være med å bidra til at fylkeskommunen

Transkript

1 Politisk paneldebatt 22. mars Nordlys Hotell Alta Finnmárkku Finnmark Invitasjon til media Utdanningsforbundet er Norges nest største fagforening og har over medlemmer. Vi har medlemmer i hele utdanningssystemet. Utdanningsforbundet er politisk uavhengig. Utdanningsforbundet Finnmark/Finnmárkku Oahppolihttu er den største fag- og profesjonsorganisasjonen for ansatte innenfor oppvekstsektoren i Finnmark. Utdanningsforbundet Finnmark/Finnmárkku Oahppolihttu har ca medlemmer, med et fylkeskontor i Alta og lokale kontor i alle finnmarkskommuner. Utdanningsforbundet Finnmark som politisk aktør - våre mål: Utdanningsforbundet Finnmark/Finnmárkku Oahppolihttu vil arbeide for offentlige løsninger som kommer hele samfunnet til gode. Storting og regjering må, gjennom finansiering og styring av kommunesektoren, ta et større ansvar for likeverdige tjenestetilbud for alle. Utdanningsforbundet Finnmark vil fortsatt ha fokus på oppvekst- og utdanningsvilkår i nordområdene. Utdanningsforbundet Finnmark vil arbeide for å oppnå viktige klima- og miljøpolitiske mål. Utdanningsforbundet Finnmark/Finnmárkku Oahppolihttu vil; arbeide for gode og likeverdige oppvekstsvilkår for barn og unge i Finnmark. arbeide for at det ikke tillates ufaglærte i pedagogiske stillinger. arbeide for tiltak som sikrer fylket kvalifisert pedagogisk personale. arbeide for å bevare et godt offentlig velferdstilbud, bekjempe privatisering og motarbeide bruk av konkurranseutsetting i offentlig sektor. fortsette samarbeidet med andre organisasjoner og instanser for gode løsninger på de særskilte utfordringene Finnmark står overfor. arbeide for at det som en del av satsingen i nordområdene, settes inn tiltak på forskning knyttet til skole og utdanning. fortsatt ha fokus på oppvekst- og utdanningsvilkår i nordområdene, og arbeide for at utfordringer i Finnmark og nordområdene også sees i et urfolksperspektiv. arbeide for at Høgskolen i Finnmark og Samisk Høgskole skal ha rammevilkår som setter dem i stand til opprettholde og videreutvikle tilbud med høy kvalitet. arbeide for å opprettholde et desentralisert opplæringstilbud på alle nivå. arbeide for at samisk utdanning og forskning styrkes og videreutvikles, og at det utarbeides tilstrekkelig samiske læremidler. arbeide for at Opplæringslovens 9 også gjelder det samiske språket ved læremiddelutvikling. være med å bidra til at fylkeskommunen og kommunene Reduserer sine utslipp av klimagasser. bli et sertifisert miljøfyrtårn. arbeide for en mer miljøvennlig møte- og kursvirksomhet.

2 Polistisk paneldebatt - Utfordringer til finnmarkspolitikerne 22. mars Nordlys Hotell Alta Agenda for politisk debatt mars Nordlys Hotell Alta: Oppstart kl Avslutning kl med innlagte pauser og lunsj. Sted: Nordlys Hotell Alta 1. Hvert parti får 2, 5 minutter innledning der de bes om å svare på utfordringene skissert under. 2. Hvert parti får anledning til 1 minutts kommentar til de andres innledninger. 3. Det settes av minutter til spørsmål fra salen. 4. Hvert parti gis 2 minutters avslutningsinnlegg. Fredag 22. mars: Forberedelse til utspørringen av listetoppene Politisk utspørring, panel Kaffepause, noe å bite i Politisk utspørring, panel, fortsetter 1400 Avslutning, lunsj og hjemreise Politikere/kandidater: Arbeiderpartiet: 1. kandidat Helga Pedersen Kystpartiet: 1. kandidat Bengt Stabrun Johansen Venstre: 1. kandidat Trine Noodt Høyre: 2. kandidat Laila Davidsen SV: 1. kandidat Kirsti Bergstø KrF: 1. kandidat Knut Klevstad FrP: 2. kandidat Ronny Berg Rødt: 1. kandidat Synnøve Thomassen SP: 1. kandidat Geir Iversen Utfordringer til listetoppene til Stortingsvalget 2013: 1. Hvordan vil ditt parti jobbe for et sterkt høgskolemiljø i Finnmark? Dette handler om situasjonen til Sami Allaskuvla og den fusjonerte Høgskolen i Finnmark. Sami Allaskuvla har så store problemer med å rekruttere studenter at de ikke klarer å starte opp lærer- og førskolelærerutdanning så jevnlig som de ønsker. Samtidig er det stor mangel på førskolelærere og lærer med samisk kompetanse. Etableringa av Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet er en fusjon der Høgskolen i Finnmark inngår, og slike fusjonsprosesser betyr alltid en usikkerhet i en overgangsfase. Også vi i Utdanningsforbundet Finnmark er bekymret mht framtidige utdanningstilbud for lærere i barnehager og skoler. Får vi et sterkt nok miljø i Alta?

3 Vi tror det er viktig å ha sterke utdanningsinstitusjoner lokalisert i fylket og at dette har verdifulle ringvirkninger både i forhold til kompetanseutvikling og i forhold til å rekruttere fagfolk til fylket. Rapporten «Studentvandringer» (Rapporter 6013 fra SSB) slår bl.a fast at «Studiestedene i Finnmark viser også klart større lokal tilførsel av høyt utdannede enn det den lokale rekrutteringen til studier tilsier, noe som er nærliggende å se i sammenheng med virkninger av tiltakssonen i nord» (s 4). Videre heter det at «økonomiske og administrative fag, humanistiske og estetiske fag, lærerutdanning og pedagogiske fag og helse- og sosialfag viser høyest andel lokal rekruttering til studier» (s 4), og at lærerutdanning og pedagogiske fag og helse- og sosialfag har stor lokal betydning for rekruttering av fagfolk til de fylkene utdanningene ligger i (s 99). «Studieregionen Alta..har en vesentlig større lokal tilførsel av nye høyt utdannede enn det den lokale rekrutteringen skulle tilsi» (s 101) «Den lokale betydningen av universitetsog høgskolestudiene i Nord-Norge er i snitt høy, og over landsgjennomsnittet» (s 102). 2. Hvordan vil ditt parti arbeide for å styrke bemanninga og øke pedagogtettheten i barnehagene? Dette handler om å gå videre med den barnehagesatsinga som starta med utbygging av antall barnehageplasser. Nå er turen kommet til å utvikle barnehagene videre med fokus på innhold og kvalitet. Da er den viktigste faktoren at man har nok personell og personell med god kompetanse. Barnehagen er det første trinnet i utdanningssystemet vårt, selve grunnmuren, det er her grunnlaget legges for hvor godt et menneske skal lykkes i sitt videre livsløp. Våre førskolelærere sier at de allerede i barnehagen kan se hvem som står i fare for å få problemer i sitt skoleløp, fra grunnskole og også videre inn i den videregående opplæringa. Barnehagen er en arena for omsorg, læring, utvikling og danning og skal være noe langt mer enn en oppbevaringsplass for barna mens foreldrene er på arbeid. For å forvalte dette mandatet, trengs det godt utdanna personell; førskolelærere. Disse må rekrutteres. Mange førskolelærere er i dag i andre yrker, og mange flere må utdannes. Slik situasjonen er i dag, der det enkelt kan innvilges dispensasjon fra utdanningskravet, bidrar det ikke til å gi yrket den status det fortjener og trenger for å være attraktivt. Utdanningsforbundet Finnmark ser med bekymring på den nedskjæringa barnehagene nå blir utsatt for. Kommunebudsjettene rekker ikke til for å løse de oppgavene kommunene skal utføre. I halvparten av landets kommuner kuttes det i barnehagesektor, og en ikke ubetydelig del av dette kommer i form av bemanningskutt. Dette er ei utvikling i feil retning, og det yter ikke barna det tilbudet de har krav på. Rammeplanen gir et bredt samfunnsmandat og et allsidig oppdrag til barnehagene. Det er derfor viktig at den pedagogiske bemanninga styrkes. 3. Hva vil ditt parti gjøre for å sikre at Finnmarksungdom gis likeverdige muligheter til å skaffe seg fag- og studiekompetanse sammenligna med resten av landet? Dette handler om tilgjengeligheten på opplæringstilbud, avstander, tilrettelagte bomuligheter for ungdom og finansieringssystemer. Statistikken viser at Finnmark fortsatt har lav gjennomføringsgrad og lave resultater sammenligna med gjennomsnittet for landet. Fylket vårt har helt særegne utfordringer mht til avstander, kommunikasjoner og klima og begrensninger dette fører med seg når det gjelder kontakten mellom hjem(-sted) og skole(-sted). Samtidig er kompetansebehovet i fylket sort, slik at det er ønskelig at vi får utdanna flest mulig av egne ungdommer. I et stramt arbeidsmarked er utfordringene ekstra store i Finnmark, det vet vi av erfaring.

4 Samtidig ser vi at en større andel av våre ungdommer enn ellers i landet begynner å ta opp studielån allerede fra videregående. Pga kostnadene ved å være borteboere, blir det som skulle være en offentlig oppgave å bære, overført privatøkonomien til elever/foreldre. Både pga at opplæringstilbud ikke finnes i nærmiljøet og fordi kostnadene for den enkelte blir relativt store, er det forståelig at motivasjonen for å søke og å gjennomføre videregående opplæring er lavere i Finnmark enn i landet for øvrig. Det vil derfor være en viktig politisk utfordring å finne tiltak som gjør fag- og studiekompetanse like tilgjengelig for våre ungdommer. 4. Hvordan vil ditt parti arbeide for å sikre nok fagfolk til fylket? Dette handler både om hvordan vi skal fylle ledige stillinger med kvalifisert personale og om hvordan vi skal unngå at man må ta inn ufaglærte ved ethvert tilfelle av etter- og videreutdanning, permisjon eller sykefravær blant de ansatte. Ingen skoler eller barnehager i fylket vårt har tilfredsstillende vikarordninger, men alle virksomhetene har erfaring med at de hvert år har sykefravær, de har folk på etter- og videreutdanning, og de innkaller selv til møter og kurs, men det er ikke avsatt ei krone til vikar. Når man ikke har vikarordninger, er resultatet ofte at tilbud uteblir. Vikar settes ikke inn, rett og slett fordi menneskene ikke er der. Med 1,7 % arbeidsledighet- som i Sør-Varanger, er det ingen å finne. Når vikar ikke settes inn, betyr det at tilbudet forringes; planer følges ikke opp, det faglige innholdet må endres, grupper slås sammen og det blir et tilbud mer prega av tilsyn enn av pedagogisk og faglig utvikling. Situasjonen forverres ytterligere ved at stadig flere kommuner gjør vedtak om at det ikke skal settes inn vikar i arbeidsgiverperioden. Finnmark er prega av en høyere andel korttidsfravær enn gjennomsnittet for landet, og dette betyr at vi har en større del av sykefraværet innenfor arbeidsgiverperioden. Konsekvensene av dette er at barn og unge i Finnmark i sterkere grad enn for øvrig for landet, får svekka sine tilbud i barnehage og skole pga vikarsituasjonen. Dette er alvorlig. 5. Hvordan vil ditt parti arbeide for at samisk barnehage og samisk skole skal få en reelt likeverdig status i Norge? Dette handler om å komme bort fra «etterpå-statusen» for samisk. For vi ser at alt som gjelder samisk barnehage og skole utarbeides lenge etter det som kommer for norsk barnehage og skole. Rammeplanen for barnehagene og læreplanene for skolen kom på samisk og med tilrettelagt samisk innhold lenge etter at det var ferdig utarbeidet på norsk. Prøveeksemplarer for skriftlig eksamen i grunnskolen, kom mange år seinere for samisk. For nasjonale prøver i lesing skjedde det samme. Rammeplan for ny grunnskolelærerutdanning er iverksatt for norsk lærerutdanning, men oppdraget med å utvikle planene for samisk lærerutdanning lå tre år i direktoratet før det nå er lagt ut til utviklere. Barnehageloven og rammeplanen for barnehagen har for vage formuleringer til at man gjennom disse sikrer rettighetene for barn som bor utenfor det samiske forvaltningsområdet. Det er store variasjoner, men generelt sett kan en si at kommunene besitter lite kompetanse innen dette området. Dette har selvfølgelig konsekvenser for hele sektoren, og vi ser da også at antallet som velger samisk som første- og andrespråk er nedadgående, Sami Allaskuvla har så store utfordringer når det gjelder å rekruttere studenter at de flere år på rad ikke har kunnet starte opp tilbud. Alle de samiske språka er trua, men det hviler et stort ansvar på organisasjoner og politikere fra Finnmark å arbeide grundig med vilkår og tiltak for nordsamisk. Rekruttering av nok samiske pedagoger til barnehager og skoler er en viktig del av dette. 6. Hvordan vil ditt parti arbeide for ivaretakelse av samisk? 3. Hvordan vil ditt parti jobbe for et sterkt høgskolemiljø i Finnmark? Dette handler om situasjonen til Sami Allaskuvla og den fusjonerte Høgskolen i Finnmark. Sami Allaskuvla har så store problemer med å rekruttere studenter at de ikke klarer å starte opp lærer- og

5 førskolelærerutdanning så jevnlig som de ønsker. Samtidig er det stor mangel på førskolelærere og lærer med samisk kompetanse. Etableringa av Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet er en fusjon der Høgskolen i Finnmark inngår, og slike fusjonsprosesser betyr alltid en usikkerhet i en overgangsfase. Også vi i Utdanningsforbundet Finnmark er bekymret mht framtidige utdanningstilbud for lærere i barnehager og skoler. Får vi et sterkt nok miljø i Alta? Vi tror det er viktig å ha sterke utdanningsinstitusjoner lokalisert i fylket og at dette har verdifulle ringvirkninger både i forhold til kompetanseutvikling og i forhold til å rekruttere fagfolk til fylket. Rapporten «Studentvandringer» (Rapporter 6013 fra SSB) slår bl.a fast at «Studiestedene i Finnmark viser også klart større lokal tilførsel av høyt utdannede enn det den lokale rekrutteringen til studier tilsier, noe som er nærliggende å se i sammenheng med virkninger av tiltakssonen i nord» (s 4). Videre heter det at «økonomiske og administrative fag, humanistiske og estetiske fag, lærerutdanning og pedagogiske fag og helse- og sosialfag viser høyest andel lokal rekruttering til studier» (s 4), og at lærerutdanning og pedagogiske fag og helse- og sosialfag har stor lokal betydning for rekruttering av fagfolk til de fylkene utdanningene ligger i (s 99). «Studieregionen Alta..har en vesentlig større lokal tilførsel av nye høyt utdannede enn det den lokale rekrutteringen skulle tilsi» (s 101) «Den lokale betydningen av universitetsog høgskolestudiene i Nord-Norge er i snitt høy, og over landsgjennomsnittet» (s 102).