Sammenhengen mellom relasjonskvalitet og barns sosiale og emosjonelle utvikling.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sammenhengen mellom relasjonskvalitet og barns sosiale og emosjonelle utvikling."

Transkript

1 Kvalitet i relasjonen mellom voksne og barn i barnehagen. Sammenhengen mellom relasjonskvalitet og barns sosiale og emosjonelle utvikling. Ingrid Midteide Løkken Innhold Introduksjon... 2 Relasjonskvalitet... 2 Prosjektets forankring... 2 Tidligere forskning... 3 Mål og forskningsspørsmål... 4 Mål med prosjektet... 4 Problemformulering og forskningsspørsmål... 4 Teoretiske perspektiver... 6 Kritisk realisme... 6 Et sosiokulturelt læringssyn og en dialektisk relasjonsforståelse... 7 Relasjonskvalitet... 9 Barns sosiale og emosjonelle utvikling Metodisk tilnærming, design og analyse Etikk Avhandlingens form Fremdriftsplan Veiledere: Referanser:

2 Introduksjon Relasjonskvalitet Relasjonsbegrepet viser til forholdet mellom mennesker, i denne sammenheng relasjonen mellom voksne og barn i barnehagen. Kvalitet er et begrep som det er vanskelig å definere med en klar og entydig definisjon. For å beskrive kvalitet i barnehagen brukes betegnelsene struktur- prosess- og resultatskvalitet (Ishimine m.fl 2010, La Paro m.fl 2012, NOU 2012). Strukturkvalitet omhandler de rammene for de prosessene barna opplever i barnehagen. Rammene er det fysiske miljøet, antall barn pr voksen, og det psykososiale leke- og læringsmiljø barna oppholder seg i. Prosesskvalitet handler om kvaliteten i barnas daglige aktiviteter og samspill. Disse prosessene foregår på individnivå om lek, læring, danning, utvikling, omsorg og trygghet. På barnehagenivå innebærer prosessesene relasjoner mellom barn, foreldre og ansatte (Ishimine m.fl 2010, La Paro m.fl 2012, NOU 2012, Sommerseth m. fl 2013). Relasjonskvalitet knyttes med dette til prosesskvalitet. Gode prosesser kan også betraktes som et resultat, ettersom barnehage synes å gi positive virkninger for barnas utdanningsløp og senere liv (OECD 2010, Melhuish 2011). Barnehagens verdigrunnlag og de voksnes ansvar for prosesskvalitet stiller store krav til voksnes væremåte i daglige aktiviteter og samspill for å oppnå resultatkvalitet (BFD 2005, NoU 2012). Resultatene kan knyttes til samfunnsnivå og sosiale resultater for barn og familier, og knyttes politisk til resultater som fremmer og praktiserer verdier som støttet opp om demokratiet (NoU 2012). I den forbindelse kan resultatene knyttes til samfunnets sosiale kapital, som knyttes til utviklingen av sosiale nettverk (Makt og demokratiutredningen 2003). Nettverkene i form av sosiale relasjoner genererer tillitt og samarbeid mellom mennesker i et samfunn. Når det gjelder dette samfunnsperspektivet tenker jeg at det kan være muligheter for å se resultatene i lys av citizenship med fokus på etikk, barns deltakelse og menneskeverd (Kjørholt 2004, Kjørholt og Winger 2013, Lindgren og Halden 2001, Marshal 1964). Prosjektets forankring Prosjektet er knyttet til en større studie «Better provision for Norways children» (BePro) som er et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Oslo og Akershus ved Johansson og Bjørnestad, NOVA ved Guldbrandsen, Universitetet i Stavanger ved Alvestad og Johansson, Høgskolen i Buskerud og Vestfold ved Moser og Gjems, og Universitetet i Nordland ved Baustad. BePro er internasjonalt knyttet til Birkbeck college, University of London: Melhuish og Barnes, og NCKO: Riksen-Walraven med flere (Johannesen 2012). BePro prosjektets overordnede mål er 2

3 å se på sammenhengen mellom struktur og organisering, pedagogiske prosesser, trivsel og barns utvikling og læring. Prosjektet kartlegger og dokumenterer barns utvikling og læring i ulike situasjoner, dokumenterer barnets personlige, sosiale og familie karakteristikk og barnehagens kvalitet og karakteristikk. Prosjektet fokuserer på hvilken betydning har barnehagenes varierende kvalitet og organisering på barnas trivsel og den sosial, emosjonell og kognitive utvikling (Johannesen 2012). Tidligere forskning Det finnes forskning på kvaliteter i relasjoner mellom voksne og barn (Bjørnestad m. fl 2012, Dalli m.fl 2011), og på betydningen av gode relasjoner mellom personalet og barn (Sommersel m. fl 2013). Lekhal m. fl (2013) undersøkelse viser at barnehagekvalitet har stor betydning for barns utvikling, men peker på store variasjoner på samhandlingen mellom personalet og barn, og på de prosessene som foregår mellom hjem og barnehage. Dette vil i min studie være interessant å undersøke videre. Forskning fremhever relasjonskvalitet og betydning av voksenrollens betydning for sosial og emosjonell kompetanse (Rosenthal og Gatt 2010), skoleprestasjoner, gode jevnalderrelasjoner, forebygging av mobbing og drop out. (Gordon og Kuntz 2013, Wubbels og Brekelmans 2012, Pianta, Hamre og Allen 2012). Melhuish (2004) konkluderer med at den viktigste faktoren for å styrke barns utvikling er voksen- barn interaksjoner hvor den voksne er lydhør, kjærlig og tilgjengelig. Det finnes ulike studier som tar for seg kvalitet i relasjoner, barns læring, og barnehagens betydning (Nielsen og Christoffersen 2009, Sheridan 2009, Johansson 2012, Halldèn 2007, Holmgren 2009, Foss 2008, Bae 2004 og Hansen 2013) og noen som ser på sammenhenger mellom disse områdene (Zachrisson m.fl 2011, Lekhal 2012, 2013, Solheim 2013). Solheims studie ser på effekter av barnehage på barns utvikling ut fra tid i barnehage, gruppe størrelse og førskolelærer-barn relasjonen, og tar for seg i en del av hennes forskningsspørsmål effekter av barnepass utenfor hjemmet og sosial og emosjonell tilpasning ved 4,5 og 6 års alder. Hennes resultater gav liten støtte til at barn påvirkes negativt av mye tid i barnehage, gruppe størrelse og kvaliteten på førskolelærer-barn relasjonen. Studien indikerer heller ikke at barn profitterer på å gå i barnehage. Tid i barnehage og gruppe størrelse hadde hverken negative eller positive konsekvenser for barnas sosiale kompetanse og problem atferd ved 4.5 års alder. Mer tid i barnehage hang sammen med en noe mer negativ førskolelærer-barn relasjon. Studien viste at en positiv førskolelærer-barn relasjon i barnehagen hang sammen med bedre sosiale ferdigheter 3

4 i første klasse. I Solheims studie er det førskolelærerne selv som rapporterer om deres relasjon til barnet. I min studie vil jeg inkluderer observasjonsdata som er innhentet av forskere i prosjektet (ITERS og CIP). Solheim hevder at fremtidig forskning bør undersøke enkelte barns utviklings baner. Bepro prosjektets design muliggjør dette, og på denne måten kan jeg kunne være i stand til å beskrive virkningene som ulik relasjonskvalitet kan ha på forskjellige barn. Mål og forskningsspørsmål Mål med prosjektet Målet med denne studien er å fremskaffe kunnskap om sammenhengen mellom relasjonskvalitet, og barns sosiale og emosjonelle utvikling Problemformulering og forskningsspørsmål Hvilken betydning har kvalitet i relasjonen mellom voksne og barn, for barns sosiale og emosjonelle utvikling? 1. Hva kjennetegner barns sosial emosjonelle kompetanse i barnehager med ulik kvalitet 1 i voksen barn relasjonen? 2. Hvilke sammenhenger finnes mellom barnehagens organisering og kvalitet i relasjon voksen barn? 3. Hvordan virker barns personlige, sosiale og familiekarakteristikk på barns sosiale og emosjonelle utvikling, og i samspill med egenskaper i barnehagen? Nedenfor vil jeg vise en skjematisk fremstilling over delområdene i prosjektet, og sammenhengen mellom disse. Tallene på pilene illustrerer hvilke av forskningsspørsmålene, kombinasjon av ulike datasett ønsker å svare på. Bokstaven foran tallene i kolonnene viser til hvilket datasett variablene er hentet fra, og tallet til variabelen. F=Familie, I=Individ, G=Gruppe og O=Organisasjon. 1 Med ulik kvalitet vil jeg ta utgangspunkt i kategoriene lav, middels og høykvalitetsbarnehager def. fra mål på ITERS og CIP. 4

5 ORGANISASJON O1 O2 Struktur Styrer intervju O3 O4 kvalitet 2 GRUPPE G1 G2 Cip og Iters G3 G4 4 1 RELASJONS KVALITET: Prosess og resultat INDIVID I1 I2 Sosial og emosjonell utvikling I3 4 3 I4 FAMILIE F1 F2 Foreldreintervju F3 F4 Datamaterialet på individnivå: I1: Prososial atferd, I2: Empati og rolletaking, I3: Selvhevdelse, I4: Selvkontroll, Lek, glede og humor, Følelser, Andre områder? Her tenker at jeg kan sette sammen ulike item til en sumskåre for hver latente variabel. Datamaterialet på gruppenivå: CIP: G1: Sensitiv respons og emosjonell støtte, G2: Respekt for autonomi, G3: struktur og grensesetting, G4: verbal kommunikasjon, Stimulering av utvikling, Støtter opp under positive jevnaldringsinteraksjoner. (Når det gjelder områder fra CIP, vil jeg velge ut noen). ITERS: Hilser på barn og foreldre, Separasjon håndtert sensitivt, Samtaler med foreldrene, Dialog under måltidet, 7.7.1Oppmuntrer til læring, Hyggelige og omsorgsfulle interaksjoner ved legging,

6 Hyggelige voksen- barn interaksjoner, Innholdet i samtalene oppmuntrende og positivt, i motsetning til nedslående og negativt, Samtaler om mange emner: følelser, intensjoner, Dialog, samtaler, positive responser, fortolkning, 25 Interaksjon i lek og læring, 26 Jevnalderrelasjoner, 27 Voksen- barn interaksjon, 28 Disiplin. Her bør jeg også avgrense meg i fht valgte områder i CIP. Datamaterialet på organisasjonsnivå: O1: Ratioforhold, O2: Gruppestørrelse, O3: Kompetanse, O4: Satsningsområde. Datamaterialet på familienivå: F1:, F2: Spesielle behov F3: Sosialt nettverk/ stimulering i hjemmemiljø, F4: Opplevelse av samarbeid/ tilfredshet med barnehagen. Teoretiske perspektiver I det følgende vil jeg derfor presentere noen mulige teoretiske perspektiver som kan være relevante og interessante i forhold til min tilnærming til feltet. Kritisk realisme vil benyttes som det ontologiske og epistemologiske utgangspunktet for studien. Et sosiokulturelt læringssyn og en dialektisk relasjonsforståelse vil være et utgangspunkt for synet på læring, utvikling og relasjonsforståelse. Deretter presenterer jeg mulige teoretiske innfallsvinkler til relasjonskvalitet og sosial og emosjonell utvikling. Det endelige valget av teoretiske perspektiver vil jeg foreta når jeg ser hva som kommer til syne i analysene. Her vil det kunne dukke opp områder, som jeg ikke har inkludert i denne skissen. Kritisk realisme Kritisk realisme legger vekt på at kunnskap er et sosialt produkt. På bakgrunn av at sosial kunnskap er feilbarlig, er det allikevel ikke slik at alt er like feilbarlig. En vurderingsmessig rasjonalisme er mulig innen kritisk realisme. Denne er mindre restriktiv og maksimalt inkluderende i fht å undersøke årsakskrefter fra ulike lag av virkeligheten. Den samfunnsmessige organiseringen er ikke evig og universell, men har stor stabilitet over tid. Dette gir muligheter til å utvikle kunnskap om samfunnet (Danermark 1997:265). Kritisk realisme anerkjenner strukturers og aktørers selvstendige kausale påvirkningskrefter, og er dermed godt egnet til å studere årsakssammenhenger mellom samfunnsforhold, strukturer og aktørers handlinger og da mellom organisasjon, relasjonskvalitet på gruppenivå og barns utvikling. Den er god til å belyse multiple og komplekse årsakssammenhenger, som når en skal beskrive den sosiale virkeligheten. Hvilke egenskaper besitter samfunn og mennesker som muliggjør at de blir objekter for kunnskap for oss? Her trengs å se spesielle strukturene 6

7 som henger sammen i et felt av sosialt liv. (Bhaskar, 1998:22). Prediksjon og prosedyrer som opptrer i sosiale fenomener vil være annerledes enn slik det opptrer i naturvitenskaplige forklaringer, men prinsippene som styrer dem vil vesentlig bli de samme. Sosiale objekter er ulikt naturvitenskapen, og kan ikke studeres på samme måte som dem, men allikevel vitenskapelig (Bhaskar 1998). (Handlinger, mekanismer og strukturer. Sett inn figur fra Sayer 1992:117). Aktuell litteratur her vil være Bhaskar (1978, 1998), Danermark m.fl (2001), Outhwaite (1987), Sayer (1992, 1993, 2000) og Stinchcombe (1968). Et sosiokulturelt læringssyn og en dialektisk relasjonsforståelse Säljö (2001) legger vekt på at læring og utvikling skjer i interaksjon mellom mennesker og mellom mennesker og redskaper. Barns kunnskaper og ferdigheter utvikles i samfunnet, kulturen og i barnehagen barna befinner seg, og mellom menneskene som er tilstede. Barn lærer gjennom å gjøre erfaringer i barnehagehverdagen og lærer i og gjennom sosiale praksiser (Säljö 2001, Wertsch 1998). På denne måten kan interaksjonene mellom de voksne og barna være en pedagogisk ressurs for barns utviklings og læringsprosesser. Menneskets utvikling og handlinger kan ikke studeres alene, men må forstås i forhold til den sosiale virksomhet det er en del av (Säljö 2001). I denne studien vil jeg ved å inkludere CIP og ITERS i analysene søke å fange elementer ved barnets sosiale virkelighet. Edwards (2007) fremhever også at læringen er sosial og skriver «Learning outcomes, however we choose to define them, cannot be separated from the experienced that produce them, such as the nature of the learning environment» (Edwards 2007: 60). Videre legger hun vekt på at interaksjoner mellom individer og sosiale praksiser må sees i sammenheng, og at pedagogikk involverer strukturering av læringssituasjoner, og vurdering av læring, hevder hun må fokusere både på individet og på sosiale praksiser (Edwards 2007:59). Biesta m. fl (2012) hevder at situert læring ut fra perspektivet til individet, starter med lokaliseringen hvor læringen skjer learning from the perspective of the individual person, whereas almost all of the situated learning work begins with the location where learning takes place (Biesta m. fl 2012). En aktivitetssetting innebærer et sted der læringen skjer, og i barnehagen kan dette forstås som hverdagsaktivitetene for eksempel måltid, stell, overgangssituasjon, styrt aktivitet, frilek og utelek. Det er disse settingene observasjonsmateriellet tar utgangspunkt i. Hedegaard legger vekt på barnet som deltaker i aktivitetssettinger, og på dialektikken mellom barnets orienteringer i aktiviteter, og krav fra personene i omgivelsene som påvirker barnets aktiviteter 7

8 innen barnets proksimale utviklingssone (2013). Dette innebærer at barn alltid kan gjøre mer med hjelp av mer kompetente personer enn alene, og at barnet og omgivelse påvirker hverandre. Barnets sosiale utvikling realiseres gjennom interaksjoner med andre, hvor barnet skaffer seg forståelse og kompetanse. I aktivitetssettingene vil barnets kompetanser realiseres når barnets aktiviteter møter kulturelle tradisjoner og verdier (Hedegaard 2013). Barnet skaffer seg forståelse av, og utvikler sin kompetanse i aktivitetssettingene. Samtidig vil barnet påvirke og forandrer de settingene barnet er deltaker i, og på denne måten blir interaksjonene i aktiviteter dialektiske som innebærer at de påvirker hverandre gjensidig, og utvikles gjennom deltakelse i interaksjonen i aktiviteten. A childs social situation of development is created through the activities in everyday practice in which a child takes part (Hedegaard og Chaiklin 2011:90). Studier som vurderer barns utvikling må ses i sammenheng med barnets sosiale situasjon (Hedegaard 2013). Jeg vil kunne ta utgangspunkt i dialektisk relasjonsteori (Schibbye, 2012) og teorier om anerkjennelse, forståelse og intersubjektivitet. Forståelse handler om hvordan noe forholder seg til noe annet. Utvendighet og innvendighet er to prinsipielt forskjellige måter vi forholder oss til noe annet, eller til noen andre (Halvorsen, 2008). Skjervheim(2001) diskuterer det utvendige og innvendige opp mot den menneskelige relasjon. Han kaller den utvendige relasjonen for toleddet, og til den hører væremåten tilskuer. I en toleddet relasjon hører jeg hva den andre sier, og konstaterer det han sier som et faktum, men lar det ikke engasjere meg. På denne måten objektiveres den andre og hver blir i sin verden. Ved å frata den andre retten til egen forståelse og opplevelser, trues den andres integritet og partene forblir i hver sin verden, de deler ikke en felles forståelse (Skjervheim, 2001). Løgstrup hevder at våre handlinger bør styrke den andres integritet. En forutsetning for å kunne klare dette er å forstå hva den andre uttrykker. Vi må forstå noe av det den andre forstår, og bekrefte den andres selvforståelse. For å forstå noe av det den andre forstår, må en først høre hva den andre sier (Løgstrup, 2000). Da kan relasjonen få karakter av innvendighet, og bli det Skjervheim kaller en treleddet relasjon. En treleddet relasjon omfatter den andre, hjelperen, og temaet for samtalen som Skjervheim kaller saken. Vi er sammen om noe, og det er «saken» vi er sammen om. Røkenes og Hansens (2005) perspektiver i relasjoner mellom mennesker, og Bae (2005) sine teorier om anerkjennelse, romslige mønstre og å se barnet som et subjekt vil også kunne være sentrale i analysen av dataene. 8

9 Relasjonskvalitet Kvalitet i relasjoner er spesielt knyttet opp mot prosesskvalitet, men vil påvirke resultatkvalitet, som presiseres gjennom internasjonale studier (Ishimine m.fl. 2010, Melhuish 2011). Forventningen til kvalitet i ECEC er at høyere kvalitet innspill vil produsere høyere kvalitet i utfallet og resultatene for barna (Ishimine m.fl. 2010). Sosial interaksjon en sterk katalysator for læring. Det pekes på 3 ferdigheter i relasjoner: imitasjon, delt oppmerksomhet og empatisk forståelse (Meltzoff m.f. i Dalli m.fl 2011). Kvalitet i relasjon handler også om intersubjektivitet, tilstedeværelse, å lytte aktivt, være orientert mot barnet og barnets opplevelser (Dalli 2011). En omsorgsfull relasjon er preget av evne og vilje til samspill, nærhet, innlevelse og lydhørhet, og personalet i barnehagen skal møte barn med respekt, aksept, omsorg, tillit og tiltro (KD 2011). Pedagogikk betinges av kjærlighet og omsorg for barnet og berører menneskers innerste vesen i (Manen 1993). Omsorgsfulle relasjoner skal prege hverdagen i barnehagen i både formelle og uformelle læringssituasjoner, og personalet skal forme et miljø som skal være preget av trivsel, glede og omtanke for fellesskapet. Gjennom gode omsorgserfaringer utvikler barna tillit til seg selv og andre, og evnen til å skape gode relasjoner til andre menneske stimuleres. Her vil mulige perspektiver være fra Noddings, og se videre på arbeider fra Cockburn (2005), Sevenhuijsen (2000, 2003), Goldstein (1998), Winger (2008) og Tholin (2011, 2013). Schibbye bruker begrepet selvaktelse om menneskers opplevelse av å ha verdi, og at de er ok i en verden med andre. Selvaktelsen dannes gjennom kjærlig omsorg og å bli møtt på behov. Høy selvaktelse innebærer at individet har representert samspillsepisoder med en verdsettende omsorgsperson. Denne verdsettingen kommer til uttrykk i måten vi er sammen på, og handler ikke om ord, men om følelser (Schibbye 2011). Stern hevder at barnet, gjennom samspillsepisoder vil konstruere et gjennomsnitt av disse erfaringene. En slik generalisert erfaring kaller han for indre representasjon eller RIG (Representation of interaction episodes generalized). Gjennom deltakelse i samspill med andre mennesker vil barn få utvidet sine relasjonelle erfaringer og opplevelser. Disse vil danne grunnlaget for dannelsen av indre representasjoner eller hukommelsesstrukturer. Disse indre representasjonene handler om måter å være sammen med en annen på (Gulbrandsen 2006). I mitt prosjekt vil det være sentralt å se om det finnes en sammenheng mellom relasjonskvalitet og på barns sosiale og emosjonelle utvikling. 9

10 Barns sosiale og emosjonelle utvikling I barnehagen er relasjonskvalitet en prosessfaktor som skjer i daglig samspill med andre og bidrar til barns sosiale utvikling (Ogden m. fl 2006). Familieterapeutisk forskning tydeliggjør også familien som ressurs innen sosial og emosjonell utvikling, som et sirkulært system hvor ulike hendelser vil virke inn på barnet og dens utvikling (Vedeler 2011). Derfor vil det i dette studiet være aktuelt å se på familiedataene opp mot barns utvikling. Det er en nær forbindelse mellom sosial og emosjonell utvikling. Mennesker er avhengige vesener som må tilpasse oss andre, samtidig er mennesker unike og selvstendige. I dette spenningsfeltet har følelsene sin arena. Kåver (2010) hevder det er følelsene i relasjonene som binder menneskene sammen. Mennesker må håndtere å navigere i følelsesvindene hevder hun, i hele følelsespaletten: glede, tristhet, sorg, interesse, nysgjerrighet, redsel, sinne, skam, stolthet eller kompetanseglede, og kjærlighet. Emosjoner er en sentral del av menneskers opplevelsesverden, og påvirker våre liv og våre relasjoner til andre. Det finnes studier som viser betydningen av bevissthet rundt emosjoner i lærer- elev relasjoner, og det emosjonelle båndets betydning i disse relasjonene (Ramvi 2009), og studier som viser at gjennom å bli møtt med respekt og omsorg fra læreren førte til atferdsendringer hos barna (Bartlett 2005). Bowlby hevder at følelsesskjemaene innlæres gjennom tidlige og nære relasjoner, og at personligheten formes av å bli møtt med varme og kjærlighet, kjølighet, distanse eller aggressivitet (Smith i Gulbrandsen 2005). Det vil derfor være interessant å undersøke om og eventuelt hvordan barns utvikling varierer i forhold til ulikheter i relasjonskvalitet. Sosial kompetanse handler om å mestre samspill med andre, og det å lykkes i å omgås andre. Det dreier seg om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Kompetansen uttrykkes og tilegnes i samspill med andre mennesker. Lamer (1997) viser til Gresham og Elliot (1990), som beskriver sosiale ferdigheter som de sosialt aksepterte lærte ferdigheter, som gjør et menneske i stand til å samhandle med andre mennesker, og til å unngå sosialt ikke-aksepterte reaksjoner. Har et individ en rekke sosiale ferdigheter som er hensiktsmessige i ulike situasjoner, kan det sies å ha en høy sosial kompetanse (ibid). Sosial kompetanse kan sies å være det overordnede begrepet, altså at sosial kompetanse er summen av de sosiale ferdighetene (ibid). Ifølge Søbstad er initiativ til kontakt et av kjennetegnene på sosial kompetanse. Konfliktløsning, turtaking, lytting, å kunne dele med andre, og holde på sine egne rettigheter uten at noen blir skadelidende, er andre kjennetegn. Videre innebærer sosial kompetanse å ha humor, og kunne smile og le av andres morsomme ytringer (Søbstad, 2006). Mead legger vekt 10

11 på at den sosiale og personlige utviklingen skjer i prosesser som henger sammen med hverandre. Det vil si at barna tilegner seg sosiale kunnskaper i møte med andre mennesker, og på denne måten utvikles også personligheten. Mead hevder at individet speiler seg i andres reaksjoner på det, og at selvbildet blir dannet gjennom andres speilinger av en. (1946). Lamer bygger sitt syn på Mead, og har utviklet en teori om sosial kompetanse hos barn i barnehage. Lamer hevder at personalet i barnehagen må stimulere barnas sosiale utvikling, og gi dem trening i sosiale ferdigheter, slik at de utvikler sosial kompetanse. Her sees sosial utvikling som en prosess, og sosial kompetanse som et produkt. Målet er å ivareta og fremme deres sosiale kompetanse. Lamer (1997) beskriver sosial kompetanse som å mestre samspill med andre. Barna må i alle sosiale situasjoner forholde seg til omgivelsenes handlinger, forventninger, og de må være oppmerksomme på omgivelsenes signaler. Signalene må oppfattes, tolkes og vurderes før en velger handlinger for å oppnå sosiale relasjoner. Sosial kompetanse handler derfor om å forstå koden for hvordan en skal oppføre seg. Lamer (1997) deler sosial kompetanse opp i fem hovedområder. Disse områdene er empati og rolletaking, prososial atferd, selvkontroll, selvhevdelse og lek, glede og humor (Lamer, 1997). Empati og rolletaking handler om å kunne sette seg inn i andres tanker, følelser og opplevelser i en situasjon. Denne evnen er viktig for å kunne ta kontakt med andre på en hensiktsmessig måte, for å kunne hjelpe, dele, trøste og kunne vise omsorg. Det handler om å kunne klare å se emosjonelle kjennetegn som sinne, glede, tristhet og redsel, for deretter å slutte seg til følelsene til et annet menneske. En skal utvikle evnen til å leve seg inn i andres følelser, for å reagere følelsesmessig i forhold til en annen. Prososial atferd handler om å kunne internalisere allmenngyldige og felles normer for atferd. Prososial atferd handler om i følge Lamer (1997) om å vise omsorg for, ta hensyn til, dele og hjelpe til. Det er handlinger som gjøres frivillig mot eller for andre av positiv karakter. Handlingene blir utført med hensikt i å være til nytte, hjelp, og å vise omsorg for andre. Motivet bak handlingene kan være egoistiske, eller det kan være et indre ønske om å være til nytte for andre. Er motivet ikke egoistisk, snakker vi om altruisme som er et underpunkt til prososial atferd. Selvkontroll vil si å kunne kontrollere sine egne ønsker og behov og det å kunne vente på tur. Selvkontroll innebærer også en evne til å takle konflikter. Videre handler det om å kunne vurdere, se alternativer og planlegge sin atferd, slik at de oppnår gode relasjoner til sine medmennesker. Selvhevdelse handler om å ha en positiv selvoppfattelse av hvem en er. Det innebærer å tørre å ta ordet, hevde sine egne meninger og stå for sine handlinger. Lamer beskriver også lek, glede og humor som et område i sosial kompetanse. Denne kategorien omfatter det å vise humoristisk sans, og ta initiativ til moro (1997). Lamers teorier er aktuelle i 11

12 analysen av barne dataene, ettersom måleinstrumentet er tilpasset og utviklet i forhold til karlegging av sosial atferd basert på Kari Lamers skala. Metodisk tilnærming, design og analyse BePro prosjektet har et longitunelt design, som gjør det mulig å estimere barns sosiale og emosjonelle utvikling over tid og å predikere ulike utviklingsløp fra tidligere forhold. I mitt prosjekt vil jeg ta utgangspunkt i BePros datamateriale som består av en vurdering/ kartlegging av barnas utvikling ved to målepunkter. En ved mnds alder og den andre ved 5 års alder. For å kunne studere barns sosiale og emosjonelle utvikling over tid har det blitt utviklet et kartleggingsskjema basert på allerede etablerte kartleggingsskjemaer for sosial og emosjonell atferd utviklet av Lamer og BOND prosjektet samt fra EPPE studien. Det benyttes de 30 første itemene i Lamers skala og 10 items fra EPPE studien relatert til emosjonell selv regulering og atferds regulering (Johanssen 2012). Barn vil bli vurdert med underskalaer av Differential Evne Scales III, En profil av barnets sosiale og atferdsmessige justering (SDQ, Goodman, 1997) pluss utvidelse som brukte Millennium Cohort Study (George, Hansen & Schoon, 2007) og andre studier vil bli gjennomført av et senter med personalet som kjenner barnet (BePro 2012). BePros materiale gir også muligheter til å se på faktorer ved barnehagen gjennom intervjudata med styrere/ pedagogiske ledere i barnehagene ang organisering, struktur, foreldremedvirkning, ansattes kompetanse, stabilitet i personalgruppen, arbeidsbelastning og pedagogiske profil. I tillegg et omfattende materiale av videoobservasjoner av sekvenser av interaksjoner mellom personalet og barn basert på CIP (Caregiver interactions profile) (Helmerhorst m.fl 2014). Gjennom videofilming av interaksjonssekvenser i ulike aktiviteter som voksenstyrt aktivitet, måltid, stell, utelek og overgang mellom aktiviteter. Interaksjon voksen-barn bygget på CIP er utviklet gjennom NCKO og er utviklet for å måle voksnes interaktive ferdigheter med barn i barnehagegrupper (Ibid 2014). Denne er basert på CiS (Caregiver Interaction Scale), utviklingsteori og resultater fra forskning som bidrar til å fremme trivsel og utvikling hos barn i barnehage. De aspektene NCKO utviklet for å vurdere omsorgspersoners interaksjon med barna og for å fremme trivsel og utvikling er: Sensitiv respons og emosjonell støtte, respekt for autonomi, struktur og grensesetting, verbal kommunikasjon, stimulering av utvikling og støtter opp under positive jevnaldringsinteraksjoner. Sekvensene skåres i etterkant med en skala fra 1 til 7, hvor 7 er høyeste skår (Johansen 2012). Temaene på foreldredata er demografiske data 12

13 (utdanning, familiestruktur, arbeid), familie karakteristika, barnets aktiviteter hjemme, barnets helse, bruk av barnehage og barnepass, utvikling og atferd siden fødsel. Intervjuene med foreldrene er gjort når barnet er ca 30 mnd og 4,5 år. Data er samlet inn fra barnehager i Oslo, Akershus, Vestfold, Telemark, Rogaland og Nord Norge, og det er til sammen 1200 barn med i prosjektet. Analysen i dette prosjektet vil være knyttet til flere sett av informasjon, og vil ta utgangspunkt i multilevel modeller hvor dataene er hierarkiske. Multilevel modeller er designet for data med en hierarkisk struktur (Goldstein, 2003). Slike analyser tillater utfall med barn, familie, område, og barnehagen variabler som kovariater. Analysene muliggjør også beregning av effektstørrelser på barns utfall for en rekke barn, foreldre, familie, hjem læringsmiljø, foreldre, areal og barnehagen egenskaper. Dette vil være en kvantitativ undersøkelse hvor senterne blir tilfeldig samplet fra regionene til å identifisere 40 sentre i Oslo området, 10 i hver av Stavanger, Bergen, Tromsø og Trondheim, 80 sentre totalt, både urbane og rurale områder. De barna som berettiges i sentrene vil med foreldrenes samtykke bli rekruttert. Etikk Barnehagene og foreldrene som er involvert i studien vil få grundig informasjon, gjennom informasjonsmøter og informasjonsskriv. De vil få informasjon om hva studien innebærer og hvordan konfidensielle opplysninger skal brukes. Resultatene vil presenteres på en måte hvor enkeltindivider eller institusjoner ikke kan gjenkjennes. Det er benyttet store mengder med både persondata og sensitive data, og BePro bruker Usit sitt TSD system (Johansen 2012). På denne måten sikres det at alle data er oppbevart på en sikker server som kun prosjektledere har tilgang til. Dette systemet lagres dataene på ulike nivåer. Rådata vil bli liggende i to forskjellige filer. En som oppbevarer alle personopplysninger og koder om deltakerne, og en hvor kodet materiale ligger. På denne måten bevares størst mulig sikkerhet for deltakerne i prosjektet. For at jeg som forsker i prosjektet skal kunne analysere materialet, vil jeg ha tilgang til dette gjennom terminalen på institusjonen, som gjør at jeg kan se på materialet som er lastet opp på TSD serveren. Det vil være sentralt å være oppmerksom på etiske dilemmaer når det gjelder kartlegging og vurdering av barn. Når det gjelder bruken av videoopptak og annet sensitivt materiale er det viktig med oppmerksomhet rundt viktige etiske spørsmål slik at det ikke skader enkeltmenneskers integritet. Etiske dilemmaer vil drøftes underveis i prosjektet med aktuelt forskningsnettverk, og Personvernombudet ved Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste (NSD). 13

14 Avhandlingens form Avhandlingen vil være artikkel basert og jeg vil legge opp til brukerrettet formidling i norsk kontekst og internasjonal formidling på konferanser med mål om 3 artikler, samt kappe i løpet av perioden. Resultatene vil publiseres i flere typer media; i internasjonale tidsskrift med refereeprosedyrer med sikte på andre forskere og forskningsmiljøer, og i norske tidsskrifter for fagfolk innen utdanning, lokale og sentrale beslutningstakere, og i andre media som kan være tilgjengelig for offentligheten. Resultater, dokumentasjon og nyheter fra prosjektet kan også legges ut på hjemmesiden til hbv.no, hioa.no, nova.no, mm. Jeg vil også delta på seminar og konferanser for spredning av undersøkelsens resultater. Fremdriftsplan Innenfor rammen av 4 år med 25% pliktarbeid planlegges følgende fremdrift: 1. semester: Datainnsamling Arbeid med skissen Ph.D. kurs «Vitenskapsteori, metode og etikk», HiT, 10 stp. Avsluttet og bestått februar Samarbeid og møter i forskernettverk. 2. semester: Ph. D kurs «Pedagogiske ressurser og læreprosesser i barnehage og skole», 10 stp. (bestått) Ph. D kurs «Kvantitative analysemetoder», 5 stp. (bestått) Oppstart og deltakelse PhD kurs, 10 stp «Regresjonsanalyse», HiOA.. Konferanse Eecera Datainnsamling. Møter og samarbeid i forskernettverk Forskerskole, Profres. 3. semester: Teoristudier og analyse. Datainnsamling. Avslutte kurs «Regresjonsanalyse». Arbeid med første artikkel «Betydning av kvalitet i relasjonen mellom voksne og barn, for barns sosiale og emosjonelle utvikling». Analyse, samarbeid stipendiat og forskernettverk. 14

15 Forskerskole 4. semester: Teoristudier og analyse. Publisere 2. artikkel «Barns familiekarakteristikks betydning for barns sosiale og emosjonelle utvikling og i samspill med barnehagens egenskaper». Forskerskole 5. semester: Teoristudier og analyse. Publisere 3. artikkel «Sammenheng mellom barnehagens organisering og kvalitet i relasjon voksen- barn». Forskerskole Deltakelse på konferanser. 6. Teoristudier og analyser. Samarbeid forskernettverk 7. og 8. semester: Ferdigstille kappen. «Betydningen av relasjonskvalitet i barnehagen for barns sosiale og emosjonelle utvikling. Ettersom dette prosjektet er knyttet til en større studie, er samarbeid med forskningsnettverk aktuelt i alle semestrene. Veiledere: Thomas Moser, HBV. Elisabeth Bjørnestad, HiOA. Referanser: Albæk Nielsen, A.; Nygård Christoffersen, M. (2009). Børnehavens betydning for børns udvikling. En forskningsoversigt. København: SFI - Det Nationale Forskningscenter for Velfærd. Archer M, Bhaskar R, Collier A, Lawson T (eds) Critical Realism: Essential Readings. Routledge: London. Bae, B. og Waastad J. E. (red). (1992). Erkjennelse og anerkjennelse- perspektiv på relasjoner. Oslo: Universitetsforlaget. Bae, B. (2004). Dialoger mellom førskolelærere og barn en beskrivende og fortolkende studie. Doktorgradsavhandling, Universitetet i Oslo Barne og familiedepartementet (2005). Klar ferdig gå. Tyngre satsing på de små. Rapport fra arbeidsgruppe om kvalitet i barnehagesektoren. Bartlett, Lesley (2005). Dialogue, Knowledge, and Teacher-Student Relations: Freirean Pedagogy in Theory and Practice. Comparative Education Review 49, 3,

16 Bhaskar R A Realist Theory of Science. Harvester Press: Hassocks. Bjørnestad, E. og Samuelsson, I. P. (2012) Hva betyr livet i barnehagen for barn under 3 år? Høgskolen i Oslo og Akershus. Biesta, G., Hodkinson, P. and James, D. (2008). Understanding learning culturally: Overcoming the dualism between social and individual views of learning. UK. Springer Science. Cockburn, T. (2005). Children and the feminist ethics of care. Childhood, 12, Dalli, C. m. fl (2011). Quality early childhood education for under two year olds: What should it look like? A literature review. Report to the Ministry of Education. New Zealand. Danermark B, Ekstrom M, Jakobsen L, Karlsson JC (eds) Explaining Society: Critical Realism in the Social Sciences. Routledge: London. Dreier, O. (2008). Psychotherapy in Everyday Life. London. Cambridge University Press Fornyings, administrasjons og kirkedepartementet (2003). Makt og demokrati. Sluttrapport fra makt og demokratiutredningen. Oslo Foss, E. (2008). Den omsorgsfulle væremåte- En studie av voksnes væremåte i forhold til barn i barnehagen. Doktoravhandling. Bergen: Institutt for utdanning og helse. Goldstein, H. (2003). Multilevel statistical models 3rd. London: Arnold. Gordon, W. T og Kuntz, K (2013). The unique and interactive contributions of peer victimization and teacherchild relationships to childrens school adjustments. Journal of abnormal child psychology. Goldstein, L. (1998). More than gentle smiles and warm hugs: Applying the ethic of care to early childhood education. Journal of Research in Childhood Education 12(2) Gulbrandsen, L. M. (2006). Oppvekst og psykologisk utvikling. Oslo. Universitetsforlaget. Halldén, G. (2007). Omsorgsbegreppet och bilden av barnet. I: Halldén, G. Den moderna barndomen och barns vardagsliv (S ). Stockholm: Carlsson Bokförlag. Halvorsen, G. S. (2008). Relasjonen mellom hjelper og hjelpesøkende. Nordisk tidsskrift for helseforskning, nr 1, 4. årgang. Hansen, O.H (2013). Stemmer i fællesskabet. Doktoravhandling. Aarhus: Aarhus universitet. Hargreaves, Andy (1998). The Emotional Practice of Teaching. Teaching and Teacher Education 14, 8, Havnes, T. og Mogstad, M. (2009). No child left behind: Universal child care and children`s long- run outcome (Discussion papers, No 582). Oslo: Statistics Norway. Helmerhorst, K.O.W m.fl (2014). Measuring the interactive skills of caregivers in child care centers: Development and validation of the caregiver interaction profile scales, Early education and development, 25:5, Hedegaard, M. (2013). Analysing childrens learning and development in everydaysettings from a cultural- historical wholeness approach. Mind culture and activity, 19:2. Holmgren, S. (2009). Child day care center or home care for children months of age: What is best for the child? - A systematic literature review. Johanson, J.E. (2012). Prosjektskisse Bepro. Høgskolen i Oslo og Akershus. Johansson, E. (2012). Læringskulturer i spenningsfeltet mellom vi og de andre. I: Vist, T. & Alvestad, M. (red). Læringskulturer i barnehagen: flerfaglige forskningsperspektiver. Cappelen Damm Akademisk. Kjørholt, A.T (2004). Childhood as a social and symbolic space: Discourses on children as social participants in society. Dr.polit tesis. Trondheim: NTNU. Kjørholt, A.T og Winger, N. (2013) Barndom og rettigheter under lupen. Individualisering, verdighet og menneskeverd i Greve, A., Mørreaunet, S. og Winger, N. (red) Ytringer om likeverd, demokrati og relasjonsbygging i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. Kunnskapsdepartementet. Stortingsmelding 41 (2009). Kvalitet i barnehagen. Oslo 16

17 Kunnskapsdepartementet (2012). Til barnas beste. NOU. Kunnskapsdepartementet (2013). Stortingsmelding 24 Fremtidens barnehage. Kunnskapsdepartementet (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Kåver, A. (2010). Himmel, helvete og alt imellom. Oslo: Gyldendal Akademisk. Lamer, K. (1997). Du og jeg og vi to. Om å fremme barns sosiale kompetanse. Gyldendal akademisk. Lekhal m. fl (2013). Den norske mor- barn undersøkelsen. Variasjon i barnehagekvalitet. Beskrivelser fra første datainnsamling fra barnehagene. Oslo: Folkehelseinstituttet. Lekhal, R. (2012). Do type of childcare and age of entry predict behavior problems during early childhood? Results from a large Norwegian longitudinal study. Lindgren, A.L. og Halldèn, G. (2001). Individuelle rãttigheter, autonomi og beroende. Olika synsett på barn i relasjon til FNs barnkonvensjon. Utbilding og demokrati. Løgstrup, K. E. (2000). Den etiske fordring. Oslo: Cappelen. Marshall, T.H (1964). Class, citizenship and social development. New York: Anchor books. Martinsen, M. T. m. fl (2009). Barnehagen som arena for sosial utvikling: En pilotstudie. I Groven, B. m. fl (red). FOU i praksis. Trondheim: Tapir. Manen, M. V. (1993). Pedagogisk takt: betydningen av pedagogisk omtenksomhet. Nordås: Caspars pedagogiske bibliotek. Mead, G. H. (1946). Mind, self and society. The University of Chicago Press, Chicago Melhuish, E. C. (2004). A literature rewiew of the impact of early years provision upon young children, with emphases given to children from disadvantaged backgrounds. Report to the Comptoller and Auditor General. London: National Audit Office. Melhuish, E. C. (2011). Preschool matters. Science, 333, Noddings, N. (1984). Caring. Berkeley, CA: University of California Press. OECD (2010). Pisa 2009 results: Volumes II and IV, Overcoming social background: Equity in learning opportunities and outcomes. Ogden, T. m. fl (2006). Barns sosiale utvikling. Prosjektplan Ogden, T. (2005). Sosial kompetanse og problematferd i skolen. Kompetanseutviklende og problemløsende arbeid i skolen. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Outhwaite W New Philosophies of Social Science:Realism, Hermeneutics and Critical Theory. Macmillan: London. Pianta, R. C. m. fl (2008). Classroom assessment scoring system. Baltimore: Brookes. Pianta, R. C., Hamre, B. K. og Allen, J. P (2012) Teacher- student relationships and engagement: conceptualizing, measuring and improving the capacity of classroom interactions. Springer. Hanbook of research on students engangement. Pianta, Hamre og Allen (2012). Childrens right to participate- challenges in everyday interactions. Early Childhood research journal, 17 (3) Ramvi, Ellen (2009). Læreren som relasjonsarbeider. Bedre skole 53, 2,

18 Rosenthal, M. K. and Gatt, L. (2010) «Learning to live together»: training early childhood educatiors to promote socio- emotional competence of toddlers and pre- school children. European early childhood education research journal. Vol 18 (3) Røkenes og Hansen (2005). Bære eller briste. Kommunikasjon og relasjon i arbeidet med mennesker. Oslo: Cappelen Damm. Solheim, E. (2013). Effects on childcare on child development. Time in care, group size, and the teacher- child relationship. Doktoravhandling. Trondheim: NTNU. Säljö, R. (2004). Læring i praksis: et sosiokulturelt perspektiv. Oslo: Cappelen Dam. Sayer A Method in Social Science: A Realist Approach. (2nd edn). Routledge: London. Sayer A Postmodernist thought in geography: a realist view. Antipode 25: Sayer A Realism and Social Science. Sage Publications: London. Schibbye, A. L.L. (2012). En dialektisk relasjonsforståelse. Oslo: Universitetsforlaget. Sevenhuijsen, S. (2000). Caring in the third way: the relation between obligation, responsibility and care in Third way discourse. Critical Social Policy 20, 1,5-37. Sevenhuijsen, S. (2003). The place of care. The relevance og feminist ethic of care for social policy. Feminist Theori 4, Sheridan, S.; Samuelsson, I. P.; Johansson, E. (2009). Barns tidiga lärande: En tvärsnittsstudie om förskolan som miljö för barns lärande. Göteborg: Göteborg Universitet. Skjervheim, H. (2001). Deltakar og tilskodar. Oslo: Universitetsforlaget. Sommersel, H. B. (2013). Kvalitet i barnehager i skandinavisk forskning. En systematisk forskningskartlegging. København: Aarhus Universitet. Stinchcombe A Constructing Social Theories. Harcorurt Brace Jovanovich: New York. Søbstad, F. (2006). Barnehagen i endring. Oslo: Cappelens Akademiske Forlag Tholin, K.T. (2011). Omsorg usynliggjøres og trenger en tydeligere posisjon, I Glaser, V. m.fl (red). (2013). Barnehagens grunnsteiner, Oslo: Universitetsforlaget. Tholin, K.T (2013). Omsorg i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. Vassenden, A. m. fl (2011). Barnehagens organisering og strukturelle faktorers betydning for kvalitet. Rapport 029: IRIS Vedeler, G. H. (2011) Familien som ressurs i psykososialt arbeid. Fokus på familien. 04/ Wertsch, J.V. (1998). Mind as action. Oxford, UK: Oxford University Press. Winger, N. (2008). Vi jobber på gulvet. Omsorg for de yngste barna i barnehagen- sett fra personalets synsvinkel. I Eide og Winger (red): Glimt fra små barns hverdagsliv i barnehagen, 2. delrapport fra prosjektet «Barns omsorgskarriere. Barnehagen som et ledd for barn opp til tre års alder», Oslo: Høgskolen i Oslo, HiO- rapport nr. 18: Wubbels, T og Brenkelmans M (2012) Teacher- students relationships in the classroom. Springer international handbooks of education volume Zachrisson H. D m.fl (2012a). Bruk av barnehage og barnehagens strukturelle kvalitet: Sammenhenger med barnehagebruk og kjennetegn ved barnegruppen. Foreløpige resultater fra barns sosiale utvikling. Oslo Atferdssenteret-Unirand. Rapport til kunnskapsdepartementet. Zachrisson, H.D., Nærde, A., Janson, H., Ogden, T. (2011). «Atferd og sosial kompetanse i barnehagen hos 2- åringer sett i lys av barnehagefaktorer og tidlig utvikling. Oslo: Atferdssenteret. Zachrisson H. D m.fl (2012b). Smått er godt: sosial kompetanse og atferd hos 3 åringer: sammenheng med barns utvikling ved to år. Foreløpige resultater fra barns sosiale utvikling Oslo.Atferdssenteret- Unirand. Rapport til kunnskapsdepartementet. 18

19 Østerberg, D. (1966). Forståelsesformer: et filosofisk bidrag. Oslo: Pax forlag. 19

A study of children s wellbeing and development in ECEC, and new tools for Quality Evaluation. Better provision for Norway s children in ECEC

A study of children s wellbeing and development in ECEC, and new tools for Quality Evaluation. Better provision for Norway s children in ECEC Better provision for Norway s children in ECEC A study of children s wellbeing and development in ECEC, and new tools for Quality Evaluation Hvem er vi? Samarbeidsprosjekt mellom: HIOA : prof. Jan-Erik

Detaljer

Kvalitet i norske barnehager

Kvalitet i norske barnehager Kvalitet i norske barnehager To store forskningsprosjekt ved Høgskolen i Oslo og Akershus Better provision for Norway s children in ECEC og Searching for Qualities Elisabeth.bjornestad@hioa.no og ellen.os@hioa.no

Detaljer

Undervisning i barnehagen?

Undervisning i barnehagen? Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer Forskerfrøkonferanse i Stavanger, 8. mars 2013 Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet Resultater fremkommet i en komparativ studie med fokus på førskolelæreres

Detaljer

Små barns læring Møter mellom barn og voksne i barnehagen. Toddler-konferansen Bergen 2013.10.31 Eva Johansson Universitetet i Stavanger

Små barns læring Møter mellom barn og voksne i barnehagen. Toddler-konferansen Bergen 2013.10.31 Eva Johansson Universitetet i Stavanger Små barns læring Møter mellom barn og voksne i barnehagen Toddler-konferansen Bergen 2013.10.31 Eva Johansson Universitetet i Stavanger Små barns læring Om møter mellom barn og voksne i barnehagen og læringsmuligheterne

Detaljer

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet: Funn fra en komparativ studie med fokus på førskolelæreres tilnærming til naturfag

Detaljer

Better provision for Norway s Children in Early Childhood Education and Care

Better provision for Norway s Children in Early Childhood Education and Care Lars Gulbrandsen, Høgskolen i Oslo og Akershus Better provision for Norway s Children in Early Childhood Education and Care GoBaN-prosjektet Gode barnehager for barn i Norge Saint Gobain (died 670), also

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Innledning Små skoler usynlige PhD-avhandling: Omsorg eller formål. Rasjonalitet og formål i fådeltskolen

Detaljer

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn

Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn Utdanningskonferansen 17.11.2014 - Sammen om endring Professor Ingunn Størksen, Læringsmiljøsenteret UiS 24.11.2014 Læringsmiljøsenteret.no Hovedmål

Detaljer

Lars Gulbrandsen, Høgskolen i Oslo og Akershus. Gode barnehager for barn i Norge. Et longitudinelt perspektiv GoBaN-prosjektet

Lars Gulbrandsen, Høgskolen i Oslo og Akershus. Gode barnehager for barn i Norge. Et longitudinelt perspektiv GoBaN-prosjektet Lars Gulbrandsen, Høgskolen i Oslo og Akershus Gode barnehager for barn i Norge. Et longitudinelt perspektiv GoBaN-prosjektet Saint Gobain (died 670), also known as Goban, was an Irish Benedictine monk

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Epost: Ratib.Lekhal@hihm.no

Detaljer

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) «Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Å skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget

Detaljer

Små barns vennskap. Ingrid Lund, Universitetet i Agder

Små barns vennskap. Ingrid Lund, Universitetet i Agder Små barns vennskap Ingrid Lund, Universitetet i Agder Aller først.. Barnets erfaringer gjennom tilknytning. Nærhet, avstand, varme, kulde, smil, sinne, tålmodighet, utålmodighet, glede, fortvilelse lagres

Detaljer

Voksenrollens betydning for barns trivsel, lek og læring. May Britt Drugli, Bergen, 6. oktober 2015

Voksenrollens betydning for barns trivsel, lek og læring. May Britt Drugli, Bergen, 6. oktober 2015 Voksenrollens betydning for barns trivsel, lek og læring May Britt Drugli, Bergen, 6. oktober 2015 2 Nyere norsk barnehageforskning Flere nye norske, større studier (bla. Solheim, 2013, Zachrisson et al.,

Detaljer

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme v/ seniorrådgiver Grete Flakk Side 1 Gjøvik 05.11.14 Utfordringer i foreldrerollen foreldre

Detaljer

Klasseledelse og foreldresamarbeid

Klasseledelse og foreldresamarbeid Klasseledelse og foreldresamarbeid Utfordringer og strategier Lærere og foreldre har begge betydning for elevenes læringsutbytte, og det er derfor viktig at dette samarbeidet er godt. Denne teksten tar

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER Bakgrunn, hvorfor: Tromsø kommune har utarbeidet en strategiplan mot mobbing i skoler og barnehager. Denne lokale handlingsplanen skal være en konkret

Detaljer

VOKSENROLLEN I DET GODE SAMSPILLET. Om å reflektere over praksisfortellinger for å utvikle en levende yrkesrolle.

VOKSENROLLEN I DET GODE SAMSPILLET. Om å reflektere over praksisfortellinger for å utvikle en levende yrkesrolle. VOKSENROLLEN I DET GODE SAMSPILLET. Om å reflektere over praksisfortellinger for å utvikle en levende yrkesrolle. Bakgrunn. Et lokalt, pedagogisk utviklingsarbeid i Trondhjems asylselskaps barnehager (TA)

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig

Detaljer

Læringsmiljø og relasjoner

Læringsmiljø og relasjoner Læringsmiljø og relasjoner Arbeide systematisk med kvaliteten på innholdet i barnehagehverdagen Et ønske om å synliggjøre det didaktiske arbeidet - der læringsprosessen og refleksjon gis større betydning

Detaljer

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Studentoppgave 1. klasse, deltid Innledning Jeg vil i denne oppgaven skrive om barns selvfølelse og selvbilde, og hvordan den voksnes rolle i det

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Kværnerdalen barnehage PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Barn lærer ved å delta og observere, og de lærer mer enn det som er vår intensjon. De lærer kultur, måter å snakke

Detaljer

Innholdsfortegnelse felles del

Innholdsfortegnelse felles del Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns

Detaljer

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Å skap et inkluderende miljø i barnehagen Å inkludere er det samme som å invitere noen inn Velkommen til

Detaljer

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Barnehageåret 2012-2013 Velkommen til Gamlegrendåsen barnehage 2012-2013. Dette barnehageåret fokuserer vi på omsorg, leik, læring og danning i perioder gjennom året. Vi

Detaljer

Selvregulering Være sammen konferanse, 29.05.2015

Selvregulering Være sammen konferanse, 29.05.2015 Selvregulering Være sammen konferanse, 29.05.2015 Professor Ingunn Størksen Læringsmiljøsenteret, UiS 04.06.2015 Læringsmiljøsenteret.no 2 1 Rammeplanen om sosial kompetanse...å stimulere til sosial kompetanse

Detaljer

ÅRSPLANEN 2015/16 VI ER BEST SAMMEN

ÅRSPLANEN 2015/16 VI ER BEST SAMMEN ÅRSPLANEN 2015/16 Årsplanen er et forpliktende dokument som barnehagen skal styre etter. Den er en del av vår kvalitetssikring i tråd med lover og forskrifter. På den måten sikrer vi et målrettet arbeid

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Barnehagen - en del av utdanningsløpet Barnehager tilbyr barn under skolepliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE Legges ved henvisning til Pedagogisk Psykologisk Tjeneste ( PPT). Ved henvisning skal det være opprettet stafettlogg. Barnets navn: Fødselsdato: Morsmål: Barnehage: Nb!

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen Foreldremøte 26.09.13 Velkommen Årsplan Halvårsplan Praktisk informasjon Å skape vennskap Å SKAPE VENNSKAP FILM Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver sier: At barnehagen skal tilby barna et omsorgs-

Detaljer

ÅRSPLAN GOL BARNEHAGE AVD. ØYGARDANE 2015

ÅRSPLAN GOL BARNEHAGE AVD. ØYGARDANE 2015 ÅRSPLAN GOL BARNEHAGE AVD. ØYGARDANE 2015 Teigen: 1-2 år Skimten: 3-5 år Informasjon om Øygardane barnehage / Gol barnehage finnes på Gol kommune sine heimesider: www.gol.kommune.no PLANLEGGINGSDAGER:

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver

BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING Katrine Giæver Organisering av språkarbeid Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder (Rundskriv F01-2011)

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Perspektiver på barns rett til medvirkning og deltagelse

Perspektiver på barns rett til medvirkning og deltagelse Perspektiver på barns rett til medvirkning og deltagelse 1. Kritiske perspektiv på anerkjennelse 2. Barns rett til medvirkning og deltagelse FNs barnekonvensjon 3 Medvirkning og deltagelse i et relasjonelt

Detaljer

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Fører til grad: Master

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Prosjektet Relasjonen mellom lærer og elev og lærerens undervisningspraksis. En casestudie av lærerens

Detaljer

Film: Parental Involvement. Foreldremedvirkning/foreldresamarbeid

Film: Parental Involvement. Foreldremedvirkning/foreldresamarbeid Film: Parental Involvement Foreldremedvirkning/foreldresamarbeid Lærerveiledning Innhold 1. Innledning 2 2. Mål 3 3. Innhold. Aktiviteter og undervisningsmateriell 4 4. Tidsbruk 6 5. Vurdering 6 6. Referanser

Detaljer

Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes

Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes Plan for foredraget Kontekstualisere tema og presentasjonen Forskningsspørsmål, teori og metode

Detaljer

Det viktige foreldresamarbeidet -utfordringer og muligheter

Det viktige foreldresamarbeidet -utfordringer og muligheter Det viktige foreldresamarbeidet -utfordringer og muligheter Foredrag Foreldrekonferansen til FUB november 2011 Vibeke Glaser Førsteamanuensis, pedagogikk DMMH Barnehagene i dag er preget av økende mangfold

Detaljer

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Undertittel Barnehagens begrensninger i å gi stabile relasjoner Økologisk overgang Å begynne

Detaljer

Søndre Dal gård barnehage er en privat, foreldreeid barnehage som ble startet i 1991. Barnehagen er medlem av private barnehagers landsforbund.

Søndre Dal gård barnehage er en privat, foreldreeid barnehage som ble startet i 1991. Barnehagen er medlem av private barnehagers landsforbund. Pedagogisk Plattform Søndre Dal Går d bar nehage 1.0 Generelt om bar nehagen Søndre Dal gård barnehage er en privat, foreldreeid barnehage som ble startet i 1991. Barnehagen er medlem av private barnehagers

Detaljer

Foreldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid.

Foreldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid. Årsplan for Einerhaugen Barnehage SA! Denne årsplanen ligger til grunn for vårt arbeid i barnehagen. Årsplanen er ment å være et arbeidsredskap for personalet samtidig som den skal si noe om hvilke tanker

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap» Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Støttende relasjoner som hjørnestein i pedagogisk lederskap. May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM LP-konferansen 20/5-2015

Støttende relasjoner som hjørnestein i pedagogisk lederskap. May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM LP-konferansen 20/5-2015 Støttende relasjoner som hjørnestein i pedagogisk lederskap May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM LP-konferansen 20/5-2015 Utgangspunkt Målet med pedagogisk lederskap fremme trivsel, utvikling og læring

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

Pedagogikk 3. studieår

Pedagogikk 3. studieår Pedagogikk 3. studieår Emnekode: BFØ102_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Familielæring. 17. september 2008, Kristiansand. Sigrun Aamodt

Familielæring. 17. september 2008, Kristiansand. Sigrun Aamodt Familielæring 17. september 2008, Kristiansand Sigrun Aamodt En flerkulturell barnehage og skole. kjennetegnes av et personale som ser på det kulturelle og språklige mangfoldet som normaltilstanden, og

Detaljer

Hvordan vet vi at det vi gjør er det som er riktig? om kvalitet Nasjonal barnehagekonferanse Trondheim, 20.5.2015

Hvordan vet vi at det vi gjør er det som er riktig? om kvalitet Nasjonal barnehagekonferanse Trondheim, 20.5.2015 Hvordan vet vi at det vi gjør er det som er riktig? om kvalitet Nasjonal barnehagekonferanse Trondheim, 20.5.2015 Thomas Moser Professor, Høgskolen i Buskerud og Vestfold Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap

Detaljer

Atelierets plass og atelieristaens kompetanse i barnehagene i Reggio Emilia

Atelierets plass og atelieristaens kompetanse i barnehagene i Reggio Emilia Atelierets plass og atelieristaens kompetanse i barnehagene i Reggio Emilia nofa3, Karlstad, 12.5.2011 Kari Carlsen Høgskolen i Telemark, Institutt for forming og formgiving / PhD-student i Slöjdpedagogik,

Detaljer

INNHOLD: Hva er mobbing i barnehage? Personalets arbeid for et godt psykososialt miljø.

INNHOLD: Hva er mobbing i barnehage? Personalets arbeid for et godt psykososialt miljø. INNHOLD: Hva er mobbing i barnehage? Personalets arbeid for et godt psykososialt miljø. Betydningen av lek, vennskap, sosial kompetanse, kommunikasjon og språk. Samarbeid mellom barnehage og hjemmet. Personalets

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Jan-Birger Johansen. Professor Faculty of Professional Studies University of Nordland No-8049 Bodø, Norway jan-birger.johansen@uin.

Jan-Birger Johansen. Professor Faculty of Professional Studies University of Nordland No-8049 Bodø, Norway jan-birger.johansen@uin. Jan-Birger Johansen Professor Faculty of Professional Studies University of Nordland No-8049 Bodø, Norway jan-birger.johansen@uin.no +47 99 69 31 85 Spesialpedagogisk veiledning en systemisk utfordring

Detaljer

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet Gravdal barnehage ligger i naturskjønne omgivelser. Vi har en flott bygning og et godt opparbeidet uteområde i skogen med to store gapahuker.

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing i barnehagene

Handlingsplan mot mobbing i barnehagene Handlingsplan mot mobbing i barnehagene Alle barn opplever å lykkes hver dag! Det er ikke viktig å ha veldig mange venner, det er viktig at barna har èn god venn 01.10.12 Innledning Songdalen kommune har

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID. Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD. 03.10.2014 Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1

OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID. Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD. 03.10.2014 Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD 03.10.2014 Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 Hvem? Ungdom mellom 13 og 24 år som har bodd i Norge opp

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

«Kunsten å spille på mange»

«Kunsten å spille på mange» «Kunsten å spille på mange» Barnehagekonferansen i Rogaland, 13. mai, 2014 Elisabeth Ianke Mørkeseth & Berit Tofteland 1 Bakgrunn og problemstilling: Barnehagen skal være [ ] et trygt sted for fellesskap

Detaljer

VERDIPLAN FOR SIO BARNEHAGE

VERDIPLAN FOR SIO BARNEHAGE VERDIPLAN VERDIPLAN FOR SIO BARNEHAGE SiO Barnehage tar vare på barndommens magi SiO Barnehage er til for deg som forelder og student Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) er en velferdsorganisasjon

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN 1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN Bang. Modell: Storaas er med på å forme er med på å forme ORGANISASJONENS KULTUR SAMSPILLET MELLOM MENNESKER HVILKEN SAMHANDLING OG KULTUR ØNSKER

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing for Læringsverkstedet Erkleiv 2015

Handlingsplan mot mobbing for Læringsverkstedet Erkleiv 2015 Handlingsplan mot mobbing for Læringsverkstedet Erkleiv 2015 Det du tror om meg Slik er du mot meg Hvordan du ser på meg Hva du gjør mot meg SLIK BLIR JEG M.Jennes 1. INNLEDNING De siste årene har det

Detaljer

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd?

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? En presentasjon basert på forskningsprosjektet BAMBI Førsteamanuensis / Dr. psychol. Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning To mål for presentasjonen

Detaljer

Pedagogikk 1. studieår

Pedagogikk 1. studieår Pedagogikk 1. studieår Emnekode: BFD100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Fagpersoner

Detaljer

Barns utvikling, lek og læring

Barns utvikling, lek og læring Emne BBD100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:05 Barns utvikling, lek og læring Emnekode: BBD100_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for barnehagelærerutdanning

Detaljer

ÅRSPLAN 2009-2010. Trygghet og glede hver dag!

ÅRSPLAN 2009-2010. Trygghet og glede hver dag! ÅRSPLAN -2010 Trygghet og glede hver dag! Årsplan -2010 FORORD Med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan

Detaljer

Universell utforming i et etisk perspektiv

Universell utforming i et etisk perspektiv Universell utforming i et etisk perspektiv Akershus fylkeskommune 7. april 2014 Inger Marie Lid, teolog, ph.d. Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus Etikk: samfunnsdeltakelse, mennesket som borger

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

KOMPETANSEPLAN FOR SNEHVIT FAMILIEBARNEHAGE

KOMPETANSEPLAN FOR SNEHVIT FAMILIEBARNEHAGE KOMPETANSEPLAN FOR SNEHVIT FAMILIEBARNEHAGE 2014-2017 INNLEDNING Kompetanseplanen er laget for Snehvit familiebarnehage. Hva sier «Rammeplanen for barnehager» om kompetanse? «Som pedagogisk samfunnsinstitusjon

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE Ura barnehage Øvermarka 67 8802 Sandnessjøen Telefon: Kontoret (Anita) 750 75 940/950 57 496 Kvitveisen 750 75 942/482 45 991 Blåklokka 750 75 943/482 45 991 Hestehoven/Rødkløveren

Detaljer

Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage

Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Det som blir det gjennomgående temaet dette barnehageåret er mer et resultat av endrede rammebetingelser enn et tema ut fra det pedagogiske innholdet.

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Søgne kommunes barnehager 2013-2014 Vi er ikke like, men like verdifulle Ett liv i dine hender Et barn som blir kritisert, lærer seg å fordømme. Et barn som opplever fiendtlighet,

Detaljer

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE Oslo kommune Bydelsnavn Barnehagens navn LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 POST@lofthusbarnehage.no 951 94 267 Årsplan 2014 2 Innhold Innledning... 4 Om barnehagen...

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015 FASMED Tirsdag 3.februar 2015 PLAN FOR DAGEN/SCHEDULE 8.30 Velkommen, kaffe/te Welcome, coffee/tea 8.45 Introduksjon til formativ vurdering Introduction to formative assessment 9.30 Pause / Break 9.45

Detaljer

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Linn Hege Førsund Høgskolelektor / Stipendiat HSN / NTNU (Illustrasjonsfoto) 1 Bakgrunn Forskning innenfor pårørendeomsorg til

Detaljer

STYRKET BARNEHAGETILBUD

STYRKET BARNEHAGETILBUD STYRKET BARNEHAGETILBUD Hovedoppgaven er å medvirke til at barn får et tilrettelagt tilbud i barnehagene i Sandnes. Dette gjøres ved å gi spesialpedagogisk hjelp til barn i førskolealder og ved å gi støttetimer

Detaljer

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Kulturell kompetanse en tredelt modell RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Et teoretisk grunnlag Bygd på Dr.avhandlinga Kontekstuelt barnevern (Saus 1998) Artiklene Cultural competence in child welfare

Detaljer

Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015

Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015 Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015 Utgangspunkt Gode relasjoner har sammenheng med Tilhørighet Trivsel Positiv atferd Samarbeidsorientering Positivt

Detaljer