Møteinnkalling. Utvalg: Komite for plan, drift og landbruk Møtested: Borgklinten, Ørland rådhus Møtedato: Tid: 09:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Komite for plan, drift og landbruk Møtested: Borgklinten, Ørland rådhus Møtedato: Tid: 09:00 Forfall meldes til eller på telefon , for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Birger Austad Leder OK-H Thomas Hovde Nestleder OK-SP Ole Martin Hågård Medlem OK-H Sissel Elise Innstrand Medlem OK-H Nina M. Brækstad Medlem OK-SP Geir Finseth Medlem OK-SP Stian Tyskø Medlem OK-V Gunnhild Tettli Medlem OK-AP Roar Hegvik Medlem OK-AP Befaring på Meieritomta og til Uthaug havn i løpet av møtet. Vel møtt! Birger Austad leder

2 Saksnr Innhold Lukket Referatsaker RS 17/41 Vedtak - Oppføring av bolig på 1621/67/261 - Hovdeveien 2 C RS 17/42 Vedtak - Igangsettingstillatelse for drivstoff fylleanlegg for NAWSARH på 1621/70/1 - ØHF RS 17/43 Vedtak - Plassering av ballbinge på 1621/59/37 - Nordomveien 73 RS 17/44 Vedtak - Oppføring av bolig på 1621/66/530 - Nedre Hovdevei 102 RS 17/45 Vedtak - rammetillatelse for Brekstad barnekole /67/135 RS 17/46 Vedtak - tillatelse til oppføring av tilbygg gnr 64, bnr Lars Arne Raanes PS 17/2 PS 17/3 Tiltaksplan spredte avløp Vannområde Nordre Fosen til høring Klage på vedtak om oppføring av bolig og garasje på 1621/82/483 - Brynhildhaugveien 9

3 Referatsaker RS 17/41 Vedtak - Oppføring av bolig på 1621/67/261 - Hovdeveien 2 C RS 17/42 Vedtak - Igangsettingstillatelse for drivstoff fylleanlegg for NAWSARH på 1621/70/1 - ØHF RS 17/43 Vedtak - Plassering av ballbinge på 1621/59/37 - Nordomveien 73 RS 17/44 Vedtak - Oppføring av bolig på 1621/66/530 - Nedre Hovdevei 102 RS 17/45 Vedtak - rammetillatelse for Brekstad barnekole /67/135 RS 17/46 Vedtak - tillatelse til oppføring av tilbygg gnr 64, bnr Lars Arne Raanes

4 Arkiv: M /425 Dato: Saksbehandler: Harriet de Ruiter SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 17/2 Komite for plan, drift og landbruk TILTAKSPLAN SPREDTE AVLØP VANNOMRÅDE NORDRE FOSEN TIL HØRING Rådmannens innstilling 1. Utkast til tiltaksplan for spredte avløp i Nordre Fosen vannområde sendes på høring og offentlig ettersyn i seks uker 2. Sekretariatet for Nordre Fosen vannområde (Rissa kommune) sender planen på høring på vegne av deltakerkommunene Sakens bakgrunn og innhold Forurensningsforskriftens kapittel 12 gir kommunen myndighet over små, private avløpsanlegg i spredt bebyggelse («spredte avløp»). Kommunen har dermed plikt til å håndheve det regelverket som gjelder for slike avløpsanlegg, og å forebygge og gjøre tiltak mot forurensning. Dette innebærer blant annet: - Drive kontroll og tilsyn med avløpsanleggene - Ha oversikt over anleggene, deres tilstand og hvilke tillatelser om er gitt - Stille kompetansekrav til de som skal planlegge og bygge avløpsanlegg - Gi tillatelse til utslipp av avløpsvann etter kravene i kapittel 12 Kommunen har i liten grad gjennomført tilsyn med private avløpsanlegg, og har generelt liten oversikt over anleggenes tilstand. Tiltaksplan spredte avløp gir føringer for hvordan kommunen skal ivareta sitt myndighetsansvar over eksisterende, private avløpsanlegg, og gjennom avløpstiltak begrense forurensning fra avløpsanleggene. En av de viktigste utfordringene for vannmiljøet i kommunene på Fosen er forurensning fra private avløpsanlegg. Det er derfor behov for å stille krav til de avløpsanleggene som ikke renser avløpsvannet godt nok, og som forurenser sårbare resipienter eller drikkevann. Målet med avløpstiltakene vil være å: - Redusere forurensningsbelastningen fra spredte avløp til et akseptabelt nivå, slik at målet om god økologisk tilstand etter vannforskriften kan nås. Arbeidet må koordineres med forurensningstiltak i bl.a. landbrukssektoren, som også bidrar med utslipp av næringssalter til vassdrag. - Sikre drikkevannskilder (overflatevann og private brønner) mot forurensning fra spredte avløp

5 - Sikre at ikke forurensning fra spredte avløp hindrer brukerinteressene knyttet til vannet, som f.eks. bading Denne tiltaksplanen beskriver hvordan arbeidet med tilsyn og opprydding i spredte avløp skal foregå, og hvordan kommunene skal sikre en åpen, informativ og ryddig prosess. Planen setter ikke opp noen framdriftsplan med oversikt over hvor mange huseiere som skal få pålegg om å oppgradere avløpsanlegget sitt. Før en slik framdriftsplan vedtas er det behov for en grundigere kartlegging av avløpsanleggenes tilstand og miljøtilstanden i resipientene. Planen skisserer noen mulige framdriftsplaner, men det er tenkt at en slik framdriftsplan skal utarbeides og vedtas av kommunestyrene på et senere tidspunkt. Nordre Fosen vannområde: Nordre Fosen vannområde er et samarbeid mellom kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland, Rissa og Leksvik. Vannområdet ble opprettet som et resultat av vannforskriften, som legger føringer for en samordnet og sektorovergripende vannforvaltning, og krever at «tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand» ( 4). Hovedmålene med samarbeidet i vannområdet er: - Helhetlig forvaltning av vannressursene i tråd med vannforskriften - Forbedre kunnskapsgrunnlaget om vannmiljøet ved å gjennomføre miljøundersøkelser - Følge opp regional vannforvaltningsplan med tiltaksprogram ved å gjennomføre miljøtiltak for å nå fastsatte miljømål - Jobbe for god medvirkning, opplysning og engasjement i vannforvaltningen Regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag ble gjeldende fra 2016, og setter miljømål for alt vann i Trøndelag. Målene er ambisiøse, og det er nødvendig å gjennomføre flere tiltak innenfor kommunal sektor blant annet avløpstiltak dersom målene skal nås. Tiltaksplan spredte avløp ble utarbeidet på bakgrunn av miljømålene i vannforskriften og regional vannforvaltningsplan, men det er forurensningsforskriften som stiller krav om hvordan kommunen skal utøve sin myndighet over spredte avløpsanlegg. Tiltaksplan spredte avløp er utarbeidet i samarbeid mellom kommunene i vannområdet. Prosessen har vært ledet av det politiske vannområdeutvalget, som består av én representant fra hver kommune med vara. Per i dag er Jon Husdal (Åfjord), Rannveig Skansen (Leksvik), Rune Schei (Rissa), Einar Eian (Roan), Trygve Rånes (Osen), Hans Eide (Bjugn) og Birger Austad (Ørland) representanter i Vannområdeutvalget. Jon Husdal leder utvalget. Vannområdeutvalget besluttet på møte den 8. februar, at tiltaksplan spredte avløp kan gå videre til førstegangs behandling i den enkelte medlemskommune. Etter vedtak i kommunene går tiltaksplanen ut på høring og offentlig ettersyn i seks uker. Ingrid Hjorth, prosjektleder i Nordre Fosen vannområde vil orientere om saken i møtet. Administrasjonens vurdering Opprydding i private avløpsanlegg er et svært viktig tiltak. Denne tiltaksplanen gir en oversikt over hvordan arbeidet med spredte avløp i vannområdet Nordre Fosen skal foregå. Arbeidet med spredte avløp er langsiktig og må pågå kontinuerlig. Denne planen legger 2

6 opp til en økt innsats de første årene, med mål om å kartlegge avløpssituasjonen i kommunene og ta igjen et etterslep i forvaltningen av spredte avløp. Vedlegg: 1 Tiltaksplan spredte avløp Vannområde Nordre Fosen 3

7 TILTAKSPLAN FOR SPREDTE AVLØP NORDRE FOSEN VANNOMRÅDE Plan for opprydning i spredte avløp i kommunene Osen, Roan, Åfjord, Leksvik, Rissa, Bjugn og Ørland. Vedtatt av XXXX

8 Forord EUs rammedirektiv for vann er tatt inn i norsk rett gjennom forskrift om rammer for vannforvaltning vannforskriften. Vannforskriften setter forpliktende mål for miljøtilstanden i alt vann og gir føringer for utarbeidelsen av regionale vannforvaltningsplaner. Regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag er vedtatt og godkjent, og er gjeldende fra Kommunen plikter å legge planen til grunn for sin planlegging. Som forurensningsmyndighet må kommunen overvåke miljøtilstanden i vassdrag og sjø, og om nødvendig iverksette miljøtiltak innenfor eget myndighets- og virksomhetsområde. Opprydding i private avløpsanlegg er et svært viktig tiltak. Denne tiltaksplanen gir en oversikt over hvordan arbeidet med spredte avløp i vannområdet Nordre Fosen skal foregå. Arbeidet med spredte avløp er langsiktig og må pågå kontinuerlig. Denne planen legger opp til en økt innsats de første årene, med mål om å kartlegge avløpssituasjonen i kommunene og ta igjen et etterslep i forvaltningen av spredte avløp. Planen er utarbeidet i samarbeid mellom kommunene i vannområdet Osen, Roan, Åfjord, Leksvik, Rissa, Bjugn og Ørland. Planen er ført i pennen av Ingrid Hjorth, prosjektleder for Nordre Fosen vannområde, og Ingrid Verbaan, Bjugn kommune. Ivar Dybdahl, Ronald Bratberg, Geir Ola Aune, Sverre Fjellheim, Siri Vannebo, Kjell Vingen, Trond Langseth, Odd Robert Solberg, Jon Foss og Harriet de Ruiter har også vært involvert i planarbeidet. Politisk styringsgruppe for arbeidet har vært Jon Husdal (Åfjord), Rannveig Skansen (Leksvik), Rune Schei (Rissa), Einar Eian (Roan), Trygve Rånes (Osen), Hans Eide (Bjugn) og Birger Austad (Ørland). Prosjektet har vært del-finansiert av skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Sted, dato, underskrift 1

9 Innhold 1. Innledning Bakgrunnsmateriale... 3 Spredte avløpsanlegg... 3 Vannmiljø Strategi... 5 Utbygging av offentlig nett... 5 Inndeling av tiltakssoner etter nedbørfelt... 5 Framdriftsplan... 6 Saksgang og saksbehandling... 6 Andre informasjonstiltak Kostnader og finansiering... 8 Vedlegg 1. Vannforekomster som er påvirket av avløp fra spredt boligbebyggelse 2. Sonekart for opprydning i spredte avløp i Ørland kommune 3. Sonekart for opprydning i spredte avløp i Bjugn kommune 4. Sonekart for opprydding i spredte avløp i Leksvik kommune 5. Sonekart for opprydning i spredte avløp i Rissa kommune 6. Sonekart for opprydning i spredte avløp i Åfjord kommune 7. Sonekart for opprydning i spredte avløp i Osen kommune 8. Sonekart for opprydning i spredte avløp i Roan kommune 9. Eksempler på mulige framdriftsplaner for oppryddingsarbeidet 2

10 1. Innledning En av de viktigste utfordringene for vannmiljøet i kommunene på Fosen er forurensning fra private avløpsanlegg i spredt bebyggelse. Den regionale vannforvaltningsplanen for vannregion Trøndelag, som er gjeldende fra 2016, foreslår tiltak mot spredte avløp i omtrent 40 av kommunenes vannforekomster. Denne tiltaksplanen angir felles metoder og frister for opprydning i spredte avløp for kommunene i Nordre Fosen vannområde. Målet med avløpstiltakene vil være å: Redusere forurensningsbelastningen fra spredte avløp til et akseptabelt nivå, slik at målet om god økologisk tilstand i vannforekomstene kan nås. Arbeidet må koordineres med forurensningstiltak i bl.a. landbrukssektoren, som også bidrar med utslipp av næringssalter til vassdrag. Sikre drikkevannskilder (overflatevann og private brønner) mot forurensning fra spredte avløp Sikre at ikke forurensning fra spredte avløp hindrer brukerinteressene knyttet til vannet, som f.eks. bading Denne tiltaksplanen beskriver hvordan arbeidet med opprydding i private avløp skal foregå, og hvordan kommunen skal sikre en åpen, informativ og ryddig prosess og skape engasjement for et bedre vannmiljø. 2. Bakgrunnsmateriale Spredte avløpsanlegg I deltakerkommunene finnes det totalt nesten 7000 private avløpsanlegg. Om lag 1/3 av anleggene tilhører fritidsboliger. De aller fleste anleggene er slamavskillere med eller uten ulike former for sekundærrensing. I tillegg finnes noen tette tanker og enda færre minirenseanlegg. Tabell 1 viser antall spredte avløp i kommunene. Tilstanden til avløpsanleggene er lite kartlagt, men det er grunn til å tro at de aller fleste ikke tilfredsstiller moderne krav til rensing (forurensningsforskriftens 12-8 og 12-9). Det var tidligere standardiserte krav til størrelse og antall kamre på slamavskillere, jfr. VA/Miljø-Blad 48. Denne satte bl.a. krav om at slamavskillere til enkeltboliger skulle være på minimum 4 kubikkmeter og ha tre kamre. Figur 1 viser størrelsen til slamavskillerne i deltakerkommunene. VA/Miljø-Blad 48 ble revidert i 2013 og stiller ikke lenger slike standardiserte krav til slamavskilleres utforming, men størrelsen til slamavskillerne kan allikevel gi indikasjon på tilstanden til avløpsanleggene. Et flertall av slamavskillerne er på 4 kubikkmeter eller mer, men en god del er mindre. Tabell 1: Antall private avløpsanlegg i kommunene, fordelt på boligeiendommer og fritidseiendommer. Leksvik Rissa Bjugn Ørland Åfjord Roan Osen Boliger med privat avløp Fritidseiendommer

11 Antall < >4 Størrelse (kubikkmeter) Figur 1: Størrelsen på registrerte slamavskillere I Nordre Fosen vannområde. Vannmiljø På databasen vann-nett.no registreres informasjon om påvirkninger og tilstand i vannforekomster. Det er registrert 121 vannforekomster som er påvirket av spredt avløp fra boligbebyggelse i Nordre Fosen vannområde. I ca. 60 av disse vannforekomstene er trolig påvirkningen så alvorlig at det bør settes i verk avbøtende tiltak. Disse vannforekomstene er listet opp i Vedlegg 1. Figur 2 viser påvirkninger på vannforekomster i vannområdet fra av ulike sektorer. Mange vannforekomster er påvirket av flere sektorer. Dersom miljømålene skal nås er det viktig at innsatsen fra ulike sektorer koordineres. Avløp i spredt bebyggelse utgjør, som vist i figuren, en betydelig påvirkning. En annen viktig påvirkning er avrenning fra landbruksarealer. Tiltakene i avløpssektoren må derfor sees i sammenheng med tiltak i landbrukssektoren. I en del av vannforekomstene er det gjort miljøundersøkelser, og klassifiseringen av økologisk tilstand er dermed ganske sikker. I andre vannforekomster er det ikke gjort slike undersøkelser, og for disse er klassifiseringen veldig usikker. Det er behov for å undersøke miljøtilstanden i mange vannforekomster før eventuelle pålegg om oppgradering av avløpsanlegg. Dette er for å sikre at det ikke stilles unødige krav om kostbare tiltak. I tillegg kan det være flere vannforekomster som er påvirket av spredte avløp uten at dette er registrert i databasen. 4

12 . Figur 2: Antall og prosentandel av vannforekomster (elver, innsjøer, sjøområder) som er negativt påvirket av ulike faktorer. Hentet fra vann-nett.no Strategi Utbygging av offentlig nett I områder der det vil være lønnsomt å bygge ut det offentlige avløpsnettet vil anleggseiere på sikt få pålegg om tilknytning til offentlig nett. Disse anleggseierne vil ikke få krav om å oppgradere avløpsanlegget sitt. Kommunene må gjøre en helhetlig og grundig vurdering av hvilke eiendommer som skal påkobles offentlig nett. Dette er avklaringer som er viktig å få på plass før opprydningen i spredte avløp innenfor hvert område starter. Kommunene bør vedta planer for utbygging av offentlig nett som legger regional vannforvaltningsplan til grunn, og som legger til rette for en koordinert innsats mellom opprydding i spredte avløp og utbygging av offentlig nett. Inndeling av tiltakssoner etter nedbørfelt Kommunens bebyggelse er delt inn i tiltakssoner. Vedlegg 2-8 viser sonekart for den enkelte kommune. Tiltakssonene følger nedbørfelt slik at avløpene innenfor en sone har felles resipient. I en del tiltakssoner drenerer avløpene direkte til sjø, mens de i andre soner drenerer til vassdrag. Tiltakssonene er prioritert ut i fra resipientenes tilstand og brukerinteresser. Opprydningsarbeidet vil gjennomføres i de høyest prioriterte sonene først. I sonekartene vist i vedlegg er sonene prioritert i tre ulike nivå, der oransje er høyest prioritert, gul er midt imellom og grønt er lavest prioritert. 5

13 Framdriftsplan Per i dag er det lite kunnskap om avløpsanleggenes beskaffenhet. Kunnskapen om miljøtilstanden i resipient er også mangelfull. Antall avløpsanlegg som bør få pålegg om oppgradering er derfor usikker. Før en detaljert framdriftsplan settes opp er det derfor behov for bedre kartlegging avløpsanleggene og miljøundersøkelser av resipienter. Etter kartleggingen må en konkret framdriftsplan utarbeides, basert soneinndelingen, miljømålene i regional vannforvaltningsplan, avløpsanleggenes beskaffenhet og kapasitet for saksbehandling og tilsyn. Det vil være praktisk med en tiltaksplan som legger opp til omtrent like mange pålegg i året. I vedlegg 8 nevnes tre ulike forslag til framdriftsplan, som kan vurderes og tilpasses etter at kartleggingen er gjennomført. Endelig plan for gjennomføring med tidsfrister skal vedtas i kommunene. Saksgang og saksbehandling Det er svært viktig at kommunen opptrer ryddig, åpent og profesjonelt i arbeidet etter denne tiltaksplanen. Kunnskapsgrunnlaget må være godt, og det må gjøres en god kartlegging av både avløpsanleggene og vannmiljøet. Kommunen må sørge for god informasjon og veiledning til innbyggerne. Saksbehandlingen må være ryddig og forutsigbar. Arbeidet etter tiltaksplanen kan deles i tre faser: - Fase 1: Kartlegging av avløpsanleggene, drikkevannskilder og miljøundersøkelser der det er behov for det. Vurdere hvilke husstander som skal koples på offentlig avløp og hvorvidt kommunal avløpsledning bør forlenges enkelte steder. - Fase 2: Informasjonsmøter i tiltakssonen. Gi pålegg om oppgradering av privat avløpsanlegg eller pålegg om påkobling til kommunalt nett. Se detaljer i Tabell 2. - Fase 3: Miljøovervåkning for å følge opp effekten av tiltakene. Informasjon Karlegging Informasjon Saksbehandling Overvåkning Kommunen vil benytte standardmaler utarbeidet av Norsk Vann i saksbehandlingen. Malene finnes på og omfatter informasjonsmateriell og brevmaler knyttet til: - endring/omgjøring av eksisterende utslippstillatelse i henhold til moderne krav - utslipp uten tillatelse - utslippstillatelse - tilknytningsplikt På miljokommune.no finnes flere maler som er relevante for opprydning i spredte avløp bl.a.: - standardbrev og skjema for tilsyn av avløpsanlegg - veiledning og skjema for søknad om utslippstillatelse Saksgangen for opprydding i den enkelte tiltakssone er vist i Tabell 2. 6

14 Tabell 2: Oversikt over saksgangen. Tabellen er hentet fra Nes kommunes oppryddingsplan for spredte avløp , men er tilpasset noe. 1 Invitasjon til informasjonsmøte 2 Informasjonsmøte avholdes 3 Utsending av varsel om pålegg 4 Utsending av vedtak om pålegg 5 Søknad om tiltak sendes inn til kommunen Eiere av private avløpsanlegg inviteres til sonevise/grendevise informasjonsmøter. Invitasjonsbrevet vil inneholde kortfattet informasjon om oppryddingsarbeidet. Vedlagt oversendes også denne tiltaksplanen. Informasjonsmøtene avholdes for hensiktsmessig store tiltakssoner. Kommunen stiller med fagpersoner innen saksbehandling og vannmiljø. Leverandører av godkjente renseløsninger inviteres også på møtene Varselet skal inneholde lettfattelig informasjon om bakgrunnen for pålegget og hva pålegget innebærer, frist for uttalelse og gjennomføring, informasjon om videre saksgang og hjemmelsgrunnlag for pålegg/vedtak. I brevet henvises til informasjonssider og kontaktpersoner i kommunen. Kommunen vedtar med hjemmel i forurensningslovens 7 og 18 og forurensningsforskriftens kap. 12 pålegg om oppgradering av privat avløpsrenseanlegg. Vedtaket opplyser om hvilke lovhjemler som ligger til grunn og hvilke sanksjonsmidler kommunen har. Samtidig opplyses det om klageadgang og tidsfrist for klage. Søknadsfrist er ett år, frist for gjennomførting er to år. Vedlagt følger veileder for utfylling av søknadsskjema samt oversikt over renseløsninger. Veilder legges også ut på kommunens nettsider. Tiltaket er etter plan- og bygningslovens 20-1 søknadspliktig. Ansvarlig søker skal ha nødvendig godkjennelse for utførelse (minimuk ADK1-sertifikat). Dersom valgt renseløsing er tilknytning til offentlig avløpsnett skal det også sendes egen søknad om tilknytning til offentlig nett. 6 Behandling av søknad om tillatelse til tiltak Kommunen vurderer valgt renseløsning. Tillatelse til tiltak sendes asvarlig søker med kopi til tiltakshaver. Søknad etter plan- og bygningslovens 20-1 er gebyrbelagt. Gebyrets størrelse reguleres årlig og vedtas av kommunestyret. Faktura for søknadsbehandling sendes tiltakshaver. Dersom valgt renseløsning er tilknytning til offentlig nett vil også tilknytningsgebyr bli fakturert. Tiltaket er gjennomført. Ansvarlig søker sender inn søknad om ferdigattest til kommunen. 7 Søknad om ferdigattest sendes til kommunen 8 Utarbeidelse av ferdigattest Kommunen utsteder ferdigattest. Andre informasjonstiltak Informasjon og kompetanse er viktig i arbeidet med opprydding i private avløpsanlegg og det er viktig at kommunen er godt forberedt ved henvendelse til huseiere som kan tenkes å matte pålegges tiltak. Oppgradering av et mindre avløpsanlegg/påkobling til kommunalt nett er en stor investering. Lett tilgjengelig og tydelig informasjon kan gi bedre forståelse av hvorfor oppgradering er nødvendig. Kommunen må være 7

15 rustet til å gi god veiledning i prosessen. I tillegg til å avholde informasjonsmøter for huseiere i hver tiltakssone/grend skal følgende informasjonstiltak gjennomføres: - Det vil opprettes en felles nettside for prosjektet. Nettsiden skal inneholde nyttig informasjon og veiledningsmateriell om avløpsanlegg, samt informasjon om oppryddingsprosjektet. Spesifikke hendelser som berører dette prosjektet blir lagt ut som nyheter etter hvert som prosjektet pågår. Informasjon om resultater fra miljøundersøkelser kan også skape forståelse og engasjement for prosjektet - Prosjektet må være godt politisk forankret, og det blir viktig å gi god nok informasjon til politikerne undervegs i prosjektet. - Entreprenører/utførere inviteres til informasjonsmøte om oppryddingsprosjektet, gjeldende regelverk, søknadsprosessen m.m. - Kommunene må legge til rette for at det finnes nok kompetanse hos utførende virksomheter - vurdere behovet for kursing av entreprenører. 4. Kostnader og finansiering Kostnadene knyttet til etablering av private avløpsanlegg må dekkes av huseier. Per i dag finnes det ingen offentlige støtteordninger. Mange har imidlertid eksisterende anlegg som kan rehabiliteres ved utvidelse eller oppgradering av gamle komponenter. Dette vil være rimeligere enn å investere i helt nytt anlegg. NIBIO har sammenstilt kostnader for ulike typer avløpsanlegg, for 1- og 2-husanlegg. Kostnadstallene er gjengitt i Tabell 3. Kostnadene ved å installere felles avløpsanlegg for to husstander er vesentlig lavere enn om hver enkelt bolig har sitt eget avløpsanlegg. Kommunen bør stimulere til samarbeid mellom naboer om å etablere avløpsanlegg. For huseiere med mulighet til utslipp til sjø kreves det som oftest kun en slamavskiller. Totalkostnaden for installering av ny slamavskiller til ett bolighus kan ligge på rundt kr, avhengig av grunnforholdene for nedgraving, og er altså vesentlig billigere enn renseanlegg med høyere rense-evne. Tabell 3: Investeringskostnader for ulike typer avløpsanlegg, for 1.husanlegg og 2-husanlegg. Kostandene er gitt per hus. Tallene er fra Kilde: avlop.no Avløpsløsning 1-husanlegg 2-husanlegg Minirenseanlegg Infiltrasjonsanlegg Gråvannsanlegg Gråvannsanlegg og tett tank for kloakk Filterbedanlegg Kostnadene ved saksbehandling etter plan- og bygningsloven dekkes av saksbehandlingsgebyrene. Kostnader knyttet til tilsyn av avløpsanlegg og saksbehandling etter forurensningsloven dekkes av slamtømmingsgebyrer. Kommunene må sette av tilstrekkelig med personalressurs til å gjennomføre denne tiltaksplanen. Erfaringstall fra andre kommuner er at en i løpet av ett årsverk kan sende ut og følge opp ca pålegg. Vannforskriften stiller krav om at det skal gjennomføres tiltaksrettet overvåking (miljøundersøkelser) for å sikre et godt kunnskapsgrunnlag før iverksetting av tiltak og for å følge opp effekten av tiltakene. Prinsippet om at «forurenser betaler» gjelder også her, og kostnadene ved overvåkning bør i det minste delfinansieres 8

16 av slamtømmingsgebyrer. Én vannforekomst er ofte påvirket av flere faktorer. Overvåkningen bør derfor gjøres i samarbeid mellom og finansieres av flere sektorer. De siste årene er en del miljøovervåkning finansiert av skjønnsmidler og overvåkningsmidler fra Fylkesmannen. I regi av Nordre Fosen vannområde bør det fortløpende sees på muligheter for å søke om eksterne midler til prosjekter for kompetanseheving, samarbeid om miljøprosjekter med andre sektorer m.m. Miljødirektoratet og Fylkesmannen har flere relevante tilskuddsordninger. 9

17 Vedlegg 1: Vannforekomster påvirket av avløp fra spredt boligbebyggelse Tabell 1: Vannforekomster I Nordre Fosen vannområde som er påvirket av forurensning fra avløp i spredt boligbebyggelse. Henter fra vann-nett.no Vassdrag Vannforekomstnavn Vannforekomst ID Påvirkningsgrad Økologisk tilstand Kommune Eidsvatnet Tilløpsbekker R Middels grad Moderat Bjugn Eidesvatnet Eidsvatnet L Middels grad Svært Bjugn dårlig Liavatnet Barsetvatnet Okla R Middels grad Moderat Bjugn Liavatnet L Middels grad Moderat Bjugn Bekker til R Middels grad God Bjugn Liavatnet og barsetvatnet Ryvatnet-Kottengsvatnet Mølnargårdselva R Middels grad Moderat Bjugn Kottengsvatnet L Middels grad God Bjugn Bekk til R Middels grad Moderat Bjugn Kottengsvatnet Ryaelva R Middels grad Moderat Bjugn Ryvatnet L Middels grad God Bjugn Bekker til R Middels grad Moderat Bjugn Ryvatnet Gjølgavatnet Storelva R Middels grad Moderat Bjugn Brekkvatnet Botngårdselva Store L Middels grad Moderat Bjugn Gjølgavatnet Botngårdselva R Middels grad Moderat Bjugn Brekkvatnet L Middels grad Moderat Bjugn Kystbekker R Middels grad Moderat Bjugn landbrukspåvirke de ved Nes Steinvikbekken R Middels grad Dårlig Bjugn Storlibekken R Middels grad Moderat Bjugn Klakksbekken R Middels grad Dårlig Bjugn Oldelva R Middels grad Moderat Bjugn Bålsfjorden Middels grad Moderat Bjugn Sandnesvågen 4-C Holkjela Middels grad Moderat Bjugn C Reinvassbekken R Middels grad Moderat Osen Bekker ved R Middels grad Moderat Osen Strand Steindalselva R Middels grad Moderat Osen 10

18 Tilløpsbekker R Middels grad God Osen Hopen Tilløpsbekker til R Middels grad God Osen Osen Prestelva Bliksåsbekken R Middels grad Moderat Rissa Skråstadbekken R Middels grad Moderat Rissa Prestelva R Middels grad Moderat Rissa Skauga Storvatnet Skauga nedre del R Middels grad Moderat Rissa Skauga midtre R Middels grad Moderat Rissa del Bekk ved Skau R Middels grad Moderat Rissa Riaelva R Middels grad God Rissa,Leks vik Tilførselsbekker til Storvatnet R Middels grad God Rissa,Leks vik Storvatnet L Middels grad Moderat Rissa,Leks vik Korsgatabekken R Stor grad Moderat Leksvik Langbekken R Middels grad Moderat Leksvik Botn Bekkadalsbekken R Middels grad Moderat Rissa Tilløpsbekker til R Middels grad Moderat Rissa Botn: Kora-, Bergs-, Fessabekken Denstadelva/ R Middels grad Dårlig Rissa Hermstadelva Flytelva, øvre R Middels grad Dårlig Rissa Flytelva R Middels grad Moderat Rissa Botn Middels grad Moderat Rissa 5-C Strømmen i Rissa Middels grad Moderat Rissa 6-C Refsåa R Stor grad Moderat Rissa Mindre bekker til Trondheimsfjorde n Straumselva nedre R Middels grad Moderat Rissa,Leks vik R Middels grad Moderat Roan Prestelva R Middels grad Moderat Roan Bekker til R Middels grad God Roan Hellfjorden Hoftstadelva Hofstadelva, øvre R Middels grad God Roan Hofstadelva, R Middels grad God Roan nedre Lonelva R Middels grad God Roan Vettavikbekken / R Middels grad Moderat Roan Storvikbekken Kråkøysundet C Middels grad Moderat Roan 11

19 Nesvalen Middels grad God Roan 3-C Gnaget Middels grad God Roan 4-C Kråkfjorden Middels grad God Roan C Biskopbekken R Ukjent grad Svært Ørland dårlig Leirdalsbekken R Ukjent grad Svært Ørland dårlig Dalabekken R Ukjent grad Dårlig Ørland Røstadelva R Ukjent grad Dårlig Ørland Kystbekker Ørland nord og vest R Ukjent grad Svært dårlig Ørland Kråkvåg havn Ukjent grad Moderat Ørland 2-C Vågen, Storfosna Ukjent grad Moderat Ørland 7-C Kalvåbekken R Ukjent grad Moderat Ørland,Bjug n Bekker på Stokøya, Linesøya og bekker til Linesfjorden/Paul en R Middels grad Moderat Åfjord Stokksund Middels grad Moderat Åfjord 4-C Hubekken R Stor grad Moderat Åfjord Litjvatnet Refsnes L Ukjent grad God Åfjord 12

20 Vedlegg 2: Sonekart for Ørland kommune Oransje sone = høyeste prioritet Gul sone = mellomste prioritet Grønn sone = laveste prioritet 13

21 Vedlegg 3: Sonekart for Bjugn kommune Oransje sone = høyeste prioritet Gul sone = mellomste prioritet Grønn sone = laveste prioritet Slamtanker er markert i rødt 14

22 Vedlegg 4: Sonekart for Leksvik kommune Oransje sone = høyeste prioritet Gul sone = mellomste prioritet Grønn sone = laveste prioritet Slamtanker er markert i rødt 15

23 Vedlegg 5: Sonekart for Rissa kommune Oransje sone = høyeste prioritet Gul sone = mellomste prioritet Grønn sone = laveste prioritet Slamtanker er markert i rødt 16

24 Vedlegg 6: Sonekart for Åfjord kommune Oransje sone = høyeste prioritet Gul sone = mellomste prioritet Grønn sone = laveste prioritet Slamtanker er markert i rødt 17

25 Vedlegg 7: Sonekart for Roan kommune Oransje sone = høyeste prioritet Gul sone = mellomste prioritet Grønn sone = laveste prioritet Slamtanker er markert i rødt 18

26 Vedlegg 8: Sonekart for Osen kommune Oransje sone = høyeste prioritet Gul sone = mellomste prioritet Grønn sone = laveste prioritet 19

27 Vedlegg 9: Eksempler på mulige framdriftsplaner for oppryddingsarbeidet «Modell 1» Mål Kommunene er delt inn i tiltakssoner med ulik prioritering (oransje gul grønn). Målet for opprydding i spredte avløp innenfor en tiltakssone er: - Alle spredte avløpsanlegg i kategori 1-3 (se tabell lenger ned) skal være utbedret - Forurensning fra avløp skal være begrenset så mye at målet om god økologisk tilstand i vannforekomstene kan nås. Frister Følgende frister for å nå målet beskrevet over settes for de ulike sonene: - Oransje sone: 2021 (prosjektperiode ) - Gul sone: 2027 (prosjektperiode ) - Grønn sone: 2033 (prosjektperiode ) Tabellen under gir retningslinjer for når ulike avløpsanlegg innenfor en sone bør utbedres. Retningslinjene er veiledende, og bør ikke være til hinder for at det etableres private fellesanlegg. Kategori 1 Anlegg med utslag til terreng, bekk eller drensgrøft, eller hvor det er påvist forurensning av tarmbakterier i nærliggende brønner. Boliger uten renseanlegg. Anlegget må snarlig utbedres 2 Anlegg som drener til vannforekomster med dårligere enn god økologisk tilstand på grunn av forurensning fra avløp, og som ikke oppfyller rensekravene i forurensningsforskriften. 3 - Gamle avløpsanlegg med slamavskillere i gammel/dårlig betong, med registrert vannoppstuving eller lavt vannivå i slamavskiller, eller kapasitetsproblem i renseanlegget - Kun slamavskiller med utslipp til ferskvann, ikke registrert renseløsning etter slamavskiller. Ikke påvist vannutslag til terreng eller bekk. Ikke påvist tarmbakterier til nærliggende brønner. - Eldre sandfilteranlegg, eller infiltrasjonsanlegg med kapasitetsproblemer 4 - Separat klosettløsning med eldre renseanlegg for gråvann - Gamle slamavskillere for alt avløpsvann, men ok vannivå og registrert renseløsning etter slamavskillere. Ikke påvist vannutslag til terreng eller bekk. Ikke påvist tarmbakterier til nærliggende brønn Bør utbedres innen 1-3 år 1-4 år 2-4 år 5-10 år 20

28 5 Dårlig fungerende anlegg, men med svært lav belastning (1 eldre beboer). Utbedring av anlegget anbefales, men kan evt. utsettes til eierskifte. Det legges da klausul på eiendommen. 6 Renseanlegg av nyere dato med god funksjon. Tilfredsstiller rensekravene i forurensningsforskriften 7 Tilknyttet kommunalt avløp - 8 Bolig/hytte uten innlagt vann. Krever ikke utslippstillatelse - 9 Midlertidig utsettelse kan vurderes etter søknad. Eksempler på slike tilfeller kan være dødsbo, ubebodde/midlertidig fraflyttede hus, kondemnable bygg «Modell 2» Følgende anleggstyper vil få pålegg om oppgradering: - Direkte utslipp - Slamavskiller til terreng - Slamavskiller til vassdrag - Sandfilteranlegg eldre enn 10 år, som drenerer til vannforekomst med dårligere enn god økologisk tilstand på grunn av forurensning fra avløp - Infiltrasjonsanlegg etablert før Andre typer anlegg med tilnærmet ingen renseeffekt Frister for opprydding i hver tiltakssone: - Oransje: Gul: Grønn: 2027 «Modell 3» Tabellen under angir frister for når avløpsanleggene må oppfylle rensekravene i forurensningsforskriften (og evt. lokal avløpsforskrift). Fristene er basert på soneinndelingen, tilstand i resipient, brukerinteresser og anleggenes tilstand. Anlegg med utslag til terreng, bekk eller drensgrøft, eller hvor det er påvist forurensning av tarmbakterier i nærliggende brønner. Boliger uten renseanlegg. Anlegget må snarlig utbedres (1-3 år). Dårlig fungerende anlegg, men med svært lav belastning (1 eldre beboer). Utbedring av anlegget anbefales, men kan evt. utsettes til eierskifte. Det legges da klausul på eiendommen. Bør utbedres innen 3-4 år: - Gamle avløpsanlegg med slamavskillere i gammel/dårlig betong, med registrert vannoppstuving eller lavt vannivå i slamavskiller, eller kapasitetsproblem i renseanlegget - Kun slamavskiller, ikke registrert renseløsning etter slamavskiller. Ikke påvist vannutslag til Oransje sone Gul sone Grønn sone

29 terreng eller bekk. Ikke påvist tarmbakterier til nærliggende brønner. - Eldre sandfilteranlegg, eller infiltrasjonsanlegg med kapasitetsproblemer Bør utbedres innen 5-10 år: - Separat klosettløsning med eldre renseanlegg for gråvann - Gamle slamavskillere for alt avløpsvann, men ok vannivå og registrert renseløsning etter slamavskillere. Ikke påvist vannutslag til terreng eller bekk. Ikke påvist tarmbakterier til nærliggende brønn Renseanlegg av nyere dato med god funksjon. Tilfredsstiller rensekravene i forurensningsforskriften Tilknyttet kommunalt avløp Bolig/hytte uten innlagt vann. Krever ikke utslippstillatelse Midlertidig utsettelse kan vurderes etter søknad. Eksempler på slike tilfeller kan være dødsbo, ubebodde/midlertidig fraflyttede hus, kondemnable bygg 22

30 Arkiv: 1621/82/ /1935 Dato: Saksbehandler: Arne Nordgård SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 17/3 Komite for plan, drift og landbruk KLAGE PÅ VEDTAK OM OPPFØRING AV BOLIG OG GARASJE PÅ 1621/82/483 - BRYNHILDHAUGVEIEN 9 Rådmannens innstilling Klage mottatt fra Kim Wullum og Jeanett Rædergård på vedtak nr. 17/17 av for oppføring av bolig og garasje på gnr. 82 bnr. 483 i reguleringsplan for Ottersbo IV tas ikke til følge. Det gis oppsettende virkning av tiltaket til klagesaken er endelig avgjort. Arbeider med tomt kan ikke utføres før klagen er avgjort. Sakens bakgrunn og innhold Einar Brekstad AS søkte den for Per Amund Amundsveen om oppføring av bolig og garasje på gnr. 82 bnr. 483 i reguleringsplan for Ottersbo IV. Det ble også søkt om dispensasjon fra 4 i reguleringsbestemmelsene for Ottersbo IV for gesimshøyden til bolig og garasje. Tillatt gesimshøyde for bolig er 6,0 meter og omsøkt gesims er på 6,3 meter, for garasje er det tillatt med 2,7 meter og omsøkt er 3,1 meter. I byggesaken kom det inn merknader fra gjenboer på gnr. 82 bnr. 484 (Kim Wullum og Jeanett Rædergård). Det kom også merknad/spørsmål fra nabo på gnr. 82 bnr. 485 som ble besvart da de fikk korrekte terrengsnitt. Merknader fra gnr. 82 bnr. 484 gikk på høydeplassering av boligen og dermed tap av utsikt i retningen mot Austrått og Brekstad. De mente i tillegg at det er feil å fylle på eksisterende terreng. Merknaden ble ikke tatt til følge i byggesaken. Dette med bakgrunn i at omsøkt bolig er vist cirka 1 meter lavere enn vegen og boligen har alle hovedfunksjonene på hovedplanet. Dette innebærer at adkomst skal tilgjengelig med det rette fallet fra garasje med en stigning som ikke er mer enn 1:15. Omsøkt plan viser stigning på 1:12 som er for bratt i forhold til TEK10 og det krevd i byggesaken at denne ble endret slik at den ble tilfredsstillende. Ved å legge boligen enda lavere i terrenget ville den ikke oppnå tilgjengelighet. Klagers bolig ligger på kote 46,5 og omsøkt bolig er vist på kote 42,75. Avstand mellom boligene blir cirka 35 meter og det er en vei mellom. Mønehøyde til omsøkt bolig er vist på kote 50,35. Klage mottatt fra Kim Wullum og Jeanette Rædergård: Som tomtekjøpere av 82/484 ble vi forespeilet av Ørland kommune ved Nordgård, at maks

31 mønehøyde på tomtene B24, B25 og B26, skulle bli på samme nivå som gulvet i vår andre etasje. Dette var utslagsgivende for plassering og høyde av vårt hus. Hvis vi har forstått Einar Brekstad AS' tegninger riktig, så vil hus 82/483 bli ca 1 meter høyere enn vårt gulvplan i andre etasje. På grunn av dette føler vi oss lurt av Ørland kommune som tomtekjøpere. Kommunen burde informert oss om hvor lett det var å få dispans for å fylle flere meter på et allerede eksisterende terreng. Om dette huset blir plassert ca en halvmeter lavere, så vil dette utgjøre stor forskjell fra vår stue/veranda når vi sitter og ser ut mot Brekstad og Austrått. Dette huset ser ut til å være beregnet for en flat tomt. Når det i tillegg er plassert på tvers av tomten, tar det maksimalt av utsikt fra oss i denne retningen. Verdien på vår eiendom blir nå forringet på grunn av at vi mister en del utsikt som vi ble forespeilet. Vi etterlyser samtidig en skriftlig forklaring fra kommunen på hvorfor det blir sagt én ting fra kommunens representanter, men det blir vedtatt noe helt annet. Vi ønsker også en forklaring på hvorfor kommunen ser så enkelt på å gi dispans til de som søker om dette, fra en reguleringsplan de selv har vedtatt. Problemet for oss er ikke mønehøyde, gesimshøyde og takutforming i seg selv, men det faktum at det blir gitt dispans for alt og til alle, slik at reguleringsplanen i seg selv har ingen verdi for oss som allerede har etablert oss i byggefeltet. Vi ber med dette om oppsittende virkning for vedtaket om ikke kotehøyde endres til et lavere og mer naturlig nivå. Kommentar fra ansvarlig søker på innkommet klage: Innsigelser fra naboer ifm nabovarsler, og våre imøtegåelser, er gjennomgått i vår epost datert 9. januar i år. Viser også til fylkesmannens vedtak for nabo nord for Amundsveen, hvor Wullum/Rædergård ikke fikk medhold i en tilsvarende sak. Vi er av den formening at klagen til Wullum/Rædergård nedenfor ikke tilfører saken noen nye momenter, men ønsker likevel å påpeke følgende: Det er ikke ønskelig å legge boligen til Amundsveen lavere i terrenget, noe som er grundig gjennomgått av byggesakssaksbehandler i sin tillatelse til tiltak gitt 25. januar. Om boligen til Amundsveen kunne vært plassert vesentlig lavere i terrenget, ville likevel en bolig med mønehøyde innenfor reguleringsplanen gitt naboer samme utsiktforhold som de nå klager på! Det må være viktigere for Amundsveen å kunne ha en tilfredsstillende tilkomst til sin bolig, også for eventuelle funksjonshemmende, enn at naboens utsikt skal være bestemmende, de har uansett svært gode sol og siktforhold. Administrasjonens vurdering 2

32 Klagen er innkommet innen klagefrist på 3 uker og er rettidig. Klagen går på det samme som merknadene som kom inn i forbindelse med nabovarslingen. Viser derfor også til behandlingen i byggesaken der mange av de samme momentene blir vurdert og kommentert. Tolker at klagen går på høydeplasseringen av boligen og ikke at det ble innvilget dispensasjon på omsøkt gesimshøyde. Reguleringsplanen har ikke satt noen kotehøyder for bebyggelsen slik at bebyggelsens høydeplassering må vurderes ut fra omkringliggende terreng og bebyggelse samt adkomsten. Tomten ligger i en skråning og ved valg av hus uten sokkel må den fylles opp for å ikke komme for lavt i forhold til vegen og for å få til gårdsplass og uteareal mellom bolig og vegen. Det utløser ikke noen dispensasjon for å fylle opp tomten. Gjenboer påklager plassering av boligen grunnet tap av utsikt ved at boligen plasseres med en slik høyde at møne til boligen ikke kommer lavere enn gulvplanet 2. etasjen til gjenboer. Som ansvarlig søker påpeker ble det samme forholdet påklaget på nabotomten på gnr. 82 bnr Den boligen ble omsøkt med en mønehøyde på 50,4, altså så å si samme høyde som tiltakshavers bolig. De samme vurderingene kan da legges til grunn. Avstanden mellom boligene er også tilnærmet lik. I fylkesmannens behandling av saken konkluderte fylkesmannen at omsøkte tiltak (bolig på 82/482) ikke vil representere en kvalifisert ulempe for klager. De fant ikke grunnlag for endre kommunens vedtak. I klagebehandlingen viser de til Plan- og bygningsloven 29-4 første ledd første punktum: Byggverkets plassering, herunder høydeplassering, og byggverkets høyde skal godkjennes av kommunen. Dette blir nærmere utdypet i Kommunal- og moderniserngsdepartementets rundskriv, H- 8/15, av «Dersom et tiltak overholder de krav til høyde og avstand som følger av plan- og bygningsloven 29-4, og for øvrig eri tråd med plan, så gir ikke denne bestemmelsen hjemmel til å avslå en søknad i sin helhet. Den gir derimot hjemmel til å avslå foreslått plassering og høyde, og til å kreve en annen plassering eller høyde, se punkt nedenfor. (..)Plan- og bygningsloven 29-4 forutsettes praktisert slik at tiltakshavers ønske imøtekommes der ikke avgjørende grunner taler imot dette. Med avgjørende grunner sikter en særlig til plassering og høyde som medfører betydelig ulempe for f. eks. naboeeiendommer og/eller omkringliggende miljø. Det er kun i tilfeller der det objektivt sett kan konstateres betydelig ulempe for naboeiendommer eller omkringliggende miljø at kommunen kan utøve "kan"- skjønnet etter plan- og bygningsloven 29-4 første ledd (fritt skjønn). I praksis skal det mye til for at naboer i tettbygd strøk blir hørt med protest eller klage over tap av utsikt eller reduksjon i solforhold. Dette er forhold som vil være påregnelig i boligfelt, og særlig i forbindelse med kommunal fortettingspolitikk». I denne saken er det ikke noe betydelig reduksjon av solforhold da klagers bolig ligger høyere og det er noe avstand mellom boligene. I forhold til utsikt så er klagers gulvhøyde i 2. etasje på cirka kote 49,2 og mønehøyde på tiltakshavers boligen blir på kote 50,35. Det vil si at man vil kunne se over denne boligen når man sitter i normal høyde. En kan ikke se at ved plasseringen av omsøkte bolig vil det gi et betydelig ulempe for klager som tilsier at kommunen bør kreve en lavere plassering av boligen. En lavere høyde vil medføre 3

33 problemer med adkomsten til tiltakshavers bolig da stigningsforholdet vil forverre situasjonen. Det er bedt om oppsettende virkning som innebærer at tiltaket ikke kan gjennomføres til klagen er ferdigbehandlet. Ettersom plassering av bebyggelsen og høyden av den er så vesentlig av klagen og videre arbeider med bolig kan medføre uopprettelig skade eller tap for byggherren ved en eventuell endring av plassering og høyde gis det oppsettende virkning. Denne avgjørelsen er etter forvaltningsloven 42 og kan ikke påklages. Det har ikke kommet fram noen nye momenter i klagen som tilsier at klagen bør tas tilfølge. Klagen anbefales derfor å ikke tas følge. Saken vil da oversendes til Fylkesmannen for endelig klagebehandling. Vedlegg: 1 Vedtak - Oppføring av bolig og garasje på 1621/82/483 - Brynhildhaugveien 9 2 Plan og fasade 3 Snitt 4

34 Plan, byggesak og oppmåling Einar Brekstad AS Postboks Brekstad Deres ref. Vår ref. Dato 888/2017/1621/82/483/ARNNOR VEDTAK - OPPFØRING AV BOLIG OG GARASJE PÅ 1621/82/483 - BRYNHILDHAUGVEIEN 9 Saksnr.: Byggest.: Vedt.nr.: Saksb.h.: 2016/1935 Brynhildhaugveien 9, 7140 Opphaug gnr:82 bnr: /17 Arne Nordgård Ans. søker: Tiltakshaver: Søknadsdato: Komplettdato: Einar Brekstad AS Per Amund Amundsveen Avdelingsleder PBO har etter Ørland kommunes delegasjonsreglement behandlet og fattet vedtak i følgende sak: Saksopplysninger: Deres søknad om ett-trinns søknadsbehandling er mottatt av kommunen den Tegninger og øvrig dokumentasjon mottatt samme dato og ligger til grunn for behandling av søknaden. Forhåndskonferanse er ikke avholdt. Søknaden gjelder oppføring av bolig i to etasjer og frittliggende garasje på gnr. 82 bnr. 483 i reguleringsplan for Ottersbo IV. Boligen har BYA på 133,9 m 2 og BRA på 217,6 m 2. Garasjen har BYA på 48,2 m 2 og BRA på 42,6 m 2. Bolig og garasje har pulttak. Det søkes også om dispensasjon fra 4 i reguleringsbestemmelsene for Ottersbo IV for gesimshøyden. Reguleringsplanen tilsier gesimshøyde på 6,0 meter for bolig og 2,7 for garasje. Omsøkte gesimshøyder er 6,3 meter for bolig og 3,1 meter for garasje. Mønehøydene er innenfor bestemmelsene med 7,6 meter for bolig og 3,8 for garasjen. Naboer og gjenboere på gnr./bnr. 82/381, 82/482, 82/502, 82/485 og 82/484 er varslet på lovbestemt måte. Det er innkommet merknader til omsøkte tiltak. ØRLAND KOMMUNE Postboks 401, 7129 Brekstad Tlf Rådhusgata 6, 7130 Brekstad postmottak@orland.kommune.no

35 Nabo på gnr. 82 bnr. 485 Espen Rian og Therese F. Vik. Påpeker at oppgitte høyder ikke stemmer med dispensasjonssøknad og terrengsnitt i forhold til kote-, møne- og gesimshøyde og kan derfor ikke vurder om de skal komme med noen merknader i saken. Ansvarlig søker skriver tilbake at terrengsnitt var inntegnet av leverandør med en boligkropp som var høyere enn det som er omsøkt. Boligen er lavere enn det som framgår av snittet. Nye snitt ble oversendt og det kom ikke inn noen flere merknader fra nabo. Nabo på gnr. 82 bnr. 484 Jeanett Rædergård og Kim O. Wullum Samme som nabo vedrørende terrengsnitt. Får nye snitt. Er ikke positive til at det søkes om dispensasjon på gesimshøyden. Mener at hvis det skal gis dispensasjon ber de om at tiltaket plasseres lavere i terrenget for å ta hensyn til de som allerede bor der. Ansvarlig søkers oppsummering av merknadene De mest berørte naboene har ikke innsigelser mot prosjektet. Det er innlevert innsigelser hovedsakelig ifm det som naboer mener er manglende oversendelse av terrengsnitt og med uklarheter vedrørende bygningshøyder. Terrengsnittene viste for høyde bygg, slik at korrekt situasjon er bedre enn det som fremkom på terrengsnittene. I tillegg er mønehøyden lavere enn reguleringsplanen tillater. Det er søkt dispensasjon for gesimshøydene på boligen og garasjen, men vi er av den oppfatning at dette kompenseres med lavere mønehøyde enn det som kan tillates, dvs at situasjonen for naboene totalt sett er bedre enn det som kunne være tilfelle. En nabo ønsker at bygget plasseres lavere i terrenget, men dette avvises av årsaker som nevnt over. Med bakgrunn i ovenstående er vi av den formening at innsigelsene så langt ikke bør ha innvirkning på det omsøkte tiltak. Det kom inn en kommentar fra Jeanett Rædergård og Kim Wullum den : Solheim skriver at situasjonen for oss naboer totalt sett er bedre enn det som kunne vært tilfelle, siden mønehøydene er lavere enn det som kan tillates. Dette er ikke tilfelle, da vi kommer til å miste utsikt mot Brekstad og Austrått om dette huset blir plassert slikt i terrenget. Nå er allerede nabohuset mot nord vedtatt og plassert på en vesentlig høy fylling i terrenget, slik at vi vil miste utsikt mot Rusasetvatnet, havet og Opphaug/Uthaug på grunn av dette huset. Hvis omsøkte tiltak, 82/483 blir vedtatt med denne høyden i terrenget, vil vi også miste utsikten mot Austrått og Brekstad, noe som er vesentlig del av vår utsikt og grunnen til at vi kjøpte vår tomt. Alle andre hus i dette boligfeltet har måttet sprenge seg ned i terrenget for å få lov å bygge, derfor mener vi det er feil at de som kommer foran disse husene, skal fylle på eksisterende terreng i en slik grad at det påvirker utsikt til eksisterende bebyggelse. Og med utsikt mener vi ikke himmel og sol, men landemerker og horisonten utover.

36 Solheim skriver at naboene i sør og nord vil bli mest berørt, men dette er vi uenig i, da alle disse 3 tomtene ikke vil få noen andre hus foran seg, og vil dermed ikke miste noe utsikt mot vest. Alt dette kan unngås ved å plassere dette huset lavere i terrenget. Vi undres også på hva som gjør tomtene mot vest så spesielle i forhold til adkomst, vann og snømåking, når tomtene mot nord skal ligge betydelig lavere enn veien. (Ref. Foss/Nordgård). Vi minner også om høyde og plassering av hus 82/486, da dette heller ikke ble særlig godt mottatt av berørte naboer, og vi håper at kommunen og planutvalget vil ta dette med i betraktning av fremtidige hus i nabolaget. Følgende foretak erklærer ansvarsrett i byggesaken: Einar Brekstad AS for SØK Ansvarlig søker i tiltaksklasse 1, UTF Bygningsmessige arbeider i tiltaksklasse 1 Byggmann AS for PRO Bygningsutforming, arkitektur, bygningsteknikk og bygningsfysikk i tiltaksklasse 1 Hvitsand Entreprenør AS for PRO Grunnarbeid, VA anlegg og utomhus i tiltaksklasse 1, UTF Grunnarbeid, VA anlegg og utomhus i tiltaksklasse 1 Johnsen VVS AS for PRO Rør og sanitær installasjoner i tiltaksklasse 1, UTF Rør og sanitær installasjoner i tiltaksklasse 1 Fosenhus AS for KONTROLL Uavhengig kontroll våtrom og lufttetthet i tiltaksklasse 1 Planstatus: Reguleringsplan for Ottersbo IV, boligformål Vurdering: Det søkes om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene 4 for å oppføre bolig med gesimshøyde på 6,3 og garasje med en gesimshøyde på 3,1 meter. Begge byggene får en mønehøyde lavere enn det som er tillatt i reguleringsbestemmelsene. Møneretningen til boligen gjør at økt gesimshøyde blir underordnet fra østsiden da det blir møne som blir utslagsgivende. Økt gesimshøyde har da liten betydning i forhold til utsikten for boligene øst for omsøkte bolig. Garasjen har en mønehøyde 0,7 meter lavere enn det gis adgang til i reguleringsbestemmelsene. Høyere gesimshøyde medfører ikke noen spesiell ulemper for omgivelsene da garasjen har en lavere mønehøyde. Etter en samlet vurdering av plassering av bygningene er det forsvarlig å innvilge dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene 4 for gesimshøyden for boligen og garasjen. Det legges vekt på at bygningene har en mønehøyde som er lavere enn det som er gitt adgang til å ha i reguleringsbestemmelsene. Innkommet merknad går på plassering av boligen i forhold til høyden. Boligen ligger cirka 1 meter lavere enn vegen. Det er vist gangadkomst til boligens plan med et fall på 1:12 som er i henhold til TEK (1) hvis det er en kortere strekning enn 3,0 meter. Vist adkomst med fall er over 3 meter lang. Kravet til gangadkomst til bygning med boenhet er at den skal

37 ikke ha større stigning enn 1:15. Denne må da justeres slik at tilfredsstillende gangadkomst blir etablert. Ved å plassere boligene enda lavere vil man ikke kunne klare å oppnå dette kravet. Omsøkt bolig har alle hovedfunksjonene på hovedplanet og skal da være tilgjengelig på inngangsplanet slik det følger av forskriften. Det er gitt unntak for dette hvis terrenget er for bratt at dette kan oppnås. Omsøkt boligen er prosjektert for å oppnå kravene til gangadkomst og Ørland kommune vil ikke kreve å senke boligen ytterligere for da vil en i hvert fall ikke klare å oppnå kravet til gangadkomst til boligen. Plassering av boligen og garasjen er i henhold til reguleringsplanen og dens bestemmelser. Merknaden tas ikke til følge.

38 VEDTAK: I henhold til plan- og bygningsloven 19-2 innvilges søknad om dispensasjon fra 4 i reguleringsbestemmelsene til reguleringsplan for Ottersbo IV for oppføring av bolig med gesimshøyde 6,3 meter og for garasje med gesimshøyde på 3,7 meter på gnr. 82 bnr Begrunnelse: Økt gesimshøyde gir ikke noen begrensninger for utsikt for naboene. Det legges også vekt på at bygningene har en lavere mønehøyde enn det gir adgang for i reguleringsbestemmelsene. I henhold til plan- og bygningsloven 20-1 gis det tillatelse til omsøkte tiltak under forutsetning av at: - Gangadkomst blir i henhold til TEK Ansvarlige foretak skal påse at arbeidene blir gjennomført i samsvar med bestemmelsene gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Kontroll Det forutsettes at kontroll foretas i samsvar med foretakets eget system. Kontrolldokumentasjon skal oppbevares i foretaket og fremstilles på en måte som gjør den lett tilgjengelig ved kommunens tilsyn. Ferdigattest/ midlertidig brukstillatelse Tiltaket må ikke tas i bruk før det foreligger ferdigattest/ midlertidig brukstillatelse, jfr. planog bygningslovens Bortfall av tillatelse Er tiltaket ikke satt i gang senest 3 år etter at tillatelse er gitt, faller tillatelsen bort, jfr. planog bygningslovens Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 2 år. Gebyrer og avgifter Faktura for saksbehandlingsgebyr og tilknytningsavgift vil bli utsendt fra kommunens økonomiavdeling. Klageadgang Kommunen har fattet vedtak som gjengitt ovenfor. Vedtaket er et enkeltvedtak og kan dermed påklages i henhold til forvaltningsloven jamfør plan- og bygningslovens 1-9. Klageinstans er Fylkesmannen. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dag da brevet kom fram til den påførte adresse. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket. Den skal være undertegnet, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for

39 klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne meldingen kom fram. Forvaltningslovens inneholder bl.a. bestemmelser om adgangen til å forlenge klagefristen og om adgangen til å påklage vedtaket i de tilfeller klagefristen er oversittet. Ved henvendelse til kommunen kan du få ytterligere veiledning. Med hilsen Arne Nordgård avdelingsingeniør Dette er et elektronisk godkjent dokument. Kopi til: Per Amund Amundsveen Blomsterveien UTHAUG Jeanett Rædergård og Kim O. Wullum Brynhildhaugveien OPPHAUG Espen Rian og Therese F. Vik Brynhildhaugveien OPPHAUG

40

41

42