Årsmøte Innmeldte saker

Transkript

1 . Innmeldte saker

2 . Barn og eleves egenverdi Styring og utvikling av skole- og barnehagesektoren sett i et profesjonsetisk perspektiv

3 Saknr ÅM. Saktittel Saksframlegg Barn og elevers egenverdi Styring og utvikling av skole- og barnehagesektoren sett i et profesjonsetisk perspektiv Saksansvarlig Terje Lerberg 0 0 Sammendrag: Utgangspunktet for denne saken er en utvikling vi har sett gjennom flere år som lærere og tillitsvalgte. Det ser ut som skoler og barnehager styres mer etter hvilke resultater barn og elever utgjør på statistikker, enn hvordan de har det i sin hverdag eller hva de faktisk lærer enten i skole eller barnehage. Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Saksutredningen og den politiske debatten vil danne grunnlaget for fylkesstyrets arbeid i kommende årsmøteperiode. Saksutredning: Er barnehagen den viktigst som «førskole», -en oppdragelse og disiplinering inn mot skolesystemet, eller er barnehagen den viktigste arenaen samfunnet har for felles sosialisering og utvikling av barn som mennesker med verdi i seg selv? Barnehagen er utdanning og har alle de kjennetegn og oppgaver som andre utdanningsinstitusjoner har. Som med andre utdanningsinstitusjoner fører dette til et fokus på resultater og langsiktige mål. Ulike kartleggingsverktøy og forslag til ny barnehagelov utfordrer barnehagelærernes og styrernes autonomi. Er dette uproblematisk eller utfordrer akkurat dette barnehagens egenart? Hva er barnehagens egenart? Gjennom leken utvikler barn seg sosialt, motorisk, språklig og kognitivt. Men står vi i fare for at eksterne interesser, styringssystemer og langsiktige mål fører til at leken ikke får verdi utover den utviklingen den på sikt fører til for barnet? Hvor ble det av det hele mennesket i Hernes generelle læreplan i grunnskolen? Det hele mennesket fikk dårligere vekstvilkår med Clemets kunnskapsløft. Kunnskapsløftet har styrt elevene i grunnskolen inn i et regime hvor kompetansemål, testing av ferdigheter og sammenligning av resultater i nasjonale prøver og internasjonale tester har blitt svært viktig. Er dette bra for elevene? Kan vi for eksempel med viten og vilje la elever som bidrar dårlig på nasjonale prøver være hjemme den dagen disse avvikles? Det viktigste i grunnskolen for elevene er å oppleve mestring, uavhengig av på hvilket Barnehagepolitisk offensiv, Utdanningsforbundet 0 hefte, se side pkt.. Barnehagepolitisk offensiv, Utdanningsforbundet 0 hefte, se side pkt.. ÅM - sak. Barn og elevers egenverdi - saksframlegg s. av

4 karakternivå de mestrer. Videre trenger de å oppleve seg som bidragsytere i skolesamfunnet. Testregimet kan ødelegge dette. Fokuset på kompetansemål og resultater i tallkarakterer eller andre målbare vurderinger tar fokus vekk fra selve læringen og flytter det til det oppnådde resultat. «Fokuset flytter seg fra det indre livet, hvordan elevene er, hvordan de har det, hva de interesserer seg for, i retning av elevenes prestasjoner og resultater, hva man tror elevene kan klare». Det helhetlige læringssynet blir borte. At noen lærer på mer praktisk vis, at noen ikke orker å sitte stille, at noen faktisk er interessert i praktisk estetiske fag, har blitt ofret til fordel for ensidig fokus på grunnleggende ferdigheter og resultater. Næringslivet skal bestemme hva slags videregående skole vi skal ha. Men næringslivet er en del av samfunnet og samfunnet som helhet behøver ikke ha sammenfallende interesser med næringslivet. Næringslivet er først og fremst næringsliv. I samfunnets skal alle få sin plass og ivaretas. Næringslivet velger de lærlingene de mener passer best for seg. Selv om det er full dekning av læreplasser i et yrkesfag er det ingen garanti for at alle får plass. I de senere årene har det igjen blitt større skille mellom yrkesfag og studiespesialisering. Der Hernes åpnet for en tilnærming mellom de to, ser vi nå forsøk på å skille. Elevene skal tvinges over i lære eller lære som vg i skole. En praktisk veg til studiekompetanse som Hernes innførte, gjøres nærmest narr av fra politisk hold. Vi har gått fra å prøve å sikre de som vil ha læreplass dette, til at alle skal ut i lære og forholde seg til næringslivet. Yrkesfag og studiespesialisering skilles med begrunnelse i nytte, elevene skal bli noe eller de skal gå videre på høgskole, universitet. Dette er greit for de målbevisste, og kjempefint for de som klarer disse løpene. Men videregående skal romme alle elever. Innenfor ungdomsretten kan elevene i kunnskapsløftet både velge studieforberedende, studiespesialiserende og yrkesfaglige utdanningsprogram. De har også rett til å gå yrkesfag for deretter å velge påbygg. Dette handler ikke bare om hva elevene skal bli, dette er også et verdivalg de tar. Noen har behov for mer praktiske fag etter mye teori i grunnskolen, andre vil fordype seg. Kan vi godta at elevene fratas retten til å velge utdanning ut fra interesse og verdier? Kan vi godta at vi har en videregående skole som skal styres ut fra en liten flik av samfunnsmandatet? Vil det styrka fokuset på kost og nytte gi elevene en bedre utdanning? Vil det styrke yrkesfaga? Profesjonsetikken og samfunnsoppdraget Dette sier profesjonsetisk plattform at vi skal gjøre: Vise mot og målbære samfunnsmandatet tydelig. Bruke ytringsfriheten og delta aktivt på faglige og utdanningspolitiske arenaer. Stå imot press fra aktører som vil gjøre barnehagebarn og elever til midler for sine mål. Ta ansvar for å å varsle når rammevilkår skaper faglig og etisk uforsvarlige tilstander. Tilstrebe godt samarbeid, uten at vi påtar oss oppgaver som tilhører andre profesjoners fagog kompetansefelt Ikke gå på akkord med verdiene i samfunnsmandatet, vårt kunnskaps grunnlag eller lærerprofesjonens etiske plattform. Kunnskapsløftets barn. Barne- og elevsynet slik det formidles av Kunnskapsdepartementet i perioden for Kunnskapsløftet. Sunniva Margaretha Lundh, master UIO 0, se side VIII. ÅM - sak. Barn og elevers egenverdi - saksframlegg s. av

5 0 Fylkesstyret ønsker at årsmøtet diskuterer saksutredningen og følgende spørsmål: Hva er viktigst i barnehagen? Er det barnets og barndommens egenverdi eller barnet som fremtidig god skolelev, en elev som vil gjøre seg godt både i PISA og nasjonale prøver? Er det nasjonale prøver eller læreplanen som styrer grunnskolen? Satser vi mest på å bidra til å utvikle hele mennesker? Eller er grunnskolen elevenes arbeidsplass hvor de grunnleggende ferdighetene og ikke hele mennesket får mest oppmerksomhet? Videregående skal styres av næringslivets behov, det hele mennesket, utdanning som elevenes verdivalg og samfunnsmandatet syns ikke. Her er vi nær toppen av det grunnlaget som legges i barnehagen og grunnskole. Har vi klart å oppdra elevene godt nok til at næringslivet vil ha dem? Eller er ikke det vårt oppdrag? Hvordan kan profesjonsetikken sette oss i stand til å forsvare oppdraget vårt? Vedlegg: i. ÅM - sak. Barn og elevers egenverdi - saksframlegg s. av

6 . Barnehagepolistisk offensiv

7 Saknr ÅM. Saksframlegg Saktittel Saksansvarlig Barnehagepolitisk offensiv Toril Walby van Dijk 0 Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Fylkesstyret og lokallagsstyrene tar med seg innspillene i sitt videre arbeid med å nå målene i den barnehagepolitiske offensiven. Saksutredning: Et av Utdanningsforbundets satsningsområder for 0 er en barnehagepolitisk offensiv. Hovedmålet med denne offensiven er å oppnå bred politisk tilslutning til en lovfesting av en barnehagelærernorm på minst 0 prosent av de ansatte som jobber direkte med barna. Dette er i tråd med Barnehageutvalgets forslag om at en barnehagelærer skal kunne ha ansvar for barn over år eller barn dersom de er under år (NOU 0: Til barnas beste). Det er tre delmål i offensiven som også er viktige for vår jobb fram mot målet om flere barnehagelærere i barnehagen: At barnehagen blir anerkjent og behandlet som utdanning At barnehagelærere blir anerkjent og behandlet som andre lærere At barnehagens innhold og barnehagelærerens betydning blir debattert mer i offentligheten. 0 0 Det er viktig at vi viser fram barnehagelærerens kunnskap og kompetanse. Det er også viktig at vi viser fram barnehagelærerens betydning for omsorg, lek, læring og danning i barnehagen. Utdanningsforbundet må jobbe med å få opinionen til å forstå at barns utdanning starter i barnehagen, og at denne starten må være god. Skal den bli god trenger vi flere barnehagelærere. Vi må også jobbe innad i organisasjonen med våre egne medlemmer. Vi må få alle medlemmer, både barnehagelærere og lærere i andre utdanningsslag til å stå trygge i erkjennelsen av at barns utdanning starter i barnehagen, og derfor trenger vi barnehagelærere der. Vi kommer ingen vei dersom vi ikke samlet kan jobbe mot hovedmålet med minst 0 prosent barnehagelærertetthet. Vi, Utdanningsforbundets tillitsvalgte, må forstå hvorfor dette er en av våre viktigste oppgaver dette året. Vi må ville ta tak i dette arbeidet. Vi må også ha tro på at det går an å få omverdenen til å forstå hvor viktig det er at barns første utdanning er god. Det blir den ikke uten at vi har nok barnehagelærere der. Leken er grunnlaget for barns læring. Barnehagelæreren legger til rette for den gode leken. De hjelper ettåringen med å sette ord på det han ser, gir treåringen en hjelpende hånd, og ser femåringen som trenger noe å strekke seg etter. Barnehagelærere forteller om rektangler, kongler, maur og troll. De skaper nysgjerrighet og glede over å lære noe nytt. Dette legger grunnlaget for all ÅM - sak. Saksframlegg barnehageoffensiv - saksframlegg s. av

8 0 senere læring. Det er viktig at barnehagelæreren setter ord på hvorfor det er så viktig med lek i barnehagen, og hvordan barn lærer i barnehagen. Barnehagebarn lærer best i samhandling og samtale med andre, i et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø. Lek med jevnaldrende og relasjonen til de ansatte står her sentralt. For å skape gode læringsmiljøer tar barnehagelærere utgangspunkt i barns interesser og hva barn skal lære, og de bruker sin kunnskap om hvordan barn utvikler seg og lærer. Barns utdanning starter i barnehagen, derfor er det så viktig at det er barnehagelærere i barnehagen! Til diskusjon: Hva skal til for at vi skal nå det barnehagepolitiske målet her i Oppland? Hva kan barnehagelæreren gjøre for å styrke barnehagen som utdanning? Tør vi framheve og synliggjøre barnehagelæreren dersom fagarbeideren/assistenten mener dette går på bekostning av dem? Hvordan skal vi jobbe med denne problematikken? Hva er forskjellene og hva er likhetene ved lærerrollen i barnehage og skole? 0 Vedlegg: Ingen ÅM - sak. Saksframlegg barnehageoffensiv - saksframlegg s. av

9 . Ledernes plass i organisasjonen

10 Saknr ÅM. Saksframlegg Saktittel Saksansvarlig Ledernes plass i organisasjonen Rannveig Theisen Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Årsmøtet i Utdanningsforbundet Oppland ber fylkesstyret fremme sak om vedtektsendring om egen medlemsgruppe for ledere til Landsmøtet 0. Momenter fra debatten tas med i det videre arbeidet i fylkesstyret og fram mot landsmøtet. Saksutredning: Det er en styrke for vår legitimitet som profesjonsorganisasjon at lærere og ledere er i samme organisasjon. Dette ligger til grunn for forbundets mål om at Utdanningsforbundet skal være det mest attraktive og opplagte fagforeningsalternativet til ledere i utdanningssektoren. Allikevel ser vi en nedgang i antall ledermedlemmer i Utdanningsforbundet. Fra 00 til 00 var det egen seksjon for skoleledere. Styrerne var en del av seksjon barnehage. På landsmøtet 00 ble seksjonene nedlagt og det ble opprettet medlemsgrupper hvor lederne tilhører de ulike medlemsgruppene. Samtidig ble lederne sikret minst en representant i alle styrende organ. Nye lederroller og lederoppgaver i offentlig sektor utfordrer profesjonsorganisasjonen vertikalt. Desentralisering og delegering av arbeidsgiveransvar og ledelsesoppgaver ut på skole- og barnehagenivå utfordrer. Som overordnet leder og arbeidsgiver for mange av de øvrige medlemmene, har ledermedlemmene komplekse og særegne utfordringer sammenlignet med andre medlemmer i Utdanningsforbundet. Ledermedlemmer opplever et krysspress mellom det å være leder og å være aktiv i organisasjonen. Ledermedlemmene etterspør en annen type oppfølging og støtte fra forbundet. Ledernes plass i organisasjonen har vært sak i flere møter i sentralt Lederråd. Saken har vært oppe i flere fora i Oppland; i Lederråd, i Opplandsforum både i felles og delt møte, på årsmøter i lokallagene og i fylkesstyret. Debattene viser at dette er en kompleks sak med utfordringer på flere plan uten fasitsvar på hva som skal til for å ivareta ledere best mulig i Utdanningsforbundet. Likevel har debattene endt opp med at ledere bør tilhøre en egen medlemsgruppe. Det kan være med på å få lederne til å føle større tilhørighet til organisasjonen og føle seg bedre ivaretatt som enkeltmedlem og gruppe. Det kan også bli lettere å spisse og fronte ledersaker. Fylkesstyret vedtok i sitt møte 0. februar å fremme denne saken for årsmøte med ønske om vedtektsendring om opprettelse av medlemsgruppe for ledere i Utdanningsforbundet. Med dette som utgangspunkt ønsker vi følgende til drøfting: ÅM - sak. Ledernes plass i organisasjonen - saksframlegg s. av

11 Hva skal til for at lederne blir i Utdanningsforbundet? Hva skal til for å rekruttere nye ledermedlemmer til Utdanningsforbundet? Hva er årsmøtets syn på å fremme forslag om å opprette egen medlemsgruppe for ledere? Vedlegg: Ingen ÅM - sak. Ledernes plass i organisasjonen - saksframlegg s. av

12 . Ramme for Opplandsforum

13 Saknr ÅM. Saksframlegg Saktittel Saksansvarlig Ramme for møte i Opplandsforum Toril Walby van Dijk 0 Sammendrag: Fylkesstyret foreslår ending i punkt : «Opplandsforum gjennomføres som et todagers kurs og holdes en gang i halvåret.» Fylkesstyret ønsker at avgjørelsen på om Opplandsforum skal gå over to dager og om det skal holdes en gang i halvåret legges til fylkesstyret. Dette med utgangspunkt i fylkeslagets ressurser, kapasitet og økonomi. Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Nytt punkt i rammer for møte i Opplandsforum: «Fylkesstyret avgjør om Opplandsforum gjennomføres som et ett- eller todagers kurs. Fylkesstyret avgjør også hyppighet og organisering av Opplandsforum ut fra behov og ressurser.» ÅM - sak. Ramme for møte i Opplandsforum - saksframlegg s. av

14 0 0 0 Saksutredning: Ramme for møte i Opplandsforum Vedtatt i årsmøte.. mai 0 sak.. Opplandsforum fastsettes i fylkeslagets kursplan.. Deltakere i Opplandsforum er: Lokallagsleder og hovedtillitsvalgt Tillitsvalgte/representanter fra medlemsgruppe barnehage ( stk) Tillitsvalgte/representanter fra medlemsgruppe grunnskole ( stk) Tillitsvalgte/representanter fra medlemsgruppe videregående opplæring ( stk) Tillitsvalgte/representanter fra ledere ( stk) Tillitsvalgte/representanter fra faglig administrativt støttesystem (FAS) og voksenopplæring ( stk til sammen) Tillitsvalgte/representanter fra høgskole og universitet (HU) inviteres Utover dette deltar fylkesstyret, representanter fra styret for pensjonistene og de ansatte.. Lokallag og fylkesstyret melder inn saker til fylkeskontoret innen frist satt av fylkeslaget.. Arbeidsgruppe for møtet blir valgt med en representant fra hver av medlemsgruppene barnehage, faglig administrativt støttesystem, grunnskole, videregående opplæring. Arbeidsgruppa gjennomgår innmeldte saker, setter sakliste og dagsorden i eget møte med fylkesleder eller nestleder.. Fylkeskontoret utarbeider og distribuerer saksdokument til lokallagene. Lokallagsleder er ansvarlig for videresending til møtedeltakerne.. Opplandsforum er rådgivende for fylkeslaget.. Opplandsforum gjennomføres som et todagers kurs og holdes en gang i halvåret.. Plenum ledes av to representanter fra arbeidsgruppa. Delte kursøkter ledes av kontaktpersoner for medlemsgruppene eller andre fylkesstyret utpeker.. Referat fra Opplandsforum i plenum skrives av de andre i arbeidsgruppa. 0. Referatet redegjør for diskusjonene i de enkelte sakene, hver sak ender opp i en konklusjon.. Kortfattet referat fra de delte kursøktene skrives av arbeidsgruppemedlemmene eller andre utpekte.. Møtesalen møbleres med kafébordoppsett.. Møte ledes fra et dirigentbord.. Arbeidsgruppa avgjør om sakene behandles med innlegg fra talerstol, mikrofoner ved bordene eller bruk av andre arbeidsformer. Vedlegg: Ingen ÅM - sak. Ramme for møte i Opplandsforum - saksframlegg s. av

15 . Oppfølging av barn med spesielle behov

16 Saknr ÅM. Saksframlegg Saktittel Saksansvarlig Oppfølging av barn med spesielle behov Aslak Stensrud Innmeldt sak fra årsmøtet i Utdanningsforbundet Østre Toten Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Fylkesstyret tar opp problemstillingen på Opplandsforum og Fokus lokallag. En oversikt utarbeides over hvilke kommuner som bevilger ekstra ressurser til spesialpedagogiske tiltak, og i hvilke kommuner dette forutsettes løst innenfor barnehagenes grunnressurs. Problemstillingen tas inn i arbeidet med barnehagepolitisk offensiv i Oppland og tas opp i sentralt kontaktforum for barnehage. Saksutredning: Barnehagelærerne har i lang tid vært bekymret for en krevende bemanningssituasjon i landets barnehager. På grunn av dårlig kommuneøkonomi blir bemanningen stadig presset til det ytterste og mange er bekymret for oppfølgingen barna får i barnehagen. En undersøkelse gjort i OECD land, viser at Norge er blant de dårligste i Europa når det gjelder antall pedagoger per barn i barnehagene. Mindre enn én av tre ansatte i norske barnehager, har utdanning som barnehagelærer. I Østre Toten møter barnehagelærerne de samme utfordringene som i landet ellers. De opplever at voksentettheten er svært presset og at oppgavene er mange. I mange av kommunens barnehager er det barn med særskilte behov og vedtak om spesialpedagogiske tiltak. Kommunen har et pedagogisk fagteam med støttepedagoger som ivaretar disse tiltakene, men ettersom behovet har økt de siste årene har de pedagogiske lederne fått et større ansvar for dette arbeidet. Disse barna skal blant annet ha ekstra språktrening, hjelp i sosiale situasjoner, fysioterapi, har ekstra behov for stell etc. I dag ivaretar de pedagogiske lederne mange av disse oppgavene, uten at voksentettheten på avdelingen er styrket. Denne disponeringen av de pedagogiske lederne gir dem mindre tid med den delen av barnegruppa som ikke har slike tiltak. Det er ofte et økt behov for samarbeid rundt barn med særskilte behov gjennom jevnlige møter med hjemmet og andre instanser. Denne oppfølgingen skjer som regel når den pedagogiske lederen egentlig skal være på avdelingen. Konsekvensen blir at bemanningen på avdelingen ofte blir redusert, noe som igjen går utover oppfølgingen av de andre barna. Barnehagelærerne i Østre Toten ønsker å belyse problemstillingen og stiller spørsmål om hvordan rollen pedagogisk leder har, når det gjelder spesialpedagogiske tiltak, bør utformes? Hva slags konsekvenser får det for de andre barna at den pedagogiske lederen på avdelingen stadig blir låst i andre oppgaver? ÅM - sak. Oppfølging av barn med spesielle behov - saksframlegg s. av

17 Vedlegg: Ingen ÅM - sak. Oppfølging av barn med spesielle behov - saksframlegg s. av