Oversett eller oversatt?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oversett eller oversatt?"

Transkript

1 Oversett eller oversatt? Samfunnsfaglige tema i norsk barnehage Kjetil Børhaug og Yvonne Bakken INNLEDNING Historisk har førskolelærerne hatt forholdsvis stor frihet til å utforme innhold og arbeidsmåter i barnehagen. Det er ikke før i 1996 vi får føringer fra nasjonale barnehagemyndigheter om hva barnehagens innhold skal være, i den første rammeplanen. Dette må ses i sammenheng med en bredere tendens til å se barnehagen mer entydig som et ledd i utdanningssystemet (Børhaug, Helgøy, Homme, Lotsberg, & Ludvigsen, 2011; Vatne, 2012). Det legges mer vekt på læring og barnehagen ble i 2005 omdefinert til utdanningspolitikk ved at feltet ble overflyttet til Kunnskapsdepartementet. Med oppfatningen av barnehagen som ledd i utdanningssystemet kommer også en tydeligere statlig ambisjon om å regulere utdanningsvirksomheten som foregår i barnehagen. I gjeldende rammeplan tar det form av fagområder som er parallelle med skolens fag, som man forventer at barnehagen skal prioritere. Denne innføringen av fagområder fra 1996 representerer en endring i rammebetingelsene for barnehagens pedagogiske virksomhet, eller i barnehagens faglige jurisdiksjon, forå bruke Abbots begrep (Eriksen). Det er ikke uventet av barnehagelærerne er tvetydige i møtet med slik tiltagende regulering. Yrkesgrupper med profesjonsambisjoner vil vanligvis vektlegge så stor autonomi som mulig. Mange har ytret bekymring om at den nordiske modellen, dvs barnehagen som noe annet en skolen med dens fag, formelle rammer og klasser, fortrenges av skolens pedagogikk og arbeidsmåte. «Skolsk», kaller noen skolens pedagogikk. Man ser ut til å anta at en formalisert, fagsentrert pedagogikk tvinges inn i norske barnehager med uheldige konsekvenser. Noe av den samme skepsis kommer til uttrykk når Utdanningsforbundet, barnehagelærernes organisasjon, protesterer mot lovfesting av barnehageeiers rett til å bestemme hvilke metoder man skal bruke i barnehagen. Barnehagesektoren preget av sterk institusjonalisering av viktige verdier og sterkt institusjonaliserte organisasjoner er vanskelige å endre på tvers av de innarbeidede grunnverdier (Powell & DiMaggio, 1991). Organisasjoner er strategiske i møte med krav om bestemte arbeids- og organisasjonsmåter og de vil kunne overse det som ikke ses som hensiktsmessige. Noen ganger med god grunn (Offerdal, 1992). 1

2 Kjell Arne Røvik legger vekt på at det organisasjoner i møte med krav om endrede arbeids- og organisasjonsformer ikke bare godtar eller overser (2007). De er vel så ofte involvert i blandingsformer der de hverken overser eller passivt godtar, men prøver å oversette de nye ideene inn i egen etablert praksis og det som kan fungere der. Det kan kreve nokså betydelig omfortolkning av nye standarder. I dette nyinstiusjonelle perspektivet vil man vente at rammeplanens krav om fagområder enten ville blitt oversett og oppløst i den uformelle, tverrfaglige arbeidsmåten barnehagene har hatt, eller oversatt til noe som kan fungere lokalt. Det er disse prosessene som gjør at Goodlad skiller mellom den oppfattede og den iverksatte læreplan lokalt. Muligheten til slike fortolkninger og oversettelser øker når kravene er tvetydige og uklare, Typiske er også Rammeplanen tvetydig, på den ene siden innfører den fagområder, på den annen side argumenterer den for at den barnehagepedagogiske tradisjonen skal videreføres. Ja, Rammeplanen er så pass løst definert at den forutsetter et betydelig lokalt oversettelsesarbeid. Spørsmålet er i hvilken grad barnehagen overser de faglige ambisjonene i rammeplanen eller om de går inn i oversettelsesprosesser. I en kort artikkel som denne er det ikke mulig å analysere mer enn ett av barnehagens fagområder. Vi har valgt fagområdet nærmiljø og samfunn fordi det er av de fagområdet vi vet minst om. Siktemålet med artikkelen er å gi et bidrag til kunnskap om hvilke virkninger det har at barnehagen i stigende grad forventes å vektlegge læring for barn, knyttet til fagområder og det er, sekundært, å gi bedre innsikt i hvordan det arbeides med akkurat dette fagområdet i barnehagen. Vi skal videre først gi en bakgrunn av hvordan rammeplanen rammer inn og definerer fagområdet Nærmiljø og samfunn. Deretter skal vi vise at noen tema innenfor nærmiljø og samfunns har vi undersøkelser om, men mange tema har vi ikke forskning på. Problemstillingen blir på denne bakgrunn: i hvilken grad og hvordan iverksettes rammeplanens fagområde Nærmiljø og lokalsamfunn? Vi skal gjøre rede for det empiriske materialet og analysere det i lys av ulike forventninger til hvordan barnehagene kan tenkes å inkorporere fagområder i en praksis hvor fag er et fremmedelement. Datamaterialet her stammer fra SOL-undersøkelsen, et forskningsprosjekt om styringsutfordringer, organisasjon og ledelse i barnehagesektoren (Børhaug et al., 2011). I tillegg til kvalitative intervjuer, ble omfattende spørreskjema i 2009 besvart av 1462 barnehager. Data er også hentet fra et nyere prosjekt, Ledelse for læring, som i 2014 sendte et spørreskjema til rundt 1300 barnehagestyrere. 2

3 RAMMEPLANEN OG FAGOMRÅDET «NÆRMILJØ OG SAMFUNN» Rammeplan for barnehagen (Kunnskapsdepartementet 2010) er å forstå som en maksimumsplan som gir vide rammer for arbeidet, ifølge Berge og Alvestad (2007) De peker på at rammeplanen med sin vekt på prosessmål fremfor resultatmål fastholder et fokus på hva barna som gruppe skal oppleve og erfare. Målene er rettet mot barnas opplevelser og læring, og planen understreker at det er selve læringsområdet og arbeidsmåtene barna skal bli kjent med i barnehagen (2007:185). Slik blir det hevdet at den nye rammeplanen fortsatt bygger på de samme grunnprinsippene og den brede, helhetlige tilnærmingen som vi kjenner som norsk Rhedding-Jones hevder for øvrig i et kritisk perspektiv på Rammeplanen at diskurser om læring og undervisning overtar for diskurser om omsorg (2007:110). Nå er ikke læring noe nytt fenomen i barnehagen, men læring har fått en tydeligere posisjon i de nasjonale styringsdokumentene - særlig med henblikk på de syv fagområdene i Rammeplanen. Kunnskapsdepartementet påpeker at hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt og sjelden vil opptre isolert (2011:39) Vi kan i alle fall fastslå at samfunnsfaget er et stort og omfattende område også i barnehagesammenheng, noe som bekreftes i Rammeplanen. Under følger en redegjørelse av Rammeplanens fagområde Nærmiljø og samfunn, som vi skal se opererer med vide og abstrakte begreper som kultur, demokrati og samfunn. Det ser ut til at rammeplanen legger opp til en slags organisk helhet i begrepsbruken: I rammeplanens avsnitt om barnehagens verdigrunnlag (kapittel 1.3) finner vi formuleringer som også hentes opp igjen i form av prosessmål under fagområdet Nærmiljø og samfunn. Det er viktig å fremme forvalteransvaret overfor natur og kultur og ansvaret for menneskers liv og helse allerede i barnehagen ( ) I et globalt perspektiv er det av stor betydning av barn utvikler nestekjærlighet og solidariske holdninger. Barnehagen skal legge grunnlag for livslang læring og deltagelse i et demokratisk samfunn (KD 2011:12) Blar vi oss videre frem til fagområdet for Nærmiljø og samfunn (kapittel 3.6), finner vi der ulike prosessmål som omhandler opplevelser og læring om et stort spekter innenfor kategorien samfunnsfag. Heriblant betydningen av fellesskapet og barnets rolle der, bomiljø og nærmiljø, kjønn og likestilling, lokalhistorie og kultur, samisk urbefolkning. Her fastslås deretter at dette må innbefatte arbeid med demokrati, menneskerettigheter, barnekonvensjonen, likestilling, mobbing og rasisme, lokalmiljø, arbeidsplasser og institusjoner, medier (2011:48). Flere av disse emnene har også egne utdypende temahefter til bruk i barnehagen det gjelder f.eks om likestilling, om språklig og kulturelt mangfold, om natur og miljø, om ikt, om barns medvirkning, om samisk kultur (Regjeringen.no/Kunnskapsdepartementet). 3

4 Følgende deltema som presenteres under fagområdet Nærmiljø og samfunn, taler for at barnehagen skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Fagområdet omfatter også medienes betydning for barns hverdag. For oversiktens skyld vil vi sammenfatte de ulike deltema i noen samlende og beskrivende kategorier. Disse vil kunne overlappe hverandre, som det er vanlig i barnehagens tema-arbeid. Deltagelse i og påvirkning av fellesskapet, erfaring med demokrati gjennom medvirkning. Følge demokratiske prinsipper i det daglige arbeidet, barna får erfare at de er verdifulle og viktige for fellesskapet Likestilling mellom jenter og gutter arbeide for at begge kjønn får varierte utfordringer og like mye oppmerksomhet Opplevelser og erfaringer i nærmiljøet være oppdatert og opptatt av samfunnet og vise interesse for barns bomiljø og lokalmiljøets mange muligheter. Meningsfylte møter med personer, arbeidsplasser og institusjoner i barnehagens nærmiljø Historiske endringer i lokalmiljø, kultur og tradisjoner utvikle forståelse for ulike tradisjoner og levesett (Miljøarbeid) bruke nærmiljøets ressurser til gode opplevelser og læringsmuligheter tilpasset barnas forutsetninger og interesser og sørge for at barnehagen bidrar aktivt i nærmiljøet sitt Internasjonalt arbeid, solidaritet, rasisme sørge for at barna utvider sin forståelse om kulturelle likheter og forskjeller og arbeide for et inkluderende miljø Menneskerettigheter, barnekonvensjonen gi barna begynnende kunnskap om betydningen av disse Samene, Norges urbefolkning kjennskap til deler av samisk kultur og hverdagsliv Fagområdet omfatter også medienes betydning for barnas hverdag (2011:47), derigjennom bruke litteratur og medienes muligheter for å utvide og utdype barnas erfaringer og læring. Bidra til at barna kan forholde seg nysgjerrige og kritiske til det som formidles gjennom mediebildet For øvrig er det sånn at arbeidsmåter og metoder nesten ikke omtales i Rammeplanen, sammenlignet med rammeplanen av 1995 (Moser og Røthle 2007) De viser til at departementet (KD, 2006) også her velger å fremheve betydningen av et helhetlig læringssyn, hvor omsorg, lek og læring er sentrale deler av barnehagens innhold, og mener at det pedagogiske grunnsynet og barnesynet blir videreført i sin helhet og at det kanskje får enda større vekt gjennom fokusering på barn som 4

5 medvirkende aktører (2007:18). Det ser altså ut til at også den nye rammeplanen støtter tradisjonell barnehagepedagogikk. Del-temaene som beskrives kort under fagområdene, tar også høyde for å møte barna der de er; de skal tilpasses enkeltbarnet og barnegruppen og lokalsamfunnet. (KD 40:2011). Planen er slik tvetydig, den krever både endring og kontinuitet, og åpner derfor nettopp for lokale tolkninger hvor man kan overse eller oversette på ulike måter. FORSKNING OM «NÆRMILJØ OG SAMFUNN» Da rammeplan for barnehagen i sin tid ble innført, var hovedintensjonen å sikre kvalitet i det sosiale samspillet i barnehagen og sikre at arbeidet med fagområdene ( kulturformidling ) ble synliggjort gjennom et barnehageår. For øvrig var planen preget av vage formuleringer, og en undersøkelse to år etter viste at arbeidet med fagområdene ikke hadde fått samme gjennomslag som arbeidet med det sosiale samspillet (Brostrøm m/fl 2001:46). Forfatterne kommenterer at den iverksatte læreplanen er mer i samsvar med den formelle når det gjelder lek og sosialt samspill, mens det er mindre samsvar når det gjelder kulturformidlingen. Det er gjort forholdsvis lite forskning på hvordan samfunnsfaglige tema, slik de fremkommer i Rammeplanen, iverksettes i barnehager. Et unntak er imidlertid pedagogisk arbeid med likestilling i barnehagen, som også er et tema som løftes frem under fagområdet Nærmiljø og samfunn i rammeplanen. Her har det blitt gjort noen studier og utviklingsarbeid de siste årene, hvor en fellesnevner har vært Kunnskapsdepartementets handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæringen Kolle og Nyhus (2013) finner at likestillingsarbeidet blir nedprioritert. Nedprioriteringen av likestillingsarbeid kan henge sammen med forestillingen om at likestillingen har kommet så langt i Norge, og at de unge har andre holdninger til likestilling enn eldre. En annen rapport indikerer at likestillingsforståelsene som barnehagepersonalet posisjonerer seg innenfor er likestilling forstått som likebehandling, likeverd og likhet (Voll, Børve og Verstad 2010:9). Dermed ser man seg kanskje ferdig, da dette anses som oppnådd? Rapporten fra Høgskolen i Nord-Trøndelag oppsummerer et forskings- og utviklingssamarbeid med målsetting å integrere likestillingsperspektiv som del av det daglige arbeidet. I tillegg vil de bidra til å synliggjøre betydningen av menn i barnehagen og rekruttering av menn til førskolelæreryrket. Et av funnene er at voksne inngår i konstruksjonen av kjønnede lekekulturer, og slik bidrar til en tradisjonell maskulinitetspraksis og en tradisjonell femininitetspraksis der gutter fremstilles som å være fysisk aktive, mens jenter beskrives som stille og fingernemme. I en spørreundersøkelse tilknyttet dette prosjektet, viser 87% av barnehagene i Trøndelag at de ikke har arbeidet med likestilling fordi de har prioritert å arbeide med andre tema (2010:13). Moe og Nordvik (2012) viser også til at etter flere stille år har temaet 5

6 fått en fornyet interesse. De har analysert praksisfortellinger fra to barnehager i et kjønnsdiskursivt perspektiv og finner spor etter henholdsvis biologiske-, kultur/miljøpåvirknings-, og utviklingspsykologiske kjønnsdiskurser. Ser vi på Rammeplanens begrep om medvirkning, er det også et fenomen som skal omslutte hele barnehagevirksomheten, i tillegg til at det hentes opp igjen under fagområdet Nærmiljø og samfunn. Rammeplanen tar utgangspunkt i teksten om barns rett til medvirkning i 3 i barnehageloven og gir utdypende beskrivelser i tilknytning til loven. Argumentasjon og begrunnelser for barns rett til medvirkning kan relateres til et ønske om å myndiggjøre enkeltindividet og verdien av at barn skal være deltakere i en demokratisk sammenheng, ifølge Tholin (2007). Iverksettingen av denne paragrafen kan sies å representere et pedagogisk nybrottsarbeid, og det ser ut til at Baes oppfordring har blitt fulgt om å bruke tid på å utvikle tenkning om hvordan denne retten skal forståes i barnehagesammenheng (Bae 2006 i Tholin 2007). Barns medvirkning i barnehagen tar fremfor alt form av uformell, daglig dialog, og det er desse sidene ved medvirkning for barn det er forsket mest på (Bae, 2006). Det knyttes til daglig samvær, til måltider og turer (Børhaug, 2010). Men medvirkning tar også andre former. For eksempel at det i den delen av dagen der barnehagen eller avdelingen har pedagogisk tilrettelagte aktiviteter tilbys forhåndsplanlagte valg mellom ulike slike aktiviteter. Da møter barna en meny av ulike aktiviteter, og så må de velge hva de vil være med på (Seland, 2009). I en survey til alle norske barnehagar svarte 97% av styrerne at de hadde valg av pedagogisk tilrettelagt aktivitet av og til, 47% ofte (Børhaug 2010). Denne orienteringen ser ut til å være like mye brukt som uformell dialog. Det finnes også eksempler på formaliserte ordninger der barn kan komme med innspill. Med innspill er ment at man registrerer barnas ønsker. Det kan ta form av forslagskasser, barnemøte og brukarundersøkelser i barnegruppa. Børhaugs studie av medvirkning viser også at i alle fall i de 15 barnehagene som det ble samlet inn data i fra, hadde det vært stor motstand mot medvirkning for barn da dette var nytt. Noen steder ble det nok oversett, en stund, men på intervjutidspunktet sa de fleste at de var for medvirkning og hadde funnet egnede former, en oversettelsesprosess hadde funnet sted. Østrem hevder at fagområdene i barnehagen, deriblant nærmiljø og samfunn, og etikk, religion og filosofi - har større potensial til å skape gode relasjoner enn et program for sosial kompetanse (som det satses mye på, ifølge SOL-undersøkelsen). Til tross for dette potensialet, ser dette ut til å være fagområder som det jobbes relativt lite med i barnehagen (Østrem et al 2009 i Moen 2011), og selv om disse fagområdene anses som de mest krevende å jobbe med, har Kunnskapsdepartementet ikke utgitt utdypende temahefter knyttet til disse (Moen 2011:15). 6

7 Mange barnehager jobber med internasjonal solidaritet (Bakken 2004, Bakken og Børhaug 2009). Tendensen i dette arbeidet er at menneskene fra andre samfunn reduseres til hjelpetrengende som er definert ved sine mangler og avhengighet av oss. Det er den store norske bistands- og fredsdiskursen som reproduseres, mer enn forståelse av andre menneskers liv (Tvedt 2003). Nettopp fordi man her arbeider med store kognitive størrelser tar barnas tolkninger mange uventede veier etter disse oppleggene (Bakken, 2015). Disse forskningsarbeidene gir på ingen måte et heldekkende bilde av i hvilken grad fagområdet overses eller tas alvorlig, eller hvordan man i så fall tar det alvorlig gjennom oversettelser og utvikling lokalt. METODE Her er benyttet kvantitativ metode - skriftlig spørreundersøkelser - og kvalitativ metode i form av intervju med 10 barnehagestyrere i Hordaland.Prosjektet Ledelse for læring sendte i 2014 ut et spørreskjema til barnehagestyrere og omtrent 1300 har svart på det. Her er det også spurt om vektleggingen av Nærmiljø og samfunn. SOL-undersøkelsen (Børhaug et al 2011). Til sammen 1462 barnehagestyrere over hele Norge har besvart et omfattende spørreskjema om styring, organisasjon og ledelse i barnehagesektoren. De ble spurt om hvilket satsingsområdet de hadde. Herunder lokalsamfunn, som dekkes store deler av Nærmiljø og samfunn. Ikke minst fordi den fagdidaktiske litteraturen definerer nettopp lokalsamfunnet og konkrete opplevelser der som en hovedinngang til arbeidet med disse tema (Hoås Moen 2011, Aarre og Blom 2012). Av disse har 382 besvart spørsmålet med å krysse av for annet satsingsområde». Dette er et åpent felt som gir rom for respondentenes egne formuleringer. Det viser seg at dette materialet inneholder ulike tilnærminger som i stor grad bruker momenter fra Nærmiljø og samfunn på forskjellige måter. De gir derfor noen pekepinner om i alle noe av det oversettelsesarbeidet som skjer i barnehagene. Det er derfor en litt krevende øvelse å skulle kategorisere svarene som samfunnsfag eller ikke også med tanke på at respondentene har formulert seg mer og mindre presist. Dersom det antydes i svarets ordlyd at det jobbes med i et større, mer samfunnsfaglig perspektiv (som f.eks kulturhistorie eller miljøvern), har vi registrert det. Likeledes har sosial kompetanse eller språk oppgitt alene ikke blitt plassert i denne sammenhengen. Kun begrepet medvirkning, da dette kan gå inn under demokrati, et viktig samfunnsfaglig begrep. Er 7

8 begrepet kultur blitt nevnt, har det blitt plassert, da det etter vår oppfatning antyder en helhetlig/samfunnsfaglig tilnærming. F.eks har vi registrert matkultur, men ikke sunt kosthold, og vi har registrert miljø- og holdningsarbeid, men ikke bevegelse i naturen. Mange av barnehagene oppgir f.eks å jobbe med miljøvern og gårdsdrift, og dette omfatter kjennskap til samspillet mellom mennesker og natur et mål under rammeplanens fagområde Natur, miljø og teknikk (2011:44), men kan også sies å være samfunnsfaglig orientert, slik vi ser det. Det har oppstått noen dilemma tilknyttet enkelte svar og hvorvidt de skal registreres som samfunnsfaglige; for eksempel Maritimt satsingsområde kan det være samfunnsfag? Like godt som gårdsdrift under kategorien Miljø..? Dersom barnehagen har fokus på det maritime som nærmiljø, yrker, næringsveier osv er det jo samfunnsfag, i motsetning til hvis det handler mest om livet i havet; da går det under naturfag... Men her har vi for få opplysninger, og har således utelatt det. Vi har også valgt å utelate de som oppgir sin utvidete kristne formålsparagraf som satsingsområde; selv om dette i sin videste betydning burde kunne registreres som kultur. Ellers har vi systematisert svar fra barnehagestyrere gjennom kvalitative intervjuer - 10 styrere er i SOL-undersøkelsen intervjuet om temaet medvirkning. Selv om intervjusituasjonen ser ut til å avkrefte at styrerne har et bevisst forhold til en formulering i Rammeplanen som omhandler en eventuell kobling mellom medvirkning og tema nærmiljø og samfunn (se avsnittet under) kommer det likevel frem at barnehagene bruker nærmiljøet i ulik grad til turer med ulike formål. Det er særlig innenfor dette feltet det blir relevant å problematisere uformell versus formell, mer systematisk formidling og læring i barnehagen. Dette vil bli nærmere redegjort for i analysedelen. ANALYSE I hvilken grad prioriteres arbeidet med Nærmiljø og samfunn i norsk barnehage? I den nyeste spørreskjemaundersøkelsen ble styrere spurt om de arbeidet systematisk med dette. Svarene i tabell 1 viser at de i betydelig grad gjør det. Tabell 1. Styrernes vurderinger av «I hvilken grad har din barnehage i inneværende barnehageår arbeidet systematisk med Nærmiljø og samfunn». Prosent. Frequency Percent Valid Percent Cumulative Percent Valid Arbeidet svært lite med ,3 1,3 1, ,7 5,8 7, ,0 16,3 23, ,7 34,3 57,7 8

9 ,1 31,6 89,3 Arbeidet svært mye med ,4 10,6 99,8 Vet ikke 2,2,2 100,0 Total ,4 100,0 Missing System 21 1,6 Total ,0 N=1289. Omtrent 75% svarer i den øverste halvparten av skalaen. Det spørres her om det systematiske og det skulle borge for at de her rapporterer en noe mer fokusert innsats enn at man jo er inne på det når det passer slik. Men det er vanskelig å vite, og det reiser nye spørsmål om hvordan de oversetter rammeplanens formuleringer, hvilke deltema det er tale om og hvordan de jobber med dette. Spørreskjemaet fra SOL-undersøkelsen spurte ikke om omfanget av arbeidet med ulike tema i Rammeplanen, men spurte hva barnehagene hadde som satsingsområde. Alle barnehager skal utarbeide en årsplan. Barnehagens eier kan tilpasse planen etter lokale forhold. Spørsmål om innhold og prioriteringer må drøftes i foreldrerådet og i samarbeidsutvalget (KD 2006:49), men verken rammeplanen eller barnehageloven spesifiserer noe sted at barnehagen skal ha et særskilt satsingsområde til en hver tid, så vidt vi kan finne. Når barnehager likevel velger å presentere visse tema som satsingsområder til ulike tider, viser de ønske om at noe skal løftes fram og tydeliggjøres i noen grad enten som fokus hele året, i en kort eller lengre periode eller som del av barnehagens profil. Vi spurte styrerne om hva de på denne måten løftet frem. Her var lokalsamfunnet et av svaralternativene, og resultatet er ikke like oppløftende for samfunnsfaglige tema. Tabell 2. Prosentandel styrere som oppgir ulike satsingsområder. Satsningsområde Frequency Percent Valid Percent Cumulative Percent Valid Ja, frilutsliv ,4 20,0 20,0 Ja, IKT 26 1,8 2,0 22,0 Ja, språkforståelse ,2 25,5 47,6 Ja, tegn og tall 45 3,1 3,5 51,1 Ja, lokalsamfunnet 39 2,7 3,1 54,2 Ja, praktisk-estetiske fag (drama, forming, musikk) 92 6,3 7,2 61,4 Ja, annet ,3 30,2 91,6 9

10 Nei, vi har ikke et overordnet satsningsområde 107 7,3 8,4 100,0 Total ,1 100,0 Missing ,9 Total ,0 N=1270 Den nesten fraværende satsingen på lokalsamfunnet finnes også igjen i intervjumaterialet fra samme periode. De 15 intervjuene var særlig fokusert om barns medvirkning, men ettersom medvirkning også er et ledd i nærmiljø og samfunn ble det stilt oppfølgende spørsmål om de arbeidet med andre deler av dette fagområdet enn medvirkning. De fleste respondentene hadde problemer med å vise til prosjekter eller opplegg de hadde hatt den senere tid som særlig fokuserte dette, De måtte typisk litt tilbake i tid for å finne noe, men viste gjerne til at samfunnsperspektivet var «inne» i mange ting de gjorde uten å være hovedsaken. En av respondentene sa om arbeider med Nærmiljø og samfunn at..noen av de der områdene er nok litt ullne, ja. Sant, vi går jo på tur ( )Det er bare til å stikke fingeren i jorda, det er litt sånn enkelt sagt av meg, men vi har vi gjør det jo. Vi er sikre på at vi gjør det, ja. (Intervju 1) Det kan tenkes at det har skjedd en dramatisk endring fra 2009 til 2014 men det kan også være at funnene fra 2009 tyder på at den nokså brede ivaretagelsen av nærmiljø og lokalsamfunn som fremgår av tabell 1 i betydelig grad tar form av at samfunnsaspektet er sekundært og sporadisk til stede i andre ting. Omtrent alle barnehagene hadde satsingsområde av innholdsmessig karakter. Det er i seg selv et funn som viser at barnehagene driver faglig utvikling og satsinger på rammeplanens tema. I hvilken grad satsing på ett slikt fagområde fortrenger de andre er vanskelig å si, til en viss grad må man vel anta at satsing på for eksempel friluftsliv gir mindre tid til andre tema. Lokalsamfunnet er i så fall, sett i lys av tabell 1 og 2, noe som er med, men som ikke har prioritet. Det kan ha mange årsaker. En er at satsingsområder også er noe barnehager markedsfører seg med, i en tid der mange opplever konkurranse. Slik kan man tolke lokalsamfunnets svake stilling som satsingsområde som uttrykk for hva barnehageledere tror vil gjøre positivt inntrykk på foreldre som skal velge barnehage. Det gir i alle fall mening til den store satsingen på friluft og språk. En annen grunn til at de står så sterkt er at det har vært satt inn ressurser på dette, og det foreligger praktisk-didaktiske metoder og modeller på en annen måte enn for lokalsamfunnet. 10

11 I forhold til vår interesse for hvordan barnehager oversetter og tilpasser til lokal kontekst og utvikler former som fungerer er den lave satsningen på lokalsamfunnet viktig. Dersom vi legger til grunn at utvikling og pedagogisk ledelse fokuseres på det man skal satse på må vi forvente at det skjer lite innovasjon i sektoren knyttet til akkurat dette tema. Mange styrere deltar i nettverk der ideer spres, Kan hende spres det få ideer knyttet til lokalsamfunn, og langt flere knyttet til andre tema. Tabell 2 viser også at en tredjedel har satsingsområder som ikke faller inn under de rammeplanavledede tema som var oppgitt. Det er i samsvar med forventingen om at fagområdene ikkje passer like godt inn i virksomheten overalt. Vi har analysert det de oppgav som «annet» og har funnet 8 kategorier av oppgitte tema som er relevante under fagområdet Nærmiljø og samfunn. En 9. kategori er de som oppgir å arbeide med alle rammeplanens fagområder som deres satsning. 1.Opplevelser og erfaringer i nærmiljøet institusjoner, arbeidsliv 13 stk 2. Internasjonalt arbeid, solidaritet, rasisme, flerkulturalitet 17 stk 3. Historiske endringer i lokalmiljø, kultur og tradisjoner 16 stk 4.Miljøarbeid, miljøvern, gårdsdrift 42 5.Likestilling mellom jenter og gutter 3 stk 6.Menneskerettigheter, barnekonvensjonen 1 stk 7.Samene, Norges urbefolkning 1 stk 8.Deltagelse i og påvirkning av fellesskapet, erfaring med demokrati. Medvirkning 58 stk 9. Har oppgitt rammeplanen eller alle fagområder (eller lignende)som satsingsområde 25 stk) Her er samfunnsfaglige emner tyngre inne og det er tydelig at på noen deler av samfunnstematikken skjer det utvikling og innovasjon i sektoren likevel. De som utmerker seg er medvirkning og miljøarbeid, som styrerne ikke ser som typisk lokalsamfunnstema og som, særlig for miljøsatsning, nok involverer også andre fagområder. Det er påfallende få som arbeider med flerkulturalitet. Det er viktig å huske at disse data er fra 2009 og det kan ha skjedd betydelige endringer på de fem årene. Men hva kan tenkes å ligge i de ulike samfunnsfagrelevante satsningene? I noen grad er det utdypet i det åpne feltet i SOL-spørreskjemaet, der de kunne skrive inn hva «annet» kunne være. I de 15 intevjuene er det også noen indikasjoner på hva arbeid med lokalsamfunnet kan være. 11

12 1.Opplevelser og erfaringer i nærmiljøet institusjoner, arbeidsliv 13 stk I SOL-undersøkelsen har barnehagene som oppgir å ha nærmiljet som satsingsområde blant annet utdypet med følgende tema: om trafikk om samarbeid om trygt nærmiljø sammen med skole og grendalag om byen vår om entreprenørskap. Intervjuene med barnehagestyrere viser også at barnehagene bruker nærmiljøet i ulik grad til turer: De drar på tur i naturen, til bibliotek, butikk, til idrettshallen. Informantene oppgir følgende steder som besøkes mer eller mindre sporadisk: Bibliotek, butikken, bondegård, gamle dager /kulturhistorie, arbeidsplasser, bank, post, gamlehjem, politistasjon, brannstasjon, besøke hverandres hus i nabolaget, kirken, skolen, asylmottak, miljødetektiver i nærmiljø. Aarre og Blom (2012) nevner også flere av disse typiske nærmiljølokasjonene. Ved å besøke disse stedene kan barn aktivisere og forsterke mer og mindre bevisst kunnskap som det allerede har. De vil lære om virksomhetene og deres oppgaver og slik erfare større sammenhenger i samfunnet (2012:118). Barna kan gjerne oppleve at folk har ulike roller, både som arbeidstakere og med andre funksjoner i nærmiljøet slike nettverk blir også barnas nettverk, og barn vil kunne se seg som del av nærmiljøet og det større samfunnet. Som en informant sier: Vi har snakka om kva vi ser når vi er ute på tur (kirka, jernbanen) Asså, at vi set mer ord på og er opptatt av de tingene vi ser på veien, for å bevisstgjøre ungene på hva som er rundt oss (5) Det ser imidlertid ut til å være lite systematikk i dette arbeidet, slik vi tolker styrerne vi gjorde mer av det før er en kommentar som ofte går igjen. Denne endringen over tid kan henge sammen med det har vært stort press på andre pedagogiske mål, f eks språk og sosial kompetanse, og det kan henge sammen med at snittalderen i barnegruppene går nedover. Turer i nærmiljøet er altså en sentral aktivitet i mange barnehager, og disse kobles gjerne indirekte til samfunnsfaglige tema, uten at det jobbes særlig systematisk på dette området (slik også Østrem m/fl bekrefter) I den grad barnehagen jobber med samfunnsfaglige tema, handler det til dels om barnehagens indre liv, og i beste fall det umiddelbare nærmiljø flere årsplaner oppgir f.eks å jobbe med kulturhistorie i nærmiljøet og alle barnehager har fokus på medvirkning, og knytter det til demokrati, uten at barna nødvendigvis presenteres for et videre nivå av dette, slik rammeplanen later til å foreskrive. Materialet tyder på at det ikke er dekkende å skille mellom grundige, planlagte opplegg med samfunnsfokus på den ene siden, og tilfeldige små innspill på den andre. Et særpreg ved barnehagepedagogikken er at den kan blåse opp ting ved behov. En typisk del av formidlingen i barnehagen er av mer uformell, her og nå-karakter (i motsetning til planlagte prosjekter), så flere av 12

13 informantene beskrev hvordan samtaler rundt typiske samfunnsfaglige tema kunne finne sted i daglige situasjoner, som assosiasjon til hva de opplever på turer, og som forlengelse av samtaler. Et eksempel er hvordan de var en tur på et handlesenter i nærmiljøet, og der var det et postkontor som vakte interesse, noe som (spontant) førte til en uke med lek og samtaler om post og frimerker, skriving og posting av brev osv. Et annet eksempel er bedriftsbarnehagen som ofte var inne på temaer som oljeutvinning og Nordsjøen og lønninger og enkle penge-kretsløp nettopp fordi barna hadde foreldre som jobbet i en slik bedrift i nærheten. 2.Internasjonalt arbeid, solidaritet, rasisme, flerkulturalitet 17 stk I den skriftlige undersøkelsen oppgis tema som vennskapsbarnehager i andre land, eventyr fra ulike kulturer, flerkulturelt arbeid og kulturelt mangfold, SOS-barnebyer. Det kan dreie seg om solidaritet i et internasjonalt perspektiv, som å samle inn penger til hjelpeorganisasjoner, men også det å ha en ressursorientert holdning til mangfold og særs minoritetsspråklige barn. Selv om vi vet at mange barnehager jobber med tema barn i andre land, er ikke alle enige i en slik prioritering. En styrer fortalte at barnehagen tidligere jobbet med tema fattige land og pengeinnsamling, men hun hevdet at barna skjønte ikke bæret, og hun var imot det selv også det var litt samme årsak til at hun ikke ville problematisere asylmottaket som befant seg i barnehagens umiddelbare nærmiljø. Det ville fordre ekstra innsats fra personalet, og barna ville ikke ha forutsetning for å forstå det heller. Altså, eg må ikkje skulere meg igjen for å kunne gå ut og drive med leik (..) Men skal ein satse meir på å drive med nærmiljø som hovedprosjekt, så må ein skaffe kunnskap og ting om det. Så eg trur det er ofte det som stopper oss (9) 3.Historiske endringer i lokalmiljø, kultur og tradisjoner 16 stk Her oppgir flere av barnehagene i Sol-undersøkelsen satsinger som historien fra stedet og lokal kulturformidling, vi finner ellers formuleringer som for eksempel matkultur og kulturarven, samt kunst og kultur. Det dreier seg i stor grad om lokalsamfunnet før i tiden, eller gamle dager et begrep som kan romme et stort tidsspenn. For øvrig kan det synes like relevant å plassere noen av disse satsingsområdene under fagområdet Kunst, kultur og kreativitet. En av informantene uttrykker for øvrig en viss skepsis mot enkelte tema: Eg syns jo det var litt høytravende en del av de tingene som står innenfor Nærmiljø og samfunn, omtrent fra arkitektur og norske byggeskikker til - (4) 13

14 4.Miljøarbeid, miljøvern, gårdsdrift 42 stk Dette delemnet er som nevnt litt utfordrende i denne sammenheng, da de fleste besvarelsene enkelt kan kategoriseres under fagområdet Natur, miljø og teknikk. De barnehagene som oppgir tema her under, har likevel, som Rammeplanen foreskriver lagt vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett (2011:47). Dette kan sees som et eksempel på at man bruker rutiner og arbeidsmåter som er der fra før. I stedet for innovasjon og nytenkning om samfunnsforståelsen blant små barn legges det til innarbeidede arbeidsformer gå på tur og snakke om det man ser og opplever. 5.Likestilling mellom jenter og gutter 3 stk Kun tre av respondentene oppgir likestilling som satsingsområde i SOL-besvarelsene. Dette støtter de undersøkelsene som er referert tidligere i teksten dette er et tema som er underprioritert, men som etter flere stille år har fått en fornyet interesse, bl.a fordi det i den offentlige debatten pekes på økende kjønnsforskjeller (Moe og Nordvik 2012). 6.Menneskerettigheter, barnekonvensjonen 1 stk Menneskerettigheter er et tema som gjerne tas opp i enkelte av bistandsorganisasjonenes pakker for skoler/barnehager. Det er ellers fyldig omtalt i Rammeplanens temahefte, Om barns medvirkning (Kunnskapsdepartementet 2006) så til tross for at mange av barnehagene oppgir å satse på barns medvirkning, ser det ikke ut til å kobles opp mot menneskerettigheter.. 7.Samene, Norges urbefolkning 1 stk Også arbeid med samisk kultur har fått sitt eget temahefte (Kunnskapsdepartementet 2006), men herværende undersøkelse bærer ikke preg av at det er et tema som det jobbes mye med. 8.Deltagelse i og påvirkning av fellesskapet, erfaring med demokrati. Medvirkning 58 stk Medvirkningsbegrepet er det satsingsområdet som flest barnehager oppgir å jobbe med - det har blitt lagt til rette for kompetanseheving i sektoren med fokus på dette nye begrepet. Det illustrerer også intervjuene med styrerne, som beskriver ulike kurs de har deltatt på. Hvordan fylkesmannen initierer lesningen av en læreplan kan være avgjørende for hvordan den videre fortolkningen skjer, 14

15 både i samarbeidsforaene og ute i den enkelte kommune og barnehage, hevder Østrem m/fl (2009:76). Besvarelsene i SOL-undersøkelsen er av enkelte utdypet med kommentarer som «jobber prosjektorientert med utgangspunkt i rammeplanen», barns medvirkning i egen hverdag i barnehagen», «barn som en ressurs i eget liv og som viktig del av barnehagen». AVSLUTTENDE DRØFTING Det er få barnehager som mener at de ignorerer tematikken i Nærmiljø og samfunn helt. De fleste arbeider med det. Vi har ikke gode nok data til å si hva de gjør og hvor grundig det gjøres. Men det ser ut til at barnehagene i liten grad jobber systematisk med spesifikt samfunnsfaglige tema, slik de fremkommer i Rammeplanen. Fokusert arbeid med tematikken gjennom satsninger finner vi bare hos et mindretall, og da særlig knyttet til medvirkning og til miljø/natur/uteaktivitet. Mange barnehager har fokus på å gjøre barna kjent med nærmiljøet i stor grad i form av turer, der de voksne trekker inn læringsrettede kommentarer til det de ser. Rammeplanen peker på at barn lærer gjennom alt de opplever og erfarer, og at barns undring, interesser og spørsmål danner selve grunnlaget for læringsprosessene. Alle informantene i intervjuundersøkelsen har erfaring med de ulike aktiviteter og prosessmål som rammeplanen legger opp til innenfor dette fagområdet. Både bedriftsbesøk, butikk, museum og institusjoner som gamlehjem, bibliotek, politi og brannstasjon blir gjort, men forholdsvis sporadisk, og heller sjelden som del av langvarige prosjekter. Flere informanter mente for øvrig at det var sånt de gjorde mer av tidligere, da det var gjennomgående eldre barn (6- åringer) i barnehagen. Rammeplanen er vid den angir ikke tidspunkt for når og hvor ofte de ulike tema skal jobbes med - den er forholdsvis åpen for tolkninger av innholdet, og det gir personalet mulighet for å se på den som et felt som de beveger seg innenfor og kan foreta prioriteringer innenfor de trenger ikke være innom alt hele tiden, de kan jobbe med de ulike tema på langs eller som små drypp, jfr påstanden om at det pedagogisk tilrettelagte arbeidet med fagområdene er mer sekundært (Børhaug m/fl 2011:78). Mange bidrag peker på at det er viktig med en slik løs og kontekstsensitiv plan. Moser peker på at Rammeplanen anerkjenner betydningen av hverdagssituasjoner og dermed barns spontane aktiviteter og handlinger som en betydningsfull læringskontekst og planen er dermed, slik han ser det, i overensstemmelse med et moderne barnesyn og den proklamerte helhetlige læringsforståelsen (Moser i Kvello,red 2010). Gunnestad (2008) påpeker at at sosiale, kulturelle, samfunnsmessige og naturgitte forutsetninger er sammenvevd i barnehagens pedagogiske 15

16 planarbeid fordi kultur er noe som mennesker skaper og utøver sammen eller for hverandre. Det skapes sammen i et samfunn og i forhold til samfunnets verdier og normer, institusjoner og hvordan samfunnet er organisert. Kultur og samfunn er på mange måter to sider av samme sak, og vil også utvikles i forhold til natur og klima på stedet (2008:73). Det er svært vanskelig å definere hvilken iverksetting av den som er innenfor planens intensjon og hva som ikke er det, fordi den er lagt opp til å være en plattform nettopp for fleksibel, uformell, integrert og lokalt tilpassende pedagogisk virksomhet. Da må virksomheten få lov til å være det fleksibel og varierende. Men det kan se ut til at samfunnstemaene nokså systematisk faller ut i den lokale, kontekst- og barnegruppesensitive pedagogiske prosessen. Det spørs om det er planen sin feil, det kan tenkes at en like viktig årsak ligger i barnehagelærernes kompetanse, og bak der igjen; i manglende didaktiske veiledning, innovasjon og forskning. REFERANSER Alvestad, M. (2010). Perspektiver på læring i barnehagen i Kvello, Ø. (red) Barnas barnehage 1. Målsettinger, føringer og rammer for barnehagen. Oslo: Gyldendal Akademisk Alvestad, M. og Berge, A. (2009). Svenske førskolelærere om læring i planlegging og praksis relatert til den nasjonale læreplanen. Nordisk barnehageforskning vol 2/2009 Bae, B. (2006). Perspektiver på barns medvirkning i barnehage. In B. Bae, B. J. Eide, N. Winger & A. E. Kristoffersen (Eds.), Temahefte om barns medvirkning. (pp. 6-28). Oslo: Kunnskapsdepartementet. Berge, A. og Alvestad, M. (2007). Å bygge bro mellom barnehage og skole i Moser og Røthle (red.) Ny rammeplan ny barnehagepedagogikk? Oslo: Universitetsforlaget Borg, E., Kristiansen, I-H. & Backe-Hansen, E.( 2008). Kvalitet og innhold i norske barnehager. En kunnskapsoversikt (NOVA- rapport 6/2008). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Bjørnestad, E. og Røthing, Å. (2012). Kjønn i utdanningsforløpet gjenkjennelig og komplekst. Norsk pedagogisk tidsskrift 06/2012 Brostrøm, S., Tangen, D., Olsen, S.O. og Samuelsson, I.P. (2001): Læreplaner i et internationalt perspektiv. Frederikshavn: Dafolo Forlag Børhaug, K. (2010). Medverknad for born - meir påverknad? FOU i praksis., 4(2), Børhaug, K., Helgøy, I., Homme, A., Lotsberg, D. Ø., & Ludvigsen, K. (2011). Styring, organisasjon og ledelse i barnehagesektoren. Bergen: Fagbokforlaget. Børhaug, K. (2013). Democratic Early Childhhood Education and Care Management? In E. Hujala, M. Waniganayake & J. Rodd (Eds.), Researching Leadership in Early Childhood Education. Tampere: Tampere University Press. 16

17 Børve, Verstad og Voll (2010). Sluttnotat fra forsknings- og utviklingsprosjektet Likestilling i barnehagen. Høgskolen i Nord-Trøndelag. Arbeidsnotat nr 232 Kolle, T. og Nyhus, M.R. (2013). Tenk om Emilie het Emil? En rapport fra Østfold om pedagogisk likestillingsarbeid i barnehagen. Høgskolen i Østfold. Oppdragsrapport 2013:15 Kunnskapsdepartementet (2006, 2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Moen, K.H. (2011). Nærmiljø og samfunn i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget Moe, R. og Nordvik, G.(2012): Spor etter kjønnsdiskurser i barnehagepersonalets praksisfortellinger. Nordisk Barnehageforskning nr 5 (vol 6), 1-10 Moser, T. (2010). Syn på læring i barnehageloven og rammeplanen i Kvello, Ø. (red.) Barnas barnehage 1. Målsettinger, føringer og rammer for barnehagen. Oslo: Gyldendal Akademisk Moser, T. og Røthle, M. (2007) Prolog Ny rammeplan, ny barnehage, nye utfordringer? i Moser og Røthle (red.) Ny rammeplan ny barnehagepedagogikk? Oslo: Universitetsforlaget Moser, T. og Sanna, T.K (2007) Barnet som læringsaktør i barnehagen i Moser og Røthle (red.) Ny rammeplan ny barnehagepedagogikk? Oslo: Universitetsforlaget Offerdal, A. (1992). Den politiske kommunen. Oslo: Samlaget. Powell, W. W., & DiMaggio, P. J. (Eds.). (1991). The New Institutionalism in Organizational Analysis. Chicago - London: University of Chicago Press. Rhedding-Jones, J. (2007) Kritiske perspektiver på barnehagens rammeplan (curriculum) og nasjonale styringsdokumenter i Moser og Røthle (red.) Ny rammeplan ny barnehagepedagogikk? Oslo: Universitetsforlaget Røvik, Kjell Arne (2007). Trender og translasjoner. Oslo: Universitetsforlaget. St.meld nr.41 ( ) Kvalitet i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet Seland, M. (2009). Det moderne barnet og den fleksible barnehagen. (PhD), Norges Teknisk- Naturvitenskapelige Universitet, Trondhein. Tholin, K.R (2007) Omsorg og medvirkning barn som medskapere av fellesskapet i barnehagen i Moser og Røthle (red.) Ny rammeplan ny barnehagepedagogikk? Oslo: Universitetsforlaget Torsteinson, H. (2011). Prosjektbasert arbeid om barns medvirkning og kunstfaglig aktivitet i barnehagen. I Bakke, K., Jenssen, C. og Sæbø, A.B. (red.): Kunst, kultur og kreativitet. Kunstfaglig arbeid i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget Vatne, B. (2012). Innhald i barnehagen i lys av politisk fokus på barnehagefeltet. Nordiske Barnehageforskning, 5(20),

18 Østrem, S., Bjar, H., Føsker, L.R., Hogsnes, H.D., Jansen, T.T., Nordtømme, S. og Tholin, K.R. (2009). Alle teller mer. En evaluering av hvordan Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver blir innført, brukt og erfart. Tønsberg: Høgskolen i Vestfold. Rapport 1/2009. Hø Aarre, T. og Blom, K. (2012). Samfunnet i barnehagen og barnehagen i samfunnet. Bergen: Fagbokforlaget 18

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nerskogen. Høst 2011

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nerskogen. Høst 2011 Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nerskogen Høst 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2011 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2012-2014 Halvårsplana skal vise progresjon

Detaljer

Velkommen til. Kringletoppen barnehage

Velkommen til. Kringletoppen barnehage Velkommen til Kringletoppen barnehage Årsplan for barnehageåret 2014-15 Kringletoppen barnehage er en 2 avdelings barnehage som åpnet høsten 1988. Veslefrikk avdeling, fra 1-3 år Tyrihans avdeling, fra

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Høsten 2011

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Høsten 2011 Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Høsten 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2011OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2014. Halvårsplana skal vise

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Vetlandsveien barnehage

Vetlandsveien barnehage Vetlandsveien barnehage kontor@vetlandsveienbhg.no Telefon: 22260082 Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Pedagogisk plattform for Studentbarnehagene i Tromsø

Pedagogisk plattform for Studentbarnehagene i Tromsø Pedagogisk plattform for Studentbarnehagene i Tromsø Innhold 3 5 6 8 9 10 11 12 Overordna mål og verdier Grunnleggende verdier og holdninger for arbeidet i Studentbarnehagene i Tromsø Danning et helhetlig

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. «Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens

Detaljer

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Barnehageåret 2012-2013 Velkommen til Gamlegrendåsen barnehage 2012-2013. Dette barnehageåret fokuserer vi på omsorg, leik, læring og danning i perioder gjennom året. Vi

Detaljer

Pedagogikk 1. studieår

Pedagogikk 1. studieår Pedagogikk 1. studieår Emnekode: BFD100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Fagpersoner

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Høsten 2011

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Høsten 2011 Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Høsten 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2010 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2009-2012. Halvårsplana skal vise

Detaljer

OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT

OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT Årsplan 2015-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE: VELKOMMEN TIL HOVLANDBANEN BARNEHAGE... SIDE 3 ANSATTE... SIDE 4 LOVER OG PLANER... SIDE 5 VISJON OG VERDIER... SIDE 7 DANNING...

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 HÅ KOMMUNE BJORHAUG BARNEHAGE Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 Visjon: En felles opplevelse med trygghet og læring gjennom lek Bjorhaug barnehage Gudmestadvegen 24, 4365 Nærbø Tlf. 51 43 22 91 Email:

Detaljer

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG BARNEHAGENS SAMMFUNNSMANDAT Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

Pedagogisk plan 2013-2015

Pedagogisk plan 2013-2015 Pedagogisk plan 2013-2015 Bakkeli barnehage ~ Natur og sosial kompetanse Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Side 2 Litt om oss Side 3 Vårt verdigrunnlag Side 4 Barns medvirkning Side 5 Rammeplanens

Detaljer

Knøttene familiebarnehage

Knøttene familiebarnehage Knøttene familiebarnehage Telefon: Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM BARNEHAGEN...3 KOMMUNENS MÅL OG SATSINGER

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

VERDIPLAN FOR SIO BARNEHAGE

VERDIPLAN FOR SIO BARNEHAGE VERDIPLAN VERDIPLAN FOR SIO BARNEHAGE SiO Barnehage tar vare på barndommens magi SiO Barnehage er til for deg som forelder og student Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) er en velferdsorganisasjon

Detaljer

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet Innledning s. 3 Ut i naturen s. 4 Kunst, kultur og kreativitet s. 5 Språkstimulering s. 6 Medvirkning og pedagogisk dokumentasjon s. 7 Icdp s. 8 Litteraturliste s. 9 Sist vår jobbet vi prosjektorientert.

Detaljer

Definisjonsmakt og læring i barnehagen. Mona Nicolaysen Liane barnehage Porsgrunn monalevina@hotmail.com

Definisjonsmakt og læring i barnehagen. Mona Nicolaysen Liane barnehage Porsgrunn monalevina@hotmail.com Definisjonsmakt og læring i barnehagen Mona Nicolaysen Liane barnehage Porsgrunn monalevina@hotmail.com Om presentasjonen som legges ut: Presentasjonen som legges ut inneholder bare teksten fra foredraget.

Detaljer

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/ PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra

Detaljer

Progresjonsplan 2016/17

Progresjonsplan 2016/17 Progresjonsplan Vi har delt fagområdene opp i aldersgrupper med tanke på å synliggjøre en tenkt progresjon. Det betyr imidlertid ikke at vi isolerer arbeidet innenfor en aldersgruppe og slutter å arbeide

Detaljer

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oppgaveveiledning for alle filmene Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for

Detaljer

Furuhuset Smart barnehage

Furuhuset Smart barnehage Oslo kommune Bydel Alna Furuhuset Smart barnehage Furuhuset Smart barnehage sisselirene.wang@bal.oslo.kommune.no Telefon: 48125499 Webside på kommunens portal: https://www.oslo.kommune.no/barnehage/alle-barnehager-ioslo/alna-apen-barnehage-avdeling-lindeberg/

Detaljer

Foreldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid.

Foreldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid. Årsplan for Einerhaugen Barnehage SA! Denne årsplanen ligger til grunn for vårt arbeid i barnehagen. Årsplanen er ment å være et arbeidsredskap for personalet samtidig som den skal si noe om hvilke tanker

Detaljer

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Vår 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2011 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2013. Halvårsplana skal vise progresjon

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I EIGERSUND KOMMUNES BARNEHAGER

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I EIGERSUND KOMMUNES BARNEHAGER PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I EIGERSUND KOMMUNES BARNEHAGER 2012 2016 Vedtatt plan pr 23.11.2012 ved Irene Skadberg, Margrethe Seim og Steinar Støle INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... side 3 STATUS I EIGERSUND

Detaljer

HALVÅRSPLAN FOR JUNIBAKKEN

HALVÅRSPLAN FOR JUNIBAKKEN HALVÅRSPLAN FOR JUNIBAKKEN VÅREN 2010 Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet 1 Innholdsfortegnelse. Tverrfaglige prosjekter s. 3 Vinter og vinteraktiviteter s. 5 -fokus på mangfoldet av opplevelser

Detaljer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/

Detaljer

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Verbalt språk Bøker med tekst Sanger med mange vers Lyd- og billedlotto IKT Lekeskriving Fortsettelsesbøker Skrive sitt eget navn Gjenfortelle/gjenkalle

Detaljer

Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave

Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave Inge Eidsvåg Lov om barnehager av 17.juni 2005 nr.64

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1 1 Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til skog, vann, butikk og tog.

Detaljer

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Detaljer

Likestilling og likeverd i barnehagen

Likestilling og likeverd i barnehagen Likestilling og likeverd i barnehagen 2.november 2011 Enhetsleder ved Furutoppen barnehage og prosjektleder Anna Ingeborg Aalberg Fagleder ved Furutoppen barnehage Kirsti Refsnes Hva vil vi si noe om i

Detaljer

Søndre Dal gård barnehage er en privat, foreldreeid barnehage som ble startet i 1991. Barnehagen er medlem av private barnehagers landsforbund.

Søndre Dal gård barnehage er en privat, foreldreeid barnehage som ble startet i 1991. Barnehagen er medlem av private barnehagers landsforbund. Pedagogisk Plattform Søndre Dal Går d bar nehage 1.0 Generelt om bar nehagen Søndre Dal gård barnehage er en privat, foreldreeid barnehage som ble startet i 1991. Barnehagen er medlem av private barnehagers

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage.

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Furumohaugen familiebarnehage ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til

Detaljer

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05)

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05) HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Mat og helse 1 Kode: MH130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05) Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal rammeplan

Detaljer

ÅRSPLANEN 2015/16 VI ER BEST SAMMEN

ÅRSPLANEN 2015/16 VI ER BEST SAMMEN ÅRSPLANEN 2015/16 Årsplanen er et forpliktende dokument som barnehagen skal styre etter. Den er en del av vår kvalitetssikring i tråd med lover og forskrifter. På den måten sikrer vi et målrettet arbeid

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Årsplan for Froland Barnehage 2015/2016

Årsplan for Froland Barnehage 2015/2016 1 Årsplan for Froland Barnehage 2015/2016 OVELANDSNESET GÅRDSBARNEHAGE KRINGLETOPPEN BARNEHAGE FROLAND FRILUFTSBARNEHAGE INNLEDNING i kommunestyre 18 juni 2015 ble det besluttet at våre 3 banehager skal

Detaljer

Den gode barnehagen er en likestilt barnehage

Den gode barnehagen er en likestilt barnehage Handlingsplan Den gode barnehagen er en likestilt barnehage Handlingsplan for likestilling i barnehagene 2004 2007 Forord Jeg er glad for å kunne presentere Handlingsplanen for likestilling i barnehagen

Detaljer

Plan for framlegginga

Plan for framlegginga Tema Pedagogiske leiarar og assistentar si vektlegging av innhaldet i barnehagen i lys av auka politisk fokus. Resultat frå MAFAL-studien ved HVO og HIOA Plan for framlegginga Kva meiner vi med innhald?

Detaljer

Barns utvikling, lek og læring

Barns utvikling, lek og læring Emne BBL100_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:47:38 Barns utvikling, lek og læring Emnekode: BBL100_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning

Detaljer

LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE

LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE Oslo kommune Bydel Nordstrand LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE liv.johansen@bns.oslo.kommune.no Telefon: 22283578 Webside på kommunens portal: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold

Detaljer

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 TYNSETBARNEHAGENE Tynsetbarnehagene består av tre barnehager: Tronstua, Haverslia og Skogstua. Dette er et eget tjenesteområde i Tynset kommune og er direkte underlagt

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen ÅRSPLAN. Melkeveien barnehage. progresjonsplan og kalender. Telefon: 95338960 Webside på kommunens portal:

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen ÅRSPLAN. Melkeveien barnehage. progresjonsplan og kalender. Telefon: 95338960 Webside på kommunens portal: Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Melkeveien barnehage Melkeveien barnehage Telefon: 95338960 Webside på kommunens portal: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM BARNEHAGEN...3

Detaljer

Kvalitetsstigen 0-6 år 2015-2018

Kvalitetsstigen 0-6 år 2015-2018 Kvalitetsstigen 0-6 år 2015-2018 Utviklingsplan for de kommunale barnehagene i Storfjord kommune 2012-2015-2018 Revidert mars 2015 1 Forord Barnehagens formål og verdigrunnlag: Barnehagen skal i samarbeid

Detaljer

Mellombølgen barnehage

Mellombølgen barnehage Oslo kommune Bydel Nordstrand Mellombølgen barnehage Mellombølgen barnehage asemerethe.bakkemyr@bns.oslo.kommune.no Telefon: 95833953 Webside på kommunens portal: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015

HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015 HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015 Handlingsplanen for Månetoppen for barnehageåret 2014/2015, er et arbeidsverktøy for oss ansatte på avdelingen i forhold til mål og planer for Månetoppen. I Handlingsplanen

Detaljer

Klatremus familiebarnehage avd. Knerten

Klatremus familiebarnehage avd. Knerten Klatremus familiebarnehage avd. Knerten ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2016 dmellbye@online.no Telefon: 22 14 26 25 Webside på kommunens portal: https://www.oslo.kommune.no/barnehage/alle-barnehager-ioslo/klatremus-familiebarnehage-avd-knerten/

Detaljer

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,

Detaljer

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015.

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015. KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE Årsplan 2014-2015. 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne annen barnehagevirksomhet,

Detaljer

Forsidebilde: Skogen barnehage

Forsidebilde: Skogen barnehage Forsidebilde: Skogen barnehage 1 Innhold Kap. 1 Formål og kvalitet i barnehagen s. 3 1.1 Formål med planen s. 3 1.2 Den gode barnehagen på Askøy s. 4 1.3 Fysisk miljø s. 6 Kap. 2 Innhold og fag s. 7 2.1

Detaljer

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering. Møllergata 12 0179 Oslo tlf 22 40 58 40 faks 22 41 22 05 www.kanvas.no org nr 971 272 643 Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo, den 31. august 2012 Innspill til veileder om språkkartlegging

Detaljer

-med livslang lyst til lek og læring. Årsplan for Sørumsand barnehage

-med livslang lyst til lek og læring. Årsplan for Sørumsand barnehage -med livslang lyst til lek og læring Årsplan for Sørumsand barnehage År 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE PRESENTASJON AV SØRUMSAND BARNEHAGE... 4 VERDIGRUNNLAG... 5 OMSORG, LEK OG LÆRING... 6 FAGOMRÅDENE... 7

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE BORKENHAGEN-HUSET Borkenveien 45 Vøyenenga SKUI-HUSET Ringeriksveien 238 Skui INSTITUSJONALISERING AV PROSJEKTET LIKE MULIGHETER Prosjektet «Like muligheter» ble avsluttet

Detaljer

BARNEHAGELÆRERES FORSTÅELSER AV DEMOKRATI

BARNEHAGELÆRERES FORSTÅELSER AV DEMOKRATI BARNEHAGELÆRERES FORSTÅELSER AV DEMOKRATI Betydning for arbeidet med barns medvirkning i barnehagen? MATERIALE OG FORSKNINGSMETODER en casestudie av et prosjektarbeid om bærekraftig utvikling med barn

Detaljer

Dei nye barnehagelærarstudentane

Dei nye barnehagelærarstudentane Dei nye barnehagelærarstudentane Faglege delseksjon Tom Skauge (HiB) 19.09.2014 Side 1 Disposisjon Samfunnsoppdraget Profesjonen og dens kompetanse Behov, inntak, frafall Studenttilfredshet Tidlig fase

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Mangfold likeverd likestilling. En plattform for norske barnehager? Kari Emilsen DMMH

Mangfold likeverd likestilling. En plattform for norske barnehager? Kari Emilsen DMMH Mangfold likeverd likestilling En plattform for norske barnehager? Kari Emilsen DMMH Noen store ord! Alle mennesker har behov for å bli sett og hørt, gjøre egne valg, og forme sine egne liv. Dette er en

Detaljer

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Foredrag på BLU-konferansen 19. september 2014, Gardermoen, Oslo Av Marianne Helene Storjord Seksjonssjef for barnehageseksjonen på Sametinget og medlem

Detaljer

Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013

Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013 Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013 Med for alle Innhold Vår visjon... 3 Barnehagens pedagogiske grunnsyn... 4 Barns medvirkning:... 4 Fagområdene... 5 Satsningsområdet:... 6 Språklig utvikling:...

Detaljer

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR

Detaljer

Elvetun barnehage Postboks 1224 9616 Hammerfest Kontor: 78 40 28 30 Blåsten: 78 40 28 34 Landvind: 78 40 28 35 Sommerbris: 78 40 28 31 Hildringen: 78

Elvetun barnehage Postboks 1224 9616 Hammerfest Kontor: 78 40 28 30 Blåsten: 78 40 28 34 Landvind: 78 40 28 35 Sommerbris: 78 40 28 31 Hildringen: 78 Elvetun barnehage Postboks 1224 9616 Hammerfest Kontor: 78 40 28 30 Blåsten: 78 40 28 34 Landvind: 78 40 28 35 Sommerbris: 78 40 28 31 Hildringen: 78 40 28 32 Solgløtt: 78 40 28 33 Sjøsprøyt: 78 40 28

Detaljer

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN 1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper

Detaljer

Årsplan for. Tollmoen barnehage 2016

Årsplan for. Tollmoen barnehage 2016 Årsplan for Årsplan 2016 Tollmoen barnehage 2016 I Tollmoen barnehage er det godt å være, her kan vi leke og lære. 1 Barnehagen skal i følge barnehagelovens 2 være en pedagogisk virksomhet som gir barn

Detaljer

Lilleslottet barnehage

Lilleslottet barnehage Oslo kommune Bydel Grorud Lilleslottet barnehage Lilleslottet barnehage ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2016 lilleslottet.barnehage@bgr.oslo.kommune.no Telefon: 907 08 865 Webside på kommunens portal:

Detaljer

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet: Funn fra en komparativ studie med fokus på førskolelæreres tilnærming til naturfag

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Årsplan for avdeling Marihøna 0-3 år BARNEHAGEÅRET 2012-2013 Planen gjelder fra oktober 2012 til oktober 2013. Godkjent av SU. Årsplanen skal vise hva vi skal jobbe

Detaljer

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen Vår 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2011 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2011-2014. Halvårsplana skal vise progresjon

Detaljer

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Hvert barn er unikt! FORELDREUTGAVE K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Rammeplan for barnehager

Detaljer

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Avdeling Kjillarstuggu

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Avdeling Kjillarstuggu Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Avdeling Kjillarstuggu Våren 2012 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2012 OG PLAN FOR KOMPETANSE- OG KVALITETSUTVIKLING 2012-2015

Detaljer

Vedtakssak til politisk utvalg

Vedtakssak til politisk utvalg Vedtakssak til politisk utvalg Saksnummer: 09/1217 Saksbehandler: Bente Ingjerd Nilsen Organ: Oppvekstutvalget 15.04.2009 Oppvekstutvalget 03.06.2009 Oppvekstutvalget 25.11.2009 Oppvekstutvalget 21.04.2010

Detaljer

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Loftet. Høsten 2011

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Loftet. Høsten 2011 Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Loftet Høsten 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2011OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2014. Halvårsplana skal vise progresjon

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Årsplan. Storhaugen barnehage. Giskegt 36 B 6005 Ålesund Tlf 70162390/91/92 AUGUST 2008 AUGUST 2009

Årsplan. Storhaugen barnehage. Giskegt 36 B 6005 Ålesund Tlf 70162390/91/92 AUGUST 2008 AUGUST 2009 Årsplan AUGUST 2008 AUGUST 2009 Storhaugen barnehage Giskegt 36 B 6005 Ålesund Tlf 70162390/91/92 1. Barnehagens verdigrunnlag 1.1 BARNEHAGELOVEN Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode

Detaljer

Telefon: 22 60 20 22 Webside: www.lykketrollet.no. ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2016

Telefon: 22 60 20 22 Webside: www.lykketrollet.no. ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2016 Telefon: 22 60 20 22 Webside: www.lykketrollet.no ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2016 Innhold INNLEDNING... 3 KOMMUNENS MÅL OG SATSINGER FOR OSLOBARNEHAGENE... 3 BARNEHAGENS MÅL OG SATSINGER... 3

Detaljer

Årsplan 2011-2012. Ervik barnehage

Årsplan 2011-2012. Ervik barnehage Årsplan 2011-2012 Ervik barnehage INNHOLD Forord Barnehagens innledning Kap 1 Kap 2 Kap 3 Kap 4 Kap 5 Kap 6 Kap 7 Kap 8 Kap 9 Kap 10 Kap 11 Kap 12 Kap 13 Kap 14 Kap 15 Kap 16 Kap 17 Omsorg Danning Lek

Detaljer

Kunst, kultur og kreativitet

Kunst, kultur og kreativitet Kunst, kultur og kreativitet Emnekode: BBL200_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for barnehagelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 PERSONALET PÅ MAURTUÅ GRO AINA HANNE MONIKA DIA August - Vi blir kjent- Hva sier rammeplanen! Rammeplanen sier: Barnehagens hverdag bør være preget av gode følelsesmessige

Detaljer

ÅRSPLAN 2008-2009. Trygghet og glede hver dag!

ÅRSPLAN 2008-2009. Trygghet og glede hver dag! ÅRSPLAN -2009 Trygghet og glede hver dag! FORORD Årsplan -2009 Med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan

Detaljer

Hestehoven barnehage Blomsterbakken 78 2611 LILLEHAMMER Tlf: 61 25 85 70 E-post: hestehovenbarnehage@gmail.com

Hestehoven barnehage Blomsterbakken 78 2611 LILLEHAMMER Tlf: 61 25 85 70 E-post: hestehovenbarnehage@gmail.com er en foreldreeid barnehage som holder til i Vårsetergrenda. Både barnehagens eget uteområde og nærmiljø er variert, og gir rike muligheter til fysiske utfoldelser i lek og læring hele året. Barnehagen

Detaljer