Innkomne saker fra klubber og medlemmer

Transkript

1 Årsmøte mars 2015 Innkomne saker fra klubber og medlemmer Sak 1 Seniorpolitikk for pedagogiske ledere Fremmet av: Vibeke Wirsching (styrer), Nebbestølen barnehage Ønske om at UDF kom med forslag om seniorpolitikk for de pedagogiske lederne. Sak 2 Vikarbudsjett i barnehagen Fremmet av: Vibeke Wirsching (styrer), Nebbestølen barnehage UDF bør legge press på Bergen kommune. De bør øke vikarbudsjettet (eventuelt kurs mot betalt vikar). Kvalitet koster. Personaltetthet. Sak 3 Voksentetthet Fremmet av: Inger Helene Neset (pedagogisk leder), Nebbestølen barnehage Øk antall voksne per barn. For mye ansvar, for få hender, ikke nok tid for alle oppgavene. Sak 4 Arbeidsmiljøloven Fremmet av: Lisbeth Sunde (pedagogisk konsulent), Nebbestølen barnehage Fortsette å kjempe for arbeidsmiljøloven som den er per dags dato. Stå på for våre rettigheter.

2 Side 2 Saken henvises til debatten under sak 9 Arbeidslivspolitikk. Sak 5 Planleggingstid i barnehagen Fremmet av: Lisbeth Sunde (pedagogisk konsulent), Nebbestølen barnehage Ubunden arbeidstid tilbake. Ønsker like mye oppmerksomhet som lærerne. Sak 6 Voksentetthet Fremmet av: Oxana Toranger (pedagogisk leder/at), Nebbestølen barnehage Økt vikarbudsjett. Vi kan dessverre ikke styre sykdom derfor har vi mange ganger ikke nok hender å ta godt vare på vår fremtid (barna), gjennomføre alle disse oppgavene som BK stiller til oss. Gi oss flere gode hender. Sak 7 Større lærertetthet i skolen Fremmet av: Wibecke Rathe Sondbø, tillitsvalgt Storetveit skole. Viktig for ennå bedre oppfølging av den enkelte elev. Sak 8 Oppfølging av de nye valgfagene Fremmet av: Wibecke Rathe Sondbø, tillitsvalgt Storetveit skole.

3 Side 3 I dag er det store forskjeller fra skole til skole om hvordan valgfagene drives og gjennomføres. Ønsker videre oppfølging. Saken henvises til debatten under sak 10 Utdanningspolitikk. Sak 9 Felles karakter i skriftlig norsk for sidemål og bokmål til eksamen i 10. trinn Dvs. kun to karakterer i norskfaget (ikke tre som i dag). En felles skriftlig i hoved- og sidemål, og en i norsk muntlig. (Jfr. Forsøksordningen som nå gjennomføres i Osloskolen.) Fremmet av: Wibecke Rathe Sondbø, tillitsvalgt Storetveit skole. Norskfaget er i endring. Nye elementer inn i norskfaget, et økende vurderingskrav, men en uforandret tidsressurs. (Norsklærere ved Storetveit skole stiller seg åpen for å kunne delta i et prøveprosjekt om innføring av to karakterer.) Saken henvises til debattene under sak 10 Utdanningspolitikk. Sak 10 Forlengelse av maksimum lønnsansiennitet Fremmet av: Trygve A. Borge, med støtte fra klubben på Bergen tekniske fagskole. I anledning av at både den rød-grønne regjeringen, og den nåværende borgerlige regjeringen ikke har klart å stoppe lærerflukten i skoleverket, ønsker vi å fremme et konserverende forslag. Fordi man i skolen opplever et frafall blant unge lærere på opp mot 50 % er det behov for tiltak som vil gjøre yrket mer attraktivt. Videreutdanning, etterutdanning, og all verdens kurs kan ikke endre det faktum at maksimum lønnsansiennitet oppnås etter 16 år. All den tid det er en klar sammenheng mellom lønn og yrkesanseelse, vil vårt forslag til tiltak for å styrke rekruttering og kontinuitet i yrket være å endre maksimum lønnsansiennitet. Vi fremmer derfor forslag om at det innledes forhandlinger om en forlengelse av maksimum lønnsansiennitet fra 16 år til 30 år.

4 Side 4 Sak 11 Vekting av Kunst og håndverk på ungdomstrinnet Fremmet av: Tone Valestrand, Ny Krohnborg skole Jeg har undervist i faget Kunst og håndverk i seks år på ungdomstrinnet. Faget er det som er lavest vektet i lag med gymnastikk, med hensyn til leseplikt. Dette fører til at man kommer opp i 19 undervisningstimer (60 minutter) for full undervisningsstilling. Siden faget er et svært krevende å undervise i, synes jeg at dette er meget urimelig. Det er også mye forarbeid og etterarbeid med innkjøp og retting av oppgaver. Siden jeg også har undervist i andre fag, som RLE og Mat og helse, i tillegg til vikartimer i alle fag, vet jeg at Kunst og håndverk er noe av det mest krevende faget man kan ha i skolen. Forslag til vedtak: Utdanningsforbundet Bergen skal arbeide for at leseplikten i Kunst og håndverk vektes vesentlig tyngre enn i dag. Sak 12 Faglig-pedagogisk dag Fremmet av: Klubben, Ny Krohnborg skole Som kjent går faglig-pedagogisk dag av stabelen 6. februar i år, og på skoleruten for Bergen er dette en vanlig undervisningsdag. Med mindre skoler enkeltvis endrer skoleruten, og flytter planleggingsdager, er altså dette arrangementet blokkert for lærere i bergensskolen. På programmet i år står en lang rekke interessante kurs, som går rett inn de viktigste satsningsområdene i læreplanen, og som regjeringen skal bruke store midler på gjennom etterutdanning av lærere. Vi nevner i fleng: Språklig kommunikasjon aktuell forskning i nordisk og allmenn språkvitenskap. Nordisk litteratur smakebiter.. Pedagogikk basert på ansvar, selvstendighet og merverdi for andre. Engelskspråklig påvirkning i norsk. Videreutdanning i matte og naturfag. En kort historie om klima. Geogebra. Norsk som andrespråk i skoleverket. Smakebiter på skriving.. Hvordan motivere skoleelever? Språktriangelet.

5 Side 5 Osv, osv. Vi synes det er synd at pedagogisk personale i bergensskolen ikke får delta på dette arrangementet. Vi registrerer også at vi gradvis har blitt fratatt muligheten til å delta. I over 20 år var dette en fast planleggingsdag på skoleruten. Så ble dette en valgfri planleggingsdag, der den enkelte skole/lærer kunne velge å delta. Nå er altså dagen blitt en vanlig undervisningsdag. Det er svært mange lærere i bergensskolen som gjerne ville gå på kursene som tilbys denne dagen. Klubben på Ny Krohnborg henstiller til Utdanningsforbundet Bergen om å jobbe for at Bergen kommune igjen legger en planleggingsdag i skoleruten som samsvarer med Faglig-pedagogisk dag på Universitetet. Forslag til vedtak: Utdanningsforbundet Bergen skal arbeide for at lærerne i kommunen igjen får en reell mulighet til å delta på faglig-pedagogisk dag ved Universitetet i Bergen. Saken henvises til debatten under sak 10 Utdanningspolitikk. Sak 13 Bemanningsnorm Fremmet av: Trine Brown Ramstad (AT) med støtte i klubben, Akasia Litlafjell Barnehage Vi er en barnehage med 7 avdelinger, hvor 5 av avdelingene er såkalt «aldersblandet» med barn mellom 0-6 år. På disse avdelingene har vi i høst hatt opp til 32 «enheter» barn på 2 pedagoger og 2 assistenter. En vanlig avdeling hos oss har gjerne 8 barn mellom 0-3 år og 16 barn mellom 3-6 år. Pedagogtettheten i barnehagen er etter loven på plass, men vi ser store utfordringer med å tilby barna et pedagogisk tilbud når totalbemanningen er såpass dårlig. Barnehagens åpningstid er fra noe som også påvirker bemanningen. I tillegg til ferier opparbeider hver ansatt 5 avspaseringsdager i året ved å delta på personalmøter på kveldstid. Når ansatte tar ut avspasering, samt er på kurs, settes det ikke inn vikar. Disse dagene er spesielt kritiske. Men selv i hverdagen, med 4 på jobb, er det for oss ingen tvil; vi klarer ikke å gi barna det tilbudet de etter Barnehageloven har krav på. At dere i Utdanningsforbundet kjemper for økt pedagogtetthet er vi selvsagt takknemlig for. Vi har stor yrkesstolthet og vet hvor viktig det er med pedagoger i barnehagene. Likevel er vi bekymret for konsekvensene av at det eventuelt vil komme en høyere pedagognorm før bemanningsnorm er på plass. Med tanke på hvor kritisk lav bemanningen er i vår og flere andre barnehager, ser vi at det barna trenger først og fremst er flere voksne. Frykten er nemlig at det ikke ville blitt tatt inn en ekstra pedagog på toppen, men at en pedagog byttes ut med en assistent. Og hva følger med en pedagogstilling? Jo, ubunden tid og enda mindre tid med barna. Med en bemanning som allerede er

6 Side 6 strekt så til de grader, så er ikke det ønskelig. Så; ja til økt pedagogtetthet, men kjemp for en akseptabel bemanningsnorm først. Sak 14 Seniorpolitikk for barnehagelærere må innføres Fremmet av: Klubben i Iristunet barnehage Sak 15 Førskolelærernes planleggingstid må økes Fremmet av: Klubben i Iristunet barnehage Sak 16 Arbeidstid betalt pause som for andre lærere i utdanningsløpet Fremmet av: Klubben i Iristunet barnehage Sak 17 Fordelingen av ansvar, lønn og stillinger når det gjelder pedagogene på avdeling i barnehagen Fremmet av: Odd Arild Viste, HT i SiB På dette området er det store forskjeller i dag, når det gjelder f eks hva slags ansvar og oppgaver en som er ansatt i en førskolelærerstilling (en underordnet pedagogstilling på avdeling) har. Jeg mener Utdanningsforbundet må utforme en politikk på dette området, som kan bidra til å rydde opp. Er det en løsning at alle pedagogene på avdeling likestilles? Bør pedagogisk lederstillingen knyttes opp til

7 Side 7 lovkravet om pedagogisk leder i forhold til antall barn? Sak 18 Åpningstider Fremmet av: Odd Arild Viste, HT i SiB Jeg mener vi bør mene noe om hvor lenge en barnehage skal holde åpent, med utgangspunkt i at barnehagen skal være et pedagogisk tilbud, og det at realiteten er at lange åpningstider ikke gir barnehagene mer penger. Mitt forslag er en norm på 9 timers åpningstid. Saken henvises til debatten under sak 4 Lønns- og arbeidsvilkår, og/eller sak 9 Arbeidslivspolitikk og/eller sak 10 Utdanningspolitikk. Sak 19 Seniorpolitikk i fagsenteret for spesialpedagoger og støttepedagoger Fremmet av: Klubben ved Ytrebygda PPT og fagsenter Sak 20 Spesialpedagogenes direkte arbeid med barn Fremmet av: Klubben ved Ytrebygda PPT og fagsenter Spesialpedagogene er bundet i 26 timer til direkte arbeid med barn, noe som er for mye. Tatt i betraktning av alt det andre som skal fylles inn i stillingene. Sak 21 Retten til sykepenger ved midlertidig ufør

8 Side 8 Fremmet av: Klubben ved Ytrebygda PPT og fagsenter Sak 22 Utdanningsgruppenes lønnsutvikling Fremmet av: Ole Helge Gundersen for klubben ved Liland skole Utdanningsgruppene har de senere årene hatt en dårlig lønnsutvikling. Dette sammenlignet med grupper innen både offentlig og privat sektor, som det er naturlig å sammenligne seg med. Samtidig har Utdanningsforbundet etter 2006 ført en lønnspolitikk hvor man gjennom forhandlinger med KS, har søkt å øke avstanden mellom utvalgte lønnskoder. Denne lønnstrategien ble, overfor medlemmene, første gang direkte presentert foran tariff 2014, hvor man i høringen spurte om medlemmene var enige i at "Utdanning skal lønne seg" og forklarte dette med påstanden; "Innenfor kommunal sektor er imidlertid lønnsforskjellene blitt så små at du får liten lønnsmessig uttelling for å jobbe i stillinger som krever høyere utdanning". Det ble ikke problematisert at dersom noen koder skulle prioriteres, så måtte andre nedprioriteres! Regner man på resultatene av lønnsforhandlingene i 2012 og tabellopplysninger i Unios økonomiske krav til KS i tariff 2014, vil man for eksempel, se at en adjunkt med 16 års ansiennitet, i de to siste lønnsoppgjørene, har fått kroner mindre i lønnsøkning, enn en adjunkt med fem års utdanning. For nyutdannede adjunkter er tallet kroner og gjennomsnittet for gruppen er kroner. Dette må sies å være betydelige forskjeller for våre inntektsgrupper! Klubben ved Liland skole ber på denne bakgrunn, at Utdanningsforbundet Bergen ber Utdanningsforbundet sentralt, overfor medlemmene å redegjøre for følgende: Er ikke Utdanningsforbundet betenkt over å føre en lønnspolitikk, hvor grupper av medlemmer som, i flere lønnsoppgjør, er blitt hengende etter i lønnsutviklingen generelt, også skal oppleve å bli betydelig lønnsmessig nedprioritert av sin egen fagforening. Har Utdanningsforbundet vært tydelig nok i å klargjøre overfor medlemmer og tillitsvalgte, de reelle konsekvensene av en lønnsstrategi som har til hensikt å strekke avstanden mellom lønnskodene?

9 Side 9 Hvilken legitimitet har Utdanningsforbundet hatt til å føre en lønnsstrategi hvor man strekker avstanden mellom lønnskodene? Har man gjennomført en åpen og demokratisk prosess som kan sies å ha gitt denne strategien legitimitet? Dersom man ønsker å stimulere til videreutdanning, burde ikke da Staten, gjennom KS, betale dette, og ikke som nå, at enkeltgrupper innen Utdanningsforbundet betaler for utdanningspolitiske mål, med mindrelønnsutvikling. Hvorfor har ikke Utdanningsforbundet, overfor medlemmene, redegjort for, og oppsummert medlemshøringen man gjennomførte i forkant av tariff Fikk forbundet da en tilstrekkelig støtte til å strekke avstanden mellom til lønnskodene? Saken bør behandles på grunn av sakens grunnleggende og prinsipielle karakter. Det er viktig å få belyst saken, for å søke å få avklart i hvilken grad Utdanningsforbundet har ført en demokratisk prosess i forbindelse med de siste lønnsoppgjørenes innretning i medlemmenes lønnsdanning. Saken er i løpet av 2014 søkt fremmet i spørsmålsform, overfor Utdanningsforbundet sentralt, både som innlegg i Utdanning.no, som brev til sentral ledelse sendt gjennom Utdanningsforbundet Bergen og som innlegg i Medlemsbladet Utdanning. Ingen av disse henvendelsene har resultert i svar fra Utdanningsforbundet sentralt. Sak 23 Jobbe for en styrket seniorpolitikk Fremmet av: Medlemmene på Storetveit skole Positivt og viktig med styrking av nyutdannede i form av nedsatt leseplikt for de som kommer ut i yrket, men feil at det skal gå på bekostning av andre medlemsgrupper i forbundet (seniorene) som i årets tariffoppgjør. Hardt å stå i yrket i dag. Mål på sikt at flere ønsker og klarer å stå løpet ut til pensjonsalder.