Disposisjon. Preferansebasert opplæring
|
|
- Frank Andresen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 En case-presentasjon, NAFO seminaret 2010 Preferansebasert opplæring Foto: Carl-Erik Eriksson 1 Disposisjon Preferansebasert opplæring m/sjekkliste Presentasjon av eleven Preferansekartlegging Bakgrunn for valg av mål Prioriterte opplæringsmål Gjennomgang av sjekklista Baseline Læringsresultater Veien videre 2 Kontroll over eget liv Kontroll over eget liv er høyt verdsatt i vårt samfunn og vår kultur, uavhengig av om man har en funksjonshemming eller ikke Læring skal føre til økt ferdighetsrepertoar.. og til større grad av selvstendighet.. slik at man selv bedre kan ivareta sine personlige ønsker og behov.. og i mindre grad er avhengig av andres kontroll Langsiktig perspektiv Læring krever elevens oppmerksomhet og samarbeid Sammenhengen mellom en læringsoppgave og ferdighetens funksjonalitet i framtid er ofte uklar, både for unge elever og for elever med utviklingsforstyrrelser Noen elever kan nekte å samarbeide i opplæringssituasjonen ved å bli passive, utagerende, selvskadende eller ødelegge utstyr og opplæringsmateriell Personer med utviklingsforstyrrelser.. har ofte mangelfulle samarbeidsferdigheter.. trenger mer tid for å lære nye ferdigheter.. har i svært mange tilfeller kortere oppmerksomhetsspenn enn andre.. trenger derfor en planlagt og strukturert fordeling av pauser og opplæringsøkter spredd ut over større deler av dagen for å oppnå en rimelig grad av likeverd i sitt opplæringstilbud Et godt forhold lærer/elev Læreren er kanskje den viktigste faktoren i elevens opplæringstilbud Etablering av et godt forhold mellom lærer og elev er avgjørende for å gjøre læring attraktivt for eleven Målet er at eleven skal like å samhandle med læreren Dette vil sikre mer effektiv opplæring med raskere læringsresultater 1
2 Hvordan utvikle et godt forhold? Læreren må bruke tid på å hjelpe eleven til å kunne delta i aktiviteter som eleven liker Gi eleven hjelp til å unngå ubehagelige situasjoner Lær elevens kommunikasjon, det vil si forstå elevens egne uttrykksformer og samtidig selv uttrykke seg på en måte som eleven forstår Hvordan vite hva eleven liker? Spør eleven selv eller noen som kjenner eleven godt om hva som er elevens favorittaktiviteter Observer hva eleven gjør i ustrukturert tid Gi eleven tydelige valg mellom aktiviteter og noter deg hvilke aktiviteter eleven velger Bruk av elevens preferanser ved oppstart av opplæringsøkter under selve opplæringsøkta ved avslutning av opplæringsøkta Elevens egne valg Å la eleven gjøre valg ved oppstart og ved avslutning av ei opplæringsøkt fremmer elevens trivsel og reduserer sannsynligheten for at problematferd skal oppstå under opplæring. For noen elever er det å velge i seg selv en attraktiv aktivitet. Vær obs på at noen elever ikke liker å velge. Vurderinger knyttet til state Er det tider på dagen der eleven er mer ukonsentrert, for eksempel på slutten av dagen? Er det medisinske forhold som i perioder spiller inn, for eksempel epilepsi? Har eleven store dagsformsvingninger som har betydning for oppmerksomhet og læringssituasjoner? Sjekkliste Sjekkliste for preferansebasert læring.doc 2
3 Presentasjon av eleven Diagnoser: Autisme og utviklingshemming Forståelsesvansker Kommunikasjon fra eleven til andre Utfordrende atferd Vegring mot alt som er nytt Eksempler på problematikken Preferansekartlegging Mars Resultat: Druer, potetgull og surt godteri Forflytninger Velge fra et større utvalg Gjøre grimaser i speil Kiling og herjing Observasjoner underveis Alltid observere hva eleven velger i naturlige situasjoner Eksempler på preferanser som er observert gjennom året: Snurre på alt som kan snurres Innpakket paprika i plast, se på farge og reflekser Karnevalsutstyr 15 Ny preferansekartlegging April Resultat: Center-sjokolade, salt sild og gelegodteri. Fargerik geleaktig ball, lavatimeglass og ball med blinkende lys. Druer og potetgull, som var på topp sist, ble også valgt, men etter ovennevnte. Kiling og gjøre grimaser i speil ble valgt, men sjelden. Forflytte seg og velge fra et større utvalg er fremdeles Hanne Melkstavik attraktivt. og Anne-Grethe Tøssebro Åsveien skole og ressurssenter 16 Bakgrunn for valg av mål Elevens familie består av fire barn og to voksne. Det er ikke plass til alle i familiens bil. Foreldrene ønsker at hele familien skal kunne reise på ferieturer og utflukter sammen. Foreldrene ønsker at eleven skal kunne delta på ulike arenaer sammen med familien sin. Det er høyt prioritert at eleven skal kunne delta på flyreiser. Pr dato er det slik at eleven protesterer høylydt når ukjente arenaer oppsøkes. Prioriterte opplæringsmål Kunne oppholde seg og forflytte seg innendørs og utendørs på ukjente steder sammen med voksen, uten å hyle, hoppe, ligge på gulvet osv Kunne innta et måltid på ukjent sted/overalt Kunne benytte toalett på ukjent sted/overalt Kunne stå i kø ala sikkerhetskontroll
4 Kunne gjennomføre egenaktiviteter og/eller samhandlingsaktiviteter med samlet varighet på inntil to timer på ukjent sted/overalt Kunne gjennomføre situasjonene nevnt ovenfor sammen med flere personer fra personalgruppa og sammen med familien sin Gjennomgang av sjekklista Pkt I: Bare teammedlemmer gjennomfører treningen, de kjenner eleven godt. Pkt II: Lunsj og ettermiddagsmåltid, ulike steder. Vi bruker de tidspunktene eleven vanligvis spiser for å sikre at han er sulten. Eleven kan velge bord og hvilken stol han vil sitte på når valgmuligheter er tilgjengelig Pkt III: Alle aktiviteter eleven skal gjennomføre skal være oppgaver han mestrer og liker. Pkt IV: Eleven er glad i mat, og spisesituasjonen er en attraktiv aktivitet. Likevel vil vi presentere noe litt ekstra godt å spise under måltidet, for eksempel druer. Ellers, se pkt III. Pkt V: Aktivitetene avsluttes med valg mellom de mest attraktive preferansene 21 Baseline Baseline er tatt i forhold til måltid og toalett på følgende steder: Base 2, 2 ganger Paviljongen, 2 ganger Personalrommet, 2 ganger Butikksenteret, på benk (bare måltid), 1 gang Butikksenteret, på kafe (bare måltid), 1 gang 22 Baseline oppsummert Eleven klarte å gjennomføre et måltid på alle fem steder som ble prøvd, unntatt en av gangene på paviljongen Eleven klarte å gjennomføre dobesøkpå alle fem steder På kafevalgte han helt klart å sitte ved bordet lengst unna disken, nærmest utgangen. På oppfordring om å sette seg lenger inn i kafeen begynte han å hyle og hoppe, roet seg da han fikk velge bord og stol. Ved en anledning, på paviljongen, var det opptatt på do. Eleven sprang til utgangsdøra, hylte, hoppet, gjorde ferdigtegn. Han klarte å gå på do da det ble ledig, etter ca 5 minutter. (Han mestrer godt å vente på den doen han vanligvis bruker). Det viste seg å være best for eleven å sitte slik at han har oversikt over lokalet. Han bør selv få velge bord og stol, hvis mulig
5 Tilstedeværelse av andre Ved to anledninger gikk ca 5 personer ut og inn av lokalet mens eleven spiste Ved en anledning, på kafe, var det ca 15 ukjente personer til stede, hvorav to satt ved nabobordet Ved en anledning, butikksenteret på benk, var det periodevis sterk lyd fra en sirkelsag. Eleven holdt seg for ørene, men spiste ferdig. Dette var et fruktmåltid. Foreløpige resultater på Åsveien Sted Antall Do Lunsj Frukt Puslespill Misnøye ved forflytning Personalrommet 4 4 av4 ja 2 av 2 ja 2 av 2 ja Ok 2av 4 tilfeller Paviljong 1 1 av 1 ja 1av 1 nei Ok Ja Base av 2 ja 2 av 2 ja Ok Nei Base av 1 ja 1 av 1 ja OK Nei I tillegg har eleven gått på do i kjelleren i en av barneskolens bygninger 3 ganger. Dette gikk fint. Foreløpige resultater utenfor Åsveien Cafe Bagle Sted Antall Do Lunsj Frukt Puslespill Misnøye ved forflytning Sentralstasjonen 2 Nei 1 av 1 nei (hyling) 1 av 1 ja Ok 1 av 2 tilfeller 1 Nei 1 av 1 ja OK Ja Skistua 1 Ja 1 av 1 nei Nei Byåsen Butikksenter Værnes flyplass 1 Ja 1 av 1 ja Nei 1 Ja 1 av 1 ja Ja De største utfordringene Foreløpig ser do ut til å være den største utfordringen. Det er bestemte do som er problematiske. I forhold til disse doene viser han sterk misnøye og gjennomfører ikke situasjonen. Han tisser seg heller ut. Vi har foreløpig ikke klart å identifisere hvilke trekk ved disse doene eleven reagerer på. Vi må starte tilvenningsprogrammer på de vanskelige doene. 29 Eleven viser ofte misnøye ved forflytninger (gråt, klynking, hopping). Uttrykkene for misnøye er her ikke særlig sterke. Eleven blir med, til tross for sin misnøye. Det kan bli aktuelt å bruke spiselige forsterkere under forflytninger 30 5
6 Uforutsette utfordringer Det har plutselig oppstått utfordrende atferd ved personalskifte, spesielt når Hanne kommer. Dette tar, som alltid, tid for eleven. Hva gjør vi? Det blir viktig å raskt involvere flere teammedlemmer i opplegget Bruke prinsipper fra preferansebasert opplæring for å bryte dette mønsteret Hvilke prinsipper? Vi vil spesielt vektlegge prinsipper knyttet til pkt 1, etablere et godt forhold lærer/elev Hanne skal starte alle sine økter med høyt foretrukne aktiviteter, det vil si: Hanne skal servere druer og potetgull Hanne bruker den første halvtimen av økta på enkle automatiserte aktiviteter og aktiviteter fra interessebanken, for eksempel snurrebass eller speil Det skal settes inn faste vikaraktiviteter, slik at de mest attraktive aktivitetene ikke benyttes unødvendig, men at de kan knyttes sterkere opp til opplæringen. Resultat av tiltak Etter at Hanne presenterte spiselig gode hver gang hun kom, sank tidsbruken umiddelbart kraftig. Det har vist seg at tiltak 2, bruk av godt automatiserte ferdigheter den første halvtimen, ikke er nødvendig. Eleven er raskt klar for å gå videre på vanlig dagsplan. Tiltak startet uke Resultat av tiltak Uke Da Uke 10 Uke 11 Uke 12 Uke 13 Uke 14 Uke 15 Uke16 Uke 17 Tidsbruk 2 timer og 33 min. 50 min. 1 time og 20 min. Ferie 3 min. og 15 sek. 1 min. og 30 sek. 2 min. og50 sek. 5 min. og 45 sek. Veien videre, måltid og do Eleven skal gjennomføre sine måltider på arenaer utenfor egen base. Det er foreløpig kun teammedlemmer som utfører dette. (Pkt 1 sjekkliste) Det innføres stadig nye arenaer, for eksempel: Kafe Havstein bydelshus, kafeer i Trondheim sentrum, andre aktuelle spisesteder. Det startes tilvenning til vanskelige do
7 Veien videre, div aktiviteter Det lages en oversikt over egenaktiviteter som lett kan medbringes til ulike arenaer, og som man uten problem får med gjennom en sikkerhetskontroll. Materialet må få plass i en liten veske eller ryggsekk. Tidsbruken trappes gradvis opp. Pr dato klarer han fint en halv time med måltid, do og et puslespill. Det gjennomføres maksimal variasjon mellom arenaer, ut fra elevens mestring. 37 Veien videre, div aktiviteter Sekken med egenaktiviteter skal inneholde materiale som er godt kjent for eleven og som han ser ut til å like (Pkt 3 og 4 sjekkliste) Egenaktivitetene skal være noe han mestrer godt og kan utføre med stor grad av flyt. (Pkt 3 og 4) Noen av aktivitetene skal være blant elevens største preferanser. Man starter alltid med en slik aktivitet.(pkt 3 og 4) 38 Veien videre, div aktiviteter Hele situasjonen skal illustreres ved en plan som inneholder bilder på en borrelåsremse. Planen inneholder både aktiviteter som den voksne bestemmer og valg mellom spesielt attraktive aktiviteter, måltid og do. Valg vises med valgsymbol på remsa. Dette systemet er eleven godt kjent med og vant til å bruke. (Pkt 3 og 4) Det tilbys jevnlig noe eleven liker spesielt godt, for eksempel frukt. (Pkt 5) Referanse PreferenceBasedTeaching(2005) Reid, D.H. og Green, C.W
Preferansebasert opplæring
Viktigste kilde: Preference Based Teaching (2005), Dennis H. Reid og Carolyn W. Green Preferansebasert opplæring Foto: Geir Hageskal Kontroll over eget liv Kontroll over eget liv er høyt verdsatt i vårt
DetaljerBehandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år. Aasa Skartveit Stavanger kommune
Behandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år Aasa Skartveit Stavanger kommune Generelt om gutten Begynte på avlastning for fem år siden Diagnose: autisme, utviklingshemning
DetaljerBehandling av hyling. John Inge Korsgat Åsveien skole og ressurssenter
av hyling En case-presentasjon Foto: Carl-Erik Eriksson John Inge Korsgat Åsveien skole og ressurssenter Disposisjon Presentasjon av eleven Definisjon av målatferden Baseline Funksjonell analyse Veien
DetaljerDisposisjon. Skrift som støtte for talespråket
Anne-Grethe Tøssebro 08.05.2010 Disposisjon En case-presentasjon v/marit Helge og Skrift som støtte for talespråket Foto: Carl-Erik Eriksson Presentasjon av eleven, med vekt på talespråk og lese- og skriveopplæring
DetaljerSkrift som støtte for talespråket
En case-presentasjon v/marit Helge og Anne-Grethe Tøssebro Skrift som støtte for talespråket Foto: Carl-Erik Eriksson Disposisjon Presentasjon av eleven, med vekt på talespråk og lese- og skriveopplæring
DetaljerBehandling av utfordrende atferd hos 12 år gammel gutt med «sterk» autisme. Aasa Skartveit Stavanger kommune
Behandling av utfordrende atferd hos 12 år gammel gutt med «sterk» autisme Aasa Skartveit Stavanger kommune Om gutten 12 år Diagnoser: Lett utviklingshemning (IQ 70), autisme, ADHD Språk er innlært og
DetaljerBlokkeringer: Et problem som ofte forekommer ved autisme
Blokkeringer: Et problem som ofte forekommer ved autisme Hva er en blokkering? En blokkering er en reaksjon på en vanskelig situasjon hvor man er så stresset at man ikke klarer å tenke eller handle fornuftig.
DetaljerFrihet til å velge selv
Frihet til å velge selv Tilrettelegging av valg ved omfattende kommunikasjonsvansker Christoph H. Aders 1 Bakgrunn for foredraget Master læring i komplekse systemer anvendt atferdsanalyse, Oslo 2013 Todelt
DetaljerBeskrivelse av avdelingen
Beskrivelse av avdelingen Dråpene 2015/2016 På Dråpene er vi 15 barn som alle er født i 2013. Vi er fire voksne hvorav en barnehagelærer som er pedagogisk leder, to assistenter som deler en stilling og
DetaljerNAFO Bruker: Elisabeth Kleiven Johansen og Annette Helen Hunt
8.. NAFO Elisabeth Kleiven Johansen og Annette Helen Hunt Bruker: Ung mann, nå i slutten av tenårene. Diagnoser: Dyp psykisk utviklingshemning Infantil autisme Epilepsi Kun medisinert for epilepsi ikke
DetaljerTilbud til førskolebarn med autismespekterforstyrrelse: Regionalt tilbud; Helse Sør Øst Barnet må være henvist Habiliteringsseksjonen ved Sørlandet
TIOBA Tilbud til førskolebarn med autismespekterforstyrrelse: Regionalt tilbud; Helse Sør Øst Barnet må være henvist Habiliteringsseksjonen ved Sørlandet sykehus HF for å kunne bli med i tiltaket Barnet
DetaljerET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011
ET EKSEMPEL FRA Kjerringøy Skole 1 1 KJERRINGØY SKOLE Nordland fylke, Bodø Kommune Kjerringøy - halvøy 4 mil Nord for Bodø PALS-skole siden 2006/2007 Fådelt skole, 1. - 10.klasse Nominert til Dronning
DetaljerErfaringer fra arbeid med utfordrende atferd og barn med Smith Magenis syndrom. Else Marie K. Grønnerud Habiliteringstjenesten, Sykehuset Innlandet
Erfaringer fra arbeid med utfordrende atferd og barn med Smith Magenis syndrom Else Marie K. Grønnerud Habiliteringstjenesten, Sykehuset Innlandet Habiliteringstjenesten Sykehuset Innlandet Divisjon Rehabilitering
DetaljerÅRSPLAN 2015 / 2016 NÆRSNES BARNEHAGE NÆRSNES BARNEHAGE SUNDBYVEIEN 5B 3478 NÆRSNES. post@naersnes-barnehage.no www.naersnes-barnehage.
ÅRSPLAN 2015 / 2016 NÆRSNES BARNEHAGE SUNDBYVEIEN 5B 3478 NÆRSNES post@naersnes-barnehage.no www.naersnes-barnehage.no NÆRSNES BARNEHAGE 1 Innledning Velkommen til Nærsnes barnehage. Årsplanen 2015/16
DetaljerSituasjon: Åpningstid og morgenstund Tidsrom: 7.15 9.30
Situasjon: Åpningstid og morgenstund Tidsrom: 7.15 9.30 Hovedmål: Alle skal føle trygghet når de kommer i barnehagen. Velkommen! Forankring i Rammeplanen: Kap 4: Sosialt samspill, lek og hverdagsaktiviteter
DetaljerInnlæring av The Picture Exchange Communication System (PECS) hos et barn
Innlæring av The Picture Exchange Communication System (PECS) hos et barn Tone Irene Jorøy 1 og Jan-Ivar Sållman 2 1 Skedsmo kommune og 2 Habiliteringstjenesten i Hedmark Sammendrag Denne artikkelen beskriver
DetaljerFøreropplæringen fra
Føreropplæringen fra 1.1.2005 DISPOSISJON Ny føreropplæring bakgrunn Prinsipper Trinnvis modell Obligatoriske veiledningstimer Rapportering når trinnet er gjennomført Trinn 2 Tekniske ferdigheter Trinn
DetaljerForsterkerkartlegging
Forsterkerkartlegging Tom Harald Myrene og Alvdis Roulund Storefjell 2018 Positiv forsterkning Funksjonell relasjon definert ved at en respons umiddelbart følges av presentasjon av en stimulus (stimulusendring)
DetaljerHos mennesker med autisme fungerer hjernen annerledes
Hos mennesker med autisme fungerer hjernen annerledes Mennesker med autisme kan som andre mennesker se, høre, smake, føle og lukte bra. (Noen ganger bedre enn andre mennesker.) Å motta informasjon er ofte
DetaljerThe Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen
The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen arekar@online.no PECS Utviklet ved Delaware Autistic Program. Utviklet med det siktemål å gi barn med autisme eller andre former for utviklingsforstyrrelser,
DetaljerStorefjell Renate Larsen, Oslo kommune, bydel Bjerke Thomas Nilsen, Oslo universitetssykehus. Disposisjon
Storefjell 2015 Renate Larsen, Oslo kommune, bydel Bjerke Thomas Nilsen, Oslo universitetssykehus Disposisjon Beskrivelse av målperson Presentasjon av tre tiltak: 2007 NCR 2009 Differensiell forsterkning
DetaljerSmaker maten likt? Årets nysgjerrigper 2011
Smaker maten likt? Innlevert av 6B, gruppe 1 ved Voksen skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2011 Ansvarlig veileder: Ida Ustvedt Antall deltagere (elever): 6 Innlevert dato: 28.04.2011 Deltagere: Jonathan
DetaljerMEG SELV OG ANDRE PROSJEKTRAPPORT, BASE 2
MEG SELV OG ANDRE PROSJEKTRAPPORT, BASE 2 2017 MEG SELV OG ANDRE BASE 2 TIDSROM: September, oktober og november Hovedmål Barna skal få uttrykke seg verbalt og kroppslig og bli bevisst at alle har følelser
DetaljerBarn kan bestikkes til å spise sunt
Syv av ti barn valgte heller tørket frukt enn kjeks da de fikk tilbud om en premie for det. (Illustrasjonsfoto: Colourbox) Barn kan bestikkes til å spise sunt Gir du barna en premie for å spise riktig,
DetaljerMestring aktiv deltakelse
Mestring aktiv deltakelse Ingrid Vengen Hansen Mari Wærnes Holmenkollen Dagsenter Avdeling Øvreseter Holmenkollen Dagsenter og Boliger (HDB) HDB består av tre dagsenter, en avlastningsenhet, en barnebolig
DetaljerMal for pedagogisk rapport
Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for
DetaljerInformasjon til studenter
Informasjon til studenter Apeltun skole Apeltunveien 94 5238 Rådal Tlf 53 03 41 10 1 VELKOMMEN SOM STUDENT PÅ APELTUN SKOLE 1. Apeltun skole er en baseskole med åpen arkitektur og arbeidsformer som samsvarer
DetaljerSammendrag. Definisjon av begreper. Botjenesten. Diagnoser. Målperson 28.04.2013. Mye kan skje på kort tid Fra kaos til mer kontroll over eget liv
.. Sammendrag Mye kan skje på kort tid Fra kaos til mer kontroll over eget liv Nafoseminar Marit Sofie Derås og Annette Bergersen Sørum Kommune For, år siden overtok kommunen tjenesteytingen til en kar
DetaljerTILVENNING FOR DE YNGSTE BARNA I ØSTERÅS BARNEHAGE
Tilvenning for de yngste barna i Østerås barnehage. TILVENNING FOR DE YNGSTE BARNA I ØSTERÅS BARNEHAGE Velkommen til Østerås barnehage Tilvenning for de yngste barna i Østerås barnehage. Når barnet ditt
DetaljerKomplekse atferdsavtaler. Atferdsavtaler. Brukermedvirkning. Funksjonelle analyser. Fra 1:1 undervisning til «ordinær» undervisning
Hvorfor atferdsavtaler? Fra 1:1 undervisning til «ordinær» undervisning Lene Degvold, veileder Svært anvendelig på tvers av funksjonsnivå og utfordringer Fleksibelt verktøy Sannsynliggjør forenlig praksis
DetaljerVåren 2015. Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet
Våren 2015 Litt om hverdagen vår Temaer vi jobber med 2 Så er vi godt i gang med det nye året, på kalenderen står det 2015, det har endelig blitt ordentlig vinter og vi gleder oss til nye eventyr sammen.
DetaljerOPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER
OPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER Oppstart Innkalling oppstartsworkshop Oppstart dag 1 Oppstart dag 2 Oppstart dag 3 Agenda oppsummeringsmøte oppstart Sjekkliste oppstartsworkshop OPPSTARTSWORKSHOP TID OG
DetaljerOppsummering fra foreldremøte 21. februar 2013
Oppsummering fra foreldremøte 21. februar 2013 Tilstede: 12 foreldre og personalet Tema på møte: årsplan med fokus på medvirkning og progresjon. Vi jobbet i grupper der det ble svart på spørsmål rundt
DetaljerInstitutt for Anvendt Atferdsanalyse Vågsmyrgt. 20, 4020 Stavanger Tlf.: 51584696 Mail: kontakt@iaa.no www.iaa.no
Nafoseminaret 14.5.11 Arbeidstilbud for mennesker med psykisk utviklingshemning Linda Teikari, Institutt for anvendt atferdsanalyse 2 Disposisjon Innledning/bakgrunn Erfaringer fra vernede verksteder og
DetaljerÅRS- OG AKTIVITETSPLAN 2014/2015
ÅRS- OG AKTIVITETSPLAN 2014/2015 FAGERLIDAL SFO Fagerlidal 9325 Bardufoss SFO avdeling kl 0715 1615 Tlf. 93468827 SFO leder kontor kl 0900 1445 Tlf 93468825 Sentralbord skolen kl 0800 1530 Tlf. 93468824
DetaljerTrygghetssirkelen som helhetlig tilnærming i skolehverdagen. Marianne Egeberg Kolobekken Rektor Inger Marie Andreassen Psykolog
Trygghetssirkelen som helhetlig tilnærming i skolehverdagen Marianne Egeberg Kolobekken Rektor Inger Marie Andreassen Psykolog Hvordan vi traff hverandre - skolelederen og psykologen Hvordan hindre branner
DetaljerRAMMEPLAN FOR SFO Versjon
RAMMEPLAN FOR SFO 2018-2022 Versjon 010318 INNHOLD 1. Formål... 3 1.1 Overordnede mål og verdigrunnlag... 3 1.2 Bakgrunnsdokumenter... 3 2. Innhold i skolefritidsordningen... 4 2.1 Omsorg... 4 2.2 Sosial
DetaljerPedagogisk rapport i forbindelse med henvisning fra barnehagen
Pedagogisk rapport i forbindelse med henvisning fra barnehagen Utfylling av rapport gjøres av pedagogisk leder/styrer. Rapporten skal gi nøyaktige og relevante beskrivelser av barnet og dets fungering
DetaljerSosial ferdighetstrening basert på ART
Sosial ferdighetstrening basert på ART I forhold til barn med Autisme/Asperger Syndrom Janne Mari Akselsen Sørensen 1 Autisme/Asperger Syndrom Vansker med f.eks. Felles oppmerksomhet Å observere relevante
DetaljerPERSONALET Leder: Sølvi Thoresen. Assistenter: Karin Granlund Maxime Saint Victor Cathrine Follestad Per Johann Avdal Ragnhild Carlsen
Hva er SFO SFO er et omsorgs- og fritidstilbud til barn fra 1. 4. klasse. Åpningstiden er fra 07.00 og frem til skolestart og fra skoleslutt og frem til kl. 17.00. I skolens ferier er maksimal åpningstid
DetaljerVi vil få ønske store og små velkommen til avdelingen Bjørka i Frydenhaug barnehage. På Bjørka er vi fire ansatte i 100 % stillinger.
ÅS KOMMUNE INNLEDNING Vi vil få ønske store og små velkommen til avdelingen Bjørka i Frydenhaug barnehage. Bjørka er vi fire ansatte i 100 % stillinger. Personalgruppen består av: 1. Hilde J. Khayre (teamleder
DetaljerMÅNEDSPLAN FOR BILLÅ
MÅNEDSPLAN FOR BILLÅ OKTOBER 2016 Tilvenningen på Billå er enda i full gang. Den første tiden i tilvenningsfasen har i år tatt noe lenger tid enn vanlig. Det er mange nye barn og mange av dem er forholdsvis
Detaljer"FORTELL MEG OG JEG GLEMMER, VIS MEG OG JEG HUSKER, LA MEG GJØRE DET OG JEG LÆRER" Kine Spigseth, Spesialpedagog Hanne Fiskaa, Vernepleier
"FORTELL MEG OG JEG GLEMMER, VIS MEG OG JEG HUSKER, LA MEG GJØRE DET OG JEG LÆRER" Kine Spigseth, Spesialpedagog Hanne Fiskaa, Vernepleier Byåsen skole, Trondheim DISPOSISJON FOR FORELESNINGEN: Historien
DetaljerProgresjonsplan: 3.2 Kropp, bevegelse og helse. ( april 2011)
. ( april 2011) I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet.
DetaljerBli god på SFO! Helge Pedersen
Bli god på SFO! Helge Pedersen Veiledningsteamet Karmøy kommune 1 19.11.2012 Veiledningsteamet Karmøy kommune 19.11.2012 2 Veiledningsteamet Karmøy kommune 19.11.2012 3 Dahl & Hansen 2011 Gode og støttende
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerOle - ung mann i 40 årene
Ole - ung mann i 40 årene Uspesifisert utviklingshemming med betydelig atferds problem. Autisme har ikke språk, bruker noen lyder og noen tegn til tale Bor i leilighet i et lite bofelleskap, har 2:1 bemanning.
DetaljerHandlingsplan mot mobbing og krenkende atferd. Barnehagene i Lillehammer kommune
Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd Barnehagene i Lillehammer kommune 1 1. DEFINISJON, MÅL, SUKSESSKRITERIER OG VURDERING. Krenkende atferd defineres ulikt, men noen av trekkene i ulike definisjoner
DetaljerIsabell. Dagsplan Fra frustrasjon til. Kommunikasjon. Erfaringer
Fra frustrasjon til kommunikasjon. Bruk av PECS for ei jente med autisme, ADHD, epilepsi og utviklingshemming Erfaringer Isabell Født 2002 Går på skole på en tilrettelagt avdeling Har klassetilhørighet
DetaljerKosthold i Pioner barnehager 2014/ 2015
Kosthold i Pioner barnehager 2014/ 2015 Forord Pioner barnehager har fokus på at barna skal få et sunt og variert kosthold. Vi er opptatt av matglede, og at vi bevisstgjør barn og voksne på at maten vi
DetaljerBarnets navn:. Barnehage:.
Del II: PEDAGOGISK RAPPORT Barnehageversjon Forklaring til punktene begynner på side 3 Side 1 av 5. 1. Bakgrunnsinformasjon: Barnets barnehagehistorie: Problembeskrivelse/ henvisningsgrunn: Forhold av
DetaljerEpilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014
Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere
DetaljerDisposisjon. Arbeid. Lønn VTA bedrift. Ulike grader av psykisk utviklingshemning
Nafo seminar 2012 Disposisjon Viktigheten av å ha arbeid Statistikk Utviklingshemming og utfordrende atferd Holdninger i arbeidslivet og personalgruppen Pause 10 min Case 1 &2 Konklusjon? Åpent for spørsmål
DetaljerHandlingsplan mot Mobbing
Handlingsplan mot Mobbing For barnehagene i Rennesøy kommune Utarbeidet juni 2012 INNLEDNINGG Alle barn og unge har rett til et oppvekstog læringsmiljø uten mobbing. FNs Barnekonvensjon slår fast at barn
DetaljerResultater fra spørreundersøkelse blant kantiner i de videregående skolene i Hedmark 2017
Resultater fra spørreundersøkelse blant kantiner i de videregående skolene i Hedmark 07 Hedmark fylkeskommune ved folkehelseteamet, Tannhelsetjenesten, Eiendom og Innkjøp og Videregående opplæring har
DetaljerPeriodeplaner for barnehageåret Leiktun Barnehage Avd. Rogna og Furua
Periodeplaner for barnehageåret 2018 2019 Leiktun Barnehage Avd. Rogna og Furua AUGUST, SEPTEMBER OG OKTOBER Skape vennskap og tilhørighet «La me klare å kle på me sjøl» som leker med hverandre mestrer
DetaljerInnlæring og relæring av disse forventningene
Til de tre reglene er det knyttet en del forventninger. De er vist på regelmatrisene. Innlæring og relæring av disse forventningene må tas opp igjen hver høst. Relæring av forventningene skjer også ved
DetaljerFRAMBULEIR Søknad for personer med sjeldne diagnoser. Sett kryss for leiren du søker på, avhengig av alder:
FRAMBULEIR 2019 Søknad for personer med sjeldne diagnoser Sett kryss for leiren du søker på, avhengig av alder: Leir 1 Uke 27 og 28, fra 02.07 til 12.07 Alder: 12-15 år (født 2004-2007) Leir 2 Uke 29 og
DetaljerNORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN
NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015-2016 VÅR VISJON: BARNA I SENTRUM INNLEDNING Med utgangspunkt i barnehagens visjon «Barna i sentrum» har vi laget årsplan for barnehageåret 2015 / 2016. Den bygger på Rammeplan
DetaljerEn farlig gutt, eller?
En farlig gutt, eller? www.otrera.no Otrera AS Postboks 67 2713 Roa Telefon: 46 52 70 00 post@otrera.no Org.nr. 997 204 646 2017 Otrera AS Presentasjon Tom Gaarder, Helsefagarbeider, veileder i Otrera
DetaljerLitt om mars og april
Litt om mars og april Det har vært en aktiv periode med flere turer og morsomme aktiviteter. Det er ingen tvil om at barna har blitt trygge på hverandre og seg selv i gruppa. Alle barna tar ordet i forsamling,
DetaljerÅ lære av hverandre -
Å lære av hverandre - Ergoterapeutstudenter i praksis i Nepal Tekst: Vera Jenssen Balteskard, Hans Thore Djupvik og Camilla Holmøy, ergoterapeuter Ergoterapifaget er utviklet i og preget av vestlig kultur
DetaljerPeriodeplan for Salutten. September November
Periodeplan for Salutten September November Hei, her kommer periodeplan for de neste månedene på Salutten. Vi har valgt oss ut et tema som vi skal fokusere på den neste perioden. Vi har også valgt en hverdagsaktivitet
DetaljerPresentasjonen inneholder: Autisme. Fobier
Presentasjonen inneholder: Åsveien skole- og ressurssenter har 19 elever med autisme fra 1. -10. Skoletrinn. Det er organisert som et helhetlig tilbud der elevene mottar undervisning av lærere og miljøterapeuter.
DetaljerVi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.
Sosial kompetanse - Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med at barna skal bli sosialt kompetente barn? Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i ulike situasjoner og
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKARPSNO SKOLE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKARPSNO SKOLE MÅL: Ingen elever på SKARPSNO skolen skal bli mobbet DEFINISJON: EN PERSON ER MOBBET ELLER PLAGET NÅR HAN ELLER HUN GJENTATTE GANGER OVER EN VISS TID BLIR UTSATT
DetaljerRammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø.
Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø. Egen skolegang. Hvilken lærer husker du godt fra egen skolegang? - Hva var det med denne læreren? - Hva ville dine elever svart på dette
DetaljerSkoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar».
Halvårsplan Barna er inne i deres siste halve barnehage år. Vi går nå en spennende vår i møte. Halvårsplanen vil gjelde fra 1. Februar til barna begynner på skolen. Vi er 18 barn, 3 voksne og 2 ekstraressurser
DetaljerBruk av atferdsavtaler for å etablere forenlig praksis og å forebygge tvang og makt. Vidar Aune og Magnus R. Rotbæk
Bruk av atferdsavtaler for å etablere forenlig praksis og å forebygge tvang og makt Vidar Aune og Magnus R. Rotbæk Mann, 35 år, Autisme, moderat psykisk utviklingshemming, diabetes og epilepsi. Hatt botilbud
DetaljerHandlingsplan for Skolefritidsordningen i Sande 2013-2017
Handlingsplan for Skolefritidsordningen i Sande 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag! SFO er et fritidstilbud til alle skoleelever i Sande kommune på 1.-4.trinn og barn med spesielle
DetaljerSosial kompetanseplan 2015 / 2016
Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe
DetaljerInkludering av funksjonshemmede i klubben vår. - et utøver og et trenerperspektiv. Ronny Skaalien, hovedtrener Drammen Svømmeklubb
Inkludering av funksjonshemmede i klubben vår - et utøver og et trenerperspektiv Ronny Skaalien, hovedtrener Drammen Svømmeklubb Drammen svømmeklubb Mer enn bare svømming - svømmeglede, muligheter og utfordringer
DetaljerTidlige opplæringsprogrammer
Tidlige opplæringsprogrammer Storefjell 13. november Silvia Andrea Fon Glenne regionale senter for autisme Løvaas Løvaas hovedhypotese er at alle barn lærer fra deres naturlige omgivelser fra morgen til
DetaljerVæremåte hos barn og unge med Cornelia de Langes syndrom. Monica Andresen Spesialpedagog 18.april. 2018
Væremåte hos barn og unge med Cornelia de Langes syndrom Monica Andresen Spesialpedagog 18.april. 2018 Barn med CdLs og deres væremåte i sosial samhandling Höem og Andresen, 2012 Utvalget i studien: Foresatte
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og
DetaljerAnbefalt IPLOS-registrering på case - Petter
Anbefalt IPLOS-registrering på case - Petter Når man setter skår på bistandsvariablene husk alltid på: Ta alltid utgangspunkt i søker/tjenestemottakers ressurser her og nå. Ikke hvordan personen har fungert
DetaljerForebygging og reduksjon av utfordrende atferd hos jente med moderat utviklingshemning
Forebygging og reduksjon av utfordrende atferd hos jente med moderat utviklingshemning Kai-Ove Ottersen Spesialvernepleier Habiliteringstjenesten i Hedmark Eleven Jente, 15 år Moderat psykisk utviklingshemning
DetaljerFRAMBULEIR Søknad for personer med sjeldne diagnoser
FRAMBULEIR 2018 Søknad for personer med sjeldne diagnoser Sett kryss hvis du søker på én bestemt leir. Prioritér med tall hvis du har flere alternativer. Leir 1 Uke 27 og 28, fra 03.07 til 13.07 Alder:
DetaljerÅrsplan for Trollebo 2016/2017
Årsplan for Trollebo 2016/2017 Hei alle sammen Denne høsten så blir vi 9 barn og 3 voksne på Trollebo og det gleder vi oss til. Når man er færre barn på avdelingen så får vi mer tid til det enkelte barn
DetaljerPeriodeplan september-november 2018
Periodeplan september-november 2018 Rogna. Elvebakken montessoribarnehage. Hei og velkommen til et nytt barnehageår! Håper dere har hatt en fin sommer og nå klare for en ny høst. Vi har hatt en fin sensommer
DetaljerKARTLEGGING OG PEDAGOGISK VURDERING AV BARN I BARNEHAGEALDER
UNNTATT OFFENTLIGHETEN jfr. offentleglova 13, jfr. forvaltningsloven 13, første ledd nr. 1. KARTLEGGING OG PEDAGOGISK VURDERING AV BARN I BARNEHAGEALDER Informasjon om barnet Navn: Barnehage: Hvor lenge
DetaljerEvaluering Jentekonferansen 2019
Evaluering Jentekonferansen 2019 Forslag til forbedringer: Mat og lengden på lunsjpausen Mindre mat, masse ble kastet. La folk velge vann selv I likhet med i fjor, er det mangel på sitteplasser i lunsjen.
DetaljerOppgave til fylkesmesterskapet i Barne og ungdomsarbeiderfaget 2019
Oppgave til fylkesmesterskapet i Barne og ungdomsarbeiderfaget 2019 Tema for oppgaven er: Antall, rom og form Oppgavetekst: Dere skal planlegge, gjennomføre og evaluere aktivitet(er) med tema antall, rom
DetaljerBarnehage. Informasjonshefte
Barnehage Informasjonshefte MYRA BARNEHAGE. Myra barnehage er kommunal og ligger i sentrum av Åndalsnes. Den er administrativt tilknyttet Åndalsnes oppvekstsenter. Enhetsleder her er Rolf Herman Bjerkeli.
DetaljerTeskjekjerringa Oktober Oppvekst- og kulturetaten
Refleksjonsbrev Da var oktober måned på hell og vi går november i møte, så da er det tid for refleksjon. Denne måneden har vi feiret Matheo sin ettårsdag. Både bursdagsbarnet og de andre barna spiste fruktsalat
DetaljerSpørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014
Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.
DetaljerHVA ER SOSIAL KOMPETANSE?
HVA ER SOSIAL KOMPETANSE? En veiledning for foreldre som har barn ved Mortensnes skole. Kjære foreldre! I skolens plan for arbeidet med sosial kompetanse er det et viktig mål at elever, foreldre og lærere
DetaljerÅrsevaluering- LEIRELVA GRANÅSEN BARNEHAGER - FREMMER DRØMMER OG LIVSGLEDE
Årsevaluering- LEIRELVA 2018-2019 GRANÅSEN BARNEHAGER - FREMMER DRØMMER OG LIVSGLEDE Friluftsliv I år har vi endret litt på turdager og turgrupper. Begge gruppene har nå turdag på mandager hvor vi deler
DetaljerElevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen.
Spørsmål fra Elevundersøkelsen for 5. til og med 7. trinn Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på
DetaljerSpørreskjema for elever 4. klasse, Høst 2016
Spørreskjema for elever 4. klasse, Høst 2016 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i. Er
DetaljerPresentasjon av Åsen skoles erfaringer med bruk av Snap. Presentasjon av Åsen skole. Presentasjon av Åsen skole 27.09.2010
Presentasjon av Åsen skoles erfaringer med bruk av Snap Presentasjon av Åsen skole Flerkulturell barneskole i Lørenskog 4.års Palsskole 29 ulike morsmål Ca 350 elever Ca 57 % flerkulturelle elever Presentasjon
DetaljerALLE SAMMEN SAMMEN PROSJEKTRAPPORT, BASE 1 ALLE SAMMEN SAMMEN
ALLE SAMMEN SAMMEN PROSJEKTRAPPORT, BASE 1 ALLE SAMMEN SAMMEN 2018 BASE 1 TIDSROM: September, Oktober og November Mål: Barna skal få oppleve trivsel og glede i barnefellesskapet og få en positiv oppfatning
DetaljerARBEID MED FORSTERKNING
ARBEID MED FORSTERKNING Side 1 Side 1 Forsterkning En forsterker er en hendelse som etterfølger en respons/atferd, og som gjør det mer sannsynlig at denne responsen vil forkomme igjen. Positiv forsterkning
DetaljerTIDLIG INTENSIV ATFERDSOPPLÆRING Nettverkskonferansen 2009
TIDLIG INTENSIV ATFERDSOPPLÆRING Nettverkskonferansen 2009 Hva er TIAO, noen kjennetegn Opplæring, utvikling/forløp Janne Line Østern Vernepleier, spesialpedagog, Cand.san Ahus, BUK, avdeling for habilitering
DetaljerHOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: MYRULL
HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: MYRULL JEG KAN - innebærer at vi skal jobbe for at: Barna skal oppleve mestring Barna får et positivt syn på seg selv Barna får tro på egne
DetaljerDAGSPLAN MED STOR GRAD AV PLANLAGT USTRUKTUR, DRO- PROSEDYRE I KOMBINASJON MED REGELSTYRING OG BRUK AV UTRADISJONELLE FORSTERKERE.
DAGSPLAN MED STOR GRAD AV PLANLAGT USTRUKTUR, DRO- PROSEDYRE I KOMBINASJON MED REGELSTYRING OG BRUK AV UTRADISJONELLE FORSTERKERE. A N E T T E R A A S O K, A R N E B R Å T V E I E N S A M L O K A L I S
DetaljerReferat fra foreldremøte onsdag 17 oktober. Flott å se at så mange tok seg tid til å være med på foreldremøte
1 Referat fra foreldremøte onsdag 17 oktober Skrevet 12.11.18 Flott å se at så mange tok seg tid til å være med på foreldremøte Presentasjon av gruppen vår og tilvenningen i august Vi startet med å presentere
Detaljer