REGULERINGSFORSLAG TIL ANNENGANGS BEHANDLING:

Transkript

1 REGULERINGSFORSLAG TIL ANNENGANGS BEHANDLING: Saksnr.: /91 Emnekode: BBY 5121 Saksbeh.: GSSA Dato: LAKSEVÅG, GNR. 143 BNR 1 m.fl, FESTERÅSDALEN, PLANNUMMER FORSLAG TIL VESENTLIG REGULERINGSENDRING. 2. GANGS BEHANDLING Kort om planforslaget Arkitektgruppen Cubus fremmer på vegne av Ole Bull Eiendom AS forslag til reguleringsplan for gnr 143, bnr 69, 794, del av bnr 1 og 12. Laksevåg, Fæsteråsdalen. Planområdet ligger i Fæsteråsdalen, sørvest for Kjøkkelvika og sørøst for Olsvika og omfatter også den sørligste/øvre delen av Lerums vei. Figur 1. Planområdet er gjennom reguleringsplan regulert til friområde og spesialområde; friluftsområde. Området er også i kommuneplan ( (2025) vist som Regulert fri- og grøntområde> 5 da. Hovedformålet med planen er å omregulere deler av eksisterende friområde til byggeformål

2 allmennyttig barnehage, oppgradere resterende del av friområdet med oppholdssoner og ny offentlig tur sti, og å opprettholde eksisterende friluftsområde. Videre er planområdet utvidet til også å gjelde omregulering/oppgradering av øvre del av Lerums vei. Planområdet er på er på 38.9 daa. Utnyttelsesgraden for felt AB, allmennyttig formål Barnehage, er oppgitt i % BRA (bruksareal) = 42 %. Selve barnehagen med miljøstasjon, sykkelparkering og utvendige boder har et maks BRA = 1400 m 2. Man ønsker en barnehage på 120enheter (1 enhet = 1 stort barn over 3 år). Adkomst til området skal i hovedsak skje via øvre del av Lerums vei. Veien endres fra en smal tofelts kjørebane uten fortau. til en enfelts vei med fortau og 3 passeringslommer. Bredden på veibanen varierer mellom 3,5 og 4 meter, mens fortau er2 meter bredt.. Veien er bratt (stigning = 1:10), noe svinget og lite oversiktlig Selve planområdet ligger i ett dalsøkk mellom Fæsteråsen og Lerums vei. Byggeområdet heller svakt mot nord og selve arealet hvor fremtidig barnehage er tenkt bygget, er myrlendt. Myren fungerer i dag som et reservoar for overflatevann fra Fæsteråsen og bebyggelsen som ligger i øst langs Lerums vei. Gjennom området går det en bekk som ved dette planforslaget erstattes med en infiltrasjonsgrøfter langs deler av den nye turstien. Man vil vurdere et fordrøyningsmagasin/dam lengst nord i planområdet, primært lagt i friområde F1/F2. Vannet videreføres så i en åpen bekk gjennom F1/F2 og ledes videre ned til Riksvei 526 (jf vedlegg C side 38 Bekkeløpet nord i området ). Forslagstiller vil bearbeide området rundt fremtidig offentlig tursti T1 med oppholdssoner. Jamfør illustrasjonsplan vedlegg D som er retningsgivende. Parkeringsarealet og adkomst til barnehagen ligger lengst sør i felt AB. All vareleveranse må passere i parkeringsarealet (jf. illustrasjonsplan vedlegg D). Det er etablert en snu mulighet for større kjøretøy i nordre ende av parkeringsarealet og inne på arealet til barnehagen. Ved levering av barn må man bruke dette parkeringsarealet. Det er etablert fortau/gangsti på begge langsidene av arealet. Barnehagen ligger inne i et eksisterende friområde og vil ha lett adgang til turområde utenfor. Solforhold på byggeområdet er varierende. Vinterstid i tidsrommet okt - mars har tomten sol knappe 3-4 timer daglig. Hele planområdet er pr i dag regulert til friluftsområde og friområde. Arealet er tilgjengelig via et stisystem med adkomst fra Lerums vei (ved nr 24 og ved nr 58c) og ved adkomstvei fra rasteplass ved Askøy bro (jf figur 4 side 9). For utfyllende opplysninger om planområdet, planforslaget, konsekvenser av planforslaget samt oppsummering og kommentarer til uttalelser og merknader vises det til forslagsstillers planbeskrivelse, vedlegg C. Fagetaten har lest denne og funnet den tilfredsstillende, og vil bemerke at forslagstiller har selvstendig ansvar for innholdet. Fagetatens kommentarer til planforslaget: Innledning Planprosessen har vært komplisert og tiltaket er meget konfliktfullt i forhold til berørte parter. Forslagstiller skriver i sin Kommentar til fagnotat/merknadsnotat (jf vedlegg C A2) at grunnet fagetatens kritiske holdning til planforslaget har fagetaten forlangt tidkrevende utredninger og presiseringer ut over det som er vanlig i en slik prosess. Til dette er å bemerke at fagetaten plikter å påse at planforslaget er tilstrekkelig utredet for å kunne gi det gode svaret. Det er gjennom planprosessen fagetaten skal vurdere tomtens egnethet i forhold til formålet, som her er barnehage. Områdets beskaffenhet i seg selv; slakt Side 2 av 22

3 hellede mot nord, i bunnen av et dalsøkk hvor tomtearealet primært består våt myr og har lite sol gir ikke umiddelbart de beste forhold for formålet barnehage og må derfor utredes nøye. Planlegging er en prosess hvor nye momenter kan dukke opp ettersom man utreder, momenter som kan styrke eller klargjøre tomtens egnethet til formålet. Forslagstiller har, etter forespørsel fra fagetaten, levert flere viktige utredninger og rapporter som har vært nødvendig for å vurdere tomtens egnethet til formålet. Fagetaten vurderer nå det mottatte planmateriellet til å ha tilfredsstillende kvalitet for politisk behandling. Barnehageformål er et politisk prioritert formål i Bergen kommune og fagetaten er derfor i utgangspunktet positiv til hovedformålet (barnehage) og hovedgrepet i planforslaget. Men forslaget medfører reduksjon av eksisterende grønnstruktur og gir en belastende trafikksituasjon for et eksisterende bomiljø. Nedenfor følger våre kommentarer til utvalgte tema som fagetaten mener er hovedpunkt i forslaget. Øvrige aktuelle tema anser fagetaten som tilfredsstillende løst og belyst. For opplysninger om disse tema henvises til forslagsstillers planbeskrivelse (vedlegg C). Fagetatens vurdering /konklusjon i fagnotat til offentlig høring Fagetaten vurderer tomtens beliggenhet og tomtens beskaffenhet i seg selv, til å utløse problemstillinger som ikke er direkte besvart eller vurdert gjennom omsøkte plan. Vi har betenkeligheter i forhold til klimaforholdene på valgte tomt. Vi finner ikke at det er godt nok redegjort for hvilke kvaliteter byggeprosjektet tilfører nærmiljøet i forhold til barn og ungdoms oppvekstvilkår ut over den universell utformet turstien og oppholdssoner med sittebenker. Da barnehagesaker er prioritert i Bergen kommune og planarbeidet er kommet så pass langt har fagetaten valgt å legge saken ut til offentlig høring, men vi presisere at vi har innvendinger mot å ta arealer fra eksisterende friområde og tillate arealet omregulert til privat formål. Vi vil presisere at forslagstiller må redegjøre for følgende momenter før saken kan 2. gangs behandles: Nåværende og fremtidig bruk av området i forhold til større barn og unge. Maks behov for tomte areal på en naturbarnehage. Lokalklimatiske forhold og hvilke virkninger stor masseutskifting har på dette. Nye skygge/soldiagram som også vurdere virkningen av vegetasjon Fagetaten presiserte i fagnotat til offentlig høring at vi hadde betenkeligheter med å omregulere området fra friområde til byggeformål da de kvaliteter som tilførtes området gjennom omreguleringen ikke tok nok hensyn til oppvekstvilkårene for større barn og ungdom. Forslaget redegjorde for tanker og ønsker, men spikret ikke tiltak gjennom plankart og bestemmelser. Fagetaten har hele tiden vært klar på at det å omregulere et friområde til et bygge formål krever at man totalt sett tilfører området økte kvaliteter eller erstatningsarealer (jf. lovverket). Ved offentlig høring var man ikke er i mål med dette. Fagetaten vurderte tomtens beliggenhet og ikke minst tomtens beskaffenhet i seg selv til å utløse problemstillinger som ikke var godt nok besvart eller vurdert gjennom planforslaget fremlagt til offentlig høring. Fagetaten vurderte dagens "bruk", et landskapsvisuelt tilskudd til nærmiljøet, som sterkt og at en opparbeidelse av stien inn i området, med tilhørende rastesoner ikke tilfredsstiller kravene til å gi noe tilbake for områder som går tapt for fremtidige brukere av grøntarealer. Merknader til utleggelse til offentlig høring. Side 3 av 22

4 Forslaget lå ute til offentlig høring til Etter offentlig høring kom det inn åtte merknader fra offentlig høringsinstanser og fire fra private høringsinstanser og naboer. Saken vurderes som meget konfliktfull og engasjerer beboerne i strøket. Merknad innsendt fra Karl Henrik Berge inneholdt 170 underskrifter. Beboerne setter spørsmåls tegn med plassering av en privat barnehage (næringsforetak) inn i et etablert boligmiljø, ved konsekvensene av økt trafikk inn i området, trafikksikkerheten for barn, økt støy og omregulering av et offentlig areal til privat bruk (overordnet grønnstruktur). Grønn etat peker på at forutsetningen for å åpne for frigiving av offentlig friområdet til privat byggeområde (allmennyttig formål), dvs. etablering av tiltak som kunne øke bruken av området og tilrettelegge for større del av befolkningen, ikke er i møtekommeti tilstrekkelig grad gjennom planforslaget utlagt til offentlig høring. Bydelstyret vil ikke anbefale bygging av barnehage ut i fra forhold som økt trafikkbelastningen for eksisterende beboer, usikkerheten rundt klimaforhold, lokalisering i forhold til skoler og kollektivtrafikk og problematikken rundt forholdet at passeringsareal i Lerums vei må anlegges på privat grunn. TFBU; Bemerker dårlige solforhold og ber at man vurdere andre arealer for barnehagen. Med brev datert ble berørte parter varslet om utvidelse av snuhammer ved toppen av Lerumsbakken. Endringer i forhold til forslag utlagt til offentlig høring/hensyntaking av merknader. Endringer i plan kart: * Arealet for barnehagetomten AB er nå redusert fra 7.8 daa til 6.4 daa, noe som gjør at utnyttelsesgraden har økt fra 34 % til 42 % (tallet inneholder parkeringsareal). Dette vil redusere området som det er nødvendig å gjerde inn. Friområdet F2 har dermed økt fra 3.22 daa til 5, 25 daa. * Turstien T1 er trukket noe lengre vestover og F1 er gjennom dette redusert fra 6.76 da til 5, 98 da. * Medtatt del av Lerumsbakken er trukket sørover slik at eier av gnr/bnr 143/305 får benytte adkomst fra Lerums veien. * Adkomst til området AB er trukket noe lengre sørvest. * Videre er to avkjørsler til tomt 143/171 er redusert til 1. Endringer i illustrasjonskart (retningsgivende for utomhusplan): * Parkeringsarealet er her utvidet nordover og lagt helt sørvest i området AB, * Snumulighet for vareleveranse (lastebil) er flyttet inn på selve barnehagens bruksområde. * Parkeringen ligger nå tettere inntil tursti T1 som også benyttes til tilkomst til barnehagen. Det også planlagt en gangsone langs parkeringsplassens østreside. * I Barnehagearealet ABer nå etablert et lekeareal øst for parkeringsplassen * Åpen del av bekk og magasinering av overvann er nå vist utenfor barnehageområdet og i F2 Endringer i reguleringsbestemmelsene; 1 Fellesbestemmelser: I punkt er det føyet til at Illustrasjonsplanen skal være retningsgivende. 1.2 Rekkefølge bestemmelser er omarbeidet. Det er gitt rekkefølge bestemmelse angående utarbeidelse av detaljplan i friluftsområdet FL1 og friområdene F1 og F2 ( første punkt) og et rekkefølgekrav på opparbeiding av de samme arealene (jf annet punktum). 1.5 om universell Utforming har fått et tillegg om at utomhusplan skal visualisere hvordan prinsippet er tenkt gjennomført. Side 4 av 22

5 2 Byggeområder 2.1 Allmennyttig formål: % BRA er økt 42 % grunnet innskrenking av selve barnehageområdet Ny, skjerpet paragraf vedrørende radon og innemiljø Ny, avsatt riggområde på barnehagetomten ved utbedring av veg V Uteoppholdsareal: Her er det tilført to nye paragrafer angående dokumentasjon vedrørende jord fri for miljøgifter og opprettelse av grønn buffersone mellom T1 og barnehagens uteareal. 2.3 Plassering av bebyggelsen Ny, gjelder orienteringen av bygget i forhold til dalens hovedretning. 2.4 Parkering Har fått et tillegg angående max antall parkeringsplasser. 3 Offentlige trafikk områder: Tidligere angående gateparkering er tatt ut da denne ikke har hjemmel i pbl Gangvei. Bredden på G1 er økt til 2.5 meter. 3.5 Stenging Her er angående åpen bom på særlig glatte dager (ikke hjemlet i pbl) tatt ut. 4 Friområdet: 4.1,2. Ny; Avsatt areal til snølagring 4.14 og Nye, angående behandling av vann i dalbunnen. Opparbeiding av tilrettelagte lekeareal 3 stykker bestemmelse: Nye utredninger Forslagstiller har levert en vurdering av lokalklimatiske forhold, en ny geologisk undersøkelse angående dybde på myrlaget og stabilitet i fjellsiden ved utskifting av masser i området AB. Vurdering av masseutskifting og flomproblematikk er redegjort for under punkt 9.9 Risiko og sårbarhet i forslagstillers planbeskrivelse (vedlegg C). Hovedproblematikk Fagetaten presiserer at den viktigste avgjørelsen som tas i dette prosjektet er spørsmålet om omregulering av et regulert friområde til et byggeområde; allmennyttig formål eller ikke, samt øke trafikken på en vei med begrenset kapasitet. Planforslaget må også svare på i hvilken grad en eventuell omregulering innvirker på bruken av det resterende grønne arealet. Det er en nasjonal målsetting og bevare grønne områder som ledd i tettsted og byutvikling. Dernest er det områdets egnethet til formålet barnehage (tomtens beskaffenhet i seg selv) som må vurderes. Oppveier fordelene som oppnås gjennom reguleringen de ulemper som påføres det eksisterende miljø? Generelt i forhold til rikspolitiske retningslinjer, barnehagedekning og forhold til overordnede og eksisterende reguleringsplaner. Side 5 av 22

6 I henhold til KPA (2025), punkt 10, skal "Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging" legges til grunn for all planlegging i Bergen kommune og fagetaten er pålagt å ivareta barns og unges interesser i planprosessen. Det er avklart at barnehager skal prioriteres i alt planarbeide i Bergen kommune. Målsetningen for Bergen kommune var full dekning (87 % dekningsgrad) i løpet av Dette ble ikke nådd innen utgangen av 2007, men per i dag, har Bergen kommune full barnehagetilbud for alle barn som fylte 1 år innen september Ser man på den enkelte bydel har Laksevåg bydel ennå et gap mellom behov for nye plasser og antall tilgjengelige plasser. Forslagstiller viser i sin planbeskrivelse til at Laksevåg bydel i følge siste rapport fra Byrådsavdelingen for barnehage og skole "Rullering av tiltaksplan for full barnehagedekning alle får bli med" har dårligst dekning av alle bydelene i Bergen og derfor har et klart behov for nye plasser. Det poengteres også at Fæsteråsen barnehagen er tatt med i ovennevnte rapport under punkt Videre utbygging i som et planlagt tiltak i tidsrommet januar desember Det må da fra fagetatens side anmerkes at Byrådsavdeling for barnehage og skole har hentet opplysningene i forhold til planlagte banehager fra utbygger. Dette er ikke et klarsignal for utbygging. Da forslagstiller, gjennom hele planfremstilling, legger stor vekt på at omsøkte barnehage inngår i ovennevnte tiltaksplan for full barnehagedekning i Bergen kommune og skriver i sin planbeskrivelse kapittel 8, punkt 8-1, "Kommunen har utredet flere tomter for barnehagebygging i bydelen og har valgt å prioritere denne lokaliteten som velegnet og ønsket for barnehage" finner fagetaten det nødvendig å kommentere dette nærmere: Byrådsavdelingen for oppvekst har vurdert flere tomter i dette området og funnet omsøkte tomt så interessant at man har besluttet å vurdere arealets egnethet til barnehageformål gjennom en reguleringsplan. Vi viser også til Byrådsavdeling for oppveksts brev av som er svar på oppstatsmeldingen til omsøkte planforslag og hvor det står "Med bakgrunn i behovssituasjonen er Byrådsavdelingen for oppvekst positiv til at det settes av et areal til barnehage i planen under forutsetning..barnehagen og de trafikale forhold lar seg løse på en tilfredsstillende måte" (fagetatens understrekning). Byrådsavdelingen for oppvekst anser at arealet er interessant som en mulig barnehagetomt ut fra kriterier som at; bydelen har et sterkt behov for barnehager området har en nær tilknytning til et større naturområde Tomtes egnethet i seg selv er på dette tidspunktet ikke utredet og de planfaglige aspektene er ikke vurdert av Byrådsavdelingen for oppvekst. Disse vurderingene skal utredes gjennom herværende planforslag. Det er gjennom fagetaten sitt arbeid med reguleringsplanen, at det kan vurderes om det er samfunnstjenelig å omregulere det omsøkt planområdet. Fagetaten vil her presisere at det man skal ta stilling til, er om eksisterende friområde skal omreguleres til allmennyttig formål; barnehage. Videre skal man se på i hvilken grad omreguleringen påvirker bruken av det resterende grønne areal som er regulert til friområde og friluftsområde, og hvordan dette påvirker eksisterende nærmiljø generelt og spesifikt i forhold til økt trafikk. Det ovennevnte vurderes opp mot det samfunnsnyttige tiltaket; barnehage. Hovedformål. Allmennyttig formål barnehage, er kommunen generelt velvillig til i det vi viser til behovet for barnehageplasser i Laksevåg bydel. I KPA heter det at barnehageområdene bør ligge i tilknytning til skole, idrettsanlegg og annen Side 6 av 22

7 offentlig infrastruktur, for at det skal gi samfunnsøkonomisk uttelling. Dette er ikke tilfelle her, men planområdet ligger som nevnt i tilknytting til et større grøntareal, noe som for fagetaten trekker i positiv retning Fagetaten finner det betenkelig, at man ønsker omregulert en del av et grønt areal til byggeformål.. Det andre aspektet med denne formålsendringen er at man legger en trafikkskapende virksomhet innerst i et eksisterende boligområde. I dette tilfelle har det fremtvunget en større omregulering av veinettet. Ved omsøke formålsendring må det klart gå frem hvilke konsekvenser dette har for dagens bruk av området i seg selv og for nærmiljøet. Vi ser ikke at planforslaget gir et klart svar på hvilke konsekvenser barnehageformålet har på dagens bruk av området som friluftsområde utover at forslaget åpner for en bedre tilkomst til resterende friområde F1 og F2 og at denne begrensede delen av det totale grønne området nå vil bli tilgjengelig for et større antall brukere. Ved opparbeidelse av lekesoner lang stien åpnes arealet for en noe beredere aldersgruppe en tidligere. Grønnstruktur/formålsendring: Nasjonal målsetning er å sikre sammenhengende grønne areal som ledd i by og tettstedsutvikling. Rent generelt kan man si at det er behov for økt grøntområder og utfartsområder i nærheten av bebyggelse og det offentlige skal sikre slike arealer som skal være tilgjengelig for allmennheten også i femtiden. Arealene skal være tilgjengelig for folk flest, men ikke tilrettelagt i noe særlig grad. Man ønsker å opprettholde en mulighet for å drive friluftsliv i nærheten av boligområdene. Det vi opplever i dag er at stadig flere områder avsatt til disse formålene bygges ned og dermed reduseres i størrelse og kvalitet. Tilgjengeligheten til mange slike områder vanskeliggjøres også. Gjennom KPA (punkt 12) fastslås det at det ved arealplaner og søknad om tiltak, som for eksempel barnehage, skal dokumenteres hvordan grønnstrukturen ivaretas og hvordan manglende kvalitet sikres. Det fastsettes også i KPAs punkt 10 at omdisponering av areal som er viktig for barns lek skal sikres erstatningsarealer i samsvar med politiske retningslinjer for barn og planlegging. Jf oversiktsbilde nr 2, som viser eksisterende grønnstruktur i området. Side 7 av 22

8 Figur 2 : Oversiktsbilde som viser eksisterende grønnstruktur. Gjennom overordnet plangrunnlag er Fæsteråsdalen en del av et større sammenhengende grønt areal som strekker seg helt ned til sjøkanten i nord/nordvest ved Askøy broen. Jf. Kart 1 utdrag av kommuneplanens arealdel ( ). Område for felt AB Figur 3 1 Selve byggeområdet for barnehagen (felt AB) ligger akkurat utenfor den funksjonell strandsonen (jf kart nr.1), men det øvrige planområdet ligger innenfor funksjonell strandsonen. Et eksisterende stisystem gjør det mulig å ta seg fram fra Lerums vei, mellom nr 18 og nr 24, og ned til rasteplassen ved Askøybroen og inn i det attraktive strandsone området. 1 Kart hentet fra forslagstillers planbeskrivelse Side 8 av 22

9 (Jf figur 4) Denne forbindelsen er meget viktig å opprettholde. Som forslagstiller peker på er søndre del av sti systemet, den delen som går gjennom omsøkte planområde, vanskelig tilgjengelig som følge av en steinfylling mellom Lerums vei nr 18 og 24 (bnr 281 og 315). Dette har resultert i at stien i den senere tid er noe mindre brukt. Fagetaten finner likevel at selv om stien er noe tilgrodd og ikke tilgjengelig for alle, er den fullt brukbar som sti gjennom et myrlendt område. Et område som pr i dag er lite brukbart til annet enn som et gjennomfarts åre og et landskapsvisuelt tilskudd til omgivelsene hvilket er et viktig moment for nærmiljøet. Stien som går fra Lerums vei 58C, ned til riksvei og over tunell munning ved rasteplass ved Askøybroen er i god stand og mye brukt. Rasteplass ved Askøybroen Sti ved Lerums vei 58 Sti ved Lerums vei 24/18 Figur 4. Eksisterende stisystem og grønnkorridorer i området Jf figur 5 hvor vi ser at tiltross for godkjent reguleringsplan (plan nr ) er friluftsområdet blitt utsatt for nedbygging i årenes løp (blå sirkel). Og det er det som nå skjer igjen, man tar et stykke av et areal som er tiltenkt friluftsaktiviteter (og som ligger så nærme bebyggelse at det er lett nyttbart til din tiltenkte funksjon) og gjør det om til byggeformål. Dette er også tidligere gjort mulig gjennom mindre vesentlige endringer. Side 9 av 22

10 Figur 5.: Rød sirkel gjelder planområder. Blå sirkel viser områder boliger i opprinnelig friluftsareal. At fagetaten i samarbeid med Grønn etat fant det interessant å vurdere bruken av dette område på nytt gjennom en planprosses, var fordi vi så muligheten for å åpne hele friluftsområdet for en videre bruk og muligheten til å tilføre eksisterende boligområde nye kvaliteter og bedre oppvekstvilkårene for barn og unge i området. I forbindelse med oppstartsmeldingen skriver Grønn etat at de i utgangspunktet mener det er uheldig å plassere en barnehage i arealer som er regulert til offentlig friområde. De vil likevel kunne akseptere en omregulering av deler av friområdet på visse betingelser (jf brev av 10. mai 2007). Betingelsene var at man gjennom planarbeidet skulle sikre rettigheter for og opparbeide en god turvei (T1) inn i området fra Lerums vei nr. 24 og helt frem til eksisterende adkomstvei fra rasteplassen ved Askøybroen. Adkomstarealet for turveien, beliggende ved barnehagen, skulle være tydelig for allmennheten og invitere til bruk av området. Barnehagens uteareal skulle i stor grad baseres på eksisterende friområde slik at minst mulig av området skulle gjerdes inn og parkeringsarealet for barnehagen skulle kunne nyttes av turgåere utenom barnehagens åpningstider. Grønn etat ønsket gjennomført en overordnet analyse av nærområde. Den skulle gi indikasjoner på hvilke typer rekreasjon og fysisk aktivitet området som helhet var tjent med. Eksempelvis så Grønn etat for seg nye interne stier utover forannevnte tursti, ny akebakke, muligheter for ballspill og grillplasser. Man så mulighet for å videreutvikle området gjennom denne planen og gjennom dette tilføre området gode oppvekstvilkår også for litt større barn og ungdom. Fagetaten ser at planforslaget imøtekommer noen av de betingelsene som er satt for at vi skal kunne frigjøre deler av grøntområdet til utbygging. Man oppnår en langt bedre tilkomst til Friområdet og åpner, gjennom en universell utformet tursti, for andre brukere av denne delen av friområde enn hva som er mulig i dag. Det legges også gjennom bestemmelsene tilrette for oppholdssone med benker langs turstien og til to naturbaserte aktivitetsanlegg for barn og unge. Et viktig moment for fagetaten, minst mulig privatisering av selve barnehageområdet, har derimot vist seg vanskelig å kunne gjennomføre. Planområdet er som tidligere nevnt myrlendt og hele dalbunnen fungerer som et fordrøyningsareal. Et byggeprosjekt på denne tomten vil medføre en stor mengde masseutskifting som tilsier ny løsninger for å håndtere Side 10 av 22

11 overvannsproblematikken. I omsøkte plan er dette gitt en løsning som medføre, et fordrøyningsareal langs turstien og at bekken og et fordrøyningsmagasin holde åpen like i nord for området for barnehagen (felt AB). En slik løsning forutsetter at hele barnehageområdet må gjerdes inn. Normalt ville det vært nok at deler ble gjerdet inn av hensyn til de små barna. Forslaget innlevert til 2 gangs behandling har dog redusert arealet AB fra 7.8 daa til 6.4 daa. Likevel er privatiseringen stor. Prinsippet om at andre barn også på dagtid skal kunne bruke deler av barnehagens lekearealer faller bort og gjør prosjektet mindre attraktivt for barn og unges interesser. Forslagstillers planbeskrivelse punkt 9.7 avsnitt 3, punkt nr 4 og 5 (side 37) redegjør for at man tenker å tilrettelegge for en akebakke og at målet er å opprette gapahuk og naturlekeplasser utover de opparbeidere sonene ved stien, for på den måten tilføre eksisterende frilufts- og friområder nye brukskvaliteter. Disse tiltakene gjenspeiles ikke i plan kartet, men er nå delvis sikret gjennom bestemmelses (to naturbaserte aktivitets anlegg). At detaljplanen som skal utarbeides sammen med Grønn etat ( ) bare skal utrede akebakke og at det ikke er festet noen konkrete bestemmelser tilkrav til utførelsen av dette er et minus for planen da en av forutsetingene for at Grønn etat åpnet for vurdering av barnehageprosjektet lå i dette. Opparbeidelsen av en offentlig sti med tilhørende sittearealer og to aktivitets areal (uten spesifikasjon på hva de skal inneholde) vil selvsagt være et flott tilskudd og åpner for annen bruk enn det området har i dag. Tilbud for barn over barnehagestadiet er også delvis synliggjort gjennom opprettelsen av de nevnte aktivitets anlegg, men det er ikke gjennomført en overordnet analyse som reflekterer hva området egentlig trenger. Bomiljøet tilføres ikke aktiviteter for større barn a la ballplass og lignende. Dette er en gruppe som generelt ikke er ivaretatt i dette nærområdet og kunne vært bedre løst gjennom denne reguleringsplan. Samtidig gjør det at man tilfører nye elementer som damanlegg i F2, at barnehagearealet må gjerdes inn og dermed privatiseres i sin helhet. Det opplyses at barnehageområdet vil være åpne for barn på ettermiddags tid, men igjen er dette avhengig av barnehagens velvilje. Da barnhagen blir privat har vi her ikke samme mulighet til generelt å kreve dette, slik som ville vært tilfelle med en offentlig barnehage. For fagetaten er det en forutsetning at oppvekstvilkårene for barn og ungdom i nærområdet får en reell forbedring gjennom omreguleringen. Det kan for oss synes som at dette ikke er godt nok innarbeidet i planen. Trafikkløsninger Planområdet ligger et stykke fra hovedvegsystemet helt inne i et eksisterende boligområde. Veinettet, som har relativt lite trafikk, har varierende standard. Ved etablering av en barnehage vil spørsmål angående trafikkavvikling i forbindelse med bringe- og hentesituasjon være en avgjørende faktor. Side 11 av 22

12 Figur 6. Veier inn i området For å komme fra hovedvegsystemet, Sotravegen Rv. 555, til planområdet må man i dag kjøre via Kjøkkelvikveien, Sundby-Hvorups vei og nedre del av Lerums vei. Sundby-Hvorups vei er en tofelts kjøreveg med fortau, mens Lerums vei er en tofelts kjøreveg uten fortau. Da Lerums vei er blindvei og stengt lengst sør (øverst) mot Øvre Krabbedalen med to betong klosser, vil trafikken til og fra barnehagen være toveis gjennom dette vegnettet (jf figur 6 og figur 7). Planområdet ligger over 700 meter fra nærmeste kollektivstoppested som ligger i Kjøkkelvikveien. Den korteste gangveien mellom planområdet og dette stoppestedet er meget bratt og lite sykkelvennlig. Det eksisterer pr i dag en gangveiforbindelse mellom øvre del av Lerums vei og Fæsteråsen I motsetning til mer sentralt plasserte barnehager må vi her regne med at over 95 % av barna vil bli kjørt til og fra barnehagen. Da det planlegges en barnhage på 120 enheter (120 store barn) vil man teoretisk kunne regne med at 114 biler skal inn og ut av området hver dag, to ganger daglig. Dette gir en teoretisk økning i ÅDT tallet på minimum 456 ÅDT (16 ansatte er her ikke tatt med). Eksisterende vegnett vil bli påvirket i det mest ugunstige tidsrommet for nærmiljøet, nemlig om morgenen og om ettermiddagen når majoriteten av beboerne kjører til/fra arbeid og når skolebarn benytterveinettet (jf figur 7). Forslagstiller har utarbeidet en trafikkanalyse (vedlegg I) for hvordan etableringen av en barnehage vil påvirke det eksisterende veinettet. Denne konkluderer med at eksisterende veinett ikke innehar kvaliteter som tilsier at økt trafikkbelasting kan forventes avviklet på en trygg og tilfredsstillende måte. Eksisterende boliggater vil bli tilført en relativt stor trafikkøkning sammenlignet med dagens nivå. Lerums vei er pr i dag lite egnet til å betjene toveistrafikk til og fra barnehagen i ovennevnte rushperiode. Det konkluderes derfor med at ved etablering av barnehage må vegnettet utbedres for å oppnå en tilfredsstillende trafikkavvikling med god tilgjengelighet til området og god trafikksikkerhet. Noe som også inkluderer å gi gående en generell trygghetsfølelse. Side 12 av 22

13 Figur 7. Viser fremtidig ÅDT tall ved åpning av Lerums vei mot dagens ÅDT tall. 2 En annen utfordring er at eksisterende kvaliteter ved bomiljøet må opprettholdes i størst mulig grad, og ikke forringens gjennom etablering av en virksomhet i et typisk boligmiljø. Forslagstiller har sett på flere alternative veiløsninger og funnet at den samlede beste løsningen er å åpne for en tosidig tilkomst til barnehagen. Dvs. tilkomst via Kjøkkelvikveien (eksisterende situasjon) og via Olsvikskjenet noe som forutsetter en ny forbindelse mellom Lerums vei og Fæsteråsen. Jf figur 8 under. Fig 8 Dette medfører fysiske endringer av øvre del av Lerums vei, fra barnehage området og frem til 2 Bilde hentet fra forslagsstillers planbeskrivelse. Side 13 av 22

14 og med nytt krysset med Fæsteråsen. Strekningen er på nærmere 370 meter og har en gjennomsnittlig stigning på 1:10, som er det maksimalt akseptable stigningsforholf på en offentlig vei. Veien endres nå fra en tofelts blindvei uten fortau til en kjørevei med et felt og fortau. Og åpnes for gjennomgangstrafikk (jf figur 10). Bom ved Lerumsbakken Passeringslomme Passeringslomm Forslaget ble forelagt samferdselsetaten, som langt på vei var enig i at dette alternativet sannsynligvis vil gi minst belastning på det eksisterende veinettet; Kjøkkelvikveien, Sundby-Hvorupsvei og Lerums vei. Samferdselsetaten har dog satt som en forutsetning at Lerumsbakken, som er en snarvei fra Sundby-Hvorupsvei til Lerums vei, må stenges fysisk for gjennomkjøring, at øvre del av Lerums vei må utstyres med passeringslommer og at veien minimum må ha 2 meter bredt fortau. De presiserer at dette er en minimums løsning som generelt ikke er ønskelig, men vil kunne godtas dersom det totale perspektivet i planforslaget gir en reell samfunnsgevinst. Den tekniske løsningen av denne veien oppfyller ikke normer for offentlig vei (jf Håndbok 017). Med en forventet ÅDT på 650 burde man her prosjektert med en samleveg S A1 eller en SA2. Åpner mot Fæsteråsen Passeringslomme Side 14 av 22 Etter offentlig høring har Samferdsels etaten pekt på at passeringslommene også må kunne tilfredsstille passering med lastebil. Dvs at lommene må ha en bredde på minimum 6 meter i en lengde av minst 15 meter, pluss inn - og utsvingsfelt. Dette ble opplyst til forslagstiller på merknadsmøte i etterkant av offentlig høring. Forslagstiller ser på sin løsning som god nok og at planforslagets veifremføring er planlagt med tanke på forbedring, men samtidig gjort så skånsomt som mulig i forhold til grunneierne langs Lerums vei. De finner at en endring av nevnte passeringslommer vil gi større konsekvenser for eksisterende boliger. Fagetaten ser at det må bli større konsekvenser for grunneierne for å få en sikker nok vei ved den løsningen som er vist. Dette momentet er en av årsakene til fagetatens skepsis til planforslaget. Vi ser at de påvirkningene omlegging av vei har i miljøet er store og større enn hva plankart og bestemmelser viser. Fagetaten har registrert at samtlige beboere som blir berørt av utvidelsen av veien og som er

15 tilskrevet ved brev av har avvist muligheten for en minnelig løsning angående avgivelse av grunn til veiformål. Dette bekymrer fagetaten da løsning som vist gjennom dette planforslaget trolig vil være avhengig av ekspropriasjon. Derfor er det viktig at den praktiske situasjon som oppstår ved gjennomføring av denne endringen faktisk vises korrekt og tas hensyn til i plankartet. Forslagstiller skriver at den marginale løsningen er et resultat av at man vil skåne private interesser. Fagetaten er ening i at det må være det optimale mål ved planlegging, men man må vise reell situasjon også ved marginale løsninger. Snittet under viser situasjonen ved passeringslomme ved eiendommen gnr143 bnr 338. Som nevnt før må minimums bredde på kjørebanen her være på 6 meter som også vist på snittet. Figur 10 Snitt av passeringslomme. Det antydes gjennom dette at eiendommen bare blir i berørt i 2.3 meters bredde. Realiteten er at man i tillegg til de 6 meterne veibredde må ha en avslutning på veien både avsikkerhetsmessige grunner og for å lede bort av vann ol. Altså vil konsekvensen, arealet kommunen må forholde seg til bli større enn det som er vist. Ser en videre på øvre del av Lerums veien så må veiarealet her heves for å kunne åpnes mot Fæsteråsen. Dette innebærer en forstøtningsmur. Både på snittegning og på illustrasjonsplan av er muren kommet med, men på det juridiske dokumentet plankartet er det ikke vist (jf figur 11 og figur 12). Side 15 av 22

16 Nødvendig forstøtningsmur Figur 11 viser kryss Lerums Vei /Fæsteråsen Figur 12. Snitt gjennom kryss ved eiendommen bnr 437. Eiendommen Lerums vei 1 vil bli berørt av dette. Fagetaten er av den oppfatning at løsningen selv om de skal være marginale, må vises korrekt da konsekvensene for grunneiere og kommunen kan bli stor. Side 16 av 22

17 Det er kommet inn et betydelig antall merknader til den delen av planforslaget som gjelder åpning av Lerums vei mot Fæsteråsen. Spesielt fra beboerne i øvre del av Lerums vei, men også fra øvrige beboere langs Lerums vei og i Sundby-Hvorups vei. Det er verdt å merke seg at det er kommet inn et merknadsskriv som generelt tar avstand fra omsøkte plan med i overkant av 170 underskrifter. Fagetaten oppfatter derfor denne delen av planforslaget som kontroversiell. Uvissheten angående endringer i kjøremønsteret etter åpningen av Lerums vei mot Fæsteråsen bekymrer beboerne. Det settes spørsmålstegn ved trafikkanalysens konklusjon om at ÅDT tallet på øvre del av Lerums vei vil øke fra 50 til 650 ÅDT. Beboerne er redd for at åpning av veien vil medføre generelt mer gjennomgangstrafikk til Kjøkkelvik og at økning i ÅDT tallet vil være nærmere 1000 ÅDT. Dette vil generere mer støy og ulemper enn hva fremgår av trafikkanalysen. Forslagstiller peker på at det å etablere barnehage i et eksisterende boligstrøk ikke er uvanlig i Bergen (jf. vedlegg N). De vektlegger at nærmiljøet vil ha behov for barnehage og at det derfor over tid vil medføre mindre trafikk utenfra. Samtidig argumenteres det for at dette er en spesialbarnehage, sterk tilknytting til natur, som vil tiltrekke seg foreldre med spesielle naturinteresser. Fagetaten vil tro at når det er full barnehage dekning i Bergen, vil beliggenheten knyttet til friområdet ha betydning for hvem som søker og at vår antagelse om at 95 % vil bruke bil vil holde over tid. Når det gjelder den sikkerhetsmessige konsekvensen av valgte løsning, et 2 meter bredt fortau som stadig berøres av utkjørsler fra eksisterende eiendommer, tror fagetaten at løsningen ikke gir en reell økt trafikksikring for gående. Stigningsforholdet på denne delen av Lerums vei er bratt, 1:10, noe som kan skape vanskelige situasjoner ved passeringslommene på glatte dager. Det kan fort oppstå situasjoner der fortauet er vanskelig tilgjengelig og gående da heller vil benytte den smale kjørebanen. Fagetatens konklusjon er at den planlagte løsningen på veiproblemet i utgangspunktet er utilfredsstillende, men at den gjennom nødvendige tiltak som vil medføre større konsekvenser for flere beboerne kan bli gitt en marginal løsning som kan muliggjøre opprettelsen av barnehagen. Fortau er et viktig krav for å sikre trafikksikkerhet. Når det gjelder den offentlige parkeringsplassen P øverst i Lerums vil Samferdselsetaten under tvil kunne godta en løsning som vist med parkeringsplasser vinkelrett på kjørebanen, men presiserer at dette ikke kan skape presidens for hvordan man løser parkeringsplasser i forbindelse med offentlig vei. I dette tilfelle må man rygge ut i kjørefeltet, over et offentlig fortau. Det beskrevne er en minimumsløsning som ikke vil bli godtatt i fremtiden. Tomten beskaffenhet /lokalklimatiske forhold. Planområdet ligger i bunnen av en dal og dalbunnen har svak helling i nord/nordvestlig retning. Fæsteråsen Lerums i Figur 9 Tverrsnitt gjennom dalen og barnehagebygget (retning vest- øst). Sett mot nord. Side 17 av 22

18 Figur 10. Lendesnitt gjennom dalen (retning nord-sør). Sett mot øst. Viser at dalen faller mot nord. Området er myrlendt og fuktig og arealet hvor barnehagen er tenkt plassert fungerer i dag som et fordrøyningsmagasin for overflatevann fra dalsiden i vest, Fæsteråsen, og bebyggelsen i øst langs Lerums vei. Gjennom området, helt fra Lerums vei ved nr 18/24 går det en åpen bekk som fører vannet videre nordover, ned og ut i sjøen. Det oppgis at planområdet bare har sol i 3-4 timer i vinterhalvåret (jf vedlegg L). Beliggenhet og form på planområdet tilsier at man her kan oppleve kald trekk gjennom området. Dette kan være ekstra sjenerende i et område med høy fuktighet og vil kunne vanskeliggjøre opparbeidelsen av gode utearealer. Fagetaten ønsket derfor en gjennomgang av dette før annen gangs behandling. Forslagstiller har gjennomført en analyse av klimaforutsetningen på tomten (jf vedlegg L). Denne konkluderer med at planområdet, i de fleste værforhold har samme klima som resten av Bergensområdet, men at det kan oppstå lokale forskjeller i temperatur og luftfuktighet på klarværsdager og dager med lite vind. Planområdet anses ikke for å være spesielt vindutsatt, og analysen har skissert prinsipper for vindskjerming og plassering av bygg for å unngå turbulens. Det pekes på at planområdet har gode solforhold i sommerhalvåret, men lite sol på ettermiddagstid vinterhalvåret. Barnehage og lekeareal er derfor plassert lengst mulig sørøst i planområdet. At dalbunnen består av myr som kan gi høy fuktighet og dermed noe lavere temperatur, motvirkes ved at man skifter ut massene med tørrere materialer i lekesonen. Fagetatens bekymring i forbindelse med utskifting av masser i dalbunnen er kommentert gjennom utarbeidelsen av geoteknisk vurdering (jf vedlegg M utført av Multiconsult) som konkludere at det ikke vil oppstå stabilitetsproblemer som følge av masseutskifting i dalbunnen. Side 18 av 22

19 Forslagstiller har utarbeidet en prinsippskisse for overvannshåndteringen i området (jf vedlegg J) som virker tilforlatelig og spennende og som tilfører friområdet nye elementer. Videre sier stabilitets og rassikrings rapporten (jf vedlegg K) at det ikke er flomfare i området, men både fagetaten og VA- etaten uttrykte, gjennom fagnotatet til offentlig høring, et ønske om en mer detaljert oversikt over hvilke vannmasser det her er snakk om. Forslagstiller har i planbeskrivelsen redegjort for dagens situasjon (jf punkt 9.9 Risiko og sårbarhet side 38) og konkludert med at utskifting av masser i dalbunnen ikke vil utgjøre stor fare for flom eller ha negativ virkning på vannføring nedover dalsiden. Det vises til at bestemmelsenes og generelt 4 og 5 håndterer dette temaet. Fagetaten ser at dette må vurderes med mer håndfaste tall i den utførende perioden. Det er foretatt bonitering på den delen av planområdet som er tenkt nyttet til parkering, nærlekeområdet og selve bygget. Dette viser at det er opp til 7.6 meter ned til antatt fast grunn. Prinsippskissen for masseutskifting i forslagstillers planbeskrivelse punkt 8.9 virker minimal, men kan godt fungere for parkeringsplassen og nærlekeplassen. I selve byggearealet som er mer sårbar i forhold til eventuelle forskyvninger av massene, bør man skifte ut alt for å oppnå god stabilitet i grunnen under bygningen. Tomtens beskaffenhet tatt i betraktning kan dette bli veldig store mengder. Forslagstiller skriver at det er tidsnok å utrede mengden av masseutskifting i rammesøknaden, mens fagetaten finner at dette spørsmålet påvirker flere viktige momenter som burde vært redegjort for i planstadiet. Hvordan påvirker masseutskifting overvannshåndtering, dreneringsproblematikken og eksisterende vegetasjon? Spørsmålet rundt masseutskifting er også generelt viktig for nærmiljøet da det vil forlenge selve byggeperioden og øke trafikken i nærområdet over en lengre periode. Altså tilføre nærmiljøet en større belasting over en periode. Fastsettelse av maks antall barn Fagetaten har bedt forslagstiller å fastsette, gjennom reguleringsbestemmelsenes 2, et maks antall samtidig tilstedeværende barn i denne barnehagen. Og vi ønsker dette tallet til å være 90 barn. Vi har i utgangspunktet fastsatt at dette er en barnehage på 120 enheter. En god fordeling i en barnehage ville da være 30 barn under 3år (= 60 enheter) og 60 store barn (= 60 enheter). Bedriftsøkonomisk er dette en generell brukbar sammensetning. Fagetaten ønsker å unngå å komme i den situasjon at max antall barn blir 120, noe som kan oppstå dersom det kun blir barn over 3 år. Fagetaten er enig med forslagstiller at sannsynligheten for dette er relativt liten, men pga måten belastningen på veinettet er beregnet på ønsker vi ikke en situasjon med maksimale belastningen. Trafikkanalysen estimerer at bare 95% vil komme i bil og at kun 90% av disse (ca100 barn) vil kommer samtidig. Fagetaten har tatt inn forslag i bestemmelsene om et maksimum antall barn =90 stykker samtidig tilstede. Utnyttelsesgrad; Ved offentlig høring var planområdet AB på 7.8 daa og utnyttelsesgraden var satt til 34 % BRA. Dette gav en total BRA lik 2652 m 2 for området AB og omfattet også parkeringsarealet til barnehagen og parkeringsarealet for 10 biloppstillingsplasser øremerket for beboerne i området. Nå oppgis tomtestørrelsen på AB til 6.4 daa og utnyttelsesgraden er 42 % hvilket gir en total bra på 2688 m2. Planbeskrivelse opplyser om at total BRA for barnehagen, inkludert miljøstasjon, sykkelparkering, og utvendige boder er 1400 m 2. Dette tallet ønskes inn i bestemmelsene. Forslagstiller har etterfulgt fagetaten oppfordring å redusere barnehageformålet til fordel for friområdet uten at det går utover kvaliteten. Men siden utenforliggende fordrøyningsareal innbefatter åpen bekk og damanlegg må man hele arealet gjerdes inn. Side 19 av 22

20 Parkeringsarealet for Barnehagen. Arealet ligger innen for det allmennyttige formålet barnehage. Det er i alt 38 parkeringsplasser hvor av 28 er parkering i tilknytting til selve barnehagen og 10 av plassene vil bli øremerket naboer i øvre Lerums vei. All varetransport må skje via dette parkeringsarealet. I hente- og bringesituasjon ferdes barna på samme trafikk areal som biler rygger inn og ut. At man må benytte barnehageområde til å snu varebiler er betenkelig og en løsning som sjåførenes organisasjon LUKS setter spørsmålstegn ved. Så løsningen for levering både av barn og varer er ikke optimal. Parkeringsarealet er nå flyttet lengre vestover for å få et bedre lekeareal (mest sol på dette arealet.) Det synes som om man nå mister buffersone mellom offentlig tursti T1 og parkeringsarealet. 10. Konklusjon Fagetaten har hele tiden vært klar på at å omregulere et friområde til et byggeformål krever at man totalt sett tilfører området økte kvaliteter eller erstatningsarealer (jf. lovverket). Fagetaten mener man ikke er i mål med dette. Fagetaten ser at omsøkte tiltak er ønsket ut fra at det lokalt, i Laksevåg bydel, er et gap mellom behovet for nye barnehageplasser og antall tilgjengelige plasser barnehagen alt er medregnet i rapport utarbeidet av Byrådsavdeling for barnehage full barnehavedekning er politisk prioritert sak barnehagen ligger nært opptil et større friområde planforslaget åpner for en utvidet bruk av eksisterende friområde for et noe større antall brukere Fagetaten ser videre at planforslaget vil medføre; privatisering av eksisterende offentlige friareal som ønskes sikret for fremtidig bruk at grønne arealer sakte bygges ned at økt trafikk inn i et etablert boligområde gir veitekniske løsninger som ikke er optimale og kanskje gir en dårligere løsning enn hva dagens situasjon gir usikkerhet angående hva området egentlig trenger (det ikke er gjort en konkret analyse på hva området egentlig trenger av tilførsel for barn og unge) og at planforslaget dermed ikke gir de rette svarene her Barnehagen er ikke godt lokalisert i forhold til skole og kollektivtrafikk Fagetaten har betenkeligheter med å omregulere et friområde til byggeformål da de kvaliteter som tilføres området gjennom omreguleringen ikke i stor nok grad tilførere oppvekstvilkårene for større barn og ungdom de nødvendige kvaliteter. De store tiltakene som Grønn etat satt som en forutsetning for frigivelse av friområdet; opparbeiding av akebakke og evt. ballplasser, løses ikke gjennom dette forslaget. Dog gir tiltaket økt tilgang for en større brukergruppe hva gjelder arealene som omfattes av F1 og F2. Forslaget gir også denne delen et estetisk løft som vil tiltrekke andre brukere enn rene friluftsgrupper. Samtidig styrkes en politisk prioritert og ønskelig samfunnsoppgave gjennom prosjektet. Trafikkproblematikken er det andre store hovedproblemet. Dette får ikke en optimal løsning gjennom forslaget. Den valgte løsningen som nok er den beste av de mulige alternativene og som i teorien berører færrest grunneiere, påfører beboeren ulemper gjennom skjerpet trafikk avvikling og økt støyproblematikk og avgivelse av grunn. Side 20 av 22

21 Fagetaten vurderer like vel de samfunnsmessige gevinstene ved å etablere en barnehage til å være stor og vil under sterkt tvil kunne anbefale forslaget på visse vilkår. Hovedvilkåret vil være at det skal utarbeides realistiske tekniske vegplan for Lerum vei som optimalisere de minimumsløsningene som er vist. Det skal vektlegges et trafikksikkert alternativ for både gående og kjørende. Lerums vei er kommunal og man kan ikke skape usikre trafikkløsninger. Det er beboerne og grunneierne som vil måtte ta de største utfordringene og belastningen gjennom en skjerpet trafikksituasjon og gjennom avståelse av eiendom. Forslag til vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens 27-2 nr 1 og overgangsbestemmelsene i plan- og bygningslovens av , vedtas følgende forslag til reguleringsplan: 1) Laksevåg, gnr. 143, bnr. 1 m. fl. Festeråsdalen, Reguleringsendring. Plannummer , vist på plankart sist datert og tilhørende bestemmelser datert/revidert , vedtas med følgende endringer som må innarbeides i plankart og bestemmelser: 2. Plankartet.. a) Nødvendige murer (fyllinger og skjæring) må påtegnes plankart. b) Radius for avkjørsel må påtegnes i krysset Lerums vei - Fæsteråsen. c) Stigningsforhold på Lerums vei og nytt kryss må påtegnes plankartet. d) Fordrøynings magasinet/ dammen må tegnes inn på plankartet. e) f) Veien V1 må avsettes korrekt på plankartet og det må tas høyde for utvidelse av passeringslommene. 3. Reguleringsbestemmelser. I Illustrasjonsplan datert skal være retningsgivende for utomhusplanen Endres til : Illustrasjonsplan datert skal være retningsgivende for utomhusplanen II tekniske detaljplaner for utbedring av V1 med fortau, vegkryss med Fæstereåsen, parkeringsplass P og avkjørsler FA1 Og FA2 være godkjent av vegmyndighetene Endres til: tekniske detaljplaner for utbedring av V1 med fortau og passeringslommer, vegkryss med Fæstereåsen, parkeringsplass P og avkjørsler FA1 Og FA2 være godkjent av vegmyndighetene her tilføyes et punkt: Vegplanen skal optimalisere de løsninger som her er valgt og påse at løsninger følger lovens sikkerhetskrav. III " Området skal reserveres til allmennyttig formål barnehage med maks 120 enheter (1 enhet = 1 barn over tre år). Endres til "Området skal reserveres til allmennyttig formål barnehage med maks 120 enheter (1 enhet = 1 barn over tre år). Maks 90 barn samtidig tilstede. Side 21 av 22

22 IV "I felt AB tillates oppført barnehagebygg. Det tillates en utnyttelsesgrad, % BRA = 42 %" Endres til "I felt AB tillates oppført barnehagebygg. Det tillates en utnyttelsesgrad, % BRA = 42 %. Maks BRA for barnehage med miljøstasjon, sykkelparkering og uteboder settes lik 1400 m 2. V. Ny Tillegg til Vannmasseproblematikk være utredet av foretak med kompetanse på vannføring 4. Plankart med tilhørende bestemmelser må korrigeres i henhold til forannevnte før vedtaket kunngjøres. Tittel på bestemmelsene må være lik tittel plankart. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER Else-Kristin Foss Vikenes byggesakssjef Ulf Sæterdal konst seksjonsleder Vedlegg: A. Plankart datert del av dok 91 B. Reguleringsbestemmelser, datert del av dok 91 C. Forslagsstillers planbeskrivelse, datert , del av dok 91 CA1 Merknadssammendrag datert , del av dok 91 CA2 forslagstillers merknad til fagnotat, datert , del av dok 91 D. Illustrasjonsplan datert , del av dok 91 E. Snitt A datert , del av dok 91 F.Snitt A datert , del av dok 91 G. Lengdesnitt av vei datert , del av dok 91 H. Snitt passeringslomme datert del av dok 91 I. Trafikk analyse datert mars 08, del av dok 91 J. Prinsippskisse overflatevannshånd. dater del av dok 91 K. Vurdering av stabilitet og rasfare datert del av dok 91 L. Klima analyse Festeråsdalen datert del av dok 91 M. Grunnundersøkelser/geotekniskvurdering datert del av dok 91 N. Barnehager og etablerte boligstrøk Bergen. ultimo 2008 del av dok 91 Side 22 av 22