Årsrapport 2004 ÅLESUND HAVN KF

Transkript

1 Årsrapport 2004 ÅLESUND HAVN KF

2 INNHOLD Havnefogden har ordet 3 Havnestyret Havnestyresaker Hovedtall driftsregnskapet 7 Hovedtall investeringsregnskapet 8 Hovedtall balanse 9 Noter til regnskapet 10 Flatholmen havneanlegg 12 Anløpsstatistikk 14 Godsstatistikk 16 Nøkkeltall 17 Drift og organsiering 18 Interkommunalt samarbeid 20 Avhending av eiendommer 21 ISPS-koden 22 En dag i havna 23 Foto: Harald M. Valderhaug Side 1, 5, 12, 13, 20 og 21 Ålesund Havn KF Side 1, 2, 3, 4, 5, 6, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16,19, 20, 21, 22, 23, 24 Tekst: Ålesund Havn KF Trykk: Unitrykk AS Jewel of the Seas til kai i Ålesund sentrum

3 Havnefogden har ordet Mange politikere har tatt til orde for at en større del av godstransporten må overføres fra land til sjø. I Nasjonal Transport Plan (NTP) er det nedfelt som målsetting at sjøens muligheter skal utnyttes som et miljøvennlig og effektivt transportalternativ. Stortingets behandling av NTP innebærer ingen forbedringer i konkurranseforholdet mot andre transportformer. Kan dette skyldes at det i forarbeidet ble fokusert for mye på fordeler ved knutepunkthavner og for lite på havnenes og sjøtransportens reelle problemer og utfordringer? Et omfattende og kostbart utredningsarbeid endte i en strid om lokalisering av havner. Ikke lenge etter Stortingets behandling av NTP varslet Kystverket en kraftig økning på sine gebyrer til skipsfarten. Dette innebærer enda dårligere rammebetingelser. Resultatet vil bli en fortsatt økning av godstransport på vei vil gå inn i historien som det året vår organisasjon var kommunalt foretak. Høsten 2003 vedtok Ålesund bystyre omorganisering av Ålesund havnevesen til kommunalt foretak Ålesund havn KF- med ikrafttredelse ved konstituering av nytt havnestyre i desember Allerede i mai 2002 besluttet kommunene Giske, Haram, Sula og Ålesund å nedsette en arbeidsgruppe for å utrede mulighetene for et interkommunalt havnesamarbeid. Etter at arbeidsgruppen la frem sin sluttrapport våren 2003 vedtok kommunene å gå videre med planene for å utarbeide forslag til selskapsform og vedtekter. Dette forslaget forelå allerede før ferien Saken ble deretter sluttbehandlet i bystyre og kommunestyrer høsten 2004, og de fire kommunene sluttet seg til opprettelsen av et interkommunalt havnesamarbeid i henhold til kommunelovens bestemmelser, med virkning fra 1. januar I 2004 skulle også tiltak med terrrorsikring av havner være på plass. Havnene ble stilt overfor dette kravet med relativt kort varsel. Vinteren 2004 satte Ålesund havn, i samarbeid med 15 private bedrifter, i gang en omfattende prosess med sårbarhetsanalyser og utarbeiding av sikkerhetsplaner. Planverk og fysiske sikringstiltak var på plass innen tidsfristen 1. juli Implementering av ISPS reglene har vært en slitsom og kostbar prosess. Det gjenstår nå å se om noe av investeringene kan betales ved Havnefogd Birger Flem mer transport over de kaianlegg som er blitt oppgradert i henhold til kravene. Innen samme tidsfrist som ble gjort gjeldende som krav for terrorsikring skulle alle eiere av kaianlegg ha utarbeidet og forelagt for fylkesmannen planer for mottak og behandling av avfall fra skip. For Ålesund havn innebærer dette en tilpasning av rutiner for tjenester i forbindelse med mottak av avfall. Ved siden av møysommelig arbeid med tilpasning til nye regler og forskrifter har arbeidet med ferdigstillelse av det nye havneanlegget på Flatholmen pågått for fullt. Ved årsskiftet var to nye kaier ferdigstillet. Parallelt med egne entrepriser har G. C. Rieber Salt AS arbeidet med oppføring av det nye mottaksanlegget for salt. Sistnevnte er planlagt ferdig i mars Ved årsskiftet gjenstår noe arbeid på ro/ro-anlegget, samt legging av toppdekke før havneanleggets 1. byggetrinn er fullført. Aktiviteten i havna viser ikke vesentlige endringer fra Vi registrer en svak økning både i godsmengde og antall containere. En skulle gjerne sett at denne veksten var høyere og på linje med den generelle veksten i varetransporten. Det gledelige er økningen på inngående utenriks godsmengde, som i 2004 er på tonn. Veksten i cruisetrafikken fortsetter. Vi noterer en kraftig økning både i bruttotonnasje og passasjerantall på utenriks cruise. Denne veksten vil forsette også i

4 Havnestyret 2004 Medlemmer med fulle rettigheter: Politiske representanter: 1 Svein Tømmerdal, leder (H) 2 Harald Tom Nesvik, nestleder (FRP) 3 Grethe K. Hansen (FRP) 4 Thor Hansen (AP) 5 Johan Grytten (KRF) Brukerrepresentanter: 7 Bjørn Steffensen 8 Bjarne Haagensen Ansatt representant 9 Jarle Honningsvåg M & R Fylkeskommune 10 Asbjørn Rutgerson Begrensede rettigheter: Kystverket 11 Gerhard Flåte Arbeidsutvalget Svein Tømmerdal, leder 2 Harald Tom Nesvik, nestleder 3 Thor Hansen 4 Bjarne Haagensen 5 Birger Flem, havnefogd Johan Grytten holdt kåseri ved havnestryrets juleavslutning Ålesund havnestyre er opprettet i medhold av departementets bestemmelser fastsatt i forskrift av , med senere endring på bakgrunn av utnevnelse til nasjonalhavn. Videre gjaldt reglement vedtatt av Ålesund bystyre frem til Ålesund havnevesen ble et kommunalt foretak Dette reglementet er gjeldende for Ålesund Havn KF. Ålesund havnestyre bestod frem til desember 2003 av 12 medlemmer. Dette ble endret i de nye vedtektene for Ålesund Havn KF og har følgende sammensetning for valgperioden : 11 medlemmer med personlig varamedlemmer. I tillegg kan Forsvaret stille med 1 representant, oppnevnt av Forsvarsdepartementet, uten stemmerett. 4

5 Havnestyresaker 2004 Humla Drivstoffanlegg - Driftsavtale Et enstemmig havnestyre vedtar å inngå en avtale med Olje- og Energidepartementet om å overta disposisjonsrett av eiendommen Humla drivstoffanlegg. Avtalen gir Ålesund Havn KF rett til å disponere eiendommen samtidig som oppsyn og vakthold utføres av havna. Skateflua - byens beste beliggenhet??? Skateflua; ombygging og oppgradering av kontorlokaler Humla drivstoffanlegg Det ble vedtatt å foreta en oppgradering og ombygging av kontorlokalene på Skateflua. Arbeidet hadde en ramme på 2 mill kroner. Flatholmen havneanlegg - Status, fremdrift og videre prioriteringer Ålesund havnestyre vedtok at videre prioriteringer skal ligge innenfor den vedtatte rammen på 95 mill kroner. Videre ble det vedtatt å foreta ytterligere sprenging for å skaffe nok masse til opparbeiding av arealene. Interkommunalt havnesamarbeid i Ålesund regionen Ved den politiske behandlingen vedtok alle involverte kommuner (Sula, Giske, Haram og Ålesund) å slutte seg til forslaget fra styringsgruppen om opprettelse av Ålesundregionens havnevesen (ÅRH), med virkning fra 1. januar Den nye sammenslutningen skal ledes av et havneråd bestående av 13 medlemmer. Underlagt og oppnevnt av havnerådet velges et havnestyre på 7 medlemmer. Kommunenes eierandeler og økonomiske ansvar for ÅRH er fordelt med 85% på Ålesund og 5% på hver av de andre kommunene. Masse til opparbeiding av arealene på Flatholmen Skjoldene til kommunene i havnesamarbeidet 5

6 Havnestyresaker 2004 Etablering av Ålesund Havnedrift AS Ålesund havnestyre vedtok å etablere Ålesund Havnedrift AS i henhold til stiftelsesdokument. Aksjekapitalen til det nye driftsselskapet ble satt til kroner Følgende medlemmer ble oppnevnt til å sitte i styret for selskapet: Svein Tømmerdal, Harald Tom Nesvik og Bjarne Haagensen. Driftsselskapets daglige leder er til enhver tid sittende havnefogd. Saken ble oversendt Ålesund bystyre for endelig godkjenning. Fra båtfestivalen 2004 Bybrannmonumentet IGNIS - Skansekaia Ålesund havnestyre vedtok å gi havnefogden fullmakt til å inngå avtale med stiftelsen Kjell Holm om plassering av bybrannmonumentet IGNIS på Skansekaia. Trafikkplan Skansekaia Havnestyret sluttet seg til trafikkplanen for Skansekaia, datert Trafikken blir fysisk stengt for biltrafikk på Skansekaias sørside, fra bybrannmonumentet og østover. Havnestyret ba om at spørsmålet om trafikkregulering mot vest og nord på Skansekaia, ved hjelp av port og bom, fremmes som egen sak når slike tiltak synes nødvendige. Båt som losser beleggingsstein på Flatholmen Avslag på søknad om tilskudd til utbygging av Flatholmen havneanlegg Ålesund Havn KF fikk avslag om tilskudd til det nye havneanlegget på Flatholmen fra Møre og Romsdal fylkeskommune. Det var i søknaden bedt om 7,8 mill kroner. Det ble ikke oppgitt noen grunn for avslaget på søknaden om tilskuddsmidler. Havnestyret ba derfor om at det ble sendt et brev for å få alle tilgjengelige opplysninger i saken. Ålesund sett fra vest mot øst 6

7 Hovedtall driftsregnskapet ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT Tekst Beløp Beløp Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Sum driftsinntekter B Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester i kom. tjenesteproduksjon Kjøp tjenester som erstatter kom. tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter C Brutto driftsresultat D=B-C Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter E Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Sum eksterne finansutgifter F Resultat eksterne finansieringstransaksjoner G=E-F Motpost avskrivninger Netto driftsresultat I Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Sum bruk av avsetninger J Overført til investeringsregnskapet Dekn. av tidl. års regnskapsmessige merforbruk 0 0 Avsetninger til disposisjonsfond Sum avsetninger K Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk L=I+J-K

8 Hovedtall investeringsregnskapet ØKONOMISK OVERSIKT - INVESTERING Tekst Beløp Beløp Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter 0 0 Overføringer med krav til motytelse 0 0 Statlige overføringer 0 0 Andre overføringer 0 0 Renteinntekter, utbytte og eieruttak 0 0 Sum inntekter L Lønnsutgifter 0 0 Sosiale utgifter 0 0 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kom. tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 0 0 Overføringer 0 0 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 0 0 Sum utgifter M Avdragsutgifter 0 0 Utlån 0 0 Kjøp av aksjer og andeler Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond 0 0 Avsetninger til likviditetsreserve 0 0 Sum finansieringstransaksjoner N Finansieringsbehov O=M+N-L Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån 0 0 Salg av aksjer og andeler 0 0 Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond 0 0 Bruk av likviditetsreserve 0 0 Sum finansiering R Kommentarer til drifts- og investeringsregnskapet Ålesund Havn KF sitt driftsregnskap viser et regnskapsmessig mindre forbruk på 2,2 mill. kroner etter interne finansieringstransaksjoner. Netto driftsresultat viser et overskudd på 4,5 mill kroner etter at løpende driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. Tallene viser at havnen forsatt har en sunn økonomi. Det er forbrukt 49,9 mill. kroner i investeringsregnskapet. Dette er i hovedsak brukt til utbygging av Flatholmen havneanlegg, ventilasjonsanlegg og oppgradering av Skateflua, samt ISPS-koden for terrorsikring i havnene. Utgiftene er finansiert med bruk av fondsmidler (9,9 mill) og lån (40 mill). 8

9 Hovedtall balanse ØKONOMISK OVERSIKT - BALANSE Eiendeler Sum anleggsmidler Herav: Faste eiendommer og anlegg Transportmidler, inventar og maskiner Utlån, aksjer og andeler Pensjonsmidler Sum omløpsmidler Herav: Kortsiktige fordringer Betalingsmidler SUM EIENDELER Egenkapital og gjeld Sum egenkapital Herav: Ubundne investeringsfond Kapitalkonto Disposisjonsfond Likviditetsreserve Årets regnskapsmessige mindre forbruk Sum gjeld Herav: Pensjonsforpliktelse Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Kommentarer til balanseregnskapet Balanseregnskapet viser Ålesund Havn KF sine bokførte eiendeler, gjeld og EK. Balansen preges av at selskapet fortsatt investerer betydlige midler på Flatholmen havneanlegg. Lånegjelden har økt med 37,8 mill kroner. Dette er i hovedsak et byggelån på grunn av raskere fremdrift på Flatholmen enn det en først antok. Anleggsmidler har økt med 49 mill kroner som en følge av at investeringene på Flatholmen og oppgradering av lokalene på Skateflua har blitt aktivert i regnskapet. 9

10 Noter til regnskapet NOTE 1 - ENDRING ARBEIDSKAPITAL: OMLØPSMIDLER Endring betalingsmidler , ,58 Endring kortsiktige fordringer , ,80 ENDRING OMLØPSMIDLER , ,78 KORTSIKTIG GJELD: Endring kortsiktig gjeld , ,21 ENDRING ARBEIDSKAPITAL , ,57 Arbeidskapitalen uttrykker havnens evne til å dekke løpende utgifter. Pr var arbeidskapitalen 9,3 mill kroner. Det er en reduksjon på 5,3 mill kroner. NOTE 2 - DISPOSISJONSFOND Disposisjonsfond pr , ,18 Avsatt på driftsregnskapet , ,00 Forbruk på kapitalregnskapet , ,24 Forbruk på driftsregnskapet 0,00 0,00 Disposisjonsfond pr , ,94 Disposisjonsfondene er redusert med 5,4 mill kroner fra 2003 til NOTE 3 - UBUNDNE KAPITALFOND Ubundne kapitalfond pr , ,55 Avsatt til kapitalregnskapet , ,00 Bruk av i kapitalregnskapet , ,44 Ubundne kapitalfond pr , ,11 Ubundne kapitalfond er redusert med 0,5 mill kroner fra 2003 til 2004 Queen Mary 2 stevner inn Hessafjorden i trolsk stemning 10

11 Noter til regnskapet NOTE 4 - NETTO PENSJONSKOSTNAD Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader + premieavvik Netto pensjonskostnad (inkl. adm.) Pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser og beregnet akkumulert premieavvik og beregningsforutsetninger Tekst Pensjonsposter Arb.giveravgift Pensjonsmidler Brutto pensjonsforpliktelser Akkumulert premieavvik Arbeidsgiveravgift av netto pensj.forpliktelse NOTE 5 - AKSJER OG ANDELER Cruise Norway AS, 20 aksjer à kr , Ålesund Havnedrift AS 3000 aksjer à kr , Polarstar ligger ved Skansekaia NOTE 6 - KAPITALKONTO Tekst Balanse pr Aktivering av fast eiendom og anlegg Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler Aktivering av Rema-tomten Avdrag på eksterne lån Kjøp av aksjer Pensjonsmidler Salg av eiendom Avskrivning av eiendom og anlegg Avskrivning av utstyr, maskiner og transportmidler Pensjonsforpliktelse Arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelse Bruk av lån Balanse pr

12 Fakta om Flatholmen havneanlegg 1. Flatholmen operativt primo kaier med en kailengde på totalt 320 m 3. Ro-ro kai 4. Kaiene tåler en belastning på 50 kn/m m2 landareal (1. byggetrinn) 6. Dybdeforhold minimum 12 m 7. ISPS- anlegg 8. Fiskeribase 9. Mottaksanlegg for salt 10. Oppstillingsareal for containere 12

13 13

14 Anløpsstatistikk ANLØPSSTATISTIKK Tekst/År Antall anløp BT Gjennomsnitt skipsstørrelse Anløpsstatistikken viser for 2004 at Ålesund havn har hatt totalt anløp og en samlet tonnasje på Statistikken viser at gjennomsnittlig skipsstørrelse har økt. ANLØPSSTATISTIKK - INNENRIKS OG UTENRIKS Utenriks Innenriks Total År havnetrafikk havnetrafikk Anløp BT Anløp BT Anløp BT Innenriks havnetrafikk viser en nedgang på 126 anløp. Samme tendens er det for utenriks havnetrafikk når det gjelder anløp, men her er det en oppgang i tonnasjen. Totalt sett viser det seg at antall anløp er redusert og BT har økt. Amisa til kai ved Skutvika havneanlegg Selvlosser underveis PASSASJER OG BILTRAFIKK Fartøystype Passasjerer Biler Ferjer Hurtigbåter Cruiseskip Hurtigruter Totalt

15 Anløpsstatistikk CRUISEANLØP ÅR ANTALL ANTALL ANLØP PASS Queen Mary 2 er noe større en havnebåten Skansen... Queen Mary 2 som en vegg mot Brosundet 15

16 Godsstatistikk GODSMENGDE OVER ÅLESUND HAVN I 1000 TONN Periode Offentlig kai Privat kai Våtbulk Tørrbulk Stykkgods Våtbulk Tørrbulk Stykkgods Total Godsstatistikken for 2004 viser en oppgang på tonn. CONTAINERSTATISTIKK År Off. kai Priv. kai Total Endr Containerskipet Concordia til kai for lossing Økning i antall containere er 59 TEU (containerenheter). VARESTATISTIKK Innenriks utenriks Total aregruppe losset lastet losset lastet Olje/oljeprodukter Fiske/fiskeprodukter Landbruksprodukter Sukker Salt Sement Sand, stein, singel Jern, stålprod Møbler/emballasje Annet stykkgods Sum Varestatistikken for 2004 viser en økning i godsmengden på tonn. 16

17 Nøkkeltall Trafikk Antall skipsanløp Gods (tonn) Antall TEU Driftsinntekter (tusen kr) Skipsavgift Vareavgift Vederlag tjenester Leieinntekter Andre inntekter Finansielle forhold (tusen kr) Investeringer Fond Lånegjeld

18 Drift og organisering BYSTYRET FORMANNSKAPET HAVNESTYRET HAVNEFOGD SEKSJON ØKONOMI, ADMINISTRASJON KONTORSJEF SEKSJON MARITIME FUNKSJONER HAVNEKAPTEIN KONTORFUNKSJON SEKRETÆR REGNSKAPSFUNKSJON ØKONOMIKONSULENT VEDLIKEHOLD 1 FORMANN 1 ARBEIDER HAVNEOPPSYN 1 TRAFIKKINSPEKT. 2-3 HAVNEINSPEKT. 1-2 HAVNEBETJENTER HAVNEVESENETS HOVEDOMRÅDER Administrasjon/forvaltning Administrasjon/forvaltning innebærer ordinære administrasjonsoppgaver som budsjettering og regnskapsføring, økonomisk kontroll, oversikt over utleieforhold, fastsettelse av leiesatser, inngåelse av leiekontrakter, sekretærfunksjon, arkiv, administrasjon av havnekassa i Sula havnedristrikt fra Markedsføring/utvikling Det er i dag sterk konkurranse mellom havner og ulike transportformer. Det er derfor behov for løpende utvikling av havneinnretninger og markedsføring for å få til transportløsninger over havnen. Slike aktiviteter skjer i nært samarbeid med de andre aktørene i transportvirksomheten. Farvannsforvaltning og trafikkmessig drift Saksbehandling av denne type saker er tillagt havnestyret etter havne- og farvannsloven og skal sikre at ferdselen på sjø og land ikke hindres eller vanskeliggjøres. Videre har kommunen ansvar for farleden og nødvendig fyrlys og sjømerker. Havnefogden har ansvaret for forberedelse av saker med innstilling til havnestyret. Vedlikehold Det innebærer ansvar for løpende vedlikehold av bygninger, kaier og andre havneinnretninger. Investeringer/eiendomsutvikling Investeringer/eiendomsutvikling innebærer nybygging, rehabilitering, kjøp og salg av havnens eiendommer. 18

19 Drift og organisering Leieinntekter Det har i 2004 vært en god del utskiftninger av leietakere i våre kontor og lager, men vi har lykkes i å skaffe nye etter hvert. Pr har vi utleid mesteparten av våre kontor og lagerlokaler. Vedlikehold Ålesund havnevesen har to vedlikeholdsarbeidere. De utfører vedlikeholdsarbeid på bygninger, kaier, kaiareal og kaifronter. De er også ansvarlig for driften av havnevesenets 2 båter og farledsinnretninger. Vinterstid står de for brøyting på havnevesenets kaier. Det ble i 2004 foretatt nødvendig vedlikehold på bygg og kaier. Arrangementer I 2004 var det flere arrangement i byen der Ålesund Havn KF stilte arealer/kaier til disposisjon. Her kan nevnes Dragebåtfestival, Ålesund Båtfestival og Matfestival. Arbeidsmiljø Ålesund havn vektlegger arbeid med helse, miljø og sikkerhet (HMS). I løpet av 2004 har alle ansatte fått tilbud om helseundersøkelse gjennom bedriftshelsetjenesten. Det totale sykefraværet er lavt, med et gjennomsnittlig fravær på 2,45 %. Dette tilsvarer totalt 77 dager med sykefravær. Det er ikke registrert uhell med personskade i Det er foretatt innkjøp av sykkel til bruk, ved oppdrag i sentrum. Dette i stedenfor bruk av bil. Ytre miljø Virksomheten står ikke selv direkte ansvarlig for drift som medfører belastning på det ytre miljø. Som en tjeneste til våre brukere tilbys tjenester for deponering av avfall på kommunens kaier. Virksomheten er en viktig del av den kommunale beredskapen mot akutt forurensing. Queen Elisabeth 2 går fra kai 19

20 Interkommunalt havnesamarbeid Kommunestyrene i Giske, Haram, Sula og Ålesund vedtok høsten 2004 et forslag om å gå inn i en interkommunal havnesammenslutning med virkning fra 1. januar Oversiktsbilde av Valderøya i Giske kommune Arbeidsgruppen la frem sin rapport og anbefaling i april Kommunene vedtok deretter å videreføre arbeidet med utarbeiding av grunnlag for selskapsavtale, forslag til selskapsform og vedtekter med mer. Endelig forslag til etablering av et interkommunalt havnesamarbeid etter kommunelovens 27 ble fremlagt til politisk behandling høsten 2004 i Sula, Giske, Haram og Ålesund. Oversiktsbilde over Ålesund og Ellingsøya Spørsmålet om et interkommunalt samarbeid om havneoppgaver ble reist i et møte i mai Møtet besluttet å nedsette en arbeidsgruppe som skulle utarbeide et beslutningsgrunnlag som kunne sette kommunen i stand til å treffe et vedtak om evt. å gå videre med arbeidet. Karsten Flem sitt anlegg i Haram kommune Oversiktsbilde over Sula kommune I skrivende stund er selskapet operativt og velfungerende. Implementeringen har gått som planlagt, og etter en driftstid på noen måneder regner vi med at havnevesenets driftsrutiner er gjennomført og akseptert hos brukerne i de andre kommuene. 20

21 Avhending av eiendommer Som en del av finansieringsplanen for havneutbyggingen på Flatholmen ble det i 2003 inngått en avtale om overdragelse av havneeiendommer til kommunen ved Ålesund Eiendom KF. Avtalen omfatter blant annet overdragelse av arealer og bygninger på Stornespiren og Prestebrygga, i tillegg til de arealene som inngår i festeavtalen med Rutebilstasjonen. Arealene overdras til Ålesund Eiendom KF med virkning fra 1. januar Avtalen omfatter ikke kaifronter med nødvendig bakareal. Kaiene vil således fortsatt kunne brukes til skipsanløp, blant annet som cruiseterminal i sommerhalvåret. Cruiseskip til kai ved Prestebrygga Det skal fortsatt ligge cruiseskip til kai selvom havnevesenet har avhendet bakenforliggende areal Prestebrygga, Storneskaia og Rutebilstasjonen i forgrunnen 21

22 ISPS-koden Innføring av ISPS tiltak Havnevesenet fikk oppleve et betydelig arbeidspress i forbindelse med innføringen av ISPS (International Ship and Port Facility Security Code). Tilsvarende har leverandørindustrien opplevd leveringsvansker og forsinkelser. På tross av dette var både gjerder og porter, samt prosedyrer og innleid vakthold på plass til oppstart av cruisesesongen Det synes som Ålesund var blant de første havnevesen til å oppnå dette. Tiltakene på de ordinære terminalene er i løpet av 2004 stegvis innført. Fokus er i dag satt på å tilpasse praksis til det en oppfatter som normal framgangsmåte ved sammenlignbare terminaler. Konsekvens av å ikke oppfylle regelverket Havnevesenet har som en seriøs aktør i løpet av 2004 investert tungt i sikringstiltak på basis av norske myndigheters tolkning av ISPS. Det står ikke til å nekte for at havnevesenet noe undrene de observerer at flere ikke - ISPS kaier uforandret anløpes av ISPS skip. Havnevesenet er av den oppfatning at manglende oppfølging fra kontrollmyndighet undergraver regelverket i seg selv, så vel som kontrollmyndighetens egen anseelse. Ulik praksis Samtidig kan en observere stort sprik i nivået på tiltak som innføres, selv ved kaier som betjener samme type skip og last. Det er klart et behov for standardisering. Dette bør kunne ta utgangspunkt i hva slags last som går over kai (brennstoff, kjemikalier, containere, sand/ grus, frysevarer osv). Vaktbua på Skansekaia i forbindelse med ISPS-koden Dekning av kostnader Statlige myndigheter har avvist alle krav om økonomisk støtte til å dekke investerings- og driftskostnadene forbundet med ISPS. Havnevesenet vil neppe avvike fra den gjengse oppfatning blant øvrige terminaleiere når en beklager det faktum at forebyggende tiltak for å beskytte landets havneanlegg mot internasjonal terrorisme blir sett på som en privat oppgave. For havnevesenet betydde dette at tiltakene måtte finansieres med egne midler. Det er innført et vederlag for å dekke de faktiske kostnader til innleid vakthold ved anløp av cruiseskip. Havnevesenet har allikevel ikke innført egne ISPS relaterte generelle anløpsvederlag. Kortleser og intercom ved Skutvika havneanlegg Videre utvikling av tilsvarende regelverk EU forordning 725 om havnesikring skal etter planen innføres 1. juli Dette regelverket vil utvide omfanget og anvendelsen av sikringstiltak for sjøtransporten. Blant annet vil innenriks passasjerfart kunne bli omfattet. 22

23 Stormflo i havna 23

24 Sentralbord Telefaks Havnevakta Havnevakta, mobil