Tiltak Ansvar Gjort så langt Arbeid som gjenstår

Transkript

1 6.1 Etter- og videreutdanning - Klubben ved Brattås skole Udir har i flere år satset på etter- og videreutdanning av lærere. Dette er et flott tiltak som fører til motiverte og inspirerte lærere noe vi trenger i norsk skole. I Porsgrunn kommune er det flere lærere som har vært heldige å få denne muligheten. Vi opplever og har opplevd i flere år nå, flate kutt i kommunen vår. Noe som går voldsomt utover økonomien på skolene, og som fører til et dårligere tilbud i form av færre voksne. Tidligere har tilbudet om etter- og videreutdanning vært finansiert av kommunen. Skolene har fått en minimal kostnad ved å sende lærere på utdanning. Det er nå gjort en endring som fører til at hver enkelt skole må ta størsteparten av kostnaden som kommunen skal ta, kommunen dekker nå kun Ved at denne kostnaden legges ut på hver enkelt skole, vil vi oppleve at dette tilbudet ikke blir et reelt tilbud som alle lærere har muligheten til å delta på. Det vil være skoler som ikke kan prioritere å sende lærer på etter- og videreutdanning på grunn av skolens økonomi. Vi på Brattås ønsker at dette er et tilbud som alle kan få, og at ikke rektorer skal bli satt i den situasjonen at de må si nei til en kompetanse som de i utgangspunktet har behov for på sin skole. Med alle kutt som kommer må det kuttes et sted, og etter- og videreutdanning er et enkelt sted å ta fra. Jobbe for felles retningslinjer for finansieringen i Porsgrunn kommune slik at det ikke er opp til hver enkelt skoles økonomi om lærere får etter- og videreutdanning. 6.2 IKT nettverkskapasitet - Klubben ved Kjølnes u.skole Porsgrunn kommunes nettverkskapasitet holder ikke når mange brukere er pålogget på samme tid. Dette fører til at brukere kan miste nettverksforbindelsen, noe som er et særlig problem i perioder med nasjonale prøver, heldagsprøver og eksamener. I og med at stadig flere prøver og tester blir avholdt digitalt, vil behovet øke i tiden fremover. Problemstillingen tas opp med IKT- avdelingen. IKT- avdelingen må definere hva som er problemet, og foreslå løsninger på dette.

2 6.3 Vedlikehold av skolebygg - Klubben ved Grønli skole Skolene forfaller grunnet manglende vedlikehold. Kommunen har ikke et fast system for rapportering av vedlikeholdsbehov og mangler. Vi mener kommunen bør opprette et system for å melde vedlikeholdsbehov og mangler i vårt daglige arbeidsmiljø. IT-avdelingen har nylig oppgradert sitt system for melding av saker. Kommunen bør innføre det samme systemet for melding av oppgaver til vaktmestertjenesten. Arbeide for at kommunen innfører digitalt system for saker til vaktmestertjenesten. 6.4 Skoleøkonomi - Klubbene ved Kjølnes u.skole og Brattås skole Vi ser til stadighet at Porsgrunn kommune nedprioriterer skolesektoren. I en årrekke har kommunepolitikerne kuttet i budsjettene. Dette har ført til at vi har mistet mange lærere og assistenter. Dette har igjen ført til at vi har minimalt med delingstimer, både i basisfag og praktisk estetiske fag. Kravene til tilrettelegging og tilpasset opplæring øker, samtidig som vi blir færre voksne til å gjennomføre tilretteleggingen. Med kutt som fører til færre voksne vil det naturlig øke arbeidsbelastningen på dem som er igjen. Samtidig gir det et dårligere tilbud til elevene. Slik det er nå er det en lærer per klasse. Tidligere hadde vi muligheter til å dele elever opp i grupper, eksempelvis sløyd, tekstil og tegning. Slike muligheter finnes ikke lengre. Gruppene er nå slått sammen, slik at elevene er samlet. Det vil si at en formingslærer må ha hele klasser i sløyd. Er det slik vi skal drive tilpasset opplæring? En annen konsekvens av nedskjæringene er at vi har/prioriterer lite penger til driften ved vår skole. Vi kjøper inn minimalt med læreverk og annet pedagogisk materiell. Våre prioriteringer er, og vil være, at vi ønsker størst mulig voksentetthet. Dette gjør at elevene sitter med bøker fra Mønsterplanen 87. Lærere må bruke mye tid på å tilpasse lærestoffet i forhold til dagens lærerplaner. Vi har også fått henstilling om å begrense kopiering, spesielt fargekopier. Vi ser ikke hvor vi kan kutte ytterligere. Vi føler at slitasjen øker og at arbeidspresset øker. Færre lærere/assistenter gjør at arbeidsbelastningen øker på de som er igjen. Nok må være nok! Arbeidet intensiveres med å påvirke Porsgrunn kommune til å bevilge mer penger til skolesektoren

3 6.5 Elever med særskilte behov - Klubben ved Kjølnes u.skole Klubben på Kjølnes ungdomsskole ønsker at Utdanningsforbundet jobber for at midlene følger elever som har særskilte behov. Vi ser at behovet varierer fra år til år. Vi mener at det hadde vært en fordel om midlene ble fordelt ut i fra det gjeldende års behov. Når elevene bytter skole burde midlene også bli med for å sikre elevenes undervisningstilbud. Arbeide for at midler tildelt elever med særskilte behov følger eleven ved bytte av skole. 6.6 Fadderordning - Lokallagstyret i Utdanningsforbundet Porsgrunn Å komme som nyutdannet lærer ut i virkeligheten er ikke alltid like smertefritt. Ny skole, nye kollegaer, nye elever og en helt ny hverdag kan føre til at man til tider kan føle seg noe usikker. Man vil helst ikke være til bry og spørre for mye. I tråd med den nye juniorsatsingen kan det være en løsning at skolene har en fadderordning for nyutdannede på skolen. Den ordningen bør også gjelde nytilsatte ved en skole, men med kortere varighet, da behovet for noen å rådføre seg med kan være noe mindre. Arbeide for at det blir opprettet en fadderordning på skolene.

4 6.7 IKT vedlikehold - Klubben ved Kjølnes u.skole En stadig voksende IKT-park og en økende avhengighet av IKT for å gjennomføre de daglige gjøremålene, stiller store krav til IKT-ansvarlige. Vi er avhengige av et system som fungerer hele tiden, og at feil som oppstår blir rettet så raskt som mulig. Vi mener at det hver skole bør ha en person, uavhengig av undervisningsstillingene, til drift og vedlikehold av IKT. Arbeide for innføring av en forsøksordning der ansatte ved IKT avdelingen er utplassert på virksomhetene. 6.8 Fordeling av rammetimer til skolene - Klubben ved Klevstrand skole Bydelene i Porsgrunn kommune, hvor de ulike skolene ligger, har veldig forskjellige sosioøkonomiske forhold. Dette kommer fram i PULS hvor områdene i kommunen ligger fra rød- til grønn sone. Det utgjør en stor forskjell på hvordan en foresatt med 9-årig grunnskole og en foresatt med høyskoleutdanning har forutsetninger og evner til å hjelpe barna sine gjennom skolegangen. Klubben ved Klevstrand skole ønsker en mer skeivfordeling av ressursene ut ifra hvilke sone de ligger i kommunen. Fremme sak for kommunalsjefen om en gjennomgang og revisjon av tildelingsmodellen til rammetimefordelingen til skolene. Med sikte på en mer rettferdig fordeling.

5 6.9 Mer kompensasjon til tillitsvalgte - Klubben ved Vestsiden skole På Vestsiden er det vanskelig å få noen til å ta vervet som tillitsvalgt. En viktig grunn til dette er at det blir oppfattet som et stort merarbeid man ikke blir spesielt godt lønnet for. Slik det er i dag har man ca en time redusert undervisning i uka til å drive med denne typen arbeid. (På Vestsiden har tillitsvalgte 1,5 time pga mange ansatte). I tillegg er det jo slik at man skal kunne fritas fra bunden tid dersom man trenger mer tid. I praksis fungerer dette likevel ofte slik at det arbeidet man egentlig skulle ha gjort i bunden tid, bare må utsettes, for så å bli gjort i ubunden tid. Jobbe for at tillitsvalgte får økt kompensasjon for jobben de gjør i form av mere tid. I tillegg til at det i de neste lokale forhandlingene skal jobbes for at tillitvalgtarbeidet i Porsgrunn blir et funksjonstillegg Klokkerholmen leirskole - Klubben ved Tveten skole Leirskoleordningen er en del av grunnskolen, og vi ønsker at leirskoleoppholdet ved Klokkerholmen videreføres som nå. Det er en ordning som både elever foreldre og skole vurderer som svært verdifull. Elevene lærer seg å løse oppgaver ute i naturen og tilegner seg nye kunnskaper og ferdigheter. De pedagogiske gevinstene er store både faglig og sosialt. Leirskoleoppholdet gjør ofte klassen til et bedre samfunn. Det er ikke her Porsgrunn kommune skal foreta innsparinger. Jobbe for at ordningen med 5 dagers leirskoleopphold ved Klokkerholmen opprettholdes for alle elever i Porsgrunn kommune.

6 6.11 Kompensasjon for leirskoleopphold - Klubben ved Vestsiden skole Slik det er nå får lærere som er med på leirskole ekstra betalt fra kl 17-23, fordi leirskolen er bemannet. Det vil bla si at de ikke får betalt for å være der om natten. Elevene skal da ha en mulighet til å gå og finne en ansatt ved skolen dersom det skulle være noe. I praksis fungerer ikke dette slik det er tenkt. Det er naturlig at elever henvender seg til den voksenpersonen de kjenner best i situasjoner der det er noe de opplever som vanskelig. De aller fleste lærere tar seg da selvfølgelig av denne eleven. I tillegg er det slik at desto mer utbetalt man har, desto mindre avspasering får man for en leirskole. En assistent som er med denne uka, vil altså sitte igjen med flere avspaseringstimer enn en adjunkt. Dette oppleves som merkelig. Jobbe for en ny protokoll med Porsgrunn kommune med tanke på kompensasjon for lærere som er med elever på leirskole Arbeidstid barnehage - Liane barnehage Barnehagelærere har 4 timer i uka til planlegging/oppdatering i uka. I tillegg har man møter lokalt på arbeidsplassen, møter med eksterne parter som PPT, barnevern, helsesøster m.m. Tiden barnehagelærerne har sammen med barna de har det pedagogiske ansvaret for, blir ikke nødvendigvis dokumentert og kan i perioder bli liten. 1. Jobbe for et lokalt forsøk på en 3-deling av barnehagelærerens arbeidstid, slik lærere i skolen har. (Tid til undervisning, tid til møter og samarbeid og ubunden tid til eget for- og etterarbeid) Vi ønsker å sikre tiden barnehagelærere har med barna. 2. Saken videresendes til fylkesårsmøtet 2015 og til Landsmøtet 2015, som innspill til kravutformingen i forberedelsene til arbeidstidsforhandlingen for barnehage.

7 6.13 Medlemsfordeler - Klubben ved Grønli skole Tidligere har medlemmer av Utdanningsforbundet kunnet glede seg over rimelig rente hos Statens Pensjonskasse og gode forsikringsavtaler hos Tryg. Situasjonen nå er at renten hos SPK øker til et nivå som er høyere enn mange konkurrenter, og kan således ikke lenger sees på som en fordel. Det samme kan sies om Utdanningsforbundet avtaler hos Tryg; også her er avtalen lite lukrativ sammenlignet med produkter fra f.eks. KLP. Utdanningsforbundet må reforhandle disse medlemsfordelene. Saken sendes videre til fylkesårsmøtet 2015 og Landsmøtet Klassedelingstall i grunnskolen - Klubben ved Tveten skole Lærertettheten har over tid gått ned og klassestørrelsen tilsvarende opp på landsbasis. Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for skoleåret 2010 og frem til i dag viser at det nå er flere elever per lærer enn noen gang. I 2003 ble klassedelingstallet som standard erstattet av begrepet pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig størrelse i Opplæringsloven. Dette skulle gi større fleksibilitet for skoleeier og skolene når det gjaldt organisering og ressursbruk. Forsvarlig størrelse er i beste fall et tolkningsspørsmål, og i verste fall et lett bytte for økonomisk innstramming. Vi ønsker at lokallaget i Porsgrunn skal arbeide for at det skal være en nasjonal standard for lærertetthet og at det gjeninnføres en maksimumsgrense for antall elever per lærer. Det må arbeides for en nasjonal standard for lærertetthet og en maksimumsgrense for antall elever pr lærer. Saken sendes videre til fylkesårsmøtet 2015 og videre til Landsmøtet 2015.

8 6.15 Flere barnehagelærere gir en god start - Lokallagstyret i Utdanningsforbundet Porsgrunn Det er politisk vedtatt en bemanningsnorm for barnehage som skal iverksettes i Denne sier ingenting om å øke antall barnehagelærere. Samtidig har Utdanningsforbundet vedtatt at et stort satsingsområde fremover er at bemanningen i norske barnehager skal bestå av minst 50 % barnehagelærere. (Barnehageoffensiven) 1. Arbeide aktivt for å påvirke politikere og kommune i denne saken, og for å synliggjøre viktigheten av en høyere pedagogtetthet i barnehagene, uten at dette skal gå utover voksentettheten. 2. I tillegg vil vi at saken sendes videre til fylkesårsmøtet 2015 og Landsmøtet Kjønnssammensetning i styret Kvotering - Klubben ved Grønli skole Slik vedtektene ( 15) er i dag så skal det være en kvinneandel på minst 50% i alle valgte organisasjonsledd. Vi mener at begge kjønn bør likestilles. Hovedregelen bør være at hvert kjønn er representert med minst 40%. Utdanningsforbundet må ha de samme reglene for kjønnssammensetning som for øvrig i samfunnet. Saken sendes videre til fylkesårsmøtet 2015 og Landsmøtet 2015.

9 6.17 Nasjonal styring av utdanningssektoren - Utdanningsforbundet Porsgrunn Etter at KS overtok som våre arbeidsgivere har vi blitt lønnstapere i oppgjør etter oppgjør. KS viser ingen vilje til å bruke lønn som virkemiddel for å øke yrkets status, samtidig som de uttrykker at det lokale selvstyret skal styrkes. De har heller ingen forståelse for lærerprofesjonens krav rundt arbeidstidsforhandlinger verken i skole eller barnehage. Utdanningsforbundet kommer stadig ut i brudd og konflikter med KS, både i tariffoppgjør og ved arbeidstidsforhandlinger. Vår tålmodighet overfor KS som arbeidsgiver er slutt. Vi ønsker sterkere nasjonal styring over utdanningssektoren. - Nasjonale standarder - Nasjonalt lønnssystem - Felles politisk behandling/styring/ utvikling Etter vårt syn vil derfor en overføring tilbake til staten være svaret på disse ønskene, når vi ønsker endringer. Utdanningsforbundet skal arbeide for at staten får overført forhandlingsansvaret for lærere i barnehage og skole. Saken sendes fylkesårsmøte 2015 og Landsmøte 2015 for videre behandling Videreutdanning i barnehage - Utdanningsforbundet Porsgrunn 2015 skal være barnehagenes år med stor satsing på barnehage, både fra politikere og fra vårt eget forbund. Kunnskapsministeren gikk ut med et «barnehageløft» i slutten av 2014, hvor han vil satse på bedre kvalitet i barnehagene. Dagens barnehage er i stadig endring og barnehagelæreryrket får fler og fler oppgaver/utfordringer, som man har liten eller ingen kompetanse/kunnskap til å utføre. For eksempel barn med spesielle behov. Barnehagelærere som ønsker å videreutdanne seg, det være seg master eller en fordypning i spesielle emner, må nå bekoste dette av egen lomme og må ta seg fri fra jobben uten lønn. Denne økonomiske belastningen gjør at det å videreutdanne seg kan koste mer enn man har råd til, og man velger videreutdanningen bort. Det ønskes at Utdanningsforbundet jobber for at barnehagelærere skal få en videreutdanningsreform lik den lærere i skolen har, slik at de som ønsker det kan få en kompetanseheving som kan være nødvendig for å utføre jobben sin på en tilfredsstillende måte, og at lønnen blir hevet deretter. Saken

10 videresendes til fylkesårsmøtet 2015 og til Landsmøtet Ledernes plass i Utdanningsforbundet - Utdanningsforbundet Porsgrunn Det er en styrke for vår legitimitet som profesjonsorganisasjon at lærere og ledere er i samme organisasjon. Dette ligger til grunn for forbundets mål om at Utdanningsforbundet skal være det mest attraktive og opplagte fagforeningsalternativet til ledere i utdanningssektoren. Allikevel ser vi at det er nedgang i antall ledermedlemmer i Utdanningsforbundet. Fra 2002 til 2009 var det egen seksjon for skoleledere. Styrerne var en del av seksjon barnehage. På landsmøtet 2009 ble seksjonene nedlagt og det ble opprettet medlemsgrupper hvor lederne tilhører de ulike medlemsgruppene. Samtidig ble lederne sikret minst en representant i alle styrende organ. Ledermedlemmene har komplekse og særegne utfordringer sammenlignet med andre medlemmer i Utdanningsforbundet. Ledermedlemmene etterspør en annen type oppfølging og støtte fra forbundet. Etablerte tilbud til ledermedlemmene i Utdanningsforbundet: Lederhjelpen Tilbud om rådgivning i konflikthåndtering Lederforum i lokallagene Får tilsendt skoleleder- og styrernytt og Forbundsnytt Skoleleder- og styrerkonferanser og lederkonferanser Likevel er det grunn til å spørre seg om det er strukturelle endringer som må til for å ivareta ledermedlemmer på en bedre måte. Dette kan for eksempel være egen medlemsgruppe, etablering av lokal/regionale møtearenaer eller sikre flere ledermedlemmer i styrende organer. En av årsakene til at lederne melder seg ut er ivaretakelsen på lokallagsnivå. I den forbindelse tror vi det er viktig å styrke den vertikale kommunikasjonen mellom tillitsvalgte ledere, fra sentralt nivå via fylkesnivå til lokalnivå. Vi vet at flere lokallag strever med å få lederforum virksomme, av ulike årsaker. Dersom fylket også har et lederråd sammensatt av en lederrepresentant fra hvert lokallag, kan dette være en styrke i kommunikasjon og kunnskap. I tillegg kan dette være med på å inspirere lokallaget, og være en støtte for lederrepresentanten i lokallagsstyret til å jobbe enda mer aktivt overfor ledermedlemmene våre. Forslag til tillegg til 52.3 sendes til fylkesårsmøtet 2015 og Landsmøtet 2015: Fylkeslaget oppretter et fast lederråd. Rådet skal ledes av lederrepresentant fra fylkesstyret. Lederråd består av èn lederrepresentant fra hvert lokallagsstyre. Fylkesstyret kan supplere rådet med flere medlemmer for å sikre mangfoldet. Saken sendes til fylkesårsmøtet 2015 og Landsmøtet 2015.

11