KULTURMINNEDOKUMENTASJON AKTIVITETSHALL MELKEPLASSEN

Transkript

1 KULTURMINNEDOKUMENTASJON AKTIVITETSHALL MELKEPLASSEN juni 2016 Aktivitetshall (teig ) Arealplan-ID: Saksnummmer: Gnr. 154 / Bnr. 126 mfl. Bergen Kommune

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORORD 4 2. INNLEDNING 4 3. MÅL OG METODER 4 4. OMRÅDETS HISTORIE Topografi Typologi Oversiktskart over områdets endringer gjennom tiden Ferdseslårer og kommunikasjon Oversiktskart over krigs- og kulturminner BYGNINGSMILJØ - HISTORIKK Ubåtbyen på Laksevåg Krigsminnemiljø med høy symbolverdi Tyske krigsmarinens transportavdeling PLANOMRÅDETS UTVIKLING Bilder av stedet - Garasjen, Hjelpemiddelhuset og Damsgård barnehage ENKELTOBJEKT OG ANLEGG Garasje Øvre Fyllingsveien Hjelpemiddelhuset Øvre Fyllingsveien AVSLUTNING LITTERATURLISTE / REFERANSELISTE 27 2

3 Oversiktskart med plangrense for prosjektområdet. 3

4 1. FORORD Rapporten er utarbeidet av Fortunen AS på oppdrag fra Bergen kommune, etat for utbygging. 2. INNLEDNING Bydel: Laksevåg. Gårds- og bruksnummer: gnr. 154, bnr. 126 mfl. Adresse: Øvre Fyllingsveien 33 og 35. Planområdet gnr. 154 bnr. 126 m.fl. ble utbygget under den tyske okkupasjonen, og var del av forlegningsområdet på Melkeplassen. Bakgrunnen for planarbeidet er et ønske om å formålendre et areal avsatt til kontor/industri i gjeldende reguleringsplan til idrettsformål, aktivitetshall, for barn og unge. Bygningene innenfor dette området skal bestå, men bygges om til fysiskaktivitetshall. Det kommer også et mindre tilbygg for inngangsparti. Slik situasjonen er i dag er mesteparten av de opprinnelige krigsbygg revet og erstattet av nyere byggninger av forskellig bruksmessig funksjon. Kun den minste garasjen, med adressen Øvre Fyllingsveien 33, står igjen. Dette bygget er omringet av Damsgård barnehage i sør (bygget i 2008) og hjelpemiddelhuset øst for bygget. Hjelpemiddelhuset og garasjen brukes i dag som lager for Bergen kommune. 3. MÅL OG METODER Målet med denne kulturminnedokumentasjonen er å dokumentere planområdet slik det er i dagens situasjon og beskrive de kulturminner som er innenfor planområdet. Etat for byggesak og private planer og Byantikvaren i Bergen kommune har laget hver sin veileder for kulturminnedokumentasjon. Denne dokumentasjonen er utarbeidet i henhold til disse to veiledere. Bakgrunnsmateriale til denne dokumentasjonen er en samling av data fra relevante databaser på internett, eksisterende kulturminnedokumentasjoner fra samme område og digitalt tilgjengelige foto, kart, flyfoto og skråfoto. I tillegg har vi vært på befaring i området der vi har gjort våre egne observasjoner og registreringer og dokumentert med foto. Kartmateriale og illustrasjoner er utarbeidet fra bakgrunnsmateriale (Bergenskart, historiske kart/ flyfoto m.fl.) supplert med data innhentet fra egne registreringer og analyser. 4

5 4. OMRÅDETS HISTORIE 4.1 Topografi Melkeplassen ligger i et kupert dalføre mellom fjellet Løvstakken i øst og Damsgårdsfjellet i vest, og går oppover fra Damsgård i nord mot Fyllingsdalen i sør. Dalen er vendt i nord sør retning. Melkeplassen ligger i grenselandet mellom Laksevåg og Fana. 4.2 Typologi Fram til 2. verdenskrig var området ved Melkeplassen preget av jordbrukslandskap med spredt gårdsbebyggelse. I 1941 ble det bygget en stor leir for tysk ubåtpersonell på Melkeplassen. Leiren hadde kapasitet på 1500 personer og var den desidert største leiren for ubåtpersonell i Bergen. Tyskerleiren fra 2. verdenskrig la grunnlaget for hovedstrukturen sentralt på Melkeplassen. På 50-tallet ble det bygget en del eneboliger i tre langs Øvre Fyllingsveien. Det ble også oppført trehus i Øvre Riplegården. På 60-tallet ble det bygget både rekkehus og lavblokker på Melkeplassen. Hovedsakelig skjedde utbyggingen på 50 og 60-tallet på vest- og østsiden av tyskernes forlegning. På 80-talet ble Øvre Riplegården utvidet med flere eneboliger. Det ble også oppført mange rekkehus i dette tiåret. Utbyggingens hovedtyngde på 80-tallet er den sørlige del av Melkeplassen. Tjønnevannet ble gradvis fylt igjen, og i dag er det idrettsanlegg her. Ved siden av idrettsanlegget er det industribygg. Melkeplassen fremstår i dag med en blandet typologi utbygget gjennom flere tiår, en blanding av frittliggende eneboliger, rekkehus, lavblokker, tyskerbrakker i tre og lettindustri. Som kulturmiljø er Melkeplassen viktig og reflekterer tyskernes aktivitet på Laksevåg. (Byantikvaren 2015, 2013, 2006) Flyfoto av Melkeplassen år 1935 viser jordbrukslandskap med spredt gårdsebyggelse. (Billedsamlingen, UiB) 5

6 4.2 Oversiktskart over områdets endringer gjennom tiden Planområdet og bebyggelsen rundt sin utvikling fra vist i kart og flyfoto. Planområdets omtrentlige grense vist med rødt. Utsnitt av historisk kart fra 1907 viser Melkeplassen før utbygging. (kart.finn.no) Flyfoto av Melkeplassen, (1881.no/kart) Den tyske brakkebyen dominderer fortsatt området 10 år etter den ble bygget. 6

7 Flyfoto av Melkeplassen, (1881.no/kart) Flyfoto av Melkeplassen, (1881.no/kart) 7

8 Flyfoto av Melkeplassen, (bergenskart.no) Flyfoto av Melkeplassen, (1881.no/kart) 8

9 4.3 Ferdseslårer og kommunikasjon Bebyggelsen på Laksevåg hadde skutt raskt opp etter de to store brannene i 1880-årene, men det var få veier og gater. Damsgårdsveien var hovedveien fra bygrensen til skipsverftet. Søndre Vågsgate førte ut til Nordre Vågen, Fylllingsveien gikk over Melkeplassen til Fyllingsdalen. Bortsett fra Skolegaten, Damsgårdalmenning, Bedehusbakken og Jansonsgaten (Baneveien), var det ingen andre gater i Laksevåg sentrum rundt (Kulturminnegrunnlag - Kommunedelplan Bergen Havn, 2006, s. 39) Dagens veitrasé, Fyllingsveien og Øvre Fyllingsveien, følger i hovedsak det historiske veifaret. Kart fra viser at det historiske veifaret mellom Fyllingsdalen og Laksevåg i stor grad har fulgt elveløpet fra Tjønnen til Damsgårdsbukten. I Gottenbergskartet fra 1772 er det også markert en vei mellom Laksevåg og Fyllingsdalen. I dag er Løvstakktunnelen som ble bygget i 1968 hovedfartsåren mellom Bergen sentrum og Fyllingsdalen. Via Puddelfjodsbroen, som ble realisert i 1956, knyttets området med byen. (Byantikvaren 2015, 2013, 2006) J. F. L. Dreiers Damsgaard fra 1810, viser et historisk veifar som går mot Fyllingsdalen til høgre i bidet. 9

10 Kart fra 1868 viser et historisk veifar fra Damsgård over Melkeplassen mot Fyllingsdalen. (finn.no/kart) 10

11 Laksevåg bydel, Bergen. Utsnittet henviser til kartet på etterfølgende side. 11

12 4.4 Oversiktskart over krigs- og kulturminner Ubåtbunkeren Bruno Minnestøtte / Minnepark (Forlegning Vågedalen) (tidl. Werft Gemeinschaftslager II ) Laksevåg Kirke (Forlegning Jansonmarken) FYLLINGSVEIEN (tidl. Werft Gemeinschaftslager I ) (Forlegning Stadion) Damsgård Hovedgård (tidl. U-stützpunkt lager Weddingen ) Løvstakken KRINGSJÅVEIEN 500 m (Øvre Fyllingsveien 37) (tidl. Wohnbaracke für Kraftfahrer ) Melkeplassen / (Forlegning U-Stützpunkt Lager Prien) Willy Valentinsensvei 34 (tidl. Offiziers-Heim ) Frøya Idrettslag (1952-) Damsgårdsfjellet ØVRE FYLLINGSVEIEN Hovedvei (Kringsjåveien), historiske veifar (Øvre Fyllingsveien og Fyllingsveien) Tidligereforlegninger Brakker Krigsminner, andet Kulturminner,andet Kultur, andet Plangrense (derfinnesflerebrakkerenddemarkertepåkartet.avialt43eksisterendetyskebygningeriu-stützpunktlagerprien,er fortsatt 14 i bruk) 12

13 5. BYGNINGSMILJØ - HISTORIKK 5.1 Ubåtbyen på Laksevåg Etter invasjonen på kontinentet mistet tyskerne etter hvert sine store ubåt-baser i Frankrike til de allierte samtidig som ubåtbasene i Nord-Tyskland ble bombet nesten daglig. Gjennom hele høsten 1944 ble derfor stadig flere ubåter overfør til Bergen, Trondheim og Narvik. Fra da av ble disse byene, særlig Bergen, viktigere for tyskerne enn noensinne. På Laksevåg hadde deler av ubåtbunkeren «Bruno» vært i bruk siden 1943, selv om den ikke var ferdig utbygget. Det tilstøtende verftsområdet til BMV Laksevåg og reparasjonsverkstedet til BDS ble stadig utbygget, men nå som Kriegsmarinewerft Bergen Danziger Werft. En mengde sivile bygninger og hus ble rekvirert til forlegninger og kontorer men dette var ikke nok til å huse både verftspersonell og den stadig økende mengde mannskaper. Derfor satte tyskerne tidlig i gang store byggearbeider rundt og i nærheten av Danziger Werft og Bruno og flere kaserne-lejre dukket hurtigt opp. Ud over Melkeplassen (som på tysk gikk under navnet U-Stützpunkt Lager Prien ), ble et større område omkring den nuværende Hermann Grans vei (dengang Stadions vei, forlegning U-Stützpunkt Lager Weddingen ) bygget til at huse og betjene den tyske ubåtbesetningene mens båtene deres var til reparasjon og utrustning før nytt tokt. Også på Jansonmarken dukket det opp 10 brakker, kalt Werft Gemeinschaftlager I for å huse ingeniører og annet verftspersonell. I samme hensikt ble Werft Gemeinschaftlager II bygget i Vågedalen. Melkeplassen var klart det største forlegnings-område i Bergen og har en stor betydning for hvorfor området ser ut som det gjør i dag. ( 5.2 Forlegningsområdet på Melkeplassen Byggingen av forlegningsområdet på Melkeplassen ble trolig iverksatt parallelt med byggingen av ubåtverftet i Nordrevågen i Formålet var innkvartering av ubåtmannskaper som hadde sine fartøy til reparasjoner eller overhalinger på verftet. Forlegningens kapasitet var beregnet til komfortabel innkvartering av 30 offiserer og 1500 mannskaper, den desidert største leiren for tysk ubåtpersonell i Bergen. Den tyske marinen hadde også en biltransportavdeling i samme område, med nåværende adresse Øvre Fyllingsvei 37. (Kilde: askeladden.no) Ubåtmannskaper ble av flere årsaker høyt verdsatt av Kriegsmarine, og samtlige av bygningene i forlegningen er solid og godt bygd. Mellom bygningene fantes/finnes et godt utbygd system av tunneler/ bunkere som tilfluktsanlegg ved flyangrep. Forlegningen hadde sitt eget vannverk, sykehus, tannlegekontor, turnhall, kantine og flere messer både for offiserer og mannskap. Etter datidens forhold kan bygningsmassen kalles for høystatusbygninger, i motsetning til de mer vanlige Tyskerbrakker. En tilsvarende høystatus forlegning for ubåtmannskaper ble bygd på Persaunet i Trondheim. I lag med Melkeplassen kan disse to eksisterende tyske forlegningsområdene karakteriseres som unike i sitt slag. Umiddelbart etter kapitulasjonen ble forlegningen på Melkeplassen benyttet som fange - og transittleir for tyske soldater før de ble overført til Tyskland. Samtidig ble deler av forlegningen tatt i bruk av den Norske Marine, nærmere bestemt U.V.B. 13

14 (undervannsbåt) stasjon Bergen, samt D.K.V. (Distriktskommando Vestlandet). Noe senere benyttet også Forsvaret deler av forlegningen som befalsskole for Hærens forsyningstropper. (askeladden.no) De tre bombeangrepene på ubåtverftet i Nordrevågen i 1944 førte som kjent til store tap av menneskeliv, og ikke minst eiendom. Derfor var det et enormt behov for boliger til Laksevågs utbombede befolkning etter krigen. Direktoratet for fiendtlig eiendom overførte i første omgang 16 av forlegningens bygninger til Laksevåg Kommune for boligformål, og etter hvert ble det flere. I 1961 etablerte Statens Sjøguttskole seg i eksisterende tyske bygninger på Melkeplassen, og benyttet disse fram til (askeladden.no) I dag er hele området sivilt boligområde, og et stort antall eksisterende tyske bygninger er revet til fordel for ny, og tidsmessig bebyggelse. Samtlige veier innenfor det tidligere forlegningsområdet er oppkalt etter norske patrioter fra Laksevåg, som falt i kamp, døde i fangeleir, eller ble henrettet av tyskerne. (askeladden.no) 5.3 Krigsminnemiljø med høy symbolverdi Melkeplassen er et viktig kulturmiljø som reflekterer tyskernes aktivitet på Laksevåg. Byggingen av leiren har innebåret et massivt inngrep i det som var et kulturlandskap preget av gårdsmark og få hus. Brakkene, garasjen, murkonstruksjoner, stillinger for luftvernskyts, og de gjenværende bunkerstrukturene, har sammen med veinettet og ekserserplassen på Melkeplassen tydelig lesbarhet som krigsminnemiljø. Veinettet og veinavnene bidrar spesielt til at den tidligere mannskapsleirens avgrensning er lesbar. Veinavnene gir veinettet på Melkeplassen høy symbolverdi. Som kulturmiljø etter en tysk mannskapsleir, er Melkeplassen trolig den eneste av sitt slag i Bergen. Miljøet har også samfunnshistorisk verdi i kraft av å representere og reflektere historiske og samfunnsmessige hendelser og forhold. Den samfunnshistoriske verdien til kulturmiljøet på Melkeplassen må sees i sammenheng med ubåtbunkeren Bruno på Laksevåg, og disse kulturmiljøene er betinget av, og vitner om, krigføringen med ubåter som var sentral under 2. verdenskrig. ( 14

15 Leiren U-stützpunkt Lager Prien slik den så ut under 2. verdenskrig. Bildet er tatt av ubåtmannskap som bodde i leiren. Bildet tilhører Nuav/Kurt I. Monsen. (Byantikvaren 2013) Bildet fra 1955 viser tydelig hvordan leiren på Melkeplassen skiller seg fra bebyggelsen nærmere Damsgård. Bildet tilhører UiB. (Byantikvaren 2013) 15

16 5.4 Tyske krigsmarinens transportavdeling Planområdet gnr. 154 bnr. 126 m.fl. ble utbygget under den tyske okkupasjonen, og var del av forlegningsområdet på Melkeplassen. Garasjen med adresse Øvre Fyllingsvei 33, var del av tyskerleirens biltransportavdeling. Transportavdelingen låg helt i utkanten av leiren, i retning mot Damsgård. I dag er det kun den minste garasjen, med adresse Øvre Fyllingsveien 33, som står igjen. Mesteparten av denne avdelingen er revet i forbindelse med bygging av Damsgård barnehage som åpnet i Den gjenværende hallen er i dag i bruk som lager for Bergen kommune, hjelpemiddelhuset. Opprinnelige bestod transportavdelingen av flere bygg. Ved innkjøringen til garasjeanlegget fantes en brakkebygning, dette var transportavdelingens sjåførbrakke, eller Wohnbaracke für Kraftfahrer. Garasjeanlegget bestod videre av to separate garasjer for et større antall kjøretøy, den sørligste og største var Kraftwagenhalle I, den nordligste var Kraftwagenhalle II. Den største garasjen ble revet i forbindelse med byggingen av Damsgård barnehage. Rett sør for den sørligste garasjen fantes en bunker/tilfluktsanlegg. Den nordligste garasjen disponeres i dag som lager for Bergen Kommune, Hjelpemiddelhuset. Av i alt 43 eksisterende tyske bygninger i Unterkunft Laksevaag I, U-Stützpunkt Lager Prien, er fortsatt 14 i bruk, primært som boliger, samt omformerhus/trafokiosk, 2 pumpehus for vannverk, og biltransportavdelingens ene garasje. (askeladden.no) Transportavdelingens sjåførbrakke (Frønsdal, 2006) Garasje, Kraftwagenhalle I (Frønsdal, 2006) Garasje, Kraftwagenhalle II (Fortunen as, 2016) 16

17 Britisk etterretningskart fra (Statsarkivet i Bergen) Planområdets omtrentlige grense er markert med rødt. 17

18 GARASJE ØVRE FYLLINGSVEIEN 33 Kartet viser tyske brakker fra 2. verdenskrig oppå dagens situasjon. (Byantikvaren 2013) Planområdets omtrentlige grense er markert med rødt. 18

19 6. PLANOMRÅDETS UTVIKLING Planområdets utvikling fra vist fotografisk. Planområdets omtrentlige grense er vist med rødt Flyfoto av planområdet Innenfor planområdet vises tyskernes transportavdelingen som var del av forlegningsområdet på Melkeplassen bygget av tyskerne under 2. verdenskrig. 1 Garasje, Kraftwagenhalle I 2 Garasje, Kraftwagenhalle II 3 Transportavdelingens sjåførbrakke, Wohnbaracke für Kraftfahrer. foto: 1881.no/kart 5 Flyfoto av planområdet Boligbygg sør i planområdet har kommet til. 4 Bolig 5 Bygg, ukjent når det ble bygget. 4 foto: 1881.no/kart 6 Flyfoto av planområdet Hjelpemiddelhuset er kommet til (1983), og det meste av tyskernes garasjeanlegg er fortsatt intakt. 6 Hjelpemiddelhuset foto: 1881.no/kart 19

20 Flyfoto av planområdet foto: 1881.no/kart 8 Flyfoto av planområdet Damsgård barnehage er bygget, og det meste av tyskernes garasjeanlegg er revet, kun den minste og nordligeste garasjen er intakt Damsgård barnehage 8 Garasje revet 9 Sjåførbrakke revet foto: 1881.no/kart Flyfoto av Melkeplassen tatt av Widerøe i Deler av tyskernes mannskapsleir utgjør fortsatt en tydelig struktur, selv om en del nye hus har kommet til. Transportavdelingens anlegg kan ses helt til høgre i bildet. Den nordligste garasjen er bare halvveis inne på bildet. foto: Billedsamlingen ved UiB, Widerøe. Flyfoto av Melkeplassen tatt av Widerøe i Tyskerleirens transportavdeling ses midt i bildet. foto:billedsamlingenveduib,widerøe. 20

21 Garasje Hjelpemiddelhuset 1. Damsgård barnehage Oversiktskart av området. Blå numre og tegn henviser til enkelte fotos på etterfølgende side. 21

22 6.1 Bilder av stedet - Garasjen, Hjelpemiddelhuset og Damsgård barnehage Bilder av garasjen, fasaden mot uteplassen: Bilder av Hjelpemiddelhuset, fasade mot uteplassen: 1. Bilder av Hjelpemiddelhuset - gavlfasaden mot den liten veien og fasade mot Øvre Fyllingsveien: Andre bilder av stedet: Damsgårdbarnehage(venstreforbildet)og 4. (UteplassmellomØvreFyllings- 5. hjelpemiddelhuset (til høyre for bildet) veien og Hjelpemiddelhuset) (bilde fra google.no.map) (blå numre og tegn henviser til oversiktskartet på foregående side) 22

23 7. ENKELTOBJEKT OG ANLEGG 7.1 Garasje Øvre Fyllingsveien 33 Bygg 33 var opprinnelig garasje bygget under andre verdenskrig. Sannsynligvis ble det oppført sammtidig som bygg 37 (transportavdelingens sjåførbrakke). I 1948 ble dette bygget søkt omdisponert til bruk for Yrkesskolen. Skolen elever besto av murer, tømrere, malere og elektrikere. Det ble ikke gjort noen forandringer på bygget annet enn installasjon av et oljefyringsanlegg. Innredningen i garasjen kan tyde på at det også er brukt til verksted. I dag er bygget disponert som lager til hjelpemiddelhuset, Bergen kommune. Garasje-bygget sett utefra og ét av dets lagerrom. 7.2 Hjelpemiddelhuset Øvre Fyllingsveien 35 Bygget er fra Det disponerer over et inne-areal på 1050 m2. Bygningsmassen brukes i dag til lagerplass for Hjelpemiddelhuset (Bergen kommune). Hjelpemiddelhusets mot Øvre Fyllingsveien. (google.no.map) 23

24 Tegninger fra byggesøknad, Yrkesskolen ønsker å disponere garasjen i bygg nr. 33 som verksted. 24

25 Tegninger fra byggesøknad, Yrkesskolen ønsker å disponere garasjen i bygg nr. 33 som verksted. 25

26 8. AVSLUTNING Den planlagte omreguleringen vil ikke få konsekvenser for kunturminnene på planområdet. Påbygget på hjelpemiddelhuset planlegges mot Øvre Fyllingsvegen, og garasjen nr. 33 skal beholdes. Det vil åpnes opp mellom noen av rommene inne i garasjen, men i sin ytre form vil garasjen beholdes. Øvre Fyllingsveien er et historisk veifar med en hensynssone på 10 m fra midt vei. Denne hensynssonen vil bli bevart og tilbygget til aktivitetshallen/ hjelpemiddelhuset berører ikke denne. 26

27 9. LITTERATURLISTE / REFERANSELISTE Rapport/serie/retningslinje: Byantikvaren, Bergen Kommune (2013) «Kulturminnedokumentasjon: Den tidligere offisersmessen, Willy Valentinsens vei 34. Saksnr.: , skriftserienr: Byantikvaren (2015) «Antikvarisk dokumentasjon. Laksevåg barnehage. Sverre Hjetlands vei 17», skriftserienr: /13. Abo plan og arkitektur (2011) «Kulturminnedokumentasjon, Laksevåg gnr bnr 83 m.fl. Vågedalen 13, 14, 15, 17, 19, 22, 24, 26, 28, 29, 30», datert: Frønsdal, Christian (2006) «En studie av boligmiljøet på Melkeplassen og arbeidet med forbedringer av dette», Masteroppgave i samfunnsgeografi, Institutt for Geografi, Universitetet i Bergen. Byantikvaren i Bergen (2006) «Kulturminnegrunnlag - Kommunedelplan Bergen Havn». Byantikvaren (2013) «Veileder - kulturminnedokumentasjon». Nettsider: Riksantikvaren - Askeladden (2006) Wikipedia Kulterminnesøk Foto / kart / illustrasjoner: marcus.uib.no 1881.no/kart (billedsamlingen ved Ui) (flyfoto) bergenskart.no (historiske kart og flyfoto) finn.no/kart (flyfoto og kart) 27