Fra forelesningene gruppepsykologi, Del 2. S F N Si

Transkript

1 Fra forelesningene gruppepsykologi, Del 2

2 Kilder: Gruppepsykologi, jølund

3 Gruppepsykologi, del 2 1.Introduksjon 1. Atferd 2. Diskusjonsgrupper 3.amarbeidspartnere 4.Gruppesammensetning 1o.kiftende eller fast leder 11.Gruppedeltakelse 12.tøtteklima: 13.Virkningen ledelse: , Endring av grupper 14.Konkurranse/samarbeid: Ledelse 7.Lederatferd 8.Ledertrekk 9.Hvem blir ledere 15.Konkurranse 16.Virkninger av klima 17.Forbedring 18.Lederegenskaper

4 B1. Atferd

5 Hva slags atferd viser medlemmene i under arbeidet?

6 Vi har:

7 elvhevdelsesatferd,

8 Gruppefremmende atferd

9 Relasjonsfremmende atferd.

10 Egomål hos enkelte kan ødelegge for gruppa

11 Gruppemål = smøring av klimaet

12 Er målet uklart blir gruppefunksjonene viktigere for å holde gruppa sammen.

13 En fare er at arbeidet kan løse seg opp gjennom selvhevdelsesatferd og selvfunksjoner.

14 B2 Diskusjonsgrupper

15 I diskusjonsgrupper har vi ofte:

16 En oppgaveleder som dirigerer gruppepresset

17 En sosial leder som skaper trivsel, glatter ut, holder interaksjonen i gang

18 Vi har gruppemedlemmer som kan være:

19 elvorienterte,

20 Oppgaveorienterte eller

21 Interaksjonsorienterte

22 Interaksjons- og oppgaveorienterte

23 Grupper bare med oppgaveorienterte, har det ikke godt sammen

24 Interaksjonsorienterte får gjort mindre

25 Fint med blanding

26 Uheldig med mange selvorienterte

27 B3 amarbeidspartnere

28 Valg av samarbeidspartnere

29 Hvem foretrekker man å arbeide sammen med

30 Ofte skjer valget ut fra:

31 1. Faglig dyktighet, forhold til arbeidet

32 2. osiale og personlige egenskaper

33 3. Bråkmakere misforstår...

34 B4 Gruppesammensetning

35 Kriterier for sammensetning av grupper

36 Loddtrekning avskjærer bevisst sammensetning fra lærers side

37 Elevene velger. Dette kan forsterke uheldige tendenser.

38 Enkelte velger bare de dyktige, bare de de liker.

39 Dette kan føre til de og vi holdninger.

40 Mål med gruppeinndelingen: toleranse, beholde sosial spennvidde

41 Endring av grupper b5

42 La gruppene veksle

43 Oppløs gruppene

44 Ikke bare vanskelige sammen

45 Unngå intoleranse mot de flinke å fordele rollene bevisst.

46 Opptatthet av oppgaven hindrer elever som har det vanskelig i å bråke

47 Interessefelleskap som utvikles i gruppa hemmer egoisme

48 Man kan flytte upopulære medlemmer for å hindre nye nederlag

49 Man kan flytte meget populære medlemmer når innflytelsen er på tvers av skolens mål,

50 Men det forutsetter at han/hun er opphav til konflikten, ikke bare leder

51 b6 Ledelse

52 Ønsket om effektivitet fører til leder

53 Dette avgjør om det vil oppstå formell leder:

54 Har gruppen Behov for leder

55 Er lederemnet skikket

56 Ønsker han å dominere eller ikke

57 Lederskap må sees i sammenheng med:

58 Oppgavens art og den gjensidige sympati mellom medlemmene

59 Om gruppemedlemmene er selvorienterte, eller oppgaveorienterte

60 Om de er positive og fremmer gruppen ak eller om de er negative - styrt av prestisje, maktlyst,

61 Om lederen er hersker ut fra ytre makt eller en ekte leder som har begrenset ønske om å dominere

62 Når den beste trekker seg

63 Det blir problemer hvis den beste skikkete unndrar seg lederskap

64 Den nestbeste som da blir leder blir utrygg men blir sikker om den beste forlater gruppen

65 Dersom den beste blir i gruppa mister han sitt sosiale omdømme

66 Det å avvise lederskap får følger for ens sosiale posisjon og dyktighet

67 b7 Lederatferd

68 Der leder får fram talenter får vi ofte en god gruppe

69 Fellesavgjørelser er best for å få tilpasning til hurtige avgjørelser

70 Lederen er best når det gjelder å koordinere en gruppes oppgaver

71 I godt sammensveisende grupper det samsvar mellom leders intelligens og gruppens resultater.

72 Lederatferd

73 Leder må handle i samsvar med gruppens mål.

74 Leder som kom tilbake etter at gruppa var etablert måtte tilpasse seg gruppa

75 Forsøk på dominans fra hjemvendt leder ble avvist - måtte tilpasse seg gruppenormene

76 Om leder forsvinner og gruppestrukturen er lite utviklet kan gruppa bli oppløst

77 Krav til leder

78 Leder må

79 :Holde ord,

80 holde normene i hevd,

81 Følge rolleforventningene

82 amhold blir truet om leder ikke tar på seg rollen= misnøye

83 Lederegenskaper er ikke noe gitt for alltid, men må passe inn i gruppens mønster og svare til dens formål og virksomhet.

84 Lederatferd er:

85 Å stikke ut kursen for andres samarbeid

86 Å klarlegge situasjonen

87 Å foreslå hva som skal gjøres og sette i gang arbeidet

88 Å lage en hensiktsmessig gruppestruktur

89 Å ta hensyn til de andre

90 Å sveise sammen gruppen

91 Å peke på målene og klargjøre hva som skal gjøres

92 b8 Ledertrekk

93 Enkelte personlighetstrekk som kan henge sammen med lederskap:

94 Kapasitet,

95 Dømmekraft,

96 Taleferdighet,

97 Fremtoning, innsikt,

98 Ledertrekk 2

100 Originalitet

101 Prestasjonsmulighet, dyktighet, evne til å få ting gjort

102 Ansvarsfølelse, pålitelighet, integritet, styrke i overbevisning,

103 Ledertrekk 3

105 Innfølingsevne, samarbeidsevne

106 tatus og popularitet

107 Men hvilke egenskaper som gjør seg gjeldene hos leder, avhenger av person og situasjon.

108 b9 Hvem blir ledere

109 Interaksjonsorienterte blir nestledere

110 Oppgaveorienterte og selvorienterte blir ledere

111 Leders maktgrunnlag

112 Formelt utpekt leder :

113 Følte lederskapet ubehagelig

114 Gruppen viste motstand

115 Leder følte seg avsatt

116 Leders maktgrunnlag

117 Formlet utpekt leder førte til

118 Klima ble usikkert, mindre meningsutveksling i gruppa

119 Mye uenighet, og kompromisser

120 Noen ble helt passive

121 De delte seg i undergrupper

122 Valg av leder

123 Om leder velges også mot gruppens ønsker blir konflikten større

124 Formelt utpekte ledere får ofte konflikt mellom de som har utpekt han og de han jobber sammen med ( formenn)

125 Jo mer leder omgås gruppen og tar vare på dens interesser desto mer setter de pris på han

126 Jo mer vekt på formelle mål desto mindre popularitet og desto mer formell makt er nødvendig

127 Lederkonflikt

128 Det er ofte konflikt mellom det formelle og uformelle system

129 Om en elev som er utpekt som leder møter motstridende interesserer er det tegn på at noe bør forandres i skolen

130 Ikke la valgte representanter få ansvaret for skolens reglement

131 Dette fører til konflikt

132 Det svekker troen på demokrati

133 b10 kiftende eller fast leder

134 La lederoppgaven gå på omgang

135 La mange prøve seg

136 La ledere få underordne seg og andre bli ledere=styrker alles selvtillit

137 En følge av fast ledelse er at man tar ansvar fra de andre.

138 Dette kan få uheldige følger

139 Målet er demokratisk utvikling hos alle elevene

140 Ingen skal oppdras til å underordne seg

141 Unngå rivalisering mellom medlemmene

142 Ingen skal blir truet når man bytter ledere

143 kift læresituasjon slik at forskjellige egenskaper blir viktig

144 b11 Gruppedeltakelse

145 Klimaet er viktig

146 Man lærer best i trygt og vennlig, ikke angstprovoserende klima

147 Dersom man ikke godtar at det gjøres feil eller aksepterer mangler,

148 Motsetter man seg forandringer av atferd og innstilling selv om forandringen er viktig

149 Uenighet og deltakelse

150 Man trenger uenighet

151 Uenighet fører til utvikling -

152 Full enighet fører til stagnasjon

153 Meningsbrytning fører til nyskaping

154 Deltakelse og konfliktløsning

155 tørre mulighet for at konflikter blir løst ved ordskifte fordi alles standpunkter kommer fram.

156 Løsningen blir en syntese...

157 Viktig med forskjellige ideer

158 Deltakelse og uenighet

159 Ikke stress for å finne løsningen fort

160 Det vil kunne gi dårlig resultat

161 Meningsutvekslingen kan bli for kort

162 Uenigheten må gjøres til noe som samler gruppen

163 Vær bevisst når konfliktene er tegn på splitting av gruppen

164 b12 tøtteklima:

165 Øker innlæringen

166 Lærerens atferd bestemmer mye av klimaet, særlig i begynnelsen

167 Å lære av andre er en forutsetning for at det skal bli støtteklima

168 At man er villige til å delta i å løse et felles problem skaper støtteklima (men er vel også uttrykk for det)

169 tøtteklima:

170 Om mange er stille fordi de forbereder sitt neste innlegg nytter det ikke

171 Viktig å kunne leve seg inn i andre, lytte, forsøke å forstå

172 Om andre lytter skaper det forløsning for den som snakker

173 tøtteklima

174 I støtteklima er det mindre behov for å verne egne ideer

175 Føler man støtte forstår man andre bedre

176 De som er akseptert gir oftere slipp på forsvarsholdninger og svarer med aksept av andre

177 Forsvarsklima

178 Lærer skaper forsvarsklima ved å

179 Overtale,

180 Overbevise,

181 Gi råd (om forholdet er dårlig), og

182 Lede

183 Kritikk og straff er midler for å lede på rett vei

184 Dette ører til samme atferd hos elevene

185 Årsaker til forsvarsklima:

186 Lærer er under press med pensum, eksamen, og ønsker elevene tilpasset et mønster

187 Lærer belønner konform atferd og vil kontrollere elevene

188 Forsvarsklima avler forsvarsklima

189 Årsaker til forsvarsklima

190 Føler elevene seg truet av belønninger, konkurranser og disiplin blir forsvar av egne oppfatninger nødvendig:

191 Vi tar igjen

192 Forståelsen for hverandre minker

193 Den gjensidige støtte bli mindre

194 Vi får forsvarsmekanismer som blir en del av den sosiale rollen som er nødvendig for å overleve

195 Følger av forsvarsklima

196 Forsvarsatferd som har vart lenge er vanskelig å forandre

197 Formålet med forsvarsklimaet er å verne ens selvaktelse men de lederen bort fra målet og kunnskapstilegnelse

198 Vi har mange følger av forsvarsatferd (se side 146/147)

199 av b13 Virkningen forskjellige former for ledelse:

200 Den autoritære leder

201 (e tidligere avsnitt om ulike ledertyper)

202 Den autoritære leder dirigerte aktiviteten, dominerte, og bestemte alene uten at gruppen ble motivert og uten at de fikk innblikk i planene

203 Den autoritære leder kan være vennlig, diktatorisk og personlig i sin kritikk av prestasjoner

204 Ansvaret lå på leder og hun holdt avstand mellom seg og medlemmene

205 Den demokratiske leder

206 Var gruppeorientert:

207 De diskuterte og kom fram til felles vedtak mot et elles mål

208 Målet var klart for alle

209 Alle fikk gi et selvstendig bidrag

210 Den demokratiske leder 2

211 De måtte finne arbeids- og organiseringsformer selv

212 Leder gikk inn i arbeidet, uten å være for mye med

213 Hun var saklig og objektiv i sin kritikk

214 Laissez faire

215 Laisez faire lederen var vennlig,

216 Hun holdt seg utenfor,

217 Friheten hersket i gruppa

218 Leder sørget for materiell og ga opplysninger når han ble spurt

219 Deltok ikke i diskusjoner og

220 Forsøkte ikke å organisere gruppen

221 Ga ingen kritikk eller kommentarer til arbeidet

222 Resultater av lederskapet:

223 60 % av den autoritære leders handlinger var ordre, avbrytelser og ikkekonstruktiv kritikkmens 5% hos de andre

224 Den demokratiske leder ga flere forslag og stimulerte til å tenke selv

225 Laissez faire ga mer opplysninger når han ble spurt

226 Laissez faire

227 Lavest arbeidsprestasjon hos laissez faire ledelse:

228 Det var ingen til å sette i gang arbeidet

229 Gruppen kom ingen vei

230 Resultatet var utilfredsstillelse

231 Og det var mye innbyrdes strid fordi de manglet noen til å organisere

232 Resultat

233 Den autoritært ledete gruppa lå høyere i fart

234 Den demokratiskledete lå høyest i kvalitet

235 Under demokratisk ledelse var det ro, orden, trivsel og vennlighet

236 amarbeidet dominerte

237 Arbeidsprestasjonen

238 Arbeidsprestasjonen

239 Er best i godt sammensveisede og positivt innstilte grupper

240 Er lavest i negativt innstilte godt sammensveisete grupper

241 Lærer foretrekker av og til løst sammensveisede og positivt innstilte grupper

242 Fordi de er lettere å kontrollere (tvilsomt etisk)

243 og b14 Konkurranse samarbeid:

244 Ansporer de beste til økt innsats

245 Kan føre til at de dårligste gir opp,

246 Og til større forskjeller mellom de flinkeste og de svakeste

247 amarbeid ga best resultater ved gruppeoppgaver

248 Konkurranse ga best resultat ved individuelt arbeid-gruppearbeid forutsetter at oppgaven egner seg til arbeidsdeling

249 Alle sosiale og pedagogiske konsekvenser av konkurranse er lite tilfredsstillende

250 I en sosial samarbeidssituasjon: målet for hver gruppe kan kun nås hvis alle individer når sitt mål

251 En sosial konkurransesituasjon:

252 Dersom målet blir nådd av et av medlemmene kan ingen andre nå målet

253 Felles vurdering ga bedre resultater i samarbeidsruppene

254 Individuell vurdering av medlemmene i en gruppe ga dårligere resultat

255 Individuell innsats ble ikke koordinert i grupper der de fikk individuell vurdering

256 I samarbeidsgruppene følte de seg mer avhengig av hverandre, gjensidig forpliktet av gruppa og de var mer hjelpsomme

257 I konkurransegruppene var det

258 Mindre kommunikasjon, gjensidig orientering, og mindre vennlig og positiv vurdering av gruppen og produksjonen

259 Konkurransen fører til bedring av egne prestasjoner, og forsøk på å hindre andre i å nå resultater

260 I samarbeidsgruppene hjalp de hverandre å overkomme hindringer

261 I konkurransegrupper har vi forsøk å på å hindre utvekslingen av ideer for ikke å hjelpe hverandre og gi seg selv dårligere plassering samtidig vil

262 Konkurranser mellom grupper kan stimulere prestasjonene, men det oppstår negative holdninger mot de andre.

263 Vi får egen- og fremmedgrupper

264 Forholdet mellom medlemmene blir lett dårlig i grupper som taper

265 Konkurranse mellom grupper kan bli en ny splitt og hersk taktikk

266 Gruppen kan bli sveiset sammen mot andre grupper

267 b15 Konkurranse

268 Leders ansvar

269 terke grupper inntar samme holdning som læreren overfor

270 Underpriveligerte grupper,

271 Og de fortsetter med dette selv om lærer slutter med det

272 Konkurranse og samarbeid:

273 Konkurranseformen bør endres

274 Alle bør kunne utmerke seg

275 Konkurransen bør tjene et felles mål alle kan identifisere seg med og være interessert i å nå.

276 Ingen må miste rettigheter eller ansikt ved å tape

277 Men gruppekonkurranser er mer å foretrekke enn individuell konkurranse fordi den har flere kvaliteter

278 amarbeid

279 Virkningen på det psykologiske klimaet

280 » Bedre sosialt samarbeid,

281 » Friere omgangsform under arbeidet,

282 » Varmere forhold mellom lærer og elev,

283 » Roligere og mer avslappet

284 » tørre liket, færre stjerner

285 » Bedre holdning til skolen

286 av klima b16 Virkninger

287 Men forskjellige elever tjener på forskjellig klima

288 Enkelte elever tjener på streng lærer

289 Andre elever tjener på permisiv lærer

290 Et permisivt klima kan svekke de svakes prestasjoner og styrke de flinke

291 Virkninger av klima

292 Hva lærer sier og hvordan han sier det påvirker klimaet i gruppa:

293 Vi har en overgang fra elevorienterte til lærerorienterte utsagn:

294 :Utsagn til støtte for en elev,

295 Aksepterende og forklarende utsagn, - oppgavkonstruerende utsagn,

296 Nøytrale utsagn,

297 Dirigerende og formanende utsagn,

298 Irettesettende eller

299 Nedsettende utsagn, og

300 Utsagn til støtte for lærer.

301 Jo mer lærerorientert klima

302 Desto mer fiendtlighet og aggressivitet

303 Eller apati og tilbakeholdenhet hos elevene

304 Mer saklighet, gjensidig sympati, og tilpasning i elevorientert klima

305 Men virkningene henger sammen med den form for ledelse som foretrekkes av elevene

306 Ingen forskjell på hva de lærte i de to klimaene der elevene selv valgte ledelsesform

307 De følelsmessige virkningene ble ikke vurdert

308 Lærerorientert klima ble foretrukket når det nærmet seg eksamen

309 Lærerskoleelev

310 Fikk bedre holdninger til elever under gruppeorientert ledelse

311 Og bedre psykologisk forståelse når de utvekslet erfaringer

312 Et sentralt spørsmål:

313 Hvor mye psykologisk tilpasning skal en elev prestere fra time til time og

314 Hvor mye spenninger oppstår hos eleven

315 Hva har betydning for klimaet ut over lærers atferd

316 må b17 Gruppearbeid forberedes

317 Ikke bare del de og inn i grupper og la de diskutere

318 Kunnskap om gruppeprosessen forutsettes

319 Gruppearbeid går langsommere i begynnelsen,men blir mest effektiv etterhvert

320 Gruppens ledelse bestemmer hvordan medlemmene deltar i gruppa

321 Lærerrollen

322 Integrerende atferd er preget av: vennlighet og av evne til å samarbeide,

323 Og la egne ønsker vike for gruppens ønsker,

324 Og til å møte nye situasjoner

325 Dominerende atferd er preget av :

326 uvennlighet, steil holdning,

327 lite villig til å imøtekomme ønsker, mangelfull evne til å oppfatte

328 Forskjeller på elevene

329 Integrerende atferd fører til samme atferd hos elevene:

330 Færre vansker,

331 Mindre uoppmerksomhet,

332 Mer initiativ etc.

333 pør elevene og de trekkes med

334 Gi retningslinjer og det motsatte skjer

335 Mest positive elevinnstillinger overfor lærere som hverken var tilbøyelig til å gripe inn eller fant arbeidet frustrerende

336 Lærere med ro i klassen hadde elever med bedre prestasjoner

337 i b18 Lederegenskaper lærerrollen

338 Lærer som deltok i gruppens arbeid

339 Var mer effektiv i å påvirke en

340 Gruppens resultater

341 Og gruppa ble mer fornøyd (se s.172)

342 Gode lærere:

343 Hadde vennlig demokratisk atferd,

344 Kunne kommunisere,

345 Var resultatrettet og

346 Var gruppeorientert

347 b19

348 b20

349 b21

350 b22

351 b23

352 b24

353 b25

354 b26

355 b27

356 b28

357 b29

358 b30

359 b31

360 b32

361 b33

362 b34

363 b35

364 b36

365 b37

366 b38

367 b39

368 b40

369 b41

370 b42

371 b43

372 b44

373 b45