Tariff 2014: Organisasjonsmessig behandling

Transkript

1 Vår dato Deres dato Deres referanse Vår referanse 136/13 Arkivkode Vår saksbehandler BMO Telefon E-post Utdanningsforbundet Hordaland Tariff 2014: Organisasjonsmessig behandling Oppbygging av dette dokumentet: Innledningsvis i dokumentet drøfter lokallaget de generelle spørsmålene som er rettet mot lokal- og fylkeslag. Deretter følger den delen som både klubber og lokallagsstyret har drøftet. Innspillene fra medlemsmøtene er tatt med i lokallagsstyrets vurderinger. I teksten er alle innspill fra lokallagsstyret skrevet i kursiv. Når det gjelder innspillene fra lederne er hele teksten bygget på lokallagsstyret sine meninger. Det skal likevel påpekes at det her er hentet inn synspunkter fra både lederrådet lokalt, medlemsmøte for lederne, samt direkte innspill fra enkelte ledermedlemmer. Generelle spørsmål til lokallaget: Frontfagsmodellen Utdanningsforbundet Bergen er enig i at tariffoppgjørene i offentlig sektor skal bygge på en utvidet frontfagsmodell. For at det skal være en sammenheng i lønnsutvikling for hele samfunnet, og for at balansen mellom moderasjon og legitime krav om velstandsøkning skal bli god, er det viktig at det er en modell som sikrer rettferdig fordeling av lønn for de ulike gruppene i samfunnet. Modellen må også brukes slik at kompetanse og utdanning vil lønne seg bedre i offentlig sektor. Lønnsfordeling mellom ulike yrkesgrupper Vi er av den oppfatning at det over tid i offentlig sektor, og spesielt i kommunene, har vært en utvikling der utdanning ikke har blitt verdsatt godt nok. Profilen på de siste hovedtariffoppgjørene har medført at høgskolegruppene, og i særlig grad lærerne i skolen, har fått en mindrelønnsutvikling. Utdanningsforbundet Bergen mener at Utdanningsforbundets hovedprioritering i Tariff 2014 må være at høgskolegruppene generelt, og lærerne i skolen spesielt, får kompensert den mindrelønnsutviklingen som har vært. Dette må løses gjennom at generelle tillegg gis som prosenttillegg, samt at det blir gitt ekstra kompensasjon på disse gruppene sine minstelønnstabeller. Det er en generell problemstilling at kompetanse og utdanning gir for lav lønnsmessig uttelling. Eksempelvis er det i dag slik at fagarbeidere, og i noen tilfeller også ufaglærte, ligger alt for tett opp til barnehagelærere sin lønn. Statistikker viser at barnehagelærerne kommer svært dårlig ut når det gjelder livslønn, og forskjellen mellom ufaglærte/fagarbeidere og barnehagelærerne er en av grunnene til dette. Dette oppleves som uakseptabelt. Adresse Postboks 1951 Nordnes 5817 Bergen Besøksadresse Strandgt Bergen E-post/Internett Telefon bergen@utdanningsforbundet.no Telefaks Org.nr

2 Side 2 Sentral og lokal lønnsdannelse Utdanningsforbundet Bergen er bekymret for en utvikling der Utdanningsforbundet i større grad enn tidligere skal benytte lokale virkemidler for å oppnå lønnsutvikling på linje med samfunnet for øvrig. Vi er enige i at de lokale tariffbestemmelsene som finnes i dag skal nyttes aktivt, men mener dette ikke må erstatte arbeidet med å motarbeide avsetning til lokale pottforhandlinger. Utdanningsforbundet må forsterke det kollektive og den egalitære kulturen i organisasjonen. Fagforeningens betydning må styrkes, og en må motarbeide tendenser til å svekke fagforeningens samfunnsmessige medansvar og medvirkning. Utdanningsforbundet sitt ansvar for lærerprofesjonen, som også omfatter lederne, må medføre at organisasjonen også sentralt aktivt arbeider for at det blir like lønns- og arbeidsforhold for alle ledere og lærere i hele landet. Utdanningsforbundet må derfor utarbeide en strategi som har som siktemål å motarbeide lokale forhandlinger og å gjeninnføre sentrale forhandlinger for hele lærerprofesjonen. Dette må også underbygges med kravet om at det ikke er bostedskommune som avgjør kvaliteten i skolen og barnehagene. Enhetene skal være like gode uansett hvor en oppholder seg i landet. Vi mener også at Utdanningsforbundet fortsatt må prioritere arbeidet med å få mer likeverdighet i lokale forhandlinger. I denne forbindelse er forbedringer i bestemmelser om «god forhandlingsskikk» viktig, og da spesielt organisasjonenes rett til innsyn i lister, krav og tilbud. Vi mener også at det må være tvistebestemmelser som i større grad enn i dag bygger opp under prinsippet om likeverdighet. Arbeidstid for lærerprofesjonene Arbeidstid for lærerprofesjonene er i utgangspunktet ikke tema for tariffoppgjøret i KS til våren. Vi er av den oppfatning at våre medlemmer ikke vil være tjent med at dette bringes inn her. Samtidig vet vi at medlemmene oppfatter arbeidstid som et vel så viktig tema som lønn og andre tariffspørsmål. Utdanningsforbundet må derfor være beredt til å ta alle virkemidler i bruk for å sikre et tilstrekkelig vern for medlemmene i forestående arbeidstidsforhandlinger. En arbeidstidsavtale må etter vår mening ikke forringe den enkelte arbeidstakers vern mot arbeidsbelastning, selv om dette settes opp mot kvaliteten i skolen eller barnehagen. Det må også prioriteres elementer som sikrer autonomien, herunder nok tid og råderett over tid, til individuelt for- og etterarbeid. Prinsipielt er det mindre vesentlig at avsatt tid til individuelt for- og etterarbeid, der læreren selv har råderett over tiden, ikke er bundet til arbeidsstedet. Vi vil imidlertid påpeke at dette forutsetter at det er gode nok kontorfasiliteter på arbeidsstedet. Vi ser at slike fasiliteter ikke finnes i dag i barnehagene, og også mange skoler har manglende fasiliteter.

3 Side 3 Pensjon Vi er av den klare oppfatning at parolen fra må videreføres. Vi kan ikke akseptere at pensjonsordningene gjøres dårligere. I alle forhandlinger om inngåelse eller revidering av tariffavtaler må det være et krav fra Utdanningsforbundet at pensjon inngår i avtalen. Utdanningsforbundet må fortsatt være kompromissløse på at det skal være ytelsesbaserte pensjonsordninger. Det må sikres gode AFP-ordninger i alle tariffavtaler der Utdanningsforbundet er part. Faglige karriereveier Utdanningsforbundet Bergen erkjenner at det er gjort vedtak om at organisasjonen skal være proaktive i forhold til å utvikle faglige karriereveier. Vi mener imidlertid at det er mulig å se på slike ordninger i sammenheng med vår øvrige politikk, spesielt i forhold til lønns- og arbeidsvilkår. De kriteriene for kvalitetsutvikling for skoler og barnehager som best kan nyttes i forhold til målsetningen om å øke kvaliteten i det direkte arbeidet med barn, vil, etter vår oppfatning, være formal kompetanse og funksjoner. Forutsetningen for at det skal være karriereveier knyttet til disse kriteriene, vil være at det legges til rette i arbeidstidsavtaler for at denne kompetansen deles med kollegiet. Spørsmål til medlemsgruppene: 1. Lærere i skolen Generelle spørsmål Her er det er noen hovedtemaer som trekkes frem og i tillegg tas det opp en rekke mindre temaer. Innspillene som går mot både individ-, klubb- og lokallagsnivå samt sentralleddet er listet opp i egne vedlegg fordelt på tema. Her følger en kort sammenfatning av innspillene rettet mot sentralleddet og delvis lokallagsnivå. Arbeidstid Engasjementet rundt arbeidstid er svært stort og de fleste klubbene har gitt innspill på dette temaet. Til forskjell fra de fleste andre temaene er det her også mange innspill på hva den enkelte og klubben kan gjøre. Oppsummeringen er basert på innspillene til både lokallag og sentralledd. Viktigheten av at lærerne må ha tid til å være lærere og kunne fokusere på kjerneoppgavene kommer generelt tydelig frem i svarene. Veldig mange klubber er opptatt av at leseplikten må reduseres, dette gjelder særlig på barnetrinnet. Samtidig er det viktig at bunden tid skal brukes til for- og etterarbeid og at antall andre oppgaver reduseres (se også under temaet Byråkratisering).

4 Side 4 Flere klubber spiller inn at den ubundne tiden må økes. Flere mener at fleksibel arbeidstid er avgjørende for kvaliteten. Økt kontaktlærertid spilles også inn som et vesentlig element. Mange er opptatt av at om man ikke klarer å fremforhandle en bedre avtale må man beholde den vi har i dag. Vi viser for øvrig til lokallagsstyrets innledende merknad til arbeidstid. Byråkratisering/testing Dette temaet er klubbene svært opptatt av. Også her er det mange innspill på hva den enkelte og klubben kan gjøre. Oppsummeringen er basert på innspillene til både lokallag og sentralledd. Svært mange klubber spiller inn at mengden av rapportering og dokumentasjon er alt for omfattende og at byråkratiseringen av læreryrket må reverseres. Det er en opplevelse av at kravene går ut over det pedagogiske arbeidet og autonomien til lærerne. Det etterlyses sterkere nasjonale retningslinjer for hva som er god disponering av lærernes arbeidstid og kompetanse, og for hvilke oppgaver som burde utføres av andre yrkesgrupper. En del trekker også frem at testingen har tatt for mye overhånd. Flere klubber har gitt uttrykk for at karakterer på barnetrinnet er uønsket. Lønn Her er oppsummeringen basert på innspillene til både lokallag og sentralledd, og må ses i sammenheng med de to konkrete spørsmålene om lønn. Generelt er det viktig for klubbene at lønnen til lærerne avspeiler ansvar og kompetanse og er med på å øke statusen til yrket. Det fremheves også at mindrelønnsutviklingen må rettes opp. Mange klubber mener at ansiennitet skal lønne seg og at det bør jobbes for et ekstra ansiennitetstrinn. Dette ses også på som et seniorpolitisk tiltak. Noen peker på at kompetanselønnssystemet må utvides, og at lønnstillegg for kompetanse utover gradskrav må fremforhandles sentralt. Funksjonstillegg trekkes også frem som et viktig element, bl.a. økt kontaktlærertillegg, men også godtgjøring for andre funksjoner. Etter- og videreutdanning Mange klubber er opptatt av det skal være godt tilrettelagt for etter- og videreutdanning. Det pekes her særlig på viktigheten av at den type utdanning fullfinansieres, altså at det gis permisjon med lønn, at egenandeler fjernes og alle studieutgifter dekkes inn av skolen/skoleeier.

5 Side 5 Man er også opptatt av at studietilbudet slik det er i dag ikke dekker inn det faglige behovet for etter- og videreutdanning. Det trenges flere studieplasser og større reell mulighet til å påbegynne et studium. Muligheten for et «sabbatsår» nevnes også. Fra lokallaget sin side vil vi påpeke at rett til videreutdanning må være på plass før en kan innføre en plikt for den enkelte. Det er vesentlig at kommunene tilbyr alle lærere som ønsker det videreutdanning i de fag som det stilles kompetansekrav til i forskrift, og at alle lærere uavhengig at alder og kompetanse får samme rett til videreutdanning. Dersom kompetanseforskiftene endres, må lærere som ikke lenger har formell kompetanse til å undervise i sine fag prioriteres. Det er også vesentlig at det legges til rette gjennom lønn og arbeidstid for at en skal kunne ta i bruk retten til videreutdanning. For en pliktig videreutdanning er det en forutsetning at kostnaden for dette som helhet ligger på arbeidsgiver. Klasse-/gruppestørrelse og lærertetthet Mange klubber trekker frem viktigheten av at det arbeides for å begrense antall elever per lærer. Det gjelder både størrelsen på undervisningsgrupper/klasser og kontaktlærergrupper. Det foreslås et lovfestet maksimumsantall på 20 elever i en klasse. For kontaktlærergruppene pekes det på at 15 elever er et passende antall. Det er også ønsket en generelt større lærertetthet. Lokallaget er enig i at det er vesentlig med mindre gruppestørrelser og høyere lærertetthet, uten at lokallagsstyret nå vil tallfeste det ideelle antallet elever i en gruppe. Synliggjøring og status En del klubber mener at Utdanningsforbundet kan være mer synlig i media og overfor medlemmene. Det blir trukket frem at forbundet særlig under valgkampen i større grad kunne markert seg mot det som blir kalt «offentlig mobbing» av lærerne. Det er viktig at forbundet blir tydeligere og mindre snill, og samtidig bidrar til at læreryrkets status økes ved å «fremsnakke» lærerne og lærernes kompetanse. Ressurser Noen klubber er opptatt av at ressurstildelingene til skolene er for lave og at de må økes. Mer ressurser til elever med særskilte behov nevnes eksplisitt. Pensjon Noen få klubber trakk frem at det bør arbeides for å beholde så mye som overhodet mulig av dagens pensjonsordning med ytelsesbasert pensjonsordning og AFP. Vi viser for øvrig her til lokallaget sitt innspill når det gjelder pensjon.

6 Side 6 Utdanning skal lønne seg 63 klubber har svart, 56 svarer enig og 7 svarer uenig. Når det gjelder de som har sagt seg enig er det mange «men»: Svært mange trekker frem bedre uttelling for ansiennitet (20 klubber om lag) Mange trekker frem at også adjunktutdanning må lønne seg, at bredde må telle på lik linje som dybde. Enkelte trekker også fram at for store lønnsforskjeller er negativt, og noen går så langt som til å si at det må være lik %-vis uttelling. (19 klubber) Muligheten for rett til etterutdanning/videreutdanning, men ikke plikt. Dette må gi lønnsmessig gevinst, selv om ikke det er «poenggivende». (11) Noen fokuserer på pensjon og økt fokus på seniorene. (Det kommer jo også til uttrykk når man ønsker lengre ansiennitetsstiger.) Prinsipielt er lokallaget enige i at Utdanningsforbundet skal prioritere de med lengst utdanning, både når det gjelder dybde (master) og bredde (adjunkt med tillegg). Først og fremst handler dette om at de som har tatt videreutdanning utover 4 år ikke får god nok lønnsmessig uttelling for dette, samt at forskjellen mellom de ulike kodene minsket i løpet av 2000-tallet. Vi vil likevel påpeke at innspill fra medlemsmøte knyttet til at det langt fra er uproblematisk for en fagforening å forfordele en stor del av medlemsmassen. Spesielt blir dette problematisk når alle lærergruppene har hatt en mindrelønnsutvikling, men også knyttet til at denne store gruppen har bidratt vesentlig i de tariffstreikene vi har hatt, men føler de selv har fått svært lite utbytte av dette. Vi erkjenner at det kan bli en stor utfordring for organisasjonen å takle en slik uro, og mener derfor at det bør vurderes nøye hvorvidt dette er riktig strategi. Lokale lønnstillegg på toppen av sentrale 63 klubber har svart, alle har svart ja, bortsett fra en klubb som er usikker. Her er gjengangeren i kommentarene at det ikke må være «trynetillegg» og endel understreker at de helst vil ha alt sentralt fordelt. Det trekkes frem at tillegg gitt for kompetanse, kontaktlærer og andre funksjoner bør flyte oppå. Slik utviklingen har vært de siste 10 årene er det riktig å si at det har vært krevende pedagogisk å forklare at tillegg som er gitt spises opp. Vi har også vært i den situasjon at de tillegg som er gitt, til nå, i hovedsak har vært gitt etter objektive kriterier. Vi mener likevel at en slik politikk kan medføre at alle ulikheter skapt gjennom lokale forhandlinger vil sementeres, og dette kan bli et angrep på fellesskolen. Ulike kommuner prioriterer ulike grupper, og i mange kommuner kommer lærergruppene dårlig ut. Det er også slik at dette vil medføre økt fokus på lokale tillegg, og at dette også kan øke kravet om større potter til dette fra arbeidsgiver. Vi mener også at det vil bli vanskeligere å oppnå lokale minstelønnsstiger lokalt, der disse brukes til å rette opp skjevheter.

7 Side 7 Prinsipielt er det også problematisk for lokallagsstyret å gå inn for ordninger som gjør at lokale forhandlinger får større verdi for den enkelte lærers lønnsfastsetting. Dette er ikke i tråd med Utdanningsforbundets vedtatte politikk. Utdanningsforbundet Bergen er imot at lokale tillegg skal flyte på toppen. Vi mener imidlertid det vil være gunstig med avtaler som sikrer at funksjonstillegg og kompetansetillegg videreføres. 2. Lærer i barnehagen Generelle spørsmål Lønn Mange av medlemmene relaterer lønnen sin til fagarbeiderne. Forskjellen mellom barnehagelærer og fagarbeidere må økes, og en nyutdannet barnehagelærer må tjene mer enn fagarbeider på 10.årstrinnet. Det oppleves som urettferdig og en degradering av barnehagelærernes kompetanse at lønnsforskjellene er for små. Det bidrar i stor grad til at barnehagelæreres livslønn er langt lavere enn de andre gruppene i barnehagen, og i samfunnet for øvrig for den del. Denne relasjonen er viktig å gjøre noe med. Lokallaget er enig i disse innspillene, og vil også påpeke at systemet med dispensasjon fra utdanningskravet som barnehagelærer, og i særdeleshet muligheten for varig dispensasjon, gjør også at en del ufaglærte tjener bedre enn de med utdanning. Dersom vi ikke klarer å få vekk muligheten for dispensasjon, må det i hvert fall sikres at det ikke lønner seg lønnsmessig å være uten utdanning. Vi ser at det kunne vært hensiktsmessig at tariffavtalen ikke åpner for at ufaglærte lønnes i høgskolekoden, selv om de innehar slik stilling med dispensasjon fra utdanningskravet. Arbeidstid Det er en opplevelse hos alle barnehagelærere om at tiden ikke strekker til. Det vil derfor være svært viktig at arbeidstidsavtaler både i KS, PBL og andre områder sikrer tid til individuelt arbeid. Hvorvidt tiden er bundet på arbeidsplassen er langt mindre viktig enn at barnehagelærerne får råderett over tiden. Det oppleves at 4 timer er et absolutt minimum, og mange mener 6 timer vil være mer naturlig. Det må i tillegg til tid en selv råder over til planlegging og etterarbeid, avsettes tid til faglig samarbeid. Slik sett kan det være naturlig med en tredeling av arbeidstiden. Barnehagene endrer seg med tiden, og det brukes i dag langt mer tid til dokumentasjon enn tidligere. I denne forbindelse vil det være viktig å fortsette arbeidet med å lage en oversikt over innholdet i en barnehagelærers jobb. Dette bør brukes i arbeidet med nye arbeidstidsavtaler.

8 Side 8 Mange klubber spiller inn at mengden av rapportering og dokumentasjon er alt for omfattende og at byråkratiseringen av barnehagen må reverseres. Det er en opplevelse av at kravene går ut over det pedagogiske arbeidet og autonomien til barnehagelærerne. Det etterlyses sterkere nasjonale retningslinjer for hva som er god disponering av barnehagelærerne arbeidstid og kompetanse, og for hvilke oppgaver som burde utføres av andre yrkesgrupper. Vi viser for øvrig til lokallagsstyrets innledende merknad til arbeidstid. Bemanning Bemanningsnorm, pedagognorm, norm for gruppestørrelser og arealnorm er vesentlige elementer for å beholde barnehagelærerne i barnehagen. Der lønn vil være vesentlig for å rekruttere nok barnehagelærere, vil disse faktorene være avgjørende for å beholde barnehagelærerne i barnehagen. Det ligger en forventning hos medlemmene om fortsatt arbeid for krav til en bemanning på 1:3/1:6, med en pedagogdekning på 50 %. Lokallaget er enige i disse innspillene fra klubbene. Videreutdanning Utdanningsnivået for barnehagelærere øker. Flere tar videreutdanning, og det må være et system som gjør at dette ikke medfører at livslønnen går ned. Det bør være en rett til videreutdanning for alle barnehagelærere, for eksempel hvert tiende år, men dersom det skal være en plikt til videreutdanning for alle, må det sikres at det legges til rette for fri med lønn for å ta slik utdanning. Se for øvrig innspill til etter- og videreutdanning for lærere i skolen. Praksislærere Det må arbeides for bedre vilkår for praksislærere. Dette gjelder både tid til å utføre veiledning, og også kompensasjon for ansvaret det innebærer. Seniortiltak Medlemmene ønsker bedre seniortiltak. Disse kan sammenfattes slik -redusert arbeidstid med full lønn -særaldersgrense -generelt bedre tilrettelegging for seniorer Foreldretilpasning Tiltak slik som lengre åpningstid, makspris, flere opptak med mer, må ikke gå på bekostning av kvaliteten og bemanningen i det tilbudet som gis. Lokallaget er enige i innspillene fra klubbene angående praksislærere, seniortiltak og foreldretilpasning.

9 Side 9 KS: Lokale lønnstillegg på toppen av sentrale Barnehagelærerne er opptatt av at lønnen skal forhandles sentralt, og at lønn for barnehagelærer skal være lik i alle kommuner. En mener likevel at dersom man har lokale forhandlinger, bør disse flyte på toppen av minstelønn. Se lokallagets innspill til dette spørsmålet for lærerne i skolen. Garantibestemmelser Barnehagelærerne er opptatt av å få en utvidet stige, for å sikre en høyere topplønn enn i dag. Dersom den praktiske løsningen på dette vil være en garantibestemmelse på for eksempel 20 år, må dette utformes slik at for eksempel tillegg for kompetanse og for pedagogisk leder må komme i tillegg til garantisummen. Noen klubber mener også at den beste løsningen vil være at barnehagelærerne flyttes til kapittel 4c. Lokallaget er enig i at en bør prioritere garantibestemmelser ved 20 år, fremfor å forsøke å få på plass et 16- årstrinn i kapittel 4b. Lønn for tilleggsutdanning Det bør være større mulighet for uttelling for kompetanse. Spesialistkodene bør ha formuleringer som gjør det naturlig for alle barnehagelærere med formalkompetanse utover grunnutdanningen, innenfor områder som er omtalt i rammeplanen, å bli innplassert her. Generelt er man opptatt av at det er et system forankret i tariffavtalen som automatisk gir rett til tillegg i lønn for videreutdanning. Lokallaget er enig i de innspill som har kommet fra klubbene. «Ped.ledertillegg» Medlemmene ønsker en sentral sikring av «ped.ledertillegget» så sant dette er en strategi som gir den beste lønnsuttelling. Det er ønskelig med en egen lønnsstige for pedagogisk leder sentralt. Medlemmene mener at det bør være en sentral sikring av et «pedledertillegg». Det at tillegget i dag varierer fra ca til ca viser at det er behov for en sentral sikring som sikrer like vilkår i hele landet. Selv om vi må forholde oss til realiteten slik den er i dag, mener medlemmene at hovedmålet må være en sentral sikring av et minimumsbeløp for pedagogisk leder. Lokallaget ser at det er en utfordring at det i dag er store skiller mellom de ulike kommuner når det gjelder dette tillegget. En minstelønn i tariffavtalen kan medføre en utfordring for de kommuner som ligger over minstelønn, og kan være en bremse for disse. Prinsipielt er vi likevel helt enige med klubbene i at det bør være et sentralt minimumsbeløp, eventuelt en egen stige.. Uten dette vil forskjellene bare øke, og det står også i grell kontrast til Utdanningsforbundets politikk om sentral lønnsdannelse.

10 Side 10 PBL: Lønnsvekst som i KS området. Medlemmene er enige i at man skal prioritere pedagogiske ledere og barnehagelærere med spesialutdanning. De mener likevel at hele yrkesgruppen må løftes, og at det må bli et større skille mellom fagarbeider og barnehagelærer. Noen mener at færre vil være leder om de ikke får lønnsmessig uttelling, mens andre mener at forskjellen mellom barnehagelærer og pedagogisk leder må bli mindre. Det ser ut som det er ulikt hvilken forskjell det er i rollen i ulike barnehager. Generelt bør det å være leder gi bedre lønnsuttelling, også for styrere. Lønn for tilleggs- /videreutdanning må prioriteres, nå lønner det seg ikke å øke sin kompetanse. Når det gjelder lønnsstigen for barnehagelærer med spesialutdanning, må den gi mulighet for at tillegg til pedagogisk leder og lønn for videreutdanning kommer oppå. Lokale lønnstillegg Ingen av klubbene ønsker lokale forhandlinger i barnehagen. Et av svarene sier at de er positiv til lokalforhandling dersom det er lokallaget som forhandler. Flere gir uttrykk for at de ønsker sentrale forhandlinger og at lokale forhandlinger vil oppleves splittende. Lokallaget ser ikke hvordan man skal klare å gjennomføre lokale forhandlinger på en god måte på dette området. Det er store nok utfordringer å få på plass tillitsvalgte på arbeidsplassen og et system for medbestemmelse. Lokallaget er klar over at det i denne omgang handler om å få forbedret de bestemmelsene som ligger i tariffavtalen i dag angående lønn utover minstelønn. Vi mener likevel at et fokus på å forbedre disse bestemmelsene vil kunne åpne for å ta i bruk de samme virkemidlene for lokale pottforhandlinger. I dette område er det i dag tradisjon for sentral lønnsdannelse, og vi ønsker å være veldig tydelig på at medlemmer, klubber, plasstillitsvalgte, Hovedtillitsvalgte og lokallaget ønsker dette videreført. 3. Leder i skoler og barnehager Generelle spørsmål I Bergen omfattes nå flertallet av alle ledermedlemmene* av pkt i Hovedtariffavtalen og lønnsfastsettelsen for ledere skjer lokalt gjennom vurdering ved tilsetting og på grunnlag av bestemmelsene i Hovedtariffavtalen. *Følgende ledergrupper som ennå ikke omfattes av3.4.2: Avdelingsledere SFO (kap. 4.b), Fagsenterledere PPT (kap. 5),- Avdelingsledere barnehage oppveksttun (kap. 4.b), Fagsjefer i kulturskolen (kap. 5), Pedagogiske konsulenter i barnehager (kap. 4.b), Seksjonsledere i BBS, fagavdelingen (kap. 5). Selv om hele lønnsmassen for flertallet av lederne forhandles lokalt, vil det som skjer sentralt ha vesentlig betydning og interesse for lederne. De sentrale partene vil kunne avtale føringer for de

11 Side 11 lokale forhandlingene, og den sentrale rammen som bestemmes er veiledende (styrende) også for det lokale nivået. Det er derfor ikke uten betydning hva partene avtaler sentralt. Svekkelsen av det sentrale nivået i lønnsforhandlingene kan være en kime til at opplæringsinstitusjonene utvikler seg ulikt fra kommune til kommune. Dette har alt ført til en kraftig forskjellsbehandling av folk med lik utdanning som arbeider på for eksempel like skoler eller barnehager, men i ulike bostedskommuner. Med videre lokale forhandlinger vil denne tendensen forsterkes og dette vil måtte gå ut over kvaliteten på ledelsen av enhetene fra kommune til kommune. Skolelederne Det må medføre større lønnsmessig uttelling å ta en lederstilling. En bør tjene vesentlig mer enn en ville hatt i undervisningsstilling. Utdanning skal lønne seg, ledere som tar lederutdanning må få lønnskompensasjon for slik utdanning. Det må komme bedre seniortiltak også for ledere. Det må forhandles fram en bedre sentral avtale for fastsetting av ledelsesressurs på den enkelte skole. Det systemet skolene har i dag, setter lederne i press mellom tid til undervisning og tid til ledelse. Mange ledere melder om at systemet som i dag brukes i kommunene og hos andre arbeidsgivere med utgangspunkt i NPM, medfører i seg selv en belastende arbeidssituasjon og at det for mange er demotiverende og er et arbeidsmiljøproblem for mange enhetsledere sin arbeidssituasjon. Lederlønn - PBL Vi er veldig skeptisk til punktet om lokale forhandlinger for ledere på PBL-området. Det er ekstremt viktig at vi fortsetter med sentrale forhandlinger, og det må gjøres noen grep for at styrere i PBL skal ha samme lønnsutvikling som kommunale styrere. Vi er redd for at både lederlønningene og lønn til øvrige ansatte kan bli en salderingspost for private eiere om dette skal over på lokale hender innenfor PBL. Både personalet og styrer kan lett bli eiers «gisler» i lønnsforhandlinger om foretakets økonomi er dårlig. Vi er redd for at enkelte private eiere vil sette lønnsforhandlinger opp mot barnehagens eksistens, tap av arbeidsplasser og barnehageplasser. Dette vil igjen gå på personalets redsel for å stå uten jobb og samvittighet for barn/foreldre i barnehagen. På bakgrunn av dette mener vi det er best å beholde de sentrale forhandlingene, men de må ses i lys av det totale bildet innenfor kommunale rammer som innebærer både sentral lønn + pott til lokale forhandlinger. Slik sett så må vi innenfor PBL-området også tåle at enkeltgrupper kanskje løftes noe i utakt noen ganger.

12 Side 12 Lederlønn og tid til ledelse i barnehagene i KS Det må sentralt utarbeides klarere kriterier for lederressursen i barnehagene. I dag er styrers arbeidsmengde ikke begrenset, og det er heller ikke ordninger som styrker ledelsen med styrerassistent selv om arbeidsmengden stadig øker. Lønn og ansvar står ikke i stil for styrere. Det må gis større lønnsmessig uttelling å bli styrer i barnehagen. Styrers lønn bør fastsettes etter kjente, etterprøvbare kriterier. Det må gis bedre kompetanseuttelling for daglige ledere/styrere med utdannelse i forhold til ledelse, økonomi, veiledning o.l., samt kompensasjon for ansiennitet (ikke bare årsverk). Med vennlig hilsen for UTDANNINGSFORBUNDET Bergen Bjarne Mohn Olsvold leder