Enighet og presisjon i registrering av data fra EFA. Lars Rune Halvorsen (Høgskolen i Akershus) & Jon A. Løkke (Høgskolen i Østfold)

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Enighet og presisjon i registrering av data fra EFA. Lars Rune Halvorsen (Høgskolen i Akershus) & Jon A. Løkke (Høgskolen i Østfold)"

Transkript

1 Enighet og presisjon i registrering av data fra EFA Lars Rune Halvorsen (Høgskolen i Akershus) & Jon A. Løkke (Høgskolen i Østfold) Bakgrunn og problem De siste 10 årene er det publisert relativt mye fagstoff om opplæring i eksperimentelle funksjonelle analyser (EFA); og EFA bør brukes mer i praksis. Det mangler en autorativ manual som beskriver opplæringen. En slik manual bør inneholde regler for hvordan atferden til den personen som arrangerer testbetingelsene skal registreres. Data skal styre progresjonen og forsterkningsprosedyrene i opplæringen og data må innhentes effektivt og uten for mye feil. 1

2 Løsning Vi har analysert videoopptak fra opplæring i EFA, og presenterer et forslag til hvordan enighet mellom uavhengige observatører, nøyaktighet (accuracy) og behandlingsintegritet kan oppnås. Vi foreslår en ny operasjonalisering av testbetingelsene og regler for registrering under a) trening og opplæring i EFA og b) testing i klinisk sammenheng. Klassifikasjon av funksjonelle analyser og klassiske kausale forsknings/utredningsdesign Eksperimenter Kvasi-ekseperimenter Ikke-eksperimentelle design Korrelasjon Estimering Eksperimentelle funksjonelle analyser (EFA) Direkte funksjonelle analyser (IEFA) Indirekte funksjonelle analyser (IEFA) 2

3 1:sosial positiv forsterkning (eksempel selvskading: selvskading medfører oppmerksomhet) * 2: sosial negativ forsterkning (fjerning, utsetting og svekking av sosialt ubehag forsterker selvskadingen)* 3: materiell positiv forsterkning (selvskading forsterkes ved tilgang på mat og gjenstander)* 4: materiell negativ forsterkning (selvskading forsterkes ved fjerning av mat og gjenstander) 5: automatisk positiv forsterkning (indre og behagelig forsterkning)* 6: automatisk negativ forsterkning (fjerning, utsetting og svekking av indre ubehagelige stimuli) 1) Begrepsvaliditet (sf), 2) behandlingsintegritet (sf), 3) nøyaktighet (tf), og 4) reliabilitet (tf) Begrepsvaliditet: Teori: X Y?? Op def: X Y Behandlingsintegritet: Op def: X? Tiltakets gjennomføring Nøyaktighet: Sann verdi Y? Observert Y Reliabilitet: Obs 1 Obs 2? 3

4 1) Begrepsvaliditet (sf), 2) behandlingsintegritet (sf), 3) nøyaktighet (tf), og 4) reliabilitet (tf) Begrepsvaliditet: Forsterkning økt forekomst målt Manualbeskrivelse frekvenstelling i 10 sek intervaller Behandlingsintegritet: Manualbeskrivelse fulgt målt som: R, G, R/G eller G/R i 10 sek intervaller Nøyaktighet: Sann verdi av R, G, R/G eller G/R målt som: Enighet mellom Obs 1 Obs 2 Reliabilitet: Obs 1 Obs 2 Krever god manual og registreringsregler Krever god manual og registreringsregler Krever registreringsregler Problemer: Er den eksisterende manualen den beste operasjonaliseringen av forsterkning (BV)? *Holder studenten seg til protokollen? & *Holder klinikeren seg til protokollen? (BI) Hvordan kan sann verdi for R, G, R/G & G/R etableres? Registrerer to uavhengige observatører som ser samme betingelse lik forekomst av R, G, R/G & G/R? 4

5 Tidsterminologi Intervall 10 sekunder Hele intervallet registrering På tidspunktet registrering Deler av intervallet registrering» R; G; R/G & G/R kan forekomme (dvs at dersom R forekommer flere ganger registreres kun 1 R) Blokk 30 sekunder Betingelse 5 minutter Observert problem: opplæring og klinisk testing må atskilles! Innlæringsregler & kliniske regler må skilles fordi formålene er forskjellige (a) gode testere & b) gode testresultater) Ved innlæring kan studenten korrigere seg selv - og det er ønskelig; studentene kan gjøre det riktig etter selvkorrigering går fra G/R, R/G eller G i 10 sek. intervallet og korrigerer G, GR eller RG i klinikk gir forfølging av feilen i hele 30 sekunders blokken Ved klinikk så medfører feil at det innføres ikkeintenderte endringer i betingelsene for atferd som andre forsterkningsskjemaer, MO kan påvirkes i form av habituering til stimulusmaterialet og flere andre muligheter for feil. Feil kan gi falske testresultater. 5

6 Ved feil i klinikk påvirkes prosesser og noe annet måles (BV-problem) Bidrar til annet forsterkningskjema dersom forsterkerne presenteres annerledes enn planlagt Påvirker MO; større avstand mellom krav kan føre til mindre aversiv stimulering ved negativ forsterkning. Habituering kan inntreffe dersom stimulusmateriale ikke fjernes ved negativ forsterkning Aktivering av LH kan inntreffe ved gal prompting Gal prompting (for mye) kan uintendert senke aversivitetsnivået (MO A ) ved negativ forsterkning eller øke aversivitetsnivået (MO E ; for lite prompting) Uønsket sensitivering kan forekomme ved for hyppig presentasjon av aversive stimuli Eksempel: Fjerner ikke stimulusmaterialet TRENING G Korriger R Bra! R Bra! RESET KLINISK TEST G G? G? RESET MO A? 6

7 EFA trening; hva bør treningsmanualen inneholde? Generell beskrivelse av testbetingelsene med formål Testprotokoll Beskrivelse av at testmateriale og testbetingelser ved klinisk bedømming må være idiosynkratisk (rekkefølge, varighet, design) Visuell stimulus skiller betingelsene fra hverandre Regler for registrering av studentens atferd og klientens atferd Registreringsark Beskrivelse av avbruddskriterier Beskrivelse av hvordan data kan plottes i linjegrafer (atferdene som testes for funksjon/ klientens data) hensikten er å foreta slutninger om funksjoner fra data Beskrivelse av overgang fra data til tiltak (funksjonsbaserte tiltak) Endringer i protokoll I Kravbetingelse Start stoppeklokken og begynn forsøk med å være vendt 180 grader vekk fra klienten. Dersom målatferd forekommer akkurat når du skal starte og snu deg snu deg vekk 180 grader og vent; la det gå 5 sekunder før nytt forsøk på instruks 1. prompt: Instruer klienten til å legge klosser i bøtte eller brikker på plate (eller annet oppdrag) Klienten følger instruks: Tilfør ros senest innen 2 sekunder. Legg bort materialet/snu deg 180 grader (følg regelen om 180 grader snuing fra nå) Klienten utviser målatferd innen 5 sekunder (slag mot egen kropp): Legg umiddelbart bort materiellet slik at det ikke synlig og snu deg vekk til neste forsøk. Klienten utviser annen atferd: Fortsett sekvensen Klienten følger ikke instruks: Presenter prompt nr. 2 etter 5 sekunder 7

8 Endringer i protokoll II 2. prompt: Gjenta instruks og demonstrer Klienten følger instruks: Tilfør ros innen 2 sekunder. Legg bort materialet/snu vekk. Klienten utviser målatferd (slag mot egen kropp): legg umiddelbart bort materiellet slik at det ikke er synlig og snu deg bort til neste forsøk. Klienten utviser annen atferd: Fortsett sekvensen. Klienten følger ikke prompt nr. 2: Presenter prompt nr. 3 etter 5 sekunder. 3. prompt: Gjenta instruks og gi fysisk veiledning (på dominant hånd) Ikke tilfør ros ved gjennomført leking legg bort materialet slik at det ikke er synlig/snu deg vekk. Klienten utviser målatferd (slag mot egen kropp): legg umiddelbart bort materiellet og snu deg til neste forsøk Start et nytt forsøk når 30 sekunders intervallet/blokken er over (følg klokken) Endringer i registrering I Felles regler Regel 1. Det skal være markert for scoring i samtlige intervaller (ingen tomme intervaller). Regel 2. Atferd som starter i et intervall, og som drar seg over i neste intervall, eller flere, scores i begge eller alle intervallene. For eksempel R i intervall 0-10 og R i intervall Partiell scoring. I hvert intervall kan det kun scores R, G, R/G, G/R. For eksempel: selv om det gjøres to korrekte handlinger etter hverandre innenfor samme intervall, skal det kun scores med 1 R (det vil underestimere R og G, men øke mellom scorere enighet). 8

9 Endringer i registrering II Scoringsregler opplæring i EFA (Formålet er at studenten gjør mest mulig riktig) Regel A. Når studenten oppdager feil og korrigerer, så premieres studenten for rettingen. Dette vil si at ved R/G, G/R, eller G, så har studentene mulighet til å korrigere feil allerede ved neste intervall til R. Eksempler på feil som kan korrigeres av studenten; a) studenten oppdager at stimulusmaterialet ikke er fjernet under den negative forsterkningsbetingelsen og korrigere ved å fjerne materialet før blokken er omme. B) Studenten har glemt å snu seg ved 30 sekunder, men gjør det ved 40 sekunder. Endringer i registrering III Scoringsregler klinisk (Formålet er en mest mulig sann representasjon av forsterkningsbetingelsene som opprettholder problematferden) Regel B. Når det har foregått en eller annen kombinasjon med G, så vil resten av intervallene i blokken automatisk bli scoret G. Restarting og mulighet for R ved første intervall i neste blokk. 9

10 Konklusjon og videre arbeid Det vesentligste er nå empirisk testing av protokollen og reglene for registrering En fullstendig og grundig utprøvet treningsprotokoll bør publiseres på norsk Testbetingelsene i protokollen bør også omhandle andre målatferder enn selvskading eksempelvis atferd som faller inn under samlebetegnelsen depresjon 10

Guro Dunvoll (Akershus universitetssykehus HF) og Cecilie Arnøy (Ullensaker kommune)

Guro Dunvoll (Akershus universitetssykehus HF) og Cecilie Arnøy (Ullensaker kommune) TILTAKSINTEGRITET Bruk av sjekklister for å sikre lik praksis Guro Dunvoll (Akershus universitetssykehus HF) og Cecilie Arnøy (Ullensaker kommune) Behandlingsintegritet Måle at tiltaket blir utført etter

Detaljer

Opplæring i tilpasset bruk av ADL prompting for personale i demensomsorgen en effektstudie

Opplæring i tilpasset bruk av ADL prompting for personale i demensomsorgen en effektstudie Opplæring i tilpasset bruk av ADL prompting for personale i demensomsorgen en effektstudie Jørn Arve Vold Fie Olsen Jon A. Løkke Sammendrag Vi presenterer effektene av kortvarig opplæring til sykehjemspersonal

Detaljer

En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning

En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning All atferd er lært og kan følgelig avlæres og nylæres. Avvikende atferd kan betraktes som feillæring. Tiltakene er primært rettet mot den ytre atferden.

Detaljer

DRO - en forsterkningsprosedyre? Problemer med å forstå DRO som en forsterkningsprosedyre har blitt behørig omtalt i litteraturen (bl.a. Catania,1996,

DRO - en forsterkningsprosedyre? Problemer med å forstå DRO som en forsterkningsprosedyre har blitt behørig omtalt i litteraturen (bl.a. Catania,1996, Differensiell forsterkning av annen atferd - DRO Gjennomgang av begrepet Differensiell forsterkning av annen atferd DRO Differensiell forsterkning av annen atferd Forsterker leveres avhengig av definert

Detaljer

ARBEID MED FORSTERKNING

ARBEID MED FORSTERKNING ARBEID MED FORSTERKNING Side 1 Side 1 Forsterkning En forsterker er en hendelse som etterfølger en respons/atferd, og som gjør det mer sannsynlig at denne responsen vil forkomme igjen. Positiv forsterkning

Detaljer

Opplæring av personer med lav formell kompetanse i gjennomføring av eksperimentelle funksjonelle analyser av selvskading

Opplæring av personer med lav formell kompetanse i gjennomføring av eksperimentelle funksjonelle analyser av selvskading Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, årgang 36 (2009), nr 3, 143 161 Opplæring av personer med lav formell kompetanse i gjennomføring av eksperimentelle funksjonelle analyser av selvskading Kari Anne T.

Detaljer

Etablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser. Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45.

Etablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser. Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45. Etablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45 Deltaker Gutt 4år Født april 2005 Autisme arbeidsdiagnose Oppstart

Detaljer

Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212

Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212 Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212 Erik Arntzen HiAk 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser innenfor en operant

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden Problematferd hos folk med psykisk utviklingshemning kalles ofte utfordrende atferd (etter bl.a. Emerson,

Detaljer

Forsterkningsskjema MALKA212

Forsterkningsskjema MALKA212 Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212 EikA Erik Arntzen HiAk 1 Forsterkningsskjema kj Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer se e hvilke responser se

Detaljer

Forskningsmetoder. Måling, målefeil. Frode Svartdal. UiTø V-2011. Frode Svartdal 26.01.2011 FRODE SVARTDAL 1

Forskningsmetoder. Måling, målefeil. Frode Svartdal. UiTø V-2011. Frode Svartdal 26.01.2011 FRODE SVARTDAL 1 Forskningsmetoder Måling, målefeil Frode Svartdal UiTø V-2011 Frode Svartdal 26.01.2011 FRODE SVARTDAL 1 Variabler Variabel noe (av psykologisk interesse) som varierer Motsatt: Konstant Eksempler: Kjønn,

Detaljer

Forskningsmetoder. Data: Måling og målefeil. Frode Svartdal. UiTø 16.01.2014 FRODE SVARTDAL 1 V-2014. Frode Svartdal

Forskningsmetoder. Data: Måling og målefeil. Frode Svartdal. UiTø 16.01.2014 FRODE SVARTDAL 1 V-2014. Frode Svartdal Forskningsmetoder Data: Måling og målefeil Frode Svartdal UiTø V-2014 Frode Svartdal 16.01.2014 FRODE SVARTDAL 1 Variabler Variabel noe (av psykologisk interesse) som varierer Motsatt: Konstant Eksempler:

Detaljer

Målrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose

Målrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose Målrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose Jens Erik Skår, spesialist i klinisk psykologi, Institutt for Anvendt Atferdsanalyse www.iaa.no Eigersund, 26.02.2007 Målvalg Velg atferdsmål

Detaljer

Behandling av hyling. John Inge Korsgat Åsveien skole og ressurssenter

Behandling av hyling. John Inge Korsgat Åsveien skole og ressurssenter av hyling En case-presentasjon Foto: Carl-Erik Eriksson John Inge Korsgat Åsveien skole og ressurssenter Disposisjon Presentasjon av eleven Definisjon av målatferden Baseline Funksjonell analyse Veien

Detaljer

Frihet til å velge selv

Frihet til å velge selv Frihet til å velge selv Tilrettelegging av valg ved omfattende kommunikasjonsvansker Christoph H. Aders 1 Bakgrunn for foredraget Master læring i komplekse systemer anvendt atferdsanalyse, Oslo 2013 Todelt

Detaljer

Bruk av funksjonell analyse ved vurdering av seksualisert atferd To korte case-presentasjoner

Bruk av funksjonell analyse ved vurdering av seksualisert atferd To korte case-presentasjoner Bruk av funksjonell analyse ved vurdering av seksualisert atferd To korte case-presentasjoner Peter Zachariassen Oslo universitetssykehus, Ullevål Avdeling for nevrohabilitering Innledning: Funksjonell

Detaljer

Etablering av grunnleggende språkferdigheter

Etablering av grunnleggende språkferdigheter Etablering av grunnleggende språkferdigheter Fra manglende auditiv oppmerksomhet til imitasjon av ord, mand, tact og intraverbaler Nafo 2015 Tonje Gellein Åstad Ås kommune JOACHIM 23 ÅR Dypt psykisk utviklingshemmet

Detaljer

Tiltakspyramide og forebyggende tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15

Tiltakspyramide og forebyggende tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15 Tiltakspyramide og forebyggende tiltak Roy Salomonsen 13.10.15 Effektive tiltak har: (Todd, Horner, Sugai & Sprague 2002) fokus på arena/miljø som en helhetlig system felles forståelse av forventet atferd/regler

Detaljer

Opplæring av personer med varierende utdanning og bakgrunn i utføring av eksperimentelle funksjonelle analyser. En norsk replikasjon *

Opplæring av personer med varierende utdanning og bakgrunn i utføring av eksperimentelle funksjonelle analyser. En norsk replikasjon * Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, årgang 34 (2007), nr 2, 59 78 Opplæring av personer med varierende utdanning og bakgrunn i utføring av eksperimentelle funksjonelle analyser. En norsk replikasjon *

Detaljer

DAGSPLAN MED STOR GRAD AV PLANLAGT USTRUKTUR, DRO- PROSEDYRE I KOMBINASJON MED REGELSTYRING OG BRUK AV UTRADISJONELLE FORSTERKERE.

DAGSPLAN MED STOR GRAD AV PLANLAGT USTRUKTUR, DRO- PROSEDYRE I KOMBINASJON MED REGELSTYRING OG BRUK AV UTRADISJONELLE FORSTERKERE. DAGSPLAN MED STOR GRAD AV PLANLAGT USTRUKTUR, DRO- PROSEDYRE I KOMBINASJON MED REGELSTYRING OG BRUK AV UTRADISJONELLE FORSTERKERE. A N E T T E R A A S O K, A R N E B R Å T V E I E N S A M L O K A L I S

Detaljer

Kvalitetssikring gjennomføring av tiltak

Kvalitetssikring gjennomføring av tiltak Kvalitetssikring gjennomføring av tiltak Mjøsen Bo og Habilitering AS 45 årsverk fordelt på 60 ansatte 6 tjenestesteder med døgnkontinuerlig bistand Opplærings- /aktivitetsavdeling med 6-7 årsverk som

Detaljer

NAFO Casepresentasjon en mulig måte å anvende funksjonelle analyser

NAFO Casepresentasjon en mulig måte å anvende funksjonelle analyser NAFO Casepresentasjon en mulig måte å anvende funksjonelle analyser Hedda Lervold Sykehuset- innlandet, Habiliteringstjenesten avdeling Oppland Hedda.Lervold@sykehuset-innlandet.no Henvisning Alvorlig

Detaljer

SCRIBE The Single-Case Reporting Guideline In BEhavioural Interventions

SCRIBE The Single-Case Reporting Guideline In BEhavioural Interventions SCRIBE The Single-Case Reporting Guideline In BEhavioural Interventions Børge Strømgren, 2017 SCRIBE Ved årsmøteseminaret i 2014 holdt undertegnede en forelesning med tittelen "Designstandarder i N=1 design",

Detaljer

Antecedent - A i adferdens A-B-C

Antecedent - A i adferdens A-B-C Læringsteori Antecedent - A i adferdens A-B-C Adferd er makeløst spennende! Og jo mer man lærer seg om hvordan adferder fungerer, desto mer interessant blir det. Men for å kunne beskrive og diskutere ulike

Detaljer

Negativ straff i form av response cost og DRO i behandling av problematferd

Negativ straff i form av response cost og DRO i behandling av problematferd Negativ straff i form av response cost og DRO i behandling av problematferd Teori og praksis Keywords Negativ straff Response cost Differensiell forsterkning Differensiell forsterkning av annen atferd

Detaljer

Hvordan forstå utfordrende atferd. Roy Salomonsen 12.10.15

Hvordan forstå utfordrende atferd. Roy Salomonsen 12.10.15 Hvordan forstå utfordrende atferd Roy Salomonsen 12.10.15 2 Forekomst av utfordrende atferd hos normalt fungerende barn Mye av det som vanligvis defineres som utfordrende atferd er normal atferd hos små

Detaljer

Moderne atferdsanalyse og. utviklingshemninger og. utviklingsforstyrrelser. Børge Holden Habiliteringstjenesten for voksne i Hedmark

Moderne atferdsanalyse og. utviklingshemninger og. utviklingsforstyrrelser. Børge Holden Habiliteringstjenesten for voksne i Hedmark Moderne atferdsanalyse og behandling av atferdsforstyrrelser hos mennesker med utviklingshemninger og utviklingsforstyrrelser -Et intervju med Brian A. Iwata Børge Holden Habiliteringstjenesten for voksne

Detaljer

Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser

Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser... 13 Hva er vitenskap?... 14 Psykologi som vitenskap: tre tradisjoner... 17 Forutsetninger vitenskap bygger på... 21 Siktemål med forskning...

Detaljer

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever?

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever? Høsten 2014 Hva kan motivere for læring hos elever? Johansen, Bente Anita HSH, PPU Høsten 2014 Innledning I denne oppgaven skal jeg gjøre greie for hovedinnholdet i læringssynet/motivasjonssynet til B.

Detaljer

Selvskading og låseatferd: Funksjonelle relasjoner og eksempler på behandling

Selvskading og låseatferd: Funksjonelle relasjoner og eksempler på behandling Selvskading og låseatferd: Funksjonelle relasjoner og eksempler på behandling Rolf Magnus Grung, Akershus universitetssykehus, Avdeling voksenhabilitering og Hans Horne, HiOA, Institutt for atferdsvitenskap.

Detaljer

OPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER

OPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER OPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER Oppstart Innkalling oppstartsworkshop Oppstart dag 1 Oppstart dag 2 Oppstart dag 3 Agenda oppsummeringsmøte oppstart Sjekkliste oppstartsworkshop OPPSTARTSWORKSHOP TID OG

Detaljer

10. AUGUST 2015 VIKINGEN PROTOKOLL 2015 LARS BUNÆS NORGES BANDYFORBUND - INNEBANDYSEKSJONEN

10. AUGUST 2015 VIKINGEN PROTOKOLL 2015 LARS BUNÆS NORGES BANDYFORBUND - INNEBANDYSEKSJONEN 10. AUGUST 2015 VIKINGEN PROTOKOLL 2015 LARS BUNÆS NORGES BANDYFORBUND - INNEBANDYSEKSJONEN Vikingen For å kvalitetsikre og skape en internasjonal forståelse av landslagsvirksomheten i innebandy innføres

Detaljer

Atferdsavtaler og differensiell forsterkning

Atferdsavtaler og differensiell forsterkning Atferdsavtaler og differensiell forsterkning Mål med symposium Vise eksempler på praktiske og effektive løsninger rettet mot ulike utfordringer Avgrensede atferdsproblemer Komplekse atferdsproblemer Variert

Detaljer

Sammensatte Forsterkningsskjemaer

Sammensatte Forsterkningsskjemaer Sammensatte Forsterkningsskjemaer Erik Arntzen HiOA V-2015 1 Sammensatte forsterkningsskjemaer Disse kan arrangeres: Suksessivt eller simultant Med eller uten diskriminative stimuli Som forsterkningskontingens

Detaljer

Quiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000)

Quiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000) Quiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000) Erik Arntzen HiAk 1 Korrekt eller ikke-korrekt om positiv forsterkning 1. Det å dra i et tau produserer mat, og så øker spaktrykk i frekvens. 2.

Detaljer

Sammensatte Forsterkningsskjemaer

Sammensatte Forsterkningsskjemaer Sammensatte Forsterkningsskjemaer Erik Arntzen HiOA V-2015 1 Sammensatte forsterkningsskjemaer Disse kan arrangeres: Suksessivt eller simultant Med eller uten diskriminative stimuli Som forsterkningskontingens

Detaljer

Hvordan kan en utredning bli starten på noe nytt? Ingunn Midttun Kapellveien habiliteringssenter - Stiftelsen Nordre Aasen -

Hvordan kan en utredning bli starten på noe nytt? Ingunn Midttun Kapellveien habiliteringssenter - Stiftelsen Nordre Aasen - Hvordan kan en utredning bli starten på noe nytt? Ingunn Midttun - Stiftelsen Nordre Aasen - Stiftelsen Nordre Aasen, privat stiftelse Oppdragsgiver er Seksjon for nevrohabilitering - barn, Oslo Universitetssykehus,

Detaljer

Det er alltid feil i registreringer

Det er alltid feil i registreringer Indre validitet (i anvendt atferdsanalyse): Er data vi produserer gode nok når det gjelder slutninger; X Y? Er det virkelig tiltakene som virker - og ikke andre forhold? plausible rival hypothesis (Cook

Detaljer

The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen

The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen arekar@online.no PECS Utviklet ved Delaware Autistic Program. Utviklet med det siktemål å gi barn med autisme eller andre former for utviklingsforstyrrelser,

Detaljer

Psykotrop medikasjon

Psykotrop medikasjon Psykotrop medikasjon Lettvint alternativ - eller atferdsmedisinsk tiltak? Et forsøk på en atferdsanalytisk tilnærming Janiche Dankertsen Jon Arne Farsethås Kapellveien habiliteringssenter Hva det dreier

Detaljer

Behandling av problematferd

Behandling av problematferd Behandling av problematferd Laila Nilsen og Pål J Bruneberg Kort om boligen 3 brukere som mottar heldøgns tjenester etter Lov om kommunale helse og omsorgstjenester 3-2. 22 årsverk, 2:1 bemanning dag og

Detaljer

Symposium: Enkelt og greit

Symposium: Enkelt og greit Symposium: Enkelt og greit Chair: Ulf Larsen Stein M. Andersen Jan-Ivar Sållman Henning Bech Habiliteringstjenesten i Hedmark Behandling Mange tror behandling etter atferdsanalytiske prinsipper er komplisert

Detaljer

En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1

En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1 En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars 2013 Teori om avhengighet 1 Teori vsmodell Modeller en beskrivelse av et fenomen (system, tilstand, hendelser) som beskriver

Detaljer

Kristin J. Harila, seminaroppgave om betydning av forsterkning for læring

Kristin J. Harila, seminaroppgave om betydning av forsterkning for læring Studentens navn: Kristin J Harila Type oppgave: Eksamens forberedelse, seminar oppgave Innleverings: Vår 2011 Antall tegn (uten mellomrom): 9859 1. Innledning. I denne oppgaven skal jeg forsøke å svare

Detaljer

Hvor startet vi? Presentasjon av bruker. Atferdsanalytiske tiltak

Hvor startet vi? Presentasjon av bruker. Atferdsanalytiske tiltak Presentasjon av bruker Atferdsanalytiske tiltak rettet mot omfattende utagerende og selvskadende atferd, og den effekt disse har hatt på personalgruppen og deres utøvelse av miljøterapeutisk arbeid Aleksander

Detaljer

Innhold. Del 1 Grunnleggende begreper og prinsipper... 39

Innhold. Del 1 Grunnleggende begreper og prinsipper... 39 Innhold Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser... 13 Hva er vitenskap?... 14 Psykologi som vitenskap: tre tradisjoner... 17 Forutsetninger vitenskap bygger på... 21 Siktemål med forsk ning... 22

Detaljer

Effekter!av!ulike! forsterkningsbetingelser! på!grunnleggende! språkforståelse6

Effekter!av!ulike! forsterkningsbetingelser! på!grunnleggende! språkforståelse6 !! Effekter!av!ulike! forsterkningsbetingelser! på!grunnleggende! språkforståelse6 Hege Aarlie og Kristine Berg Titlestad, Pedagogisk psykologisk senter Avdeling Autisme Bergen kommune Sigmund Eldevik,

Detaljer

Bergs Balanseskala: Skåringsskjema

Bergs Balanseskala: Skåringsskjema Bergs Balanseskala: Skåringsskjema Testpersonens navn/fødselsdato og år: Dato/signatur 1. Sittende til stående 2. Stående uten støtte 3. Sittende uten støtte 4. Stående til sittende 5. Fra en stol til

Detaljer

Funksjonsbasert vurdering. Grunnlag for individuelle støttetiltak. Mål for denne timen: Atferd (også problematferd!

Funksjonsbasert vurdering. Grunnlag for individuelle støttetiltak. Mål for denne timen: Atferd (også problematferd! Funksjonsbasert vurdering Grunnlag for individuelle støttetiltak PALS-konferansen 16. 17. september 2010 Morten Hendis, Torshov kompetansesenter Mål for denne timen: Forstå hvordan funksjonsbasert atferdsvurdering

Detaljer

Stroop Farge-ord test (Golden,1978/1998)

Stroop Farge-ord test (Golden,1978/1998) Stroop Farge-ord test (Golden,1978/1998) Navn Kjønn Fødselsdato Dato Tester ID-nummer : : Mann / Kvinne : : : : Ord-skåre (W) Råskåre Alders/utd. Predikert* Residual** T-skårer*** Farge-skåre (C) Farge-Ord

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Utfordringer knyttet til. måling av progresjon ved bruk av VB-MAPP. Anne Ekrheim

Utfordringer knyttet til. måling av progresjon ved bruk av VB-MAPP. Anne Ekrheim Utfordringer knyttet til måling av progresjon ved bruk av VB-MAPP Anne Ekrheim Generelle utfordringer Tidkrevende Krever stor tilgang på materiell Informanter usikkerhet Målvalg veien videre uklar Behov

Detaljer

Eksperimentelle design

Eksperimentelle design Eksperimentelle design Frode Svartdal UiTø April 2015 Frode Svartdal Eksperimentelle design Design = plan for en undersøkelse, her eksperiment Eksperimenter har som hensikt å dokumentere at variabler har

Detaljer

Det er lov å prøve seg

Det er lov å prøve seg Det er lov å prøve seg 10 år med målrettet miljøarbeid Christian Skjørvold Øystein Viskum Systematikk - hardt arbeid - prøving og feiling Ett klart hovedmål: Unngå og begrense vesentlig skade Det er lov

Detaljer

Tidsbasert fjerning av krav og redusert motstand hos en person med demens

Tidsbasert fjerning av krav og redusert motstand hos en person med demens Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2011, 38, 59-67 Nummer 2 (HØST 2011) 59 Tidsbasert fjerning av krav og redusert motstand hos en person med demens Jon A. Løkke 1, Gerhard Dahlstrøm 1, Linda K. Engebretsen

Detaljer

Å lære av å se på andre

Å lære av å se på andre Å lære av å se på andre Undersøkelse av observasjonslæring hos barn med ASD Merete Haugen og Alvdis Roulund, Glenne regionale senter for autisme Ingunn Jansson og Henriette Værnes Nordskogen barnehage,

Detaljer

Ljungbyveien, Bolig og avlastning for funksjonshemmde. Ås kommune

Ljungbyveien, Bolig og avlastning for funksjonshemmde. Ås kommune Ås kommune JOACHIM 21 ÅR Dypt psykisk utviklingshemmet Bor i egen leilighet Problematferd Vedtak KHOL kap 9 Fullført 5 år på videregående skole Dagtilbud 4 dager i uken 15 år før systematisk språktrening

Detaljer

Digital promille tester CA2010. Brukerveiledning. TT Micro AS Side 1

Digital promille tester CA2010. Brukerveiledning. TT Micro AS Side 1 Digital promille tester CA2010 Brukerveiledning TT Micro AS Side 1 ... 32 Innholdsfortegnelse Innhold i pakken Produkt Forholdsregler... oversikt Skjerm... informasjon Brukerveiledning 4 Feilmeldinger

Detaljer

Dressurveiledning. Fjernstyrt dressurhalsbånd med vibrasjon

Dressurveiledning. Fjernstyrt dressurhalsbånd med vibrasjon Dressurveiledning Fjernstyrt dressurhalsbånd med vibrasjon Takk for at du har valgt PetSafe. Du og kjæledyret ditt fortjener et samvær som består av minneverdige øyeblikk og delt forståelse. Produktene

Detaljer

Evaluering av atferdsanalytisk behandling: Lettere sagt enn gjort?

Evaluering av atferdsanalytisk behandling: Lettere sagt enn gjort? Evaluering av atferdsanalytisk behandling: Lettere sagt enn gjort? Børge Holden Det handler om: Hva skal behandles, og hvordan skal det defineres og registreres? Hvordan vet vi at vi registrerer det vi

Detaljer

Avtalestyring i skolen.

Avtalestyring i skolen. Avtalestyring i skolen. Elisabeth Lie Avtalestyring. Målperson Problematikk Historikk Tiltak Resultater 1 Målperson. autisme, ADHD, psykisk utviklingshemming(?) kan lese, skrive og regne (+-x) snakker

Detaljer

Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status. 1 DEL 1 Vitenskapsteori Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status. 1 DEL 1 Vitenskapsteori Skriveoppgave Manuell poengsum Levert PSYK113 0 Innføring i metode Kandidat 142 Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status Praktisk informasjon Dokument Ikke vurdert Levert 1 DEL 1 Vitenskapsteori Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 2 DEL 2 Metode

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

Slutninger fra data FRODE SVARTDAL UIT 2015

Slutninger fra data FRODE SVARTDAL UIT 2015 Slutninger fra data FRODE SVARTDAL UIT 2015 Tre viktige sider 1) Verifikasjon Hvordan man sikrer seg at funn er holdbare 2) Generalisering I hvilken grad gjelder et funn ut over den situasjon der funnet

Detaljer

Presisjonsopplæring på mellomtrinnet

Presisjonsopplæring på mellomtrinnet Presisjonsopplæring på mellomtrinnet Linn Tangen, Cathrine Berg-Mortensen, Elisabeth Edquist og Karen Victoria Swan Engen. Presisjonsopplæring Presisjonsopplæring er en metode for å registrere og måle

Detaljer

Pivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon

Pivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon Pivotal Respons Treatment Opplæring i begynnende kommunikasjon Hva vi skal snakke om Hvordan vi kan bruke PRT 1l å lære barn med au1sme sine første ord og setninger Teknikker og 1lre;elegging i PRT Poengene

Detaljer

Testrapport. Aker Surveillance. Gruppe 26. Hovedprosjekt ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Oslo, 24.5.2013. Public 2013 Aker Solutions Page 1 of 5

Testrapport. Aker Surveillance. Gruppe 26. Hovedprosjekt ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Oslo, 24.5.2013. Public 2013 Aker Solutions Page 1 of 5 Testrapport Aker Surveillance Gruppe 26 Hovedprosjekt ved Høgskolen i Oslo og Akershus Oslo, 24.5.2013 Public 2013 Aker Solutions Page 1 of 5 Innledning I denne rapporten vil vi skrive om testingen som

Detaljer

Sats på foreldrene!! Glennes foreldreprogram for foreldre til barn og ungdom Vegard Henriksen

Sats på foreldrene!! Glennes foreldreprogram for foreldre til barn og ungdom Vegard Henriksen Sats på foreldrene!! Glennes foreldreprogram for foreldre til barn og ungdom Vegard Henriksen Hovedformål med foreldreveiledning: å etablere spesifikke foreldreferdigheter som reduserer stress, endrer

Detaljer

Linn Pedersen Frida J. Carlberg-Wold Steinar J Nevland

Linn Pedersen Frida J. Carlberg-Wold Steinar J Nevland Linn Pedersen Frida J. Carlberg-Wold Steinar J Nevland 1 Agenda Del 1 Introduksjon Del 2 Funksjonelle eksperimentelle analyser Del 3 Oppsummering og diskusjon Bakgrunn og problemstilling DEL 1 - INTRODUKSJON

Detaljer

Komplekse atferdsavtaler. Atferdsavtaler. Brukermedvirkning. Funksjonelle analyser. Fra 1:1 undervisning til «ordinær» undervisning

Komplekse atferdsavtaler. Atferdsavtaler. Brukermedvirkning. Funksjonelle analyser. Fra 1:1 undervisning til «ordinær» undervisning Hvorfor atferdsavtaler? Fra 1:1 undervisning til «ordinær» undervisning Lene Degvold, veileder Svært anvendelig på tvers av funksjonsnivå og utfordringer Fleksibelt verktøy Sannsynliggjør forenlig praksis

Detaljer

SpeedSonic.dk. www.speedsonic.dk START / STOP RESET / EL NEXT / SAVE MODE / SET

SpeedSonic.dk. www.speedsonic.dk START / STOP RESET / EL NEXT / SAVE MODE / SET RAW SpeedSonic.dk RESET / EL START / STOP MODE / SET NEXT / SAVE Gratulerer med den nye Speed Sonic-sportsklokken! Speed Sonic-klokken er utviklet for å motivere deg og vise deg veien til bedre resultater.

Detaljer

Atferdsanalyse Vernepleierutdanningen 1.kl. våren 2006. Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1

Atferdsanalyse Vernepleierutdanningen 1.kl. våren 2006. Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1 Atferdsanalyse Vernepleierutdanningen 1.kl. våren 2006 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1 Atferdsanalyse Atferdsterapi Læringspsykologi Sosial læringsteori Behaviorisme Kjært barn med mange navn. Opptatt

Detaljer

Hypotesetesting: Prinsipper. Frode Svartdal UiTø Januar 2014 Frode Svartdal

Hypotesetesting: Prinsipper. Frode Svartdal UiTø Januar 2014 Frode Svartdal Hypotesetesting: Prinsipper Frode Svartdal UiTø Januar 2014 Frode Svartdal Alt dette er mat for hypotesetesting! Utgangspunkt En antakelse begrunnet i teori Dissonansteori: Hvis, så. En vanlig oppfatning

Detaljer

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk 1 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser

Detaljer

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk 1 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser

Detaljer

Vedlegg Brukertester INNHOLDFORTEGNELSE

Vedlegg Brukertester INNHOLDFORTEGNELSE Vedlegg Brukertester INNHOLDFORTEGNELSE Vedlegg Brukertester... 1 Testrapport Wireframe... 2 1. INTRODUKSJON... 2 1.1 Systemoversikt... 2 1.2 Meningen med testen... 2 2 TESTPLAN... 2 2.1 Funksjoner som

Detaljer

Raten av forsterkning

Raten av forsterkning Behavioral Momentum Erik Arntzen MALKA212 V-2011 Raten av forsterkning To forhold ved operant atferd som er funksjonelt relatert til raten av forsterkning: (a) frekvensen av responsene (b) motstand mot

Detaljer

En eksperimentell funksjonell analyse og behandling av problematferd i form av roping hos jente med multifunksjonshemning

En eksperimentell funksjonell analyse og behandling av problematferd i form av roping hos jente med multifunksjonshemning Diskriminanten, årgang 32 (2005), nr 2, 3-13 En eksperimentell funksjonell analyse og behandling av problematferd i form av roping hos jente med multifunksjonshemning Jørn Arve Vold Fredrikstad kommune

Detaljer

Forebygging og reduksjon av utfordrende atferd hos jente med moderat utviklingshemning

Forebygging og reduksjon av utfordrende atferd hos jente med moderat utviklingshemning Forebygging og reduksjon av utfordrende atferd hos jente med moderat utviklingshemning Kai-Ove Ottersen Spesialvernepleier Habiliteringstjenesten i Hedmark Eleven Jente, 15 år Moderat psykisk utviklingshemning

Detaljer

Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2

Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2 Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2 Erik Arntzen Hiak Fra Interteaching Baldwin og Baldwin (2001) Kap. 1 Medisinsk modell vs. atferdsmessig modell Kap. 2: Diskuter ulike typer ubetingede

Detaljer

Rollespill i personalopplæring. Oslo kommune, Velferdsetaten Side 1

Rollespill i personalopplæring. Oslo kommune, Velferdsetaten Side 1 Rollespill i personalopplæring Hvordan og hvorfor Side 1 Ullevålsveien 34 Et byomfattende kommunalt botiltak for utviklingshemmede og andre med store atferdsavvik Syv beboere med 2-1 eller 1-1 bemanning

Detaljer

Psychology as the Behaviorist Views it. John B. Watson (1913).

Psychology as the Behaviorist Views it. John B. Watson (1913). Psychology as the behaviorist views it is a purely objective experimental branch of natural science. Its theoretical goal is the prediction and control of behavior. Hva innebærer kontroll (EK)? Er det

Detaljer

Dagsplanstyring. Frank Gøran Johnsen. Hovedkontakt Vernepleier 2 år i Bolig Schu, 6 år i velferdsetaten Med bruk av Premacks Prinsipp

Dagsplanstyring. Frank Gøran Johnsen. Hovedkontakt Vernepleier 2 år i Bolig Schu, 6 år i velferdsetaten Med bruk av Premacks Prinsipp Dagsplanstyring Med bruk av Premacks Prinsipp Frank Gøran Johnsen Hovedkontakt Vernepleier 2 år i Bolig Schu, 6 år i velferdsetaten Oslo kommune, Velferdsetaten Side 2 1 Oslo kommune, Velferdsetaten Side

Detaljer

Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning

Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning Vibeke Moe, Førsteamanuensis/Psykologspesialist Klinikk for barn og familier, Psykologisk institutt, UiO

Detaljer

SINIS En sercening av enkelte nevropsykologiske utfall hos hjerneslagpasienter. Navn: Født: Testperson: Når syk: Hemisfære:

SINIS En sercening av enkelte nevropsykologiske utfall hos hjerneslagpasienter. Navn: Født: Testperson: Når syk: Hemisfære: SINIS En sercening av enkelte nevropsykologiske utfall hos hjerneslagpasienter. Navn: Født: Testperson: Adresse: Når syk: Hemisfære: Skår 1. Kan ikke utføre testen. 2. Kan delvis. 3. Kan. Dato: Dato: Be

Detaljer

Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse - den tidlige fasen

Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse - den tidlige fasen Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse - den tidlige fasen Merete Haugstvedt Alvdis Roulund Anne Westgård Silvia Fon Merete Haugen Oppstart Presentasjonen går gjennom ulike modeller

Detaljer

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale

Detaljer

Trail-making test. Eksempel Del A Plasser eksempeldelen for Del A foran pasienten. Gi pasienten en blyant. Si

Trail-making test. Eksempel Del A Plasser eksempeldelen for Del A foran pasienten. Gi pasienten en blyant. Si Trail-making test Instruks hentet fra Spreen & Strauss, 998 Oversettelse og digitalisering av Kolbjørn S. Brønnick Instruks Del A Eksempel Del A Plasser eksempeldelen for Del A foran pasienten. Gi pasienten

Detaljer

Avveiinger rundt selvbestemmelse og bruk av tvang. Bjørn Roar Vagle, Seksjonsleder HAVO Linda Rosland, miljøterapeut 1 Sandnes kommune

Avveiinger rundt selvbestemmelse og bruk av tvang. Bjørn Roar Vagle, Seksjonsleder HAVO Linda Rosland, miljøterapeut 1 Sandnes kommune Avveiinger rundt selvbestemmelse og bruk av tvang Bjørn Roar Vagle, Seksjonsleder HAVO Linda Rosland, miljøterapeut 1 Sandnes kommune Fra hyppig og alvorlig avvisning - til godt samvær og nødvendig hjelp

Detaljer

Forskningsmetoder i menneske-maskin interaksjon

Forskningsmetoder i menneske-maskin interaksjon Forskningsmetoder i menneske-maskin interaksjon Kapittel 2- Eksperimentell forskning Oversikt Typer atferdsforskning Forskningshypoteser Grunnleggende om eksperimentell forskning Signifikanstesting Begrensninger

Detaljer

AD/HD tiltaksprinsipper (utdypning)

AD/HD tiltaksprinsipper (utdypning) AD/HD tiltaksprinsipper (utdypning) Russel Barkley har gjennom flere år arbeidet med å utvikle gode tiltak for foreldre til barn med AD/HD. Samtidig har han også vært opptatt av skolebaserte tiltak (Barkley

Detaljer

TURNERINGSREGLEMENT NORSK SCRABBLEFORBUND

TURNERINGSREGLEMENT NORSK SCRABBLEFORBUND TURNERINGSREGLEMENT NORSK SCRABBLEFORBUND 1. UTSTYR 1.1. Brett. Det brukes scrabblebrett av vanlig størrelse. Dersom det brukes et dreibart brett, eller et vanlig brett utstyrt med en dreiemekanisme, skal

Detaljer

Hvor nyttige er psykiatriske diagnoser i atferdsanalytisk behandling av utfordrende atferd?

Hvor nyttige er psykiatriske diagnoser i atferdsanalytisk behandling av utfordrende atferd? Hvor nyttige er psykiatriske diagnoser i atferdsanalytisk behandling av utfordrende atferd? Børge Holden (i samarbeid med Jens Petter Gitlesen) Innledning En viktig tilnærming til behandling er å foreta

Detaljer

Opplæring av personer med lav formell kompetanse i visuelle analyser av figurer i tre ulike N=1-designer

Opplæring av personer med lav formell kompetanse i visuelle analyser av figurer i tre ulike N=1-designer Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, årgang 36 (2009), nr 4, 221 229 Opplæring av personer med lav formell kompetanse i visuelle analyser av figurer i tre ulike N=1-designer Kari Anne T. Bertelsen Halden

Detaljer

Nasjonal holdbarhetsdatabase

Nasjonal holdbarhetsdatabase Nasjonal holdbarhetsdatabase hvordan kan vi finne ut hvor lenge prøvene er holdbare? Preanalyse 10. 11.mai 2017 Nasjonalt prosjekt for standardisering av holdbarhetsforsøk Protokoll med beskrivelse av

Detaljer

Bjørnehunden i NJFF TESTING AV HUND PÅ WIRE-BJØRN/ PERMOBJØRN OG TEST AV HUND PÅ BJØRN I HEGN!

Bjørnehunden i NJFF TESTING AV HUND PÅ WIRE-BJØRN/ PERMOBJØRN OG TEST AV HUND PÅ BJØRN I HEGN! Bjørnehunden i NJFF Norges Jeger og Fiskerforbund har tre «tester» som kan være til hjelp for deg som ønsker å teste ut om hunden din kan fungere til bjørnejakt. Det er mentaltest, test av hund på wire-bjørn/

Detaljer

Innføring i skyte-teknikk

Innføring i skyte-teknikk Innføring i skyte-teknikk Sikting og siktemidler. Grunnlaget for det presise skudd ligger i riktig siktebilde. Kornet skal ligge midt i skuret med like mye luft på hver side av kornet. Korntoppen skal

Detaljer

MÅLPERSON ET CASEFREMLEGG FRA NORD-FRON OPPLÆRINGS- OG ARBEIDSSENTER - NOA STATUS OG INTERESSER OPPSTART NOA NØKKELOMRÅDE FULL OPPSTART NOA I 2004

MÅLPERSON ET CASEFREMLEGG FRA NORD-FRON OPPLÆRINGS- OG ARBEIDSSENTER - NOA STATUS OG INTERESSER OPPSTART NOA NØKKELOMRÅDE FULL OPPSTART NOA I 2004 ET CASEFREMLEGG FRA NORD-FRON OPPLÆRINGS- OG ARBEIDSSENTER - NOA LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING MED UNG MANN MED CP OG PC MÅLPERSON Født -85 Flytta i egen bolig i 2003 Gikk på VVS, 3 år, integrert elev på maskin

Detaljer

SOS1002 Forelesning 2. Hva er forskning? To hovedtyper av vitenskap

SOS1002 Forelesning 2. Hva er forskning? To hovedtyper av vitenskap SOS1002 Forelesning 2 Hva er forskning? Hva kjennetegner forskningsbaserte forklaringer? Forskningens grunnlagsproblemer 1 Hva er forskning? Den del av vitenskapelig virksomhet som frembringer ny kunnskap,

Detaljer