Nordre Fosen vannområde

Transkript

1 Nordre Fosen vannområde Halvårsrapport august Om pågående prosjekter i vannområdet og regional vannforvaltningsplan

2 Innhold Pågående prosjekter i vannområdet... 2 Prosjekt spredte avløp... 2 Eidsvatnet i Bjugn... 2 Botngårdselva i Bjugn... 3 Balsnesvassdraget i Ørland... 3 Botn og Prestelva i Rissa... 3 Skaugaprosjektet... 4 Miljøundersøkelser... 5 Marin overvåkning... 5 Ferskvannsovervåkning... 5 Status for arbeidet med regional vannforvaltningsplan... 6 Kraftregulerte vassdrag («sterkt modifiserte vannforekomster», SMVF)... 6 Miljøtiltak i kommunal sektor... 7 Kommunen som myndighet og forholdet til den regionale vannforvaltningsplanen... 8 Vann-nett.no som verktøy i vannforvaltningen... 9 Pågående prosjekter i vannområdet Aktivitetsnivået i vannområdet er høyt. Det pågår flere prosjekter for å få gjennomført miljøtiltak i viktige vassdrag. I tillegg gjennomføres det miljøundersøkelser av sjøvann, bekker og innsjøer i alle kommunene i vannområdet. Prosjekt spredte avløp Spredte avløp er en av de største forurensningskildene til vassdragene våre. Hovedproblemet er gamle, private avløpsanlegg som ikke lenger tilfredsstiller kravene til rensing. Mange kommuner har lite oversikt over tilstanden til avløpsanleggene og jobber ikke systematisk med opprydning i avløpsforholdene. Formålet med prosjektet er å lage en temaplan for opprydning i spredte avløp i vannområdet. Prosjektet er finansiert av skjønnsmidler fra Fylkesmannen. Ingrid Verbaan i Bjugn kommune fører prosjektet i pennen, og planlegger neste møte i september/oktober. Eidsvatnet i Bjugn Eidsvatnet er klassifisert med svært dårlig økologisk tilstand på grunn av forurensning fra landbruk og avløp samt gjedde. Bjugn kommune og vannområdet søkte i vinter Miljødirektoratet om midler til økologiske undersøkelser i Eidsvatnet, og vi fikk bevilget kr til dette formålet. Fra mai til oktober samles det inn vannprøver fra Eidsvatnet og tilløpsbekker, og det gjennomføres garnfiske for å undersøke gjeddebestanden. Det er viktig å få undersøkelsene så tiltaksrettet som mulig. Resultatene fra undersøkelsene skal brukes til å lage et «fosforbudsjett» for innsjøen, som igjen vil 2

3 være viktig for tiltaksplanlegging i nedbørfeltet. Rapporten fra undersøkelsene ventes mot slutten av Botngårdselva i Bjugn Botngårdselva er negativt påvirket av mange ulike faktorer. Elveløpet er flyttet i forhold til naturlig trasé, dette gir dårligere forhold for fisk. Kulverten under fylkesveg 710 utgjør et vandringshinder for laks og sjøørret på veg opp i vassdraget for å gyte, det samme gjør en gammel mølledemning lenger opp. Påvirkningsbildet skal undersøkes nærmere høsten Kommunen og vannområdet har tatt initiativ til et prosjekt som skal se vassdraget som en helhet. Målet er bl.a. å bedre forholdene for laksefisk i elva. For å komme videre i prosjektet er det nødvendig å få på plass finansiering. Balsnesvassdraget i Ørland «Balsnesfloden» er Ørlandets viktigste bekk, og har potensial for å bli en svært god sjøørretbekk. Kommunen, Ørland kultursenter og vannområdet samarbeider for å forsøke å forbedre forholdene i bekken, som er svært preget av forurensning, utgraving og kanalisering på enkelte strekninger. Restaureringen av Rusasetvatnet pågår, og i denne sammenhengen er det viktig også å forbedre tilstanden i det som en gang var utløpsbekken til Rusasetvatnet. I løpet av 2015 har NINA ferdigstilt en tiltaksrettet undersøkelse av vassdraget, denne kan leses på Figur 1: Balsneselva, Stamselva og Dalabekken inngår i «prosjekt Balsnesvassdraget» Botn og Prestelva i Rissa Nedslagsfeltene til Botn og Prestelva er med i et treårig prøveprosjekt i regionalt miljøprogram, der gårdbrukere får tilskudd for å spre gjødsla før 15. august. Rissa Utvikling driver prosjektet. Effektene av ordningen følges opp med vannovervåkning av bekkene i nedslagsfeltet. Fra samles det inn kjemiske vannprøver åtte ganger i året. Prosjektet følges også opp av NINA som gjennomfører økologiske undersøkelser i nedslagsfeltene i 2014 og En tiltaksrettet rapport fra de økologiske undersøkelsene ventes rundt årsskiftet. Det blir svært viktig å videreføre miljøsatsingen i nedslagsfeltet ved å jobbe etter målene i regional vannforvaltningsplan, selv om prøveordningen etter planen avsluttes i Det utarbeides en ny hovedplan for avløp i kommunen. Målsettinger i regional vannforvaltningsplan vil innarbeides i denne, og avløpsplanen blir således et viktig verktøy i vannforvaltningen. 3

4 Skaugaprosjektet Skaugaprosjektet har ofte blitt trukket fram som et foregangsprosjekt i regionen. Prosjektet har bred medvirkning fra elveeierlag, kommune, Rissa Utvikling, NVE, TrønderEnergi, Fylkesmann m.fl dette er helt etter «vannforskrifts-lest», der medvirkning og samarbeid om vann er sentralt. Skaugaprosjektet skal se elva som en helhet, og målet er å jobbe for bedre laksefiske og miljøtilstand i elva. Dermed er det viktig å samle alle interessenter og påvirkere på elva. Første etappe i prosjektet er gjennomført. Det er lagt ut steingrupper og buner på strekningen mellom Seterbrua og Rokseth. Hensikten med dette var å gi mer variasjon i vannstrømmen og bedre skjulmuligheter for fisken. Effektene følges nå opp ved økologiske undersøkelser. Figur 2: Medvirkning og samråd idealet for en helhetlig vannforvaltning. Videre i prosjektet blir det viktig å følge opp de ulike negative påvirkningsfaktorene på elva som forurensning, elveforbygninger og effektene av kraftreguleringen i Svartelva. Dessuten må ikke sidebekkene glemmes. Sidebekker kan utgjøre svært viktige habitater, spesielt for sjøørret. Figur 3: Bygging av ny bru ved Olsøykrysset over Skauga, Det er viktig å passe på at de negative effektene på økologien i elva blir så små som mulig i slike utbyggingsprosjekter. Kantvegetasjonen bør reetableres så snart som mulig, og det bør legges ut bunnsubstrat som er egnet for gyting. Fosenvegene vil ta hensyn til dette. 4

5 Miljøundersøkelser Formålet med miljøovervåkningen i vannområdet er å forbedre kunnskapsgrunnlaget i vannforvaltningsarbeidet. Det er viktig med kunnskap før konkrete miljøtiltak iverksettes. Vannområdet søker årlig om såkalte overvåkningsmidler fra Fylkesmannen. Dette er midler som brukes til miljøundersøkelser rundt omkring i vannområdet. Bevilgningen av slike midler forutsetter 50 % egenfinansiering fra vannområdet/kommunene. Egenfinansieringen dekkes i stor grad av egeninnsats til administrasjon av overvåkningsoppdrag og feltarbeid. I tillegg søker vannområdet om tilskudd fra andre fond og ordninger, f.eks. tilskudd til trua arter og tilskudd til generell vannforvaltning ordninger som administreres av Miljødirektoratet. Slike midler har også blitt brukt til miljøundersøkelser. Marin overvåkning Kunnskapen om hvordan det står til med miljøet langs kysten på Fosen er svært begrenset. Fra undersøkes utvalgte kystvannsforekomster i vannområdet. Ca. 20 ganger i året samles det inn vannprøver fra bestemte dyp på disse lokalitetene. NIVA analyserer prøvene, og vil komme med en endelig rapport i Overvåkning av sjøvann er svært ressurskrevende for å få en sikker klassifisering av økologisk tilstand må prøvene hentes inn ofte og over lang tid. Disse lokalitetene overvåkes: - Osen i Osen kommune - Herfjorden i Åfjord kommune - Vågen på Storfosna i Ørland kommune Figur 4: Torbjørn Johnsen fra NIVA på oppdrag i Vågen, Storfosna I 2014 ble i tillegg Setervågen i Osen kommune og Kuringvågen i Åfjord kommune overvåket, men det var dessverre ikke økonomi til å fortsette overvåkningen av disse i 2015 og Resultatene fra den marine overvåkningen er foreløpige, men Vågen og Kuringvågen ser ut til å være noe forurenset av næringssalter. De øvrige vannforekomstene ser ut til å være mindre påvirket. Ferskvannsovervåkning For at resultatene fra miljøundersøkelser skal bli så nyttige som mulig forsøker vi i størst mulig grad å «tiltaksrette» undersøkelsene. Resultatene blir da et viktig grunnlag for å gå videre med å gjennomføre miljøtiltak i vannet. En del overvåkningsoppdrag er knyttet direkte til de pågående miljøprosjektene beskrevet tidligere. En del overvåkning kan brukes som springbrett for å få i gang nye miljøprosjekter. I 2014 og 2015 overvåkes følgende ferskvannsforekomster: 5

6 - Utvalgte sidebekker til Skauga i Rissa - Utvalgte sidebekker til Stordalselva i Åfjord - Hofstadelva i Roan - Prestelva i Roan - Steinsdalselva i Osen - Bekker i nedslagsfeltet til Botn i Rissa - Prestelva i Rissa - Balsneselva, Stamselva og Dalabekken i Ørland - Botngårdselva i Bjugn - Eidsvatnet og tilløpsbekker til Eidsvatnet i Bjugn - Tørstadvatnet og Eksetelva i Rissa Nye rapporter fra miljøundersøkelser ventes ved årsskiftet 2015/2016. Figur 5: De entusiastiske biologene Kjell Sandaas og Jørn Enerud undersøker bestanden av elvemusling i Eksetelva i Rissa kommune. Status for arbeidet med regional vannforvaltningsplan Vannregionmyndigheten er i ferd med å ferdigstille en regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag. Planen skulle ha blitt vedtatt av fylkestingene innen 1. juli, for så og godkjennes ved kongelig resolusjon innen utgangen av Ingen vannregioner har vært i stand til å ferdigstille planene til juli. Vedtak i fylkesting er derfor utsatt til november-desember. Klima- og miljødepartementet har fått delegert myndighet til å godkjenne de endelige vannforvaltningsplanene, og planene vil dermed ikke godkjennes ved kongelig resolusjon. Kraftregulerte vassdrag («sterkt modifiserte vannforekomster», SMVF) Forsinkelsene i arbeidet med vannforvaltningsplanen skyldes bl.a. sene avklaringer om vassdrag som er regulert til vannkraftproduksjon. Kraftregulering kan ha en negativ effekt på økologien i vassdrag, spesielt i elver der vannet er fraført. Vannregion Trøndelag gjennomførte en ekstra høring om slike vassdrag fra 18. mars til 24. april. Det er knyttet sterke næringsinteresser til kraftregulerte vassdrag, og det har vært viktig å legge til rette for god medvirkning i denne prosessen. For Nordre Fosen vannområde sin del har følgende avklaringer kommet på plass (med forbehold om at planen ikke er vedtatt enda, det kan komme endringer): 6

7 - Vannregion Trøndelag stiller krav til revisjon av kraftkonsesjonene i Teksdalsvassdraget i Bjugn og Arnevikelva-Storvatnet i Åfjord. Ved revisjon av konsesjonene kan det f.eks. stilles strengere krav til minstevannsføring og det kan gis pålegg om andre miljøtiltak. - Øvrige vassdrag som er påvirket av kraftregulering i vannområdet vil ikke få krav om revisjon i første planperiode, men kan tas opp igjen til vurdering etter Dette gjelder f.eks. Svartelva-Skauga-vassdraget i Rissa kommune. Dette utelukker ikke at andre miljøtiltak, som ikke går på bekostning av kraftproduksjonen, kan gjennomføres. Arbeidet med regional vannforvaltningsplan kan følges på Miljøtiltak i kommunal sektor Tiltaksprogrammet til regional vannforvaltningsplan gir føringer for konkrete miljøtiltak som bør gjennomføres i løpet av planperioden fra Kommunen er en viktig sektormyndighet i vannforskriftsarbeidet, og har myndighetsansvar for mange av de foreslåtte tiltakene. Figur 6-8 viser fordelingen av foreslåtte tiltak i vannområdet på de ulike sektormyndighetene. De fleste av tiltakene i kommunal sektor er tiltak mot avrenning fra jordbruksareal og tiltak i avløpssektoren. Tiltaksprogrammet foreslår landbrukstiltak i 74 vannforekomster og avløpstiltak i 53 vannforekomster i vannområdet (endringer kan komme, vannforvaltningsplanen er ikke vedtatt enda). Dette er tiltak av typen: - Restriksjoner for gjødselspredning - Kantvegetasjon - Kartlegging av avløp i spredt bebyggelse - Utbedre avløpsanlegg - Kunnskapsinnhenting der økologisk tilstand i vannforekomsten er usikker Figur 6: Fordeling av miljøtiltak i elv på ulike sektormyndigheter, antall tiltak og prosent 7

8 Figur 7: Fordeling av miljøtiltak i innsjøer på ulike sektormyndigheter, antall tiltak og prosent Figur 8: Fordeling av miljøtiltak i sjøvann på ulike sektormyndigheter, antall tiltak og prosent Kommunen som myndighet og forholdet til den regionale vannforvaltningsplanen Vannforvaltningsplanen med tiltaksprogram er et viktig dokument som bør innarbeides i kommunenes egne planer. Selv om den regionale planen lister opp konkrete miljøtiltak for vannforekomstene er det fortsatt kommunen som har myndighet over tiltak i egen sektor, og som skal fatte vedtak om gjennomføring av tiltakene. Tiltakene bør også vurderes grundigere med hensyn på kost-nytte-effekt en slik vurdering har det ikke vært rom for å gjøre i arbeidet med 8

9 vannforvaltningsplanen. Det viktigste er ikke hvilke tiltak som gjennomføres, men at miljømålene for vannet nås. Vann-nett.no som verktøy i vannforvaltningen Alle tiltak i regional vannforvaltningsplan legges inn på vann-nett.no. Der legges også miljømålet til vannforekomstene inn. Verktøyet er dessverre lite brukervennlig, men er nok allikevel den mest praktiske metoden for å finne informasjon om miljømålet og tiltakene til en vannforekomst. Her kommer en liten instruksjon i forsøket på å muliggjøre medvirkning i vannforvaltningen. På kartet på vann-nett.no er det mulig å klikke seg inn på enkelte vannforekomster ved hjelp av denne knappen: Det er også mulig å søke opp bestemte vannforekomster. Slik får man opp faktaark for gjeldende vannforekomst, og kan se hvilke miljømål som er satt for denne og hvilke tiltak som er foreslått. Som et eksempel kan vi søke opp Eidsvatnet i Bjugn. Eidsvatnet har fått utsatt fristen for å nå standard miljømål om «god økologisk tilstand» innen 2021 i henhold til 9 i vannforskriften. Grunnen til dette er at det er lite realistisk å nå dette målet selv om tiltak settes i verk i løpet av første planperiode. Miljømålet for 2021 er derfor satt lik dagens økologiske tilstand, som er svært dårlig. Miljømålet for neste planperiode, innen utgangen av 2027,er satt til god økologisk tilstand. Figur 9: Miljømål for Eidsvatnet i Bjugn. Data hentet fra vann-nett.no. Vi kan også se hvilke tiltak som er satt for Eidsvatnet, se figur 10.. Figur 10: Tiltak for Eidsvatnet i regional vannforvaltningsplan. Informasjonen er hentet fra vann-nett.no. 9