Granåsen barnehager. Brannhaugen, Kolsås og Granåsen. Årsplan Granåsen barnehager. fremmer drømmer og livsglede

Transkript

1 Granåsen barnehager Brannhaugen, Kolsås og Granåsen Årsplan 2017 Granåsen barnehager fremmer drømmer og livsglede

2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Årsplan Granåsen barnehager Barnehagens visjon og kjerneverdier 3 Barnehagens verdier 4 Hovedmål Tiltak 6 Barn og unge utvikler tilfredsstillende ferdigheter 6 Barn har gode læringsmiljøer 7 Flere barn og unge får hjelp og støtte i de ordinære tilbudene 8 Samarbeid med foreldre styrkes, herunder samhandling for å sikre koordinert innsats i et familieperspektiv 9 Satsninger for Granåsen barnehager 10 Progresjonsplaner 12 Arbeidsmetoder og vurdering 20 Vurderingsspørsmål / hjelpespørsmål 21 Overganger 22 Fra småbarn til storbarn 22 Fra barnehage til skole 22 Fra barnehage til barnehage 22 Tradisjoner 23 Foreldresamarbeid 24 Brukerråd og AU 24 1

4 ÅRSPLAN GRANÅSEN BARNHAGER 2017 Årsplanen er laget med utgangspunkt i Barnehageloven, Rammeplanen og enhetsavtalen utarbeidet av Trondheim kommune som er gjeldene i perioden Årsplanen har flere funksjoner: Den skal gi informasjon om hvordan vi arbeider med omsorg, danning, lek og læring for å fremme barnas allsidige utvikling i samarbeid og forståelse med barns hjem. Den skal gi informasjon om hvordan barnehagelovens bestemmelser om innhold skal følges opp, dokumenteres og vurderes. Den skal konkretisere hvordan vi arbeider med å legge til rette for barns medvirkning Den skal være et arbeidsverktøy for barnehagens ansatte som skal styre vårt pedagogiske arbeide i en bevisst og uttalt retning Et grunnlag for kommunens tilsyn med barnehagen Årsplanen følger kalenderåret, januar - desember. Den er og skal være et levende dokument og i første omgang være et verktøy for barnehagens ansatte. Denne årsplanen gjelder for kalenderåret Det kan bli aktuelt å endre årsplanen, det vil i så fall være på bakgrunn av pedagogiske og faglige vurderinger. «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.» Barnehageloven 1 2

5 BARNEHAGENS VISJON OG KJERNEVERDIER Barnehagens visjon skal være ei ledestjerne, noe vi skal strekke oss etter. Vår visjon Granåsen barnehager fremmer drømmer og livsglede Granåsen barnehager har noen kjerneverdier som skal hjelpe oss mot vår visjon. For Granåsen barnehager er tilstedeværelse, trygghet, toleranse, nysgjerrighet og anerkjennelse viktige verdier. Dette er verdier som vi skal arbeide mot og verdier som skal vises i hverdagen. Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg og lek, læring og danning er sentrale begrep. I tillegg er sosial kompetanse og språklig kompetanse og de sju fagområdene viktige deler av barnehagens læringsmiljø. Personalet er barnehagens aller viktigste ressurs. De er rollemodeller som har et særlig ansvar for at barnehagens verdigrunnlag etterleves i praksis. Dette innebærer at refleksjoner over egne verdier og handlinger skal inngå i personalets pedagogiske drøftinger. Granåsen barnehager fremmer drømmer og livsglede 3

6 BARNEHAGENS VERDIER For å leve opp til våre kjerneverdier trengs det en felles forståelse og en lik praksis. Vi behøver bevisste voksne som går i samme retning og som handler likt. Vi må ha en felles forståelse for hvordan hverdagen for barna skal være. Våre kjerneverdier skal hjelpe oss i så måte. VERDIER PRAKSIS Anerkjennelse Barn skal bli sett, hørt og tatt på alvor av hverandre. De skal inkludere hverandre i hverandres lek og aktiviteter Voksne skal lytte og oppmuntre til barns uttrykksmåter Toleranse Barna skal akseptere ulikheter og gis mulighet til å fremme retten for å være annerledes. De skal lære seg innlevelse og empati Voksne skal være rollemodeller gjennom å respektere og inkludere barn, kollegaer og foreldre Nysgjerrighet Barn skal gis mulighet for skaperglede, undring og utforskertrang i hverdagen Voksne skal være lydhøre og støttende for barns ulike uttrykk Tilstedeværelse Barn skal få lov til å vær her og nå, i relasjon med andre Voksne skal være deltagere på barnets og barnegruppens premisser Trygghet Barn skal få mulighet til å gi hverandre omsorg og ta imot omsorg Det skal være kjente voksne som er nærværende og engasjerte i det enkelte barnet og som skaper trivsel, utvikling og forutsigbarhet i hverdagen 4

7 HOVEDMÅL Alle kommunale barnehager har gjennom enhetsavtalen fire hovedmål for perioden Enhetsavtalen omfatter felles resultatmål og spesifikke enhetsmål. Avtalen er et verktøy for vår planlegging av virksomheten og for vurdering av måloppnåelse og resultater. Alle enheter i Trondheim kommune har en egen enhetsavtale. Enhetsavtalen i sin helhet kan fås ved henvendelse til enhetsleder. Barn og unge utvikler tilfredstillende ferdigheter Barn og unge har gode læringsmiljøer Enhetsavtalen Hovedmålene Flere barn og unge får hjelp og støtte i de ordinære tilbudene Samarbeid med foresatte styrkes, herunder samhandling for å sikre koordinert innsats i et familieperspektiv 5

8 TILTAK Ut fra hovedmålene har Granåsen barnehager utarbeidet tiltak som skal hjelpe oss å nå de hovedmålene vi har. Disse tiltakene kan endres gjennom barnehageåret eller justeres dersom vi ser behov for dette. Som tidligere nevnt vil dette skje på bakgrunn av pedagogiske og faglige vurderinger. Barn og unge utvikler tilfredstillende ferdigheter Tiltak Praksis Vennskap Barn skal ha en venn i barnehagen Barn skal forstå og lære seg verdien av en venn Barn skal tilegne seg gode lekeferdigheter i samspill og relasjon med andre Personalet skal legge til rette for vennskap gjennom lek og aktivitet Personalet skal forebygge mobbing og utestegning Personalet skal være gode rollemodeller Barnesamtaler Barn skal skal få mulighet til å ha fortrolige samtaler med en voksen om egne følelser og opplevelser Barn skal få mulighet til å prate sammen i mindre grupper sammen med en voksen Personalet skal være tilstede og vise nysgjerrighet Personalet skal ta initiativ til samtale med barn Voksenrollen Personalet skal alltid være til stede og tilgjengelig for barnet og barnegruppen Personalet skal legge til rette for aktiviteter som er med på å utvikle ferdigheter Personalet skal bruke observasjon og refleksjon som grunnlag for sine valg Personalet skal tre frem og være gode og synlige rollemodeller 6

9 Barn har gode læringsmiljøer Tiltak Praksis Barn og rom Barn skal ha et rikt materialutvalg både inne og ute Barn skal få delta i utforming av rommet, både inne og ute Personalet skal følge barnets interesse og videreutvikle rommets betydning for hele barnegruppen Barnehagen skal delta i barn og rom nettverket Personalet skal bruke rommet og utnytte rommets muligheter Personalet skal ta utgangspunkt i barnegruppens og barnets forutsetninger Voksenrollen Personalet skal skal etablere gode relasjoner sammen med barnet Personalet skal være tilgjengelig og til stede. Personalet skal tilegne seg gode kunnskaper om deres rolle i relasjon med barn Personalet skal bruke rommet sammen med barnet 7

10 Flere barn og unge får hjelp og støtte i de ordinære tilbudene TIltak Praksis Vennskap Barn skal gis mulighet til felles aktivitet og lek både inne og ute Barn med spesialpedagogisk hjelp skal inkluderes i lek og aktivitet sammen med de andre barna Personalet skal legge til rette for vennskap gjennom lek og aktivitet Personalet skal forebygge mobbing og utestegning Personalet skal legge til rette for et inkluderende fellesskap Voksenrollen Personalet skal alltid være til stede og tilgjengelig for barnet og barnegruppen Personalet skal forstå viktigheten av deres tilstedeværelse Personalet har hovedansvaret for å bygge relasjoner Personalet skal legge til rett for gode læringsmiljøer for alle barn 8

11 Samarbeid med foresatte styrkes, herunder samhandling for å sikre koordinert innsats i et familieperspektiv TIltak Praksis Foreldresamtaler Pedagogisk leder / barnehagelærer gjennomfører to samtaler i året (høst & vår) Personalet gjennomfører oppstartsamtaler med nye barn Administrasjonen inviterer alle nye foreldre til felles foreldremøte før oppstart Pedagogisk leder / barnehagelærer tar initiativ til ekstra oppfølging /samtale ved behov Kommunikasjon Personalet er ydmyke og viser respekt og forståelse i dialog med foreldre Personalet tar initiativ til dialog om dagen idag og foreller litt om hverdagen til barnet Personalet skal fokusere på positive tilbakemeldinger ved levering og henting Andre instanser Personalet skal fremsnakke andre interne tjenester i kommunen og andre eksterne tjenester (BFT, helsestasjoner m.m.) Barnehagen skal på tidlig stadium ta kontakt med aktuelle instanser for å etablere kontakt og samarbeid Personalet har hovedasnvaret for å bygge relasjoner 9

12 SATSNINGER FOR GRANÅSEN BARNEHAGER I 2017 Granåsen barnehager skal ha spisskompetanse på utvalgte områder, områder vi ønsker å fremheve og bli bedre på. Utgangspunktet vårt er hele tiden Rammeplanen, barnehageloven enhetsavtalen og andre forskrifter og veiledninger. Granåsen barnehager skal bygges opp rundt fire hovedsatsninger. Disse hovedpunktene handler om hvordan vi ønsker å fremstå og hva vi ønsker å identifisere oss med. Barn og rom Grønt flagg Rammeplanen Enhetsavtalen Barnehageloven Friluftsliv Kosthold Disse fire hovedområdene vil gå igjen i enhetsavtalen og andre styringsdokumenter vi har. Dette er områder vi ønsker å trekke frem og bli bedre på. Vi er opptatt av alt skal ha en sammenheng, fra de føringene vi får til de tiltakene vi setter i gang. Gjennom refleksjon og evalueringer kan det være vi gjør noen justeringer eller endringer, men da vil det alltid være på bakgrunn av gode prosesser og pedagogiske beslutninger. Våre satsningsområder er ikke fire enkeltstående felt vi er innom systematisk. Det ene henger sammen med det andre og tverrfaglig arbeid vil bli en naturlig arbeidsform. 10

13 Barn og rom Granåsen barnehager skal delta i barn og rom nettverket Personalet skal forstå betydningen av det fysiske rommet og dets betydning for det pedagogiske innholdet Personalet skal bidra til et mer stimulerende læringsmiljø Personalet skal forstå betydningen av voksenrollen Personalet skal "rydde frem" og lage et innbydende rom for barnet og barnegruppen Grønt flagg Granåsen barnehager skal være sertifisert gjennom grønt flagg Personalet og barna skal ha et høyt fokus på tiltak som er rettet mot miljø og gjenbruk Granåsen barnehager skal ha en felles miljøhandlingsplan Alle bygg skal ha en tydelig mijøprofil der barn er aktive deltagere Kosthold Granåsen barnehager skal ha et sunt kosthold Granåsen barnehager skal ha en felles kostholdsplan Personalet skal delta i samspillet og etablere gode rutiner rundt alle måltider Barn skal tilegne seg gode matvaner og forstå sammenhengen mellom et sunt kosthold og fysisk aktivitet Friluftsliv Barn skal få erfare gode opplevelser i naturen Fokus på friluftsliv og småbarn Personalet skal gi barn et rikt og mangfoldig innblikk i natur og friluftsliv Barn skal erfare friluftsliv i alle årstider 11

14 PROGRESJONSPLANER ʺHvordan fagområdene blir tilpasset det enkelte barns og gruppens interesser og det lokale samfunnet, skal avgjøres i den enkelte barnehage og nedfelles i barnehagens årsplan. Her må progresjon tydeliggjøresʺ Rammeplanen for barnehager 2006 Progresjonsplanen er laget med utgangspunkt i Rammeplanen for barnehager og skal si noe om hvordan vi skal arbeide med hvert enkelt fagområde i Rammeplanen. Barn har ulike forutsetninger og det kan være store individuelle forskjeller. Noen har en rask læringskurve mens for andre tar det noe lengre tid. Vår oppgave er å sørge for en progresjon, en jevn utvikling av alle barn uansett deres forutsetninger. Vår progresjonsplan tar utgangspunkt i barnets start i barnehagen og frem til barnet slutter. I denne perioden har vi et ansvar og skal sørge for utvikling og læring. Det er viktig å presisere at dette er en prosess, barna tilegner seg hele tiden erfaringer og ny kunnskap. Vi har fokus på at lek og læring henger sammen. De fleste barna begynner i barnehagen når de er 1 år, men vi har også de som begynner i barnehagen når de er både 2,3,4 og 5 år. I sin ryggsekk har de med seg ulike erfaringer og opplevelser. Dette er forutsetninger vi skal ta hensyn til når vi er i samspill med barn. Det er viktig å ha kjennskap til alle fagområder i Rammeplanen samtidig som en skal forstå progresjonsplanen vår. Denne planen, sammen med våre månedsbrev, skal gi et godt innblikk i vår hverdag sammen med barna. 12

15 KROPP, BEVEGELSE OG HELSE I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta sin livskvalitet. Barn er kroppslig og aktive og uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter. Dette har betydning for utvikling av sosial kompetanse. Godt kosthold og god veksling mellom aktiviteter og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp. Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. Aktiv bruk av natur og nærmiljø gir mange muligheter -Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver- Samspill Blikk kontakt Mestring rundt måltid Gode hygienerutiner og selvstendighet Bevisstgjøring av egen kropp Kunnskap om sunt kosthold Erfaring med friluftsliv Utvikle sin kroppsbeherskelse Bevege seg i ulendt terreng Utvikle forståelse og respekt for egen og andres kropp Positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring Respektere likheter og ulikheter Kroppslig lek TRYGGHET MESTRING SELVFØLELSE 13 14

16 KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Samspill gjennom mimikk, blikk, og kroppsspråk Voksen-barn Barn-barn Barn i større gruppe «Tidlig og god språkstimulering er den viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap, og å selv være avsender av et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. Tekst omfatter både skriftlige og muntlige fortellinger, poesi, dikt, rim, regler og sanger. Viktige sider ved kulturoverføring er knyttet til kommunikasjon, språk og tekst -Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver- Være språklig nær, til å se seg selv i en større sammenheng Bli kjent med seg selv, navnet sitt, kroppen, sansene gjennom å lytte til lyder og rytmer i språket. Benevning, sanger og regler. Fra en til en til større grupper Fra en-stavelses ord til to- stavelses ord. Ta i bruk dialog og delta i samtaler med begrepsforståelse. Gjenfortelle historier med oppmerksomhet fra lytter Leker, aktiviteter Spill med bokstaver & tall Benevning Bøker Historier, eventyr Rim & regler Mulig til å uttrykke sine følelser gjennom språk Voksne som veiledere Lytte og vær tilstede Erfaring med å skape tekster, rim og regler. Skrive navnet sitt Erfaring med å lytte for å kunne skape sine egne indre bilder og fantasi Bruk bokstaver til å danne ord og setninger Synlige bokstaver Bøker med bilde & tekst 15

17 KUNST, KULTUR OG KREATIVITET «Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelser, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. Fagområdet omhandler uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design. Formidling av kunst og kultur bidrar til å skape fortrolighet med og tilhørighet til kulturelle uttrykksformer -Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver- Erfaring med ulike redskaper og underlag som visuell opplevelse Saks, tusjer, kullstift, pastellkritt m.m. Få erfaring med ulike tredimensjonale materialer og utkledningstøy Sand, leire, gjenbruks- og reggio inspirerte materialer Få erfaring med ulike dikt, rim, regler og sangleker Få erfaring med ulike eventyr dramatisert med figurer. Få erfaring med å spille rollene selv, stå frem i gruppe Få erfaring med ulike typer musikksjangere og mulighet til bevegelse til musikk Få erfaring med å lage musikkinstrument Besøke en kunstutstilling Få erfaring og mulighet til å tegne / male ut fra egen fantasi og virkelighet Kunne bruke de fleste redskapene som barnehagen har Saks, tusjer, kullstift, pastellkritt m.m. 16

18 NATUR, MILJØ OG TEKNIKK «Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelsen for samspillet i naturen og mellom mennesker og naturen -Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver- Samle materialer fra naturen Utvidelse av turterrenget Begynnende forståelse om ulik påkledning til ulik årstid Erfaring med ulike digitale verktøy ipad, PC, printer, smartboard Ulike sanseopplevelser Erfaring med ulike naturmaterialer Erfaring med dyr og innsekter Bli kjent med barnehagens uteområdet Erfaring med alle årstidene Kjennskap til fødsel, aldring og død Oppleve glede ved å være ute Bli kjent med nærmiljø utenfor barnehagen Kjennskap til matproduksjon Erfaring med lavvoleir og nye naturområder Kunnskap om søppel og hva den gjør med naturen Begynnende artskunnskap Besøke vitensenteret eller andre relevante museer Erfaring med ulike aktiviteter knyttet til årstidene Erfaring med ulike verktøy Sag, hammer, spikkekniv m.m

19 ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI «Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon har sammen med humanistiske verdier gjennom århundrer preget norsk og europeisk kultur. Respekt for menneskeverd og natur, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet er verdier som kommer til uttrykk i mange religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Norge er i dag et multireligiøst og flerkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon. Den etiske veiledning barnehagen gir barn, må ta hensyn til barnets forutsetninger og det enkelte hjems kulturelle og religiøse eller verdimessige tilknytning -Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver- Møte voksen som kan hjelpe barna til å bli kjent med og sette ord på egne og andres følelser Hilse og vinke «hade» Turtaking Bli kjent med andre kulturer og religioner som er representert på barnehagen Få erfaring med den kristne kulturarven og andre livssynsmessige og kulturelle tradisjoner Oppleve grensesetting og bli kjent med hva som er rett og galt Vise interesse og forståelse for andre barns synspunkter Respekt for menneskeverd, naturen og dyrelivet Utvikle respekt og toleranse for hverandre Delta på julegudstjeneste / kirkebesøk Takke for maten Bli kjent med hva som er mitt og ditt, lære seg å dele Vise omsorg og hjelpe hverandre Utvikle evne til grensesetting og forstå rett og galt Utvikle evnen til å se andres følelser og øve på å forstå egne og andres behov Utvikle evnen til å reflektere over egne handlinger og væremåte Kunne grunnleggende normer og regler Utvikle evne til å stille spørsmål, resonere og undre seg Utvikle evne til empati og solidaritet, samarbeid og konfliktløsning 17 18

20 NÆRMILJØ OG SAMFUNN Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Barnas ulike erfaringer fra hjem, omgangskrets og reiser vil kunne gi kunnskap om ulike samfunn. Fagområdet omfatter også medienes betydning for barns hverdag -Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver- Gjensidig respekt Medbestemmelse: ta egne valg og påvirke sin egen hverdag Bevissthet om hvordan egnes handlinger påvirker andre Oppleve andre kulturer i samfunnet vårt Familien min, huset mitt Nærhet og trygghet Besøk biblioteket Lage utstillinger i barnehagen eller nærmiljøet Besøke utstillinger i nærmiljøet Lære om samisk kultur og urbefolkning Inkludere hverandre Erfare og utvikle forståelse for likheter og ulikheter Bli kjent lokalt og videre nasjonalt Lære om «grønt flagg» Å fa delta og være en del av et felleskap Lære seg selvstendighet «klare selv» Synliggjøre FN-dagen 24.oktober i barnehagen 18 19

21 Erfaring med ulike former og mønster ANTALL ROM OG FORM Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering -Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver- Erfare ulike størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne Tilegne seg gode og anvendbare matematiske begreper Erfare plassering og orientering og på den måten utvikle sine evner til lokalisering Oppleve glede over å utforske og leke med tall og former 19 20

22 ARBEIDSMETODER OG VURDERING Refleksjon Prosjektarbeid Pedagogisk dokumentasjon Dokumentasjon På Granåsen barnehager skal vi bruke refleksjon, prosjektarbeid, dokumentasjon og pedagogisk dokumentasjon aktivt. Dette skal være med å styre mye av hverdagen vår. Disse arbeidsmetodene vil være et utgangspunkt når vi vurderer vår praksis. Vi vurderer vår hverdag kontinuerlig, både gjennom skriftlige dokumenter og muntlige refleksjoner. Enhetsavtalen skal vurderes og evalueres to ganger i året, denne vurderingen er med utgangspunkt i de refleksjonene vi har gjennom gruppemøter, pedagogmøter og lignende. Når ny årsplan skal planlegges vil alt vi har gjort i det foregående år være et grunnlag når vi planlegger ny årsplan. Gjennom våre månedlige månedsbrev vil foreldre se hva vi har gjort. Denne dokumentasjonen bruker vi når vi planlegger videre fokus på avdelingene. Denne dokumentasjonen er også viktig for oss da den vil gi oss en pekepinn på om vi nærmer oss våre satsninger og hovedmål eller om vi må foreta oss justeringer. 20

23 Vurderingsspørsmål / hjelpespørsmål Parallelt med at enhetsavtalen evalueres, vil årsplanen til barnehagen evalueres ved hjelp av våre vurderingsspørsmål / hjelpespørsmål. Vurderingsspørsmålene skal være en støtte til årsevalueringen og brukes opp imot de satsningsområdene / tiltakene vi har vært igjennom i løpet av barnehageåret. De kan også aktivt bli brukt i refleksjonsmøter og gruppemøter. Vurderingsspørsmålene skal besvares skriftlig og være et viktig grunnlag for videre praksis. 1) Hvordan har dere arbeidet med tiltakene i årsplanen, hva har vært fokusområdet på deres team? 2) Hva har dere lyktes med og hva kunne ha blitt gjort annerledes? 3) På hvilken måte har barn fått medvirke i denne prosessen? 4) Hvordan har dere dokumentert og synliggjort hva dere har gjort? 5) På hvilken måte har de voksen tatt i bruk sin kompetanse og utøvet sin rolle? 6) Hvor fremtredende har våre verdier vært? 7) Hva har vært vanskelig? 8) Hvilke og hvordan er fagområdene inkludert i dette arbeidet? 21

24 OVERGANGER Fra småbarn til storbarn Vi er opptatt av at overgangen fra småbarn til storbarn skal være en glidende overgang. Med det legger vi vekt på at barnet skal oppleve å bli sett og hørt, få erfart og blitt kjent med de voksne og de lokalene barnet skal begynne på. I løpet av våren legger vi opp til faste besøk på storbarn og felles turer i nærmiljøet slik at de barna som skal over på storbarn allerede begynner å få en tilknytning. Personalet skal internt samarbeide for at denne overgangen har de beste forutsetningene. Foreldre og foresatte vil også bli tatt med i denne prosessen gjennom samtaler og daglig samarbeid. Fra barnehage til skole Vi skal ha et nært samarbeid med skolene i nærmiljøet og de skolene førskolebarna skal begynne på. Sammen med nærskolene (Stavset og Flatåsen barnehage) utarbeider vi en brosjyre som beskriver mye av dette samarbeidet. I løpet av høsten etableres det førskolegrupper på hvert hus, der de har faste møtepunkter med ulike aktiviteter. Fokuset er selvstendighet, fellesskap og vennskap. Førskolegruppene vil også ha noen fellesturer gjennom det siste året for å bli kjent på tvers av husene. Barnehagen har overgangssamtaler med skolene der vi beskriver barnets positive sider og eventuelt utfordringer knyttet til overgangen. Foreldre/foresatte skal inkluderes i dette arbeidet. Fra barnehage til barnehage Vi opplever overflyttinger både til og fra barnehagen. I samråd med foresatte / foreldre vil barnehagen etablere kontakt med tidligere eller ny barnehage for å dele informasjon som kan være nyttig. Dette gjør vi for barnets og familiens beste 22

25 TRADISJONER Vi har flere tradisjoner gjennom barnehageåret som markeres. Noen tradisjoner er egne mens andre er styrt gjennom rammeplanen. Flere av disse markeringene vil skje i samarbeid med foreldre/ foresatte da vi synes det er viktig å ha noen felles gjennom barnehageåret. Egen invitasjon til disse markeringene sendes ut av personalet. Bursdagsfeiring Barnets bursdag feires med krone og samlingsstund Barnet vil få ekstra fokus og mulighet til å påvirke dagen selv Foreldre/foresatte behøver ikke å ta med noe til barnehagen FN dag Foreldre / foresatte inviteres til foreldrekaffe (24. oktober) Barnehagen fokuserer på barnas rettigheter og har prosjekter knyttet opp mot dette Barnehagen samarbeider med Forut og har opplegget knyttet opp mot dette Jul Barnehagen har fokus på høytiden med ulike aktiviteter og samlinger Nissefest for barn Lucia feiring m/ foreldrekaffe/frokost Barnegudstjeneste i kirken Adventsamlinger Påske Barnehagen har fokus på høytiden med ulike aktiviteter og samlinger Samefolkets dag Barneahgen fokuserer på samefolket og har eget opplegg rundt dette Samefolkets dag er 6. feb. og prosjekt knyttet opp mot dette skjer rundt denne dato Det kan også være aktuelt å trekke inn andre tradisjoner / markeringer i barnehagen. Det kan være ramadan, id, 4.juli og lignende. Barnegruppens forutsetninger og bakgrunn vil alltid ligge til grunn når vi planlegger de ulike markeringene i barnehagen. 23

26 FORELDRESAMARBEID Foreldre er våre viktigste samarbeidspartnere og derfor skal vi ha et tett og nært samarbeid med foreldre slik at vi sammen kan gi barna en trygg og god hverdag i barnehagen. Vårt fokus er et godt samarbeid der vi alltid gjør det som er det beste for barnet. Vi skal inkludere foreldre i dette gjennom daglig kommunikasjon og foreldresamtaler. I garderoben skal personalet møte foreldre med respekt og ydmykhet og er den som har hovedansvaret for at samarbeidet opprettholdes. Foreldre skal ha påvirkningsmuligheter i forhold til barnehagens hverdag og arbeid. Oppstartsamtaler Administrasjon inviterer alle nye foreldre til et felles informasjonsmøte før oppstart Personalet inviterer til en oppstartsamtale iløpet av de første dagene i barnehagen Pedagogisk leder / barnehagelærer inviterer nye foreldre/foresatte til en dybdesamtale etter ca. en måned i barneahgen Foreldresamtaler Pedagogisk leder / barnehagelærer inviterer til to samtaler i året, høst og vår Samtaler ut over dette avtales etter behov, enten fra barnehagen eller foreldre Foreldremøter Barnehagen har to foreldremøter; høst og vår. Innhold avklares i samarbeid med brukerrådet Brukerråd og AU Barnehagen skal ha et brukerråd. Valg av brukerråd og AU skjer på foreldremøte og skal velges av foreldre selv. Brukerrådet skal ha 3 foreldrerepresentanter og 3 ansattrepresentanter i tillegg til enhetsleder og fagleder. For mer informasjon om brukerråd og AU se på vår hjemmeside. 24

27 Egne notater

28 Egne notater

29 Egne notater

30 Egne notater

31

32 Trondheim kommune Granåsen barnehager Postboks 2300 Sluppen 7004 Trondheim pi15811 januar 2017 Grafisk senter, Tk