Saksbehandler/-sted: Knut Aspås SØR, Kjell Hansen SPO, Johan Børre Melsom SPO HS-V-020/08, 024/08, 041/08, 054/08, HS-O-020/08, HS-D-002/09.

Transkript

1 Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak Dato: Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: Økonomien ved HiST og behovet for omstilling HS-V-024/09 Saksbehandler/-sted: Knut Aspås SØR, Kjell Hansen SPO, Johan Børre Melsom SPO Tidligere sak(er): HS-V-020/08, 024/08, 041/08, 054/08, HS-O-020/08, HS-D-002/09 Vedlegg: Langtidsbudsjett Enhetenes innspill Lokal omstillingsavtale Link til tidligere saker, lover og regelverk: Se kap. 3 Henvisning til HiSTs måltavle ( Strategiområde Hovedmål Delmål Alle Risikomomenter til vedtaksforslaget: (Vurderinger ift risikobildet er beskrevet nærmere i saksframlegg) Økonomiske konsekvenser Ja Nei Kommunikasjonsmessig Ja Nei konsekvenser Annen risikovurdering Faglig og personalmessige risikoer Side 1 av 16

2 Forslag til vedtak: 1. Styret forventer at høgskolen har årlige, positive avsetninger i den bevilgningsfinansierte virksomheten i hele planperioden Styret forventer i tillegg at høgskolens avdelinger og høgskoleadministrasjonen har positiv avsetning ved utgangen av planperioden For å oppnå dette må høgskolen redusere lønns- og personalkostnadene tilsvarende 29 årsverk i planperioden Styret ber rektor gjennom involverende prosesser videreføre omstillingsarbeidet i henhold til sentrale og lokale omstillingsavtaler. Styret ønsker å bli fortløpende orientert om arbeidet. 2. Høgskolen skal årlig avsette midler for å møte svingninger i inntekter og kostnader i planperioden. 3. a. Styret ber rektor fortsette arbeidet med å bedre høgskolens budsjettsituasjon, vurdere og gjennomføre nye tiltak for å øke inntektene og fokusere på reduksjon av kostnadene. b. Styret ber rektor, med utgangspunkt i strategisk plan, arbeide videre for å rasjonalisere, samordne og effektivisere høgskolens faglige aktiviteter innenfor faglig forsvarlige rammer. c. Styret ber rektor arbeide videre for at de administrative tjenestene skal rasjonaliseres, samordnes og effektiviseres slik at høgskolens administrasjon leverer de nødvendige tjenester til riktig kvalitet innenfor reduserte resursrammer. 4. En rapport for status i arbeidet legges fram i samband med budsjettsak for Sammendrag: Den økonomiske situasjon: o Høgskolen er fortsatt i en stram og vanskelig økonomisk situasjon o Høgskolens totale avsetning er bekymringsfull lav i o Det er i den bevilgningsfinansierte driften underskuddene ligger. o Bidragsfinansiert og oppdragsfinansiert virksomhet bidrar med overskudd, men ikke i den størrelsesorden at HiST kan fortsette den bevilgningsfinansierte drift slik det gjøres i dag. o For hvert av årene i perioden må høgskolen ha positive avsetninger i den bevilgningsfinansierte virksomheten (jfr. tabell 1). KD har presisert at HiST ikke kan ha negativ avsetning noe år, og skal hvert år gå i balanse (jfr. Etatsstyringsmøtet ). Dette framgår for øvrig av alle overordnede lover og regler knyttet til økonomiområdet i Staten. o Den bevilgningsfinansierte virksomheten (BFV) har høy økonomisk sårbarhet. Side 2 av 16

3 Omstillingsbehovet: o Ut fra dagens budsjetter/prognoser har HiST totalt et behov for en reduksjon av personalkostnadene tilsvarende 29 årsverk. En slik reduksjon vil bidra til å sikre at høgskolens bevilgningsfinansierte virksomhet ikke går i negativ driftsbalanse. Men den vil likevel ikke bidra nok til å gi høgskolen et tilstrekkelig økonomisk handlingsrom. Bevilgningssituasjonen: o o Risikobildet: o o o o Oppretting av skjevheten i basisbevilgningen er svært lite sannsynlig i framlegget til statsbudsjett for 2010, ut fra de signalene departementet gav i Etatsstyringsmøtet Det bør fortsatt være et fokus på å øke inntektene og minske kostnadene, rasjonalisere og effektivisere driften Høy risiko for negativ avsetning Reduksjon av personalkostnadene kan lede til lavere anseelse og produksjon, noe som igjen leder til lavere inntekter Omstilling kan også være en mulighet for positiv utvikling Effekten av omstillingstiltakene kan bli forsinket, slik at de ikke får sterk nok effekt. SAKSFREMSTILLING: 1. Bakgrunn for saken Denne sak er en videreføring av omstillingsarbeidet ved høgskolen, første gang behandlet i HS-V-020/08 Omstilling i HiST , og sist drøftet i drøftingssak Omstilling i HiST HS-D-002/ Hensikten med dette saksframlegg er å belyse behovet for endringer i HiST totale personalkostnader og reduksjoner i årsverk ved høgskolens avdelinger/administrasjon, og stake ut veien videre for å bedre HiSTs økonomi. Omstillingsarbeidet er i vesentlig grad begrunnet i økonomiske forhold. Høgskolen har ikke økonomi til å videreføre dagens resursbruk. 2. Rektors vurdering 2.1 Høgskolens økonomiske situasjon Langtidsbudsjett for høgskolen perioden De budsjetter og prognoser som legges fram i det følgende, er utarbeidet i nært samarbeid mellom avdelingene og rektors administrative stab. Siden styremøtet i april har det vært nødvendig å revidere budsjett og prognoser betydelig, for at høgskolen skulle unngå å komme ut med negative avsetninger i perioden I de framlagte budsjettene er det forutsatt en samlet reduksjon i lønnskostnader tilsvarende 20 årsverk. Side 3 av 16

4 Tabell 1: Bevilgningsfinansiert virksomhet : Budsjett Bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV) Inntekter Inntekt fra bevilgning KD Tilskudd og overføringer fra andre statlige organer Andre inntekter Sum inntekter BFV Kostnader Lønns- og personalkostnader Andre driftskostnader Sum kostnader BFV Periodens resultat BFV (avregning) Overførte midler fra foregående år - BFV Ny avsetning BFV Tabell 1 over viser: 1. Høgskolens bevilgningsfinansierte virksomhet (BFV) drives med underskudd i 2009 og Først i året 2011, hvor usikkerheten i budsjett-tallene er størst, indikerer beregningene at virksomheten vil gå med overskudd på BFV-virksomheten 2. Overførte midler inn i planperioden er 34 mill. kroner mens de i 2011 er på 11 mill. kroner. Det mest bekymringsfulle er at avsetningen i planperioden er nede i 2,5 mill kroner, i det samme år (2010) som BFV-driften går i et underskudd på 13,5 mill. kroner. Med en omsetning på nærmere 650 mill. kroner er en slik avsetning svært marginal. Etterfølgende drøfting av risiko- og sårbarhetsbildet konkluderer med at høgskolen må bedre marginene ytterligere, utover de lønnsreduksjoner tilsvarende 20 årsverk som er langt inn i budsjettberegningene. Som det framgår av ovenstående, er marginene så stramme og risikobildet så usikkert, at det er nødvendig å redusere lønnskostnadene ytterligere i tillegg til den reduksjonen som ligger til grunn for langtidsbudsjettene. Beregningsarbeidet bekrefter at HiST er i en meget stram og vanskelig økonomisk situasjon. Det må også understrekes at i budsjett og prognoser er driftsmidlene innen flere avdelinger og høgskoleadministrasjonen kuttet til et svært lavt nivå. I Etatsstyringsmøtet betonte KD sterkt alvoret i en slik økonomisk situasjon, og at HiST ikke noe år kan ha negativ avsetning. Side 4 av 16

5 Tabell 2: Bevilgings- og oppdragsfinansiert aktivitet: Bidragsfinansiert aktivitet (BA) Inntekter Bevilging fra NFR Bevilgning fra EU Inntekter andre bidragsprosjekt Sum inntekter BA Kostnader Lønns- og personalkostnader Andre driftskostnader Sum kostnader BA Periodens resultat BA (avregning) Overførte midler fra foregående år - BA Ny avsetning BA Oppdragsfinansiert aktivitet (OA) Inntekter Inntekter oppdragsfinansiert aktivitet Sum inntekter OA Kostnader Lønns- og personalkostnader Driftskostnader Sum kostnader OA Periodens resultat OA (til virksomhetskapital) Totalt er omsetningen innen Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BA+OA) budsjettert til noe over 52 mill. kroner i 2009, med et overskudd på til sammen 1,2 mill kroner (tilsvarende ca. 2% av omsetningen). For 2010 er tallene anslått til en omsetning på ca. 50 mill., og et overskudd ca. 3,7 mill (ca. 7,5%). Selv om høgskolen både ønsker og satser på å øke aktivitetene innen disse områdene, vil det økonomiske resultatet ikke bidra i tilstrekkelig grad til å dekke underskuddet i den bevilgningsfinansierte driften. Det er i tillegg usikkerhet knyttet til disse inntektene. Side 5 av 16

6 Totaltallene for langtidsbudsjettet i planperioden er: Tabell 3: Budsjett totalt HiST : Totalt budsjett Inntekter: Bevilgningsfinansiert virksomhet - BFV Bidragsfinansiert aktivitet - BA Oppdragsfinansiert aktivitet - OA Inntekter totalt Kostnader Bevilgningsfinansiert virksomhet - BFV Bidragsfinansiert aktivitet - BA Oppdragsfinansiert aktivitet - OA Kostnader totalt Periodens resultat Overførte midler fra foregående år (BFV) Ny avsetning BFV Ny avsetning BA Overførte midler fra foregående år (BFV+BA) Resultat OA Oppsummering med utgangspunkt i tabell 3, HiST totale budsjett perioden : Høgskolens totale avsetning nærmer seg null i løpet av planperioden. I året 2010 er årets stipulerte resultat på BFV minus 13,5 millioner (jfr. tabell 1), årets samlede resultat totalt minus 9,7 millioner (tabell 3), ny avsetning BFV 2,5 millioner og samlet ny avsetning 8,9 millioner. Det er i den bevilgningsfinansierte driften underskuddene ligger. Bidragsfinansiert og oppdragsfinansiert virksomhet bidrar med overskudd, men ikke i den størrelsesorden at vi kan fortsette den bevilgningsfinansierte drift slik den gjøres i dag. Den bevilgningsfinansierte driften totalt for HiST må gå i balanse hvert år i planperioden (dvs årlige, positive avsetninger) KD betoner sterkt at HiST ikke kan ha negativ avsetning, og skal hvert år gå i balanse. Et naturlig spørsmål er Hvor solide er langtidsbudsjettene, eller kan vi risikere at vi ikke klarer å overholde budsjettene? Dette sentrale spørsmålet drøftes i avsnitt 2.2 Budsjettperioden : en risikoanalyse. 2.2 Budsjettperioden : en risikoanalyse Våre framtidige inntekter og kostnader er avhengig av en rekke faktorer, noen kjente og noen mere ukjente. Avsetning BFV er det fortløpende akkumulerte overskudd/underskudd for den bevilgningsfinansierte driften. Inntekter og kostnader innen BFV er i planperioden rimelig kjente. Det er de estimerte inntektene i 2011 knyttet til studiepoengsproduksjon som er den største usikkerhetsfaktoren i langtidsbudsjettene. Høgskolen har opplevd at inntektene fra KD knyttet til studiepoengsproduksjonen har svingt med mill. kroner fra et år til neste, noe som tilsvarer rundt 2% av inntektene fra KD. Side 6 av 16

7 Av andre usikkerhetsfaktorer på kostnadssiden kan nevnes pris- og lønnsvekst, med lønnsoppgjøret for 2008 som et godt eksempel. Lønnsveksten i UH-sektoren knyttet til fjorårets oppgjør er beregnet til + 7 %, mens sektoren bare fikk kompensasjon for lønnsvekst på 4,4 % i statsbudsjettet for Disse usikkerhetsforholdene nødvendiggjør en risiko- /følsomhetsanalyse i det følgende. Risikoanalysen nedenfor framstiller den bevilgningsfinansierte virksomhet (BFV) i tre tilfeller, det beste, det sannsynlige (dagens langtidsbudsjett) og det verste tilfelle. Tilfellene er beregnet ut fra følgende premisser: Sannsynlig tilfelle (merket 0%): o Dagens langtidsbudsjettforslag. Beste tilfelle (merket +1%): o Inntektene øker med 0,5% mens kostnadene synker med 0,5%. Verste tilfelle (merket -1%): o Inntektene synker med 0,5% mens kostnadene stiger med 0,5% BFV-resultat tusen kr % 0 % -1 % BFV-avsetning tusen kr % 0 % -1 % Oppsummering: En enkel følsomhetsanalyse som vist over, viser at små endringer i inntekter eller kostnader vil gi store utslag på totaløkonomien. Rektor mener derfor at det er helt nødvendig at høgskolen i planperioden tar sikte på å etablere avsetninger for å møte år med negativt resultat i den bevilgningsfinansierte virksomheten. Side 7 av 16

8 2.3 Økonomiske mål i planperioden Vår eier, KD, har gitt klare signaler, senest på etatsstyringsmøtet i mai 2009, at høgskolen må drives i balanse og at det ikke er anledning til å drive med underskudd Rektor foreslår at avdelingene og administrasjonen pålegges krav om positiv avsetning i regnskapene ved utgangen av planperioden I tillegg må høgskolen totalt sett ha positive avsetninger hvert år. For å redusere høgskolens sårbarhet, må det opprettholdes et avsetningsnivå som gjør at HiST tåler en viss svingning i inntekter og kostnader. HiST har vært i en situasjon med relativt store avsetninger, noe som gjorde at enheter kunne gå med negativt driftsresultat uten at totalresultatet ved HiST ble negativt. Nå står høgskolen i fare for å bruke opp alle avsatte midler, og fleksibiliteten er ikke lengre tilstede. I en situasjon uten særlige avsetninger, må det være et absolutt krav at alle enheter har overskudd eller et nullresultat hvert år. Rektor mener i tillegg at høgskolen årlig bør avsette midler som kan brukes som en verktøykasse til å iverksette strategisk plan, nye faglige tiltak, endringstiltak etc. For inneværende planperiode vil de økonomiske hovedmål være at alle enheter har positiv avsetning ut av planperioden , samt at høgskolen avsetter midler for å møte svingninger i inntekter og kostnader i planperioden. Driftkostnadene er for flere enheter kuttet ned på et lavmål at de ikke gir rom for forsvarlig støtte av den faglige og administrative driften. Dette er en situasjon som høgskolen ikke kan fortsette med over en lang periode uten at det vil få betydning for vår kvalitet og produksjon. Det er derfor nødvendig å bedre marginene slik at høgskolen kan ha budsjettavsetninger for faglig utvikling. 2.4 Virkemiddel: Reduksjon av personalkostnader Nedenstående tallfesting av omstillingsbehovet for enhetene er en konsekvens av de framlagte langtidsbudsjetter og de økonomiske målene for planperioden (se ovenfor): Enhet Omstillingsbehov hos enhetene Avdeling for teknologi (AFT) 0 Avdeling for helse- og sosialfag (AHS) 4 Avdeling for informatikk og e-læring (AITeL) 0 Avdeling for lærer- og tolkeutdanning (ALT) 15 Avdeling for mat- og medisinsk teknologi (AMMT) 0 Avdeling for sykepleierutdanning (ASP) 0 Avdeling Trondheim økonomiske høgskole (TØH) 3 Høgskoleadministrasjonen 7 Totalt 29 Hvilke konsekvenser kan en slik omstilling få for de tilsatte? Angitte omstillingsbehov hos enhetene er ikke synonymt med tilsvarende behov for bemanningsmessige konsekvenser. De fleste enhetene vil i stor grad kunne møte omstillingsbehovet gjennom naturlig avgang og interne omdisponeringer av personalet. Side 8 av 16

9 2.5 Omstillingsprosessen i HiST veien videre Etter at Høgskolestyret har vedtatt omstillingsbehovet vil rektor legge en plan for, samt gjennomføre det videre omstillingsarbeidet. I henhold til omstillingsavtaler skal følgende prosess-steg gjennomføres: Utarbeiding av bemanningsmessige konsekvenser ved de berørte enhetene Iverksette mulige tiltak for å tilby annet arbeid/annen stilling for de berørte. Vurdere og evt. tilby tiltak som sluttpakke, utdanningspermisjon og lignende. Hvis andre virkemidler/tiltak ikke fører fram, vil det være aktuelt å fremme sak om oppsigelser for Høgskolestyret. Sentrale aktører i dette arbeidet er de aktuelle lederne, tilsatte, verneombud, og tjenestemannsorganisasjonene. Det bør legges vekt på gode og involverende prosesser, som gjennomføres grundig uten unødig forsinkelse. Det er i prosessen med utarbeidelse av bemanningsmessige konsekvenser det viktigste og mest grunnleggende arbeidet med gode og involverende prosesser må gjøres. Her har alle aktører et ansvar for å finne fram til tiltak og muligheter slik at omstilingsbehovet kan realiseres til beste for alle involverte. Et godt arbeid i denne fasen kan imøtekomme mye av omstillingsbehovet, slik at de bemanningsmessige konsekvenser blir minst mulig. 2.6 Hva er gjort for å styrke inntektene og redusere kostnadene? Basisbevilgningen til HiST HiST har i flere år påpekt skjevhetene i basisbevilgningen mellom sammenlignbare høgskoler. Skjevhetene de høgere utdanningsinstitusjonene i mellom er dokumentert i flere utredninger, både fra enkeltinstitusjoner og nasjonalt, senest fra Høgskolen i Hedmark. Siden finansieringsordningen ble innført i 2002 har det fra KDs side ikke vært gjort forsøk på å rette opp skjevhetene, selv om en evaluering ble meldt allerede i budsjettdokumentet I 2008 skulle HiST ha hatt ca 100 mill i pluss, for å være på samme nivå og ha de samme rammevilkår som høgskolene i Oslo og Bergen. HiST er opptatt av studentenes lik rett til utdanning under de samme rammevilkår som ellers i storbyene i landet. I dette tallet er det korrigert for ulikheter høgskolene i mellom, bla i forhold til studietilbud, som jo kan rettferdiggjøre forskjeller i bevilgningene. KD har i 2008 satt ned et internt prosjekt i departementet som skal vurdere finansieringsordningen innen høyere utdanning. Statsråden har sagt at man vil avvente denne utredningen. Denne kommer i mai/juni 2009, men signalene tilsier at utvalget ikke vil komme med forslag til endringer i/justeringer av basisbevilgningene, men heller ha fokus på nye resultatindikatorer for sektoren. Konsekvensene av vurderingen av finansieringsmodellen vil presenteres i Regjeringens budsjettframlegg for (primo oktober). Vi ved HiST har investert betydelig arbeid for å sørge for at skjevhetene i basisbevilgningen rettes opp med statsbudsjettet for HiST har en rekke regionale og nasjonale støttespillere som vi samarbeider med. I første rekke er dette organisasjoner og personer med et stort engasjement for regionen, blant annet politikere og samarbeidspartnere fra regionen. HiST har hatt dialog med Trondheim kommune, Sør Trøndelag Fylkeskommune, kommunene i Sør Trøndelag, NHO og NiT (Næringsforeningen). I tillegg har HiST møtt Trøndelagsbenken på Stortinget og andre politikere for å informere og møtt et stort engasjement og positiv vilje. To Side 9 av 16

10 stortingsrepresentanter har også tatt opp spørsmålet om basisbevilgningen og HiST dårlige budsjettsituasjon i Stortingets spørretime. Tjenestemannsorganisasjonene og studentene ved HiST har også engasjert seg i saken, og satt den på dagsorden i forskjellige fora. Tjenestemannsorganisasjonene har bl.a. på eget initiativ hatt møte med representanter for KDs politiske ledelse hvor det har vært fokus på problemene knyttet til lav basisbevilgning for HiST i kobling med de aktuelle vedtakene i omstillingssaken. Rektor er glad for dette engasjementet. HiST har sammen med Høgskolene i Hedmark, Molde og Volda, som alle er underbudsjettert, sendt brev til statsråden om saken. HiST har også alene sendt brev til statsråden og KUF komiteen. HiST har i tillegg brukt media aktivt og det har også mange av samarbeidspartnerne. I Etatsstyringsmøtet kom ikke departementets administrative ledelse med signaler som kan tolkes positivt i forhold til HiST sitt mål om å bedre sin finansielle situasjon, snarere tvert i mot. Sammen med 4 andre høgskoler (Hedmark, Volda, Buskerud og Molde) er HiST invitert til eget møte med politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet om disse høgskolenes økonomiske situasjon (8. juni d.å). Rektor vil rapportere tilbake til Høgskolestyret på møtet juni. Avdelingens budsjettering Enhetene har i sine budsjettforslag vurdert nøye mulighetene for å øke inntektene og redusere kostnadene. Innen bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV) er inntektene allerede fastsatt (foruten 2011 som er estimert), slik at resultatet påvirkes i hovedsak gjennom reduserte kostnader. Enhetene har redusert sine driftkostnader betydelig for å skjerme lønns- og personalkostnader, og derigjennom redusert omstillingsbehovet i antall årsverk. Driftkostnadene er som tidligere nevnt på et så lavt nivå at de ikke gir rom for forsvarlig støtte av den faglige og administrative driften. Dette er en situasjon som høgskolen ikke kan fortsette med over en lang periode uten at det vil få betydning for vår kvalitet og produksjon. Enhetene har i tillegg redusert sin bruk av timelærere, midlertidige engasjement, etc. For den bidragsfinansierte virksomhet (BA) og oppdragsfinansierte virksomhet (OA) jobbes det både ved avdelingene og i administrasjonen, kontinuerlig og målbevist for å øke aktivitetene, et arbeid som må fortsette. Det er som sagt knyttet usikkerhet til budsjettene som er gitt av avdelingene for disse aktiviteter. Samordning av administrative tjenester Høgskolen har gjennom prosjektet OPTIMA (optimal service og ressursutnyttelse) analysert de samlede administrative tjenestene og foreslått samordning, samt nye rutiner innen utvalgte fokusområder innen studieadministrasjon, bibliotek og personaladministrasjon. Forslagene innebærer en reduksjon i størrelsesorden 4-6 årsverk. Tiltakene berører administrative prosesser både i høgskoleadministrasjonens seksjoner og i avdelingene. Rektor har sluttet seg til de forslagene som er fremmet, og det er startet et implementeringsarbeid. Dette arbeidet er noe forsinket mht de nødvendige medbestemmelsesprosesser mellom ledelsen og tjenestemannsorganisasjonene. Side 10 av 16

11 Tjenestemannsorganisasjonene hevder at forslagene er av en art som det skal forhandles om i henhold til Hovedavtalen i Staten. Arbeidsgiver er uenig, da det har vært representativt sammensatte utvalg som har arbeidet frem løsningene. KD mener at videre avklaring må gjøres gjennom en rettstvist etter Hovedavtalen 47, hvor partsforholdet vil være Hovedsammenslutningene sentralt og Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Det vil eventuelt være opp til tjenestemannsorganisasjonene ved HiST å søke saken brakt inn til behandling hos de sentrale partene. Det er rektors ønske at disse avklaringene skjer raskt, og at arbeidet med å implementere forslagene fra Optima-prosjektet kan fortsette. Rektor ønsker at OPTIMA-prosjektet, med den restrukturering og endring prosjektet nå gjennomgår, skal være et verktøy for å oppnå en effektiv og rasjonell administrasjon. 2.7 Rektors vurdering av endring av ressursfordeling innad i høgskolen I henhold til høgskolens interne budsjettmodell tildeler Høgskolestyret hver enhet en økonomisk ramme for neste budsjettår. Denne rammen angir de økonomiske ressurser enhetene har til disposisjon, rammer som skal overholdes. Høgskolestyret har mulighet for å omfordele midler fra de enhetene som har positiv avsetning, til enheter som har negativ avsetning. Rektor anbefaler imidlertid ikke denne fremgangsmåten av flere grunner. Prinsipielt impliserer slik overføring en fortløpende endring av høgskolens interne budsjettmodell. I tillegg fratar dette enhetene styring og ansvar, og mulighet til å planlegge virksomheten i et langtidsperspektiv. Det er også et vesentlig moment at det i stor grad er knyttet forpliktelser til de midler som settes av årlig. En omfordeling av disse midlene vil da sette en stopper for den aktiviteten som er igangsatt og planlagt avsluttet i kommende perioder. Rektor mener at en ordning hvor enhetene er ansvarlig for langtidsperiodenes avsetning (akkumulerte resultat), er en bedre ordning. En slik ordning forutsetter at høgskolen avsetter midler for å møte svingninger i inntektene og kostnadene. Rektor ønsker å avvente KD sin utredning angående ny budsjettmodell for sektoren, før tilsvarende arbeid iverksettes med høgskolens interne modell. En mulighet for å bedre de årlige resultatene i perioden, er å utsette investeringer ved enkelte enheter, investeringer som f eks laboratorieoppgraderinger og lignende, og så låne ut midler til enheter med underskudd. Rektor ønsker at dette skal vurderes, men det må i hvert tilfelle individuelt vurderes ut fra både faglige og økonomiske behov. Langsiktige prosjekter, som understøtter vår strategiske plan, som for eksempel Campusutvikling, nye PhD, masterutdanning og lignende, bør vurderes ut i fra et bredt spekter av argumenter. Rektor mener slike prosjekter er særs viktige for høgskolens videre utvikling, og at de bør tillegges prioritet. Side 11 av 16

12 2.8 Kommentar til enhetenes langtidsbudsjetter og omstillingsbehov. Kommentarene bygger på innsendte langtidsbudsjetter fra enhetene og innsendte kommentarer og følgeskriv. Jfr. vedlagte budsjett/ prognoseoversikter over HiST totalt og alle avdelinger/høgskoleadministrasjonen. Avdeling for teknologi (AFT) AFT går i balanse i planperioden og har derfor ikke signalisert et ytterlig omstillingsbehov. Avdelingen vil i løpet av 2010 bygge ned sin positive avsetning, men anser ikke dette som problematisk så lenge det dreier seg om en planmessig styring. Avdeling for helse- og sosialfag (AHS) AHS går med et lite underskudd i planperioden innkalkulert omstillingsbehov på 3 årsverk. Avdelingen mener de vil opparbeide positiv avsetning i løpet av AHS mener omstillingsbehovet vil kunne løses ved naturlig avgang og interne tiltak, slik at det de bemanningsmessige konsekvenser blir minst mulig. Skal avdelingen gå i akkumulert balanse i perioden er omstillingsbehovet 4 årsverk. Avdelingen har redusert sitt driftbudsjett til et nivå som avdelingen mener er bekymringsfullt og ikke kan fortsette over en lengre periode. AHS angir at den største risiko er om studieprogrammene klarer å opprettholde sin studiepoengsproduksjon og holde de økonomiske rammer som er satt. Avdeling for informatikk og e-læring (AITeL) AITeL går med et ubetydelig underskudd i planperioden, og har ikke signalisert et ytterlig omstillingsbehov. Avdeling for tolk- og lærerutdanning (ALT) ALT har budsjettert med et akkumulert underskudd på 3,6 mill. kroner innen BFV i planperioden. I sitt budsjett har avdelingen innkalkulert følgende stillingsutvikling: 2009: 92 stillinger 2010: 88 stillinger 2011: 82 stillinger Avdelingen vil i år nå sitt mål på 92 stillinger, og har derfor for planperioden angitt et omstillingsbehov på 10 årsverk for å nå angitte budsjett. ALT mener dette kan oppnås gjennom avslutning av midlertidige arbeidsforhold samt ikke å tilsette i stillinger som blir ledige. For å oppnå positiv avsetning ut av planperioden er omstillingsbehovet 15 årsverk. ALT påpeker at de har et personalmessig strukturproblem for å kunne møte nye aktiviteter så som videreutdanninger, som vil kreve innsats av allerede sterkt belastede fagseksjoner. Risikoer ved omstillingsbehovet er at små fagseksjoner kan rammes hardt og at mål om å opprettholde undervisningstilbudet kan ramme FoUaktiviteten. Avdeling for mat- og medisinsk teknologi (AMMT) AMMT går med positiv avsetning ut av planperioden og har derfor ikke signalisert et omstillingsbehov. Avdeling for sykepleierutdanning (ASP) ASP går positiv avsetning ut av planperioden og har derfor ikke signalisert et omstillingsbehov. Avdeling Trondheim økonomiske høgskole (TØH) TØH har for planperioden budsjettert med en negativ avsetning ut av planperioden på 1,5 mill. kroner. Avdelingen går hvert år med et positivt resultat, men sliter med en Side 12 av 16

13 stor negativ avsetning inn i planperioden. Avdelingen mener de kan gjøre nødvendig tilpassing av personalkostnadene til budsjettforslaget gjennom færre timelærere, og har derfor ikke et omstillingsbehov. For å oppnå positiv avsetning ut av planperioden er omstillingsbehovet 3 årsverk. Avdelingen påpeker at omstillingen vil resultere i et forverret forhold mellom antall studenter per fagperson, noe som øker sårbarheten ved sykdom og fravær. Arbeidspresset i fagstab og administrasjon er nå så stort at avdelingen har vanskeligheter med å øke sin bidrags- og oppdragfinansierte virksomhet. Høgskoleadministrasjonen (HA) HA har i gjennom budsjettvedtaket for 2009 blitt pålagt en reduksjon tilsvarende 7 årsverk. I tillegg bør det påpekes at i budsjettet for 2008 var HA allerede pålagt en nedskjæring på 4 mill. kroner. I HAs seksjoner holdes stillinger ledig for å møte omstillingsbehovet på 7 årsverk, slik at den reelle bemanningsmessige konsekvens er mindre enn omstillingsbehovet. I første omgang vil omstillingsvedtaket innebære for HA stans i innleie av personell i fm sykerfravær, permisjoner og lignende, samt at stillinger vil bli holdt ubesatt ved ledighet. Konsekvensene av dette vil raskt bli en reduksjon i omfang og kvalitet på de tjenester HA skal levere. Utfyllende om Høgskoleadministrasjonens budsjett: Langtidsbudsjettet for planperioden er inndelt i avdelingene, drift av høgskolens seksjoner, infrastruktur, fellestiltak og ufordelte midler. HA-budsjettets inndeling i tre deler er gjort for å tydeliggjøre forskjellen mellom driften av HA-seksjonene (lønns- og personalkostnader og ordinære driftsmidler i HA), infrastruktur (husleie, renhold, bygningers drift, ikt-lisenser, etc) og fellestiltak (felles HiST-prosjekter, HiSTs andel av stipendiatlønninger, etc.). Budsjettet for drift av HA-seksjonene er i henhold til høgskolestyrets budsjettvedtak for 2009 og justert for pris- og lønnsvekst i 2010 og Overførte midler for infrastruktur og fellestiltak er i hovedsak midler for aktiviteter som er igangsatt, men ikke fullført, samt strategiske avsetninger Vedleggets Ufordelte midler Ufordelte midler er midler som ennå ikke er fordelt ut til enhetene, for eksempel nye midler fra revidert nasjonalbudsjett og lignende. For en stor del av disse midler følger det med forpliktelser til aktivitet, så rektor mener at disse midler ved utdeling til enhetene i første omgang vil generere tilsvarende kostnader, slik at høgskolens balanse ikke påvirkes i nevneverdig grad. Det bør påpekes at ufordelte midler er innsummert i totaloversikten for HiST. Side 13 av 16

14 3. Lover, regelverk og tidligere vedtak Lover, regelverk og avtaler: Arbeidsmiljøloven ( ) Hovedavtalen i Staten ( hovedavtalen_i_staten_med_kolofon.pdf ) Tilpasningsavtale til hovedavtalen (HiST ansattportal) Lokal omstillingsavtale (HiST ansattportal) Tidligere vedtak: HS-V-020/2008: 1) Med bakgrunn høgskolens økonomiske situasjon, beslutter styret at det er behov for å gjennomføre omstillingsprosesser med sikte på å bringe samsvar mellom høgskolens totale aktivitetsnivå og de fastsatte, samt estimerte og forventede ressursrammer. Arbeidet starter fra dags dato. 2) Omstillingsprosessene skal gjennomføres på grunnlag av den lokale Omstillingsavtale for HiST av ) En ny sak legges fram i junimøtet hvor en grundigere situasjonsbeskrivelse og analyse av situasjonen legges fram. Områder som det må redegjøres for er bl.a.: - Hvilke bevilgningsfinansierte prosjekter som er igangsatt og som er planlagt igangsatt. - Estimere merforbruk/mindreforbruk av bevilgningsfinansierte midler (balanseposter) pr , pr og pr for de ulikeavdelingene og HA. - Mulige tiltak som kan settes i gang innenfor FoU og eksternfinansierte virksomhet ved AHS i løpet av en to-årsperiode. - Årsverkutviklingen ved HA de siste 3-5 årene - Et konkret budsjett ift en omstillingsprosess - En oversikt over alderssammensetning ved HiST, naturlige avganger de siste fem årene, og naturlige avganger de neste fem årene. - Overgang til andre jobber utenfor HIST. 4) Styret gir rektor fullmakt til å planlegge og organisere en omstillingsprosess. Før den igangsettes skal planene forelegges styret til vurdering og godkjenning. 5) Det innføres stillingsstopp med umiddelbar virkning. 6) Styret ser det som en svært viktig oppgave å sikre at regjeringen blir klar over den alvorlige situasjonen ved HiST, slik at dette kan få konsekvenser for statsbudsjettet i 2009 gjennom økte ressurser. HS-V-024/2008: 1. Det er behov for å iverksette ekstraordinære tiltak som retter opp ubalansen mellom inntekter og kostnader i 2009, og som på lang sikt gir høgskolen et sunt økonomisk fundament. Dette kan bety tiltak for å øke inntektene, direkte innsparinger og tiltak for bemanningstilpasninger. 2. Når det gjelder direkte innsparinger, oppfordrer styret avdelingene og HA til å vise nøysomhet i overgangsfasen, og unngå alle utgifter som ikke er strengt nødvendige. 3. Det er styrets holdning at oppsigelser av fast tilsatte må være absolutt siste utvei. 4. Styret arbeider videre for å rette opp dagens skjevfordeling av basisbevilgningen. I tillegg til dette må det arbeides langsiktig for å bedre rammevilkårene knyttet til økte arealkostnader. 5. Styret slutter seg til den framlagte framdriftsplanen. HS-V-041/2008: 1. Styret tar til etterretning rektors rapport om status for arbeidet med omstillingsprosessen ved HiST. 2. Styret legger til grunn bruken av virkemidler slik dette er regulert i høgskolens omstillingsavtale. Side 14 av 16

15 3. Styret opprettholder sitt prinsipielle syn på at oppsigelser er siste utvei. I vurdering aveventuell overtallighet skal hele virksomhetens kompetansebehov legges til grunn, i tillegg til bærende prinsipper. HS-V-054/2008: 1. Høgskolens økonomiske situasjon i planperioden er bekymringsfull. For å ta høyde for økningen i lønns- og pensjonskostnadene, er det behov for et kostnadskutt i størrelsesorden 9,5 mill kr i 2009, 16 mill kr i 2010 og 12 mill kr i For å sikre at det avsettes midler til nødvendig kompetanseheving og faglig utvikling, tas kostnadsreduksjonen primært gjennom reduksjon i antall årsverk. Bemanningstilpasningen søkes gjort uten bruk av oppsigelser, og innenfor rammen av Omstillingsavtalen. 2. Styret ønsker at det fortsatt arbeides for å sikre handlingsrom til faglig utvikling. 3. Styret ønsker at man prioriterer støtte til FOU-midler med utgangspunkt i innkomne FoU søknader, fordi dette er viktig innsats for faglig utvikling og for å utløse eksterne inntekter. Endelig tildelt beløp må baseres på en økonomisk totalvurdering når man har tilstrekkelig kjennskap til resultat for Om mulig vil det totale beløpet i 2009 minst bli like stort som i 2008* (*Jfr. HS-V-050/08, pkt 1 Sentrale FoU-midler). 4. Det avsettes midler til strategi- og omstillingstiltak som fremmer nytenkning og samhandling på tvers av studieprogram og avdelinger. I tillegg må det arbeides mot et felles normsett for ressursberegning av de ulike fag og studier der hvor dette skaper hindringer for samhandling og god ressursstyring. 5. Enhetene får tildelt en ramme for 2009, og virksomheten må tilpasses denne rammen. En eventuell overskridelse av rammen må godkjennes av rektor etter søknad. 6. Rektor bes om å arbeide for å finne løsninger for AMMT innenfor dagens øvrige avdelingsstruktur. Styret ber om at det framlegges en sak i styremøtet i februar med forslag til løsning. 7. Rektor bes videre om å vurdere avdelingsstrukturen ved HiST som en del av strategiarbeidet. Orienterings- og drøftingssaker: HS-O-020/08, HS-D-002/09 Informasjonskilde: Fornyings- og administrasjonsdepartementets (FAD) omstillingsinformasjon: 4. Risikovurdering KD sitt sterke fokus på HiST sin økonomiske situasjon og at høgskolen ikke har anledning til noe år å være i negativ avsetning, gir HiST ingen annet alternativ enn til enhver tid å hå positiv avsetning. De største økonomiske risikoer for høgskolen er at avsetningen i planperioden nærmer seg null og at inntektene og kostnadene fort kan endre seg slik at høgskolen har negativ avsetning. Selv små endringer i inntekter og kostnader er utslagsgivende. I tillegg foreligger KD sitt signal om at endring i basisbevilgningen er lite sannsynlig. Et omstillingsbehov kan lede til at høgskolens faglige og administrative aktiviteter blir kvalitativt skadelidende, og at resultatet dermed påvirkes i negativ retning gjennom at høgskolens attraksjon og produksjon synker. Side 15 av 16

16 Like sannsynlig er at omstillingsarbeidet kan lede til at endringer og tiltak vil oppfattes som positive endringer og bedring av høgskolens kvalitet. Omstilling er en mulighet. I omstillingsarbeidet er det en risiko at effektivisering av tiltakene tar så lang tid at de ikke er tilstrekkelige. Høgskolen bør derfor snarest gjøre de nødvendige tiltak, og jevnlig følge opp med nye analyser og justeringer av tiltaksporteføljen. 5. Saksutredningsprosessen en beskrivelse Siden saken ble drøftet i høgskolestyrets møte har saksutredningen, foruten normal saksutredning, foregått ved at: Avdelingene og administrasjon har utarbeidet nye landtidsbudsjetter for , reviderte bemanningsplaner og vurdert behovet for omstilling. Avdelingene ble i tilegg bedt, ved behov, å framføre en konsekvensanalyse og risikoanalyse. Saken har vært drøftet i ledermøte og Saken har vært opp til foreløpig drøfting med tjenestemannsorganisasjonene i IDFmøte hvor rektor inviterte til en dugnad om konstruktive forslag og tiltak som kan bidra til at høgskolen kommer gjennom situasjonen på en best mulig måte til alles beste. I diskusjonen var tjenestemannsorganisasjonene opptatt av å spille en aktiv rolle i prosessen, og framførte synspunkt og momenter som vil bidra til bedre beslutninger og videre arbeid med omstillingssaken. Det endelige saksnotat blir framlagt til ordinær drøfting i IDF-møte. Se referat fra IDFmøter. ***** Side 16 av 16