidental Teaching NAFO 5. mai 2007 Heidi Skorge Olaff og Astrid Kristin Holm Glenne, regionalt senter for autisme Heidi.Skorge.Olaff@piv.no
DetaljerAlf Inge Angelsen Steinar J Nevland
Alf Inge Angelsen Steinar J Nevland 1 Agenda Prolog en mislykket etablering Del 1 Planlegging og etablering Del 2 Data, erfaringer og veien videre 2 PROLOG EN MISLYKKET ETABLERING 3 Prolog en mislykket
DetaljerKjennetegn ved effektiv behandling/opplæring
Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Hafjellseminaret, Hafjell, 05.05.11 Jørn Isaksen, SIHF www.kompetanseformidling.net Are Karlsen www.pedagogikk.no Innledning I forhold til atferdsanalytisk
DetaljerBruk av passive metoder for et aktivt liv
.. Bruk av passive metoder for et aktivt liv Trude Hoksrød, Øyvind Solbakken, Cecilie Belinda Jørgensen & Linn Tangen Utsikten, Skedsmo kommune.. Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren Fritid/aktiviteter
DetaljerHva bidrar til å hemme dette? Hva bidrar til å fremme dette? Hva kan vi påvirke?
Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT Lasse Dahl, Brusetkollen skole 23.09.2010 1 Hva bidrar til å fremme dette? Hva bidrar til å hemme dette? Hva kan vi påvirke? Effektiv
DetaljerHva kjennetegner virkningsfulle tiltak for barn i førskolealder?
Hva kjennetegner virkningsfulle tiltak for barn i førskolealder? Konferanse om forebygging og tidlig innsats Tønsberg, 25.09.13 Are Karlsen Senter for Forebygging Tønsberg kommune Temaer Tre påstander
DetaljerKjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter
Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar
DetaljerBehandling av problematferd
Behandling av problematferd Laila Nilsen og Pål J Bruneberg Kort om boligen 3 brukere som mottar heldøgns tjenester etter Lov om kommunale helse og omsorgstjenester 3-2. 22 årsverk, 2:1 bemanning dag og
DetaljerHvordan snakke atferdsanalytisk til andre?
Hvordan snakke atferdsanalytisk til andre? Børge Holden Bakgrunn Atferdsanalyse har svært effektive metoder for opplæring og behandling, jfr. Cochrane-oversikten Dette gir ikke automatisk anerkjennelse
DetaljerKAP 9 SETT FRA HABILITERINGSTJENESTENS STÅSTED
KAP 9 SETT FRA HABILITERINGSTJENESTENS STÅSTED Seksjon for habilitering av barn og unge, Ålesund: Monica Giske og Elisabeth Hagen Fagerheim, vernepleiere/fagkonsulenter. Seksjon for Voksenhabilitering
DetaljerLinn Pedersen Frida J. Carlberg-Wold Steinar J Nevland
Linn Pedersen Frida J. Carlberg-Wold Steinar J Nevland 1 Agenda Del 1 Introduksjon Del 2 Funksjonelle eksperimentelle analyser Del 3 Oppsummering og diskusjon Bakgrunn og problemstilling DEL 1 - INTRODUKSJON
DetaljerLov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven) Kap 9
Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven) Kap 9 Rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming. Ingunn Midttun/Thomas
DetaljerDiagnoser kan overlappe med syndromer
Helt generelt: Psykiske lidelser omfatter alt fra avgrensede atferdsforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser til klart patologiske tilstander som schizofreni Psykisk utviklingshemning er en egen diagnose,
Detaljer24. oktober, 2019 Bruk av tvang og makt for å ivareta helse og ernæring. Grethe Kvan Welle Avdeling for nevrohabilitering OUS
24. oktober, 2019 Bruk av tvang og makt for å ivareta helse og ernæring Grethe Kvan Welle Avdeling for nevrohabilitering OUS Kapittel 8 Bruk av tvang og makt Nils-Øivind Offernes Bjørn Roar Vagle Grethe
Detaljer27.04.2016. Minimumskriterier vs Tildelingskriterier. Oppdragsforståelse. Eksempel 1. Del 2 Tilbudet til tjenestemottakeren
Anskaffelse av helse- og omsorgstjenester til enkeltindivider Hvorfor denne presentasjonen? Karl Anders Øvrelid 07.04.2016 Dagens ordning Alle innkjøp over 500.000,- SKAL gjøres gjennom LOA og forskrift
DetaljerPreferansebasert opplæring
Viktigste kilde: Preference Based Teaching (2005), Dennis H. Reid og Carolyn W. Green Preferansebasert opplæring Foto: Geir Hageskal Kontroll over eget liv Kontroll over eget liv er høyt verdsatt i vårt
DetaljerSelvendring. Gjøre mer eller mindre av noe ELLER lære meg noe jeg ikke kan? 31.10.2013
Selvendring Gjøre mer eller mindre av noe ELLER lære meg noe jeg ikke kan? 31.10.2013 Mål med dagen Vise hvordan dere kan; lage og gjennomføre varige endringer på viktige områder i livet Noen ganger kan
DetaljerHandlingsplan. - mot mobbing og utenforskap. Enhet Raet barnehager
Handlingsplan - mot mobbing og utenforskap Enhet Raet barnehager Innledning Enhet Raet barnehager har utarbeidet denne handlingsplanen som et verktøy og en rettesnor for våre barnehager. Vi ønsker å sikre
DetaljerFundament for god praksis Tekst: Oda Brandbu og Jan Endre Jansen
Fundament for god praksis Tekst: Oda Brandbu og Jan Endre Jansen Vi har møtt vernepleier og nå ansatt som seniorrådgiver og leder for et veiledningsteam i EFF enhet for funksjonshemmede i Sandnes kommune
DetaljerVIDERE VEILEDNING I EIBI FOR BARN I ALDEREN 0 6 ÅR MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER.
VIDERE VEILEDNING I EIBI FOR BARN I ALDEREN 0 6 ÅR MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER. VEILEDNING Etter de tre første månedene gis veiledning til barnehagen annen hver uke, av veileder fra spesialisthelsetjenesten.
DetaljerBehandlingsintegritet
Behandlingsintegritet med fokus på samsvar mellom planer og handling Grunnleggende premiss for dette framlegget Dere som hører på er opptatt av kvalitet i den jobben dere gjør Kvalitet har noen ikke-målbare
DetaljerLæring og skadeavverging. Karl Kristian Indreeide. Problem
Læring og skadeavverging Karl Kristian Indreeide Problem Mangelfull analyse når det gjelder 1. Forholdet mellom skadeavverging og læring 2. Læring i nødssituasjoner ( læring under skadeavverging) Fører
DetaljerForebygging Andre løsninger Evaluering. Habiliteringstjenesten i Oppland v/aase Rabstad og Stein Børre Werner
Forebygging Andre løsninger Evaluering Habiliteringstjenesten i Oppland v/aase Rabstad og Stein Børre Werner Lovgrunnlag 9-4 Krav til forebygging Kommunen plikter å sørge for at forholdende legges til
DetaljerAvtalestyring i skolen.
Avtalestyring i skolen. Elisabeth Lie Avtalestyring. Målperson Problematikk Historikk Tiltak Resultater 1 Målperson. autisme, ADHD, psykisk utviklingshemming(?) kan lese, skrive og regne (+-x) snakker
DetaljerNAFO FESTIVALEN 2010
NAFO FESTIVALEN 2 Måling av behandlingsintegritet i miljøarbeid Bakgrunn Det ble gjennomført et miljøterapeutisk miniprosjekt der den overordnete målsettingen var økt samsvar mellom nedskrevne program
DetaljerDagsplanstyring. Frank Gøran Johnsen. Hovedkontakt Vernepleier 2 år i Bolig Schu, 6 år i velferdsetaten Med bruk av Premacks Prinsipp
Dagsplanstyring Med bruk av Premacks Prinsipp Frank Gøran Johnsen Hovedkontakt Vernepleier 2 år i Bolig Schu, 6 år i velferdsetaten Oslo kommune, Velferdsetaten Side 2 1 Oslo kommune, Velferdsetaten Side
DetaljerHvor startet vi? Presentasjon av bruker. Atferdsanalytiske tiltak
Presentasjon av bruker Atferdsanalytiske tiltak rettet mot omfattende utagerende og selvskadende atferd, og den effekt disse har hatt på personalgruppen og deres utøvelse av miljøterapeutisk arbeid Aleksander
DetaljerUtfordrende atferd. Alt man trenger er et godt tiltak? Bjørn Roar Vagle, seksjonsleder habiliteringstjenesten for voksne, Helse Stavanger
Utfordrende atferd Alt man trenger er et godt tiltak? Bjørn Roar Vagle, seksjonsleder habiliteringstjenesten for voksne, Helse Stavanger Fra hyppig og alvorlige former for avvisning - til godt samvær og
DetaljerHvordan snakker jeg med barn og foreldre?
Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn
DetaljerLedelse av samhandling
Ledelse av samhandling Arbeidstakerundersøkelse Bare 37 prosent sier de har en klar forståelse av hva organisasjonen prøver å oppnå og hvorfor. Bare en av fem er entusiastisk for deres organisasjons mål.
DetaljerForelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212
Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk 1 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser
DetaljerForelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212
Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk 1 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser
DetaljerFrihet til å velge selv
Frihet til å velge selv Tilrettelegging av valg ved omfattende kommunikasjonsvansker Christoph H. Aders 1 Bakgrunn for foredraget Master læring i komplekse systemer anvendt atferdsanalyse, Oslo 2013 Todelt
DetaljerForebyggende tiltak i undervisningsrommet
Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet
DetaljerAvveiinger rundt selvbestemmelse og bruk av tvang. Bjørn Roar Vagle, Seksjonsleder HAVO Linda Rosland, miljøterapeut 1 Sandnes kommune
Avveiinger rundt selvbestemmelse og bruk av tvang Bjørn Roar Vagle, Seksjonsleder HAVO Linda Rosland, miljøterapeut 1 Sandnes kommune Fra hyppig og alvorlig avvisning - til godt samvær og nødvendig hjelp
DetaljerMålrettet miljøarbeid og anvendt atferdsanalyse
Målrettet miljøarbeid og anvendt atferdsanalyse Jonny Finstad og Kjetil Viken Mjøsen bo og habilitering Mjøsen Bo og Habilitering AS 67 årsverk fordelt på 95 ansatte 6 boliger med døgnbemanning Komplekse
DetaljerFra ekskluderende time-out til samarbeidsferdigheter, fra fortvilelse til håp! Ingrid B. Hvam, Ulf Larsen og Kai-Ove Ottersen Lørenskog kommune
Fra ekskluderende time-out til samarbeidsferdigheter, fra fortvilelse til håp! Ingrid B. Hvam, Ulf Larsen og Kai-Ove Ottersen Lørenskog kommune 60 NAFO-seminaret 2017 50 40 30 20 10 0 1 3 5 7 9 11 13 15
DetaljerHvem kan bestemme hva om meg og mitt liv?
Hvem kan bestemme hva om meg og mitt liv? - kan vi snakke om det? Monica Stolen Dønnum SUA Hva handler dette om? Menneskeverd og menneskerettigheter Autonomi, selvstyre Frihet Selvbestemmelse Brukermedvirkning
DetaljerIMPLEMENTERING AV APPER SOM STYRINGS- OG MOTIVASJONSSYSTEM
IMPLEMENTERING AV APPER SOM STYRINGS- OG MOTIVASJONSSYSTEM Yvonne Milanes, Asker kommune Pål Skogstad, OUS BAKGRUNN Eksekutive funksjonsvansker Styrings- og motivasjonssystem Hovedutfordringer/mål: Mange
Detaljer- I forhold til atferdsanalytisk arbeid med barn med utviklingsforstyrrelser er det beskrevet ulike kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring.
Nafoseminaret Storefjell, 07.05.10 Jørn Isaksen, Sykehuset Innlandet Are Karlsen, Bufetat - I forhold til atferdsanalytisk arbeid med barn med utviklingsforstyrrelser er det beskrevet ulike kjennetegn
Detaljer