Preferansebasert opplæring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Preferansebasert opplæring"

Transkript

1 Viktigste kilde: Preference Based Teaching (2005), Dennis H. Reid og Carolyn W. Green Preferansebasert opplæring Foto: Geir Hageskal

2 Kontroll over eget liv Kontroll over eget liv er høyt verdsatt i vårt samfunn og vår kultur, uavhengig av om man har en funksjonshemming eller ikke Læring skal føre til økt ferdighetsrepertoar.. og til større grad av selvstendighet.. slik at man selv bedre kan ivareta sine personlige ønsker og behov.. og i mindre grad er avhengig av andres kontroll

3 Langsiktig perspektiv Læring krever elevens oppmerksomhet og samarbeid Sammenhengen mellom en læringsoppgave og ferdighetens funksjonalitet i framtid er ofte uklar, både for unge elever og for elever med utviklingsforstyrrelser Noen elever kan nekte åsamarbeide i opplæringssituasjonen ved åbli passive, utagerende, selvskadende eller ødelegge utstyr og opplæringsmateriell

4 Personer med utviklingsforstyrrelser.. har ofte mangelfulle samarbeidsferdigheter.. trenger mer tid for ålære nye ferdigheter.. har i svært mange tilfeller kortere oppmerksomhetsspenn enn andre.. trenger derfor en planlagt og strukturert fordeling av pauser og opplæringsøkter spredd ut over større deler av dagen for å oppnå en rimelig grad av likeverd i sitt opplæringstilbud

5 Funksjonelle ferdigheter Ferdigheter som må gjøres, enten av en selv eller ved andres hjelp, for eksempel ferdigheter knyttet til personlig hygiene Ferdigheter som brukes ofte Ferdigheter som kan føre til framtidig, evt. betalt, arbeid Alderstypiske fritidsaktiviteter Ferdigheter som føre til at man selv kan skaffe seg goder og unngå ubehageligheter uten åmåtte framvise problematferd Ferdigheter man selv verdsetter høyt

6 Et godt forhold lærer/elev Læreren er kanskje den viktigste faktoren i elevens opplæringstilbud Etablering av et godt forhold mellom lærer og elev er avgjørende for ågjøre læring attraktivt for eleven Målet er at eleven skal like å samhandle med læreren Dette vil sikre mer effektiv opplæring med raskere læringsresultater

7 Hvordan utvikle et godt forhold? Læreren må bruke tid pååhjelpe eleven til å kunne delta i aktiviteter som eleven liker Gi eleven hjelp til å unngå ubehagelige situasjoner Lær elevens kommunikasjon, det vil si forstå elevens egne uttrykksformer og samtidig selv uttrykke seg på en måte som eleven forstår

8 Hvordan vite hva eleven liker? Spør eleven selv eller noen som kjenner eleven godt om hva som er elevens favorittaktiviteter Observer hva eleven gjør i ustrukturert tid Gi eleven tydelige valg mellom aktiviteter og noter deg hvilke aktiviteter eleven velger

9 Bruk av elevens preferanser ved oppstart av opplæringsøkter under selve opplæringsøkta ved avslutning av opplæringsøkta

10 Ved oppstart Tilrettelegge opplæringssituasjonen ut fra elevens preferanser, for eksempel ved å tilføre elementer som eleven liker og fjerne elementer eleven ikke liker Eksempler: Noen elever liker å jobbe alene uten forstyrrelser fra omgivelsene, andre elever liker å jobbe i nærheten av andre. En elev kan mislike en av de andre elevene, slik at læring kun kan skje når denne eleven er ute av syne.

11 Ved oppstart Samhandle med eleven på måter som den enkelte eleven liker og som fremmer god kommunikasjon mellom lærer og elev Eksempler: Lett massasje av skuldre eller rygg, lett kiling, snakke om noe positivt eleven har gjort, gynge i gyngestol, lekemateriell eleven liker, synge for eleven osv Aktivitetene som velges skal foregå i kort tid og fungere som innledning til opplæringen.

12 I opplæringsøkta Det er ofte best åvariere mellom oppgaver som krever stor grad av oppmerksomhet og oppgaver som eleven mestrer Under opplæringsøkta presenteres goder som eleven har glede av selv om godene er tilgjengelige i svært kort tid. Goder presenteres mellom oppgaver der det ikke forstyrrer den pågående læringsaktiviteten og ut fra elevens prestasjoner

13 I opplæringsøkta Eksempler på gjenstander: En favorittleke, en liten bit av noe spiselig eleven liker, sansestimulerende materiell for eksempel gjenstand som vibrerer, se på favorittbilde, sette klistremerke i bok, sette brikke på tokenbrett Eksempler på tilbakemelding fra lærer: Ros, smil, klem, positive kommentarer

14 I opplæringsøkta Eksempler på muligheter for bevegelse: Bevegelsessang, kort stund med bøy og tøy, mulighet for lett massasje, hente og rydde opplæringsmateriell, gå til vinduet og se ut i skolegården eller ut på trafikkert vei Læreren må se etter tegn på at eleven er trøtt eller ukonsentrert og hjelpe eleven til åfånødvendige pauser med aktiviteter den enkelte eleven foretrekker.

15 Ved avslutning En opplæringsøkt skal avsluttes med noe en elev virkelig setter stor pris på. Denne aktiviteten kan godt ta lengre tid. Elevens preferanser kan graderes for eksempel i lav, moderat og høy grad. Preferanser av høy grad er som regel sammenfallende med elevens positive forsterkere. Positive forsterkere er de preferanser eleven er villig til å jobbe for.

16 Elevens egne valg Åla eleven gjøre valg ved oppstart og ved avslutning av ei opplæringsøkt fremmer elevens trivsel og reduserer sannsynligheten for at problematferd skal oppstå under opplæring. For noen elever er det åvelge i seg selv en attraktiv aktivitet. Vær obs på at noen elever ikke liker å velge.

17 Valg ved oppstart Velge hva : Noen elever kan noen ganger selv velge hva de vil jobbe med Velge hvordan : Eleven kan velge opplæringsmateriell, for eksempel telle penger eller legoklosser Velge hvor : Ved arbeidspult eller ved kjøkkenbordet, i gymsal eller ute Velge når : Eleven kan velge rekkefølge på innholdet i ei opplæringsøkt som inneholder flere ulike opplæringsaktiviteter

18 Valg ved avslutning Læreren må sørge for at eleven kan velge mellom to eller flere aktiviteter som er av høy verdi for eleven. Det er viktig at dette valget skjer i så nær tilknytning til opplæringssituasjonen at den valgte aktiviteten er avslutningen på opplæringsøkta, og ikke en løsrevet, frittstående aktivitet uten sammenheng med opplæringen.

19 Bruk av elevens preferanser for åmotivere eleven til å lære nye ferdigheter for åskape positiv innstilling hos eleven og trivsel i opplæringen generelt Som lærer er det derfor viktig å ikke bare ha fokus på å identifisere elevens positive forsterkere, men også å bruke elevens øvrige preferanser på en strukturert måte som støtte for læring.

20 Hva liker eleven? Stor variasjon fra individ til individ Personer med utviklingsforstyrrelser kan ha helt andre preferanser enn det man forventer ut fra for eksempel alder Preferanser kan være knyttet til bestemte situasjoner Preferanser kan være knyttet til samvær med bestemte personer

21 Hvordan kartlegge når personen selv ikke kan fortelle? Spørre personale som kjenner eleven godt. Forskning viser at godt kjent personale kjenner iallfall noen av de største preferansene, men det er også svært mye personalet ikke vet. Spørre foreldre. Foreldrene kjenner eleven over mye lengre tid og i mange flere situasjoner.

22 Hvordan kartlegge? Tilrettelegg for og observer eleven i situasjoner med fri tilgang til diverse goder. Noter hva eleven velger og hva eleven gjør med det han/hun valgte. Noter hvor lang tid eleven var opptatt med aktiviteten og/eller hvor mange ganger i et gitt tidsrom den samme aktiviteten ble valgt. Gjenta observasjonen over flere økter eller dager. Varier gjerne utvalget på en

23 Hvordan kartlegge..? Gjentatte valg der eleven blir presentert for to valgalternativer. Læreren har på forhånd plukket ut det antall alternativer man ønsker åteste. Det noteres hvilke to alternativer eleven får åvelge mellom til enhver tid og hva eleven velger. Dette gjøres systematisk, slik at man får en rangeringsliste som resultat. Det finnes en del litteratur om kartlegging av preferanser, men lite på norsk.

24 Vurderinger knyttet til state Er det tider på dagen der eleven er mer ukonsentrert, for eksempel på slutten av dagen? Er det medisinske forhold som i perioder spiller inn, for eksempel epilepsi? Har eleven store dagsformsvingninger som har betydning for oppmerksomhet og læringssituasjoner?

25 Læring i naturlige situasjoner Læring kan skje i alle situasjoner De aller fleste naturlige situasjoner kan være gode læringssituasjoner, og disse må utnyttes Naturlige situasjoner gir ofte få muligheter til repetisjoner gjennom en dag I planlegging av opplæring må det vurderes hvilke ferdigheter eleven kan jobbe med i naturlige situasjoner og

26 Sjekkliste Sjekkliste for preferansebasert læring.doc

The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen

The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen arekar@online.no PECS Utviklet ved Delaware Autistic Program. Utviklet med det siktemål å gi barn med autisme eller andre former for utviklingsforstyrrelser,

Detaljer

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører «For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører til midt i bildet og ikke nær rammen der jeg har begynt

Detaljer

Isabell. Dagsplan Fra frustrasjon til. Kommunikasjon. Erfaringer

Isabell. Dagsplan Fra frustrasjon til. Kommunikasjon. Erfaringer Fra frustrasjon til kommunikasjon. Bruk av PECS for ei jente med autisme, ADHD, epilepsi og utviklingshemming Erfaringer Isabell Født 2002 Går på skole på en tilrettelagt avdeling Har klassetilhørighet

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Tilbud til førskolebarn med autismespekterforstyrrelse: Regionalt tilbud; Helse Sør Øst Barnet må være henvist Habiliteringsseksjonen ved Sørlandet

Tilbud til førskolebarn med autismespekterforstyrrelse: Regionalt tilbud; Helse Sør Øst Barnet må være henvist Habiliteringsseksjonen ved Sørlandet TIOBA Tilbud til førskolebarn med autismespekterforstyrrelse: Regionalt tilbud; Helse Sør Øst Barnet må være henvist Habiliteringsseksjonen ved Sørlandet sykehus HF for å kunne bli med i tiltaket Barnet

Detaljer

Fra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen 31.01. 2014

Fra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen 31.01. 2014 Fra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen 31.01. 2014 Sigrid Østensjø Noen prinsipper for læring i hverdagslivet Familiesentrert tilnærming til habilitering Mål for læring forankres i hverdagslivets

Detaljer

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011 ET EKSEMPEL FRA Kjerringøy Skole 1 1 KJERRINGØY SKOLE Nordland fylke, Bodø Kommune Kjerringøy - halvøy 4 mil Nord for Bodø PALS-skole siden 2006/2007 Fådelt skole, 1. - 10.klasse Nominert til Dronning

Detaljer

Frihet til å velge selv

Frihet til å velge selv Frihet til å velge selv Tilrettelegging av valg ved omfattende kommunikasjonsvansker Christoph H. Aders 1 Bakgrunn for foredraget Master læring i komplekse systemer anvendt atferdsanalyse, Oslo 2013 Todelt

Detaljer

GRØNLI SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Ny utgave feb. 2009

GRØNLI SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Ny utgave feb. 2009 GRØNLI SKOLE Handlingsplan mot mobbing Ny utgave feb. 2009 SKOLENS MÅL: Skolen skal ved forebyggende tiltak forhindre at elever blir utsatt for mobbing. Skolens rutiner skal avdekke at mobbing foregår.

Detaljer

Situasjon: Åpningstid og morgenstund Tidsrom: 7.15 9.30

Situasjon: Åpningstid og morgenstund Tidsrom: 7.15 9.30 Situasjon: Åpningstid og morgenstund Tidsrom: 7.15 9.30 Hovedmål: Alle skal føle trygghet når de kommer i barnehagen. Velkommen! Forankring i Rammeplanen: Kap 4: Sosialt samspill, lek og hverdagsaktiviteter

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013

Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013 Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013 Med for alle Innhold Vår visjon... 3 Barnehagens pedagogiske grunnsyn... 4 Barns medvirkning:... 4 Fagområdene... 5 Satsningsområdet:... 6 Språklig utvikling:...

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til

Detaljer

Vurdering for læring. Viggja Oppvekstsenter

Vurdering for læring. Viggja Oppvekstsenter Vurdering for læring Viggja Oppvekstsenter Det er særlig fire prinsipper som er sentrale i vurderingsarbeid som har til formål å fremme læring. Elevenes forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de:

Detaljer

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1 Se hva jeg ser om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 2 Tidlig utvikling av sosiale ferdigheter Allerede i første leveår samhandler

Detaljer

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever?

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever? Høsten 2014 Hva kan motivere for læring hos elever? Johansen, Bente Anita HSH, PPU Høsten 2014 Innledning I denne oppgaven skal jeg gjøre greie for hovedinnholdet i læringssynet/motivasjonssynet til B.

Detaljer

Samværsreglement Gressvik ungdomsskole SAMVÆRSREGLEMENT VED GRESSVIK UNGDOMSSKOLE

Samværsreglement Gressvik ungdomsskole SAMVÆRSREGLEMENT VED GRESSVIK UNGDOMSSKOLE SAMVÆRSREGLEMENT VED GRESSVIK UNGDOMSSKOLE 1. Del med andre. Bry deg om, og samarbeid med andre Derfor: Behandler vi hverandre med respekt. Respekterer vi at vi er ulike. Lar vi andre være med på leker

Detaljer

Føringer for innhold i SFO

Føringer for innhold i SFO Føringer for innhold i SFO ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.10.2015 Utdrag fra Stavanger kommune Kvalitetsplan for SFO 2011 2015 "Fokusområdene i Kvalitetsplan for SFO 2011 2015 er: 1. Sosial kompetanse gjennom

Detaljer

Innlæring og relæring av disse forventningene

Innlæring og relæring av disse forventningene Til de tre reglene er det knyttet en del forventninger. De er vist på regelmatrisene. Innlæring og relæring av disse forventningene må tas opp igjen hver høst. Relæring av forventningene skjer også ved

Detaljer

Pivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon

Pivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon Pivotal Respons Treatment Opplæring i begynnende kommunikasjon Hva vi skal snakke om Hvordan vi kan bruke PRT 1l å lære barn med au1sme sine første ord og setninger Teknikker og 1lre;elegging i PRT Poengene

Detaljer

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57)

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57) Kunnskapsløftet-06 Grunnlag og mål for planen: Den lokale læreplanen skal være en kvalitetssikring i matematikkopplæringen ved Haukås skole, ved at den bli en bruksplan, et redskap i undervisningshverdagen.

Detaljer

Sigurd. Tonstad skole. Han har følgende diagnoser. Utfordrende atferd 27.04.2016 FRA NEI! TIL JA!

Sigurd. Tonstad skole. Han har følgende diagnoser. Utfordrende atferd 27.04.2016 FRA NEI! TIL JA! Tonstad skole FRA NEI! TIL JA! Autismetilbudet ved Tonstad skole ble presentert en elev som skulle begynne på ungdomsskolen. Sigurd Han har følgende diagnoser ADHD Tourettes syndrom Autismespekterforstyrrelser

Detaljer

GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID

GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID 1 GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID Vi har samlet tips til å gjøre leksesituasjonen så god som mulig for barnet. Mange av tipsene hentet fra FUG sine nettsider. Foreldre er sine barns primære leksehjelpere,

Detaljer

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2010 2011 1 Innhold 1. Hva er åpen barnehage?... 3 2. Barnehagens åpningstider, lokaliteter og beliggenhet... 3 3. Målsetting for Knøttetreff åpen barnehage... 3 4. Omsorg og oppdragelse...

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM

PEDAGOGISK PLATTFORM PEDAGOGISK PLATTFORM Årstad videregående skole er en skole med stolte fagtradisjoner. Vi legger vekt på at elevene utvikler høy faglig kompetanse og dermed et solid fundament for framtida. Sosial samhandling

Detaljer

Ordensreglement for Hebekk skole og SFO

Ordensreglement for Hebekk skole og SFO Ordensreglement for Hebekk skole og SFO På Hebekk skole viser vi ansvar, omsorg og respekt. Personalet på Hebekk skole har, gjennom PALS-arbeidet, utformet og definert positivt formulerte forventninger

Detaljer

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Vår visjon og arbeidet på skolen vår preges av et positivt elevsyn. Vi jobber for at elevene skal oppleve læring, trygghet

Detaljer

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT 02.09.2009 1 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKARPSNO SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKARPSNO SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKARPSNO SKOLE MÅL: Ingen elever på SKARPSNO skolen skal bli mobbet DEFINISJON: EN PERSON ER MOBBET ELLER PLAGET NÅR HAN ELLER HUN GJENTATTE GANGER OVER EN VISS TID BLIR UTSATT

Detaljer

Utfordrende atferd. Alt man trenger er et godt tiltak? Bjørn Roar Vagle, seksjonsleder habiliteringstjenesten for voksne, Helse Stavanger

Utfordrende atferd. Alt man trenger er et godt tiltak? Bjørn Roar Vagle, seksjonsleder habiliteringstjenesten for voksne, Helse Stavanger Utfordrende atferd Alt man trenger er et godt tiltak? Bjørn Roar Vagle, seksjonsleder habiliteringstjenesten for voksne, Helse Stavanger Fra hyppig og alvorlige former for avvisning - til godt samvær og

Detaljer

Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole

Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole Hva sier lovverket? 9a 1: Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjer helse,

Detaljer

Overgang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart

Overgang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart Overgang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart Forberedelse i barnehagen og samarbeid med skolen for å få til kontinuerlig og god skolestart og læring. Landskonferansen om Down

Detaljer

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET HENVISNINGEN GJELDER Navn: Klassetrinn: Skole: Kontaktlærer Foresatte: Foresattes adresse: Land: Født: HENVISNINGSGRUNN Gi

Detaljer

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar».

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar». Halvårsplan Barna er inne i deres siste halve barnehage år. Vi går nå en spennende vår i møte. Halvårsplanen vil gjelde fra 1. Februar til barna begynner på skolen. Vi er 18 barn, 3 voksne og 2 ekstraressurser

Detaljer

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS Resultatene fra studien viser at barna med CdLS er en svært heterogen gruppe. Selv om de har samme diagnose, viser det seg at de har ulike forutsetninger og behov. Store

Detaljer

Proaktive strategier hva er dét, og

Proaktive strategier hva er dét, og Proaktive- og Reaktive strategier i arbeid med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: kulturelt avvikende atferd med

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

NORDVOLLS VEILEDNINGSMODELL

NORDVOLLS VEILEDNINGSMODELL NORDVOLLS VEILEDNINGSMODELL Vi gir veiledning både til personale i grunnskole og videregående skole der en eller flere av elevene har diagnose innenfor autismespekteret. Vi tilbyr også bistand til andre

Detaljer

ÅRSPLAN FOR VUKU SKOLEFRITIDSORDNING

ÅRSPLAN FOR VUKU SKOLEFRITIDSORDNING ÅRSPLAN FOR VUKU SKOLEFRITIDSORDNING 2015-16 VELKOMMEN TIL SFO VED VUKU OPPVEKSTSENTER! Vi har startet dett skoleåret med 22 barn i SFO. 8 barn har helplass,4 barn har 80 % plass og 10 barn har 50 % plass.

Detaljer

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er

Detaljer

Proaktive strategier hva er dét, og

Proaktive strategier hva er dét, og Proaktive- og Reaktive strategier i samhandling med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: Kulturelt avvikende atferd

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing og antisosial atferd for Håkvik skole

Handlingsplan mot mobbing og antisosial atferd for Håkvik skole Handlingsplan mot mobbing og antisosial atferd for Håkvik skole Håkvik skole skal være en skole hvor alle ansatte, elever og foresatte jobber sammen mot mobbing og antisosial atferd 1. Inspeksjon inspeksjonsplanen

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar 30. 31.10.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere

Detaljer

Inkludering av funksjonshemmede i klubben vår. - et utøver og et trenerperspektiv. Ronny Skaalien, hovedtrener Drammen Svømmeklubb

Inkludering av funksjonshemmede i klubben vår. - et utøver og et trenerperspektiv. Ronny Skaalien, hovedtrener Drammen Svømmeklubb Inkludering av funksjonshemmede i klubben vår - et utøver og et trenerperspektiv Ronny Skaalien, hovedtrener Drammen Svømmeklubb Drammen svømmeklubb Mer enn bare svømming - svømmeglede, muligheter og utfordringer

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Selvinnsikt. Verdier personlige

Selvinnsikt. Verdier personlige Selvinnsikt Verdier personlige Variasjoner: Selvinnsikt. Elevene skal finne verdier som er viktige for dem som mennesker. I tillegg skal de gradere dem og prioritere dem. Slik blir dette en øvelse både

Detaljer

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole Nysgjerrig Motivert Ungdom - der kunnskap er viktig! Plan for et godt læringsmiljø ved 2015-2019 Alle elever på har rett på et trygt og godt læringsmiljø. Skolen er forpliktet til å drive et godt forebyggende

Detaljer

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Midtbygda skole ønsker å gi elevene sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og (på en inkluderende måte) lede vårt samfunn

Detaljer

Lokal Rammeplan Aktivitetsskolen Hasle

Lokal Rammeplan Aktivitetsskolen Hasle Lokal Rammeplan Aktivitetsskolen Hasle 2015-16 Målområde: Natur, teknikk og miljø Mål: Gjennom tilrettelagte aktiviteter og lek skal elevene gis mulighet for undring, refleksjon og utforskning av ulike

Detaljer

Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg

Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg Skolekonferansen 2009 Sigrun Sand Høgskolen i Hedmark Opplæringsloven: All opplæring skal tilpasses evnene

Detaljer

Nevropedagogikk hva er det?

Nevropedagogikk hva er det? Nevropedagogikk hva er det? Nevropedagogikk er samspill mellom pedagogikk og nevropsykologi Egentlig god pedagogikk der en tar hensyn til elevens læreforutsetninger Nevropedagogikk er anvendt nevropsykologi,

Detaljer

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU Ledelse av et inkluderende læringsmiljø Lars Arild Myhr - SePU Disposisjon Begrepet læringsmiljø Læringsmiljø og læringsutbytte Skole hjem samarbeid Opplæringa skal opne dører mot verda og framtida og

Detaljer

Sosial ferdighetstrening basert på ART

Sosial ferdighetstrening basert på ART Sosial ferdighetstrening basert på ART I forhold til barn med Autisme/Asperger Syndrom Janne Mari Akselsen Sørensen 1 Autisme/Asperger Syndrom Vansker med f.eks. Felles oppmerksomhet Å observere relevante

Detaljer

Barnets navn:. Barnehage:.

Barnets navn:. Barnehage:. Del II: PEDAGOGISK RAPPORT Barnehageversjon Forklaring til punktene begynner på side 3 Side 1 av 5. 1. Bakgrunnsinformasjon: Barnets barnehagehistorie: Problembeskrivelse/ henvisningsgrunn: Forhold av

Detaljer

Halvårsplan. Elvland barnehage. høsten 2011. Holtålen Kommune

Halvårsplan. Elvland barnehage. høsten 2011. Holtålen Kommune 1 av 7 Holtålen Kommune Elvland barnehage Halvårsplan høsten 2011 Halvårsplanen bygger på: Lov og forskrifter for barnehagen Rammeplan for barnehagens innhold Barnehagens virksomhetsplan 2 av 7 Barnehagens

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

«Glød og go fot Hele dagen!»

«Glød og go fot Hele dagen!» «Glød og go fot Hele dagen!» KVALITETSPLAN FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN i Orkdal kommune FORMÅL FORMÅLET MED KVALITETSPLANEN: Styringsredskap for skoleeier, rektorer, skolefritidsleder og ansatte Sikre alle

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

SCREENINGTEST TIL BEGYNNERTRINNET (1.-2. KLASSE)

SCREENINGTEST TIL BEGYNNERTRINNET (1.-2. KLASSE) Elev: Klasse: dato: Materiell: Papir og blyant. Røde, gule og blå centikuber (minst ti av hver). Målebånd. Analogt og digitalt ur. Firesidet pyramide med bunnen utformet av Polydron brikker. Elevens følelser

Detaljer

VELKOMMEN TIL VIK SKOLE. Det sies at det er to varige ting vi må gi våre barn -det ene er røtter -det andre er vinger (Lee Ezell)

VELKOMMEN TIL VIK SKOLE. Det sies at det er to varige ting vi må gi våre barn -det ene er røtter -det andre er vinger (Lee Ezell) VELKOMMEN TIL VIK SKOLE Det sies at det er to varige ting vi må gi våre barn -det ene er røtter -det andre er vinger (Lee Ezell) Samarbeidspartnere KPPT Helsestasjonen Barnevernet Kulturskolen 1. linje

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Paradis skole 01.09.2015 Skolens overordnete mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing på skolen Definisjon på mobbing: Gjentatt negativ eller

Detaljer

TILBAKEBLIKK PÅ FEBRUAR 2015:

TILBAKEBLIKK PÅ FEBRUAR 2015: TILBAKEBLIKK PÅ FEBRUAR 2015: Februar var en måned med en del sykdom på avdelingen. God håndhygiene og samtaler om at man må snu seg vekk og hoste inn i armkroken er blitt gjentatt mange ganger. Høydepunktet

Detaljer

Funksjonell kommunikasjonstrening. Roy Salomonsen 13.10.15

Funksjonell kommunikasjonstrening. Roy Salomonsen 13.10.15 Funksjonell kommunikasjonstrening Roy Salomonsen 13.10.15 Ulemper med rene reduksjonsprosedyrer Ekstinksjon - stoppe å forsterke en atferd Straffe-/svekkingsprosedyrer timeout eller tap av privilegier

Detaljer

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014 Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere

Detaljer

Plan for et godt læringsmiljø

Plan for et godt læringsmiljø Behandles årlig i skolens SMU. Sist oppdatert 14.01.2015 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Pedagogisk plattform for... 3 Kjennetegn ved et godt læringsmiljø... 4 Kvalitet i klasseledelse og læringsarbeid...

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013 Handlingsplan for skoleåret 2012-201 Harestad skole «Vi ønsker å bli distriktets beste skole når det gjelder elevmiljø, grunnleggende ferdigheter og trivsel for både voksne og barn.» Skolens visjon og

Detaljer

Hvordan kan en utredning bli starten på noe nytt? Ingunn Midttun Kapellveien habiliteringssenter - Stiftelsen Nordre Aasen -

Hvordan kan en utredning bli starten på noe nytt? Ingunn Midttun Kapellveien habiliteringssenter - Stiftelsen Nordre Aasen - Hvordan kan en utredning bli starten på noe nytt? Ingunn Midttun - Stiftelsen Nordre Aasen - Stiftelsen Nordre Aasen, privat stiftelse Oppdragsgiver er Seksjon for nevrohabilitering - barn, Oslo Universitetssykehus,

Detaljer

Tilrettelegging for et godt psykososialt miljø på Grønnåsen skole. Skoleåret 2016/2017

Tilrettelegging for et godt psykososialt miljø på Grønnåsen skole. Skoleåret 2016/2017 Tilrettelegging for et godt psykososialt miljø på Grønnåsen skole Skoleåret 2016/2017 Hva Hvorfor Hvordan Når Ansvarlig 1. Lyttering Nærhet Øker samhold Fokus Lytte til de andre Vi samler elevene der hver

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE PROSEDYRER SPESIALPEDAGOGISK HJELP/SPESIALUNDERVISNING HOLTÅLEN OG RØROS 2008 2 INNHOLD 1 Tilpassa opplæring i barnehage og skole s 3 1.1 Barnehagen s 3 1.2 Skolen

Detaljer

Avtalestyring i skolen.

Avtalestyring i skolen. Avtalestyring i skolen. Elisabeth Lie Avtalestyring. Målperson Problematikk Historikk Tiltak Resultater 1 Målperson. autisme, ADHD, psykisk utviklingshemming(?) kan lese, skrive og regne (+-x) snakker

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014 RAPPORT FRA SKOLEVURDERING Solvin skole, 3. 6. november 2014 SOLVIN SKAL VÆRE ET GODT STED Å VÆRE FOR Å LÆRE VÅRT MØTE MED SOLVIN SKOLE Stolthet og glede! God humør! Flotte elever! Flotte lærere! Engasjerte

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

MOBBING. Pål Roland. Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger www.uis.no/saf

MOBBING. Pål Roland. Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger www.uis.no/saf MOBBING Pål Roland Universitetet i Stavanger www.uis.no/saf Definisjon Tittel på temaet Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller

Detaljer

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, Ulikheter og variasjoner Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, 11.10.10 Utvalg og svarprosent Utvalg Antall Svarprosent Elever og klasselærers vurdering av elevene

Detaljer

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE Språkstimulering er en av de viktigste oppgavene for barnehagen. Vi i KLEM barnehage har derfor utarbeidet denne planen som et verktøy i vårt arbeid med å sikre et godt språkstimulerende

Detaljer

God leseutvikling av Ingvar Lundberg og Katarina Herrlin

God leseutvikling av Ingvar Lundberg og Katarina Herrlin God leseutvikling av Ingvar Lundberg og Katarina Herrlin God leseutvikling DE FEM DIMENSJONER Fonologisk oppmerksomhet 11 Ordavkoding 13 Flytende lesing 8 Leseforståelse 17 Leseinteresse 12 Dimensjonene

Detaljer

Ta tak i arbeidet mot mobbing!

Ta tak i arbeidet mot mobbing! Ta tak i arbeidet mot mobbing! Utdanningsforbundet mot mobbing i barnehage og skole Trygghet åpenhet respekt tillit medbestemmelse Økt trivsel og ansvarsfølelse reduserer faren for konflikter og mobbing

Detaljer

Kartlegging. LUT Lisbet Karlsen

Kartlegging. LUT Lisbet Karlsen Kartlegging LUT 1 12.04.10 Lisbet Karlsen Hvorfor kartlegge? Tilpasset undervisning Vurdering for læring Viktig spørsmål: Hva skal resultatene brukes til? Oversikt over kartleggingsverktøy i matematikk

Detaljer

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Spesialsykehuset for epilepsi-ous Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Om at hjelpe Søren Kierkegaard Naar man i sandhed skal lykkes at føre

Detaljer

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008 Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Rikshospitalet Helseforetak Jeg vil bli frisk! Jeg vil være som før! Hvordan???

Detaljer

Plan for overgang barnehage skole Bjerkreim kommune På rett vei!

Plan for overgang barnehage skole Bjerkreim kommune På rett vei! Plan for overgang barnehage skole Bjerkreim kommune På rett vei! Kilde: stortingsmelding 41 Hva sier loven? Både i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og i prinsipper for opplæringen slås det

Detaljer

Gjøvik kommune. Endring av praksis over en periode på fem år ++. Hanne Brukstuen, Biri Lene Nyhus, HiL

Gjøvik kommune. Endring av praksis over en periode på fem år ++. Hanne Brukstuen, Biri Lene Nyhus, HiL Gjøvik kommune Endring av praksis over en periode på fem år ++. Hanne Brukstuen, Biri Lene Nyhus, HiL Hamar 15-03-2016 Alle elever har en god hensikt med det de gjør, eller? Alle elever ønsker å lære,

Detaljer

SKOLEN HAR SVÆRT BEGRENSEDE PARKERINGSMULIGHETER OG VI OPPFORDRER STERKT TIL Å REISE HIT KOLLEKTIVT. K

SKOLEN HAR SVÆRT BEGRENSEDE PARKERINGSMULIGHETER OG VI OPPFORDRER STERKT TIL Å REISE HIT KOLLEKTIVT. K NORDVOLLKURSENE Høsten 2015 Nordvoll skole og autismesenter Dr. Dedichensvei 18, 0675 Oslo Tlf. 23 14 26 60 www.nordvoll.gs.oslo.no Oslo kommune Velkommen til kurs på Nordvoll skole & autismesenter Nordvoll

Detaljer

Tidligst mulig i prosessen med skolevurdering tar vurdererne kontakt med rektor og ber om å få tilsendt aktuell informasjon som f.eks.

Tidligst mulig i prosessen med skolevurdering tar vurdererne kontakt med rektor og ber om å få tilsendt aktuell informasjon som f.eks. Tegn på god praksis 2.3. Trinn tre: Innhente informasjon Innledende kommentarer Med utgangspunkt i de godkjente kvalitetsmålene og tegnene på god praksis er neste skritt å planlegge og gjennomføre innhenting

Detaljer

Oppgavetype: Individuell Gruppe

Oppgavetype: Individuell Gruppe Arbeidskrav Nr.: 1 2 3 4 5 6 Oppgavetype: Individuell Gruppe Tittel Skygging i praksisfeltet Emne Styring og administrasjon Organisasjon og ledelse Faglig ledelse, elevers læringsresultater og læringsmiljø

Detaljer

Om grunnleggende ferdigheter

Om grunnleggende ferdigheter Om grunnleggende ferdigheter de grunnleggende ferdighetene er selve kjernen i Kunnskapsløftet Kjernekompetanser : ikke noe man har, men noe man tilegner seg (DeSeCo, Rychen og Salganik, 2003) Elever som

Detaljer

www.minskole.no/jaatten Hva skjer for elevene nå? Elevene ble tatt hånd om av fadderne? Omvisning på skolen Blomst Fulgt inn på klasserommene Fotografering Portrettfotografering Klassebilde tas til høsten

Detaljer

Ellingsrud private barnehage Årsplan

Ellingsrud private barnehage Årsplan Ellingsrud private barnehage Årsplan 2016-2017 Årsplanen gir informasjon om de overordnede målene barnehagen skal jobbe for, og de tiltak barnehagen skal iverksette for å oppnå disse. Barnehagen er en

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing og antisosial atferd for Håkvik skole

Handlingsplan mot mobbing og antisosial atferd for Håkvik skole Handlingsplan mot mobbing og antisosial atferd for Håkvik skole Håkvik skole skal være en skole hvor alle ansatte, elever og foresatte jobber sammen mot mobbing og antisosial atferd 1. Inspeksjon Inspeksjonsplanen

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Kognitiv utvikling og læring David Bahr Spesialpedagog Store variasjoner Hva vet vi om personen? Hvordan stille riktige krav? Hvordan utnytte personens sterke sider ved læring?

Detaljer

Tidlige tegn på skolevegring:

Tidlige tegn på skolevegring: Tidlige tegn på skolevegring: forseintkomming og sporadisk fravær, innadvendt unndrar seg kontakt, diffuse fysiske plager eller forsøker å unngå enkelte fag/situasjoner/aktiviteter HANDLINGSPLAN VED SKOLEFRAVÆR

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE Ura barnehage Øvermarka 67 8802 Sandnessjøen Telefon: Kontoret (Anita) 750 75 940/950 57 496 Kvitveisen 750 75 942/482 45 991 Blåklokka 750 75 943/482 45 991 Hestehoven/Rødkløveren

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15 1 Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Roy Salomonsen 12.10.15 2 Hva menes med utfordrende atferd? Atferdsvansker kjennetegnes ved et gjentagende, og vedvarende mønster av dyssosial,

Detaljer

REGLER FOR ORDEN OG OPPFØRSEL REGLER FOR ORDEN OG OPPFØRSEL VED GLOMFJORD SKOLE

REGLER FOR ORDEN OG OPPFØRSEL REGLER FOR ORDEN OG OPPFØRSEL VED GLOMFJORD SKOLE REGLER FOR ORDEN OG OPPFØRSEL REGLER FOR ORDEN OG OPPFØRSEL VED GLOMFJORD SKOLE Alle som er knyttet til Glomfjord skole er med på å forme miljøet ved skolen. Vi kan med en positiv holdning og god oppførsel

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer