TILTAKSPLAN

Transkript

1 TILTAKSPLAN OPPRYDING I AVLØP FRA SPREDT BEBYGGELSE I VANNOMRÅDET NORDRE FOSEN Åfjord kommune Rissa kommune Ørland kommune Osen kommune Roan kommune Bjugn kommune 1

2 Innhold Utkast Forord 2. Formål 3. Felles strategi 4. Juridiske og administrative virkemidler 5. Forberedelser: informasjonstiltak = forankring 6. Metodikken: Kartlegging og framdrift 7. Løsninger 8. Kostnader og finansiering 9. Tilsyn Vedlegg: 1. Relevante forskrift- og lovtekster: - Vannforskriften - Forurensningsloven - Forurensningsforskriften - Plan- og bygningsloven - Regional Vannforvaltningsplan for Trøndelag vannregion Protokoll om vann og helse - Hovedplan for Vann, (Vannmiljø) og Avløp Kommune 2. Sonekart - inndeling av kommunen i nedbørfelt (metodisk kartlegging) 3. Tabell - fremdriftsplan for opprydding i avløpsforhold i nedbørfelt i kommunen i perioden Definisjoner: Vannforskriften 3 og Forurensningsforskriften

3 1. Forord Vannforskriften (forskrift om rammer for vannforvaltningen) trådte i kraft og gjennomfører Europarlament og råds direktiv 2000/60 (Vanndirektivet) om etablering av rammer for en felles vannpolitikk i EU i norsk rett. Det overgripende målet i Vannforskriften er at alle vannforekomster skal som et minimum ha god økologisk og kjemisk tilstand innen Den regionale vannforvaltningsplanen, som blir gjeldende fra 2016, gir føringer for hvordan kommunen bør jobbe med de viktigste utfordringene for vannmiljøet fram mot En av de viktigste utfordringene innenfor kommunenes myndighetsområde er ved siden av avrenning fra landbruk - forurensning fra private avløpsanlegg. For å nå målsettningen må det settes i verk tiltak for alle forurensningskilder som påvirker vannforekomstene. Tiltak for å oppnå målsetningen skal være operativ innen utgangen av Regional vannforvaltningsplan 1 foreslår tiltak mot spredte avløp i omtrent 70 vannforekomster i Nordre Fosen Vannområde. Målet med dette delprosjektet er å lage en tiltaksplan for opprydningsarbeidet. Forberedelser til opprydning skal gjøres felles, men opprydningsarbeidet selv skal gjøres i den enkelte kommune. 2. Formål Formålet med og effekten av tiltaksplanen er å redusere forurensningsbidraget fra private spredte avløpsanlegg i de ulike kommunene i Nordre Fosen Vannområdet, slik at målet om god økologisk og kjemisk tilstand etter hvert oppnås (i samsvar med EU sitt rammedirektiv for vann) og når tiltakene knyttet til landbruksavrenning også er iverksatt. Resultatmålet er en tiltaksplan for strukturert opprydningsarbeid som definerer soner for opprydning, harmoniserer saksbehandlingsrutiner og setter frister for arbeidet 3. Felles strategi Kommunens vannområder er delt inn i tiltakssoner (vedlegg 2). Strategien med inndelingen er at hver sone har felles resipient, hvor alle i felleskap kan bidra med nødvendige tiltak for å nå målet i vanndirektivet om god økologisk og kjemisk tilstand. Med en slik fremgångsmåte vil det være enklere å etablere fellesanlegg, siden naboer vil få samme tidsfrist. Strategien vil også være hensiktsmessig for kommunen og kommunale ressurser, bade i forhold til informasjons- og veiledningsarbeid samt oppfølging av enkeltsaker. Som hovedregel skal de mest påvirkede nedbørfeltene 2 ryddes opp først. Arbeidsverktøy som kan brukes i forbindelse med opprydding i spredt bebyggelse: - registreringer 3 av slamavskillere fra Fosen Renovasjon (Rissa) og Namdal Tankrenser (Grong) Miljøundersøkelser/vannprøver fungerer som grunnlag. Prioritering av vassdrag og framdriftsplan besluttes politisk og blir en del av tiltaksplanen jf vedlegg 2 og 3 til tiltaksplanen. 3 Mest brukt: verktøy til kartleggings- og risikovurderingsarbeidet knyttet til opprydingen: 3

4 4. Juridiske og administrative virkemidler Vannforskriften 4 4-7: Vannforskriftens 4-7 stiller krav til vannforekomstens miljøtilstand. Dersom tilstanden til overflatevann er dårligere enn god kjemisk og/eller økologisk tilstand skal det som et hovedregel settes inn tiltak for å gjøre vannmiljøet bedre. Det må vurderes om forebyggende tiltak er nødvendige for å hindre forringelse i de vannforekomstene som i dag tilfredsstiller miljømålene. Linker til de ulike virkemidler finnes i vedlegg 1 av tiltaksplanen og i et manuel dokument. Forurensningsloven 7 (plikt til å unngå forurensning): Forurensningsloven 2 (retningslinjer): 2-3. Beste tilgjengelige teknologi 2-5. Forurenser betaler Forurensningsloven 18. (endring og omgjøring av tillatelse) Forurensningsloven 23. (rett og plikt til tilknytning til eksisterende avløpsanlegg) Forurensningsforskriften Del 4 (Avløp) B-3 inkl.definisjoner a-k Plan-og bygningsloven Avløp Tilknytning til eksisterende private anlegg Regional Vannforvaltningsplan for Trøndelag vannregion Protokoll for vann og helse Hovedplan Vann, (Vannmiljø), Avløp kommune (tiltaksplan som vedlegg). 5. Forberedelser: informasjonstiltak = forankring Informasjon og kompetanse er begge veldig viktig ift arbeidet med opprydding i mindre avløpsanlegg og det er viktig at kommunen er godt forberedt når den henvender seg til huseiere som kan tenkes å matte pålegges tiltak. En oppgradering av et mindre avløpsanlegg/påkobling til kommunalt nett er for mange anleggseiere en stor investering. Lett tilgjengelig og tydelig info kan lede til bedre forståelse av hvorfor tiltaket med oppgradering er nødvendig. Dette kan i sin tur gjenspeile seg i prosessen med ad oppgraderingen går smidigere. a. Politisk backing : informere/involvere politiker underveis om prosjektet. Koble arbeidet opp mot arbeidet i vannregion/vannområdet. WebGIS avløp ( Gemini Slam ( WinGIS ( KOMTEK Privat VA (Norkart;

5 b. Info på kommunens hjemmeside, inkl. bruk av sosial media I forbindelse med dette prosjektet vil det bli opprettet en egen, mer harmonisert nettside (> forslag felles tekst utarbeides) med et egen item/tema (som del av Miljø) med nyttige info om spredt avløp (inkl.faq/vanlige spørsmål). Dette medfører at all info om prosjektet med oppgradering av mindre avløpsanlegg/påkobling til kommunalt avløpsnett blir lagt ut samlet på et sted. Spesifikke hendelser som berører dette prosjektet blir lagt ut som nyheter etter hvert som prosjektet pågår. c. Infomøter med entreprenører/utførere o/e et seminar for lokale rørleggere og entreprenører Entreprenører/utførere av separate avløpsanlegg men også entreprenører/utførerere.av påkobling til kommunalt avløpsnett vil også bli invitert. På en slikt møte bør kommunen presentere om: - generell info om prosjektet og bakgrunnen - rekkefølge og tidsplan (for å få en innsikt i kommende mengde arbeid) - gjeldende regelverk - søknadsprosessen - info om huseiernes mulighet for å opprette fellesanlegg om det er aktuelt - informere om huseiernes mulighet om å søke Husbanken om lån/tilskudd. d. Område / (Del-)Nedbørfelt informasjonsmøter (for alle interesserte) Sammen med varsel om pålegg om oppgradering, sendes det ut invitasjon til et mindre informasjonsmøte Presentasjon om: - generell info om prosjektet og bakgrunnen - saksgang og frister som vil gjelde - krav om det benyttes firmaer med nødvendig fagkompetanse - hvilke renseløsninger som er godkjent.. - informere om muligheter og fordeler for et fellesavløpsanlegg fellesløsninger (felles anbud og utførelse) - dele ut informasjonsmateriell (brosjyrer Hva bør du vite om avløpsanlegget ditt? Nyttige huskeregler Noen tips til deg som skal kjøpe hus med privat vann og/eller avløpsløsning Til deg med privat infiltrasjonsanlegg (inkl.sjekkliste for infiltrasjonsanlegg) e. Direkte informasjon Direkte informasjon vil følge i korrespondanse med den enkelte anleggseier i saksgangen 5 ved pålegg om oppgradering av mindre avløpsanlegg. f. Kompetanse og ressurser 6 Etter 2001 er kommunen delegert myndigheten på området og det blir derfor viktig at saksbehandler har tilstrekkelig kompetanse til å kunne gjennomføre kommunale oppgaver. For at kommunen skal kunne gjennomføre opprydingsarbeidet er det viktig at saksbehandlere og apparatet rundt denne har nødvendig kompetanse og er tilstrekkelig med ressurser (tid, personnel, verktøy). Når det gjelder ressurser/bemanning i kommunen så er det viktig at det settes av tid til: - Kompetansebygging: saksbehandlere må sette seg godt inn i lovverket og om nødvendig skaffe seg (helhetlig) kompetanse på fagfeltet. - Kartlegging og planlegging: I tilfeller der kommunen mangler kompetanse o/e kapasitet til å løse oppgaver kan det være formålstjenig for kommunen å hente inn ekstern/interkommunalt bistand. - Saksbehandling, informasjon og veiledning (f.e. ekstra arbeid o/e ekstra saksbehandlerstilling(er) ift gjennomføring av tiltaksplanen, som må budsjetteres. 5 Se maler som kan brukes i oppryddingsarbeidet: standardbrev-og-brosjyre-spredt-bebyggelse 6 Se tilskuddsordninger som kan brukes til finansiering av tiltakene i 5: og 5

6 6. Metodikken: Kartlegging og framdrift Se Vedlegg 2 Sonekart Se Vedlegg 3 Tabell: Framdriftsplan for opprydding i avløpsforhold i ulike nedbørfelt i kommunen i perioden Løsninger Kommunens vannområde er delt inn i tiltakssoner (se vedlegg 2:Sonekart) og strategien er, som hovedregel, at de mest påvirkede nedbørfeltene ryddes opp først. Utfordringen fremover blir ikke å vurdere om det må iverksettes tiltak, men hvilke løsning(er) 7 eller alternative(er) som skal velges innenfor de forskjellige tiltakssonene. I én tiltakssone kan det være flere aktuelle løsninger for opprydning som bør sees i sammenheng. Tilkobling til sentralt renseanlegg via offentlig ledningsnett. Et hovedprinsipp her er å bringe avløpsvannet ut av området og behandle det sentralt. Transportløsning med valg av ledningstype ogtrasé star sentralt. 1. Transport av avløp fra bolig/hytte til sentralt renseanlegg ved direkte tilkobling av stikkledning til offentlig avløpsledning. 2. Transport av avløp fra bolig/hytte til sentralt renseanlegg via tilkobling til eksisterende privat stikkledning. 3. Transport av avløp fra bolig-/hyttefelt til sentral renseanlegg via tilkobling til ny felles privat/offentlig hovedledning. Det skal oppmuntres til fellesløsninger, slik at kostnaden for hver enkelt husstand blir minst mulig. Felles løsninger er gunstig med tanke på stabilitet og belastning på anlegget, samt fordelaktig for resipient. Planen foreslår en grense på kr ,-- 8 i forhold til når kommunen vil kreve tilknytning til offentlig nett, men hver kommune må selv definere sitt kostnadstak her. Separate avløpsløsninger. Her er valget mellom felles- eller enkelthusløsninger viktig, sammen med valg av egnet teknisk løsning. 4. Rehabilitering av eksisterende separate avløpsløsning. 5. Ny separate avløpsløsning 6. Nytt separate felles anlegg med tilkobling av stikkledninger fra bolig-/hyttefelt til ny hovedledning privat eller offentlig bygd/eit. Hvilken løsning som passer best er i hovedsak avhengig av utslippskrav, lokale naturforhold og kostnader for etablering og drift av anlegg. Kravet til rensing av avløpet er regulert av forurensningsforskriftens 12 9 og avhenger av resipient. Kommunen kan setter strengere krav 10 enn den sentrale forskriften dersom resipient er ekstra følsom. Det finnes flere veiledere/info utarbeidet av Norsk Vann 11 og Bioforsk Etablering av gode VA-løsninger i spredt bebyggelse, Norsk Vann Rapport 199/2013, En tydelig økonomisk grense/et kronebeløp i denne felles tiltaksplanen for når pålegg om tilknytning til kommunalt nett skal gjelde eller ikke? 9 Se vedlegg 1 og link i fotnot 13: 6

7 8. Kostnader og finansiering Kostnadsgrensen for å pålegge en eiendom tiltknytning til offentlig avløpsnett settes til kr ,--, men hver kommune må selv definere sitt kostnadstak her. Dersom anleggskostnadene er over kr ,-- eller kr.blir hver sak behandlet særskilt. Staten ga i begynnelsen på 1980-tallet, i Forurensningslovens barndom opp mot 70% tilskudd til kommunene for å sanere gamle kloakkutslipp i bebygd/tettbebygd strøk. I dag er det egne låneordninger. (se sak 2 referat fra møte > Norsk Vanns innspill i KMD kanskje mer info i desember 15/januar 16) 9. Tilsyn Tankegang: Et egen tilsynskontor for små avløpsanlegget i Nordre Fosen Vannregionen opprettes?.se sak 4 referat fra møte Tankegang å la Drammensregionen, Lier kommune er vertskommune for tilsynskontoret: se tilbakemelding fra styringsgruppe og politisk orientering om planprosessen og planen (utkast 3.0) mer info. 10 Lokal forskrift i 12-6 Forurensningsforskriften: «Kommunen kan fastsette lokal forskrift dersom det er nødvendig ut i fra forurensningsmessige forhold eller brukerinteresser. Kravene i lokal forskrift skal erstatte kravene i 12-7 til » 11 Se fotnot 5: Se maler som kan brukes i oppryddingsarbeidet: nyheter/1052-standardbrev-og-brosjyre-spredt-bebyggelse

8 Vedlegg Relevante forskrift- og lovtekster: Vannforskriften : Vannforskriftens 4-7 stiller krav til vannforekomstens miljøtilstand. Dersom tilstanden til overflatevann er dårligere enn god kjemisk og/eller økologisk tilstand skal det som et hovedregel settes inn tiltak for å gjøre vannmiljøet bedre. Det må vurderes om forebyggende tiltak er nødvendige for å hindre forringelse i de vannforekomstene som i dag tilfredsstiller miljømålene. Forurensningsloven 14 7 (plikt til å unngå forurensning): Forurensningsloven 2 (retningslinjer): 2-3. Beste tilgjengelige teknologi 2-5. Forurenser betaler Forurensningsloven 18. (endring og omgjøring av tillatelse) Forurensningsloven 23. (rett og plikt til tilknytning til eksisterende avløpsanlegg) Forurensningsforskriften 15 Del 4 (Avløp) B-3 inkl.definisjoner a-k Plan-og bygningsloven Avløp Tilknytning til eksisterende private anlegg Regional Vannforvaltningsplan for Trøndelag vannregion Protokoll for vann og helse 18 Hovedplan Vann, (Vannmiljø), Avløp kommune (Tiltaksplan som vedlegg av hovedplanen). 2. Sonekart inndeling av kommunen i nedbørfelt (hver kommune) 3. Tabell fremdriftsplan for opprydding (hver kommune) 4. Definisjoner: Vannforskriften 3 og Forurensningsforskriften 11-3 (følger) Forurensningsloven: 15 Forurensningsforskriften: 16 Plan- og bygningsloven: 17 Regional Vannforvaltningsplan for Trøndelag vannregion : 18 Protokoll for vann og helse/info: ((d) side 12-13) 8