INNHOLD. - Årsrapport Ålesundregionens Havnevesen Havnefogden har ordet 3. Havnestyret og havnerådet 4. Styrets beretning 5

Transkript

1 Årsrapport 28

2 INNHOLD Havnefogden har ordet 3 Havnestyret og havnerådet 4 Styrets beretning 5 Revisjonsberetning 7 Hovedtall driftsregnskapet 8 Hovedtall investeringsregnskapet 9 Hovedtall balanse 1 Noter til regnskapet 11 Anløpsstatistikk 14 Lossing av kabeltrommel på Flatholmen Cruisestatistikk 15 Godsstatistikk 16 Organisering 17 Drift og vedlikehold 18 Flatholmen havneanlegg - øst 21 Foto: Harald M.Valderhaug Side 1, 6 og 13 Ålesundregionens Havnevesen Side 2, 3, 4, 5, 1,14, 15, 16, 17, 18, 19, 2, 21, 22, 23 og 24 Ny hurtigbåtterminal - Skateflua 22 Utlegging av fortøyningsbøye 23 Tekst: Ålesundregionens Havnevesen Trykk: Unitrykk AS Fiskebåter på rekke og rad i Geilevika 2 - Årsrapport Ålesundregionens Havnevesen 28 -

3 Havnefogden har ordet Havner i stampesjø og transportpolitikk i bakevja 28 var året med stor økonomisk fremgang og industriell vekst som endte opp i en uventet og verdensomspennende finanskrise. Virkningene av finanskrisen er ikke merkbare for Ålesundregionens havnevesen i 28. Aktiviteten ble som forventet, både sette i forhold til budsjett og utsikter i markedet. Årsaken til at vi ikke fikk en tilbakegang, men snarere noe vekst, skyldes nok de senere års investeringer og utbygging i ny havneinfrastruktur. Dette gjelder både videre utbygging av containerhavna og byggingen av kaianlegget i tilknytning til Subsea 7 sin spolebase på Vigra. I tillegg har vi hatt en positiv utvikling både for fiskeriene og i cruisesektoren. Samlet sett fremstår således 28 som et år hvor en noterer økning både i aktivitet og omsetning, samt et brukbart driftsresultat for havnesammenslutningen. Med utgangspunkt i at sjøtransport er en av de mest miljøvennlige fremføringsmåter for gods kunne en selvsagt både ønsket og forventet en annen og mer positiv utvikling for denne transportformen. Med alle politiske målsettinger og erklæringer burde det vært mulig å få til. Dessverre har det ikke blitt slik. Til gjengjeld ilegges sjøtransporten stadig nye skatter og avgifter som bare forverrer konkurransesituasjonen. Dette fører til at en stadig økende mengde gods fra vår del av landet går over fra sjø til veg. Havnefogd Birger Flem Ut fra miljømessige hensyn er dette en gal utvikling. I tillegg er avgiftssystemet slik tilrettelagt at noen deler av landet stort sett er fritatt for miljøavgifter, samtidig som myndighetene opprettholder ordningene med salg av avgiftsfrie varer. Sistnevnte bidrar ikke til noen miljøgevinst, men stimulerer heller til unyttig reisevirksomhet og økt grensehandel. Hvorfor er det så vanskelig å få til løsninger som duger? Er noen næringsinteresser sterkere enn den politiske viljen? Det nytter ikke med målsettinger alene dersom de ikke følges opp med de riktige virkemidlene. Selv om utsiktene ikke er de mest lovende for sjøbasert transport ble det i 28 satt i gang arbeid med å regulere et nytt havneområde på Flatholmen. Formålet med reguleringen er å legge til rette mer areal slik at flere brukere får mulighetene til å legge sin aktiviteter til området. En slik utvikling vil gi positive synergier i form av effektiv terminaldrift og bedre utnyttelse av investert kapital. På sikt kan dette skape muligheter for anskaffelse av terminalutstyr, som igjen vil gjøre havnen mer konkurransedyktig. En samlokalisering av flere aktiviteter på Flatholmen er også en del av den fastlagte og langsiktige strategien for utvikling av havnen. Strand Senior fullastet med fisk - venter på å få losse havnefogd - Årsrapport Ålesundregionens Havnevesen 28-3

4 Havnerådet og havnestyret Havnerådet Ålesundregionens Havnevesen ledes av et havneråd bestående av folkevalgte representanter fra de deltakende kommuner, oppnevnt av det enkelte kommunestyre og Ålesund bystyre. I tillegg består rådet av en representant fra Møre og Romsdal fylke, brukerrepresentanter oppnevnt av havnerådet og representanter oppnevnt av Kystverket og Forsvar. Nedenfor vises havnerådet som er valgt for perioden Havnerådet ble konstituert på møtet den Harald T. Nesvik Leder Knut Støbakk Nestleder Camilla Halkjelsvik Eva Vinje Aurdal Bjørn Tømmerdal Johan Grytten Bjørn Sandnes Ronny Blomvik Gunnar Longva Bjørn Steffensen Oskar Grimstad Havnestyret Havnerådet oppnevner selv havnestyret som er et driftsstyre for selskapet. Antall medlemmer bestemmes av havnerådet selv og kan bestå av 5 eller 7 medlemmer med personlige varamedlemmer. I overensstemmelse med Fiskeridepartementets anbefalinger skal medlemmene av havnestyret ha en faglig bakgrunn som sikrer effektivitet i den daglige forretningsmessige driften av havnen. De ansattes representant i havnestyret inngår i det samlede medlemstall. Nedenfor vises havnestyret som er valgt for perioden Havnestyret ble valgt i havnerådsmøte den Svein Tømmerdal leder Svein Røsok nestleder Bjarne Haagensen Thor Hansen Geir Stenseth Hugo Kalvø Aage Gangsøy 4 - Årsrapport Ålesundregionens Havnevesen 28 -

5 Styrets beretning Selskapets formål Ålesundregionens Havnevesen (ÅRH) er de fire kommunenes havnefaglige organ og skal ivareta de administrative og forvaltningsmessige oppgaver kommunene er tillagt etter havne- og farvannsloven. De fire kommunene er Giske, Sula, Haram og Ålesund. Aktiviteter i styret Det er i løpet av 28 avholdt 1 styremøter hvor 79 saker er behandlet. Styret har fortsatt arbeidet fra 27 med utvikling av Skansekaia for å kunne flytte stykkgodsaktiviteten (eks. hurtigruten) til Flatholmen. Dette innbefatter også en regulering på 24 meter østover på Flatholmen. Styret har hatt til behandling ulike leieavtaler. De viktigste er Skateflua (XL-diner), Spjelkavik (Norcem) og hurtigbåtterminalen. Administrasjonen fremla i 28 for første gang premissgivende bestillinger som er et dokument som fastlegger rammene for økonomiplanen som behandles senere på året. Havnestyret har behandlet mange søknader om utfylling i sjø, samt utlegging av flyteanlegg i regionen. Styret har i tillegg hatt ansvaret for andre typer forvaltningsoppgaver og driften av selskapet. Virksomheten Den totale godsomsetningen i havna har i 28 økt med 84 tonn. Dette tilsvarer en økning på 4,4% fra 27. Godsmengden over offentlig kai har økt med 32 tonn, noe som tilsvarer en økning på 7 %. Bakgrunnen for fortsatt økning i godsmengden og aktivitet på offentlige kaier kan tilskrives strukturendringer hos havnebrukerne, samt at havnevesenet har lagt tilrette konkurransedyktige rammebetingelser og infrastuktur i den offentlige havnen. Containertrafikken har stablisert seg i 28 etter en kraftig økning i 27. For 28 var det samlet en økning på 287 TEU. På offentlig kai var det en økning samtidig som private kaier har hatt en nedgang i antall TEU. Antall anløp i cruisetrafikken viser en reduksjon i forhold til 27 på 1 skip, og en økning i antall passasjerer, fra i 27 til i 28. Anløpstatistikken for alle typer fartøyer samlet viser at antall anløp har gått økt med 519 anløp noe som tilsvarer en oppgang på 3 %. Bruttotonnasjen har økt med hele BT som er opp 7,7 %. ÅRH har i tillegg til forvaltning og drift av havneanlegg, utleie av bygg, tomter, arealer, parkeringsplasser, salg av tjenester og administrert havnedistriktet til Hareid kommune. Kraning av containere på Maersk Flensburg - Årsrapport Ålesundregionens Havnevesen 28-5

6 Styrets beretning forts. Investeringer/prosjekter Det er foretatt investeringer i 28 for i overkant av 22 mill kroner. Dette innebefatter sluttføring av bygging av kai på Gjøsundet og rehablitering av den østlige delen av administrasjonsbygget. Videre har en startet opp bygging av Fjørtoft kai og hurtigbåtterminalen. Disse prosjektene ventes sluttført i 29. I tillegg er det foretatt mindre investeringer. Personal og miljø Totalt antall ansatte ved årets slutt er 12 personer, hvorav 2 kvinner. Ålesundregionens Havnevesen vektlegger arbeid med helse, miljø og sikkerhet (HMS). I løpet av 28 har alle ansatte fått tilbud om helseundersøkelse gjennom bedriftshelsetjenesten. Gjennomsnittlig sykefravær var 4,9 % og tilsvarer totalt 136 dagsverk. Det er ikke registrert uhell med personskade i 28. Virksomheten står ikke selv direkte ansvarlig for drift som medfører belastning på det ytre miljø. Som en tjeneste til våre brukere tilbys mottak av avfall på kommunenes kaier. Virksomheten er en viktig del av den kommunale beredskapen mot akutt forurensing. Resultater Sammenslutningen ÅRH hadde i 28 samlede driftsinntekter på 27,5 mill kroner mot 22,7 mill kroner i 27. Dette er en økning i driftsinntektene på hele 4,8 mill kroner. Netto driftsresultatet for 28 ble på 5,6 mill kroner, noe som er en økning på 2,6 mill kroner. Dette kan relateres til at sammenslutninten i hovedsak har økte driftsinntekter i året som gikk. Ålesund, Svein Tømmerdal leder Svein Røsok nestleder Aage Gangsøy Bjarne Haagensen Thor Hansen Geir Stenseth Hugo Kalvø Lasting av rør på Gjøsundet 6 - Årsrapport Ålesundregionens Havnevesen 28 -

7 Revisjonsberetning - Årsrapport Ålesundregionens Havnevesen 28-7

8 Hovedtall driftsregnskapet ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT Tekst Beløp Beløp Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Sum driftsinntekter B Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester i kom. tjenesteproduksjon Kjøp tjenester som erstatter kom. tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter C Brutto driftsresultat D=B-C Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter E Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån og ekstra ordinær nedbetaling av lån Sum eksterne finansutgifter F Resultat eksterne finansieringstransaksjoner G=E-F Motpost avskrivninger Netto driftsresultat I Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Sum bruk av avsetninger J Overført til investeringsregnskapet Dekn. av tidl. års regnskapsmessige merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond 2 3 Sum avsetninger K Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk L=I+J-K Årsrapport Ålesundregionens Havnevesen 28 -

9 Hovedtall investeringsregnskapet ØKONOMISK OVERSIKT - INVESTERING Tekst Beløp Beløp Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse 1 74 Statlige overføringer 1 Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter L Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kom. tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Sum utgifter M Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjoner N Finansieringsbehov O=M+N-L Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering R Kommentarer til drifts- og investeringsregnskapet Ålesundregionens Havnevesen sitt driftsregnskap viser et regnskapsmessig mindreforbruk på 3,3 mill kroner etter interne finansieringstransaksjoner. Netto driftsresultat er på 5,6 mill kr etter at driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. Det er forbrukt 22,3 mill. kroner i investeringsregnskapet. Dette gjelder i hovedsak investeringer på Flatholmen, sluttføring av Gjøsundet og seksjon adm. bygg på Skansekaia, Fjørtoft kai, Fortøyningsbøye og Hurtigbåtterminalen på Skateflua. - Årsrapport Ålesundregionens Havnevesen 28-9

10 Hovedtall balanse ØKONOMISK OVERSIKT - BALANSE Eiendeler Sum anleggsmidler Herav: Faste eiendommer og anlegg Transportmidler, inventar og maskiner Utlån, aksjer og andeler Pensjonsmidler Sum omløpsmidler Herav: Kortsiktige fordringer Betalingsmidler SUM EIENDELER Egenkapital og gjeld Sum egenkapital Herav: Ubundne investeringsfond Kapitalkonto Disposisjonsfond Likviditetsreserve Årets regnskapsmessige mindre forbruk Sum gjeld Herav: Pensjonsforpliktelse Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD 28 Beløp Beløp Administrasjonsbygget sett fra Brunholmkaia 1 - Årsrapport Ålesundregionens Havnevesen 28 -

11 Noter til regnskapet NOTE 1 - ENDRING ARBEIDSKAPITAL: 28 OMLØPSMIDLER Endring betalingsmidler ,12 Endring kortsiktige fordringer ,19 ENDRING OMLØPSMIDLER ,93 KORTSIKTIG GJELD: Endring kortsiktig gjeld , , , , ,62 ENDRING ARBEIDSKAPITAL , ,93 Arbeidskapitalen uttrykker havnens evne til å dekke løpende utgifter. Pr var arbeidskapitalen 26,1 mill kroner. Det er en økning på 5,5 mill kroner. NOTE 2 - DISPOSISJONSFOND Disposisjonsfond pr Avsatt på driftsregnskapet Forbruk på kapitalregnskapet Forbruk på driftsregnskapet Disposisjonsfond pr Disposisjonsfondene har økt med 1,96 mill kroner fra 27 til ,41-2 3, ,14, , ,41-1 1,, 2 9, ,41 NOTE 3 - UBUNDNE KAPITALFOND Ubundne kapitalfond pr ,62 Avsatt til kapitalregnskapet ,32 Bruk av i kapitalregnskapet ,41 Ubundne kapitalfond pr , ,66-3 9, 81 14, ,62 Ubundne kapitalfond har blitt redusert med,89 mill kroner fra 27 til 28. NOTE 4 - NETTO PENSJONSKOSTNAD Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader + premieavvik Samlet pensjonskostnad (inkl. adm.) Pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser og beregnet akkumulert premieavvik og beregningsforutsetninger Tekst Pensjonsposter Arb.giveravgift Pensjonsmidler Brutto pensjonsforpliktelser Akkumulert premieavvik Arbeidsgiveravgift av netto pensj.forpliktelse Årsrapport Ålesundregionens Havnevesen 28-11

12 Noter til regnskapet forts. NOTE 5 - AKSJER OG ANDELER Cruise Norway AS, 2 aksjer à kr 1,- 2 2 Ålesund Havnedrift AS, 3 aksjer à kr 1,- 3 3 Ålesund havndrift AS er 1 % eid av Ålesundregionens Havnevesen. Det er pr et mellomværende på kr 565. Dette er skyldig tomteleie til ÅRH og beløpet tilsvarer 3 måneders tomteleie. Utestående tomteleie er redusert med 435 i forhold til NOTE 6 - KAPITALKONTO Tekst Balanse Aktivering av fast eiendom og anlegg Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler Innbetaling av egenkapitalinnskudd til KLP Avdrag på eksterne lån Pensjonsmidler Pensjonsforpliktelse Avskrivning av eiendom og anlegg Avskrivning av utstyr, maskiner og transportmidler Pensjonsforpliktelse Arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelse Pensjonsmidler Bruk av lån Balanse Ålesundregionens havnevesen sin kapitalkonto skal gi uttrykk for verdien av havnevesenets anleggsmidler fratrukket langsiktig gjeld, justert for ubrukte lånemidler. Note 7 Anleggsmidler Pågående utbygninger Anleggsmaskiner mv./isps Tomter Bygg Kaier SUM EDB-utstyr Bokført verdi Årets tilgang Årets avgang Bokført verdi Årets avskrivninger Bokført verdi pr Økonomisk levetid 5 år 1 år 2 år 5 år 5 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Anleggsmidlene er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidlene har begrenset økonomisk levetid, og avskrives etter overstående avskrivningsplan Årsrapport Ålesundregionens Havnevesen 28 -

13 Aktivitet i havna Indre havn og Brosundet - Årsrapport Ålesundregionens Havnevesen 28-13

14 Anløpsstatistikk ANLØPSSTATISTIKK T e k s t / Å r A n t a l l a n l ø p B T G j e n n o m s n i t t s k i p s s t ø r r e l s e A N L Ø P S S T A T I S T I K K - I N N E N R I K S O G U T E N R I K S U t e n r i k s I n n e n r i k s T o t a l Å r h a v n e t r a f i k k h a v n e t r a f i k k A n l ø p B T A n l ø p B T A n l ø p B T Innenriks- og utenriks havnetrafikk har økt i bruttotonnasje fra 27 til 28. Dette skyldes at det generelt sett er større skip som anløper havna. Økningen er på 2,4 mill bruttotonn. Antall anløp har en økning i innenriks havnetrafikk på 256 anløp, mens utenriks havnetrafikk har en økning på 263 anløp for 28. Dette gir totalt en økning pr skip på 71 BT pr anløp. Stemningsbilde fra Naftadjupet i Brosundet - indre havn P A S S A S J E R O G B I L T R A F I K K F a r t ø y s t y p e F e r j e r H u r t i g b å t e r C r u i s e s k i p H u r t i g r u t e r T o t a l t P a s s a s j e r e r B i l e r Årsrapport Ålesundregionens Havnevesen 28 -

15 Cruisestatistikk CRUISEANLØP 2-28 ÅR ANTAL L ANTALL ANLØP PASS BRUTTO- TONNASJE Ålesundregionens Havnevesen fikk besøk av ett cruisefartøy mindre enn vi hadde i 27. Dette betyr at Ålesund havn fortsatter er godt besøkt av denne type fartøyer. Det arbeides intensivt med å befeste og helst øke antall fartøyer for fremtiden. Dette arbeidet gjøres spesielt gjennom Cruise Destinasjonen Ålesund. Det har vært en stor økning i antall passasjerer med passasjerer for 28, dette skyldes større fartøyer. Dette gjenspeiles i økt tonnasje på fartøyene på bruttotonn. Akterenden på cruiseskipet Crown Princess Cruiseskipet MSC Armonia ved kai på Skansekaia - Årsrapport Ålesundregionens Havnevesen 28-15

16 Godsstatistikk GODSMENGDE OVER ÅLESUND HAVN I 1 TONN Periode Offentlig kai Privat kai V åtbulk Tørrbulk Stykkgods V åtbulk Tørrbulk Stykkgods CONTAINERSTATISTIKK Total Godsstatistikken for 28 viser en oppgang på 84 tonn. Å r Off. kai Priv. kai Total Endr Containerstatistikken for 28 viser en liten økning på 287 TEU (2 fots containerenheter). Ålesund havn befester dermed sin posisjon etter toppåret 27. Containerberg i Skutvika Trafikk Antall skipsanløp Gods (tonn) Antall TEU Driftsinntekter (tusen kr) Skipsavgift Vareavgift Vederlag tjenester Leieinntekter Andre inntekter Finansielle forhold (tusen kr) Investeringer Fond Lånegjeld Årsrapport Ålesundregionens Havnevesen 28 -

17 Organisering KOMMUNESTYRENE SULA, GISKE, HARAM OG ÅLESUND HAVNERÅDET HAVNESTYRET HAVNEFOGD SEKSJON ØKONOMI, ADMINISTRASJON KONTORSJEF SEKSJON MARITIME FUNKSJONER HAVNEKAPTEIN KONTORFUNKSJON SEKRETÆR REGNSKAPSFUNKSJON ØKONOMIKONSULENT VEDLIKEHOLD 1 FORMANN 1 ARBEIDER HAVNEOPPSYN 1 TRAFIKKINSPEKT. 2-3 HAVNEINSPEKT. 1-2 HAVNEBETJENTER HAVNEVESENETS HOVEDOMRÅDER Administrasjon/forvaltning Administrasjon/forvaltning innebærer ordinære administrasjonsoppgaver som budsjettering og regnskapsføring, økonomisk kontroll, oversikt over utleieforhold, fastsettelse av leiesatser, inngåelse av leiekontrakter, sekretærfunksjon, arkiv. Vedlikehold Det innebærer ansvar for løpende vedlikehold av bygninger, kaier og andre innretninger. Farvannsforvaltning og trafikkmessig drift Saksbehandling av denne type saker er tillagt havnestyret etter havne- og farvannsloven og skal sikre at ferdselen på sjø og land ikke hindres eller vanskeliggjøres. Videre har kommunen ansvar for farleden og nødvendig fyrlys og sjømerker. Havnefogden har ansvaret for forberedelse av saker med innstilling til havnestyret og havnerådet. Markedsføring/utvikling Det er i dag sterk konkurranse mellom havner og ulike transportformer. Det er derfor behov for løpende utvikling av havneinnretninger og markedsføring for å få til transportløsninger over havnen. Slike aktiviteter skjer i nært samarbeid med de andre aktørene i transportkjeden. Investeringer/eiendomsutvikling Investeringer/eiendomsutvikling innebærer nybygging, rehabilitering, kjøp og salg av havnens eiendommer. To cruiseskip ved kai i Ålesund - Årsrapport Ålesundregionens Havnevesen 28-17

18 Drift og vedlikehold Fortøyningsbøye for cruiseskip Ålesund er i ferd med å etablere seg som en attraktiv cruisehavn. Dette har en sett særlig gjennom de siste årene hvor antallet skip har økt jevnt. Størrelsene på skipene har også økt, og dette førte til at det ble stadig vanskeligere å ta imot to større skip samtidig. Når skipene må fortøye med overheng, dvs. en del av skroget stikkende videre forbi kailinjen blir sikker fortøyning en utfordring. I skrivende stund er Ålesund cruisehavn midt inne i en spennende reguleringsprosess hvor en på sikt ser for seg å utvide samlet kailengde fra dagens 374 meter til ca 575 meter. Bygging av en pir øst fra Storneskaia vil gi byen mulighet til å ta imot to store cruiseskip samtidig. Men dette er i dag framtidsvyer. For å avhjelpe situasjonen vedtok havnestyret å benytte et gammelt triks hvor det ble lagt ut en fortøyningsbøye i posisjon 13 meter fra østligste kaihjørne på Storneskaia. Slik kan store cruiseskip ha 2 3 % av skipslengden forbi kaifronten og samtidig fortøye på en betryggende måte. Imidlertid er dette ikke første gang havnevesenet installerer en fortøyningsbøye. På gamle bilder framgår det at i indre havn var det lagt ut bøyer som datidens store og små skuter benyttet. Da den nye bøya var vel på plass ble dette faktum behøring omtalt i lokalavisen. Havnevesenet har tatt vare på den gamle bøyen og planlegger å stille den ut på Skansekaia. Etter sigende er bøyen byggenr. 1 fra selveste Liaaens mek. Verksted her i Ålesund. Rørgaten går helt opp til flyplasssen - 3 km Gjøsundet - Vigra Spolebase I løpet av 28 er det nye kaianlegget på Gjøsundet tatt i full bruk. Kaien er leid ut på langsiktig avtale med Subsea 7. Etter en innledende fase ble firma J. Martens AS tildelt kontrakt på basetjenester tilknyttet drift av kaia. J. Martens er representert i Ålesund med eget kontor og har i forbindelse med oppdraget knyttet til seg eget personell for å ta seg av baseoppgavene. For Ålesundregionen markerer Vigra Spoolbase en milepæl i og med at oljeindustrien nå er etablert på land. Sunnmøre og Ålesundregionen har store forventninger til videre utvikling at petroleumsrelatert næring på Gjøsundet. Utlegging av fortøyningsbøye Første lasting av rør fra Spolebasen på Gjøsundet 18 - Årsrapport Ålesundregionens Havnevesen 28 -

19 Drift og vedlikehold forts. Flatholmen og Skutvika - i full drift I løpet av 28 ble det med all mulig tydelighet klart at havnevesenet ikke bygget ut Flatholmen for tidlig. Både containerterminalen i Skutvika og den nye terminalen på Flatholmen har i høysesongene vært fulle av containere. Dette ser en spesielt i sildesesongen og makrellsesongen. Da er det full fart med innskiping, klargjøring transport, lasting og lagring av frysecontainere. Begge terminalene har faste anlegg for tilkobling av strøm til fryseaggregatene i containerne. Til sammen er det nå ca 1 tilkoblingspunkter. Dette er blant de høyeste i landet. Når 1 4 fots containere står tilkoblet tilsvarer det ca 3 35 tusen tonn frosne varer. Hurtigbåtterminalen Ålesund er et viktig knutepunkt for hurtigbåttrafikk. For oss på vestlandet er hurtigbåten på mange vis vår versjon av trikken. Med gode hurtigbåtforbindelser er mulig for folk å være bosatt i en nabokommune og arbeide i Ålesund. Havnerådet vedtok i sak 3/8 å iverksette bygging av en ny og moderne hurtigbåtterminal dersom leieavtale forelå. Det var fra før bestemt at terminalen skulle plasseres i bassenget mellom Toldboden og Skateflua. Siden forskjellen mellom flo og fjære kan være opp til 2,4 meter ble det valgt å gå for en flåte med overbygg og gangbro. Arkitekt Sandbakk & Pettersen har gitt terminalen en utforming som vil få oppmerksomhet. Med dataanimasjon er det mulig å foregripe begivenhetene og synliggjøre hvordan terminalen vil ta seg ut. Vi har god tro på at de reisende vil sette pris på terminalen når den tas i bruk medio 29. I tørrdokk hos underentreprenøren Ulstein Betong Ny sjømåling for farvannet rundt Ålesund I løpet av 28 gjennomførte Sjøkartverket en ny opplodding av deler av farvannet i regionen.havnevesenet ble da gjort oppmerksom på at det var påvist en farlig grunne i innselingen til Skarbøvikane fra Aspøvågen. I sjøkartet var det merket trygg led med 8.1 meter vanndyp. I virkeligheten var det der kun 5.9 meter vanndyp, og dermed til stor fare for spesielt havgående fiskebåter og større lasteskip. I skrivende stund er det iverksatt merking av den farlige grunnen. Lasting av containere på Flatholmen Imidlertid var det flere ting som kom fram under opploddingen som ble foretatt med moderne multistråle ekkolodd. Vraket av M/S IRIS som ble senket i 1945 kan sees tydelig, men ikke alene det ligger også en lekter like ved. - Årsrapport Ålesundregionens Havnevesen 28-19

20 Drift og vedlikehold forts. Skipsdåper er blitt populært å arrangere i Ålesund havn for rederier og skipsverft. Rederiene ønsker ofte å ha dåpen nær sentrum, da havnevesenet har godt ry på å tilrettelegge for skipsdåper og at kaiene ligger sentralt til av logistikkmessige hensyn. Det ble foretatt i alt 9 skipsdåper i Ålesund i 28. De fleste skipene er bygget hos lokale verft. Det blir spennende å se i året som kommer, om det vil bli like mange nybygg som skal døpes her i Ålesund. Trolig vil dette bli berørt av finanskrisen etterhvert, da det blir påbegynt færre nybygg enn tidligere år. Ramform Sovereign ble døpt av sin gudmor Kristin Krohn Devold 12. mars på Storneskaia. Ramform Sovereign er hele 4 m bred DATO KAI SKIPETS NAVN BT TYPE REDERI VERKSTED 12/3 Storneskaia RAMFORM SOVEREIGN 1586 SEISMIKK RAMFORM TOMREFJORD 29/3 Skansekaia FAR SEEKER 4755 SUPPLY FARSTAD SHIPPING AKER BRATTVÅG 12/7 Skansekaia OLYMPIC INTERVENTION 5974 SUPPLY OLYMPIC SHIPPING ULSTEIN 19/7 Skansekaia OOC COUGAR 218 SUPPLY OPIELOK OFFSHORE CARRIERS AKER AUKRA 16/8 Skansekaia REM FORZA 73 SUPPLY REM MARITIME KLEVEN MEK. 3/9 Skansekaia REM FORTRESS 42 SUPPLY REM MARITIME KLEVEN MEK. 25/1 Skansekaia RONJA NORDIC 1276 BRØNNBÅT SØLVTRANS REDERI AAS MEKANISKE 5/12 Skansekaia ARIES WARRIOR 2661 SUPPLY ARIES SHIPPING ULSTEIN Ramform Sovereign sett fra Skutvika 2 - Årsrapport Ålesundregionens Havnevesen 28 -

21 Flatholmen havneanlegg - øst Utvidet planområde mot øst Det faste utvalget for plansaker (Ålesund formannskap) vedtok i desember 27 at havnevesenet kunne sette i gang regulering ved Flatholmen havneanlegg for en videre utviding av havneområdet mot øst. Som en konsekvens av reguleringsarbeidet for den planlagte utvidelsen ble det nødvendig å gjennomføre et planprogram for å utrede mulige konsekvenser vedr. støy samt en trafikkanalyse for å klarlegge belastningen på veinettet. Reguleringsforslag med pålagte konsekvensutredninger forelå i desember 28. Planen er nå oversendt kommunen for videre behandling.parallelt med reguleringsarbeidet har det foregått forhandlinger med private grunneiere for innløsning av to parseller som faller innenfor planområdet. Under forutsetning av godkjent reguleringsplan og avtale om innløsning av eiendommer håper en på at det kan igangsettes arbeid med utsprenging av masser og utfylling i sjøen i løpet av 29. Flatholmen øst - foreslått reguleringsplanen Bakgrunnen for en videre utbygging østover er behovet for å utvikle et område spesielt tilrettelagt for stykkgods. Samtidig vil en også oppnå bedre muligheter til å betjene større bulkskip ved anlegget til GC Rieber Salt AS. Det utvidede planområdet strekker seg ca. 25 meter østover fra tidligere utbygget havneanlegg. Ved full utbygging vil det nye planområdet utgjøre et areal på ca. 4 dekar. Flatholmen øst - reguleringsområdet - Årsrapport Ålesundregionens Havnevesen 28-21

22 Ny hurtigbåtterminal - Skateflua Illustrasjonsfoto av den nye hurtigbåtterminalen I over ti år har det vært arbeidet med forskjellige planer for å få til en hurtigbåtterminal i Ålesund. At dette har tatt så lang tid skyldes flere årsaker, blant annet spørsmålet om lokalisering og operatørens nye rolle etter at driften av hurtigbåtrutene ble lagt ut på anbud. Sistnevnte forårsaket at rederiet ikke lenger ville involvere seg i driften av anlegg på havnesiden. I nært samarbeid med fylkets samferdselsavdeling og mer enn to år med planlegging kom en endelig frem til en løsning, og høsten 28 ble arbeid med bygging igangsatt. Terminalen skal ligge ved Skateflukaia og er ment å betjene de to hurtigbåtene som vil trafikkerer til Hareid og til Nordøyane. Anlegget består av en flytekai med terminalbygg og overbygget landgang til kai. Anlegget er tosidig, slik at det kan betjene to båter på samme tid. Denne løsningen gir også økt driftsikkerhet ved ev. problemer på den ene siden. Kontrakten for hovedentreprisen av anlegget ble gitt til Ålesund Bygg AS. Selve flytekaien er bygget ved Ulstein Betongindustri AS. Etter planen skal anlegget være ferdigstillet og klar til bruk primo mai Årsrapport Ålesundregionens Havnevesen 28 -

23 Utlegging av fortøyningsbøye - Årsrapport Ålesundregionens Havnevesen 28-23

24 Sentralbord Telefaks Havnevakta, mobil post@alesund.havn.no